Magnus Midtbø | Fra klatrekarriere til Youtube-stjerne, arbeidet bak suksessen, og verdifulle tips

Velkommen. Takk. Hvordan går det? Nei, det går bra. Jeg begynner å bli reiseklar da. Jeg har vært hjemme lenge, for å være med i dette veldig lenge. Du kjenner begynner å kribble i charterbestillingen. Jeg tror jeg kommer til å vente litt. Det var jo ny rekord i charterbestillinger. Jeg så det tre ganger så mange som normalt. Til syvende, og så bare kombinert med denne revva julemånden. Nå klikker det på folk her. Ja, jeg kjenner det litt selv. Reiser du mye nå, eller hva? Nå reiser jeg jo ingenting. Jeg har ikke reist siden... Sånn innlands, tenker du da? Innlands? Nei, da kjører jeg i så fall. Jeg har ikke flytt på et halvt år nesten. Men jeg er mest hjemme. Lager YouTube-videoer hjemme med venner og folk som er i nærheten. Så det er jo litt... Altså, før koronaen så reiste jeg veldig mye. Jeg gjorde kollabs med internasjonale youtuber og fitnessfolk. Jeg merker at det er litt nedgang i viewsene nå, når jeg ikke har like mange spesielle folk å lage videoer med. Ja, du merker det. Du ser det på grafen en gang at det... Ja, du ser det på grafen. Det er jo... Altså, du har veldig mye... sånn analyseverktøy i YouTube. Er du sånn som blir oppsest på tall, altså sånn der elsker grafer, elsker statistikk, og begynner liksom, kan nesten holde oppe på dette nede da? Ja, dessverre, altså jeg prøver å legge fram et telefon, men inne på Social Blade, det er en refresher, Social Blade i hvert fall et par ganger hver dag. Social Blade er der hvor du ser views og følgere og alt sånt. Og da er det sånn der, faen nå må jeg inn med noen saftige collabs her, liksom vi skal... Ja, nå må jeg klikke på et da. Altså har du noen gang vært sånn, faen nå nå må jeg bare gjøre det greiene. Dette gjør litt vondt, men jeg trenger det klippet her nå. Ja, ja, ja. Det er hele tiden. Hva slags klipp er det da? Nei, kanskje ikke klipp, men det er mer sånne videoer som jeg kanskje ikke har så lyst til å lage. Tror du han sier hva det er? Nei, altså det er mange. De som ser på kanalen min, jeg tror de ser veldig godt når det er videoer jeg liker å lage og når det er videoer jeg ikke liker å lage. Men det er mest med thumbnails og titler. Ja, så... nå de siste så har jeg vært litt kreativ, litt mer kreativ enn det jeg pleier å være, kanskje. Ja, men koronaen lokker jo fram litt ny kreativitet, gjør det ikke det? Jo. Nå er jeg ikke en sånn veldig ambisjøs treningsfyr i 38-årene, men jeg gjør mitt beste da, men det er sånn at treningsstudiene er stengt ned, så måtte jeg liksom finne på nye treningsmetoder og tenke litt nytt rundt egentlig alt. Gjør du sikkert det med YouTube-ting og alt mulig også? Ja, nei, det... Ja, nå er det helt annerledes. Jeg må lage videoer med folk jeg har rundt meg. Folk har reist, så det blir jo samme steder. Og til og med klatresenteret som er deler i har vært stengt. Så jeg har ikke fått lov å filme på mitt eget senter engang. Vi bestemte bare for at der skal ingen slippe inn under gråene. Sånn at når vi åpner, så er det helt rent og fint. Vi vasker alle matter, alle vegger er nymalte. Så jeg har vært ute i tufteparker og sånne ting for å lage videoer. For du kom jo da fra profesjonell klattekarriere til å bli en profesjonell youtuber. Var det en sånn glidende overgang? Fant du ut at YouTube-universet lå der mens du var aktiv, eller? - Ja, både og. Jeg startet med Instagram egentlig. Jeg hadde kanskje 100 000 følgere på Instagram, og så bestemte jeg meg for å prøve YouTube, og jeg tenkte at det kommer til å være lett for meg, siden jeg har såpass mange følgere allerede på Instagram. Men det hadde jeg ikke veldig feil. Fordi følgerne på Instagram ville ikke gå på YouTube, for det var et helt annet format. Jeg pleide å legge ut sånne Det jeg la ut mest var sånne type treningsvideoer på Instagram. Som var litt sånn quick fix. Treningstips? Ikke så mye tips, kanskje mer sånne show-off-greier. Sånne show-off-greier jeg bare råk opp. Så jeg var litt sånn kleint og ikke sånn veldig stolt av egentlig. Men det funket, og det fikk masse views og sånt. Men det tjente jeg jo ingen penger på. Men jeg tenkte at nå kan jeg begynne med YouTube, og det kommer til å være lett. Jeg tenkte at jeg skulle dele litt mer med meg selv og personligheten min, og på en måte... folk skulle få se en ekte meg, og det representerte bare en nullfuse i begynnelsen. Det er vondt, vi snakket jo før du gikk på her, å starte med nullfølgere og starte en ny kanal, for du tenker jo, du har jo et ego som sier at jeg har et publikum der utenfor, liker de greiene mine, jeg er en populær fyr, jeg driver med interessante ting, dette her kommer til å gå litt sakte, men det kommer sikkert til å gå veldig fort fint, og jeg bare merket at denne podcasten tok så langt, Jeg tror ikke det tok nesten en uke før jeg hadde en eller to følgere på en YouTube-kanal. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle begynne å reklamere. Det er ganske smertefullt. Men hvis man vokser organisk, det er den beste måten å vokse på, helt klart. På YouTube er det også kollabs som er veien å gå hvis man skal vokse raskt. Hvor mange følgere har du på YouTube nå? - Jeg har like unna 700 000. - 700 000 følgere. Da er vi langt forbi en terskel hvor du fint kan leve av å være youtuber. - Du lever ikke av subscribers, du lever av, ikke heller views egentlig, men minute watch time er viktigste. Så hvor mange minutter folk ser på videoen dine. Derfor har man lyst til å lage så lange videoer som mulig, men man har ikke lyst at folk skal kikke seg ut av videoene. Så det handler om å holde på folk så lenge som mulig. Og så kan man sette inn så mange reklamer man vil i videoene. Og det må man jo også gjøre. Man må være litt forsiktig, så man ikke skremmer folk vekk med alt for mye reklame her. Ok, så du setter inn reklamespots der du mener på en måte at Det er en gitt sjanse for at man har lyst til å se videre? Så lenge videoen er ti minutter eller lengre, så kan man gjøre det. Hvis ikke, så får man kun ha pre-roll, som er før videoen. Ok. Og hva var det du merket da når de her, skal vi si, YouTube-pengene begynte å komme inn, og at dette her kan jeg jo gønne på med å leve med eller få en? Ja, det er veldig gradvis overgang. I begynnelsen startet jeg med 1000 subs. og de første månedene så var det sånn type 30 kroner etter hver måned. Og så tenkte jeg liksom sånn at ja, men dette kommer jo aldri til å funke. Og så begynte det å gå litt nedover igjen, og så tenkte jeg hvertfall at det kommer aldri til å funke. Og jeg tenkte mange ganger at dette her, det er bortkastet tid, jeg bruker all tiden min på dette her, det er ingen penger i det, det er ingenting. Men så var det plutselig, jeg gjorde noen kollabs i USA og sånn, så tok det plutselig helt av. Det var fra en uke til en annen, så måtte jeg bare hele omvendingen, og plutselig tjente jeg penger på det. Er det nøkkelig videoer? Ja, videoer hvor du, egentlig lagde jeg ikke videoer selv, men jeg var med i videoen til en annen YouTuber, og han linket meg i descriptionen. Og da ble plutselig alle de videoene jeg hadde på kanalen min verdifulle. Som bare er lagt der som sånn der... - Som fyller? - Som fyller som ikke tjener noen penger på. Plutselig så blir det masse views fordi at folk går og sjekker min kanal. Så det er kanskje det lureste jeg har gjort. Så snakket vi om før vi gikk på her at du begynte med mye klatrinhold, trening, og så skjønte du at du må utvide litt, fordi det er jo ganske nisjet det med, og hvor mye gøy kan man ha rundt klatrekonsepter? Ja, kanalen min er på engelsk, og det var jo helt klart fra begynnelsen så visste jeg at det var den eneste veien å gå for meg. Men i tillegg da, etter hvert som jeg begynte å vokse, så skjønte jeg at klatringen heller ikke er stort nok, selv om man lager videoer som også andre folk har lyst til å se på. Men det blir en sånn hård og fin balanse da, for klatremiljøet så blir det sett på som litt sånn sell-out. Så når man begynner å gjøre det, så får man mye kritikk også. Og det er en sånn hård og fin balanse da, på å lage sånn her i Tøysevideoer, altså de der tøysevideoene er de som får mest views da. Altså sånn type, du må spise chili hvis du taper, eller hvis du faller, eller hvis du, altså bare gjør sånn dumme challenges og sånt da. Ja. Men det er liksom, ja, på YouTube så må du liksom, du må følge litt trender, samtidig som det handler veldig mye om å gjøre noe originalt. For folk har ikke lyst til å se på noe de kan se på et annet sted. Og det ser du veldig mye på, altså folk som misslykkes på YouTube, det er fordi at de prøver å kopiere andre. De ser på en YouTuber og tenker, ja, men det kan jeg også gjøre. og så gjør de det like bra eller litt dårligere enn den personen og det er ingen som vil se på det for det er allerede markedet tatt så hvis du har lyst til å komme deg inn på YouTube så må du gjøre noe nytt noe som ikke noen andre gjør eller så må du gjøre noe noen andre gjør men bare veldig mye bedre også med det der med personlighet og autentitet litt sånn der Ta alle kopier av en podcast for eksempel av Joe Rogan, sånn som denne for eksempel. Det er jo ingen som vil på en måte greie å utkonkurrere en viss personlighet, sånn som type han da. Selv om de kopierer alle gjestene hans, men det er sånn autosentitet som ligger i han da. Så det er mulig på en måte å når du begynner å følge en viss person, og som jeg sikkert antar er litt av suksess-apskriften din nå, at det er deg da. Og selv om noen andre på en måte hadde gjort de tingene du gjør, så ville du om jeg hadde gjort akkurat det samme videoen som deg da, og trent meg opp og prøvde å kopiere deg, så ville det ikke fungert. både med tanke på personligheten din, historien din, og karismaen, og så alle de her punktene som gjør at det er helt sånn kopisikkert på et sett og vis. Ja, det er jo på mange måter det. Ja. Som vi også snakket om før podcasten, så er jeg veldig glad for at jeg eier alt selv. At jeg har lagt ut på en plattform hvor jeg styrer absolutt alt selv. Det er veldig mye jobb, men samtidig når det går bra, så føler jeg at det er meg det står på. Det gir ekstra motivasjon inn i arbeidet. Kan du relatere det til det der med å trene for å kunne prestere, trene med kroppen sin på en måte, at det er ditt prosjekt det også, at det er en forlengelse av det, at du må eie det? Absolutt, altså jeg startet med en sport der jeg ikke var særlig trener og sånt, og da var jeg jo, ja jeg var min egen trener i 20 år nesten, jeg har selvfølgelig fått litt hjelp av det, men gjorde mesteparten selv. Fra hvilken alder da? Allerede da jeg var 12 år. Jeg var på landslaget i klatring sammenhengende fra jeg var 12 til jeg la opp i 2017. Det var landslagstreneren som hjalp meg innimellom, men jeg sto for mesteparten selv. Jeg reiste selv til Østerrike og trente med de beste, for da det jeg innså at det var det jeg må gjøre for å bli best. Så jeg har alltid hatt en egen drive. Men du måtte kjempe deg litt inn i klatremiljøet, måtte du det? Både fysisk inn i klatrehallen da du var unge, for det var liksom ikke noe arena du kunne spasere inn i. Nei, det er vanskelig. Klatring var ikke det samme da som det er nå. Nå er det tilgjengelig for absolutt alle, men da var det sånn underground-sport som klart og anlig i Bergen var det ingen ungdomsgruppe eller sånt, så jeg måtte leie en sivilarbeider, han var kun tilgjengelig en gang i uken. Så i begynnelsen var det den ene gangen i uken jeg gikk og så frem til det. Og sånn etter hvert begynte med aktivt, så holdt jeg på stort sett selv. Nivået i Norge var jo veldig, veldig lavt på den tiden. Selv om jeg bare var 12-13, så innså jeg at jeg vant junior-NM etter bare ett år med trening. Selv om det var... tilfredsstillende å vinne i UNRM, så hadde jeg et veldig bevisst forhold til at grunnen til at jeg vant var fordi nivået var så lavt som det var. Og jeg ville sikte høyere. Sa du det høyt? Var det noe du kunne på en måte, hei, jeg tror jeg skal satse litt, det var litt lat nivå her. Nei, jeg sa ikke det høyt. Det var liksom ikke tradisjon for å si sånne ting høyt den gang. Da ville omtrent blitt banket opp. Men nå i det siste så hører du alle snakker veldig høyt om målene sine, og det har blitt en trend, jeg tror det er typisk typen nordtug og sånt har startet den trenden at du må si målene høyt for å tro på det selv og bare for å forplikter deg til de målene i høyere grader Men jeg føler nesten at en del av de som sier målene er høyt, de tror ikke på det selv engang. Så jeg tenker det å si mål høyt har en verdi, men du må faktisk tro på de målene. Det er det viktigste. Å sette seg mål som indisjøttøver, det er jo veldig logisk og kanskje etisert viktig for å komme noen steder og komme dit du vil. Men kan du... bygger du det videre på andre ting du gjør i livet, som podcasting, men YouTube, setter du veldig klare mål der, eller tenker du at det er mer seilig, hva er langt prosjekt som bare må bli større? Jeg har aldri hatt nok driv til å bare... Når det gjelder klatring så var det alltid å bli bedre. Og så var det det at jeg likte å få den lille motstanden av det at det var... Da jeg begynte å klatre så ble det fortalt at det aldri var noen nordmenn som kom til å bli god internasjonalt. Hva er det som sa det? Det er masse folk i alle. Det er derfor jeg ikke turte å si målene mine høyt. Det var ingen som hadde vært god før meg. Jeg tenkte jo at det kunne være det er rett, men jeg skulle i hvert fall prøve å motbevise det. Det var derfor jeg skjønte at Norge er ikke sted å være heller. Hvis jeg har lyst til å bli bedre, så må jeg trene meg det beste. Derfor dro jeg til Østerrike, som på den tiden var den sterkeste nasjonen. - Hvor gammel var du da igjen? - Da var jeg 16 år, ca. - Da var du på nivå over alle de norske utdragerne som... - Ja, da var jeg det allerede. Jeg fikk ikke lov å delta i senior-NM før jeg var 16. Men jeg tror jeg vunnet det før da også. Men hvorfor var det bare en gammel regel? Ja, de mente bare at det var ikke bra for... Jeg ser ingen logisk grunn til at en som er god nok ikke skal få delta. Er det et klassisk sånn, bli holdt ned når noen unge ikke tror at du er noe litt klassisk i andre... Ja, det er nok noe med det, kanskje. Men skjønte du tidligere at det er sånn der... Hadde du merket at du hadde et slags talent for det? Du merker jo selvfølgelig at du har glede av det og så videre, men så er det sånn, hmm, dette er jeg faktisk ganske god på. Ja, helt i begynnelsen så var jeg ikke så veldig god egentlig. Men jeg bare likte det utrolig godt. Det var det eneste jeg lyste å gjøre. Fra første gang jeg prøvde det, så var det det eneste jeg lå og tenkte på, og gledet meg til neste gang jeg skulle få lov å klatre det. Også tok det kanskje et halvt år, og så var det litt sånn vendepunkt da. Hvor jeg plutselig ble veldig mye bedre da. Og ble god nok da til å vinne junior-NR bare et år senere. - Hva husker du var du så plutselig mye bedre på? Nei, jeg tror det var litt at jeg var litt skeptisk og litt redd kanskje i begynnelsen. Og så fort jeg ikke, altså frykten for å falle og sånt gikk over. Så, for jeg tror alltid den fysikken var ganske bra, men jeg hadde ikke helt hodet og teknikk og liksom Det var mye med det som ikke var på plass. Men så fort det falt litt mer på plass, så ble jeg veldig fort bedre. Jeg plukket opp i den klatrepodden du var med i i mai, for øvrig en veldig bra episode der, verdt å sjekke ut. Fikk du ikke motstand på det der som at Du klatret på en spesiell måte som kanskje ikke de andre gjorde, og så ble du satt på plass teknisk. Jo, når jeg begynte å klatre, så var det også det at du skulle ikke klatre inne hvis det var fint vær, spesielt i Bergen hvor det nesten bare regner. Så må du komme deg ut da når det er fint vær. Men uteklatring og inneklatring er ganske forskjellige, og konkurranser foregår på inneklatring innen dørs. Mitt hovedmål var å bli så god fysisk som mulig, og gjøre det bra i konkurranser. Så jeg var også inne selv når det var fint vær. Jeg sa det ikke høyt eller noe annet, men det var jeg. I tillegg hadde jeg en veldig spesiell måte å klatre på. Jeg klatret mye på fysikk, brukte ikke beføttene så mye. På den tiden var det veldig annerledes å Du skulle plassere føttene veldig nøye, du skulle bruke god tid opp på veggen. Mens jeg klarte kjapt og effektivt, brukte litt mer krefter, men sparte tid. Og det var det også veldig mange som kritiserte det. Men det er motstand på en måte, både mot det å klatre inne når det var fint vær, og også det å klatre på den spesielle tekniske måten. Det føler jeg kanskje har vært min største motivasjon da. De folkene på en måte kunne motbevise de. Jeg klatret aldri så fort og med så lite bein som når de sto og så på, eller når de var i klatrehallen samtidig. Bare for å vise de at jeg skal klatre den ruten du ikke klarer, men med min teknikk på en måte. Så tar du å trene inne altså? Selv... Men ikke bare trene inne, men å trene i seg selv. Du skal aldri si at du trente. Nei, det husker jeg også sa i den klatrepodden, men det må du gå litt inn på. Du skulle bare være god. Du skulle ikke trene for å være god. Da var det try hard. Folk trente i smugla. Det er en barnslig greie det. Det er en eksamensgreie. Jeg har ikke lest noe på eksamen. Jeg får bare gå som det går der. Jeg tror folk oppfattet det litt sånn arrogant når du sa at du trente, men det er jo egentlig stikk motsatt. Det er jo arrogant å påstå at du er veldig god uten å trene, når du egentlig trener. Det er jo det. Men uansett, jeg følte nesten at jeg hadde mer motgang enn meg gang den tiden fra andre rundt meg. Men jeg hadde jo samtidig veldig mange gode venner i Bergen som jeg stolte på og som var flinke. Og jeg tror jeg også ble helt sikkert veldig arrogant og oppfattet som det av de i klassen min. For jeg meldte meg helt ut av skole og sånne type ting. Jeg fikk min egen sosiale gjeng i klatremiljøet. Og det var folk som var eldre enn meg, og som jeg så opp til. Og jeg synes de var kule. De hadde bil, ikke