CLMD Martin Danielle - Wolfgang Wee Uncut #4

Transkript

Pow!

Veldig hyggelig å ha deg her,

Martin.

Tusen takk.

Veldig hyggelig å være her.

I dette litt rare studiet langt ute i helvete på Fornebu til Nord Arena.

Det er nesten hjemme,

da.

Ja, det er jo det.

Gikk du hit, eller?

Nei, nå bor jeg ikke på Snarer lenger, men ...

What a shame! Ja, det er ...

«Familiens sorte får», kalles det.

Du har stikk i ...

Det hørtes litt ut som en sår greie hjemme.

Jeg prøver å klore meg tilbake,

men jeg var faktisk på Finn i dag,

for jeg driver og selger leiligheten og skal flytte.

Og var på Finn i dag og så kjektelig på Snarer, da.

Når det

billigste på Snarer ligger ute for 12 mil,

da begynner det å bli hardt.

Har du seriøst, da?

3-4 roms, eller?

Ja, noe sånt.

Og poppet ut noen kids og greier, nå?

Det er kanskje ...

Det var det alle sa til meg da jeg skulle kjøpe 3-roms.

Vi hadde ikke tenkt på kids engang.

Så var det sånn ...

Alle hadde jo en kidspågang,

liksom.

Jeg bare ...

«Nei, vi skal bare til ...

Skal vi ha kontor,

for faen?

Skal vi ikke ha oss på 3-romet?»

Hva er det du snakker om?

Ja, men vi har jo ...

Jeg bor jo i en ...

Eller, det var en 4-roms da vi kjøpte den.

Og så rev jeg en vegg og lagde et større soverom.

Men det var jo for å ha studio hjemme.

Fordi jeg hater egentlig å ha studio.

Fordi du skal ikke gå på jobb for å lage musikk.

Nei, nei.

Jeg har liksom samme følelsene du der.

Og så plutselig får du litt mer press.

Er ikke det litt sånn at når du har et dyrt studio

som du betaler for,

så kommer du ikke ...

«Faen, nå må du bare levere arbeidstid.»

Ja.

Nå må jeg konse.

Så ...

Men tingen er at ...

For da jeg bodde i LA ...

Eller, da Karl og jeg flyttet til New York ...

Først hadde vi jo studio hjemme i kjelleren

til foreldrene til Karl på scenarioen.

Og så flyttet vi jo til New York.

Og da hadde vi jo ikke stue.

Da hadde vi bare studio.

Og da jeg flyttet til LA,

så hadde vi ...

To studioer i huset vi leide.

Og da hadde vi bare sånn ...

Det var jo folk inn og ut hele tiden.

Og det føltes veldig, veldig deilig.

Så da jeg flyttet hjem igjen,

så tenkte jeg, jeg må ha studio hjemme.

Men det som skjer er at når du da bor

med samboeren din alene,

og hun er på jobb hele dagen, og du sitter

i bokseren og prøver å lage musikk,

så blir du bare sånn der ...

Du blir sånn sløv,

slamp.

Og så er du ekstremt asosial.

Ja.

Du gidder ikke å kle deg.

Kjøleskapet er for nærme.

Og så er det Netflix.

Og så er det Playstation.

Det er for mye fristelser,

vet du.

Det er det.

Vi sa litt det samme skjerm med balkongen hjemme,

hvis det er sol.

Akkurat sånn.

Det er halv tolv når solen titter frem da.

Da kan faen ikke jeg sitte inne.

Da må jeg ut og bare tegne hardt,

liksom.

Ja, ikke sant?

Det er noe med det.

Men det er også noe med det at du ...

Dette lærte jeg i LA da.

Og det er at du kan aldri stole på en tegnprodusent.

Ja, ok.

Det er en ruskeregel,

ja.

De sitter ikke inne og jobber noe.

Jo bleikere du er,

jo bedre ...

Hvis du skal ha kreddig produsentmiljø i LA,

så må du være dritbleik.

Ellers må du ha en jævlig bra CV.

Hvis du er brun og har en CV,

da har du noen som ...

Er du Max Martin og kjører Donald Trump?

Det er større sannsynlighet,

for hvis du er veldig brun,

så har du ikke så veldig mye ...

Da har du juksa litt, eller noe sånt.

Ja, det er noe i det der.

Det er jo forskjell.

Var ikke det litt rart å komme hjem igjen etter det?

Et eller to år var det i LA, dere to.

Jeg var i LA alene,

faktisk.

Det var etter at Carly splitta.

Det var etterpå det, ja.

Så det var litt min sånn finne meg selv,

både som menneske og artist, tur.

Det var to og et halvt år, faktisk.

Det var såpass, ja.

Det var en bra norsk delegasjon der borte,

var det ikke det?

Litt mettere gutter var der.

Det var starten på det litt,

fordi Andreas Schyller, Accident, hadde jo vært der en stund,

og William Nesiket hadde også vært der en stund.

Ja.

Og så kom jo ...

Ja, Limmettere hadde jo akkurat flyttet rett før meg.

Så kom jeg over,

og så kom Biersen og Jerry Folk et år etter.

Og etter hvert så ble det jo faktisk

ganske bra norsk miljø.

Matoma kom jo også.

Da var det god norske househengestemning.

Det kan nesten bli for god kok,

da.

Hvis det kommer for mye bra folk,

så blir folk ikke gjort en dritt,

for da skal alle henge og bare kose seg.

Ja, det var jo litt det.

Vi hadde jo det fine huset med sømba selv,

så det ble jo bare til at folk satt poolside.

Ja, ja.

Så vi hadde jo noen runder hvor vi satt opp studio ute,

og bare satt og ...

Under parasoll?

Ja, ja.

Frugget under parasoll, og satt og sinte nørdet ved basenget og sånn.

Men funket det, synes du?

Fikk du mer ut av ...

Det er jo helt åpenbart nettverksmessig,

så får du jo vokalister inn,

og sikkert tusen sessions,

og du er connectet,

og du blir kjent med folk bare i et fingerknips.

Men fikk du ut av dette mer mens du var der,

enn du ville gjort her, følte du?

Nei.

Jeg føler ...

Men det var ...

Både ja og nei,

egentlig.

Fordi ja, man treffer et miljø

hvor du på en måte kommer inn i det,

og det er egentlig ganske ...

Jeg leste et eller annet sted,

sikkert på Instagram, en sånn greie på

at du som låtskriver eller produsent

føler deg som en av de beste

helt til du kommer til deg

og kjenner at du ikke er noe spesiell.

Fordi alle er gode, ikke sant?

Låtskriveren kjører en hiphop-greie,

at du er sånn,

jeg er den beste,

helt og slett.

Men låtskriveren får du tydelig fort.

Du har fått i noe,

ikke sant?

Alle som kommer til LA og skal satse,

har jo meritter.

Det er grunnen til at de tar den sjansen å dra til LA.

Men så skjønner du at alle der er på ditt nivå, eller høyre.

Så du blir litt sånn, shit,

hva gjør jeg her?

Er det litt sånn målekuke stemning i starten?

Eller så merker du på noen sånn ...

Hvis du møter noen gutter på samme alder som deg selv,

som driver med samme sjanger,

og har fått jobbe med noen som du også liker litt godt oppi deg,

er det litt sånn kukkmåling?

Eller er det bare bro-show?

Det er litt det.

Men det som har plaget meg mest med LA,

det var at det var veldig sånn samlebånd-følelse.

Jeg ble satt opp med masse sessions med forskjellige låtskriver

gjennom publishing-selskapet mitt.

Og de kom jo inn,

og så ble det sånn,

jeg må videre klokken seks,

for da skal jeg ha en ny session.

Så uansett hvordan låta lå an,

hvor langt vi var kommet,

så var det bare sånn,

de kom, kastet ut noen ord,

og så dro de igjen.

Og så brydde de seg ikke om låta.

De hadde ikke noe eierskapsfølelse til det vi gjorde.

Det føltes ut som de hadde notatblokk,

med masse rim de hadde skrevet,

og så bare så de litt sånn, insert,

whatever fits here.

Så jeg fikk litt sånn følelsen av at det var ...

Hele den der ...

ekteheten i det å lage musikk,

at du lager musikk fordi du

faktisk har lyst til å lage noe som betyr noe,

uansett om det er partymusikk eller

hjertesorgballader,

så føler jeg at

du må mene noe

med de låtene du lager.

Når du bare kommer inn der

og skriver, her er Kim på å skrive

350 låter i året,

og så håper jeg at 3-4 av de lander

i en annen køtt hos en annen artist,

så har du på en måte

mistet litt den der magien.

Det blir litt lite genuint,

rett og slett.

Ja, rett og slett.

Det er jo, det er ingen som begynner med musikk på grunn av businessen av det.

Er du Kim på business,

så begynner du med business.

Så du kommer jo

inn i det fordi du har

et eller annet kreativt

eller emosjonelt utløp du har lyst til å

få levd ut gjennom musikk.

Ja, jeg skjønner.

Så det føltes som magien

rett og slett var litt borte.

Så du hadde en del sessions

hvor du satt sånn

Hva faen, han kleder meg til her,

det er verdt det,

altså.

Ja, og jeg hadde faktisk

Det verste var faktisk

jeg hadde en sesjon hvor

to låtskriveren kommer inn,

og så det første de gjør er å ta på sekken,

så tar de opp split sheets.

Så split sheet er egentlig bare en sånn

arkmal på hvordan

man skal fordele

altså publishing-rettighetene på låta.

Og de vinte der,

så det er sånn

ok, vi skal fordele rettigheter,

og noe som ikke er laget ennå.

Bare sånn at de

altså min følelse da,

var ok, så dere skal sitte i sofaen,

ikke gjøre en dritt

fordi dere vet dere får 20% av låta uansett,

og så så skal dere bare gi faen,

og så skal dere dra.

Det er over business.

Det må være veldig turn off.

Jeg er alltid litt overrasket

når det der spørsmålet kommer på banen.

Det er jo når du jobber med artister eller vokalister, og

det er nesten sånn

ulenger i tid det tar før spørsmålet kommer på

banen, det er nesten mer sånn, faen,

er det noen greier her som noen burde vite om,

eller gir personen fullstendig faen,

eller, du har jo sikkert manager,

du driver vel, du slipper vel å forhandle med

artisten selv, og prosenter, og så videre.

Ja, heldigvis.

For det hadde jeg vært ekstremt dårlig på.

Jeg er alt for snill.

Jeg har betalt det.

Du har en ganske ramsalt forhandlingsmanager,

har du ikke det,

Peter Petters?

Ja, han har blod på tann.

Han liker å forhandle,

gjør han ikke det?

Han er veldig glad i forhandlinger.

Ja.

Det er bra det,

men jeg synes jo også at

Peter er flink til å være fair.

Jeg merker at han har en veldig sånn referdighets

gunst,

som gjør at han

pusher seg veldig så mye man kan, og er det

dem ene, er det de store selskapene,

så er det fuck you hele veien.

Men i forhold til de andre

artister og sånne ting,

så er det veldig viktig

at det skal være rettferdig.

Han har en ganske spesiell historie,

for han har vært

bestekompisen med Madcon hele veien.

Har han det fra dag igjen?

Og vært manageren deres fra dag igjen også?

Ja, det er jo farlig å gjenfortelle

en historie sånn sett.

Men sånn som jeg har

skjønt det, så var han

litt sånn der, han var fikseren i gjengen.

Han var han som han kunne gå til,

han kunne ordne, han hadde kontakter, han kjente uansett hva det var.

Og så var det vel egentlig paperboys.

Så vet jeg,

nå må dere ikke

arrestere meg hvis jeg sier noe feil,

men det var vel egentlig paperboys

som han sendte en plattkontrakt,

som var helt krise.

Og så spurte de Peter, kan

du hjelpe oss ut av den her?

Og så hadde Peter

tatt noen høyre-venstre

finter og fått det til.

Og da har han skjønt,

ok, men du må jo være manageren vår.

Og så opp i det her, så var det jo den tiden

paperboys og Madcon gjorde alt sammen.

Så da ble han

manager for begge to.

Og så tror jeg at

på et eller annet tidspunkt så ble det til at

det er på Madcon.

Og så har han

vært med i Madcon på hele den reisen.

Han har jo fortsatt manager for Madcon.

Så det var jo litt den

starten der.

Ja, og så kom du inn i det.

Var det også møttes dere to da?

Dere som parter?

Ja, vi møttes jo

etter,

jeg husker ikke når vi møttes første gang.

Norsk bil.

Ja, det er litt sånn

bitrine stemning.

Vi møtte hverandre her og der

og noen venner og sånne ting.

Og alltid synes jeg

at det er en hyggelig fyr.

Og så brøt jeg med mitt

tidligere management,

og da

var jeg litt sånn,

hvem kan hjelpe meg?

Fordi at det som var da,

var at selv om det

med Carl og meg,

så vi slo gjennom først i England,

så i USA, og så Norge.

Så vi hadde jo en veldig rar reise.

Den eneste som spilte oss

i Norge var jo deg.

Ja, ja, ja.

Og da er vi i sånn 2010-2011, eller?

Ja.

Og så

vår reise, det er veldig kort fortalt, endte jo med at vi

Vi signet jo i 2010-2011 med SAIS,

plattselskapet i Steve Angelo,

og fikk på en måte vann på en veldig kul reise gjennom det.

Men SAIS var jo veldig sånn hierarki,

Steve Angelo bestemmer alt,

og så er det selvfølgelig Antoine,

hans lillebror, som er nummer to på prioriteringen,

og så var det Third Party,

Seb Jack og oss,

som liksom slåss om den.

Og han,

nå står det helt stille for meg, Tim Mason.

Ja.

Så det var, og Max Vangelis selvfølgelig da.

Men det var jo full krig om hvem som skulle være

liksom tredje prioritet i SAIS,

og det tok jo åtte måneder for oss

å gi ut en låt på det livet,

og da skjønte vi at ok,

her går det for sakte.

Ja, pluss at det er kult liksom å ha Steve Angelo

som slags mentor og sjef,

eller noe sånt, og sånn, sånn flytende roller opp i deg,

men du vil jo også,

innerst inne du vil jo,

og for så unge som dere var,

du vil jo liksom forbi der ennå.

Det var jo on fire liksom akkurat i årene der.

Ja, ja, og det var jo på en måte en tid

hvor dette var rett før

House, EDM, hva er det du vil kalle det,

virkelig eksploderte inn i mainstreammusikken,

så vi var jo på en måte i,

vi surfet den bølgen hele veien inn da.

Ja.

Og så jo på en måte alle de mulighetene

som ikke de hadde hatt før.

Så vi var jo veldig,

veldig keen på å få til ting,

og da vi brøt med Steve Angelo,

så skulle vi egentlig signe med Tiesto på Muscle Freedom.

Oi, i stedet.

Og det var jo Black Eyes and Blue

som skulle signes der som første låt,

og DJ Jamie er jo Thomas Solhaug

som nå jobber i Universal,

da jobbet han i Sony,

var jo med på å hjelpe oss

å forhandle denne dealen med Tiesto.

Men han jobbet jo da som sagt i Sony,

og Sony hadde da ved tilfeldig

gjennomgang, gjennom han da, fått med seg denne låten,

og bare denne skal vi ha.

Så da kom de og flekset litt muskler,

og la noen gode terms på bordet,

og sa at, ok, vi er kjent på å satse på CLMD.

Tingen var jo at vi følte da at,

ja, men housemusikk har aldri vært noe i Norge.

Hvorfor skal vi signe med et norsk major label

som på en måte det har aldri vært vist noen ting.

Vi må være i utlandet.

Så vi ville jo egentlig ikke gi over det i starten.

Men så ble vi,

vi er enige om da,

litt fordi at det Sony også på den tiden

var i ferd med å kjøpe Ultra.

Så hvis vi kunne få en deal med Ultra i USA,

så kunne vi bli med på Sony deal i Norge.

Og da fikk vi på en måte vårt inntog i Norge,

og Black House & Blue ble jo det de ble i Norge,

og det var jo på en måte vår start her da.

Men da Karli og jeg bestemte oss i 2014

for å gå hver vår vei,

så var jeg litt sånn på,

hva gjør jeg nå?

Og det er jo det som bringer det,

eller tilbake til LA da.

Og da fant jeg ut at,

ok, en av mine beste venner Andreas Juler

bor jo i LA,

og han bare, ja, men du kom hit,

så finner vi ut av deg.

Ja, ja, ja.

Så da tenkte jeg,

fuck it, da får jeg pakke baggen

og dra til LA og prøve det.

Og det var jo en

veldig kul reise, men det var på en måte,

jeg skjønte også litt mye,

eller ganske mye mer

hvordan musikkbransjen funker da.

Ja.

Og fant jo at for meg,

så er det ikke det å være med de riktige menneskene,

eller være i de riktige teamene.

Jeg må bare finne de som jeg synes

passer bra å lage musikk med da.

Og for å være sånn,

ja, men shit, ok, nå må denne personen ha skrevet for den,

og den, og den, og den, og den.

Du må ha en sesjon med den personen,

så jeg føler at jeg skriver bedre med disse,

bare fordi vi har en vibe, ikke sant?

Det er noe med,

det å skrive musikk med andre

er jo litt som å være et forhold da.

Man må liksom ha en annen connection,

hvis ikke så funker det jo ikke.

Ja, uten kjemi så er det jo helt,

du kan jo sette det beste sammen,

det gjelder jo TV-serier og filmalbum jo.

Når du sa noe,

tenkte jeg på den første sesongen der,

True Detective, så han som har skrevet serien,

han er Nick Pizzalatto,

eller hvordan det sier navnet hans, og han er,

hvis jeg ser selv,

som er superkjent, uten masse kjent ting,

de gikk i totten på hverandre da,

i første sesongen der,

True Detective, som er så sjukt jævlig bra,

du ser det jo ikke.

Men de måtte skille,

de snakket ikke hverandre på å sette da.

Så de jobbet jo ikke sammen,

men det fungerte jo i en helt sjukt magisk måte.

Men i musikkplasjen så kan du jo,

det er jo litt sånn der,

hvis det ikke er noen match i sesjonen,

så blir det på en måte,

da blir resultatet der etter også,

det er jo veldig boktast av tid da.

Og så er det jo gøy,

når du treffer det nerven med en vokalisten, bare,

faen, denne vokalisten skjønner liksom,

låtene mine, og så kan du gjøre en til,

gjøre en til, og så.

Ja, absolutt.

For meg har det blitt skinnydisk nå.

Og vi har jo,

vi hadde jo en sesjon,

det er vel,

første sesjonen vi hadde sammen,

det var vel to år siden,

og da hadde vi,

da visste vi litt hvem vi hverandre var.

De var jo blant annet på en sånn,

utforsket livetur til LA,

og kom innom oss,

og var veldig på å skulle,

skulle finne ut litt mer om bransjen.

Akkurat ferdig på Lipa i Liverpool,

og hadde litt sånn,

satt opp studio i Oslo,

men skulle til LA og sjekke litt da.

De kom innom oss,

og vi pratet, og så møttes vi,

eller et år senere eller noe på byen der,

og fant ut at ja,

men kult, kanskje vi skal prøve å ta en sesjon sammen da.

Og Skindis er jo,

nå har de jo,

jeg tror de har ti låter her inne på top 50 på Spotify.

Som de har skrevet til.

Som de har skrevet eller vært med på.

Skrevet eller produsert.

Ja, de er jo en finger med i alt,

vet du.

Så de er utrolig flinke.

Og vi bare fant

skikkelig tonen, og lagde da Slow Me Down,

som er egentlig andre låten vi gjorde sammen da,

og funket jo dritbra.

Og etter det så var det litt sånn,

deres studiokollektiv som de var i,

har varierte, og da flyttet de inn til meg i en mellomperiode.

Og da skrev vi masse musikk sammen.

Og så

rett etter at vi kom tilbake

og fikk studio sitt på plass og sånne ting,

så gikk det selskapet som jeg leide studio av,

Kunk, og jeg fikk en uke på å flytte ut,

og var helt krise,

så de bare, ja, men flyttet inn til oss da.

Så nå er vi jo endt opp med å være,

vi leier et studio midt i byen med fire rom,

og har da en fordeling hvor vi bare,

ja, alt går liksom gjennom de fire rommene,

og vi deler på alt.

Jeg vil fortelle litt hvordan du jobber som praktisk.

Det er for sikkert mange,

de fleste som sikkert ser på oss som er interesserte,

som lager mye elektronisk musikk,

de fleste gjør det nok alene.