kunne kjøre ut hvis du skulle ut og klatre. Så jeg stengte, altså, ja. Fra jeg var kanskje 14 år, så levde jeg ingenting. Sånn normalt ungdomsliv. Jeg var jo aldri på fester, klasseturer, var nesten ikke på skolen. Reiste bare rundt til... type sånn østeuropeske land og konkurrerte i European Youth Cup og forskjellige klatre konkurranser så Et av de mest vanlige spørsmålene jeg får er om jeg føler at jeg har offret mye, men jeg føler jo absolutt ikke at jeg har offret en ting, og sånn må det føles. Jeg tror hvis man er, altså så har jeg hørt på noen av de podcastene du har med for eksempel MMA utover og sånt, og det virker også som de tenker på det på samme, altså man er så oppslukt i det man driver med, at man føler heller man har offret ting når man må dra på den klassefesten, eller dra på kino, eller dra i et brilleløp, eller sånne type ting som tar tid vekk fra treningene, eller det du Det er det du tenker på dag og natt. Jeg kjenner meg ekstremt igjen i det selv. Jeg er på et ikke-profesjonelt nivå. Jeg har to barn, to døtre, og jeg har det prosjektet her. Jeg har litt musikk, jeg har en jobb. Det er alltid de passion-tingene jeg har i livet som jeg bryr meg mest om. Det er sånn jeg merker at det blir litt sånn, åh, faen meg liksom. dratt litt bort fra det, irriterer meg litt. Når du er i den gode rytmen, som du gjerne er på sommeren, føler jeg at nå er ting litt nede. Det er ikke så mye sosialt, det er ikke så mye jobb, det er litt sånn at man kan forme sine drømmedager og drømmeuker. Og da blir man, og det kommer en avbrytelse inn mellom det, så er det sånn at, faen, må du hente deg inn igjen? Og det er deilig å være i den der Spesielt forfattere snakker vel om det der, å være i bobla på en lengre periode, bare dyrke det de holder på med, sånn ustoppelig da. Og det er en fantastisk følelse. Ja, absolutt. Det var en... Jeg har vært i to bobler i livet mitt. Det var klatreboblen først, og så sprakk den litt etter hvert. De siste årene jeg konkurrerte var jeg ikke motivert til å lage det opp to år før jeg gjorde det. Det var ingen skade eller noe som førte til det. Det var bare at jeg mistet sulten. Man merket egentlig ikke at man mistet den. Den forsvant bare gradvis. Jeg trente mindre og mindre. Jeg hadde alltid unnskyldninger for å gjøre andre ting. ble dårligere og dårligere. - Du la opp i 2017 og da merket du sånn, husker du det var sånn definitiv punkt, du bare sånn der, nå merker jeg at dette her er ikke interessert til noe med å faktisk legge opp? - Ja, det var, altså i 2017 så flyttet jeg utenfor byen for å pusse opp et hus, jeg begynte med YouTube, startet Oslo Klatter-Senter, var med å starte Oslo Klatter-Senter, Og bestemte meg for å satse til OL. OL skulle jo vært en greie nå i 2020 i Tokyo. Nå blir det jo utsatt det neste år. Så jeg bestemte meg for å gjøre alle de tingene på en gang. Og det ble for mye. Og så var jeg i Italia og klatret, lagde YouTube-videoer. Og innså egentlig bare at nå må jeg velge bort et eller annet. Hva er det jeg har minst lyst til å gjøre? Og da valgte jeg bort konkurranseklatringen, ringte til landslagsreneren og sa at jeg har mistet motivasjonen. Han sa egentlig at han hadde sett det og skjønt det. For mange er det trist å legge opp, men jeg følte egentlig bare sånn at det... Det var en sånn her tung sekke jeg hadde på ryggen som jeg bare kunne slippe på en måte, og nå kunne jeg fokusere 100% på det jeg drømmer. Eller det som jeg hadde lyst å drømme. Selv om det var jo, nå når jeg ser tilbake på nå, så tenker jeg at det var et ganske sånn risky move, liksom. For det var på den tiden hvor jeg tjente absolutt ingenting på YouTube. Konkurranseklatregjerne tjente jeg nesten aldri noe på. Det var bare nok til å reise og sånne type ting. Men jeg klarte å spare opp litt penger gjennom tiden, og alt det satset jeg på Oslo Klattesenter. Så jeg gikk inn som aksjonær der. Så jeg hadde ingen trygge bein å stå på. Jeg har absolutt ingen utdannelse. Så jeg visste at konsekvensene av at dette feilet er at jeg må dra og få jobb på kivet. Som jeg egentlig aldri har vært veldig redd for. Jeg har alltid tenkt at du må bare gjøre det beste ut av det nå, og så løser det seg senere. Og det å ikke ha en backup plan som er helt stritt imot det Olympiatoppen for eksempel oppfordret til. De mener at du presterer bedre hvis du har en backup plan. For da kan du slappe litt mer av. Men der tror jeg folk er veldig forskjellige. Min personlighet passer ikke det. Jeg kan ikke ha noe backup plan, for da slapper jeg av, og det er ikke bra for meg. Superinteressant. Det der med at man faktisk ikke... Jeg kan kjenne meg litt igjen i selv også. Jeg kan se for meg for din del, vi kan gå litt inn i økonomien til en profesjonell klatremiljø. For en profesjonell klatremiljø. Og det der med at du ikke, det er også sånn idrettsutøvere spesielt, og så fotballspillere, alle liksom som er talenter i tenårene, også hører de at du må ta utdannelse, liksom bare ha den backupen. Det er jo egentlig generelt sett sånn, helt generelt så er det jo et godt råd. Altså folk vil jo bare på en måte liksom at hvis dette feiler, noe du sannsynligvis gjør, fordi du det er liksom, nå får fotballspillere så får de det til da, så har du i hvert fall den muligheten her da. Men samtidig også så er det jo spennende på at når du da gjør det til klatrelivet ditt, så vet du hele tiden sånn, her må jeg levere 100%, og den dagen er over så må jeg finne noe annet å leve 100% av, så det er på en måte trøkk der hele tiden. Ja, det er det. Altså når jeg startet til klatter, så var det jo ingen profesjonelle klatter i Norge. Så jeg visste jo ikke engang at det var mulig å leve av det. Jeg tenkte egentlig bare at jeg skulle bli så god som jeg kunne bli, og så fikk jeg tjene litt penger på siden av, så du har jo forskjellige jobber du kan gjøre i forbindelse med klatring. Du kan være trener, ruteskruer og sånne type ting, instruktør, holde foredrag. Jeg tenkte at det løser seg. Fikk litt som olympiatoppsstipendium, utviklingsstipendium for de. Så fikk jeg stipendium for Norges klaterforbund. Det utgjorde vel kanskje 80 000 i året. Og som 14-16 åring. Jeg fikk litt små penger av sponsor også, sånn 10 000 for forskjellig. Men jeg følte meg rikere på den tiden. Jeg hadde stønt, og hadde råd til flybilletter og hotell, og kunne kjøpe meg mat, og det var liksom... Jeg var fornøyd med det. Men hvordan ser økonomien ut til profesjonelle klatrere? For eksempel når du ble selv, skal vi si, i 19-20-21, og litt sånn på begynnelsen av 20-21, hvordan er økonomien til profesjonelle? Du skal være blant de aller beste for å i ledet til å få noe som helst av sponsere. Og da jeg begynte med det, altså når jeg virkelig begynte å forhandle med sponsor og sånt, da var jeg kanskje 16-17. Og på den tiden så handlet alt om CV'en din, hva hadde du gjort i konkurranser, hvor bra hadde du slatt ut det, hva er den hardeste ruten du har gått? Men så forandret alt seg med sosiale medier. Og plutselig så spurte sponsorne om likes og views og sånne ting. Og så var det noen utover som følte den trenden og begynte å motvillig opprette Instagram og Facebook og sånne type ting. Og så var det noen som nektet og bare fortsatte og tenkte at jeg skal bare klatre hardt og sponsorne får heller være. Som er veldig... Jeg tenker at det er en veldig ærlig ting å gjøre. Jeg gjorde ikke det. Jeg var avhengig av sponsorene, så jeg må gjøre det som blir så givende. Så jeg opprettet Instagram mot vilje helt i begynnelsen. Så begynte jeg å laste opp. Først var det bare klatterbilder og sånt. helt vanlige klatterbilleder. Men det var først når jeg lastet opp treningsvideoer da jeg virkelig tok av. Og det er igjen det med at klatremiljøet, altså det er bare så stort. Men når du laster opp en sånn video av at du gjør enfingerpullups og sånne ting, så går det viralt også ut til folk som ikke klatrer, men som er interessert i trening. Ja. Og tagge hverandre og fullstikk. Ja, det er noen delinger, masse delinger. Det er jo litt kult. Du er født i 1989? 1988. Jeg er 82-modell. Det er godt å høre at selv folk med yngre mann synes det var litt sånn Jeg synes også det er ganske tungt å begynne å opprette sosiale medier og kontoer. Det kryper litt til korset. Jeg får bli med på dette, legge ut litt bilder og siden alle andre gjør det, bare være med litt i økonomien. Det er etterpå den generasjonen vår, kanskje hele 80-tallet, er det sånn der ... Det gjør liksom bare sånn, det er litt sånn, kanskje tilbake til det sell-out-tinget da. Man føler på en måte at man blir med på et spill her som man ikke helt har lyst til å bli med på, som føles litt unaturlig, for vi har ikke vokst opp med det der, men liksom, vi har kjørt kamera den veien, tatt bilder av ting, mens nå har kamera vent motsatt vei, og tatt bilder av deg selv med noen bakgrunner. Det er liksom de store forskjellene, tenker jeg. Ja, det var gjeng-generasjonen, og så nå kommer TikTok-generasjonen da, som er helt av, som Instagram-generasjonen ser jo på TikTok-generasjonen og tenker at «Oi, dette her er cringe, liksom». Så det er jo, ja, hva blir neste liksom? Hva tenker du om det da, TikTok-grenene? Nei, jeg har opprettet faktisk en TikTok-konto selv. Jeg skulle sikre meg i magen mitt navnet. Jeg liker layouten på TikTok, men jeg er ikke så fan av alle som er der. Nei, men det er jo liksom kreativitet og sånt, tenker jeg er viktig. Når du starter en YouTube-kanal eller hva som helst, så må du være kreativ og prøve å gjøre noe som ikke andre har gjort. Men jeg føler TikTok er på en måte motsatt av det. Der skal du faktisk gjøre akkurat som alle andre gjør. Det er samme sangen og samme trendene, og så bare kopierer man det. Så jeg synes ikke det er så veldig kreativt, men jeg liker plattformen. Layouten på appen synes jeg er veldig bra. Det at når du scroller så dekker videoen hele skjermen for eksempel. På Instagram blir det så liten video for eksempel. Det liker jeg, men selve... Nei, det er vel heller bare... Hvordan folk bruker appen er ikke så for noe. Det er litt interessant når det blir så populært så fort, så tenker jeg det kommer litt til å bli like lite populært like fort på en måte. Er den kurven ned igjen like bratt? Tenker jeg hvis folk plutselig går lei. Jeg vet ikke om du husker det, men var det bare musikk og dansing og miming i starten, og så tilåt de andre videre etterpå? Nei, jeg husker faktisk ikke, jeg tror det var to apper som merged, det var sånn Musically, eller noe sånt, et eller annet sånt, og en annen app som slo seg sammen og ble ett, og så er det jo Eida Kina, nå er det vel snakk om at USA skal bende TikTok, og i så fall så er det jo kanskje døden for appen. Kan være, ja. Og India, som jeg virkelig vet hva de driver med på IT-fronten, der er det jo en skokk med smarttinger, og de har jo skjønt at det er et eller annet som det TikTok-regnet driver med som ikke er bra. Så en kompis av meg snakket om senest i går, vi var ute og spiste, og han sa bare sånn «Du kan jo begynne å laste ned en beta-versjon av iOS, altså den 14 iOS-appen, eller noe sånt». Og der kan utviklerne se, får de melding om hva appene henter ut av informasjon fortløpende, fordi alle appene ligger der og plukker ut de tingene som du har godtatt i denne lange avtalen som ingen leser. Og da var det noen som hadde reagert på sånn, hvorfor driver TikTok å hente masse informasjon fra den utklippstavla? Når du klipper ut tekst, så havner det på en utklippstavle. Og den ligger TikTok og bare sniffer på, takk skal du ha, vi bare sjekker av det. Så TikTok er liksom, og det kan jo kanskje være nettopp noe sånt da, at de driver hele tiden og bare lukter på alt mulig annet du driver med på telefonen din som den appen der fanger opp. Det er ingen som helt vet 100% sikkert hva som foregår da. Men det virker som, ja, for det er som sagt, så opprettet jeg en konto, og jeg bestemte meg bare for å legge ut akkurat de samme videoene som jeg la ut på Instagram, bare prøve det der liksom. Ja. Og man ser liksom at det virker som algoritmene er veldig forskjellige på TikTok, fordi det er en sånn viral hit da. Uansett egentlig hvor dårlig videoen er, så får du en sånn her, et lite sånn her stikk da på, å shit, så her kan jeg faktisk klare. Så ja, en av mine videoer som bare er en dårlig video som jeg har lastet opp igjen liksom, fikk veldig mye views. Og det tror jeg, det er litt det som fenger med den appen da, at hvem som helst kan få si at det blir populært på TikTok da. Ja. Så ja, det er jo akkurat samme opplevelsen her. Jeg gjorde akkurat samme som deg. Jeg hadde masse Instagram-videoer som bare sånn, ja, jeg er en hardisk full av sånne klipp igjen. Så jeg bare, ja, da må jeg hive det ut på TikTok da. Og det var akkurat som du sier nå da. Det er sånn, en par liksom, det slo meg på at volymet var veldig høyt, og så var det noen som bare gikk opp rett opp i 100-200 000 views. Jeg bare sånn, altså, hva faen skal jeg ha? Jeg sitter og snakker om biff, liksom. Og det er sånn, det er 150 000 som har sett det. Men Jeg vet ikke, jeg tror det er jo det der konsum og volymen i TikTok der er liksom helt sinnssykt da. Det er så mange videre på en gang og virker som liksom ikke tenåringer, men de under der en sitter og såpass scroller som gjerninger da gjennom det greiene her. Ja. - Ja. Og så er det mye mer på, virker som at jeg har brukt appen, så er det utforskdelen er større på TikTok. På Instagram i hvert fall, så jeg går nesten ikke inn på utforsk, jeg går gjennom de jeg følger, og ser hva de legger ut. Mens på TikTok så er det kun utforsk, som du ser på folk som du ikke vet hvem er. På Instagram får jeg bare kjendiser og rompere. Hva skjer det greier med det? Bare hver eneste dag. Det er noe rart med Instagram. Men det er faktisk det der med å selge opp bitene. Det er interessant å se allerede det der med at du føler det der med at noe av det klatrevidere du la ut før du gjorde andre ting enn klatrevidere også, at du følte det var litt i miljøet selv at det var et standpunkt at vi dokumenterer ikke det vi driver med her det er så rigid liksom det første jeg begynte så husker jeg at jeg sa nei til jeg ble spurt om å være med på den tiden var det jo det som norsk klatring var det største du kunne av klatreblad magasiner i Norge så var det det største bladet de spurte om jeg hadde lyst til å ha et portrettintervju da, når jeg var 13 og det husker jeg sa nei til bare på grunn av presset fra de rundt meg det skulle du ikke stille opp på for der var du selv rett da så det var liksom der det begynte da Og i begynnelsen så var jeg litt sånn her, jeg tenkte at ja, men da gjør jeg ikke det. Men hva var greia med det da? Det var bare at du skulle ikke ha noen eksponeringsbehov. Du skulle være ekte. Du skulle klarte å få deg selv og ikke for å bli kjent eller vise deg frem. Du skulle klarte å få din egen glede. Jeg kjøper jo den litt også. Jeg tror alle liker det. Ja, alle liker det. Og de som faktisk er sånn, det tenker jeg at alle er til de. Det er skikkelig kult liksom. Men de som ikke er sånn skal ikke prøve å late som de er det. - Det er jo litt økonomiske aspekter, de som har råd til å ikke eksponere seg. - Altså på den tiden så var det ikke noe penger uansett. Så det hadde ikke noe å si om du... Altså norsk klatring var ikke ut å være på cover bare fordi at venner og familie og sånt så det. Minus de klatre vennene som hatet det. Så det var sånn det begynte da, nå er jeg en hore på internett. - Føler du det selv? - Nei, jeg føler ikke det. Som sagt, kanskje en liten periode da jeg la ut de mest kleine Instagram-videoene, så følte jeg litt sånn. Men ikke nå lenger. Jeg lager YouTube-videoer som handler mest om klatring, men som ikke bare er om klatring. Og hvis folk misliker det, så er det helt... Det er bra at du kom på sånn nivå at du nå begynner å gi faen i ting. Du greier å ignorere... Det er jo mye som vil si andelen av sånn... Får du mye drit? Nei, jeg får veldig lite drit, egentlig. Du får lite hat, men det kommer vel før eller siden. Det er bare når du inneklatrer, eller uteklatrer, er det der... - Ja, nei altså, på YouTube så er det, de som følger meg der vet jo på en måte allerede hva jeg driver med, sånn at jeg tipper at de aller beste klatrene har kanskje sluttet å følge kanalen min for lenge siden. Så jeg prøver jo å nå bredere. Så jeg tror ikke... Ja, jeg får ikke så mye dritt. Det er mest når man gjør sånne teite ting, eller hvis man klikkbeter litt for mye og sånt. Hvis du jobber skikkelig hardt med videoer, så har du lyst til å sørge for at folk faktisk ser den videoen. Og da er det tittelene til den delen, det er 50% av hvor mange som ser videoen. Så hvis du er virkelig fornøyd med videoer, så... Det er en hårfin linje der, man må klikke på etter for mye og ikke, altså man skal jo ha lyst å trykke på den videoen. Hvor mye tid bruker du på redigering kontra innspilling og sånt da? Jeg lager jo lange videoer da. Det er jo også sånn du får betalt som jeg sa, bare fem minutter. Ikke nødvendigvis fem minutter, men på en lang video kan du legge inn flere reklamer da. Så vi ligger på mellom 20 og 30 minutter som er gjeld i en video. Og den tar kanskje 4-5 timer å spille inn, men så tar det kanskje 40 timer å redigere. Så tar det 3-4 timer med et emne eller tittel. Og så skal du lage videoer der, du skal bestille flybilletter, snakke med folk som skal være med i videoene, koordinere sånn at det kommer ekstra filmer. Så bare det å legge ut én video i uken for eksempel er mer enn en fulltidsjobb for meg å bare drive med det. Og så skal jeg trene i tillegg og være fysisk i form. Så det var litt sånn jeg følte da jeg begynte med YouTube at videoene ble kanskje bedre og bedre, men formen min ble dårligere og dårligere. Og jeg var jo avhengig av formen min for å lage videoer, for det var det folk så på på en måte. Jeg skulle jo være fysisk god form. Men du kan jo, det er jo, har du vurdert å starte sånn prosjekt hvor du legger hjermi på deg og ikke trener på en måned, og du kommer tilbake inn i form fortest mulig? Ja, det hadde