Ja, for alle begynner jo alene,

og så skjer ting kanskje inn på skolen,

så er vi på syng,

eller vi skal scratche litt,

eller, og så baler det på seg,

men det tar jo ganske lang tid ut i en slags,

skal vi kalle det artistkarriere,

eller produsentkarriere, før man begynner å hukke opp med andre produsenter,

og låter gå liksom på skift,

og henter sessions, og sånn jobber,

for eksempel noe som,

også blir trouble til liksom,

er det fra start til slutt,

var de med på det?

De var med på den.

Ja, ikke sant?

Jo, det er jo,

det er jo litt morsomt da,

fordi for min del så har det jo alltid vært sånn at,

jeg har jo alltid laget musikk med andre.

Først var det jo Carl.

Carl, jeg hadde på en måte en veldig god dynamikk i studio,

og Carl er en perfeksjonist,

så han kunne sitte og liksom,

skru kickdrums til liksom,

tolv på natta, uten å være plaget av det.

Og han spilte Playstation,

og han skrudde på det jævla kick.

Ja, og jeg hadde ikke tatt modet til det,

men jeg er veldig kreativ av meg,

så jeg er litt sånn,

kaster ut masse ideer,

og får ned ideer,

og så er det ikke så farlig om det høres kitt ut nå,

for det kan vi fikse senere.

Så da er Carl og jeg splitt,

det er jo en del av det,

da jeg liksom skulle begynne å lage musikk på egenhånd,

så måtte jeg på en måte gå i meg selv,

og finne ut hvordan skal jeg bli god på de tingene,

som nødvendigvis ikke er mine naturlige sterke sider da.

Og brukte veldig mye tid på det,

samtidig som at jeg også skjønte at for meg,

så er det ikke det der,

det er ikke, altså,

det er veldig mange i elektronisk musikk,

som er sånn, ja, men jeg må gjøre alt.

Jeg må spille inn alle akkorder,

jeg må skrive hvert ord, jeg må mikse,

jeg må mastere, jeg må ha, jeg må ha, hvis det er noen andre som har vært inne i det her,

så er det ikke min låt lenger.

Det er ikke autentisk.

Nei, ikke sant?

Og så skjønte jeg at det der er bare tull,

for jeg pleier å si at det er mye bedre

å ha 10% av en vannmelon,

enn 100% av en drue.

Ja.

Så jeg fant ut at,

ok, jeg må finne folk som kan,

på en måte, være med på å gjøre meg bedre.

Og Skindis er jo det,

de er jo ekstremt alsidige,

både som sessionmusikere, som låtskrivere, og som produsenter.

Så vi, sånn som med Trouble,

så begynte det vel egentlig med at

Halvor, en av disse to i Skindis,

sa at han hadde en akkordrunde,

som er den akkordrunden som går i verset,

som han bare mente,

denne høres ut som CLMD.

Ja, ja.

Denne, du må bare sjekke det ut.

Og så, dette fortalte han meg,

egentlig da jeg var inne om,

dette var før vi hadde studiet sammen,

jeg var inne og studiet deres

for å låne et instrument,

og han bare,

jeg har laget den enkelte sessionen

jeg holder på med nå,

men jeg vil ikke vise den fram,

for jeg synes ikke de er for flinke nok

å skulle få den akkordrunden der.

Så da var vi sånn,

ok, da tar vi nærmeste dag,

forteste dag vi kan,

og så tar vi bare

en session.

Og da begynte vi,

og det var jo selvfølgelig dritkult.

Og da var det bare syntene da,

eller var det noen trommer der?

Nei.

Det var bare den akkorden,

og så begynte jeg å legge inn litt trommer,

og så Dag da,

som er den andre halvdelen i Skindis,

er jo den som,

veldig kort fortalt om de,

Dag er veldig singer-songwriter,

skriver sårbare, triste låter på gitaren,

Halvor er veldig russe parti,

for en kombo-versjonen.

Så Dag drar Halvor ned i tempo,

Halvor drar Dag opp i tempo.

Og så kommer jeg inn med hele klubben bakkøy til deg.

Du kommer til å se to kanoner og bare...

Ja, så det er jo en veldig fin koalisjon da.

Så Dag er litt sånn,

når Halvor og jeg begynner å nørde for mye på tracket,

så er han sånn,

ja, da går jeg litt ut,

og så ser jeg heller på tekst eller melodier og sånne ting.

Og så satt vi,

Halvor og jeg, og jobbet litt med verset,

og bare jobber egentlig i loop da.

Vi synes det er veldig digg å jobbe i loop,

bare få på plass partiene.

Hva betyr det?

At du gjør ferdig hele verset før?

Nei, ja, at du bare jobber, jobber.

Veldig ofte liker jeg å starte med en akkordrekke,

og så looper den,

og så tilføyer jeg alle elementene.

Og så

på et helt annet sted i prosjektet,

så starter jeg med kallet droppet eller refrenget, og

lager alle elementene rundt det,

og så begynner jeg å klippe og lime hvor jeg,

ok, start med kanskje akkord i piano og kick,

ikke sant?

Og så kommer jeg...

Så kommer hi-hatsen inn,

og så kommer snilleren,

og så bygger det prosjektet utover da.

Så vi satt vel egentlig bare og jobbet med det,

og så kom dagen og bare,

jeg tror jeg har et ganske kult vers her.

Og vi bare, ja, ok, kult.

Hva er det?

Og så bare, nei, det er liksom, I'm looking for trouble.

Og så bare, vi synes jo selvfølgelig det var dritkult.

Og så tenkte vi, faen,

det er jo alt for kult for å være et vers.

Ja, ja, ja.

Det er jo hukket det hele låta har blitt.

Ja, det er jo hukket.

Så vi bare, ok, hvordan kan vi gjøre det her?

Og så hadde vi begynt på noe som skulle være droppe,

og jeg hadde jo akkurat kjøpt en u-bass, en ukulele-bass,

som høres dritere art og teit ut,

men den har helt sinnssykt rå lyd.

Det er en akustisk bass.

Akustisk, ja, det er som en ukulele,

men du spiller bassstrenger da,

og det er sånn tykke gimme-strenger.

Så du får veldig dyp sound,

men det høres ikke ut som en bassgitar,

samtidig som det høres ut som en bassgitar.

Så den er veldig ...

Og den kobler du bare på med en kabel i linjen,

eller tar du opp lyden med mikrofon?

Begge, du kan velge.

Litt om du vil ha fingrelydene,

eller om du bare vil ha ...

Det er litt opp til deg da.

Aldri hørt om før.

Nei, det er et helt rått instrument.

Det er sånne ting du ikke må avsløre da.

Det er så særpre greie.

Jeg har en greie bil jeg driver slår på,

så det er sånn hei her.

U-bass er mitt favorittinstrument

som jeg enda har til gode å bruke i en låt.

For det som skjedde her,

var at det droppet vi lagde,

det funket ikke i det helt tatt.

Ok, det finnes det, eller?

Det finnes, men det var bare at det hørtes ut ...

Eller det funket, for det var kult.

Den hørtes ut som to forskjellige låter.

Du vet, når du har ...

Det er Gud med pils i det.

Enn så lenge bra.

Enn så lenge ...

Er du glad i å skrable?

Du må fortsette å skrable, altså.

Ja.

Det er derfor det er her.

Det blir mye prat.

Jeg mener å følge her nå.

Det er en liten drit jeg føler.

Hvor var vi da?

Faen.

Nei, sorry, Martin.

Nei, så U-bass-droppet var veldig funky,

veldig kult, men brøt helt karakteren fra det som vi hadde jobbet med i verset,

og som vi ...

Vi hadde vel et eller annet pre-koruss på vei også.

Så vi var sånn,

ja, men vi scrapper det.

Ja, men ...

Men I'm looking for trouble,

det funker ikke såpass bra.

Så det var litt sånn,

men hva om det bare er låta?

Ja, ja.

Og så har vi ikke noe vers,

eller noe pre, eller trenger man ...

For i dag med Spotify og sånne ting,

så blir man så opptatt av at,

ikke sant, låta skal være rett under tre minutter.

Det må liksom starte vers,

pre-refreng, vers, pre-refreng, kanskje bridge-refreng.

Så det er veldig strukturert på et tekt, men ...

Hvorfor går vi inn i den fella

og lager det samme arrangementet hver jævla gang?

Ja.

Så hvorfor kan vi ikke starte med refrenget,

kjøre et pre-koruss,

så inn i refrenget,

og så inn i et rolig refreng,

og så pre-koruss,

og så refreng igjen?

Ja, ja, ja.

Det er jo med smart tanke da,

for det er jo sånn der,

hvorfor ikke begynne rett på det catchy-hook,

hvis du har muligheten til det,

uten at det høres veldig rart ut.

Exakt.

Og det er jo sjangeren også til

å faktisk kunne kødde litt med det.

Ja, ja, og det er jo altså ...

Det handler jo om å være ...

Det er jo repetativt.

Det er jo både like stor signatur for sjangeren som fire flate.

Definitivt.

Så det er litt sånn,

ok, hvis du har en linje som funker kjappas godt da,

bruk den om og om igjen,

for det setter seg jo på hjernen til folk.

Ja, ja.

Tenk om du liksom ikke hadde kommet videre,

at du hadde liksom de åpningssekundene der,

bare faen, hva gjør vi videre her?

Vet du hvilken sang den minner meg om?

Første gang jeg hørte den.

Det er sånn der ...

Jeg jobber jo i ...

For de som hører på ...

Jeg jobber jo i radio,

og første gang jeg hører låten din da,

enten at du sender den til meg på Messenger,

sånn nei, vær sikker du her,

jeg kommer snart, eller du synes du er skisten her,

nei, så snakker vi der,

men av og til så hører jeg låten din første gang

når du kommer igjennom for plass i skapet,

så spiller de opp i et sånt musikkmøte da.

Ja.

Og da tenkte jeg bare sånn,

faen, dette her minner jo så jævlig om den der ...

Husker du Moby med Steve Angelo remixen

av den der Raining Again fra 2006,

som har ganske likt sånn der ...

Din din din din din din ...

Ja, ja, ja.

Det er veldig lite ting

som svinger på en måte,

veldig er sånn der,

veldig går på Quantis Heisen,

bare med litt magi i et eller annet sted der,

med litt den samme typen rytmen og godfølelsen,

Det husker jeg, kanskje undervisstheten din har trillet for en måte?

Jeg husker den, men den har jeg seriøst ikke hørt siden 2008.

Sex siden det kom?

Ja, ikke sant?

Men jeg husker den nå,

men shit.

Nå må jeg A og B teste de i kveld.

Nå har du vært borte og laget noen ting som var sånn,

dette her var jævlig fett,

og så har du funnet ut senere at det er unkle på kopiert noe

som du faktisk har hørt tidligere.

Ja, det skjer helt innen.

Det skjer helt innen.

Og også det at man kopierer noen andre.

At jeg skjønner, det her er dritfett.

Men jeg har en veldig god evne på bare,

men det der er noe.

Og så bruker jeg,

i stedet for å bruke neste timen

på bare å lage noe nytt,

så må jeg obsessivt finne ut hva er det for noe.

Så sitter jeg og scroller Spotify.

Nei, det her høres ut som Steve Angelo.

Nei, kanskje det var Axwell.

Nei, faen, kanskje det var Hardwell.

Nei, faen, så bruker jeg dritlengt.

Jeg spør, ja, det var det ene lille endringen der

som jeg måtte finne ut av,

og så er det greit.

Det er faen, det stjeles jo over en lav sko,

da.

Ja, ja, ja.

Altså, nye ting.

Det er jo greit når man sampler ting,

eller coverer en ting,

og så er det en ny versjon av en gammel låt.

Fair enough, den ser vi jo hele tiden.

Men de som på sånn der,

ok, hvilke 90-tallslåter har de stjert her?

Forandrer en tone, og så går det ned på kanskje det siste fjerde,

eller noe sånt.

Så bare får det å høre seg helt jævlig ut.

Men det er så mye bøffing,

da.

Men det er jo basically,

for alle mine favorittartister,

fant du jeg ut,

ti år senere har jeg jo bøffet alt.

Prodigy, Fatboy Slim,

Røyksopp, altså alle har bare vært ute og samplet i vilenskyen.

Daft Punk.

Ja, ja, det er helt mye.

Det er jo bare,

hvis du går på YouTube,

det er det jeg skal høre på nå,

hvis du elsker noen av artisterne der,

stikk på YouTube, og så hør hvordan tutorials,

hvordan de har laget sine låter,

spesielt Prodigy, det er helt sinnssykt.

Men Prodigy er helt sinnssykt god på å sample.

Ja.

Altså tusen ting.

Mens Daft Punk og Røyksopp,

de finner et track som de bare filtrer litt,

lup litt, og så blir det fett,

liksom.

Mens Prodigy var hakket,

kanskje de råeste samplerne

ved siden av Fatboy Slim.

Det synes jeg.

Ja, ja, det,

jeg skal ikke krangle med deg på det.

Knallhår.

La oss gå i tidlig diskusjon på det der.

Fatboy Slim.

Nei, nei, nei.

Fokser av sampler.

Men det er en av mine favoritttracks fra Røyksopp,

er jeg fra junioralbumet,

og heter Røyksopp Forever.

Jeg vet ikke om du husker det.

Jeg husker navnet, jeg husker ikke låta,

det var helt på slutten av archivet.

Ja, det er veldig sånn filmatisk instrumental,

med noen stryker og sånt,

som tar deg gjennom fra sånn mørk stemning,

opp i sånn lys,

erforisk, og det føles veldig filmatisk da.

Og det er jo egentlig endringer i både energi

og karakter gjennom hele låta.

Men hvis du går inn på Who sampled Who,

som er en fantastisk ting det er,

og hører da på Røyksopp Forever,

mot hva de har samplet,

og så hører du at det er jo i prinsippet hele låta,

det er jo en annen låt, så

det er den største skuffelsen jeg har vært borte i.

Men er det Daft Punk som har samplet,

er det en låt de har samplet som de ikke innrømmer,

ja, det er One More Time,

jeg tror ikke de innrømmer at de har samplet det,

altså det er helt avsindig,

det er sånn der,

ok, de har tatt et standpunkt,

og så står de på det standpunktet for alltid.

Det er så mye,

minelig likt sånn der,

det er sånn der folk kan gå inn i fruity loops,

pitch opp fire, endre tempo, så er du der liksom,

så er det mye,

men det er noe.

Det morsomste er jo,

apropos Daft Punk, er det

Vision One den heter?

Nei.

Artisten i låt?

Nei, Voyager, låta til Daft Punk.

Ja.

Voyager tror jeg det er,

som Carl og jeg,

nærmest stjal akkordegangen på,

til vår aller første single,

I See, som sikkert ingen har hørt, bortsett fra deg.

Altså du sa I See nå,

jeg kan synge den liksom.

Jeg er Thomas Horel her, sikkert.

Ja, det er dere.

Men det tingen er at Daft Punk har jo stjålet det igjen,

så vi fant ut at vi var trygge,

fordi de kommer aldri til å tørre å klemme noe mot oss.

Jeg har aldri hørt det,

før du har sagt det nå.

Altså det er sånn,

jeg har hørt det mange ganger,

for jeg har sikkert spilt den 10,

20, 30 ganger, i show på radioen,

men det er jo et eller annet.

Men jeg har funnet på en måte,

de låtene jeg gir ut,

de beste tingene jeg gjør,

som jeg liker best,

er når jeg stjeler

mine favorittlåter.

Ikke prøver å lage,

det er det største følelsen jeg har gått i hele mitt liv.

Jeg prøver å lage Fatboy Slim,

lage Prodigy, altså det blir jo bare dritt igjen.

Prøver å ligne på sine idoler,

funker ikke, men prøver å låne akkordenøres,

og låne korder, strukturer, kanskje mest bare melodier,

eller kanskje mest bondkordene,

og bare finne middene på det,

skru litt på det,

gjerne gamle disco-låter og sånne ting,

og det er bare,

get the jig over it og sånn,

det er vanskelig å høre at det er den.

Men mindre du legger på signaturemelodien,

da hører du med en gang,

men hvis ikke så er det bare en jævlig funky,

eller jævlig catchy greie i bunnen.

Ja, ja.

Men det er jo noe med,

altså du har jo lål rent sånn juridisk,

så er det jo ikke,

akkordganger patentert,

så du kan jo på en måte stjele akkordgangeren

så mye du vil.

Det handler jo om melodilinja,

som er jo det viktige.

Ja, men det er faen med det jeg fucka tidligere nå da,

med den der Blurred Lines.

Da burde noen være nervøse der ute.

Spesielt de største hitmakerne.

Hvis den låta kan bli tatt da,

for å være en Marvin Gaye-låt.

Den har en Marvin Gaye-feel.

Og de har sagt det,

og de er åpne på det.

Vi vil lage noe som ligner litt på Marvin Gaye.

Og så kommer bare denne jævla familien til Marvin Gaye

og bare sakser ikke dritt ut og vinner.

Jeg hører at Blurred Lines er en hyllest til Marvin Gaye.

De prøver ikke å stjele en dritt.

Det var en kul,

morsom, de hadde dritgøy.

Og så kommer de bare å bli saksøkt i hu og rabba.

Og så tenker jeg sånn,

fy faen, tenk hvor mange låter du kan ta for plagiat da.

Som har samme feel som den favoritt av Disney.

Jeg gjorde en låt nå, faktisk forrige uke,

som jeg innså etter sesjonen.

Dette er ikke en låt for meg.

Det er en poplåt for en up-and-coming norsk artist.

Jeg gjorde en ganske urban låt,

og så har jeg noe sånn fløytespill i den.

Og så tenkte jeg at det ligner litt

på Wiggle.

Og Wiggle er jo produsert av min beste venn, Andreas Hyller.

Og så tenkte jeg,

det er i hvert fall ikke samme melodilinje,

så man er gudd.

Men så har jo han,

min kjære venn Andreas,

har jo også laget den der Sage the Gemini.

Hva er den heter den da?

Ja, jeg vet hva du mener.

Den har liksom samme feel.

Ja.

Jeg husker ikke hva den heter.

Ja, ja, ja.

Så tingen er at jeg

har jo da brukt fløyte,

som er lik Wiggle,

men gjort melodilinja til Sage,

som er også Andreas.

Du kan ikke busse,

da.

Du kan ikke saksøke i hua,

jeg var kompisen din da.

Så jeg sendte den til Andreas,

og så sa jeg liksom,

sorry, men jeg tror jeg har liksom plakret deg.

Jeg husker en liten sak som bare,

jeg tror du har stjert en av mine tidligere ideer,

Andreas.

Hva faen har du da drept meg av?

Skal du ta et annet råd?

Men han sa at det er helt greit,

men hvis låta blower opp,

så kommer han til å saksøke meg,

og så ordner vi en settlement.

Yes.

Det er en redet sak liksom.

På forhånd avtalt at det ikke går dette dritpåret,

så får han å pyse av kaka.

Det er sånn at du skal håpe på at det ...

Jeg tenkte at Kanye West samplet den der kristenlåta

fra et eller annet sted i Norge,

jeg husker det, den greia fra et par år tilbake.

Shit, tenk om Kanye eller en eller annen sånn

hippopartist går inn og sampler de eldste låtene

du har bak som er sånne der gamle jazz-elektronikagreier,

og sampler dem.

Det er nesten å bare håpe på at de gjør det,

vente noen år, og så saksøke dem.

Det er sant, ja.

Det var de der.

De driter jo å klarere de folkene der.

Største stjerne er Bruno Mars med BreakBot-greiene.

Likte med deg det?

Nei.

Det var jo den der,

Treasure er jo ...

Han buffa Baby I'm Yours fra BreakBot.

Den største hitten til BreakBot.

Ja, ja, ja.

100 mil i Spotify.

Men hvilken låter den hørte jeg på,

Treasure?

Det er Treasure, ja.

Han spurte ...

Det her er jo en sann historie,

skal jeg si i godstein.

Det er jo ikke noe sånn som alle er sikkert enige i,

men historien visst nok er jo at Bruno Mars-leieren gikk

til BreakBot, og så ville de ha klarert Baby I'm Yours-samplet,

og så sa de på BreakBot,

hva fuck det greiene her?

Det gir faen ikke an som Bruno Mars sammen med Grenade

og det dritet der,

ganske faen ikke an med det å gjøre.

Kredibel fransk-arrogant diskompetent igjen.

Og så begynner å si at Bruno Mars-leieren,

hva faen en låt her skal ut,

den er jo helt kongen.

Det har kommet til å bli en av hans største hits.

Så de går til advokaten sin,

og så lager de en versjon som er ...

Og så lager de en ny versjon,

og ny versjon, og ny versjon, helt til advokaten sier,

ok, den her er safe.

Jeg kan ikke bli tatt på den her nå.