vært en behagelig video å lage den. Men nei, altså, ja, kanskje skjorte, ja. Det er jo veldig sånn livsstil det med klatring. Er det sånn, er det først og fremst livsstil og så konkurranse, vil du si? Ja, for de fleste så er det jo ikke, altså, de fleste som klatrer og konkurrerer har jo ingen forhold til det eller helt tatt. Nei. Så konkurransebiten av klatring er ganske liten i forhold til... Klatring har vært en av de sportene som vokser fortest i Norge over de 15 årene. Og det er ikke konkurransebiten av klatring, det er den type indørs klatresenter-biten. Altså folk drar på et indørs klatresenter i stedet for å dra på sass-eleksier. Så det ser vi jo... i den businessen selv, siden det er mer å eie et klatresenter, og vi har åpnet et nytt klatresenter nå i Kristiansand, så ser vi at det fremdeles øker veldig. Og så med treningen nå, det er jo litt gøy å sammenligne det, hvor mye timer, og det gjør man bare i tenn når det ser for meg, kjøring seg med en gærne. Jeg tror det var det du sa på den klatrepodden, at du før junior-VM som du vant i hvor gammel var du da? 2015, da var jeg 16 år. Da trente du tre ganger om dagen? Ja, altså jeg hadde ikke lest en eneste bok om trening, stolt ikke på noen av trenerne her rundt meg, så det var liksom bare jeg tenkte at ok, skal du vinne dette her så må du få meg bare gunnende på. Så jeg trente som en gal mann, jeg bare trente meg helt ned i kjelleren. Det går sikkert mot mange treningsprinsipper det jeg gjorde. Jeg trente to klatrerøkter, løp og jeg trente mageprogram i løpet av en dag. Jeg gjorde det fire dager på en dag av. - Selv om du var større og alt mulig, så kjørte du på? - Ja, jeg kjørte på. Jeg har ingen unnskyldninger. Jeg har aldri avsluttet en økt tidligere. Uansett hva som skjedde, så skulle jeg fullføre. Og da hadde du blikket på pokalen, eller blikket på mesterskapet hele tiden i Bakkehø. Ja, og det var på en måte, 2005 for meg var det gjennombrudsåret. Både så vant jeg junior-VM, som var første gang, det var ikke noen annen skandinavier som hadde stått på palen en gang, tror jeg, i et sånt mesterskap. Og kom til to seniorfinaler i OL-cup da. Da var jeg jo bare 16 år. Eller da tror jeg jeg akkurat bygget 17 da jeg var med på de Worldcupene. Så det var, for meg var det veldig stort, og det var da jeg skjønte at ok, dette her er faktisk noe jeg kan bli skikkelig god på da. Og det var etter å slutte på videregående, og bare flytte til utlandet med en gang. Men så kom jeg ikke alldeles så langt, så det ble bare til at jeg fullførte videregående, men reiste veldig mye. Var egentlig alltid med Noen andre lag, østriske lag eller spanske lag, det var veldig sånn to delt. Jeg klatret konkurranser fra... Jeg begynte å trene til konkurranser i april, og så begynte konkurransene i juli. Så var konkurransesongen fra juli til november, og så november kom, så dro jeg til Spania og klatret ute til april igjen. Sånn levde jeg egentlig i 15 år, bare i ordet da. Ingen sosiale medier, ingenting. Da jeg bodde i Spania, så bodde vi på sånne steder hvor det ikke var internett engang. - Ja, for det var midten av 2000-tallet, slutten av 2000-tallet? - Ja, det var sånn type 2007 til... 2015. - Savner du det livet ditt? - Ja, absolutt. Det er veldig lite komplisert. Mange tror at livet som toppret sitt død var så hardt. Det er det på mange måter, men det er også veldig avslappende, for du fokuserer kun på én ting. Nå føler jeg at det er kaos i hodet mitt, for det er så mange ting og e-mailer som jeg ikke har svart på. - Voksenlivet kommer. - Ja, virkelig. På mange måter savner jeg det livet. Det var et veldig mye enklere liv. Hvordan var de folkene du hang med på den tiden? For det var vel folk godt opp i 20-årene sikkert, kanskje i begynnelsen av 30-årene, rutinerte utøvere. Hvilke typer er det som er i det miljøet der? Det er veldig forskjellig. De jeg konkurrerte med var en type. De var litt mer straight. De jeg klatret meg ut av var kanskje en annen type. som var litt mer sånn det man kaller klatrebomster da en utøvende rase det finnes ikke så mange av de igjen nå lenger men det var sånn type folk som tok opp maksforbrukslån og bare kjøpte en venn og dro til pengene var slutt liksom romantisk så ja, men den typen var liksom de som klatret ute var litt mer den typen da altså ingen komfort der man bodde og kjøper seg et par bukser annet hvert år, som man klatrer til det går hullig. - Var det en tid på 2000-tallet, klatresporten var en romantisk tid i klatresporten? Det er jo typisk at hvis noe blir for mainstream og for økonomisk, eller for mye sponsorer, så ødelegger man den vakre romantiske livsstilsbobla. - Jeg tror det var to veldig adskilte ting. ja, for det de var liksom, de holdt på med sine ting, mens vi konkurranseklatere som de kanskje så litt ned på holdt på med vår ting, og så var jeg ja, en del, ikke bare jeg men mange konkurranseklatere drev på med begge deler da, så ja, jeg vet ikke om du har sett den filmen Value Uprising på Netflix det anbefaler jeg i hvert fall, hvis du har lyst til det er klart at man gjør på type Nå er jeg usikker på om det er 80-tallet eller 90-tallet, eller 70-tallet til og med. Men da får du litt innblikk i hvordan det var i Yosemite-verden. Hvor klatresporten ble... Det var født i USA. Og det var en gjeng med hippier som bare spiste sopp og klatret. Så... Så det er de røttene klatresporten har. Det har blitt mer profesjonelt med konkurranseklatring. Ja, overgangen har kanskje vært litt hard for de som har vært med fra begynnelsen, som anser klatresport som en sånn heldig ting som de ikke har lyst til å være for mainstream. Mange klatrer vil jo ikke si at klatring er en sport, det er en livsstil. Hvor er det prestisjen, vil du si, ligger? Hva er det størst prestisje i? Er det... eller er det litt sånn bestig i de her vilde, umulige fjellene? Ja, nei, det er jo, altså utenfor så har du en graderingsskala som er universal, så det er den samme uansett hvor du er i verden. Det å gå harde ruter, så hardt graderte ruter som mulig, det har alltid vært mest prestige i det. Ikke bare, altså når du går en så hard rute, så vet du at den er der for alltid, for den er jo faktisk i stein. Og i tillegg, så er det det som faktisk har gitt mest oppmerksomhet på den tiden det var klarteblader i stedet for, altså det var ikke sosiale medier, så var det det klartebladene skrev mer om utebesidninger enn det de gjorde om konkurranser og resultater. Så det har alltid vært viktig, og når jeg drev på som profesjonell, så måtte jeg gjøre begge deler. Så det, ja, og når jeg husker tilbake på det nå, så er det jo liksom noen av de hardeste besidningene utendørs som jeg husker best. Og det, ja, folk som ikke klatrer, tror jeg, tenker på ruteklatring som en veldig sånn her, du bare klatrer liksom, men det er en konkurranse i det også. Det er om å gå de hardeste gradene på færrest mulig forsøk. Ja, - Er det folk med og kontrollerer på en måte? - Nei, det har alltid vært et sånt system basert på tillit. Også er det folk som har blitt avslørt i å jukse i tillegg. Men det er i så fall det siste du gjør i glattekarrieren. Hvis du blir tatt for juksing på noe sånt, et system som er basert på tillit, så er det takk og farvel. Har klatresporten noen egne lands Armstronger? Ja, det er mange opp gjennom tiden, men man kan liksom ikke bevise at de er okset heller. Men det blir altså sånn, når det kommer til klatring med tøy, så må du ha en sikkerhet. Og folk som for eksempel ikke har kunnet navn gi sikkerhet på forskjellige bestigninger, da Kan du forklare folk forbinder med klatring både at du har en som sikrer deg oppe noen sånn type at du plugger i fjellene og så noen som bare helt i mest gjerne som bare klatrer uten sikring. Hva er klassifiseringen på de forskjellige? Det er veldig mye forskjellig. For det første så du konkurranseklatring. Der konkurreres de tre disipliner. Det er buldring, led, speed. Buldring så er det korte vegger og du faller ned på tjukka. Men enkeltflyttende, altså bevegelsene på veggen er vanskeligere enn det de er på led, som er med tau. Og på tau så er det opp til, i konkurranse er det opp til 18 meter på det aller høyeste. Og da er det omgjør å komme lengst. Også har du speed, der det er om å komme først opp veggen. Så det er de tre forskjellige disiplinene i konkurranseklatring. I OL så tok de inn et kombinert format, som vil si at skal du vinne OL, så må du være god i alle disipliner. Speedklatring har vært den nyeste formen for konkurranseklatring. Den har blitt litt sett ned på, fordi det er veldig annerledes enn... Klatring handler om problemløsning. Du må liksom... Du må løse problemet, du må finne ut hvordan du skal bevege deg opp en vegg. Men speedklatring, det er litt som å løpe 100 meter, at du bare løper opp veggen. Men nå etter at klatring ble en del av OL, og speedklatring har det som, på grunn av at det er så lett å forstå for folk, så måtte de inkludere det for å komme inn i OL-a. Så nå føler jeg at spikklatring er litt mer ren vasket. Og utendørs så har du også bouldering og leder, som er de to konkurransedisciplinene. Bouldering så klatrer man opp en stein, altså boulder på engelsk. Og så har du led hvor du klatrer enten så har du enkle tøylengder, det kalles ofte sportsklatring, da klatrer du bare en lengde av tøyet som er typ opp til 40 meter. Og så har du flertøylengdersruta, da klatrer man i et lag på to, og så klatrer, hvis jeg klatrer først, så kommer andre mann etter, og så klatrer du litt høyere av vegga. Mhm. Og så har du alpinklatting og sånt, hvor du klater med isøkser og sånt. Og så i tillegg i uteklatting så har du to forskjellige, altså du klater på bolt, det vil si at bolten er drillet inn med maskin i veggen. Eller så kan du klatre naturlig, som vil si at du legger dine egne sikringer og du tar ut de samme sikringene, så du etterlater det er ingen spor i veggen. Og det er en tradisjon for i Norge, for det at man har ikke lyst til å sette bolter i veggen, for det ser stygt ut, og man mener at alle vegger skal ikke være tilgjengelige for alle. Og det samme med sånn, jeg vet ikke om du vet hva Via Firata er for eksempel? - Nei. - Du har sikkert sett det på turistreklame og sånt. Det er når folk har på seg hjelm på en klatreseler og så går de og klipper seg inn på sånne veier. Det blir også veldig sett ned på. Et hovedargumentet for ikke bolte opp ruter, det er ofte det at hvis vi først skal bolte, hvorfor lager vi ikke bare en Via Firata og gjør det tilgjengelig for absolutt alle? I Norge finnes det veldig mange vegger som ikke er klatret fordi man ikke har lyst til å sette bolter, fordi man har lyst til å bevare veggen. Vi lar det heller stå, og så får den fremtidige generasjonen klatre det naturlig hvis de er modige nok. For da har det ingen sprekker å legge sikringer i. Så de forskjellige tingene er der. Også er det frisoler, som for eksempel Alexanderol driver med, som Du har kanskje sett fri solofilmeren. Det er veldig populært. Det er en helt annen type form for klatring igjen. Da tar du ned nivået veldig. Du klatrer jo ikke på maksen din. Du tar ofte og går ned tre-fire hakk, og så må du gjøre det så kontrollert som mulig. Så den ruten han klarte er ikke fysisk så veldig vanskelig, men det han gjør er det ingen annen som hadde tur til å gjøre, fordi det er så bare sketchy. Og spesielt han, for han er jo ikke blant topp 100 en gang, kanskje ikke topp 1000 en gang av de beste klartene i verden. Så det at han gjør det er jo egentlig ekstra modig, bare fordi at en som er fysisk enda bedre har jo enda bedre magin på en sånn rute. Men han er bare sånn... Han blir ekstra rolig under største situasjoner som er unikt for han. Så han takler det bedre enn andre. Det der med å holde huet kaldt. Når det er konkurranseklatrer, så er det jo ganske kjente... environments nesten hele tiden. Har du gjort noe sånn helt sinnssykt free solo? Nei, jeg har prøvd free solo, men det er jo bare veldig lett der ute. Så har jeg faktisk free solot med Alexander i Norge. Han var i Norge en tur, og Ja, da frisolet etter en rute som var, altså det er jo sånn en grenseland, den ruten var bare 12-13 meter høy, men det var så pass hardt at han ikke turte å frisole den, for han har liksom ikke det fysiske. Så det er sånn, Ja, det kommer litt an på hvor du setter grensene. Så har du det man kaller high balls, som er høye bullere. De kan også være opp mot 10-15 meter. Da er det nesten på grensen til frisolo. Så har du ruter, som jeg snakket om, boltet, ikke boltet, duter. Du har noen ruter uten døs, som er så dårlig sikret at det nesten er frisolo. Så i prinsippet kan det være like farlig som å frisole. Når du ser en som har en tøv, så har det tøvet egentlig ingen funksjon. Det har kanskje bare en funksjon akkurat der man setter en sikring. Og så går han 30 meter før han setter en ny sikring, så det kommer ikke til å holde uansett. Hva skjer hvis han faller da? Han faller 60 meter, og så satser han alt på at en liten kile som står inne i en sprekk tar fallet. Så det er liksom... Det er ikke sånn... Skummelt falsk sikkerhet, da. Du er fullt klar over hva du har satt under deg, for eksempel. Hvis du klatrer naturlig, så vet du at når det er ti meter ned, den gir en 50% sjanse for at det holder. Men så er det bare to meter under der igjen, så vil jeg si at den i 90% av den holder. Så det blir sånn... Har det vært noen dødsfall, ulykker med folk du kjenner som... Ja, det har det vært. Det er Ja, det dør jo folk i, altså, ja, men det er jo på type mest naturlig klatring, faktisk. Folk dør, og det, ja... Det skjer innimellom, men jeg vil tro at det ikke er så mye ulykker som man kanskje skulle tro. Og spesielt med sportsklatring som det er drevet med, er det veldig lite ulykker. Men det er jo veldig mange av de vennene jeg har som driver med begge deler, driver med veldig mye storvegsklatring, alpinklatring og sånt, som dør i type andre ting da. Fjellskred og snøskred og sånne ting. Nå er du 32? Vi er 32. Du har ikke fått noen unger og sånt igjen? Ikke som jeg vet om, nei. Merker du på en måte den der... når man er i 10-årene, eller begynnelsen av 20-årene, den der fryktløse personen man er, bare på å overføre andre mennesker, for samfunnet, for utfordringer, for skam, og sånn ting, når man nærmer seg 30-årene og blir 30-årene, og så nærmer seg 40-årene, sånn, tenker man seg mye mer om ofte som på en måte hva synes andre om det her man begynner å gjøre seg mye sånn unødvendig at man savner litt den der frykteløsheten fra 10-årene og 20-årene så på en måte det må jo også være med som klatrer og når du på en måte kanskje trenger den frykteløsheten og den selvtilliten så på en måte den gjør deg litt handicap kanskje når du klatrer når du blir eldre Ja, det tror jeg også egentlig frykteløsheten også i trening over det å bare gønne på å ikke være redd for å bli skadet og ikke tenke så mye på konsekvenser da For det har aldri vært så mye risiko med den type... Det ser farlig ut, det jeg driver med, men det er ikke spesielt farlig. For jeg klatrer mest på bolter, og konkurransene er på bolt. Det er ikke så mye som kan skje, egentlig. Så det er luftig, og man klatter høyt, og kan være 80 meter over bakken og få fall på 60 meter og sånt, men det er liksom, ja, du klatter til høyre som en gummistrikt da, så så lenge sikringen holder, så er det, det ser farlig ut, men det er ikke det. Hva er det lengste fall du har hatt Jeg har hatt fall opp mot 40-50 meter. Er det et langt fall? Ja, det er et ganske langt fall. Med tanke på at det føles lengre ut enn det er i sekunder? Ja, det føles. Men når jeg faller så langt, så er jeg så sliten ofte. Det er en lettelse, og musklerne får hvile. Du er helt som en potetsekk i luften, og bare nesten orgasm i kroppen. Så du får ikke... Ja, du rekker liksom ikke å bli så veldig redd eller noe, det er bare befrielse og bare... Få litt oksygen. Ja, så er det kanskje varmt i tillegg, så får du litt luft liksom, så det er... Det er et spesielt liv, det må jo tiltrekke seg noen helt spesielle folk til det greia, den livsstilen der. Er det veldig mansdominert, eller er det... Nei, det er begge det da, vil jeg si. Ja. noe spesielt med den type innendørsklattering som en sånn treningsform, så tiltrekker det seg nesten like mange damer som menn, vil jeg si. Det blir mye sånn der, i og med at mange lever en sånn nomadeliv, reiser mye rundt som stuer og sånt, finner man ofte kjærligheten i klatremiljøet og sånt, da er det veldig vanlig, for det er kanskje vanskelig å ha... Det er ganske vanlig. Jeg tror det var en sånn artikkel, jeg husker ikke hvilken avvis det var, men som... De kåret et sånt toppkjekkested der i Oslo, og der kom klatresenterne ganske høyt opp. For det handler om problemløsning, spesielt når du driver med buldring. Så går man ofte på ett buller sammen og skal løse det sammen. Så det er en sånn sosial greie til det. På treningssenterne så løfter du dine egne vekter, og kanskje er litt sur på naboen som kommer litt for tett på, eller som tar vekten din, eller som ikke setter på plass sine vekter, mens i klatringen er det nesten motsatt. Åja, det var lurt da, en hiluk der, eller en tåluk der, og så kan du spotte litt, og så... Hører dere folkens? Vi har jo diskutert det her med sjekking på treningsstudio. Fy fy, funker ikke. Det er helt umulig, vil jo mange si. Så det er altså klatring, ja. Det er liksom den icebreakeren og den approachen er mye lettere på en måte å gjøre der da. Og så blir det naturlig også. Det blir ikke sånn påtatt eller at liksom det blir ikke sjekking heller. Det er kanskje det beste med det. Nei, det gjør det ikke i det hele tatt. Men for at man reiser rundt så mye, det er nesten umulig å ha noen sånn særlig forhold, eller på en måte familieliv for de som er eldre, eller langdistanseforhold. Ja, men for de fleste så er det jo en hobby dette her. Og da er det sånn at man trener og klatrer litt ute, og i feriene så drar man til et sted i utlandet. Så det kan jo drives på mange forskjellige nivåer. Det er jo de færreste som faktisk prøver å bli så god