Og så gir de den ut,

driter i BreakBot, krediterer ikke, gir deg ikke en krone nå.

Det er ganske drøyt.

Hvor kynest det er på en måte bare ...

Ja, ja.

Men jeg hørte også om Kanye med den ...

Er det Fade den heter?

En Kanye-lottoverand sampler i Mr.

Fingers.

Det er ikke noe ...

Det er ikke noe som bare sa, ga helt F.

Og så fikk de et eller annet søksmål,

og så sa liksom Kanye,

eller team Kanye da,

bare sånn, her har du ...

Try me.

Her har du en mild dollar.

Snakkes, liksom.

Hold kjeft.

Ja, hold kjeft.

Det var settlement, liksom.

Men det er sikkert rimelig,

fordi i stedet faktisk å sette,

utsette et helt album på grunn av det,

så kjører de på,

og så tar de den ...

Og så tar de kosten av det.

Og så er det jo alltid sånn i USA at de saksøker for 400 millioner dollar,

og så ender de på et eller annet settlement på et par hundre tusen, ikke sant?

Og jeg skal jo love deg at Kanye har nok tjent mer,

altså han har tjent mer på å gjøre det på den måten,

enn det han hadde gjort på å gi bort prosenter på låta.

Garantert.

Så alle som lager smal musikk der ute vet aldri,

følg nøye med, og oppdater seg sammen med kartoteket ditt.

Send den smale musikken til Kanye.

Det er business-sjappe da,

hvis du blir en sånn fyr som kan gå rundt og lete på nettet etter ...

Altså store artister som har stjert av mindre,

og så kan han ta køtt for å finne de tilfellene,

hvor liksom ikke artisten i andre enden har funnet ut av det.

Det er veldig smart.

Der har du nisje i markedet,

vet du.

Det er en mulighet.

Ja, men det er litt sånn der, jeg

tenkte på det, at jeg bruker jo Splice veldig mye.

Jeg vet ikke om du bruker Splice.

Forklar hva Splice er.

Jeg vet sånn røflig hva det er.

Ok, så Splice er en side,

du kan gjøre veldig mye der,

men det jeg bruker det til er samples.

Og du kan laste ned samples,

men i stedet for at du kjøper en sample pack,

så abonnerer du på,

og så får du kredits.

Du får noen sånn 300 kredits i måneden for 20 dollar eller noe.

Og da kan du laste ned så mange royalty free samples du vil,

eller inntil 300 kredits eller hva det er.

Du klarer jo aldri å bruke opp det uansett.

Og der ligger jo alt mulig av både trommer og akkorder,

melodier, alt mulig rart.

Et veldig godt eksempel fra det er jo FIFAN til

Hakim.

Og den er fra Splice altså?

Den hele låta er jo Splice.

Jeg visste at den var fra et eller annet,

en sånn kjøpetjeneste, men jeg visste ikke at den var fra Splice.

Og der ble det en tvist,

fordi låta ble så svær,

og så mente han som hadde laget det at

ja, det er royalty free,

men det er ikke publishing free.

Så han skulle prøve å få prosent til på det,

men Splice er ganske tydelig på at det,

eller der jeg tror det oppstår litt, er det at

med Splice så står det at du har lov til

å bruke det i sammenheng med ting du lager selv.

Men du har ikke lov til å bare bruke Splice.

Så hvis du laster med liksom...

Du legger på en lyd selv altså.

Ja, ja.

Ja, ikke sant?

Sånn at det ikke du skal da...

Ja, det er noe med copyright og så videre,

at du ikke bare tar noe,

putter det i sammen og legger det ut og sier det er ditt.

Jeg skjønner jo den andre enden der.

Altså bitterheten i at du som har laget en bit

som har streamet ganske mye på et lite land da.

Du kan skvise ut noen kroner av det,

men så bare faen,

for liksom gjorde ikke jævn med den biten der.

Ja, ikke sant?

Så jeg skjønner jo den bitterheten der liksom,

at han har lyst til å skvise den ut av det.

Men det verste er jo at den har blitt brukt så mye også.

Så hvis du ikke samler FIFA'en,

så får du opp sånn 40 låter.

Nei, er det sant?

Jeg vet ikke, jeg har sikkert ryddet opp i det nå da,

men i starten av FIFA'en så var det...

Vet jeg at det var et problem.

Kommer jo an på hvilket land du ser sammen med den i.

Ja.

Det er faen meg å føle det.

Så...

Nei, det er morsomt, men...

Selv om jeg går med Trouble da i Kroatia,

så kommer det opp en...

Ja, det er...

Italiensk versjon.

Ja, det eneste som er samplebasert i Trouble,

så vidt jeg husker,

i Farta, er vel trommene.

Og det er jo...

Jeg var så heldig,

dette burde jeg jo sikkert ikke si offentlig,

men jeg var så heldig at jeg fikk gjennom en veldig god mikser,

som han skal få lov til å få bli anonym.

Ja.

Men han har mikset veldig mange av våre aller største helter,

Avicii, Axwell, Siv Angelo,

Third Party,

alle gutta.

Egentlig, ikke Romero.

Så han

sendte meg en

kickpakke

med signaturekiksene til alle gutta.

Ja, ja, ja.

Så jeg har en kickbank på 30 kicks,

som er da signature go-to til alle de her.

Det er din porno-mappe,

det.

Det er det.

Så der Carl sitter og nørder i 20 timer med å lage en kick,

så henter jeg bare i Axwell sin grumkikk,

så er jeg i gang.

Men er det litt sånn der,

det her er litt spennende,

fordi de kikkene her du får inn,

de har jo blitt rekonstruert, ikke sant?

Er det,

første spørsmålet er, tror du de bruker det samme kikket på alle låtene sine?

Nei, overhovedet ikke.

Det er kanskje en viss periode.

Ja, men jeg tror i hvert fall de har versjoner av

den kikken.

Altså de har sikkert laget en sånn, dette er,

altså,

om jeg hadde hatt pakken her,

og spilt den opp for deg,

så kunne jeg gjett det.

Jeg tipper du hadde skjønt,

du hadde i hvert fall skjønt det Axwell-kikken.

Det hadde du hørt, hundre prosent.

Du hadde nok sikkert hørt Avicii-kikken også.

Også de Steve Ainslå-kiksene er jo mer,

liksom, dunka-dunka.

Så jeg tror kanskje du hadde klart å plukke Valoja-filmen på det.

Spennende det her at de faktisk bare konstruerer,

altså, men tror du de har jobbet litt sånn som bass-kick-nørd Carl Lewis,

at de faktisk har gjort det samme da?

At de har sittet det?

De to døgnene og bare skrudd det til perfeksjon?

Jeg tror det er en god blanding der.

Jeg tror en del av det er jo samples som er lagt opp over hverandre.

Alt er jo samples.

Sikkert de kikkene som du bruker,

som er blitt rekonstruert av de artistene,

har jo blitt rekonstruert av sikkert fem samples da.

Et sub,

en mellomdyp, og så en på toppen der,

og så kanskje et topp-kikk.

Så det er jo gjerne fire kicks da, i en kick.

Det er ganske sjukt at det faktisk er fire-fem basstrommer

i en basstrommer.

Ja.

Mens i gamle dager,

og det her snakker vi sikkert helt opp til 2000-tallet,

kanskje opp til 2010-tallet,

så har det bare alltid vært et kick.

Det er den der dritten du sparker inn,

og så har de skrudd den dritten til det det har vært da.

Ja, ja, ja.

Og nå er det faen meg,

nå pyntet man på bass-kikket liksom.

Men jeg mener jo også at kicket,

for å være bass-kick-nørd da,

så mener jeg at kick også er det viktigste i en elektronisk glott.

I hvert fall i house-EDM-verdenen.

Det er en veldig heftig påstand da.

Jo, men fordi at hvis du har en kick som ikke fungerer, og spiller live,

så faller det så jævlig gjennom.

Fordi rommet liksom Ja, fordi du får ikke punchen

Så du ser det,

du merker at Det er ikke noe

Når du står på en EDM-konsert

Og står på Palmeshus

Der står Steve Aoki

Og gønner på Og hvis han ikke har

Om det ikke treffer deg mellom gulvet

Når droppet kommer Så er du ikke med på å hoppe opp og ned

Og være crazy Ja,

det har jeg aldri tenkt på

Så, ok Nei, men du jobber i radio,

vet du Nei, det er helt Jeg blir helt yrkeskadet å jobbe i radio

Jeg husker det Fordi P3 var den første

Første kanalen Som spilte Black Ice & Blue

Og vi følte han totalt

Radiokompressen bare øde Ja,

ikke helt Men du hørte at det kikket

Det bare smalt så jævlig gjennom

I forhold til all annen musikk

P3 spilte på den tiden der

Det var så mye kikk da Ja

Men Er det sånn Jeg hadde et spørsmål på tungerne

Og så forsvant det for meg

Men jeg tenkte på her

Med livesetting og kicks At

vi må bare komme tilbake til det

Men det med livekonserter

Der er det jo veldig mye snakk om

Hvem som gjør ting live

Og hvem som gjør ting på en måte

Full playback Og det er sånn

Og hele greia Bunner vel kanskje ned i at

Hele DJ-gamen før

Var faktisk en disk

Jazz Jockey Stod liksom og miksa inn

Vinyler Før sedens tid Altså stod og miksa ting manuelt

Fant farta Jobba hele kvelden Jobba basically Med å få fine låter

Hadde med 80 vinyler

På skulderen sin Og så tenkte jeg

Fante ikke den vekta da

Det er det musikken har

På byen ute Og så kommer det plutselig

Et helt nytt game

Med CD, USB-pinner Og så blir jo

Nå snakker jeg egentlig bare

Om DJ-jobben på byen

Som er blitt veldig enklere

Nå synker jo de jævla spillerne

Skjæl om Det er jo helt

Crossfade på Spotify Ja, altså du trenger jo

Basically å få folk

Stå og spille radio

Edits og sånt ting

Men litt mer interessant

Synes jeg er jo

Det her DJ-konsertene

Hvorfor får artister Så jævlig pepper for

At de ikke mikser

Eller gjør noe live

Fordi jeg har jo

Et par sterke meninger

Rundt det Men det har jo vært

Sagt å høre Hva du synes om det Nei,

jeg er jo Først må jeg spørre

Om en pils til

Du er for beskjeden

Og smart Nei, men

Det går litt sakte

Jeg er litt på bakbeina i dag

Men Jeg tror Du hadde release party

På torsdag Så du hadde tid litt Men altså

Makant beskjedenhet Det Jeg skal si at

Jeg skal ikke si at

Det ikke Nei Jeg lover å bære meg fort

Ja, ja Nå skal du Skjelte meg her Jeg har

noen Ganske sterke meninger På det der selv

Hva er det?

Fordi

Jeg pleier å Kalle meg selv Siste generasjon DJ

Ja Fordi

Jeg kom jo På Fra

DJing Inn i produsering Og

ikke Sånn som de fleste

DJ'ere i dag

Som er egentlig Bedroom producers Som plutselig får en hit

Også En måte De skal fremføre på

Gjennom DJing Jeg bare smyger kjapt inn her

At DJ-ordet Er blitt Jævlig fuck up i morgen

For det er jo

Det er basically Det begynte Altså alle var jo

De som var DJ

Var jo DJ ut på byen

De var kjent for

Lager fester Miksemusikk Og var liksom

Utelivs

Artister Og så var det noen

Det var sikkert I trans

Millennium-skiftet Overgangen At noen av trans-artistene

Som kalte seg DJ-type

DJ Tiesto Som han jo hette i starten

Begynte å lage musikk

Og det her var helt nytt

Og så tok det jo

Helt fullstendig av Og så ble jo

Liksom allmennspråket Ble sånn

Det er en DJ-artist Ja

Og hva endet I alle som var DJ'ere

Så bare Her var DJ'ere

Ok, men mainstream Får bare snakke Sånn som de snakker

Som alle går i fan i det

Og så er det liksom

DJ-greiene Blitt så innarbeidet At det er sånn der

Jeg ser dem Det er som DJ-duo

Alt det er sånn der

Og dere som driver med det

Og jeg som har laget

Radioshow med det Man driter jo i de termsene Som

Jeg skal si Vanlige folk bruker Men nå er det jo

Tilbake til det Ja Jeg skulle bare informere om det

Jo, men det er Veldig vanskelig Fordi Jeg mener at DJ-kunsten Er en tatt kunst

Fordi

Veldig mange

I dag

Har ikke satt seg inn

I det av DJ

De er litt sånn

Trygge På play Ok, nå er låta ferdig Mix over

Flytte liksom Spaken over På neste låt Og så kjører de i gang

Og det er Så står de der

Og så er det noen CO2-giverer Og noen

Konfettikanoner Og noen hender i været

Og det er dritfett

Men

De har Veldig ofte Pre-recorded sets De er liksom De vet Eller om de ikke har

Pre-recorded Så har de i hvert fall

Satt opp en liste

Ok, jeg skal starte med den låten

Så skal jeg spille den

Og så skal jeg spille den

Og så Har jeg DJ

Altså

Jeg må Jeg må Jeg egentlig Starte med Litt på nytt Fordi Skal vi skille mellom Faktisk Altså klubber

Uteliv Og konserter Fordi det er to

Vitt forskjellige arener Men det er litt der

Jeg vil starte Fordi at Jeg mener Med fare for Å skyte meg selv Og Min

Livsinntekt I foten

så mener jeg at DJ'en aldri skulle være tatt ut av klubben.

Hva med det mener du?

Nei, fordi at en DJ skal spille levende.

Du skal følge hvordan folks reaksjon er.

Du må spille musikken som folk liker.

Du må få folk i gang.

Du skal ta dem med på en reise.

Du skal holde dansgulvet varmt da?

Ja, du skal holde dansgulvet varmt,

men du skal samtidig ikke slite ut dansgulvet.

Da jeg spilte veldig mye ute i Oslo,

før jeg hadde en DJ-artistkarriere,

og bare var DJ,

så spilte jeg, og den beste lærdommen fra det,

var det å spille for tomme dansgulv.

Enten om det var tidlig på kvelden,

fordi ikke folk hadde kommet på byen enda,

eller om det var bare en lei torsdag,

hvor det pøsregnet, og ingen ga det å dra på byen,

så det var 20 stykker på klubben.

Men du skal i hvert fall sørge for at de 20 har det fett.

Hvordan gjør du det?

Veldig mange av dagens unge DJ-er

slår en av dem,

får en superhit, og så er første konserten deres på 4000 mennesker,

som alle er liksom

play that song, play that song.

De vet ikke hvordan

du skal genuint få i gang publikum,

og jobbe et publikum.

Kanskje de ikke trenger det,

kanskje de aldri trenger det,

fordi de er så suksessfulle,

at de alltid har 4000 pluss publikum.

Men jeg mener at man har mistet litt den der

DJ-reisen, eller musikkreisen, som man får oppleve fra virkelig gode DJ-er.

Enten om det er 8-track som både scratcher

og gjør de tekniske tingene som han gjør,

eller om det er en teknosett med Adam Beyer,

hvor han tar deg med på en syre reise,

som er heavy.

Ikke sant?

Så man på en måte har mistet veldig mye av det,

fordi at man er inne i en sånn der

instant hit-parade-følelse,

hvor DJ-set skal bare være hits,

hits, hits hele veien.

Jeg tenker litt sånn,

jeg tror uteliv, vi skal ta utelivsbransjen,

DJ-er som spiller på klubber,

altså

folk som, skal vi skille dansegulvet med de som ser opp på artisten,

og de som ser på hverandre?

Ja.

Så på byen så ser de på hverandre, og da

scanner du rommet, liksom danser, du skal ha det gøy,

du ser ikke på DJ-en som står i mørk krok, mens på,

med på venueen, så ser du opp på artisten,

eller DJ-en som står med hendene i været,

og lager, altså det er lysshow.

Som jeg,

jeg tenker jo litt sånn at konserter har blitt litt forestilling,

men det kan vi komme tilbake til senere.

Det er,

og der jeg synes ting har blitt veldig mye profesjonalisert da, på utelivsfronten,

altså av DJ-er som spiller ut på byen,

altså de vet ekstremt godt hva publikum vil ha,

og de er mye,

jeg tror de er mye rundere,

i kantene kanskje DJ-er var før da,

at de hadde, det har alltid vært en veldig sterk yrkeskode blant DJ-er,

ikke ta imot å ønske låter,

være liksom, spille sine ting, holde sjangeren, ikke sant?

Ja, ja.

Så altså, det er, jeg er jo med i diverse dessverre da,

i diverse tusen DJ-forum,

med folk som spiller fra bryllup til byen,

liksom store jobber, små jobber, og liksom den jargongen er jo alltid,

faen jeg får så mye ønskelåter,

og Justin Bieber der,

Despacito der, liksom noe sånt.

Ja.

Men faen, du spiller for fulle folk altså,

du spiller for fulle folk,

på et yrkessted hvor folk skal ha det gøy.

Ja.

De ser på hverandre og danser,

og de er der for å ha en fest.

Så bare, hvorfor ikke ta den ønskelåten?

Hva skjer med æringskode ikke nå?

Altså, hva er den yrkestoltheten,

med ikke å spille den ønskelåten,

fordi du har Edirisett der?

Ja.

Og da er du tydeligvis på feil sted,

tenker jeg da.

Du er det.

Hvis du har lyst til å spille et house set,

så er det moderat en houseklubb,

ta 2000 mindre i hyre,

og jobbe deg opp den veien der da.

Ja.

Hvis du har lyst til å ikke mikse,

og kjøre et preprodusert show,

hvor alt er synket med lys og billettinntekter,

så er du på feil da,

om du lager noen låter,

og går en annen vei da,

tenker jeg.

Jo, men det er nettopp det da.

Fordi er du hyret inn som en event-DJ,

så er du der kun for å tilfredsstille publikum som er der.

Men ta en veldig veldig mainstream sted i Oslo da,

hvor folk flest går stand-up.

Det er jo ikke et event,

men det er jo en måte ...

Nei, men ...

Ok, ja, hvis ikke det er annonsert ...

Jeg mener at enten om det er klubb eller konsertvenue,

så hvis ikke det er annonsert,

hvor folk kommer for å høre en DJ spille,

så er du der for å på en måte plise et publikum,

og da må du spille det som publikum vil høre.

Og til forskjell fra før i tiden,

så er jo musikken også tilgjengelig,

at folk har låter hele tiden,

Ja, ja.

og de vet hva de vil høre.

Og DJ-ene har det.

Det er problemet at før hadde de 80 låter,

og nå har de 80 millioner.

Men samtidig også før i tiden så dro man på klubb,

for ja, DJ-en han har den vinylen liksom,

jeg kan ikke bare høre den låta.

Og det skjer jo ikke lenger, ikke sant?

Så jeg tror at man må tilfredsstille publikum,

samtidig som at da jeg tok DJ-jobber rundt om i Oslo

for å tjene til livets opphold,

så gjorde jeg mye klubber som ikke var sjangerbestemt house-musikk,

men jeg prøvde allikevel å

finne hvordan jeg kan lure publikum

til å bli med på min reise.

Veldig ofte startet det ganske kommersielt,

kjørte noen klassikere og kanskje noen radio-hits som var i gang nå,

som allikevel var samstemt mot det jeg hadde lyst til å spille,

så det er der jeg kunne strekke

strikken min.

Hvor er du nå da?

Er du nå på en konsert hvor det står CLMD på plakaten?

Nei, dette er lenge før CLMD.

Dette er Carl Lusen Martin Daniel-tid.

Før du kom opp med de fire initialene?

Ja, før kjini-streket, som også er en god historie.

Men nei, dette er i kjelleren på Neon, og ...

Kokos og de gode,

gamle klubbene i Oslo by.

Open Bar, hvor jeg var jo fast DJ i to år,

som nå er jo kjøpsenter på Hake Brygge.

Ja, ja, ja.

Ja, Open Bar, ja.

Jeg husker, Axball var jo DJ i 2003-2004 nede ved gamle Smuge,

nede ved Rådhuset der,

på et helt utested.

Stravinsky.

Stravinsky?

Stravinsky var jo der jeg begynte.

Var det det?

Ja, jeg begynte som warm-up DJ,

for Daniel Ortega på Stravinsky.

Og der var jo,

jeg husker på Axball,

det var jo rundt,

jeg husker veldig, det er sånn der,

litt med deg og Carl da,

det er sånn der,

jeg skal ikke si at det er sånn der

onkel-følelse eller noe sånt,

jeg har jo sett deg og Carl fra egentlig dag én,

fra liksom den første låta jeg hørte av dere,

og jeg kan jo alle låtene,

jeg har hørt alle låtene sikkert opp igjennom,

og faktisk låtene dine videre også,

og så har jeg også,

Axball var jo sånn der

veldig tidlig på ballen da,

det er et eller annet med 20-årene,

jeg tror bare man er jævlig sulten for å høre,

nå er jeg så jævlig lat.