som mulig og satser hus og bil på det. Er det sånn type, hva driver klatrer med type noen andre idretter som sekundære idretter? Nei, det er sånn type ski ganske vanlig. Ja. Kanskje litt ekstremsport, sånn type fallskjerm. Ja, det er kortet liksom. Det er kanskje litt sånn adrenalin junkies som driver med det, i hvert fall før. Men som sagt så er det jo 99,999% av de som klatrer i dag, de er sånne indøstklatrer som bare klatre på treningssenteret i stedet for å dra på sats eller lekser. Så det er tilgjengelig for absolutt alle. Du kan dra til klatresenteret og bare leie et par sko, og klatre og føle at du er stiv i musklene dagen etter, og føle at du har trent. Jeg har jo klatret en gang, tror jeg. To ganger. Det gikk ganske dårlig. Jeg hadde ganske dårlig teknikk, fikk jeg vite. Nå har jeg fått enda dårlig rygg på grunn av fotball, så dette her ser litt mørkt ut, sånn som klatrer karrieremessig, men det Jeg synes det virker veldig spennende. Det jeg liker med det er det naturlige, ergonomiske, at det er veldig mye naturlige bevegelser i form av å komme seg opp den veggen. Det er noe primalt naturlig med det, akkurat som å kaste. Du snakket om det på den, at du følte når du var ung at det å klatre var ikke kald, men et eller annet sånn ... noe som vekket noe i deg, liksom? Ja, det er bare rart, for jeg er absolutt ikke noe overtrådisk på noen som helst måte, men det var ikke som at jeg hadde gjort det før. Når jeg gikk inn i den klatterhallen, så var det et eller annet som bare stemte. Det var ikke som at jeg visste, og jeg husker til og med det, det er en sånn rar hendelse bare i barnehagen. Jeg var litt kjent som klatter-Magnus før jeg begynte å klatre, bare fordi jeg likte å klatre på alt mulig. Jeg husker det var en barnehagelærer som hadde med seg klatresko i barnehagen, og det var fem år før jeg begynte å klatre. Det var et eller annet spesielt med klatreskoene som gjør at jeg husker det i dag, og da var jeg typ 5 år. Det var helt merkelig, jeg vet ikke, jeg skjønner ikke. Men det var samme som når jeg gikk inn i den klatrerne for første gang, så var det også en måte, det er dette. Jeg hadde prøvd masse før, jeg var ikke noe sånn... Mange kids blir helt oppsluttet når de først finner det. Mens det var det med klatring, nei, det med fotball har gjort det litt. Karate har jeg prøvd, litt tennis, sånne type ting. Det ble liksom aldri giret på noe. Men første gang jeg dro og klatret, så visste jeg at det var det jeg hadde lyst til å gjøre med. Du ser det på små barna, helt ned til fire-fem års alder. Nå har hele frykteløsheten bare klatrer. akkurat som det er, bare noe som de har gjort i alle tider, og en som pappa er ute, så sier jeg bare sånn, du skal ikke, jeg er litt høy til det klatretårnet nå, eller skal du ikke, nei, nei, nei, du vet jo at barn, de har sånn der, hvis de faller, så bare griper de rundt, det ligger sånn mekanisme i det, så det er ikke noe, jeg stresser ikke med det der helt tatt, det går helt fint, det er bare sånn, vi har det, han var helt trygg på at hvis han faller ned, så holder han seg fast liksom. Ja, for alle mine var veldig snill på det, eller grepe det der, og jeg fikk klatret så høyt jeg ville, og ja. falt det smalte ned? De sier det er et eller annet primalt med å kaste. Det kan jo være en blanding av alt fra når vi gikk ned fra trærne og ned på bakken, og begynte å samarbeide og skal ta liv av dyr. Vi liker veldig godt å kaste ting, og det er jo et eller annet som vi sikkert tok liv av de aller fleste dyrene også i starten, og det er jo å kaste stein. og du ser også barn også, hvis du tar med et barn til en strand nå, det første du gjør, er å finne noen steiner, og så kaster du ut vannet. Vi elsker det liksom, og det er et eller annet med den kastebevegelsen også, det er sånn ekstremt satisfying, i forhold til den klatrebiten også, så jeg tror det er et eller annet sånn der, du utløser noen primaltingende grener der. Ja, jeg tror det lønner seg å starte tidlig, og hvis man har lyst til å bli god i hvert fall. Det er det som er sport, i hvert fall nå, hvor det nytter ikke å starte når du er 15-16. Det er for sent. Jeg startet ganske sent, og jeg var 10 år da jeg startet. Hvordan er det nå da? Hvis du merker at barnet ditt, eller du selv som ung har dette her, kan gå en vei, er det veldig kostbart å satse? Nei, det er det ikke. Også tennis er jo riktig gult. Ja, klattesko og kalkpose er det eneste du trenger. Også er det så mange klatter du har lov å ha valgt, at du kan alltid melde barnet din. Men så fort du begynner å reise, så er det selvfølgelig en utgift. Var det jeg tenkte litt mer på? Hvis du kommer på et visst nivå, sånn nasjonalt, sånn som i tennis for eksempel, må du da til utlandet for å få fasilitetene og trenerne og så videre? Ja. Ja, nei, du kommer langt i Norge, vil jeg si. Klarting har blitt mer utviklet i Norge, og det er gode trenere og sånt her. Så det vil jo, jeg husker ikke akkurat hvordan det er nå, men før var det i hvert fall et rekrutlag først, og så er det landslaget, eller juniorlandslaget, og så er det landslaget da. Så du vil liksom, hvis du har talent for det, og blir god, så vil du bli satt inn i et system da, som kan ta deg veldig langt før du eventuelt må begynne å virkelig satse. Så - Som å trene som en gal. - Trene som en gal, ja. Jeg tror folk nå kan trene litt smartere enn det jeg gjorde. Den gangen var det ikke så mye kunnskap, men nå er det mye bedre. - Nå er det nesten for mye, det er sånn alle er eksperter nå. - Ikke bare på klatring, men alt når det kommer til trening. - Du har rett i det du sa i stedet, at man ikke skulle snakke så mye om treninger før, at man trente ikke for det man sette ned på. Men nå er det veldig inn å snakke om trening. er jo annerledes eksperter. Nå er det motsatt, man ofte gir uttrykk for at man trener mer enn man egentlig gjør. Det er sånn, nei, jeg har hatt to timer søkt, og så har man egentlig bare løpt litt på tredje møtet i 20 minutter. Det er liksom ikke feil, det er ingen som på en måte ikke har noe skam å si at de har trent. Tvert imot, jeg har gjort en nummer ut av når folk kommer og sier at de har trent. på jobben, så er det på en måte de menneskene som ikke trener så mye. Så det skal si fra at nå har de endelig trent. De som trener mye, de snakker jo ikke så mye om trening, for det faller veldig naturlig. Det er bare noe de gjør. Mens de som på en måte skal begynne å trene, eller nettopp har trent for første gang på lenge, de kommer alltid og sier «Åh, shit, litt støl her». «Hva har du stølt for da?» «Nei, jeg har vært og trent litt da». Så med hvor mye trener du nå da? Nå er det veldig mye opp og ned. Det er vanskelig å trene så mye med all reising og sånt. Jeg har egentlig fått trent bra nå under den koronatiden. Bedre enn jeg har gjort på lang tid. Hva er det med treningslisten da? Det er jo selvfølgelig vanskelig da. Når du ikke har noen sånn konkret mål å trene til. Når du liksom har vært på et veldig høyt nivå, så blir jo alt annet litt kjedelig. Så det å trene bare for å holde Nå trener jeg og egentlig så trener jeg ikke og emosjonerer. Det vil likeholde, egentlig det jeg driver med nå. Prøver å holde forfallet på avstand, liksom. Men noen ganger så trener jeg typ... Ingenting i løpet av en uke, og andre ganger 30-40 timer. Så det var ikke en knallhard ukesrutine som du prøver å... Nei, jeg klarer ikke det. Det er så mye rot i livet mitt akkurat nå med filming og YouTube og sånne ting, at det kommer liksom... Det er å lage gode videoer, eller videoer som får mye views, det er det som kommer først, og så... er det jo en del trening i forbindelse med å lage de videoene også prøver jeg å trene så mye som mulig utenom men det blir sånn her type ok nå får jeg plutselig en time da drar jeg på senter for å opprettholde det der fysiske nivået du har hatt da og kanskje også har, jeg vet jo ikke på en måte styrkeforholdet av det nivået du er på nå, i forhold til før, men en video, eller noe som gjorde deg veldig kjent på internett, som alltid blir dratt opp i intervjuer, som jeg trener med, og det er fingerpulløppen din. Du drar deg opp selv med pekefingeren, er det pekefingeren man bruker da? Det er mittfingeren. Og da er det bare av kraften av den mittfingeren, hvor du drar deg med hodet over Ja, det er en fingerpullup, men det er jo, altså egentlig hvis du isolerer det da, så henger du egentlig bare for en finger, du drar jo ikke deg opp med en finger. Du drar deg opp med hele armen, og så henger du for en finger. Så det er jo en av de øvelsene som jeg vil si, kanskje ser litt mer imponerende ut enn det egentlig. Ja, selvfølgelig, det er jo vanskelig, men det er egentlig ikke så vanskelig som det ser ut som da, kanskje. Ja. Så det er ikke noe spesielt du må gjøre for å opprettholde det partitrikste der? Nei, faktisk forbøysen er nok litt som å sykle. Hvis du først har den øvelsen i, så er det litt sånn som frontlever og mye sånne andre øvelser som bare er muscle memory. Det sitter i kroppen hvis du har gjort det noen ganger. Ja, mener du det er muscle memory? Ja. Nei, det er altså musklene som husker det igjen. Det er jo liksom en kjent teori. Altså musklene husker det som å sykle. Det er mest omgivende, liksom. Musklene husker det igjen. Og det er det samme med mange av de øvelsene, at kroppen kanskje vil likeholde deg da, uten at du faktisk fysisk gjør det. Og det tror jeg også handler mye om for eksempel bare det å gå rundt og tenke på en ting. Før gikk jeg rundt og tenkte på klatring konstant, mens nå tenker jeg på alt annet egentlig. Men når du går rundt og tenker på klatring, så bruker du underbevisst en del av de musklene som faktisk krever for å gjøre den klatringen du tenker på. så synes jeg tenker på «Åja, shit, nå må jeg gå den ruten der, høyre hånd opp i en dekling, og så krysser det over i en fingermono, og så bruker jeg underbevisst litt av de musklene, og det er liksom bare det at jeg går rundt og tenker på klatring gjør meg faktisk bedre, da.» Ja. Det funker igjen nå, føler du? Ja, altså de flyttene der, eller de øvelsene der sitter bare så i systemet at jeg tror kroppen har skjønt at de der kommer ut og gjør innimellom, og så vi holder på de musklene. Ja, ja. Kan du ta, kunne du gitt oss en optimal treningsuke nå i en alder av 31,5 år? Ja, nei altså jeg vil... I løpet av en uke ville jeg kanskje bare trent fire-fem dager i denne uken. Og så hatt noe fysisk, men rolig de dagene jeg ikke trente. Og så ville jeg trent kanskje to økter på to av de dagene. Sånn at jeg fikk mellom seks og syv økter i løpet av en uke. Og det er sånn type, egentlig bare sånn to timersøkter da. Ikke så veldig lange. Og så er klatring en ganske stor belastning for fingre og ledd og alt mulig. Så man kan liksom ikke, altså sånn som svømming da, altså lite motstand at du kan trene faktisk veldig mye uten å bli skadet. Men i klatring hvis du trener for mye så blir du faktisk skadet. Hva er det typiske som klatter i skadene? Det er fingre, det er rike ting i fingrene. Albu og skuldre er veldig vanlige. Og så har du selvfølgelig med fallskaler, sånn ser du mye ankler, men det er jo en helt annen ting. Men det er fingre hovedsakelig da, som folk har problemer med. Og det har jeg aldri vært skadet. Så det er veldig merkelig egentlig. Også veldig dårlig på å varme opp. - Du har sånn vidunder i kroppen, rett og slett? - Ja, nei, det kommer, altså, ja, bank i bordet, men det kommer jo sikkert etter hvert, men jeg har aldri vært skadet, nei. Det er vel signelse da. Det er jo ofte det som på en måte det er sånn fotballspillere som har sett høyden, det er alltid en eller annen gammel lyske eller et eller annet som alltid kommer opp igjen da. Det kan være det som på en måte at det er sånn der vi skal dra en lengre på den der muskelen husker at man også Jeg mistenker litt at jeg har slippet med mine skader uten å ha hatt noen skader nesten som ung. I 30-årene er det masse småting som dukker opp, og da husker jeg at jeg bruker kroppen min annerledes for å unngå den skaden på nytt. Så skjønner du hva jeg mener? Det er vanskelig å nulstille seg 100% og bare late som man ikke har vært skadet før. Men da holder du litt igjen nå, eller hva? Føler du ikke gjør det, men kanskje du tråkker litt annerledes, eller kanskje du bare går på 70-80 prosent, jeg vet ikke. Det er litt vanskelig å forklare, men akkurat som det ligger på en måte i bakhjulet, at du har dratt den der i kneet, den der, ikke leddbåndet, men hva heter det? Korsbåndet. Korsbåndet, ja. Laminisk, ja. Ja, så det er liksom det, du husker det veldig godt da, det er sånne der skade i blikken da. Det tar så jævlig lang tid å komme tilbake og noe sånt da. Ja. Men sånn med kost og sånt, har du vært nøy på det? Ja, det har jeg. Jeg har jo på en måte alltid vært litt tung for å bygge litt sånn tungt. De fleste klatrene er på min høyde, men nesten 10 kilo lettere. Så det har kanskje vært det hardeste opp igjennom karrieren, det er bare det å holde den lave kroppsvekten. Som er også en grunn til at det var litt sånn befrielse å legge opp og faktisk kunne spise litt mer og ikke være livredd for å legge på seg vekt. Det er ikke så ille som håpmiljø, er det det med? Nei, så ille er det nok ikke. Ikke det at jeg har så mye kjennskap til det, men det Men det er det ikke. Men det kommer helt an på hvilken kroppstype du har. Noen er jo naturlig ganske tynne, mens jeg har alltid hatt lett for å legge på med muskler, samtidig som jeg har vært veldig glad i å trene, ikke bare klatring, men all type trening. Så jeg har egentlig måttet begrense en del type trening, bare fordi jeg blir for tung når jeg gjør det. Og også begrense spising. Og da handler det ikke om å egentlig spise... veldig sånn klint eller noe sånt det er bare du må liksom spise lite liksom og ikke være sulten mye liksom og det er ganske hardt i lengden altså Men har du prøvd å eksperimentere med fast ting eller noe? Ja, jeg har gjort det litt sånn ubevisst egentlig eller det er litt sånn før det ble en greie da men det har alltid liksom fungert bedre og sånn jeg trener veldig ofte uten mat altså trener uten å ha spist først og det har funket veldig bra for meg men det var liksom før det ble en greie da for nå er det liksom en trend da og jeg har aldri tenkt over det egentlig jeg er veldig flau for å si det bare fordi at olympiatoppen anbefaler jo syv måltid i dagen for nå har jeg prøvd den dieten syv? å fy faen ja det er veldig mye sånn små måltid så da har vi ditt jeg kan ta en til det Jeg spiser to ganger hver dag, jeg tror det er ganske lettere å hvile utenfor her, så jeg kan ikke drikke meg helt snyten seg. Hvis du vil ha viskesjål, så må du bare si fra. Det er jo gjerne toppinstitutøverne som hyrder seg til det greiene der, merkelig nok. Jeg er jo ikke så glad i viske, men jeg er sånn... Jeg har en teori, nei ikke min teori egentlig, det var en bareier som sa til meg at det er ingen som egentlig liker viske. Han ser jo hva som blir solgt i barnet sin, og det er jo aldri viske. Når folk er ute skal kose seg litt sånn. Når folk skal flotte seg litt, eller kose seg med en sigar eller viske. Det er litt sin signaleffekt på det greiene der også. Og hva har vi snakket om? Ja, diet og... Ja, diet ja. På det faste greiene. Det er jo... sånn med å kutte frokost og sånn, det er jo... Ja, det har jo liksom alltid funket vel bare for meg da, men for min del har det egentlig, altså jeg har aldri lest om det før jeg begynte med det, eller noe som helst. Jeg bare fant ut det at for meg så var det jo litt sånn der, det er jo et veldig usundt forhold til mat, og jeg tenker at ingen som hører denne podcasten her bør kopiere det, for det man vil er jo å være så sunn og frisk som mulig. Men som toppresultat, altså jeg har alltid søkt det som at Idrett er sunt, men toppidrett er ikke nødvendigvis veldig sunt. For da gjør du absolutt alt for å bli best. Så jeg vil si at ingen bør kopiere dette her, men jeg har jo liksom Jeg har prøvd å finne måter jeg kan spise så lite som mulig, men samtidig fungere på det. Jeg har gått ned veldig mye vekt og funnet ut hva som er matchvekten min, for eksempel. Jeg har gått unna den, sånn at jeg har blitt så svak at jeg ikke har klart å trene. Så jeg har eksperimentert veldig mye med egen kropp. Det er ting jeg ikke snakker høyt om på mine egne kanaler, for det er at jeg er redd for signaleffekten. Det er mye yngre folk som hører på det. Selvfølgelig trenger du en lett kopp for å glatte. Du skal jo tross alt bære på den vekten. Det har veldig mye å si. Men for min del var det i hvert fall det å ikke spise så mye i løpet av dagen, men jeg må spise på kvelden hvis ikke så får jeg ikke sove. Og søvn er selvfølgelig veldig viktig. Søvn er viktig, det må vi jo også prate om. Det er jo veldig bra å høre. Jeg tror også på det der med Å teste kroppen sin, det er jo ekstremt fæna på hva man tåler av matmengder og sånt, men det er jo med en gang man begynner å stikke fingeren i halsen og at det begynner å bli sånn manisk at man gjør det på de feil årsakene. Det er jo der kanskje veldig mange unge mennesker går inn med en feil inngang på en måte, at det handler vel så mye om å å kunstig holde en vekt eller på en måte et ideal de har satt seg eller et eller annet på en måte helt totalt feil inngang på det i stedet for sånn som vi snakker om nå da og hvordan fungerer jeg med en kilo over det på en måte matchvekt da hvis det er det man tror det fungerer hvis jeg går under, hvis jeg bare spiser kjøtt en uke hva skjer da, altså de tingene der er super interessant og så lenge man på en måte vet at dette her er midlertidig test for å se om dette forbedrer mitt potensial ja Jeg tror for mesteparten av tiden så har jeg hatt et, kanskje ikke sunt, men greit forhold til mat. Men det har jo helt sikkert bygget over, det er så mye forskjellige spiseforstyrrelser ute, at jeg har jo helt sikkert hatt et paradig, hvis man leser nøye beskrivelsene av det er så mye forskjellige, ifølge Olympietoppen sine beskrivelser. Ja, på en måte er det ikke allerede å touche seg innom det, men på en måte er det ikke litt sånn at det er hvis du ikke har kontroll på en måte at du ser noe annet i speil enn det er litt den der. Men er det mat sånn, er det noe man snakker veldig mye om i de kretsene du har vært, eller? Nei, egentlig ikke. Det har blitt sett på litt på samme måte som trening. Man skal ikke snakke så mye om det. Spiser man lite da, i klatring så kaller man det deffing når man går ned i vekt. Ja. og det finner liksom ikke noe man snakker om, ja, det hadde jo vært lyst å gjøre det egentlig, men det er liksom sånn, det er litt sånn streba greia igjen da, at da prøver du litt for hardt, du skal liksom bare være veldig god å klatre uten å egentlig prøve så veldig hardt, da er det det som er kult. For hvis det hadde vært noen innveiingsgreier på klatring som det har vært på kampsport, så hadde man jo hatt det problemet der garantert da. Ja, det hadde man nok. Men hva er det du liker å fokusere på, er det sånn, Kjøtt og fisk, eller? Er det ting du har merket har gitt deg ekstra god satser? Jeg spiser absolutt alt. Følg om nivåer. Jeg spiser veldig mye søtt. Det er min guilty pleasure. Små godt og boller og alt mulig jeg kan trekke inn. Nei, det... Men jeg har spist. Ja, altså moren min er vegetarianer, og det er jo naturlig at du spiser kanskje litt mindre kjøtt i oppveksten. Men jeg har ikke spist noe mindre kjøtt. Hadde du en vegetariansk barndom også? Nei, men hun lagde jo kjøtt til oss liksom. Men hun spiste vegetarpølser for eksempel, og så smakte vi på vegetarpølsene og syntes de var gode, og har liksom bare blitt vant til det da. Kjøtt er egentlig ikke noe jeg craver, men jeg føler at jeg trenger det på en måte. Jeg prøver også å være vegetarian et år, og det funket ikke spesielt bra for meg i hvert fall. Hvordan gikk det? Dette var i 2006, så det var liksom før man skjønte kanskje at man måtte bruke kostelskudd og sånne type ting. Jeg spiste jo fisk, og jeg spiste egg og sånne ting, så det var liksom ikke så... Men jeg gikk mye ned i vekt, og jeg tror egentlig for min del, det var ingen etiske årsaker, men det var egentlig mer det, for da var det lettere å si nei til en burger, for eksempel. Når kompisene mine spiste burger, så hadde jeg lyst til å være sunn, og så er det litt teit å si at jeg skal bare spise en salate. Men hvis du da sier at du prøver å være vegetarian, så er det litt lettere å slippe unna. Så jeg tror det var egentlig kanskje mer det. Hvis du var litt flautere å... å oute sånne profesjonelle, eller sånne øyeblikk som det der, med kompiser på en måte, hvor de gjennomskur at du tror du skal bli verdens beste, og så bare, ja, jeg skal jo egentlig bli verdens beste, men har du fått mye tyden for det, eller for det ambisjøse nå også? Nei, kanskje helt i begynnelsen, kanskje. Som sagt var det jo ikke populært å være i klatreblader, det var ikke... For eksempel første gang jeg fikk landslagstakten, så syntes jeg det var litt kult at det var norsk flagg på den. Men der måtte jeg bare hjemme, for det ble mobbet hvis jeg gikk rundt med den. Men jeg har egentlig, samtidig som jeg har vært ambisjøs, så har jeg alltid gjort det med Jeg har liksom ikke vært så perfeksjonistisk da. Jeg har aldri skrevet treningsdagerbok for eksempel. Jeg har varmet veldig lite opp. Jeg husker at vi pleide ofte å gjøre nar av svenske landslaget fordi de var sånn strebare. Så sto man med sånne gummistrikker og tøyd og varmet opp. Og da skulle jeg selvfølgelig gjengjøre poenget ut av at jeg ikke varmet opp. Så jeg satt bare og spilte Playstation og klatret og gjorde bedre enn det liksom. og vi, ja, det var liksom bare den, man høres jo veldig arrogant ut, og jeg har på en måte innsett senere at jeg var det, jeg tror absolutt ikke at jeg er det i dag, men jeg var det, og det var litt fordi at jeg følte at jeg gjorde veldig mye selv, og jeg hadde veldig mye motstand, og jeg tror når jeg da først motbeviste de som hadde tvilt, så måtte jeg virkelig rub it in, altså virkelig gnide inn i fjeset på dem da. Det er litt sånn anti-opportunt også, tenner jeg husker. Ingen av gutta som må gå opp på laget som tøyd ut mye, og sånn fotballag. Det var ikke synonymt, men det er litt det samme greiene her, at det skal være litt kul også. Og det er på en måte sykdom i kanskje alle mulige sporte før, at man sikkert kan kanskje alt som gjorde fotballen til det det var før, drikking og sosial, at hvis du ble for ambisjøs og løp runder på fotballbanen etterpå, eller gikk ned i treningsrommet etter match, og alle de tingene som idrettsutøver gjør nå, det er sånn nådesløst, nå er det kultur for å ta seg en ekstra treningsøkt etter treningsøkt, og deres Jeg tror unge ser på noe sånn, han står ut av frispark i det treningen, da må jeg gjøre det, og så må jeg holde meg rusfri. Du ser jo... - Bare mitt inntrykk av unge mennesker nå, både da du ser statistikk på at de ruser seg mindre og fester mindre, det ambisjøse nivået virker jo helt hinsidst på mange av de sånne her, hvor mye time de legger ned i det, og hvilke idoler de har i forhold til før. Før var det kanskje en bad boy-idol, nå er det mye flinkest idoler. - Ja, det er jeg helt enig. Det tror jeg er litt av den amerikanske kulturen nå egentlig, for der er det jo veldig sånn, det å være hardt arbeidende er kanskje det flotteste du kan være. Mens jeg føler at det er liksom ikke noe som har blitt satt veldig høyt i Europa på en måte. Der er det try hard, ikke hard working. Men nå har det blitt litt sånn kult da, å faktisk trene hardt og være ærlig om arbeidsmengden det krever. Det er jo... I hvert fall i klartremødet, så tenker jeg at jeg håper på en måte at jeg har vært med på å bidra til at det har vært lettere for folk å være ærlig om hva de trener og hva de gjør. På den måten kan nivået økes. Hvis alle skal holde det hemmelig at de trener, så vil du jo bare stagnere. - Men er det mange som kommer til deg og spør om sånn, ja, det regner vi at det er. Mange som kommer til deg og spør i kommentarfeltet, eller med inboxen din, eller sender en melding om treningstips og masse sånne ting. Hva svarer du de på en måte bare sånn, dette her gjorde jeg, dette tror jeg, eller henviser du til smartere kilder? - Altså folk tror jo alltid at du har en hemmelig formel for hvordan du skal bli god, og at du tar noen tabletter på morgenen som gjør deg dritbra. Men jeg prøver bare å si til alle at de beste klatrene jeg vet, og ikke bare klatrene, men også de som er best i det de driver med, det er de som er mest giret på å ha mest motivasjon. Og det er selvfølgelig vanskelig svar å få, for du vet ikke hvordan skal jeg bli mer motivert da. Men en av de tingene er faktisk bare det å trene med noen som er litt bedre enn deg for eksempel. Det kan være en måte å få litt mer motivasjon på, som er kjipt å gjøre, spesielt for meg nå, synes jeg. Det er at jeg har vært ganske god. Og det å skulle trene med folk nå hvor jeg setter meg i en sånn sårbar posisjon, hvor de kan være bedre enn meg, og så er det liksom sånn her, så vet jeg at det er det de snakker om den øktene etterpå, at ja, men jeg gikk jo den bullen som Magnus ikke gikk da. Og han er ikke så god lenger jeg. Men det å liksom tørre å eksponere seg selv for det, det tror jeg er kanskje noe av det viktigste. Det å være helt 100% ærlig med seg selv, Og så er det faktisk dette her jeg har lyst til å drive med. Jeg gjør dette her for andre, og jeg tror veldig mange gjør ting for foreldrene sine, unge folk, både jobb, karriere, sport. Er det forventning et eller annet sted? Er det fordi kompisen min driver med det her, eller er det på en måte noe jeg faktisk var veldig interessert i for fem år siden, som nå jeg bare sånn, som deg i 2017, eller kanskje enda før det, som du sa da. Har jeg egentlig noen glede av det lenger? Er det... er det dette potet liksom huet mitt spinner rundt noe lenger? Og da er det liksom, det er jo, da må man finne noe annet da. Det er liksom den der, den betingelsesløse gleden av det, som du bare kan forsvinne i og liksom nesten offre hus og kjæring for å gjøre det sånn, da er du der da. Det er verdt å lete etter det på en måte. Det er i hvert fall ikke drive i det samme sporet som du bare gjør inn og ut da. Nei. Nei, det er helt klart det å finne, det er veldig mange som vil si at det å leve av lidenskapet sin, det er det ultimate målet. Men det har jo selvfølgelig to sider. Jeg er helt enig at jeg lever av drømmene som jeg kunne ikke hatt det bedre. Men samtidig så er det jo veldig slitsomt om man føler at På mange måter føler jeg at jeg har mistet veldig mange venner på grunn av det, for det er veldig få som jeg føler jeg kan relatere til. På den tiden hvor jeg drev profesjonelt med klatring, så hadde jeg klatret venner. Mens nå føler jeg at det er litt vanskelig, for det er at Hvis vi drar og tar en øl, så er det ikke like mye vi kan snakke om lenger. Så nå har kanskje min omgangskrets forhåndset litt til mer sånn youtuberer, eller folk som driver med sosiale medier, eller folk som er selvstendig næringsdrivende, som driver sitt eget og kan liksom relatere til det jeg driver med. Og det er selvfølgelig veldig mye som Jeg har ikke følt at jeg har offret selv, men som utenifra ser det selvfølgelig sånn ut. Kanskje jeg har det. Kanskje jeg har det visse deler av livet som jeg ikke har levd ut, som jeg har gått glipp av. Jeg har aldri vært russ, aldri hønsket om det. Spør du meg, så gikk det ikke noen glipp av det. Jeg hadde ikke så gøy russtida. Det er helt moro, liksom. Det er dyrt da. Men det er mange som har det gøy å ruste i her, gutter. Det synes jeg er rart at det er veldig mange som gleder seg ekstremt tidlig til det. For meg er det sånn at alt som handler om at nå alle har glede seg etter meg, så blir jeg litt sånn, ah, litt sånn. Det er ganske like sånn. Alle de her skal på søster, ok. Jeg må liksom ha mine egne ting jeg gleder meg til, på en måte. Det blir for mye interesse rundt noe, så er det sånn, ah, da finner jeg noe annet. Sånn er jeg absolutt også. Hvis det... den flokkeffekten som jeg tror ikke jeg hører hjemme i en flokk på en måte. Der merker jeg jo bare at du og jeg er ganske like, spesielt når det kommer til det her med video. Når du driver sånn YouTube-galskap som du driver med, og som jeg driver med i ganske mindre skala. Men vi gjør jo veldig mye av det samme. Vi lager innhold hvor vi klister vårt eget tryd ned litt sånn ufrivillig opp i offentligheten, men det er sånn det funker da. Vi stiller oss på en måte liksom med det vi kan, og så lager vi innhold som vi prøver å få et visst publikum til å treffe, og så sitter man da ekstremt mye alene i klipperommet og prøver å finpuste de tingene, sånn at prestasjonen blir så... så god som overhodet mulig. Det verste er at, snakker jeg for min egen del, at den delen som ikke er den delen her, som er helt åpenbart, samtidig som du spiller inn ting, det er jo den gøye delen. Alle skjønner jo at dette her er inre flen, det er gøye arbeid på en måte, men jeg synes jo også etterarbeidet selv om det på en måte er mye repetisjon og kanskje ikke alltid liker å klippe det, men det gir meg fortsatt glede å bare sånn den der sitte der, drikke kaffe, ta en pils foran PC-en, klippe, finne på titlet det er liksom på en måte jeg finner mening og glede med det også selv om jeg sannsynligvis har lyst til å outsource det på et eller annet tidspunkt men det er sånn, jeg ser det som på en måte verdifullt på en måte bare å gå veien, på en måte gjøre jobben selv nesten sånn som å skifte dekk på bilen din det er noe tilfredsstillende å gjøre liksom craften selv da Ja, men det må du elske. Og spesielt, altså i begynnelsen, det er jo sånn både for deg og for meg, at du må dedikere to år av livet ditt til å gjøre dette her, uten å få en krone betalt. Du investerer i masse utstyr, du bruker all tiden på det, du gir opp tid med venner og familie og du aner ikke om det kommer til å betale seg i fremtiden men det er bare en sjanse du er villig til å ta fordi at du liker prosessen og det ja, det er skikkelig hardt liksom og jeg tenker på altså det er så mange feil jeg kunne gått i og det var så stor sjanse for at jeg på en måte misslykkes med hele med hele YouTube-greiene og da hadde alt bare vært forjeves og Jeg tenkte bare sånn, som du sa i sted, jeg tenkte du hadde gitt opp på det punktet på, rett før du fikk de videoene, som bare ga deg en ganske mye større boost, bare sånn, faen dette her. Du plutselig ser en ny retning av et samarbeid som kanskje bare gikk til av en tilfellighet igjen, og så på en måte baler det på seg da. Det viktigste er bare å stay in the game, så lenge du synes det er gøy også. Ja, men det å finne noe du synes er gøy, altså, det er... Men også på et eller annet tidspunkt så blir det jo på en måte en jobb da. Jeg elsket jo å redigere, jeg kunne sitte og... Og det kan jeg fremdeles. Jeg redigerer jo mesteparten selv fremdeles. Og den prosessen er så perfeksjonistisk at jeg kan sitte 40... Altså det sier jeg til alle som ikke... For folk kan jo ikke relatere til det jeg gjør meg. Men jeg sier at når jeg legger ut en YouTube-video, så er det som at jeg har levert bachelor-oppgaven min. Jeg har sittet og jobbet med den følelsen som. Hver hunderdel i videoen kan jeg inn og ut, og jeg blir dritsurig som kritiserer det. Det du kritiserer, det har jeg gått frem og tilbake på. Jeg har tatt flere runder, og så har jeg bestemt meg for å gjøre det. Så ikke kom her og si at det skal gjøres sånn. Jeg kan ha eksportert videoen og brukt masse tid på det. Hvis jeg finner en liten feil i det, så endrer jeg alt, bruker ti timer på å få det helt perfekt. - Tar du det ned igjen og så fikser du det? - Ja, da fjerner jeg det fra internett. Jeg fjerner ikke det akkurat hvis jeg har lagt det ut. Men du må eksportere en video, det tar ofte noen timer. Når du er ferdig å redigere det, så må du eksportere det. og kanskje lastet opp laget temene eller alt sånt, og så finner jeg en feil i videoen, og så er det sånn, nei, dette her har jeg brukt mer enn 40 timer av livet mitt på, når jeg først legger det ut, så skal det være perfekt. Kanskje ikke perfekt for alle andre, men for meg så skal det se perfekt ut. Akkurat den prosessen her er det man går gjennom når man lager musikk også. Mye som på en måte sitter og lager musikk alene, så mye soveromsprodusenter, og jeg lager masse sånn musikk for meg selv også, og det er akkurat sånn prosess man går gjennom videoklipping som musikk, da man kjenner Til slutt kjenner man produktet sitt så godt at jeg merker at jeg begynner å bli blind på ting. Spesielt med musikk er det enda mer video. Det som er det deilige med video er at det ikke er noe fasert, og det er ikke noe gævelig formatert opplegg som lytteren forventer å få. Du kan variere på lengde, du kan variere med grafikk. Det er mye mer åpent. Med musikk er det på en måte sånn Hvis du ikke treffer på de første sekundene der, velger feil lyd på den og den biten, så gjør du gjerne en død på det, og så ødeligger du låten din. Så der er det ofte mer verdifullt med input på den biten enn derpå, kanskje på video. På video får du mer vage, personlige svar. Mens på musikkbiten er det kanskje forskjellen på de to tingene, synes jeg. At musikk, der er det faktisk ... enda litt mer på spill i hvert millisekund av låta, mens på video så er det mye friere og mye deiligere å jobbe, synes jeg. Ja, absolutt. Men det blir liksom den... Det er den der nerdingen, og det å bare kunne... Man må like det. Ja, man må like det, og bare kunne sitte og se, og skulle kopiere et eller annet. Du har sett en tutorial på YouTube, og bare bruker fem timer av dagen din på det, og så sletter du deg etterpå, for det blir ikke så bra likevel. Og så er du helt fornøyd med læringsprosessen, det er det du lærte deg. Men du sa helt innlengsvis, og før vi gikk på i dag, at man må... Der er jeg helt blank. Jeg kjører bare superenkelt med opplegg her, med minimalt med grafikk og pakke og sånt. Men det er å følge med på trender og sånt, og der er det på YouTube sikkert. Det er alltid noen nye som finner på et eller annet, og så kommer hele håret nett på å gjøre det samme. Hva er det du har merket som du har inkorporert i arbeidet ditt, som du har sett hos andre? Bare sånn, det der var smart, det må jeg også gjøre. Eller bare sånn, ok, nå ser videoen noe sånn ut, eller seminerings skal være sånn. Er det noen sånne ting du har plukket opp som du har? Ja, absolutt. Til å begynne med så bryter jeg meg ikke om seminerings hele tatt. Når jeg var ferdig med videoen så var jeg så fysisk og psykisk utslett at jeg bare sånn er for dritten oppe og leir. Men så etter hvert så ble det litt sånn at jeg brukte mer og mer tid på det og skjønte, for da du begynte å snakke med YouTuber og skjønte at ok, det er faktisk 50% av videoene tømneider og titel. Og så har det gradvis forandret seg nå til at jeg har en tømneider og titel i hodet, og så spiller jeg, og så filmer jeg filmen etter det, og så må jeg bare sørge for at de som klikker på den ikke blir for... misfornøyd da. Så femdelen er en slags på en måte idé du har i hodet før du lager innholdet? Ja, så jeg får meg akkurat hvordan femdelen av titlen skal se ut, og så spinner jeg viner rundt der, som er helt motsatt av det jeg startet med. Det er kjempespennende, det har jeg aldri tenkt på før. Nei, for det er det folk liker på, og det ser man jo også på YouTube nå, så har du en sånn backoffice hvor du får absolutt alle detaljer. Så du får vite om tittelen og thumbnailen fengte ekstra mange, du får se average duration, hvor de klikket seg ut, så det er en sånn spike. Det gir jo deg på en måte verdifull informasjon når du skal redigere. Så ser du på at 10 minutter og 30 sekunder, det var når de klikket seg ut. Da var det ingenting som skjedde i løpet av ett minutt. Vi sto bare og snakket, det var ingen musikk. Neste gang så må det bli bedre. Det er så brutalt, ikke sant? At folk på YouTube er så rikt og så... Jeg elsker algoritmene til YouTube, de treffer meg perfekt. Som du sier, man tenker ikke det som forbruker og fan, men i det blir ikke ting skjei