Nå er det så mye.

Ja, men det er så mye.

Jeg hørte faktisk nå, forrige uke, at

hver fredag, på verdensbasis,

så gis du 250 000 låter på Spotify.

Bekvalm.

Bekvalm og slimmer på en gang.

Men det er sånn der, det var,

det kan man jo si da, jo mer digitalisert

musikkproduksjonen har blitt, jo flere artister har kommet til,

men det var jo definitivt på 90-tallet,

de som på en måte både hadde råd til å utstyre,

og de som faktisk hadde talentet til å drive,

komme helt til en utgivelse som,

kvaliteten var høy da,

på det meste som kom ut.

Jeg husker de første tingene med Axball,

det var vel, det

var helt den første sangen

i den der, hjelp meg her.

Like a Jazz Player,

er det den du tenker på?

Å, jeg er ikke,

jeg var ikke aller aller først der.

Feel the Vibe?

Yes.

Jeg tror det var en eller annen sånn instrumental greie.

Han og Reem, nei, Mambana må det ha vært.

Libre, den der sommerlotta.

Han befales alle de som elsker dem mest.

Den har kommet inn i den nye versjonen da.

Så jeg på Billboard.

Det jeg husker, jeg sendte jo en mail etter Axball

og hypo-remixer, så en låt jeg hadde på gang,

det låt helt jævlig dårlig,

sånn Funky House alla 2003,

og han var hypo-remixer meg.

Jeg tenker, så fikk jeg en veldig høflig mail tilbake,

sånn der back in the days,

men du har jo møtt han i senere tid, han, ta

Axball da, kort forklart til,

skal jeg bare summere opp, han var vel

den store svenske house-produsenten

etter Stonebridge, som var liksom den store tonangivende,

Stonebridge lagde den der...

Show Me Love.

Show Me Love remix på 90-tallet,

som var en kjempe Ibiza-hit,

og han banet jo vei for da Axball og hele Swedish House Mafia,

Avicii, Alesso, hele klubben etterpå.

Og så, Axball var jo super,

han var en av de råeste,

mest innovative i elektronisk house-musikk på 2000-tallet,

i en tid hvor house-musikken,

altså skjedde ingenting.

Det var bare dritt,

det var ingenting spennende som skjedde,

men hver gang Axball gjorde noe,

så var det sånn der,

BBC kastet seg på,

han remixet alle de store rockestjernene og...

Pharrell, Madonna...

Ja, ja, han hadde det helt sinnssykt,

altså 2000-tallet, Axball, der er jo magien.

Men, så det er jo...

Ja,

det var jo, så han var jo også den store helten, og jeg husker...

For deg?

For meg, og for Carl, og jeg husker at vi, det var,

for Carl, jeg hørte veldig mye,

vi har vokst opp sammen her ute på Snæra,

og kjente hverandre siden vi var 60 år gamle,

og vi var vel de to som var mest musikkinteresserte i vennjengen,

så vi hadde liksom alltid det båndet,

lenge før vi begynte med musikk.

Og jeg husker at det var,

vi hørte veldig mye på trance,

som på slutt, akkurat sånn millenniumskifte,

rundt 2000,

ja, 1999-2000, så var det disse

trance 3000...

Det var trance den siste gladageren?

Ja, det var liksom slutten av trance-bulgen, da.

Og så var det,

ble jo det litt sånn borte i alt mulig,

og vi var plutselig veldig inne i hiphop, begge to,

og syntes at hiphop var dritfett,

og syntes alt mulig,

trance og sånt var dritteit,

og da var det jo Eurodance,

som på en måte var jo motparten,

og jeg synes...

Hvor gammel var du da?

Helt krise.

13,

14,

15 Ja, så unge Men

så husker jeg Da i

Det må ha vært i 2005

Eller 2006

2005 2005,

tipper jeg Det kan stemme Det var første gym på videregående

Hvis det er en låt du tror du skal si

Så er det 2005

Det var første gym på videregående Og

Karl hørte jo Han hørte mer på dance enn det jeg gjorde

Jeg var veldig anti-dance

Men han hørte på Gigi D'Agostino

Og jeg var sånn

Italien-dansen Fy faen, Karl må kose seg

Med den De Niro-versjonen

Av Gigi nå Det er sikkert han guilty pleasure nå

Fint mellom røyksopp Og litt fransk elektronikk

Hva sånn skal jeg høre på den De Niro-låten

Jeg sier ikke Karl har noen greier

Tipper det

Nei, så sa Karl Nei, men du må høre den låten her

For den er noe helt annet

Så jeg var sånn,

ok, greit Jeg hadde liksom 50 cent på øret hele tiden

Ja, ja Og så er det da

Seamoss 2 Million Ways Axel Remix

Og jeg bare husker det var sånn

Det var bare sånn,

pang

Fy faen, hva er det her for noe

Og så ble det bare til at

Jeg måtte bare ha mer da

Så vi Og Karl hadde hørt den på Radio Oslofjord Gamle Radio Oslofjord

Så

Det begynte jo liksom

Å grave litt og finne

Og da begynte man å backtrack virkelig inn i house

Med Louis Vega og Kenny Dope

Og hele den gode gamle

Deepass-gjengen som har holdt på fra 90-tallet

Og inn i hvert fall starten av 2000-tallet

Og

Så selvfølgelig

Fem år for sent

Til liksom Bob Sinclair Champs Elysee-albumet

Men bare elsket det da

Og bare mer og mer

Og etter det så var det liksom bare

100% house All annen musikk var dritt Og den der

Altså jeg kaller det de gyllene 10-årene

Fra 98 til 2008

Som er den beste perioden

I house-musikken etter min mening

Og da var det bare å sluke til seg

Alt som fantes der ute

Og så ble man jo da

Veldig interessert i Det

var alltid vi som brant seder

Til hjemme-alene-festen og sånne ting Og hadde med

Med seder, med house-musikk Da har folk syntes det var dritølt

Ikke sant, det var bare Carly

Jeg synes det var råkka

Men Og så ble man jo interessert i

Å gjøre litt edits og sånt på de

Det har vært kult da

Hvordan funker det hvis man legger

Dette partiet opp på dette og sånne ting

Så det begynte å klippe i Audiosity

Du måtte jo kunne mikse din

Så måtte du i hvert fall ha

9 minutter med bit inn og ut

Sånn at du rakk å mikse

Det var jo Ja, altså jeg kjøpte noen

CD-ål

Jeg husker ikke om det var 800 eller 700

Men det ble sølv

Og en DJ hadde 500 Og

vi bare sto og knota

Så jævlig med det der

Var det CD-spillere?

Ja, det var rene CD-spillere

Så jeg har jo det morsomt

Fordi jeg rydda jo ut av

Det gamle studio nå for litt siden

Og da fant jeg jo gamle CD-mappen min

Hvor det er liksom

Hundrevis med brenneseder Med da egen papirlapp for dem

Hvor jeg har skrevet for hånd

Hvilke låter som er på noen

Ikke sant?

Og jeg husker hvordan jeg sto

Og bladde frem og tilbake der

Den er fet og den går med den

Dette var jo før Mixed in Key

Og før alt mulig

Ja, fiff Det er litt nostalgi du drar opp der nå

Det var et sinnssykt risiko

Med CD nå For bare sånn Fy faen hvis den CD-en her hakker

Han føler seg at den CD-en her hakker

Da er det jo

Det er kjørt om du har backup da

Da hadde du to CD-spillere Ja,

men da måtte du bare gjøre En kjeppe overgang

Men

Og

det verste av alt er at

Jeg har jo ikke disse låtene lenger

Jeg har jo ikke de

Fordi det har vært godt gjennom

PC-er og Mac-er og alt mulig i sidene

Så jeg har jo bare de CD-ene

Så jeg må jo få lagt inn de

Men nå har du ikke CD-spillere på

Mac-en lenger Ikke sant?

Jeg må jo få lagt inn den musikken

På en eller annen grunn

Ja, det er ganske sjukt det der

Fordi jeg husker også at YouTube

Er på en måte

Hvis du har en liten kjans

Om å finne den der rare

Edit med remix Den låten du hørte på i 2001-2002

Så er det liksom YouTube

Hvis du ikke finner den der Ja, ok

Da må du lete i harddisken nå

Det er Demon vs.

Heartbreaker

You're my high Er jo en av mine yndlingslåter

Det tenkte jeg på faktisk

Er det ikke tid for å lage

En remake av den snart?

Åh, jeg er så keen

For det er jo bare å klarere Det jævla

låtskriverrettighetene Og så er det jo å lage en ny versjon

For den er jo

Vi legger jo litt verdiheten

Når låten er veldig ullent

Og sexy og varm Fransk disco

Laget med sikkert noen

Helsinske kompresser Og hva faen er det i det studiet der

Det er ikke veldig produsert

Altså det er ikke

Det er ikke kjent på noen som helst måte

Men den har tidens skjerm da

Ja, den har det Men det er definitivt

Det er en unnespilt låt da

Som folk flest ikke har aldri hørt før

Nei, ikke sant Men det som også er

Det finnes ikke noen ordentlig gode

MP3-versjoner Hverken på iTunes Eller på Spotify

Det finnes ikke i Spotify heller?

Det finnes en annen versjon av den på Spotify,

den som egentlig var den mest populære,

men det var vel en klubbeditt som på en måte var den vi elsket.

Som også har den musikkvideoen på YouTube

med de to som tungekysser i fire minutter.

Så der finnes den,

men jeg kjøpte den på vinyl.

Og etter at jeg fikk den på vinyl,

så er det min mest dyre...

Jeg har ikke mange vinyler,

jeg er ikke en vinylnerd som er sånn

at alt høres bedre ut på vinyl,

men den må jeg sette på på vinyl.

Er det fett coverpål?

Det er det som spiller noen rolle for meg.

Nei, det er kult, men det er litt sånn...

I forhold til musikkvideoen,

så er det dritskiftende,

for det er jo bare et helt sort...

Det ligner litt på det Dr.

Dre 2001-kovret.

Det er liksom helt sort,

og så er det noe rosa skrift mye gjør det meg hei.

Men det som er bra med det,

det er jo i hvert fall ikke noen som sitter i Photoshop hjemme

og lager det kovret.

Det er jo sånn basically det som...

Hvis jeg ikke har råd til å kovre noe,

så må man lage det selv,

og da blir det Times New Roman og bare...

Det er jo prisen av at alle får lov til å være med i spillet,

er jo at du drukner i bidrag.

Det er jo litt synd det der.

Det er jo fint at

alle kan være med i verdenspersonskap

og lage den beste musikken,

men det gjør det også desto mye mer vanskelig

å slå en av for alle,

og du må være avhengig av kanskje store pengebanker

som majorlabelene, du må ha noen nettverkere,

du må...

Altså noen som kjenner GM'et der.

Det rigger jo GM'et på en helt annen måte enn før.

Hvis du hører på alle gamle gode låter

som egentlig kom ut på hvilket som helst label

i slutten av 90-talsperiodene og sånne ting,

så det er kvalitet.

Selv om det ikke låter bra,

så er det kvalitet i det.

Ja, men det var mye vanskeligere

fordi det var dyrere, ikke sant?

Jeg skjønner ikke hvordan de gjorde det.

Spesielt på byen.

Jeg tenkte...

Altså, de satt jo ikke med PC.

Nei, nei.

De satt jo faen meg med sånn tape-rekordere

og fire, åtte kanaler og bare styret på,

og det er bare sånn,

for dere som ikke skjønner hva vi snakker om nå, det er bare...

Altså, på en PC nå så kan du ha...

Hvor mange tracks har låten dine?

Kanskje hundre tracks på det meste?

Og da har du virkelig clean til,

fordi du trenger egentlig bare trommer,

basstrack, vokal, kanskje noen synter,

noen tamburiner, kanskje effekt.

Altså,

du kunne lage en veldig,

veldig bra låt på ti tracks,

da.

Ja, men nå skal jeg si det sist,

da.

Jeg må bare skyte inn det som en digresjon.

Apropos Splice.

Fordi Splice er så jævlig bra,

og en French House-duo fra Los Angeles som heter Oliver.

Er det en duo?

Ja, det er en duo.

Jeg har sagt det en fyre i 14 år.

Det er en duo,

men begge heter Oliver.

Han ene heter Oliver til fornavn,

og han andre heter Oliver til etternavn.

Ah, spakerne.

Men de har gitt ut en samplepakke

på Splice.

Det så jeg.

Og de er helt magiske trommesamples.

Så nå,

i stedet for at jeg har 40 spor med trommer,

så har jeg bare ett Oliver-spor.

Er det sånn?

Men får ikke du litt turn-off, bitte,

bitte, bitte litt turn-off,

av at

en sånn artist gir ut en samplepakke?

Jo.

Jeg husker,

det er en kommentar som bare brant seg fast i hjernen min,

og nå skal vi helt tilbake til 2003-2004,

hvor det var en samplepakke-forum, da.

Så var det en som skrev,

for de samplepakkene på den tiden var så jævlig bra,

var så høy kvalitet,

og han ene skrev bare sånn,

jeg føler når jeg kjøper eller hører på en samplepakke,

så pisser han produsenten på meg.

For han er så jævlig mye bedre enn meg

til å lage beats og musikk,

så her sitter jeg og kjøper hans restavfall,

sitter jeg og betaler penger for,

for han har jo ikke gitt ut.

Nei, hadde det vært bra nok,

så hadde han brukt det selv.

Så jeg føler at de sampleprodusentene

pisser på meg, som produsent.

Det har jeg tenkt på mange som er sånn, ok,

hvis jeg går inn og bare bruker

en sånn halvkjent nu disco-produsent,

bruker alle loopsene og kicksene og triksene,

så er det sånn,

jeg sitter jo bare og kopierer faen meg en annen artist her nå.

Da er det faen jeg tror, liksom.

Jeg får litt i følelsen av det.

Jo, men det var jo den kjempediskusjonen nå

med Steve Angelo, da han gjorde Knas.

For Knas er jo et vengeance sample.

Hele låta, egentlig.

Eller i hvert fall, hele riffet.

Men hva var greia da?

Kødde han bare?

Nei.

Han bare, og de gjorde jo med den der ...

Skal jeg bare kort få si,

altså Steve Angelo, han tok da et sample i Garage Band,

var det ikke det?

Nei, det er ikke Knas,

men det er den ...

Faen heter den ene da.

Det er den andre,

det?

Ja, det er den med Sebastian Engrosso, den gitarlotta.

Ok, men de tok i hvert fall bare et helt sample

fra det her Apple-produktet,

eller hva for noe,

og så bare la det inn i en låt,

og ga det ut.

Nesten sånn som protestlott.

Skal nesten tro at det var det.

Jo, men det var det,

og det verste av alt med den historien der,

for den gir seg ikke der,

det er at ...

Nå husker jeg ikke om det er Pitbull eller Flo Rida,

men de har brukt akkurat samme rett etter de gitt av

og gjort en av de store låtene,

jeg husker ikke hvilken låte det er,

men en av de største

låtene deres fra 2006-2007,

da de hadde en løksprue.

Om det er Pitbull eller Flo Rida,

eller om det er begge to på samme låt.

Det er samme ting.

Det er ikke bare samme ting.

Det er samme greia.

Men de har i hvert fall brukt akkurat samme gitaren.

Å, shit, ass.

Og samme sample, så det er ikke ganske morsomt.

Men det er også kult hvordan et sample

kan bli brukt så forskjellig,

inn i superkredda Sebastian Egrosso og Steve Angelo house

til Flo Rida, Pitbull,

RK-pop.

Men det var en norsk produsent som sa til ham

at han skrev på Facebook at han dritleier folk

som bruker Splice vokalsamples.

Det er kanskje hvis du er en ung produsent

som ønsker å lage noe,

nytt og fresht, så er det kanskje ting å styre unna

hvis du driver og jobber med Splice.

Ikke bruk kjente vokalsamples.

Du må, du må...

Syng selv.

Ja, men ellers må du gjøre noe med det da.

Det som er er at de Splice-samplesene

er ofte ganske kjedelige i utgangspunktet.

Men noe lagt viktigere, Martin.

Påfyllt.

Ja.

Altså, det går for...

Jeg er på min femte, snart.

Fy faen.

Jeg drikker under bordet her.

Du er 14 år yngre med.

Nå tar jeg sammen deg,

gutt.

Greit, jeg skal raske på.

Ja, nå er det skitt.

Men fordi jeg så dette i ASA,

og så tenkte jeg,

jeg gadde ikke å kommentere på det.

Fordi anything som nå akkurat har kommet ut,

hukket der er jo Splice-sample.

Men det vi har gjort er at vi har

pitchet det opp, og så har vi time-stretched det,

og så har vi choppet det opp,

så den sier jo egentlig

I'm getting out of here.

Droppet på den nye låta ditt er fra Splice.

Hele vokalpartiet der er Splice.

Men det er pitchet opp,

det mener også at vi endret tonverdenen.

Og det er time-stretched til en annen...

Altså, det er en annen rytmikk

enn det originale Splice.

Så jeg har gjort det til mitt eget.

Men det er likevel et rent...

Altså, hele er jo...

Det er Splice.

Ikke sant?

Ikke sant?

Ikke sant?

Fortell om nye låta ditt,

ja.

Hvordan kom Madcon inn først,

eller kommer den inn sist, eller hvordan...

Nei, det startet egentlig med

Slow Me Down, faktisk.

Fordi Slow Me Down laget vi jo

mens jeg holdt på med The Voice

forrige sesong.

Og så var vi litt sånn,

ja, Slow Me Down er jævlig fin og sånt,

men det mangler et eller annet.

Og så i en...

Sånn, fei, så spurte jeg Josef,

du.

Du kan ikke kippe på å liksom legge et vers, da.

Og liksom...

Fordi den bridgen i Slow Me Down

mener jeg er det tynneste partiet i låta.

Og...

For det var litt sånn...

Tingen er at det er veldig ofte så...

Ja, fordi House, å komme fra House,

så har man jo ikke bridge,

ikke sant?

Så det er liksom,

det er vers, pre-refreng, eller drop.

Men forklar kjapp av hva bridge er.

Altså, mener du da...

Middel-leiten, da, eller...

Alt mot slutten av låten,

før siste refreng, så er det ofte en eller annen...

Forandrer låten seg, ikke sant?

Forandrer låten seg, ja.

Det kommer inn et eller annet nytt parti,

om det er akkordskift,

eller om det er ny tekst,

eller noe som bryter litt mønster i låta.

Ja.

Men i House-musikk og dem,

så er det veldig ofte at man bare

dropper det.

Ja.

Fordi man har drop,

ikke sant?

Som gjør at du har kanskje et instrumentalparti

etter refrengen, som gjør at hvis låta skal på en måte

holde en viss tidskode,

så rekker du ikke å ha bridge,

da.

Og bridge er veldig ofte...

Det er sell-out i gamle House-dager.

Ja.

Så bridge er...

Så bridge er pop-tricks,

så det kan man ikke ha.

Ja, det er en gammel pop-grep.

Du skal ikke lage for salgbar musikk.

Det er jo hovedpoenget med House.

Selvfølgelig.

Det må aldri gå over i mainstreamen.

For Guds skyld.

Og det skjer jo også alltid med meg,

da, av gammel vane, at man sitter der,

så har man låt på to og et halvt minutt,

så er det sånn, faen,

trenger en jævla bridge, vet du.

Sånn.

Da må man gjøre et eller annet,

og så gjorde vi...

Der er det jo Dag fra Skindis som synger,

og han har lagt noen ord,

og det er fryktelig tynn bridge for å være bridge,

men det funker for låta sin del.

Men da var alternativet å teste med Josef, så

vi hadde litt force-slash-nash i studio,

hvor han kom inn og gjorde noen greier.

Force-slash-nash?

Å, helvete.

Nå fucker det med hodet mitt,

det er bare force-slash-nash.

Hva betyr det?

Er det klokka fem,

det?

Det var en sen studio-session,

som begynte med champagne,

og fortsettet.

Det høres så episk ut.

Men så endte vi med at det passer ikke nå,

det blir for mange elementer,

og vi droppa det.

Men vi fant ut at vi hadde det veldig gøy i studio sammen.

Så da spol fremover til i sommer,

så hadde jo Skindy splitt inn hos meg,

fordi deres studio hadde jo som sagt variert.

Og så ringer Josef meg og sier «Hei,

skal du ikke ta den sesjen snart da?»

Og jeg bare «Jo,

selvfølgelig, jeg er alltid klar».