litt ut, flate litt ut, så hopper man videre til neste video. - Ja. - Det ser du med en gang. - På YouTube har du ti interessante videoer i sidebaren din, som alle... Det er jo algoritmer, så det er jo ting du vil klikke på. Hvis den videoen du ikke ser på er interessant, så klikker du på den. Og der føler jeg at i begynnelsen teaset jeg ofte med ting, og så skjedde det på slutten av videoen. Nå er det ofte mer bare straight to the point, for folk blir så irritert hvis ikke det klikker seg ut. Så det jeg teaser eller det titelen handler om, det må videoen handle om også fra sekund 1. Hvis ikke så klikker folk seg ut. - Henter du gode poenger fra videoen først, sånn som teaser, og så begynner du fra starten? - Ja, hvis det de har klikket på, hvis fem nedgivere av titelen på en måte, hvis det skjer veldig sent i videoen, så må du tease det i løpet av videoen hele tiden egentlig. Bare sånn at folk skal skjønne at det kommer, det kommer, det kommer. Men det handler jo kun om det der at det må, og det er også derfor YouTube er så fast-paced, for det må skje ting hele tiden. Det er masse jump cuts og musikk og effekter og liksom. Men titlene har forandret seg litt da. Jeg føler at clickbait-titlene med liksom sånn oh my god og sjokkerte fjes og sånt, den tiden er litt over. Nå skal den må se litt mer organisk ut. Det må se litt mer ut som at jeg faktisk har tatt et bilde av videoen. Ja. sånn at de tror at dette er noe som skjer, for de er så vant til en eller annen dame eller mann som står med helt sjokkerte uttrykk, og så står det «Oh my God», og så «My cat died». Så det må være litt mer ekte. Folk biter ikke like lett på nå. Og så er det sånn, ja, hvis du klikker beta for mye, så klikker ikke folk på videoen lenger, for de vet at det er ikke dette som skjer i videoen. Og det som er så fett med kommentarfelt nå, jeg synes jo de har blitt bedre målene på mange måter, for det er jo sånn der... brukerne er så jævlig smarte da. Og det er så mange skarpe mennesker som følger meg og kommer med både morsomme og rettesettende kommentarer som bare sånn, ja de har jo et poeng da, om de er ironiske eller om de er støttende. Så ser man det med en gang bare sånn, jeg får jo helt en kommentar på at jeg er sånn her, og en som skrev bare, ja ja, Wolfgang W., CEO of Han sitter og sier det hele tiden til gjestningene, så jeg bare sånn, herregud, ja, selvfølgelig. Det er en jævlig morsom poeng, da. Ja, og så tror jeg det som jeg synes er gøy med YouTube også, er litt den dislike-knappen, da. Det er den eneste sosiale medieplattformen hvor du faktisk har muligheten til å reagere negativt på noe, eller du har vel det på Facebook også, når man er sånn surt fjes, men... YouTube har fra begynnelsen av, så har det vært dislike og like. Kommentarfeltet, de fleste som kommenterer YouTube-videoer er anonyme, så du får ganske mye krasse kommentarer, ganske mye sånn, altså spam-filtret mitt er ganske fullt av forskjellige ting, for den tar jo opp forskjellige søkeord som ikke slipper gjennom. Men allikevel så er det veldig mye som passerer. Jeg tror... Altså det man sier en dislike er bedre enn ingenting. YouTube De følger med på absolutt alt, og bare det at du har en reaksjon på videoen min er bedre enn at du ikke har en reaksjon. Så selv om du disliker videoen min, så er det faktisk bedre enn at du ikke gjør noe som helst. Det beste er selvfølgelig om du liker, kommenterer og deler med vennene dine, men det skjer jo i det færreste tilfellet. Det beste er hvis noen svarer litt surt i form av tekst, for da har de bidratt. Det er så morsomt at folk bruker tid på å svare negativt på noe de ikke liker, for de skal egentlig bare videre, men det er den verste straffen du kunne ha gitt skaperne, bare å skippe det. Men de skal liksom legge inn en dårlig kommentar, og da bidrar du også litt sånn, ja, ok, men du bryr deg bittelitt om det her likevel da. Og så kommer det ofte mange kommentarer på den som støtter deg på en måte, og så blir det en sånn diskusjon utenfor den kommentaren. Men er det noe, om ikke eksakt, men på en måte noe sånn omtrentlig vitenskap på hvordan for eksempel en sømneil skal se ut? Nei, det er ikke så mye. Altså, tittelen for eksempel, så ... Du ser jo veldig mange bruker, for det første er det alt for lange tittelavtemninger. Folk bruker 0,5 sekunder på å avgjøre om de skal se på en video eller ikke. Så du er nødt til å sette alt til. Ofte har jeg grammatiske skrivefeil i tittelen min, men det er med vilje. Bare fordi jeg må ha det første ordet først. Det ordet som er viktig, som jeg har først. Og så må det ikke være, for eksempel hvis det er i flertall, så kanskje stryker jeg det, for søkeordet i flertall er ikke like populært som i entall. I stedet for climbing, så blir det climbers, men så tar jeg climbing i stedet for, fordi det er mer søkbart. Ja, jeg skjønner. Og i tillegg, i femnilen, så folk leser en femnil på samme måte som de leser en tittel, så de begynner på venstre, så går de til høyre. Så hvis du har det viktigste i femnilen, plasserer du til venstre i femnilen. Så hvis jeg har en person som er viktig, eller en skrift som er viktig, eller en et eller annet, så plasserer jeg det i venstre i thumbnail, og så har jeg det som ikke er så interessant i høyre siden. Jeg tar ofte bare sånn thumbnail med deg og meg nå, og så har du bildet i midten av oss to, så jeg er til venstre, og så er jeg til høyre, så kanskje jeg må switche det, for du er en viktig person. Ja, jeg bare speiler bildet på Photoshop, bare roterer det, høyre siden. Jeg har vært litt for lat på det greiene. Ja, men i begynnelsen har det ikke så mye å si, altså. Nei. - Det er veldig lite views uansett, merker jeg. Det er noen ting som stikker seg fram. - Men du legger ikke ut hele episoden, du legger bare ut hele den? - Nei, hele. - Du legger ut hele? - Her er vi nærmere oss to timers, så det blir en to timers seanse. - Ja, men på YouTube også? Eller bare på... YouTube og som lyd og så har jeg også laget et par episoder på Facebook også, sånn som bruker premierefunksjonen der, men det var sånn 7-800.000 egentlig noe av det lå litt under YouTube men jeg fant ut at på Facebook så får du sånn liten payoff, det forsvinner med YouTube så eksisterer på alt det føler jeg men på Facebook så forsvinner jo alt Og du får ikke noe sånn Facebook-like på pitchen? Det har ikke vært like mye som en YouTube-like. Nei, herregud. Facebook-følelsen er at det er helt dødt, liksom. Jeg har sluttet helt å bruke det, i hvert fall. De sier jo det at en god YouTube-video er som en god vinles, sånn at den blir bare bedre og bedre. Jeg likte det godt. Mens på Facebook er det mer som en slags... Som kokain. Det er deilig der å dra, men det er en jævla hangover. Ja, som god øl, ja. Jeg er helt enig, det er sånn at tenkte bare sånn, skal man legge inn krutter på Facebook og overalt, og så merket jeg at jeg brukte veldig mye tid på Instagram også. Og den der tekstebiten også, det synes jeg er litt digg med YouTube, jeg gidder ikke å tekste så mye der, jeg vet ikke, er det... De sier for eksempel sånn der på Facebook og Instagram, hvis folk skal gidde å se det der, så må du tekste sånn, for det er ingen som har på lyd da. Men det er det fete med TikTok, at der har jo alle på lyd, så der slipper du å tekste der, her hører jo egentlig folk... Jeg bruker mye tid på det. Jeg fant ut på at video-delen av det her, tar jo 80-90% av tiden. Mens podcasten kunne jeg bare smelte ut med en gang. Jeg kunne spilt inn en hver dag, tror jeg. Uten video-delen. Ja, video-redigering er mye jobb, altså. Det er - Ja. - Og titt er noe sånt, det er ikke noe vitenskap der, du legger det beste ordet først. - Ja, som regel, du skal i løpet av to-tre ord, så skal du skjønne hva videoen handler om. - Jeg bruker mye quotes, sjanser er bare gjett, det blir så mye at jeg blir kvitt og ferdig med ting, for ting har så jævlig mye tid. Så det er tidsspørsmål ofte også. Hva er de beste videoene du har da? Nei, de beste og de mest vi har sett er jo to forskjellige ting nå, men på kanalen min er det jo en med sånn DVS som det heter, Deeper The Soul, som har bra views, og så gjorde jeg en video nå i vår med Devin Larratt, som er en av verdens beste, han er en sånn armbryte legende i USA, tok han med på klattesenter i USA, og den... Det er nok egentlig den beste videoen, eller sånn seriøst, da. Den som har fått mest views. - Hva er det sånn, når du skal få de tallene da, når du skal få boostet litt, hva er det som på en måte din go-to krisevideo? - Nei, jeg vet ikke. Challenges for eksempel er jo bra. Alt som handler om fysiske challenges er bra. Og noe av det siste så har jeg begynt med sånne army-tester. Du har sånne inntaktsnærværelser. Ja, det så jeg at du løpte. Det er noe du kan fortsette med, for du har så mye forskjellige. Du har US Marine, US Navy Seals, du har russiske. Så du prøver de fysiske testene til de forskjellige militære. Har du gjort noen sånne prosjekter hvor du har gjort sånne ekstreme ting med kroppen, sånn... - Over lengre tid? - Nei, det har jeg ikke gjort. - Det er så mange som gjør det. - Ja, men så tar det så lang tid. Det å skulle eksperimentere med kroppen over lang tid, og så skal du ha den videoen og filme den i tillit, og at du filmer til mange andre. Det er ganske krevende å holde... Når jeg har en video, så har jeg så mange ting i hodet mitt på samme tid, at jeg må bare filme den videoen, bli ferdig med den, og så gå videre til neste. Og en sånn video må du holde på med over lang tid. Så jeg tror det er litt vanskelig for meg å lage. Og det er samme med YouTube også. Hvis det blir for likt, så folk, selv om det er litt det samme, folk driter i det. Det er spesielt med de der, for eksempel nå har jeg en ny fitness army test. Og da er det veldig viktig at stemningen ser helt annerledes ut. For hvis ikke, så tror folk de har sett det før. Fordi det er sånn de husker sist videoen og sånn, ja, denne her har jeg jo sett. Så spesielt da er det viktig å ha to helt forskjellige fem neds. Men er det sånn at du også får veldig flere, merker du at det er lettere å få med andre folk, altså på en måte, jo større man blir på kanalen, eller synes du det fortsatt er på en måte, det er ikke så mye lukkede dører? Nei, det er helt klart, jo større du blir, jo mer folk har lyst til å følge med på deg. Det er veldig mange som bare går i kommentarfeltet, som synes det er den beste delen av videoen, på en måte, og bare ser hva folk skriver der. Og sånn sett så skulle jeg sikkert vært mer sånn kontroversiell og funnet på et eller annet sprang. Jeg tenkte å få med kjente folk på ting, sånn collabs og sånn. Er det blitt enklere? Eller er det fortsatt en jobb å få med folk? Det er lettere, ja. Det er veldig mye lettere. Men så er det hvem du har lyst til å ha med. Et stort navn i Norge eller i mainstream media er helt annerledes enn et stort navn på YouTube. Det er for eksempel Joni Espe, og jeg har snakket om å lage videoer. Det har vært en kul video å lage, men det er ikke noe som har fått mer views for min del. Selv om han er kanskje en av de mest kjente personene i Norge, så er det ikke det folk søker etter på YouTube. Men er det ikke litt? Du er så... Du har så mye internasjonal oppmerksomhet via YouTube, men har du noe særlig nasjonal oppmerksomhet? Merker du noen nasjonale prestene eller folk på gata? Jeg merker jo folk på gaten, men faktisk de fleste som kommer bort med meg på gaten, de er utlendinger som jeg har begynt å besøke. Det er så kult. Det mener jeg virkelig at det har vært veldig behagelig at jeg kan gå og på 7-11 og ta med pølse uten at folk vet det med. Samtidig hvis det skjer noe, så tenker jeg at det er mange feller å gå i her og plutselig så driter de meg ut. Og da er det ikke sånn at jeg er redd for å gå i døra min. Så jeg tenker at det er bare positivt å ha internasjonale følgere. - Men er det ikke noe særlig nordmenn oppi det hele tatt? - Nei, på Instagram er det vel 12-13%, og så på YouTube er det 4,5 eller noe sånt. - Er det det? Det er jo perfekt da. - Ja, det utgjør jo for en del, det er ganske mange folk da, det er jo 35 000 nordmenn som ser på da, men... Men likevel er det mest amerikanere, og så er det tyskere, nei, amerikanere, og så er det fra England, og så er det tyskere, og så er det kanadiere. Så det er egentlig land som har mye høyere CPM enn det Norge har. Ja. Altså, cost per thousand views. Så når en amerikansk seere ser på en av videoene mine, så får jeg nesten dobbelt så mye som betalt som om en nordmenn ser på en video. Åja, yes. Hvorfor? Hva kommer ned da? Det kommer at de som reklamerer i USA, de betaler mer for reklamen. Så jeg er en bøttføkt med norske annonser. Jeg tror det er spesielt, for det er jo de som velger å reklamere på YouTube. Så er det sikkert andre som reklamerer på podcasts i Norge. Jeg tipper det er cirka like høy. VG for eksempel har jo superhøy CPM, bare fordi det er veldig anerkjent musikk. Men podcasting, har du vurdert det på noen tidspunkt, eller? - Ja, akkurat nå har jeg nok å henge fingeren i, men jeg tror det var to år siden første gang jeg nevnte at jeg hadde lyst til å starte en podcast ved siden av. - Men tenkte du at behageligheten å bare starte en serie hvor du vet hva du skal gjøre fra uke til uke? - Ja, men problemet mitt er å få nok internasjonale gjester. Og det er det, og jeg vet ikke, jeg har blitt litt vant til å snakke engelsk i videoene mine og sånt, men en podcast hadde helt aldri blitt bedre på norsk. I tillegg da skulle det å snakke engelsk med, altså mellom to norske personer, det blir litt sånn kunstig da. Ja, det her har blitt veldig rart. Hvis vi skulle snakke til engelsk nå, så... Noe jeg synes er veldig turn-off med podcaster, er jo fjerneintervjuer. At man sitter på forskjellige steder, og spesielt hvis det er en halv sekund lag på stemmen, at de begynner å avbryte hverandre og sånn. Og enda på en måte, hvis det er dårlig lyd, så er det helt off. Det kan nesten være en av mine favorittintervjuobjekter, så jeg har sagt at dette er greit, det orker jeg ikke. Det er vel sikkert en ganske vrien sak, det med å få i de kalibre du trenger. Ja, det er jo ikke så mange norske navn som har bringt inn store views. Ja. Vi måtte nesten invitere folk fra utlandet. Det er en lang vei å reise til Norge bare for å spille inn en podcast. Ja, herregud. Så du skal fly det inn nå? Da må du ha mye penger da. Ja, jeg tror løsningen på det hadde nok vært at jeg reiste rundt med podcastutstyr og spilte inn andre steder. Kunne du spilt inn sånne chunks da? Sånne der par måneder og spilt inn 30 videoer? Ja da, jeg drar jo veldig mye uansett til... Altså USA er jo kanskje det landet jeg drar mest til for å spille inn en YouTube-videoer. Ja. så det hadde jo helt klart latt seg gjøre men akkurat nå så har jeg nok men jeg synes podcast-greiene er utrolig verdifullt og det er samme som YouTube at når de følger deg på en podcast så kjenner de deg Hvis du går god for et produkt, så kjøper de det produktet. Så det er så utrolig mye mer verdifullt enn sånn som Instagram og Snapchat og TikTok og sånne ting. Altså en følger på YouTube og en på Instagram, det kan ikke sammenlignes. Jeg har gjort samarbeid på begge hvor jeg prøver å selge ting til følgerne mine. Da er jeg veldig oppsatt for å selge ting jeg ikke tror på. Når jeg gjør det, så ser jeg at når jeg legger inn YouTube-kollaps, ofte så krasjer nettsidene det jeg legger det til. Den siste samarbeidet mitt, så krasjet nettsiden som jeg annonserte for. fordi de fikk for mye trafikk. Mens på Instagram er det sånn, ja, tisalg liksom. Det har jeg merket på sånn der, jeg tror jo, det er jo helt utvilsomt veldig mye folk inn på Instagram. Det er et eller annet på en måte at den Instagram-appen holder folk på Instagram. Mens YouTube er ikke nødvendig. Jeg vet ikke hvor mange som bruker YouTube på app egentlig. Det er sikkert en Det er ganske mange jeg kan sjekke ganske fort. Ja, i forhold til web for eksempel? Jeg kan se hvilken device de ser det på. Hva om du bare gir et røftal på det? Skal jeg sjekke det? Jeg kan sjekke det. Jeg må jo snakke med du faktisk. Nå hadde vi jo den beste praten inn på DAS her. Ja, sånn er det som regel. En bottom line er jo, det er min hønsj, det er bare sånn der Instagram prøver å, og jeg er veldig god på å holde det av hver inne, og jeg ser når jeg legger ut sånne stories med link til episoden, og da har jeg snakket med andre på en måte som også er sånn, 50-100.000 folk følger inn på Instagram. Det er ingen som klikker på de storyene hvor du kan hoppe videre, swipe opp eller på en måte... Så det er litt bra formater da, for Instagram er jo quick fix. Der går du inn og bare sjekker ting, og så går du ut mens du sitter og driter eller gjør noe. Du har ikke tid til å gå inn på en podcast eller en YouTube-video som varer mer enn fem minutter. Ja. Så jeg tror det er litt det som ikke, men noen som skaper innhold på, som klarer å, hvis en lytter til det du har å si en time eller to timer, da du får jo en helt egen, det er jo noe helt annet. Jeg tror også det er litt sånn den gode vinen din med YouTube, så det er sånn at de må greie å... å fange der inne, på en måte de får du utrolig mye mer ut av av innholdet som da også ligger der så lenge frem i tid, som bare liksom bygger på seg, bygger på seg, mens Facebook og Instagram så dør jo alt, det er jo en levetid på en uke eller noe sånn, så er jo liksom alt innholdet dødt. Du finner ikke tilbake til det heller. Det er kline mulig nesten å finne tilbake til det. Ja, altså det er veldig sånn algoritme på Facebook i hvert fall når man følger, altså - Det var ikke sånn før da, men nå når jeg laster oppe nå på Facebook så kan det enten få 100 likes eller så kan det få 10 000 likes. På YouTube vet jeg at det får en viss mengde views uansett. Og så bidrar algoritmen til det lille ekstra. Men også når det gjelder annonser og sånne ting, produktplassering i videoene, så er det mye lettere å forholde seg til YouTube. For de må jo ha minimum antall views for å kunne betale deg for