Han dritlei med ungene,

han hører på å komme seg ut

og jævla hegne kjærlig mas hjemme.

Og så tror jeg kanskje at han også opplevde en sånn ny måte

å jobbe med musikk på,

når han jobber med den typen musikk da,

enn det som på en måte er den vanlige hiphop-produsent-greia,

selv om de også har gjort mye pop da.

Men jeg liker vel at jeg tror han fikk en sånn ny impuls

av å jobbe på en litt annen måte.

Så han tok med seg Kjave,

de skulle være i studio klokken 12 på dagen,

kom klokken seks halv syv,

og da hadde Skinny og jeg sittet der og leket litt,

vi hadde lagd gitarspill som går gjennom nesten hele låta.

Så vi hadde egentlig bare gjort det og lagt på noen trommer,

et kicksample fra,

husker du, Fred Lilla?

Jeg har jævlig mye bråk her,

jeg skal ta det.

Jeg har ikke ordnet kjøleskap i dette jævla styret.

Så jeg pakker kiwiposene bare hardt sammen.

Men litt sånn lunken øl gir også litt sånn russestemning, ikke sant?

Det er faktisk helt riktig.

Jeg husker hva du sier, ass.

Bestiest.

Jeg bare sier at jeg er på femte pils nå.

Jeg jobber, jeg jobber.

Skål for det.

Hvor var vi?

Til Josef og...

Josef og Kjave kom til studio.

Ja.

Og Skinny og jeg,

jeg hadde da gjort

dette gitar-greiene.

Og det første som skjer da er jo at jeg deler jo,

på det tidspunktet så delte jeg studio med showroomet til MAMB,

Oslo, et norsk klesmerke.

Og de hadde da fått inn vintersamplesene på klærne sine.

Så de har en sånn svær,

sånn fake fur, sort minkpels.

Yes.

Så Kjave

tar av seg alle klærne,

tar på seg dem, ikke sant?

Aris og den minkpelsen,

og bare dritfett, ok gutta, digger det dere holder på med.

Jeg går ut litt,

ja.

Han har vært der i fem minutter.

Så han går ut,

og da hadde jeg studio i kjelleren på Gamle Lorsen,

som er midt i byen.

Og der ligger det en liten park med en fontene utenfor.

Så han, jeg finner han sånn en time senere,

stående ute i den fontenen,

og så driver han og snakker med noen folk.

For de som ikke vet,

så er jo regjeringskvartalet nå flyttet ned dit,

ved siden av Gamle Lorsen.

Så det er litt sånn Erna kjører forbi og vinker,

og Kjave står der i bares med minkpels i juli,

og vi husker alle hvor varmt det var i sommer.

Men i hvert fall altså,

vi begynner å leke litt,

og Halvor kommer opp med denne melodien,

melodilinjen på verset til Kjave.

Og har liksom, eller i hvert fall noe lignende,

som er en veldig kul greie.

Så Kjave bare, ok, jeg tar med det,

går ut i parken igjen og begynner å skrive tekst.

Josef sitter, og Josef er veldig sånn,

han kan være veldig kødete,

men med en gang han blir seriøs,

så blir han blodseriøs.

Og de har jo selvfølgelig da også med seg masse drikke

inne i studio.

Så det er jo en liten fest mellom oss fem.

Og det som jeg synes var veldig krevende,

fordi samtidig som at de er veldig kødete,

og morsomme og gøye å være med,

så er de også veldig seriøse i jobben sin.

Så for meg å på en måte sitte og være sånn kødte,

og ha hør på det her og sånt,

eller bare switche inn,

ok, nå tracker vi.

Og på en måte kunne,

det var en veldig stor utfordring da,

å gå fra liksom,

ja nå driver vi kødder og lager dropp,

og jeg er ekspert til liksom,

nå skal vi tracke og sånne ting.

Du er jo nesten manager også.

Ja.

Du er jo også kjipteknikker samtidig.

Du må liksom få det til å føle seg varme.

Å hei, nå tar vi opp.

Ja, og de er så veldig on-off.

Og så er det på mikken legge liksom den strofen,

og så er det rett ut å kødde og ut i fontenen.

Så du klarer ikke å følge med.

Og jeg var jo så stresset,

så det jeg hadde klart å gjøre var at,

for jeg bruker jo da Apollo lydkort,

sånn som du har her.

Oh yeah.

Og UAD er jo helt fantastisk sånn sett.

Men jeg pleier da å ta vokal i rekk.

Altså det vil si at du tar opp med alt av,

altså vocal chain på da.

Så du har kompressorer og EQ og alt mulig på opptaket.

Hvorfor gjør du det?

Altså da tar du jo opp noe som du ikke kan forandre på.

Ja, men jeg vet ikke,

jeg har bare alltid likt å gjøre det sånn.

Er det for å liksom kikke opp selvtilliten til vokalisten?

Ja, men jeg har jo,

altså jeg har jo,

reverb og sånt på buss,

så den er jo på monitoring.

Så den blir jo ikke tracket,

så den blir tracket tørr.

Men det er liksom bare,

jeg liker å ha liksom EQ-settingen og kompressoren.

Og noen ganger så er det jo sånn at man merker shit,

angrer på at man gjorde det sånn.

Ja, du tar jo en liten sjanse der,

fordi det er jo litt sånn som du,

du går jo inn i på en måte,

når du skal lage låter,

så har du et mye mer prosessert

produkt da.

Du, vokalen til Josef vil jo låte mye mer,

med filter og plugins du ikke kan ta bort igjen.

Etterpå, hvis du gjør det helt nakent.

Men det er stort sett bare EQ og kompressor.

Så det eneste problemet er jo,

når man da komprimerer for hardt.

De fleste gjør vel sikkert på den metoden du gjør, vil jeg tro.

Ja, nei, jeg tror det er en god blanding.

Men,

Men uansett, så gjorde jeg det her.

Men jeg var så stressa,

fordi de var så on-off.

Så jeg la jo på,

og jeg begynte å bli ganske full.

Så jeg hadde jo lagt på dobbelt kompressor.

Så den vrenkte jo som bare det inn.

Men

I sette inn, vi var i, og alle var sånn,

ja, nå må vi skru opp,

for det var så fett.

Du hadde adrenalin også.

Ja, og det er jo fortsatt matkom.

Så for meg var det litt sånn, wow,

det er de største gutta jeg har hatt i studio

og jobbet med, selv om jeg har vært heldig og hatt

prosjekter med andre store artister,

men det er ofte de tatt opp vokalen

i et eller annet fancy studio,

og så sendte det til meg.

Så det var mye på en gang.

Så den vokalen var superskitten etterpå.

Men fikk laget en dritfett demo og sånt,

og så fant vi ut, ok, det er,

Josef sine vers funker,

Kjave sin synging funker ikke,

så det må vi ta på nytt.

Så det gjorde vi ettertid,

men rappdelen til Kjave,

den klarte vi aldri å få like fett igjen.

Så det er det demotaket med rappdelen til Kjave,

som er supervrengt i dobbeltkompressor,

LA2-vrengt i helvete,

som er på tracket.

Det er superinteressant,

for det har jeg hørt,

jeg vet det er tracker-vokal,

altså tatt opp vokalen hos mange forskjellige produsenter,

for jeg har ikke utstyret å gjøre det selv

på en ordentlig god måte.

Og det er faktisk to produsenter,

uavhengig av hverandre, som har sagt sånn,

første take er alltid det beste.

Nesten 80-90% av tilfellene.

For det er en slags magi der,

som på en måte usikkerhet møter,

at de utforsker det,

pluss at ute der så blir det rutine.

Du prøver å gjenta det kule du gjorde

på et eller annet nivå.

Så første og andre take er alltid det beste.

Det er faktisk de første takeene på vokal.

Og det er sånn Tom Jones,

det er en historie med den der

nye versjonen, Cardigans Tom Jones.

Det er ganske shitty låt da.

Men det er jo en bra historie uansett.

Men Tom Jones gikk visst nok da,

inn der og sang den på ett take,

og gikk ut igjen liksom.

Takk for meg liksom.

Og det var den der nye Burning Down the House,

den Talking Heads i Cardigans.

Jeg tror den kom ut i 2002 eller 2003,

eller noe sånt.

Ja, men et nyere eksempel er

Headlights, Robin Schultz.

Ja.

For den gikk jo nummer én her i Norge.

Den gikk jo nummer én i nesten hele Europa.

Den er jo skrevet og koprodusert av Andreas.

Ja, enda.

Andreas Schiller.

Ja.

Og da Andreas, da de skulle skrive den her,

så var de på en låtskrivertur.

Han elsker å reise bort,

så han leier et eller annet hus oppe i Hytteheita,

så tar han med seg en gjeng,

skriver de musikk i en uke,

og så ser de hva som ender opp da.

Og Ilse, som synger på denne låten,

hun sliter med veldig sånn,

hun har slitet med lys,

skarp lys og bevegelser og sånne ting,

så hun var liksom sliten.

Vokalisten på Headlights.

Vokalisten på Headlights, ja.

Og de var da,

de skulle ta vokal,

for de hadde skrevet alt sammen,

men hun var så sliten,

så hun orket ikke.

Og så hadde de gjort et soverom på dette huset,

det er studio da.

Så hun tar mikken og legger seg i sengen,

og så synger hun hele låta i on-take.

Og det er det takeet.

Så de var sånn,

ja, men det funker for demo,

ikke sant?

Ja, ja, ja.

Og så kom hun og ventet opp,

med mye om henne og Robin Schulz,

plukket opp låten og la sitt preg på produksjonen og sånne ting.

Og Ilse satt og ventet på,

nå skal jeg inn og

tracke på ordentlig.

Spennende, det.

Så det takeet som er det ene,

så det trenger, så det trenger, som finnes av den låta,

one track, hele fucking låta.

Det er tankevekker da.

Som er på Headlights,

og som har gått nummer én i 13 land eller noe av det.

Ja, ja, ja.

Det er jo sykt tankevekker på

hvordan man skal spille i en vokal.

Ja, men det har jeg faktisk lært av

til alle unge lovende produsenter der ute.

Fordi der Carl,

min gode gamle ekspartner og kjære venn,

er en ekstrem perfeksjonist.

Så er Andreas, min gode kjære venn også,

antiperfeksjonisten.

Så han jobber så vidt i gridd,

han jobber i two tracks,

altså han kan bare ha vokal og instrumental,

altså han kan jobbe i en P3,

han bryr seg ikke om kvalitet i det hele tatt på lydsporet der.

Takeet høyeste kultet, er det kult.

Fordi er det en ting vi produsenter gjør mye,

så er det nerding.

Vi sitter der, men den lille lyden,

eller det lille takeet,

der var det litt feil.

Ja, folk som konsumerer tenker ikke på det.

I det hele tatt.

Jeg har irritert meg veldig over

de 16-bit låtene dere hadde på 2000-tallet.

At det ikke var 24-bit, tenkte jeg sånn.

Ja, det var den karrieren.

Det er litt sånn at

man må jobbe med musikk

og sitter i det dumme jævla

sequence-programmet, så må man ta stilling til formater.

Det er det som er problemet.

Skal man eksportere ut

i et format som

ikke gir noe lydkvalitetstap?

Ok, så går den ned en vei der.

Du kan jo alltid gå opp i kvalitet.

Hvor naturtro skal lyden være?

Så kommer du opp i

frekvenser som er sånn at lydkortene støtter du ikke.

Du kommer til et sted hvor iTunes

tar jo fortsatt på en CD-kvalitet.

Og Spotify er jo sikkert lavere enn CD-kvalitet.

Og likevel er det som alt skal

man nørde på biter

og frekvenser, og det er ingen

som gjør noe blindteste på det.

Det er ikke noe forskning

på det helt tatt,

og det er jo folk som hører musikk

på laptopper, på mobiler.

Ja, men det er nettopp det.

Og min test,

altså Carl og jeg,

da vi lagde låter,

så testet vi alt,

for mamma hadde en gammel boble.

Og den hadde en jævlig fett anlegg,

fordi det var en kabrolet, så jeg måtte ha litt ekstra.

Så vi testet alltid masteren vår.

Snarere kabroleten?

Ja, ja.

Så vi testet alltid

masteren vår i den kabroleten.

Det er kegt.

Det var ganske kegt.

Kjørte innom eikelig, var irritert i bilen

og så tilbake igjen.

Men nå så tester jeg alltid på

bare høre på mobilen.

Og på iPhone-headphones.

Ja, men altså typ at du har jobbet med låter

studio, altså

er du midt i prosessen liksom?

Ja, før mix og før master.

Eller mens jeg, jeg mixer alltid litt mens jeg

holder på, og så sender jeg den bort

for liksom de siste 20 prosentene.

Ja.

Men jeg tester alltid liksom,

høres det fett ut på mobilhøytaleren,

så er det på en måte,

du vet at du er på vei da.

Jeg skal ikke si at

det her er det beste med å få barn.

Men det er faktisk en veldig fin bonus

med å ha barn.

Jeg har jo begrenset meg tid

i mitt eget studio å lage låter.

Så spiller jeg alltid på anlegget før jeg drar på jobb,

for så sjekker jeg hvordan jeg får låt på det anlegget,

så sjekker jeg på bussen,

så sjekker jeg på

headphoneset på jobben, og så sjekker jeg alle mulige

impulser jeg får å høre skissen

for første gang siden jeg jobbet med kvelden for.

Og hvis datteren min greier,

altså jeg tar henne og

nynner på noen låter,

etter å ha hørt det en eller to ganger,

tenker jeg sånn Hæ, hvis en treåring går og nynner på

den låta der etter å ha hørt den en eller to ganger,

så må det bety,

det må jo være et godt signal da.

Ja, og tror du hun bryr seg om lydkvalitet?

Hva skjer med skitt i lydkvaliteten her?

Fuck!

Det er drit! Jo, men det verste som jeg ser nå

er at folk har skjønt, ok, ja, men

vi må ta opp med en hundre tusen kroner smikk.

Og så gjør man det,

men så går man inn,

og så skal man prosessere det her,

altså er det liksom hard kompresjon, det er

decapitator med distortion,

masse, altså, du prøver å få det til å høres dritt ut,

fordi det høres for bra,

vet du ikke sant?

Kan du ikke bare ta med en drittmikk da,

så har du gjort alle jobbene allerede.

Og så med alle de plug-inene man bruker inni et musikkprogram,

er jo at man prøver

å emulere de gamle, dårlige

kompressorene med støy, for det er jo,

det er sånn der.

Ja,

jo, men det er nettopp det.

Og så hvis du skruer opp den sånn der,

det er jo sånne her knapper inni plug-inene,

så er det analog,

så kan du ha en,

to, tre, fire på analog,

så er det bare sånn,

ok, hva er det analog

-knappen er sånn?

For automatisk, det høres det mye bedre ut,

så er det bare sånn,

det var nivå en,

så to, bare, og tre.

Og så er det bare sånn der,

det er bare for sånn jævlig sånn TV-støy,

du legger til for å gi på en måte ørene

en følelse at det er

naturlig.

Det er litt som å legge på vinyl crackle,

som et spor i løpet.

Og det sjukeste, det er jo, det sjukeste er jo,

hvis du hører på gamle trance-låter fra,

egentlig dance og trance fra 1990

til 2000.

Hele, altså hele 90-tallet da.

Så hører du, spesielt på trance-låter da.

Så det finnes ikke et spor av støy,

det finnes ikke et spor av tilfeldigheter,

alt er sånn, kanka, kanka, kanka.

Altså alt bare,

det er alt låter klint.

Det er ikke en klapp som kommer litt for sent

i forhold til kicka,

det er ingenting som låter, det

er ingenting som låter naturlig.

Du skal si, Max Martin er jo veldig god på

å få det til å låte naturlig,

for han hadde en

slags R'n'B reggae vibe,

nesten alt det han gjorde,

men altså trance-musikk spesielt,

som vi vokste opp med,

som er sånn tidlig 80-årig gang.

Der er det, det er ikke spor av støy.

Og hvis det er spor av støy,

så er det sånn,

dritten skal bort! Skal bort! Få det dritten vekk,

ikke sant?

Og er det en liten greie som er off-key,

eller på en måte ut av rytme?

Nei, det skjer ikke, det skal.

Det er hva sånn,

og det er det man etterstreber nå.

Det er så sjukt,

at nå skal man på en måte nesten

overkompensere for det kvinne.

Skal være mest mulig organisk.

Skal være mest mulig støy.

Skal være sånn,

nesten som de her hit-for-hit-gutta

tar jo det veldig på kone, faktisk.

Den der,

tjeng!

med

kreppen bakpå ja, ja, bakpå for du kan skru ting veldig bakpå

og gjøre det veldig laid back,

men hvor langt bakpå

skal det gå da?

Det er faktisk en ekstrem

spot-on-sketch ja, men de er utrolig flinke

de er dyktige musikere

de er utrolig bra låter og så er de ellendige til å slippe ting i Spotify

vi slapp

den låten vi gjorde på TV for to år siden

og Spotify nå, jeg bare, nice men det er sånn

de lager så jævlig bra greier at de kunne

vært Nikolai Ram for fem år siden ja, absolutt,

men hele både Hit for Hit og kollektivet

har jo på en måte alltid levert

kvalitet, ja

kvalitetslåter, og det er det som gjør det bra

så har de ikke hatt Ari Gold på toppen her som bare bang

jeg er helt enig i kollektivet

og de to gutta,

spesielt Hit for Hit

synes jeg var helt sykt bra

grøtede vokal

ekstremt

ja, det er ekstremt bra det

er

vi må vente på at de går selv om det er en parodi da

men de har jo parodiert Carl da

Carl?

Ja, ja, er det sant?

du vet den hvor han

går og snakker inn i telefonen

om å ta på melodier inn i telefonen sin

er ikke det sånn alle gjør da?

nei, men fordi tingen var jo at Carl og Ari

gjorde en reklame for Netcom rett før

Netcom ble telet

Carl visste den horda

ja, hordet skje ut

og da går Carl i sånn

hapsenn og boots og så jeans og en jeansjakke med pels

og går liksom ut i sivo

og tar på sivo og sånt

og så hele greia med

Netcom reklamen var at

Netcom hadde sponset en app som skulle gjøre det

lettere å ta på melodier på veien

Windows Surface, var det ikke noe sånt faenskap?

ja, jeg husker ikke jeg tror det var Windows Surface eller noe sånt der

kanskje det var det

ta opp lyd det var et eller annet

fordi for alle de som hører på som ikke er musikknerder

i den forstand at de jobber i studio

så er jo det sterkeste redskapet til enhver låtskriver

er voice memo hva i faen

ja, ikke sant fordi du har en eller annen melodi

og så for å ikke glemme den

så bare ta den opp

bare spill den inn, ikke sant

så her var jo ideen med appen

var jo at man kunne gjøre det

og så kunne man dele det med hverandre

og det var en interaktiv video

videreutvikling spesifisert for ingen har jo lyst til å dele det

det er jo flere ting på mobilen

det er sånn og så er det jo

og så er det et visst nevelt publikum da ja

det er det så ingen husker appen

alle husker reklamen det siste tinget jeg har på min mobil

så er det fire takes hvor jeg prøver å lage Bruno Mars vokal

og jeg prøver å få sånn

jeg prøver å lage en sånn Bruno Mars knekk

hvor det er sånn

altså det er altså det er jeg hører bare sånn

jeg skjønner hvor jeg vil hen med det på en måte

i det energisten bare sånn der

nei det der er

det er vondt altså

det er faen meg vondt

altså jeg kan overhovedet ikke synge

og det har du prøvd med vocoder eller talkbox eller

jeg har gjort jeg har faktisk gjort tre låter

som jeg har sunget på selv

ja som er gitt ut

nei som ikke er gitt ut

jeg har ikke gitt ut noen av dem men

med både

mye tune og melodyne og

vocoder og

talkbox og alt for å liksom få til å høre svettet

og den ene ville faktisk sånn gi ut men

men vi kom aldri så langt

Antares ville ha

ville ha noen prosenter ja

hva får vi til Antares

du må si er du gutt på pils eller

jeg kan godt ta på meg

jeg kjenner at jeg begynner å nærme meg

nå går det fort

nå går det fort ja shit ass men

må si faktisk at vi skal på DAS

det er obligatorisk på en DAS pause denne veien

så vi la bare kameraet kjøre her altså

så jeg kjenner at det begynner å smygge litt i underlivet her nå

han er bra da

faen vi har vært gjennom en bra rekke her nå men

hvor var vi hvordan kom vi inn på det greiene der

jo det var hit for hit

sa det var Josef

nei jeg må si det om Carl først fordi at

paradien var jo det at Carl

da går i sive og tar opp disse ordene

og da har de han ene i hit for hit som jeg ikke husker navnet på som er blond

går jo da han har

det er masse forskjellige settinger hvor han

for det første så er han utro med en

en dame og gjemmer seg i skapet

og så får han plutselig en melodisaks

han må ta opp melodien

ikke sant så da hører jo mannen til henne at han står i skapet

og så skal han hjelpe faren sin da

med å få faren hans med opp på taket og fikse et eller annet

og så slipper han stigen selvfølgelig

fordi han har en

melodi han må ta opp

og da davver jo faren

så er det midt i begravelsen ikke sant

han skal bære kisten

og da er han oppe med mobilen

så det er ikke en parodi på Carl

alt er en sample det er sånn ja

det er en garasj-sjaun på den her

Jeg har jo tenkt mange av oss sånn,

jeg har tenkt tusen,

sikkert ikke tusen ganger,

men sikkert i hvert fall ti ganger sånn,

nå stikker jeg ut med en sånn høy kvalitetsmikrofon

ut i en elv og så prøver jeg å lage noen sånne

fete lydeffekter som har aldri blitt gjort der før.