produktplassering. Ja, riktig. Hvis de ikke vet om videoen er innenfor tusen views eller en million views, så er det helt umulig for dem å sette en pris på videoen. Mens når de vet at... For når jeg blir kontaktet av... folk som vil produktplassere i videoen, så estimerer de, og da tar de ofte de ti siste videoene, og så tar de snittet av de ti siste videoene. Det pleier å være ganske nøyaktig. Så hvis et firma kommer til deg, og så vil de at du skal legge en pakke med pølser opp på en benk? Ja, det er ikke så snike da. Det er ofte et agency som kontakter, veldig ofte fra Østeuropa faktisk. Åja. og de har en klient som ønsker å betale for produktplassering, og da skal du snakke om det produktet i, det pleier å være enten 30 sekunder eller et minutt mellom der, og så får du en viss mengde penger for det, og så er det noen ganger det i den kontakten at denne videoen må få et visst antall views. Og sånn funker det, ja. Og da får du, det er et cashbeløp, og da må du snakke kreativt rundt. Ja, du skal gjøre det til deg egent, men du skal ikke legge skjul på at det er reklame, og så må du laste opp videoen først, og så må de se på den og godkjenne den, og det er nesten alltid at de skal forandre på et eller annet. og det å eksportere og gjøre om på en video og sånt, det er mye jobb. Så det er ikke så lett penger som folk skulle tro. Det er mye arbeid som ligger bak det. Og det blir ofte veldig forsinket den videoen. Hva er det verste runden du har hatt der da? Jeg har hatt to-tre ganger, og det er spesielt folk som ikke driver med det. Jeg har hatt litt sånn i klatre. Fordi at de firmaene som driver med sånne type... jeg skal ikke nevne noen merker men de du kanskje er vant til å høre på YouTube eller ser på YouTube De er veldig proffe på det, og de vet hvor mye arbeid det ligger i det. Men jeg har gjort noen type sånn produktplasteringer med klattermerker, og de skjønner ikke hvor mye det skal til å forandre det jeg sier i en video. Da må du spille det inn på nytt. I helt samme rom, for det er at lyden høres helt forskjellig ut hvis jeg spiller inn et DM-e. Så der har det vært fire-fem runder på videoer, og jeg har bare tenkt at de skal aldri jobbe med det igjen. Ja, fy faen, det hørte seg ganske pes ut. Ja, det er ikke... Altså... For du spiller jo bare inn en gang, hvis du står på en fridredsbane, så kan du ikke gå tilbake dit og spille inn. Det man lærer da, er at man må spille inn veldig mye med ekstra. Sånn at man har materialet, tilfellet de sier at det og det må forandres. Og jeg gjør kanskje fem-seks takes, liksom. Nei, shit. Men første gangen du gjør det der, var det veldig rart, eller? Ja, det var veldig rart, egentlig. Det var sånn her... Det er et eller annet firma fra Østeuropa som har kontakt med deg og sier at du skal få så mye penger for å legge ut det. Det er en liten del av meg trodde ikke på det første gang. Så jeg måtte liksom... jeg husker rett etter at vinene ble lagt ut så er det sånn ok, forventer pengene inne i morgen hvis ikke så så jeg var skikkelig skeptisk om faktisk det her var legit da og så etter det så har jeg skjønt ok, ja Det er faktisk ekte og noe av. Det er kanskje litt for god tone egentlig. - Ja, det er litt sånn samme her med å få mail fra Korea på veldig dårlig engelsk. "We want license deal, yes." Så er det bare sånn, hva faen er det her? Og så får jeg folk til å sjekke, det er faktisk reelt. Det er bare en fyr som har dårlig engelsk som jobber for et koreansk firma som gjør det og det. Så jeg er jo litt på musikkfront, og det er jo bare å si ja til ting som ikke koster deg noe, hvor du kan plutselig få noen chunks her og der utenfor verden. Så det er sånn, så lenge du eier innholdet, og ikke gjør noen dårlige kontrakter, det er jo egentlig ganske... Viktige ting, for spesielt dere unge som hører på, som skal bidra ut på eget innhold og gjøre ting, det er å bli flink på kontrakter. Det har du bare så jævlig mye igjen for resten av livet. Når det kommer til hus, jobb, oppdrag, diverse på en måte som bare lærer seg basic i kontrakter. Det er veldig lærerikt og veldig nyttig senere i livet. Ja. - Det er det samme med folk som har lyst til å dele videoen din. Da må du ofte signere en kontakt. Den er ofte ganske komplisert å lese gjennom. Det har jeg vært ganske kritisk, selv om det er store sider som har lyst til å dele innholdet ditt. Det er litt kjipt, for jeg tenker at Jeg tenker at de tjener masse penger på å bare stjele innholdet til folk egentlig. Og at folk er bare fornøyd med det som de krediterer. Jeg har egentlig aldri tatt noen penger for det. Men det eneste jeg er redd for er at de plutselig skal ende opp med å eie mitt innhold, eller sette begrensninger på hva jeg kan bruke det til senere. Så jeg har egentlig vært ganske selektiv med hvem jeg sier ja til at skal kunne dele dette her. Det er jo litt regnstykk det der, for de som lurer på hva vi snakker om akkurat nå, så er det jo det at hvis det er for eksempel... en veldig, veldig stor Facebook-side, eller en veldig stor YouTube-side, som så spør om videoen din, og så spør de egentlig bare, kan vi få den nøyaktige sammen med videoen, laste den opp på nytt under vårt navn, og vi tar alle pengene som genereres. De redigerer den også, og setter sitt navn på den på en måte. De har helt sikkert en watermark hvor det står et eller annet. Og linker gjerne til deg da, og så da er det på en måte det du får igjen da, det er at det er kanskje nye følgere, oppmerksomhet, eksponering, og på en måte at du sier fra deg veldig mye av ditt, for de er gjerne sånn, Hvis du er en liten player, så er det utrolig spennende på en måte at når det kommer en sånn stor fisk og har lyst til å hjelpe deg i hermetegn, så er det veldig fristende. På noen tilfeller er det bra. Hvis kostnaden er liten, at du bare sånn, ok, hvis din egen video ikke kommer til å tjene så mye eller bli så mye større, så er det bare sånn, hvorfor ikke? I en startfase er det viktig å si ja til så mye som mulig for deg. Da er det, du må bare få videoene ut der. Du kan ikke være for Det er det samme med musikk også til videoene. Jeg får tilsendt musikk som folk har lyst til å bruke i videoene nesten hver dag av folk som har soundcloud og bare har lyst til å bruke musikken i videoene. Hva sier du da? Jeg sier alltid nei. Ja, for det er så mye kødd liksom. Det er så mye kødd. For det er tingene der jeg bare kredd meg liksom. Men så på videoen nå som er to år gamle, så plutselig får jeg en notification på at de har claimet sangen i videoen. Og så er det sånn her, hvor er den e-mailen fra han som ga meg rettigheter til den? Og så har han plutselig signet med et agency, og så nevner vi, vet ikke om noe annet enn dette her. Og så faller alle inntektene liksom. Og egentlig så brukte jeg den mer for å være kompis med han. for jeg har jo Epidemic Sound og er ambassadør der så jeg har tilgang på all musikken der så det var egentlig mer for en vennedeal og nå tjener jeg ingen penger på den videoen lenger det er en big deal for deg jeg sier bare nei til det Hvor mye musikk bruker du da? Hva heter det, boksmusikk tjeneste? Epidemic Sound bruker jeg Det er ikke inkorporert i YouTube? Nei, det er ikke inkorporert i YouTube de bare du er jo kanskje på en måte det er jo at du kjenner igjen det som sangen fra Epidemic, så du blir ikke oppdaget. - Så du betaler månedlig fintil selskapet også? - Sånn var det i begynnelsen, men nå har jeg betalt masse død for det, så nå er det de som betaler meg. - Det skjer ting når du løsner. Det er jo nice. Har du noen favoritttyper sounds du bruker i videoen der da? Nei, men det er jo, når du klipper til musikk i videoer, så har du lyst på ting som ikke varer for lenge, sånn at du kan klippe i sangene uten at du hører det. For eksempel hvis det har dropp da, ofte, sånn at du kan kutte det til sånn at på en måte, når enten scenen byttes eller du bytter til ton i bildet, så kommer slutten på sangen og du kan klippe opp sangen som du bruker det på din måte. En sang som du må bruke sånn som den er, er helt verdiløs. Så musikken på Epidemic Sound den lages vel egentlig for video da. At man skal kunne kjoppe den opp og liksom bruke den litt sånn kreativt. Er det noe annet på en måte når du gjør det, er det noen tanker rundt når du har så stor plattform, og bare nærmest en million følgere, og det er et hinsidestall på en måte, og mediebransjene vil jo betalt enorme summer bare for å kunne ha den på en måte plattformen og situasjonen du er i da, som du har bygget opp til på en måte, det er jo ekstremt verdifullt på alle måter da, ikke bare økonomisk også. Tenker du sånn, skal jeg bruke denne plattformen til noe annet på en måte, mener noe, noe politisk, skal jeg på en måte gjøre noe mer underholdende, skal jeg ta noe alvorlig ting, altså gjør det noen tanker rundt det, eller? Jeg ser bare prøve å holde meg unna så mye som mulig, altså. Jeg ser jo veldig mange på Instagram i hvert fall, ikke så mye på YouTube, men de prøver jo på en måte å å bruke plattformen til å fronte veldig mye forskjellig, altså politisk og sånt, Jeg har liksom vært sånn at dette er en klart kanal, så må folk gå på andre kanaler hvis de har lyst til å se politisk innhold. Litt sånn kontraktsbrudd med seeren, tenker du? Ja, litt også. Jeg er jo ikke veldig politisk aktiv. Faren min er faktisk professor i statvitenskap. Og for meg så har det vært litt sånn at han har så mye peiling at jeg har aldri diskutert politikk med han. Og jeg har følt liksom at... Han kan så mye at det ikke er vits. Det er det samme med YouTube-kanaler. Jeg føler at folk vil heller følge de de vil for politikk, og så kan jeg drive på med min ting. For meg blir det feil. Hadde jeg hatt veldig interesse for politikk på si, så hadde det kanskje vært riktig. - Ja, men jeg ser det blir veldig sånn, det er litt av det løftebruddet, å hei sånn, her kommer jeg til å stoppe. Det er løftebruddet liksom med, Med seieren blir det sånn at plutselig skal man bli politisk interessert. Jeg tror ikke jeg kan noe mer om politikk enn den gjennomsnittlige seieren min. Så hvorfor skal jeg være belærende overfor han? Det er litt interessant. Jeg bruker meg selv som eksempel. Jeg har aldri vært politisk aktivist. og det er på en måte en interesse som kommer litt med også gjestene jeg har her inne. Så på en måte det begynner kanskje med sportspolitikk og idrettspolitikk, og så går man over på kanskje kulturpolitikk og liv, og så har man noen som er veldig flinke på utenrikspolitikk, så begynner man å si at det er jo ... Det er jo det fordelen med å sitte i denne stolen, da. Man kan stille alle de dumme spørsmålene og tømme smarte folk for meningen og tankene deres. Det synes jeg er litt kult, da. Ja, men min plattform er veldig mye mer snever. Det handler jo ikke noe om sport og idrett og klatring, mens du snakker med veldig mange interessante folk. Så jeg... Jeg føler i hvert fall hittil, det har ikke vært min greie. Man kan jo se på det litt feikt samtidig. For det man sier, når man tar politiske standpunkter på sosiale medier, så splitter man jo på en måte følgerne sine litt, og mister noen følgere, men samtidig så er de som er enige med deg, de blir enda sterkere. Så, ja... Jeg vet ikke, det er et vanskelig tema det der. Jeg har jo selvfølgelig tenkt mye på det, og bare egentlig kommet frem til at enn så lenge, så føler jeg at det ikke er riktig. Og det samme som kanalen min handler ikke om noe personlig, jeg deler veldig litt av meg, så som ikke handler om det idrettslige, og at det er litt kjærest min og sånne ting, men ikke noe mer enn det. Det er veldig lite privat. Jeg er liksom ikke som en blogger som deler alt. Nei, det tror jeg er smart da. Når du går i den der suppa der, så må du liksom, når du først åpner den døren, så må du på tømmen. Jeg synes det er litt størselig på en måte. Jeg synes det er litt synd på, jeg tror ikke de som nødvendigvis driver med det tenker så mye på det, for det er naturlig for dem, men jeg synes det er litt synd på de som på en måte Har hele privatlivet sitt ute i offentligheten hos... Og det er litt magneten på at folk er der, er at du hele tiden gir av ditt privatliv. Det beste med et godt privatliv, spør du meg da, er jo at det er privat. Det er jo på en måte sånn... På en måte kunne ha øyeblikk med sin familie, eller med venner, eller med kjæreste som er privat, og ikke en fotograf i busken, eller bloggen din. Det setter jeg ekstremt høyt. Jeg mistenker også ... Når man er tom for noe å si, eller vise frem, eller underholde, eller lage noe, så er det sånn, nå skal jeg fortelle deg om den gangen jeg brøt sammen rett før jeg skulle klatre det mesterskapet der. Og nå skal jeg legge ut om psykisk problemet min. Så jeg får litt den der... Jeg er helt enig. Jeg tror sånne ting kommer jeg nok aldri til å dele av. Aldri si aldri. Nei. Så jeg blir desperat og ser vi just ned dalen. To år senere så bare sånn, nå skal jeg fortelle om... Nei, forhåpentligvis ikke. Men er det sånn, kunne du tenkt å gjøre comeback eller? Ja, innimellom kunne jeg jo det. Altså det er jo for eksempel med kongepokalene, jeg har 13 kongepokaler nå. Og jeg tror Norges ekonomi i Norge, altså jeg tror den badminton-spilleren var sånn som har 17 eller 16. Uff. - Det er doable. - Ja, det er så nært at det er litt sånn, kan du gi deg nå eller? Sånn på 13, ulykkestallet 13. - Hvordan er nivået da? Altså måtte du ha virkelig satt deg i? - Ja, jeg måtte nok ha trent kanskje litt mer, men jeg tror det skal ikke så mye til for at jeg vinner enda, liksom. Så det er jo kanskje et comeback som... - Det er ikke en ung versjon av deg der ute som ville vært en hardere... - Jo, det er jo yngre folk som er gode, men... Ja. Hva skulle det være til om? Hvor mye måtte du jobbe for det, tror du? En måned kanskje, eller litt trening. Allerede nivået jeg har når jeg sitter her i dag, tror jeg er nok til å kunne ha sjans til å vinne. Alt mer vil jeg liksom Sitter i klatremiljøet og lurer ut på deg. Hva med hvordan tror du det er? Men det var ikke gøy. Men å være med i OL, hadde ikke det vært litt kult? Det var kanskje grunnen til at jeg sa ja til OL først. Eller sa ja til å satse til OL først. Bare fordi det var mange som mente at du må jo bare det å være med. Men Men jeg tenkte alltid sånn at OL har aldri vært en sånn stor greie for meg. Det å være med, bare for å være med, da kunne jeg heller sitte på sidelinjen og sette på. Og nå fikk jeg faktisk, altså jeg skulle jo egentlig til OL nå for å lage YouTube-videoer med Toyota, for Toyota er hovedsponsoren av OL, og de er også sponsoren min. Så jeg er på Toyota International da, så det vil si at de vil gi meg tilgang til forskjellige ting i Tokyo. Så jeg hadde muligheten til å dra ned til Tokyo og lage videoer fra OL. Så det var det egentlig jeg skulle denne sommeren her. Åja. - Du kunne jo lage masse content med de utøverne. - Ja, de prøver forskjellige ting. Jeg skulle til og med være kommentator for Eurosport. Da får jeg tilgang til den vinnerloungeen og kunne snakke med vinnerne. Jeg hadde egentlig full plan denne sommeren her med å være i Tokyo. Det var litt kjivlig, men det kommer kanskje til neste år. - Det er neste år det blir, ikke sant? eller ja hvis alt blir som det skulle være det er bare å copy paste det men da er det jo da er det jo litt sånn vurdering skal man liksom ha full fokus på liksom være ute hvis du skal gjøre et comeback da så på en måte da tar vi det alltid ja ja nei ikke det der kommer alt etter og ja det nivået er liksom alt for høyt jeg var på det noe så langt ifra det nå at det tog å ha kjørt oss kunne du ikke bare gjort sånn som vi gamle dager, spille litt Playstation og så bare hoppe opp i veggen ikke varme, bare gi fullstendig faen liksom, gå i en badeshortshop ditt eller noe jeg kanskje hadde blitt ekstra tent av alle streberne som var ja, ja, ja Det har vært gøy å ha et veddemål med seerne dine på at du skal greie topp 10 eller noe sånt. Det er det klart. Nivået i Norge er såpass langt unna det internasjonale nivået at det blir noe helt annet å gjøre comeback igjen enn å gjøre comeback internasjonalt. Har sporten forandret seg siden du forlot den i 2017? Ja, i Norge har den det. Det er mye flere som har kompetanse nå i Norge. Og så har det blitt en mye større idrett, men det er egentlig som jeg snakket om tidligere, at det er den der innedelene som folk som bedriver klatring som en sånn satseleksialternativ. Det er den biten som har vokst. Så nivået har ikke egentlig økt så veldig mye, tror jeg ikke. Nei. Kanskje jeg skal satse av. Se om det er sikkert ikke for sent for meg, eller? Få inn teknikken og sånt. Ja, tenk litt på det. Det hadde vært lykkelig å dra over og lage litt. Hva faen skal jeg ha gjort over der da? Jeg har ikke noe jeg skal intervjue. Hva kan jeg få norske gjester? Til OL? Ja. Får du meg inn, eller? Til OL? Ja, jeg kan prøve det. Jeg har faktisk ikke hatt noen internasjonale gjester der ennå. Du har det nærmere med trena, har du ikke det? Ja, han var norsk, Stian Engebresten. Magnattrener var det. Ja, Blake, ja. Men der snakket jeg faktisk norsk. Der fant vi ut at han kjører engelsk og jeg kjører norsk. Og jeg er på en måte bevisst styrt unna også tekstet på engelsk, for jeg vil ikke ha engelske seere. Fordi jeg er redd for at det fucker opp på en måte at da blir de inaktive til alt det andre innholdet. Kan høre din ekspertmening på det, men jeg tror på en måte at hvis jeg begynner å få for mange døde internasjonale følgere, så vil det på en måte bli en for stor del av inaktiviteten. Ja, det tror jeg absolutt. Det er sånn når man sier ... med subscribers og sånt. Det er så mange kanaler som har over en million subs, som de får typ 5000 eller 10 000 views per video da. Og det er type døde kanaler. Det har ingen verdi lenger, altså de subsene, du tjener ikke penger på de hvis du ikke får views. Så det er helt enig, det er ingen grunn til at du skal ha så mange subs, så lenge de ikke er interessert i innholdet du skaper. Se bare for eksempel, jeg tror TVNorge er en av de største YouTube-kanalene. På grunn av The