Hvorfor bruke tid på det der?

Bare sitte og prøve å finne noen bunnlydene

som faktisk funker da.

Det er jo det du må, man må jo.

Sånn man sitter i studio,

man må lage i hvert fall

ti skisser hvor man går videre med fem

som går ned på en måte i tre som faktisk er,

som tør å vise noe.

Og så er det to som faktisk er ganske,

du er inne på nå,

og så er det en som faktisk,

den her kan vi jobbe med.

Det er mye.

Jeg jobber jo i Dropbox,

fordi da vet jeg at alt er trygt,

selv om Mac-en skulle krasje eller whatever.

Du legger ut en Wave-versjon i Dropbox i tilfelle?

Nei, jeg har hele prosjektet i Dropbox.

I alle laget, det er moderne.

I skyen?

I skyen, ja.

Hvis jeg noen gang trenger å hente ut prosjektet et eller annet sted,

hvor de da forhåpentligvis har Ableton da,

så kan jeg bare hente ut prosjektet.

Samtidig som at hvis noe skulle gå gærent med Mac-en min,

så kan jeg ha all den dyrebare lasten i skyen.

Jeg fikk på så mange ganger.

Det er sånn, faen en låte her,

den her kommer til å bli bra.

Tenk om presen min blir stigert i mål.

Det blir sånn der,

der kommer jeg til å snakke om en låte her.

Det blir sånn der,

der kommer jeg til å snakke om en låte her.

Jeg kommer aldri til å greie å lage denne låten på nytt igjen.

Nei, men det er det verste,

og det har vi snakket om en gang før også.

Nei, vet du hva?

Det var et veldig godt klipp du hadde hos Christina.

Husker du det?

Ja.

Hvor du snakket om det på en måte,

det at du lager en veldig god låt som slår veldig godt an,

og så skal du,

hva var det jeg gjorde riktig der?

Du får litt angst,

skal jeg gå inn og lage den samme låten på nytt igjen?

Eller sånn, man kan ikke gå tilbake,

hva var det jeg gjorde i denne låten her?

Hvordan får jeg endt opp med denne lupen her,

eller de effektene her?

Man vet ikke, det er en ganske ekkel følelse.

Ja, men det er nettopp det,

fordi du sitter og forsker så mye,

og prøver å feile,

og det ene leder deg inn i det andre.

Og litt tilbake til Andreas' skylder da,

så sitter artisten han,

eller produsenten han, er i accident, og det er fordi det da står på alle låtene hans, made by accident,

ikke sant?

Ja.

Og det er jo,

det er et kjent begrep innenfor egentlig all kunst,

som heter art by accident,

og det skjer jo hele tiden i musikk.

Du prøver, du har en eller annen idé i hodet,

ok, nå skal jeg lage noe som høres ut som Daft Punk,

og så klarer du ikke det,

men du lager noe som høres ganske fett ut,

og så er det kanskje

fetere enn det du faktisk trodde

det skulle bli da.

Nettopp.

Og det kan være at du bare

har spilt inn en eller annen akkorddrykk i midi,

og så skal du flytte en tone opp,

og så bommer du og flytter en to opp,

og så bare, å shit, det var jo hundre ganger fetere.

Ja, ja.

Og så sitter man med en masse sånn,

og så har man

både jobbet seg inn i et eller annet hjørne,

hvor du aner ikke hvordan du kom deg dit.

For det er bare prosesser på prosesser på prosesser,

og så sitter du der og tenker,

faen, hvordan har jeg gjort det her?

Hvis noen kommer til meg nå og er sånn,

nei, kan du, ikke sant?

Kjør et tutorial på meg.

Ja, vi har aldri sett på en tutorial

på hvordan låter har blitt laget.

Hvis noen kommer til å ha spurt meg,

nei, kan du lage en tutorial på Trouble?

Så er det sånn,

ja, jeg vet ikke altså.

Kan prøve.

Jeg skjønte akkurat når det var Kristine som sa det der,

jeg tenkte det var sånn,

det der makes total sense.

Jeg kjente meg veldig igjen i det.

Og spesielt det du sa,

var jeg kan aldri gå tilbake igjen og gjøre det på nytt.

Og det har jeg alltid følt sånn,

de beste produsentene og artistene,

de kan bare sånn,

ok, jeg kan bare slette alt det her,

så kan jeg faktisk gå tilbake igjen,

produsere alt for deg på en gang til,

på nøyaktig samme måte,

med litt annen sånn vibe,

med en måte at det låter ganske likt da.

No fucking way, ass.

Jo, men jeg husker,

her er noe av det som imponerte meg mest av,

ikke all musikk, men sånn,

av norske produsenter og flinkiser og sånne ting.

Mhm.

Det var Mikkel Kristiansen fra Broiler.

Ja.

Da Black Eyes and Blue ble en hit og populært,

på et eller annet tidspunkt der,

så hadde han en sånn livestream,

hvor han gikk inn i Fruity Loops

og lagde Black Eyes and Blue på nytt,

instrumentalen da.

Yes, pent.

Og det verste var at det var,

det var jo tilnærmet likt,

det var selvfølgelig litt andre lyder og sånne ting,

men han på en måte, han viste,

han klarte det da.

Han gjorde låta som låta var.

Mhm.

Og jeg var sånn,

hvordan helvete klarer du det?

Altså jeg hadde ikke klart det engang Nei, nei, nei

Spesielt sånn type låter

Det er så mange runder med eksporter sikkert

Og plugins Og på en måte sånn settinger Ja,

og nå var det litt spesielt med den låta

Fordi da Karl og jeg gjorde den først

Så gjorde vi jo den

Vi gjorde den en stund før Ja,

det husker jeg Da hadde vi gjort den

For det er to akkordegrupper

Som går i låta som hovedakkorder

Men da var

Det som på en måte Er backingen nå

Var hovedakkorden Og det som er hovedakkordgangen

Var backingen Nei, vet du Martin, jeg holder på å pisse på meg

Jeg må sette deg på hold

Vi går tilbake Vi tar Black Ice Blue

Black Ice Blue PC

Jeg holder seriøst på deg

Jeg prøver å konsentrere meg Det

er greit Nå tar vi totalbildet,

så har vi gjort det

Er du klar?

Jeg tenker å gjøre noe,

bare smile da Ja

Faen, altså

Sånn her ser det ut

Det er veldig bra

Ok,

nå er jeg frivillig med pølen altså Ja,

men det er bra det

Fy faen

Jeg har lukket for mye øl,

er det det som er problemet?

Det er ikke problemet

Jeg tar og

Ja,

det lukker man Ja, det lukker man Ja, det lukker man Ja,

det lukker man Jeg lukker litt Heineken her på Fornebu Jeg

skal

faen meg middag, jeg er klokka ...

Det er faktisk en stund til enda Jeg

skal ha middag klokka åtte

Det må være bra med aktivitet på det mobilen innenfor tida da

Ja, nå tar det helt av

Nå har vi faktisk blitt

listet på Bayern 3

Som er da Tysklands viktigste og en av de største

Topp tre største radiokanaler

Oi

Men du, jeg så jo at Madcon var jo nede og gjorde

Bayern München vant Champions League

Så var Madcon og gjorde eventjobben på etterfesten der Ja,

men vi er monstre Nå må jeg

ta deg en Du må ta meg en da,

du har ikke sjans Ha

en god dag så

Ha en god dag ja

Men du har jo tårsdagen ...

Du hadde jo release party på torsdag med den nye låta di

Ja, det er sterkt Så du har jo den

Det er sterkt, jeg ble jo så dritings

Tingen var det at jeg hadde jo ...

Ja, det var jo releasefest

Og det er jo for seg greit

Det pleier å være greit det

Jeg hadde jo releasefest før Ja

Men ...

Var det ny høydare på releasefest fronten eller?

Det er jo ...

Ja

Hvordan funker det?

Gjør du det hver gang du gir et låt?

Er det releasefest?

Nei, nå er det jo ...

Jeg har jo egentlig ikke hatt for vanlig for å gjøre det

Jeg gjorde releasefest på albumet Faces i fjor

Og så etter albumet ble sluppet

Så var jo jeg ferdig med avtalen min med Sony

Etter ...

Seks år, syv år Er det sånn at plassselskapet betaler for festen da?

Eller hvordan funker det greiene der?

Nei, det kom dypt ut av mine lommer

Vi solgte ikke nok billetter til å klare å gjøre opp det ellers

Det har vært en tung vår

Eller fjor vår var en tung vår

Og så var jeg jo ferdig med Sony-avtalen min

Så var jeg litt usikker på hva jeg ville gjøre videre

Brukte ganske lang tid på det

Men når du sier du er ferdig med Sony-avtalen din

Altså du har hatt ...

Med avtalen med Sony

Ja Så hva skjer da?

Du signerer kontrakt Og så får du penger

For å lage tre album

Ja, du får et forskudd Du får forskudd

Basert på ...

Antall låter da Og så får du forskudd per låt

Når du leverer en låt så får du litt forskudd Og

forskudd går jo egentlig til å betale mye for mix og master

Jeg sitter jo egentlig ikke igjen med noen ting til slutt

Det er jo veldig lite forskudd som blir igjen

For det er jo musikkvideo

Og det er mye ting som på en måte blir spist opp i det forskuddet da

Ok, så du har en avtale hvor du faktisk betaler for alt selv?

Ja, musikkvideo betales 50-50, men ...

Halvparten inngår i forskuddet da

Men så er det jo sånn at hvis ikke du tjener noen penger

Så sitter du ikke på en måte å betale tilbake penger til plattselskapet

Så du slipper jo unna sånn sett

Risiko for fritt lån

Det er ikke god business å drive og gå i mine selv tiden Nei, nei

Det har vi jo snakket med flere om

At majorlabelene er jo bitt svære pengebanker da

Du kan jo realisere ganske store ting

Promo ting, musikkvideo og sånne ting

Men altså det er jo også ...

Du

får jo ganske shitty royalty prosenter deretter

For de er så store

Men jeg regner jo ...

Jeg har jo egentlig aldri i karrieren regnet med penger fra salg av musikk

Eller royalties da Ja, altså den biten har du alltid bare sett opp fra

Den er bare ...

Jeg tror på salg av musikk

I løpet av de ...

Nå har jeg vært ...

Fikk min første plattkontrakt i 2009

Så nå har jeg vært artist profesjonelt i ti år

Jeg tror kanskje at jeg hadde hundre tusen kroner på de ti årene.

På royalties?

På royalties.

Det er jo helt sykt.

Så det er jo ikke der pengene ligger i det helt tatt.

Pengene ligger jo i mye radio og mye synkavtale.

Altså får du musikken din i en reklamefilm,

eller spill, eller whatever og sånn.

Hva føler du om det da?

Er det en sånn name of the game at,

la oss si for de royalties,

er det ikke så interessant?

Det er jo Spotify betaler mest av royalties nå.

Men føler du at det burde vært litt høyere?

Det burde ha vært en inntekt du kunne regnet med.

Fordi nå gjør du jo,

jeg regner med at som de fleste norske artister,

så tjener du mer penger på event,

og selvfølgelig på The Voice.

Det er vel jeg tenker at du skal dra inn en god person.

En årslønn på det arbeidet der.

Men det er jo blitt litt sånn at man må gjøre andre ting

for å tjene penger.

Du tjener ikke penger bare på å være artist.

Så du må,

for min del så er The Voice verdt virkelig med

på en måte å gi meg mer frihet da.

Og gjøre at jeg kan kjøre på enda hardere

og pushe grensene på hva jeg tåler.

Det er jo akkurat som du gjør nesten som Kriste Falk da.

Nå er jo ikke Robinson på TV lenger,

er det det?

Er det ferdig nå?

Nei, jeg vet ikke.

Han gjorde det sikkert i 10-12 år,

eller hva faen det var for noe.

Og han finansierte alle prosjektene sine med Robinson.

Og så når han slapp John-Uncle Pei på plassselskapet sitt,

så hadde han forlang også og sånne ting.

Alt det han gjorde og ville utrette og gjøre en betydning av,

det var jo finansiert med Paradise-jobbinga.

Så det var typ to måneder av livet hans.

Så kunne han liksom satse på de tingene da.

Jo, men det er jo det.

I min sammenheng så er det at jeg har turnert veldig mye

de siste tre-fire årene.

Spilt veldig mye og spilt mye i Norge.

Ja.

Jeg har vært så heldig at det har vært et godt marked for meg i Norge.

Men det jeg har også merket nå er at jeg begynner å,

eller innen i fjor da,

for nå har jeg nesten ikke spilt på et år.

Det var jo at jeg begynte å spille meg litt ut av markedet.

Fordi jeg hadde gjort,

altså, markedet var rett og slett litt mettet på CLMD-konserter.

Og da er The Voice veldig fint,

fordi The Voice gir meg friheten til å ikke måtte gjøre

masse konserter for å tjene penger.

Ikke sant?

Så jeg kan gjøre konserter som er riktig,

de er riktigere for meg.

Jeg kan gjøre færre konserter,

men større ting som på en måte,

jeg er ikke avhengig av å ha inntekten for å stille på konserter.

Jeg skjønner akkurat hva du mener, ja.

Så det har vært en veldig frihet,

sånn sett.

Selvfølgelig så skulle man hatt begge deler.

Spilt masse konserter og The Voice også.

Forst selvfølgelig noe igjen for det,

men det er jo den tid og energi du legger ned

for å reise og spille små konserter.

Det koster jo jævlig mye,

både at du får ikke gjort,

den kreativiteten forsvinner jo.

Ja, ja, absolutt.

Nå er jo en liten porsjon av lokalbefolkningen av gangen.

Det er jo det

Erik og Krist tok jo den tunge jobben,

tror jeg, å spille sånn 200,

tar jeg i nå,

200 konserter i løpet av et år?

Helt sikkert.

Nå sånn når de var før,

mens de lå parallelt med Carpe Diem,

før de tok av og ble det de ble,

så var de, de var jo egentlig ganske,

på samme nivå en ganske god lang periode.

Og Erik og Krist gjorde liksom grunnjobben, de reiste rundt,

og så gjorde de ekstremt,

ekstremt mye konserter og fikk et lojalt publikum, takket være det.

Ja, absolutt.

Og det jeg drikker,

jeg elsker jo det.

Jeg kom, jeg sa det jo tidligere,

jeg kommer fra DJing,

så jeg elsker mer enn noe annet,

mer enn å være i studio,

mer enn noe annet så elsker jeg å spille.

Det er det jeg virkelig, virkelig brenner for.

Og så har

man jo fått den kjærligheten for det

å lage musikk, og jeg synes det er veldig gøy å lage musikk.

Hater å gi musikk.

Fordi du er så spent på,

eller du vet at du møter potensielt

skuffelser.

Ja, både og.

Eller forventninger.

Du er en person som kanskje har veldig høye forventninger til alt.

Du er ikke en negativ fyr,

så du har veldig høye forventninger.

Nei, men jeg har veldig sånn flink pikesyndrom.

Så jeg er litt sånn,

hvis ikke det går bra,

så er det gærent.

Men samtidig så er jeg også veldig...

Da har du gjort noe feil liksom?

Ja, litt.

Men det er også det der at det er så hevig

å gi ut musikk.

Fordi du har brukt,

altså,

anything da, siden den, la oss ta den siden den kom ut nå.

Skål.

Den kom da.

Den lagde jeg i juli.

Ja.

Vi hadde session i juli.

Ja.

Og så har jeg sittet og knotet med den siden,

og så har det vært frem og tilbake,

og det har vært noen pauser,

den har ligget litt i skuffen,

den har kommet opp igjen,

det har jo blitt gjort endringer,

det har vært, ikke sant, det har vært mye frem og tilbake.

Så jeg har jo,

jeg vil si at jeg har brukt,

kanskje, 200 timer da, på å lotte.

Ja, ja.

Helt lenge siden.

Ja,

det er det Og for meg Så har også den låten

Vært litt sånn at

Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå

Og det er i og med at

Dette her

Spilles inn i dag som er to dager etterpå

Men den hadde jo

Den sterkeste åpningsdagen En CLMD-låt har hatt noen gang

Men den der Du hadde jo også New Music Friday

I

dag er det En lørdag Og i går hadde du toppplassering på New Music Friday

I Norge Og det hadde du også på den låta før før

Jeg hadde Ja, Slow Me Down var nummer en

Og Trouble var coveret Men nummer to

Så jeg hadde tre cover

Og to førsteplasser Det er ganske heftig da

Så det er en veldig god start

Og den har jo Trouble hadde

Litt over 70 000 streams

Første dagen Anything hadde over 100 000 Første dagen

Og det er den beste

Dust da Til sammenligning Som har jo 16 millioner streams

Hadde jo 23 000

Første dagen Det var en ganske annen tid

Spotify var rigget på en ganske spesiell

Annen måte Det er mye, mye vanskeligere Å komme på de tallene nå

Definitivt Men

likevel Det er veldig morsomt å se

Få så sterk åpning da

Men det her Det er jeg Altså

Det nærmeste jeg har vært

Å gi opp en musikkarriere

Det var da Stokkonssyndrom

Ble jeg en superhit

Hvorfor det?

Nei, fordi Det er noe med

Det er veldig sånn psykologisk

Og burde du sikkert snakke med

En eller annen terapeut om det her

Jeg tror det Du burde gjøre det

Men hver gang en låt

Ok Her er to scenarier

Stokkonssyndrom Ta deg god tid

Blir En

kjempehit Og den blir ikke bare

En kjempehit i Norge

Men den blir I lå jo nummer 1

På Sirius XM Som er

USAs største EDM-radiokanal Ja Det tok tid da

Ja, det tok tid Det tok 4-5 måneder

Ja Så det var en veldig lang reise

Det var ikke sånn

Altid med en gang

Og P4 Spilte låta Ja, og P4 Spilte låta Det er jo liksom

Hvis P4 spiller låta

Da har du naila

Da er man i mål

Ja, da er du i mål Ja

Så

Men det å være

Nummer 1 På da

Verdens Ja, kanskje verdens Største

Nettradiokanal

Og

Alt som skjedde Rundt Stokkonssyndrom

Og så tenkte jeg

Dette Dette klarer jeg ikke

Hvordan Hvordan i helvete Skal vi klare Å følge opp dette

Til neste låta Du blir ikke bra med

En gang for neste låta

Fordi en ting var

Jeg hadde alltid Hatt en sånn tanke om

At ok Din første hit Er jo grei Fordi Din første hit Det er ingen som har

Forventninger til det Ja Og plutselig her er du

For oss var jo

Det black and blue

Og så er det

Den vanskelige oppfølgeren Ikke sant Og det ble jo Stokkonssyndrom

Som Ja, vi Hadde jo låter Mellom der også Ja, vi hadde Det tenkte jeg på Følge Following legations

Kommer mellom der Men den var for hard

Vet du Vet du hva Det er den eneste låta

Jeg har virkelig mislikt

Er det sant Av dere Jeg tror aldri Sa det tidligere Jeg sa Dere spurte meg Hva synes du Nå Jeg spiller den Jeg spiller den En par ganger Men jeg likte den

Den låta jeg aldri tenkt

Fy faen Vi hadde jo Steve Edwards

På den originalt Ja Alt det var rigget liksom

Men det var sånn

Den var Men den var Det som var Men den var jo

Det her var jo 2012

2013

Desember 2012 Tror jeg vi slapp

Falling Angels Hvis jeg husker riktig Ja, ja

Og

Black and blue Kom jo 30.

mars

2012 For det husker jeg

Fordi pappa har bursdag 31.

mars

Så

Så

Det Det Det Løpet etter Men det var Det var vårt

Fordi det som skjedde

I 2012 Var at Skrillex skjedde

Så alt handlet om dubstep

Ja fy faen Det var dritass Og

Falling like angels Var vårt Det var vårt

Vår måte Å gjøre dubstep Skulle gjøre dubstep Selv om det måten Jævlig rått

Så det var jo

Hvor lenge etter Fordi Det er jævlig sykt

Men hva var det

Gjorde i Falling like angels

Som på en måte

For det er jo

For meg så er det sånn Ganske

Det er mer transa

Ja Det er black eyes and blue Uten

Skal vi si Det er mye mer

Det er mye mer klubba

Ja Det er mye hardere

Men i dag så er den jo ikke så hard

Sånn i forhold I referanse Det har vi snakket om før

Faktisk Ja Men da var den ganske hard

Men det det var

Var jo at For det var det første

Altså droppet har en A og B del

Og i A delen

Så er det jo på en måte

Ganske sånn Standard fordelen Da da da da da

Ikke sant

Rytmisk Og så kommer andre delen

Som da er trioler

Ikke sant Da da da da da da

Ja stemmer det Så du får Du får liksom Veldig sånn Du får en A del

Og en B del

Som på en måte

Krasjer litt da Men samtidig var jo

Trioler var jo liksom Dubstep signaturen

Og det funket som passe,

men den ble jo ikke listet på P3,

den var jo for hard.

Så da var det ikke da vi mistet det.

Og så gjorde vi,

jeg husker vi gjorde Stockholmssyndrom,

det var da vi bodde i New York.

Og vi hadde...

Frøde gjorde den der,

han hadde skrevet låta i bunnen,

ikke sant?

Ja, det som skjedde var at vår gamle manager, Martin Kilde,

skulle signere Frøder som artist.

Og hun hadde gjort en låt på Song Expo i Trondheim, som var Stockholmssyndrom.

Og den hadde hun gjort sammen med to veldig flinke produsenter.

Den ene heter Daniel Voll, den andre

er jo Madden.

Men dette var jo lenge før Madden.

Ja, ja.

Og det som var morsomt var at vi

fikk den tilsendt.

Og så begynte Karl og jeg å jobbe på den.

Og jeg

husker at det...

Jeg bare husker så jævlig godt at vi satt,

det var en eller annen sen kveld, hvor da Karl

satt og mixet på låten.

Og jeg satt bare og hørte på passive lytting.

For det var ofte sånn vi gjorde at jeg kom med noe input hvis jeg hadde,

men Karl mixet jo.

Karl er en helt rå mixer,

og han er en helt rå masterperson,

hvis man kan kalle det.

Han er helt rå på mastering.

Så jeg satt og spilte FIFA,

og Karl satt og mixet.

Og så tenkte jeg,

faen, det her er alt for bra for å være en remix.

Det kan ikke være en remix.

Så jeg bare, dette...

Og dette var jo på natten i New York,

så jeg tror til og med før jeg la meg.

For da var det morgen i Norge.

Så ringte jeg Martin Kilde og sa,

dette her, det kan ikke bli en remix.

Vi må få linsesiert ut den vokalen her.

Vi må gjøre et eller annet,

for dette er vår neste single.

Martin var sånn, kult, ok, jeg sender den til Sony,

og så ser vi hva de sier.

Originalen på Stockholm Syndrom er jo 8.30 eller noe.

Det er en ting jeg kan like.

Hvorfor ble den ikke 8.30?

Jo, men den er jo det.

Extended versjonen er jo det.

Og så sendte Martin den til vår egen Sony.

Så bare, nei,

nei, nei.

Hva er det dere har sendt meg?

Og hvilken versjon var det?

Det var originalen på 8.30.

Og så sier det,

det er alt for langt.

Og på den tiden også var man kanskje ikke så vant fra Sony og pop.

Og så må man huske at når man jobber i majorlabel,

nå skal jeg være ganske slem mot majorlabel.

Ja.

Du dealer jo med folk som har fast jobb,

fast ansettelig forhold.

De jobber mellom 9 og 4 på dagen.

Du skal hente unger i barnehagen,

og de skal høre på radioet ditt.

De har ikke tid til å høre på åtte minutter lange låter og spole seg fram til beste partien og finne ut hva det er.

De ligger ikke i blodet.

Jeg mener å huske at det tar 1.45 før verset begynner.

Gå og tenk deg en som faktisk skal hente ungene i barnehagen 15.45.

Har ikke tid til å gå til 1.45,

det låter jeg høre.

Når er det jævla verset kommer?

Men det er jo kanskje hemmeskoen til majorlabels da.

Ja, det er det.

Fordi det er litt sånn som kanskje faktisk hemmeskoen til radio også,

men vi taper ikke noe på det.

Hvis radioen mister på en låt,

så henter vi den opp neste uke.

Men hvis majorlabelet, eller hvis du pitcher en låte nå da,

og de mister på den på første lytten eller andre lytten,

så går det til neste labelet,

og så er saken tapt da.

De har tapt på en måte artisten og inntekten og mulighetene.

Og eventuelt anseelse.

Mens radioen bare sånn,

vi kjøper oss to uker til vi.

Så ser vi hva Energy gjør,

og så setter vi det på.

Jeg husker ikke jævlig med Black Eyes and Blue.

Fordi radioediten på Black Eyes and Blue var originalt 4.20 eller noe.

Og så husker jeg at Petre digget den,

men den var for lang.

Den kunne ikke være over fire minutter.

Så vi gjorde jo alt vi kunne for å få den under fire minutter.

Og den er vel 3.40 eller noe nå.

Og jeg husker vi hadde det så vondt i hjertene våre.

Å kutte ned de build-upsene og sånne ting.

Og bare, faen det kan du.

Det er alt for kort segment med dukker,

dukker, dukker, dukker, dukker, dukker.

Da du ratet den tiden der,

så var du jo helt vanlig med radioedits på tre minutter,

kanskje opp mot fire.

Ja, men partiene måtte vare så lenge for å få opplevelsen av det.

Ikke sant?

Men vi hadde jo lært da.

Så til Stockholmsyndrom, så jeg sa til,

da jeg fikk mailen fra Jørgen i Sohne som bare,

Nei,

det her, det skjønner jeg ikke.

Vent, vi skal lage en radioedit.

Så bare dagen etter,

satt oss ned, klippet alt vi kunne med kjøttøks,

liksom.

Satt og hogget i stykker den låta.

Bare parti, parti, parti, parti.

Fikk den etter 3.30 eller noe annet der.

Og så endte jeg først og bare, ok,

det her.

Det er sykeheten, det er det som er versjonen som alle forholder seg til.

Ja, ja, ja.

De kjøttøksgrepene dere gjorde der,

det er den låta som står igjen når dine barnebarn,

har du tenkt på det?

De dine tippolde barn kom til å høre på.

Hør hva tippoldefaren lagde av musikk.

Og det her snakket vi før 2000.

Nei, det er det faktisk ikke.

Før 2010.

Har du tenkt på det?

At dine barnebarn og barnebarn kom til å høre på musikken der?

Hvor absurd er ikke det?

Jo, men det er veldig sykt.

Det er veldig sykt.

Men ...

De kjøttøksgrepene dine var sånn,

faen, det er radioeritt.

Jo, men jeg trøster meg.

Hver gang jeg tenker på det,

hver gang jeg hører Stokholmsgynderen på radioen i dag,

hvis han plutselig kom på i bilen eller sånn,

tenker jeg på ...

Fordi det var en periode,

nå spiller jeg ikke så mye konserter lenger,

men at det ikke plutselig er veldig mye tilrop for den.

Men det hender, men i den perioden hvor det var,

altså after matte, etter det her, hvor det var mye turné,

og folk ville høre Stokkonssyndrom,

og jeg husker på Slottsfjell,

så spilte vi en versjon,

hvor vi blandet den med,

det var en Fairplay-låt,

men jeg husker ikke hvilken Fairplay-låt det var nå.

Det er jævlig synd.

Every.

Ikke Every Day, men det var...

Everything, heter det.

Everything, ja, men det var ikke den,

eller hvilken var det?

Men er du på Black Eyed Sun Blue nå, eller Stokkonssyndrom?

Stokkonssyndrom.

Ja, for

den har jeg en åtte-minutters-versjon på PC-en min et eller annet sted.

Ja, men vi spilte...

Jeg spilte den på radioen ganske mye før den tok opp.

Vi spilte den, og så lupet vi arpeggion,

og så la vi nakapellaen,

for vi spilte alltid på fire,

eller jeg spiller fortsatt på fire spillere,

men vi gjorde alltid det fordi det ble jævlig kjedelig

å spille på to spillere når vi var to stykker.

Så vi hadde én spiller,

en spiller gående med låta,

én med arpeggio, og én med vokal,

og så én med den fairplay-låta.

Så totalen av Stokkonssyndrom ble på sånn 15-18 minutter.

Proper lengde, det.

Men folk digget det,

da.

Det gjorde det.

Ja, og det finnes en eller annen fanvideo på YouTube

av at vi spiller den på Slåssfjell,

hvor det er...

Ja, den videoen var i syv minutter i låten,

da, hvor du bare ser at folk er liksom...

Det er med, da, 100%.

På verdens lengste låt.

Fy faen, det er bra.

Vet du hva jeg tenkte på når du snakket med meg nå?

Dette her går jo ikke om skryta.

Jeg kan ikke si...

Det som er det gøy er at dere skulle gi et etterlåt av Stokkonssyndrom.

Nå begynner jeg å snøfle,

det hører jeg.

Jeg tar selvkritikk for det.

Etter Stokkonssyndrom så skulle dere gi ut

Wild Men, var det ikke det?

Så det kommer et par måneder etter Stokkonssyndrom.

For jeg husker den gikk på P4,

og så var det sånn der,

faen, hvor svært skal den låta ha?

Og så kom dere med Wild Men,

og den var jo da med Ingrid Heisekaiti.

Nei, den var skrevet av henne.

Den var sunget av henne.

Ja, originalt, ja.

Originalt, ja, jeg stemmer det.

Det jeg skulle frem til her nå var jo at

den låta der gikk jo faktisk så langt,

jeg vet ikke om du husker det veldig godt selv,

men jeg har jo på harddisken min,

som sikkert er en av få med mennesker i hele verden,

at selv om det er Wild Men,

så har jo jeg da i Ingrid sin,

for den skulle ut om cirka 3-4 uker,

så trakk hun seg.

På Heisekaiti var det på en måte,

skal vi si, det begynte å skje ting.

Ja, da begynte det å skje ting, ja.

Og, ja,

da skal vi ikke slenge noe som helst rundt her,

men det er alltid en nervositet for

indieartister å jobbe med elektroniske artister,

og på en måte er det her bra eller dårlig, whatsoever.

Og jeg prøvde faktisk for et par år siden, jeg var sånn,

nei, i fjor prøvde jeg,

så sendte jeg mail til managementet av Heisekaiti,

og jeg spillet den Wild Men-låta for første gang

med Ingrid sin vokal,

for den ble jo erstattet av en svensk vokalist,

rett før release.

Det sykeste er at den Sirena sin vokal

låter ganske close, Ingrid sin vokal, det er

dødsbra replikert.

Ja,

men det store ...

Vil du ikke at den skulle slippe ut?

Beklager jeg deg.

Nei, jo, nei, det er kjempebra,

det hører vi i historien.

Men vi spilte jo inn,

det her hører jo ut med i historien da,

at vi spilte jo inn,

fordi Ingrid synger jo på Black Eyes and Blue.

Ja, det er verdt å nevne.

Ja.

Det er veldig verdt å nevne.

Men hun vil jo ikke krediteres,

og det er den eneste Selv Em Del-låta,

hvor, bortsett fra Trouble, hvor ikke vokalisten er nevnt som featuring.

Og på Trouble så er det av ...

Skal jeg ta den, eller?

Hvorfor ikke de, Ingrid ...

Ja.

Jeg kan godt si det,

for altså Martin kan ikke si det nå,

og Carl kan ikke si det,

og Ingrid kan ikke si det,

men jeg kan si det sånn at, det

har alltid vært en slags trend hos vokalister

som gjerne er på vei opp,

eller som på en måte har veldig store tanker,

eller som har veldig kredibe tanker,

har lyst å ha en signatur,

har lyst å ha på en måte et slags identitet,

har ikke lyst å kødde med hva folk ...

Jeg tror ikke ...

De er ikke så veldig bekymret for publikum,

men de er veldig bekymret for hva deres forbilder,

og hva deres på en måte overordnede stjerner,

hva de syns, hva de gjør i sine videre steg.

Så det å gjeste på en dance-låt

er tradisjonelt slått ...

Tradisjonelt, uansett om det er dance,

house, trance, whatever, elektronisk sjanger, utenfor komfortzonen.

Det kan være hiphop,

det kan være reggae,

det kan være hva som helst.

Så er det en fordel å ikke bli kreditert for det,

og i dancemusikk så kan du faktisk gjøre en god jobb

uten å bli ...

Ingen kan høre at det er deg,

og du kan bli kreditert for det,

eller uten å bli kreditert for det,

men du fortsatt kan kreisje inn fordelene av det.

Og det er jo også den perioden her med ...

Jeg tipper at hvis Ingrid hadde gjort det nå,

så hadde hun hatt null problem med å bli kreditert for det.

Men på den tiden der,

så var det sånn,

er det strategisk viktig,

er det lurt å stå,

navnene står på den plakaten der,

og så videre.

Og det har jeg sett så utrolig mange flaue tilfeller av.

Hvor artister var sånn,

kommer vi til å få dårligere renommé

av å stille opp med denne artisten?

Lykkelig har jeg sångt for Riksopp uten å være kreditert.

Bare for å ...

Nuff said.

Ja.

Hvilken låt?

This Must Beat?

Nei, hva er det?

Hva heter den?

Det har også begynt å skive.

Men der er det nesten sånn,

er det Riksopp som ikke gidder å ta noe med?

Nei, jeg tror det er Lykkelig.

For det var ...

Å, fuck.

Lykkelig må jo være uten at jeg har noe som helst peiling,

men må jo være den særligste.

Er du på sex, du?

Jeg er på den tjuvende pilsen her,

Martin.

Og jeg snakker faktisk uten å snøble enda.

Hva i helvete er det som foregår?

Det er superblønt.

Men i hvert fall,

da vi gjorde Blackest in Blue,

så gjorde vi også Wildman.

Og så ble Wildman...

Samtidig?

Ja, eller det som var...

Ja, så den vokalen ble gjent til senere?

Ja, eller det som gjorde var at vi hadde en del sessions

frem og tilbake med Ingrid.

Vi gjorde Blackest in Blue.

Like etter så gjorde vi...

Vi hadde gjort en remix for Ben Howard.

Jeg husker ikke låta.

Ja, ja, ja.

Han indie...

Indie-pop-artist fra UK.

Yes, jeg husker det.

Og den ble dessverre avslått av plattselskapet,

men da hadde vi jo gjort instrumentalen,

og det var Wildman-instrumentalen.

Så vi omgjorde den litt, fjernet Ben Howard,

fikk inn Ingrid,

lagde Wildman, og så var det sånn at Wildman er kul, men

vi la den ligge litt.

Og så lot vi den ligge,

og så var vi i 2013,

så var vi invitert til Winter Music Conference i Miami.

Og akkurat da var det jo...

Brant det ganske mye rundt,

selv om det.

Så det var bare fullpupp.

Vi hadde

åtte konserter på seks dager.

Skikkelig.

Og stod og spilte,

og så var vi på...

Vi spilte på Mint,

som er en ganske kul klubb i Miami.

Som special guest av Thomas Gold.

Ja, ja.

Han var ganske...

Det må jeg snakke om.

Hva er det som skjedde?

Det tar vi den siste timen.

Ja, det er greit.

Og Thomas Gold var jo akkurat...

Da var han jo en superhot potato.

Og Sony Sverige

var jo der.

Og for de som ikke vet,

så er jo Sony Sverige på en måte...

Det er litt sånn...

Det er Sony i USA og Sony i UK,

og så er det Sony Sverige.

Fordi det kommer jo så mye bra musikk fra Sverige.

Og

i perspektiv, så er jo både Kygo og Alan Walker

signet på Sony Sverige.

De er ikke signet i Sony Norge.

Nei, de er ikke på Sony Norge,

og de er ikke på Sony i UK,

og de er ikke på Sony i USA.

De er signet i Sony Sverige.

Så corny.

Det sier jo litt om hvor pondus

Sony Sverige har, da.

Så Sony Sverige er der,

og de er der for å høre på oss.

Og er interessert i hva vi driver med.

Og vi står og spiller, og så

er Thomas Gold...

Nei, jeg husker ikke om det var Thomas Gold,

eller om det var en artist i mellom.

Fordi disse Winter Music Conference,

da er det jo liksom ti artister i løpet av en kveld.

Fordi kvelden begynner klokken åtte,

og slutter klokken åtte.

Men det er i hvert fall en som skal komme etter oss.

Jo, det var Norman DeRay.

Og da hadde vi akkurat gjort den remixen

av Norman DeRay og Nervo.

Ja, det husker jeg.

Så han var for skinket,

fordi han var og spilte på Artie sitt party,

som var rett ved siden av hvor vi hadde spilt

en time tidligere.

Så han var for skinket.

Så det var sånn,

kan dere spille en halvtime til?

Og vi var, ja, ok, men vi har ikke så gjerne mye musikk igjen,

for vi hadde planlagt en timesett, ikke sant?

Men ok, kjør på da.

Så bare sier jeg til Carla,

skal vi kjøre Wildman,

eller?

Så bare, ja, ok, da hadde vi ikke spilt den på sikkert over et år.

Og da hadde han liksom bare ligget i skuffen

og spilt den.

Og så går en av disse enarsene fra Sony Sverige,

og bare, hvilken låt er det her, til Martin Kilde.

Han begynner å låte gutta liggende.

Kisse.

Og de bare, ja, elsker den, elsker den, denne må skje.

Så det var de som satte fyr på at

vi skulle få et valg med.

Og da ville jo selvfølgelig ikke Ingrid være med.

Og Sirena gjorde jo en helt fantastisk jobb med det,

og hun gjør seg veldig usom som Ingrid.

Det eneste store, store problemet er at

Ingrid har noen sånne halvinghyl,

jeg vet ikke om du husker det.

Hun synger sånn,

Jeg klarer jo ikke å synge.

Når du sier det,

faktisk, så...

Og det for meg,

det for meg var hele låten.

Det var liksom, den vokallinjen i den ad-libben der,

det var det som var magien,

da.

Og det å ikke få med det,

det synes jeg var dritrist.

Fordi i mellomtiden, før, fra vi klarte å liksom bli ferdig med sirena,

til den låten kommet,

så slapp jo Heisekait sitt første album.

Og på det første albumet,

så er det en låt som heter I ran.

Og hvis du, altså, I ran.

Og hvis du hører på ad-libsene der,

så gjør du det samme.

Så kommer det en jævla melodilinje her.

Det gjør det, ja.

Så da kunne ikke vi bruke den lenger.

Så selv om vi hadde spilt inn med sirena,

og hun klarte å gjøre det bra og sånne ting,

så kunne vi ikke,

var det borte, da.

Jeg ville tro at låta kanskje hadde gjort litt,

kanskje kunne sikkert tatt noen streams ekstra.

Men altså, låta er jo det den er.

Jeg har begge versjonene.

Jeg føler det er sånn rimelig objektivt å kunne si det,

men altså, jeg tror...

Jeg tror ikke det hadde gjort sykt forskjell

den ene fra den andre,

men det hadde blitt mye finere kontinuitet

at Ingrid hadde gjort

Wildman på nytt, da.

Ja, og det hadde vært hyggeligere.

Men nå skal det sies at Ingrid har jo...

Og det er jo mye mer signatur i det,

da.

Det er mye mer...

Ja, det er mye mer signaturskjel,

Ingrid-skjel i det.

Ja, det er det.

Og Ingrid er Ingrid.

Men nå skal det sies at Ingrid har snudd litt,

så vi har jo hatt flere ting på gang i tiden,

uten at vi har klart å lande noe helt enda.

Men hun er i hvert fall mye mer positiv nå til hassmusikk

enn hun var for fem,

seks, sju år siden.

Så det du sier at etter å ha kittet tre femdeler av gjengen ut av bandet,

så er det mer åpenhet for features?

Ja, kanskje det er det,

eller kanskje det var Stargate-greia som vi skjønte at

det å jobbe med...

Hva var det for noe?

Fordi de gjorde en låt med Stargate.

Det var den siste låten med de fem.

Alle fem?

Ja.

Og det var da Stargate også begynte med...

Artisteri?