Fox? Nettopp. Jeg skulle også gå til å komme til det her. Det var jeg første som har tatt den sånn før jeg har... Åja, jeg var det første som hadde tenkt sånn... Det er bare inaktive følgere som begynte å følge på grunn av det, og så sluttet de å følge, og de er jo ikke interessert i sånne norske programmer de har. Så de kan legge ut en, selv om de har 1,7 millioner eller noe sånt på YouTube, så kan de legge ut en video for 3000 views eller noe sånt. Så det vil man på en måte unngå. Amerikanerne og kineserne er ikke interessert i Jon Almos praktisk info. Det er kult å se litt det vi snakket om i stedet. Det virker som i Norge har det vært ekstrem fokus på Instagram. Mange følger det her. Alle kjendisene er veldig store på Instagram. Nesten ingen som er store på YouTube. Humor Nye er ganske sånn av humoraktører og latter er ganske all right på YouTube. Og så er det han der Arman. Det er Armandshow, tror jeg det heter. Han er også ganske mange. Han har sånn 30-40 tusen. Det er ganske bra til å være norsk humor. Han er bare en stønt reporter på Karl Johan. Han gjør sånne funny videoer. Men i Sverige ser jeg at det er noen politiske YouTube-programmer som er dritsvære på YouTube. Det virker som det er flere på en måte. Det er jo flere folk, det er jo ikke så mange som er i Norge. Men det er jo likevel der det virker som det er flere YouTube-sukkser enn det er i Norge. Du skal være stor på Facebook, være stor på Instagram, det har vært det viktigste i Norge, mens YouTube har vært nesten bare tenåringer og bloggere som har vært svære på YouTube i Norge, så vidt jeg har sett. Ja, så får ikke de like mye oppmerksomhet. Jeg har jo... Jeg har ikke vært så mye del av det der influenser i hermetegn Norge. Men jeg har jo hatt litt med det å gjøre. Og jeg føler at all reklame og sånt, alle... Det går på Instagram, og så kanskje litt Snapchat eller Facebook da, i tillegg. Men folk har ikke fått øynene opp for verdien av det å reklamere på YouTube eller i podcast og sånt. Og det er sånn, hvis jeg hadde en pengepåtter som jeg skulle bruke på å reklamere, så hadde jeg helt klart brukt det på, akkurat nå så er det podcast egentlig, for det er det som ikke helt folk har skjønt verdien av da. Men når noen lytter til deg og snakker to timer i strekk, altså det er så verdifullt. De følger kjenner deg, og hvis du går god for et produkt, så kjøper de det produktet. På Instagram er det ikke sånn i det hele tatt. På et tidspunkt hadde jeg like mange følgere på Instagram og YouTube. Jeg vil si at en Instagram-følger har vært en tiende del av den YouTube-følgeren i kjøpevilja. Og det har ikke, altså, noen menn, eller reklamefilmerne i Norge virker ikke som om de får opp øynene for det helt tatt. Det er sånn at, for eksempel, jeg har jo hatt kontakt med en del av reklamefilmerne, og når de gir meg sånne her, de gir meg tilbud på hva de kan gjøre, betale for en viss reklame, og det er sånn her det er ikke en hundre del av det jeg får fra en internasjonal aktør. Det virker sikkert utrolig frekt når jeg svarer det, men det er sånn her. Jeg vurderer det ikke engang. Jeg svarer ikke på meldingen fordi jeg skjønner at dette her kommer ikke til å gå noen sted videre. For de skjønner ikke verdien av det. Og det er samme som med podcast. At En følger ikke en følger, det kommer an på hvor en følger deg. Hvis en person er villig til å følge, se på eller høre på noe lengre innhold, så har det en helt annen verdi. Når de ikke ser verdien av det, så er det umulig å arbeide med det. - Men tror du annons- og reklamarkedet kom til modenøs på det etterhvert? Ja, kanskje folk etter hvert får en opp for verdien det faktisk har, men jeg tror egentlig bare at Norge ligger litt bak. Også det der med at det undervurderte med at du treffer så ekstremt spesifikt også. Sånn at noen skulle gjort det her, så er det en mann som er interessert i sport, politikk, eller kosthold, eller fasting, eller kjøtt. Det er veldig spesifikt. Det er bare å gå og se på hva som gjesterne er, og det er liksom... det publikum er veldig lett å lese og det er det til flest sikkert hos deg også så treffer de super spesifikt på de folkene de har lyst til å treffe Ja, det er mann 20-30 hos meg i hvert fall det er de som ser på så det er utrolig lett og jeg er jo på en måte fullt klar over verdien min og jeg blir jo faktisk litt sånn jeg blir sånn furt eller snurt eller hva man kaller det når folk prøver å lowballe meg sånn som de gjør ja Og det er jo kun nordmenn som driver med. Ja. For alle de internasjonale sponsorene som kontakter meg, de er liksom helt fra første stund, altså tilbyr meg. Det er liksom det omtrent jeg vet at det er verdt, på en måte. Mens norske firmaene, så er det helt, de tar sånne Snapchat-priser, liksom som om jeg skulle hatt samme følgere på Snapchat, liksom. Jeg tror det henger litt hjemme at det kanskje har vært litt annonsørende marked. Som jeg har skjønt på mange podcaster, ringer jo rundt i det evige for å skaffe seg sponsorer. Det er den veien kontakten, at du må selge deg den veien. Når annonsørene skal gå ut til aktørene, så vet jeg at de kan gå superlaft, for de er så happy for å få noe uansett. At de er vant med å bare... selge seg på en måte av biler, veldig billig. Ja, og sånn er det jo. Det var jo til og med når vi kjente til i klatring på profesjonelt nivå, så var det noen som tok en sponsordill bare for gratis sko. Og jeg elsket å reklamere, for det merket bare for å vise at de var sponset, og syntes det var kult. Ikke sant? Ja. Det blir en utnyttelse av klatter, eller i dette tilfellet av å ha til å bruke influens som en podcast-folk. Nå føler jeg spesielt at podcast er virkelig i... Jeg synes det er superspennende med det på at Ikke av det økonomiske aspektet, sånn som når Joe Rogan fikk den lisensdelen med Spotify nå. Jeg synes det tekniske der er veldig interessant, at han eier jo podcasten sin, akkurat som du eier ditt videoprosjekt. Det kommer aktører på barna. Han er jo på alle plattformene i utgangspunktet. Hvis du bare gjør det hos oss, så får du 100 millioner I lisens. På en måte, lisens betyr jo at da har de det eksklusivt i en viss periode, og så går alle rettighetene tilbake til sjogen etter at lisensen utløper. Men du har ikke sett den kontraktene eller noe? For jeg lurer på, er det en produktplassering i podcasten? Er det fremdeles han som styrer det 100%? Jeg lurer på om det på en måte, det er et godt spørsmål. Det er på en måte om man fortsatt kan ha Ads i det, eller om det bare fysisk skal ligge i Spotify, at han fortsatt kan gjøre som før med, eller på en måte at det innebærer at det er et reklamefritt produkt, at det kanskje kjøper all reklame hos han. Ukangspunktet, kanskje han sier Spotify. Det blir jo interessant å høre, jeg tror det er 1. august eller september det starter opp på Spotify, og da begynner de også med videodel for første gang, tror jeg, med podcasting. Jeg har ikke sett de har gjort det ennå. Nei. Så der må de jo få inn en ny funksjon på en eller annen måte, tror jeg, for at det skal funke. Og er det bare han som skal ha videofunksjonen, eller er det flere? Folk går jo inn på Spotify bare for å se Joe Rogan. De gjør det, men man vil jo helst ha andre også, så man ikke bare... - Ja, for det åpner for den funksjonaliteten der, så er det jo veldig få, det har jo vært en baktanke med dette veldig lenge, at å gjøre video, det er ekstremt kostbart tidsmessig å lage video, men at hvis jeg tror det er et fortrinn i et eller annet sted i fremtiden der som ikke jeg ser akkurat nå, at det skiller seg ut og gir noe mer, og at man også får dobbelt distribusjon av lyd og video, jeg ser at YouTube gir vel omtrent like mye views for meg som det gjør av lydavspillinger, sånn cirka nå, Hvis det blir standarden, så er det ingen som står og klarer nesten med en ferdig podcast i video, hvis Spotify pluss. Nå kan alle kjøre på med video-podcast, så er det ganske mye omrygging som skal til. Ja. Da er det jo i hvert fall ingen som har noen backkatalog med videopodcaster. Det er det færreste som har da. Det er jo superinteressant å se hva som skjer videre der. Ja, men han har jo også tatt et bevisst valg, at han bare har holdt seg til YouTube. For han har jo kunnet laste opp på Spotify i tillegg og fått flere avspillinger. Men han har valgt å ikke gjøre det. Så det er nesten sånn at man skulle tro at han forutså det som skjedde da. Ja. Nei, han har jo podcast-lyden som har vært på alle steder. Video-podcasten var bare på YouTube. Det var en egen enda. Der går han rett på intervju. Der teller han ned 3-2-1. Så har han alle klippen ute. Så er det på en måte YouTube-ads. som drar den vogna der, og så har han på lyddelen en intro hvor han snakker om gjesten og fem minutter med reklame i selve lydpodcasten. Og det er på Spotify? Det har alltid vært på Spotify? Den er på Apple, den er på alle. Alle plattformene. Alle bortsett fra Spotify, tror jeg. Ja, men det er bortsett fra Spotify. Jeg tror bare sånn at de amerikanere har ikke de tingene og de distributørene bruker de helst mye tenkt på Spotify som podcastleverandør. Han har holdt på ganske lenge å podcaste. Det er jo litt sånn spesielt da den ene han har ekskludert. Men jeg tror et opptil blir 100 millioner dollar. Jeg tror kanskje på en måte at han aldri har inkorporert det. Jeg tror aldri vært sånn at han har holdt seg unna Spotify sånn prinsipielt. Jeg tror det har vært sånn at Spotify begynte å podcaste for et år eller to siden og slo seg kjempeopp på det. Så det er bare sånn at den ligger ikke inne som en funksjontre i det. til de amerikanske podcastene, det er ikke så viktig for dem å være på Spotify, men nå er det jo plutselig tydeligvis det da, så det blir superspennende å følge med på. Om du kanskje, nå er det jo YouTube-enerådene på video da, så det er jo Ja, enn så lenge. Det er jo Instagram TV og mange som forsøker å ta den. Og det er jo også med Facebook. Det gikk jo ryktet plutselig om at Facebook skulle tilby fem ganger CPM-en til YouTube. Liksom at du skulle få fem ganger mer betalt per view. Men det har vel ikke skjedd enda. Så det er et spørsmålgevinst som vi snakker om med Facebook, hvor det er ferskvare, mens på YouTube er det den her deilige vindflaska som du snakker om. Det er en fin analogi. Det er grønnsaker og vin. Det er jo litt sånn. Du må jo gønne på med en Facebook-video, for den dør ekstremt fort. For det der Facebook-tv, det der videofunksjonen der, har jo aldri fungert. Nei. Det er bare rått. Det er jo en som bare er irriterende med hele Facebook. Nei, Facebook har jeg null tro på. Det har jeg ikke oppnådd lenger. Og Twitter da, der er det lite å hente. Ja, Twitter er en av de plattformene som aldri har vært stor i Norge da. Men som egentlig har vært ganske stor utenlandet. Ja, journalister og politikere bruker det mye. Det er jo sånne folk som sitter på Twitter hele tiden. Ja, men også sånne store sosiale medier personligheter da. Og YouTuber liksom, de fleste YouTuber er ganske aktive på Twitter. Er de da? Ja. Men i Norge føler jeg at Snapchat er mye større. Der har jeg aldri tatt en tå uti. Snapchat? Nei, ikke jeg heller. Det virker som nødt. Også er det veldig vanskelig å monetise hvis man skal ønske det på sikt. Eneste måte man kan gi feedback til en annonsør er å ta screenshot av mange som har sett det. Og det er jo veldig banalt i forhold til de verktøyene man har på YouTube for eksempel. Jeg blir spennende å se meg i TikTok også. Det er jo... Jeg tror jeg begynte med TikTok, for det var rødlegeren min som sa at jeg måtte laste opp Instagram-videoene mine der. Og da er det 1,5 millioner views på de klippene jeg har lagt ut der. Så har vi snakket om at det er jo hinsidig, så jeg vet da faen meg den reelle verdien av det. Ja, for du ser ikke noe sånn. Denne videoen som peket da, når den peket, så du en spike også på podcasten, eller så du ingenting? Jeg vet ikke. Det har jo gått litt opp, men jeg vet ikke om folk... De som er i kommentaren her, og du begynner å lure, hvor kan jeg se dette? Så står det både i titlen og i bioen. Du får ikke sendt de ut fra det greiene der før de skjønner videre. Så det er vanskelig å si. Jeg tror det blir mer sånn at du du legger deg på nett-tida deres. På minnet deres. Det var en greie jeg så på TikTok. Det var han eller det. Jeg tror det er brand recognition, så det er kanskje ikke så gærent. Plutselig kommer de bort til deg på YouTube eller på Spotify og kjenner deg igjen. Kommer på meny og bare hei. Det er det verste med å være marerittet. Det kommer ti ringer bort og slenger dritt deg på meny. Kaster noe på deg eller noe annet. Kommentarfeltet der er jo helt episk. Det er bare tiåringer som sitter og slenger dritt til hverandre. I endeløse tråd, liksom. Jeg synes det er rart at unge får lov til å sitte og holde på det. Men det er meg om det. Ja, hva sier du? Nå har vi dundret på i 2.40 her. Ja. Skal du klippe dette her i stedet? Nei, jeg har ikke noe behov for det. Har du lyst til å... Du kan få meg. Nei, det går helt fint. Jeg har nok å klippe. Det hadde vært gøy å sette en Magnus Mittbø-klipp. En remix av... Da hadde det gått kjapt. Jeg hadde fått en skikkelig blodtrimmet versjon tilbake. Litt sånn dubstep-musikk. Og et ordentlig thumbnail, så på en måte ikke en sånn lazy greie som jeg holder på med. Det hadde vært interessant å se, da. Du skal slippe det. Det er ingen krav for å gjeste her. Jeg setter bare super stor pris på at vi fikk gjort det her. Ja. At du tok turen. Mm. Veldig gøy å være her. Lige måde. Vi snakket, skal vi si, 65% YouTube og 35% klatring. Det er jo godkjent det. Så for alle dere som vil høre enda mer om de fysiologiske aspektene her, jeg håper ikke dere er skuffet, men jeg vil jo anbefale podcasten du var med i, Klatrepodden. Jeg husker ikke hva de to gutta heter. Hva heter de? Marius og, jeg husker ikke, men klatrepodden på... Det var kjedelig å sette deg på spotene. Klatrepodden til utpå. Det ser virkelig ut som en ganske ny en. De har faktisk Jon Espe, i sin siste episode så jeg det nå. Så det er en bra greie på gang. Det var jeg som anbefalte han. Var det det? Ja. Du er buddy med Jon Espe, eller? Ja, eller jeg bare kjenner litt, ja. Spennende. Kan jeg spørre fra hvor? Nei, det er bare klatring og egentlig innendørs klatring vi har møttes på dette senteret. Er han rå eller? Er han sterk? Ja, det er det jeg sier. Han er jo skikkelig dedikert. Han er en ordentlig klatrer. De færreste har vel sagt det om, men han er en ordentlig klatrer. Klatringens Jan Bøller. Ja. Han har sånn jævla beist. Han må vi få inn etter hvert her. Men du, tusen takk for praten, og så god sommer videre. Takk i like måte. Gleder meg til å se flere meget trimmede, deilige YouTube-videoer fra deg. Siste ting du kommer på nå. Wim Hof, kjenner du til han? Jeg vet det om det, ja. Med din på en måte adgangsnivå til verden, av verdens stjerner og kjent folk, der kan du få napp. Jeg har jo kjempelyst til å få den her, men det er jo helt urealistisk, enn så lenge. Men Wim Hof, Det er en superstjerne innenfor sånn pusteteknikk. Jeg satt i Yes Theory og lagde en greie mann. Du må si for oss at det hadde vært jævlig fett. Han er en av de råeste fyrene jeg har sett. Jeg har fått sånne podcast-sammenhenger. Der tror jeg du kan gjøre noen jævlig morsomme ting. Han er jo helt rå på isbading og sånt. Er ikke det det han driver med da? Pusteteknikker, isbading og det å tolerere kulde liksom? Yes, han er jo det Iceman. Og meditasjon er også en del av den pakka der da. Så jeg har jo drevet med mye pusteteknikk selv og sånt da. Og nå begynner det å komme ganske mye spennende vitenskap rundt på det greiene der. Både med sånn, jeg har jo ikke tilgang på et sånn badekar. Det har vært jævlig nice, men jeg bor i sånn svært sammeie. Så det passer veldig dårlig å sette et badekar midt i bakhålen. Mellom naboene, men jeg prøver jo... Det er jo semi, eller på en måte, first place utgavene og isbading er jo kalddusje. Ja, nei, de jeg gjør kollabs med ofte i USA, de er en fan av Wim Hof. Gjør det? Du må bare prøve da. Det har vært sikkert en bra... Hva tenker du at jeg skulle lage da? Hva skulle vi... Hvis du går ut fra et emne eller et titel, så som jeg liker å starte. Isbading, på en måte, tidtaking, på en måte... Lag en titel og thumbnail. Hva skal det hete? Hva skal videon hete, og hva skal være i thumbnailen? På en måte, hvor lenge greier du å sitte i forhold til den? Var det kjedelig? Jeg tror ikke folk hadde lurt på hvor lenge. Du merker hvor dårlig jeg har trent på å tenke thumbnail og titel. Jeg må trene på tankegangen din her. Jeg digger den for øvrig. Det gjør jo på en måte kanskje ting litt lettere i klipparbeidet. Hva med for eksempel «How long can Wim Hof sit in a sauna?» Hva motsetter det? Du viser det. Ja, men se hvor lenge han kan sitte i en sauna. Har han gjort det? Er han klar? for det har de jo ved med for eksempel, og du skulle jo tro at metodene hans kunne overføres til det motsatte. Absolutt, og det er på en måte ikke noe han har frontet så mye for, han er jo på en måte fan av det ekstreme ene eller andre veien, men det er jo isgreiene han på en måte vitenskapelig har interessert seg for, og sånn sauna-greiene er jo på en måte nesten sånn opplest sånn at det har visse men det er jo, jeg tror han har gjort noen videoer eller noen nummer ut av hvor lenge han har sittet i sauna, så det er jo sikkert et morsomt prosjekt, det kan være en sånn type kamp innenfor. Jeg tenker hvis jeg hadde invitert han til Finland, der har de VM i da. Ja, ja, ja. Og så sett hvordan han hadde gjort det mot de der, altså der tror jeg det dør folk i det VM-et, på grunn av at de sitter for lang tid. Ja, ja, ja. Det er faktisk sant. Så får han til å barbere seg, kanskje sminke seg, ikke se at det er han. Så han er bare en anonym tulling som slår verdens eliten i ham. For det er jo sikkert ganske mange stjerner i det miljøet. Det er vi røde. Da reposter jeg den til mine 500 Facebook-følgere. Så da har du fått en støttespiller der. Ok, vi keep in touch da. Det blir spennende ut. Takk for praten. Takk for praten.