Artisteri.

Jeg tror det til og med er Highskite Feet Stargate.

Det er...

Jeg mener, det er en større kontrast enn selv om det er Ingrid.

Ja, men det er sånn styrkeforholdmessig.

Se Stargate først, så kan Highskite bli med på låten til Stargate.

Hvorfor skal Stargate bli med på låten til Highskite?

Men det er siden for dere som ikke har web-tv og server.

Nå treer jeg ut den siste Heineken fra påsene her.

Ja, det er viktig.

Så har jeg gardert meg.

Jeg har med noe V.S.O.P.

konjak her fra barskapet.

Så har jeg en grisesliten

linjeakkehvitt som står på bordet her.

Den er så blank at jeg lurer på om han har byttet ut med piss i løpet av årene her.

Det ser litt mistenkelig blank ut,

denne akkehvitten her.

Jeg har verdens beste linjeakkehvitt-story.

Verdens beste er kanskje litt hardt å melde.

Ok, men regionens beste linjeakkehvitt.

Kan vi kjøre på dette her?

Det er en taffel akkehvitt.

Det tror jeg faktisk at jeg har fått til å svige for.

Det er ganske lang tid på å tømme.

Det er 41,5 prosent.

Det er ganske utradisjonelt prosent.

Fremstilt og tappet av Arcus Oslo.

Dette er jo lokalreist akkehvitt.

Jeg er klar for det.

Jeg skal ha middag om en og en halv time.

Det er bra.

Gjerne glemmer på det.

Litt linjeakkehvitt er bra.

Det er ganske mye gamlerike og nyrike folk der.

Det er sannsynligvis det fattigste fyren som kommer til å dra.

Så jeg kan godt kire meg litt opp der.

Det er bra.

Ta med deg litt bondus.

Hvor var vi, Martin?

Godt spørsmål.

Jeg tror jeg skulle fortelle en historie om linjeakkehvitt.

Ja, det skulle du.

Du så noe helt syk,

og så korrigerte du deg

mens du gikk gjennom historien i hodet ditt.

Nei, den er faktisk ganske syk.

Men den er mer syk for de som er i bransjen.

Men nå føler jeg at vi er så på dypt vann.

De som hører på.

For det sier jo sånn som han enige gjesten her sa.

Nå er det 14.

Sikkerhetsvekter som hører på igjen her, så kjør på.

Ikke tenk på det.

I mine gode LA-tider var det jo under Grammy Week,

altså den uken det er Grammys,

så er det jo ekstremt mye fester i LA.

Det er alt mulig bransjefester.

Det er litt som bylarm her, bare på steroider.

Jeg var invitert, ikke vet jeg hvorfor,

men jeg var invitert på Warner Music sin Grammy party,

da

endte jeg i samtalen med blant annet Nile Rodgers og mye,

mye fettere.

Kom deg ut herfra,

kom med Nile Rodgers.

To timer på podcasten, det funker ikke.

Og selvfølgelig veldig mange andre store artister,

men Nile Rodgers er jo ikon.

Han er jo Funkens Michael Jackson utenom å ...

Så derfor vil jeg nevne ut på ham.

Han og ikke alle andre.

Men Andreas,

som var min romkammerat,

Andreas Kjøller, som har jo kommet opp gang etter gang i dag.

Han var jo der,

for han var jo signet på APG, et publishingselskap,

drevet av Mike Caron,

som er jo ...

Jeg vil si han er topp fem største personer i musikkbransjen.

Han har vært sjef for Warner Music,

han har vært sjef for APG,

han har vært sjef for Warren Chappell.

Han har jobbet med alle de største artistene i verden,

og er kanskje ...

Ja, han er topp fem største menneskene i musikkbransjen, rett og slett.

Og Mike Caron har da jobbet en del med Andreas.

Så Andreas og jeg var jo ikke veldig flaue.

Vi ble veldig fulle på den festen,

for det var jo selvfølgelig gratis drikke.

Så Mike Caron sier til oss,

jeg kan kjøre dere hjem.

Så han

får da ...

Dette er et hus oppe i Hollywood som Warner har leid,

og har det som rigget i fest,

og det er ...

Sikkert tusen mennesker der Shit

Og Mike Cairn sier sånn

Jeg kan kjøre dere hjem

Og det er fordi han kjenner Andreas litt

Fordi de har jobbet sammen på Snoop Dogg

Og Jason Derulo og sånne ting

Og Mike Cairn Du synes jo det er

Drityggelig og sånn Så han blir med inn

Hjemme hos oss Setter seg i studio

Spiller vi opp noen låter

Og så er Ben Mahidi der Som er da

Einaren til blant annet

Astrid og Sigrid på Island Records

Og han jobber jo også med

Wiz Khalifa Er jo en superkjent A&R

En av de liksom topp A&R'ene

Og han synes jo det er så kult

At de har hatt full DJ setup i huset

Så han begynner å DJ

For han pleide å være DJ

Så der står Ben Mahidi og DJ

Mens Mike Cairn Andreas og jeg Sitter og belmer En flaske lignakhvit For det var det eneste alkoholen

Vi hadde i huset

Deilig ass Så det er jo

Vi har kjørt noen ordentlig gode

Norsk kultur inn i kroppen her

Ja Så det var jo

Det mest kanskje absurde

Lignakhvitte historien Ja

Og det å bare sitte

I et par timer

Og diskutere både musikk

Og bransje og alt Med

En av de allermettigste menneskene

I bransjen Samtidig som at En av de største A&R'ene i bransjen

Står og spinner Liksom hiphop ved siden av

Nei Nei Helt innsikt Det er jo drøymelig

Liksom å flytte seg geografisk Fordi

Bort til LA Så er det jo Du møter jo

Disse menneskene her da

Disse historiene her Og 70% av tilfellene

Så møter du sikkert

En jævlig kjedelig sesjon

Med folk som er på vei opp

Ja Akkurat som det er det selv

Bare litt mindre Men

Jeg tenkte på

Noe som er fjernarbeid

Sib er jo

La oss ta et veldig modern eksempel

Prøver å utforske det litt

Fordi Så vidt jeg har skjønt da

Jeg skal jo snakke litt mer med Espen om det

I Sib Men De har jo kjørt veldig mye fjernarbeid

Og jeg skjønte Det er jo mye mer effektiv Ny trend

Innenfor toplining Av låter At man sender en

Instrumental låt til Noen som kan skrive vokal

Legge på testvokal Og så er det på en måte

Fjernarbeidet er mye mer

Altså du slipper å fly inn artister

Inne i studio Det

Blir kjent fasen Man bare sender Ok, er det her noe du føler?

Send vokal tilbake igjen

Er det også

Er det Er

det mye mer Nyetablert greier Som nå er

Superetablert overalt Fordi På grunn av geografien

Fordi artisterne kommer fra

Frankrike, Norge, England Ja Jo både Ja og nei Men

Litt gjennom da

Godt nevnt av Andreas

Så fikk jo jeg

Treffe Og Ikke så mye jobbe med

Jeg fikk jobbe med Charlie Puth

Før Charlie Puth Ble Charlie Puth

Men

Fikk i hvert fall treffe

Veldig mange låtskrivere Fordi de Kom jo til huset

Så man møtte de på kjøkkenet

Man møtte de Og

dette er jo da

Vil jeg si De som har flest

Top 10 hits I verden Som På en måte hang hjemme hos oss

Alt fra liksom

J-Heart Til

Ja Det er

Det var så mange

Som var innom der

Som har gjort så mange Kule låter

Og jeg fikk prate med dem

Og det de alle sa

Var at de hatet

Fjernandreberg De hatet å få tilsendt et track

Og skjulte det Fordi det Du mister helt vibben av det Oi

Du mister helt Den der

Personligheten At man har en

Connection At man kan sparre

At man kan liksom

Fordi hvis du får en låt

Og du sitter hjemme

Og du er litt ukonsentrert

Og det er noen

Kardashians på TV Og det er

Mobiler som ringer Og sånne ting Så mister du litt fokuset

Og så er det ikke

Og så føler du at du Ok Jobber

Så veldig mange Av de De har jo sagt til meg

At de synes ikke at

Den måten å jobbe på er bra

Samtidig som at Jeg har jo

Funnet et lite arsenal

Av låtskriver Fra LA Fra både min tid der

Og i ettertiden med Via via kontakter

Som jeg jobber veldig bra med nå På fjernarbeid

Fordi jeg er En jeg er ikke så glad i

Å jobbe med vokal

Jeg synes vokal er det

Det er desidert vanskeligst

Å jobbe med Det er jo tyngst

Og nesten det viktigste

Å jobbe på Så jeg synes at

Jeg synes det er veldig deilig

Å få tilsendt En ferdig

Kumpet vokal Hvem gjør ikke det?

Jo,

men ikke sant?

Det er som å få

Det er som å få

En ferdig stekt pizza

Ja, ja, ikke sant?

Og så kan du jo legge på Ditt krydder

Så Så

Jeg synes Så derfor Har jeg alltid synes

At det har vært

En veldig bra måte

Å jobbe på Men så har jeg også merket

At det er veldig mange

Og så synes jeg

Det ofte er Veldig boring Fordi jeg ikke bryr meg

Så mye om tekst

Så det å sitte der

Og liksom Vente på at en avskriver

Skal finne frem til

Et eller annet som er kult

Når man har Hvis man har melodien

så er det sånn,

ok, få på plass den teksten da,

just make it make sense,

og så kan vi gjøre et eller annet,

og så kan vi spille inn, og så

skal vi spille inn,

og så skal vi sitte og høre gjennom 40 takes,

og så er de sånn,

nei, men ikke det, men det, ikke sant, og så blir man dritlei til slutt, og har folk.

Men har ikke du litt sånn DJ-syndrom,

litt sånn som jeg har,

at jo eldre du blir,

så tenker du sånn,

ah, faen, ok, det er faktisk en grunn til at de her er litt sånn,

gjennombeide tekstene faktisk fungerer da,

at det er sånn,

at det er på en måte ikke sånn at man,

at man bare sånn,

ok, blir ferdig med teksten, men sånn der,

jeg har aldri vært interessert i tekst,

og det er sånn,

det er etter sånn 40 lyttinger,

så begynner jeg å høre til teksten,

var det faktisk synger om den låten her,

og prøver de å melde noe liksom,

for jeg har alltid vært beat og melodi,

og så beat først,

og så melodi, og så prodigy 90-tallets verden,

og trass og så videre,

men så er det,

her, er det jo eldre jeg blir,

jo mer skjønner jeg på en måte det,

altså det sånn der,

skal vi kalle det hit-instruktører,

eller profeter, altså kalle det hva faen du vil da,

snakker alt om, altså begynner historien,

og så forteller refrengen ditt,

begynner, fortsetter historien, og så forteller jeg,

så bare sånn, og så er det noen som,

i klubbmiljøet, som bare sånn der,

jeg driter i vokal og historie,

bare få det til å være fengende,

og alle mine favoritt-hits innenfor klubbsjanger da,

kalle det Ibiza-hits,

eller kalle det hva faen du vil,

jeg følger ikke den historien,

jeg har aldri vært,

altså mine personlige hits,

jeg har aldri vært betinget av en god historie i låta,

men jeg ser det,

altså jeg hører det,

jeg hører det etterpå,

på de mest emosjonelle låtene,

spesielt Adele-låter, etter jeg har fått barn og sånt,

da er det sånn der,

fuck,

det her makes sense,

jeg skjønner liksom på en måte låtskrivingen, jeg følger det.

Men det er den største krangelen,

jeg alene har på The Voice,

for hun, er jo 100% tekst,

jeg er jo 100% melodi,

men jeg har sånn ting,

og begge har jo egentlig rett da,

med melodien min vel kanskje,

ja, men det er noe med det,

det er noe med det at,

Avicii kommer aldri til å bli hyllet for en stor låtskriver,

men med melodiskriver, han er jo melodiens mann,

men ikke teksten.

Og jeg synes jo,

jeg er litt enig med deg,

eller jeg er veldig enig med deg,

men jeg merker også at jeg har helt allergi, mot dårlig tekst,

som en gang, det er noe jeg reagerer, på

i teksten, så er det ofte negativt.

Klisjer.

Ja, og det er klisjer, eller det er,

ja, det kan være,

bring me home with me, take me home,

ja, men det er mye,

feel the dance floor,

ja, ikke sant, på tjeneste, det er bra splice,

sample pack der da,

the soul in house music,

ok, men nå må jeg pisse igjen,

det er det verste,

ja, nå er vi i gang her,

Karl-Mar, du,

nydelig,

kos meg, Martin, håper du også gjør det,

det er bra det,

må huske å følge opp tråden her,

takk.

Å, fy faen, jeg er brisen,

ass.

Ok.

2.36.

Ja, faen meg, nå som du gikk på do nå, ja,

så før du gikk på do nå,

så var jeg totalt edru,

nå er jeg faen meg,

ja, men det er bra det,

jeg skjønner det skal være,

så faktisk jeg mistet litt hår,

mens du har vært på do,

sånn apropos,

apropos, du mister ikke hår da,

nei,

ikke enda i hvert fall,

men, men,

jeg hørte jo på,

på låtpanelet her for en dag,

for det de, på fredag, for det de skulle jo,

hos Kristine på P3, ja,

de skulle jo vurdere anything,

ja, det er en hyggelig låt, og,

og,

Niklas Borli sa jo at,

jeg har sånn trine,

som han bare har lyst til å kline til,

sier han, men,

men han sa jo,

altså, jeg ble sånn, jeg ble nesten sånn flau rørt,

fordi jeg fikk så mye kjærlighet,

av hele det panelet, ja,

før de hadde spillet låta,

og så spilte de låta.

Men fikk du også,

du skulle reparere for det Niklas sa da,

eller var det sånn?

Nei, nei, nei, men Niklas sa, det han sa, fordi at, Niklas, jeg var på sånn type,

det var ikke camp senkveld,

men det var noen sånn senkveld,

OL greier i fjor,

hvor vi hoppet på ski i Almenkollen,

og,

Niklas sa at, jeg har et sånt trine,

som du har lyst til å kline til,

fordi han, han ser ut som en sånn,

vestgangklise,

men at, da han ble kjent med meg,

så synes jeg at,

jeg var så fantastisk fin,

at han ville bare ha meg med hjem.

Så det var litt sånn,

det var ekstreme ytterpunkter.

Det var mange beskjed på en gang,

så det var sånn, hmm.

Så det var mye.

Ja, den ser jeg definitivt.

Og den andre som var det var Tone.

Tone og jeg har alltid hatt et hyggelig forhold,

men Tone har jo også vært på hver gang vi møttes med Kjave,

så hun og Kjave har jo et veldig godt forhold.

Så det ble litt skjevfordeling,

føler jeg, forholdt i den låta.

Å, fader.

Skal vi ikke lage en låt med Tone,

da?

En litt sånn country-inspirert,

Deep House...

Ja, men Tone slapp en låt...

En soul-gud-aktig greie?

Nei, men Tone slapp en låt for et par år siden,

som jeg lurer på henne heter Pinnacle,

som var ganske sånn...

Teasent?

Nei, jeg synes faktisk den var jævlig kul, det.

Pinnacle.

Og så hvorfor har ikke jeg ansatt en assistens

som kan sette på en låta her?

Men jeg tror Tone...

Ikke sånn at hun har gått en eller annen vei

som har gjort at Tone er Tone, ikke sant?

Men den låta, for meg var det sånn, faen,

det bringer helt tilbake til idol-Tone,

for hun er først og fremst kjent,

fordi hun kan synge,

ikke sant?

Og ikke for alt annet hun har gjort.

Og hun har jo valgt en vei,

og hele teamet hennes og sånt,

har sikkert en kjempe masterplan rundt Tone,

som er veldig bra.

Men det på en måte,

det mynte meg på

at Tone i bunn og grunn er en fantastisk

sånn vokalist-artist.

Ex-skjærsmen har jo veldig sånn...

Jeg elsker at du faktisk har nevnt det for meg

en eller annen gang.

Med at

første gang Tone var på sin første...

Idol-edisjon, så sa jeg bare,

hun her kommer til å komme veldig,

veldig langt.

Det hadde vært sånn,

jeg tror det var et eller to år

inn i P3-karrieren da,

og så går du til å kåke,

det var sånn A-N-R-I-N-R-K,

ikke sant?

Du bare skulle melde de diverse ting,

bare sånn, hun der her kommer langt.

Av en eller annen grunn da.

Om det var skjermen eller vokalfremføringen,

jeg husker ikke, det var ikke hun,

hun hadde jo ikke beste vokalfremføring

i den første Idol,

eller var det den andre Idol-sesongen?

Det var andre sesong,

var det ikke?

Andre sesong, ja.

Nei, det var tredje...

Nei, det må ha vært andre.

Nei, fordi Sandra, min kjære ex-Sandra,

var i andre sesong.

Åpner porten nå.

Å, ja, nå er det mye dører som åpnes.

Og Tone var i sesongen etter Sandra.

Hva er det du sier for noe nå?

Altså, det er Kurt, Sandra, Tone.

Er Tone sesong tre?

Ja.

Er vi så sent ute på det,

altså?

Ja, ja, ja.

Shit,

altså da...

Da var det...

Ja, men teknisk sett gjorde hun som annet da.

Jeg meldte ikke hit på Sandra,

det skal jeg si høyt,

altså.

Men altså, Tone der, sa at det var...

Jeg meldte...

Og så husker jeg at hun sa til meg at

ja, du hadde rett med Tone Damli,

at hun kom til Comic Con da.

Men det som er så synd,

og det har jeg snakket,

tror jeg, med Martha Skilde om,

var at jeg skulle ønske at hun

får bli country-artist.

Ja,

Bliss var helt rå.

Bliss er en fantastisk lott.

Jeg tror faktisk jeg puttet inn

en jævla Spotify-liste,

eller noe sånt der.

Det er noe følgerinn på det,

det er Spotify-listen min,

jeg spør ikke ord for det,

men det er noe som følger i greiene der.

Men det der, det gamet, som...

Jeg vet ikke om det var naturlig

å følge opp hva de tenkte,

kanskje ikke ble tenkt med det,

man har jo dårlig tid da,

etter en sånn der...

Du er alltid i konkurranse som idol,

bare sånn, ok, Tone er i trakta, det er liksom...

Ja, man må bare mate på.

Vi er fortsatt på Idol,

det er fortsatt hot vare ute hos alle.

Hva skal vi gjøre med Tone Damli?

David Eriksen tok det.

Jeg skal invitere David Eriksen inn,

så skal jeg få...

Det er det jeg planer med,

jeg må spørre om,

for jeg har tenkt på flere ganger,

for den popkarrieren etterpå,

den er jo vond,

på sett og vis, for alle parter,

men den bliss-sangen,

den er jo helt fantastisk,

den er jo helt nydelig, virkelig,

og jeg har spilt den opp

i kontorlandskapet på jobben,

og folk bare sånn,

hvilken låter det her igjen?

Ruben Grahn, den største kveldskredd-mannen i NRK,

han bare sånn, hvilken er her igjen?

Ja, den var fin, den var bra.

Takk for at du mynte meg på den.

Og så gikk man jo kanskje litt sånn der,

hva skal vi gjøre med tonen da?

Jeg vet ikke, men hadde man kjørt den country-løypa fullt ut,

ikke sikkert det hadde funket det heller,

ikke vet jeg, jeg er jo ikke noe...

Det rare var jo at jeg var jo på låtpanelet

hos P3 nå for ikke så lenge siden,

hvor det var den nye låta til Sigrid.

Var det da du snakker om det

vi snakket om i sted?

Jeg får et par uker tilbake.

Ja.

Ja, riktig.

Ja, det stemmer.

Det var nok...

Ja, det var kombinasjonen.

Men da var jeg i låtpanelet der,

og da var det en ny Sigrid-låt

som jeg ikke husker navnet på,

men den var...

Don't Feel Like Crying?

Det var det.

Og den var så lik en tonerlåt.

Det var nøyaktig samme korgange i begynnelsen der,

men jeg tror ikke det var Bliss.

Jeg lurer på om det var en av de andre...

Det er vast.

Det er faen meg vast.

Har du samplet en av de gamle tonerlåtene som ikke er Bliss?

Bliss-song var jo nice da.

Jo, den var en av de der liksom...

Det er heilig at du faktisk likte Bliss-song du også.

Ja, den er fin da.

Men platecoveret til Bliss-song var jo at

hun hadde tungespissen sin mellom tennene i ytterkant og sånn.

Det ble sensurert Så de måtte lage en nytt cover

Hvor de photoshoppet vekk tungene

Ja, men det var det blå, ikke sant?

Det var liksom atrynet

Ja, men det ble for sexy at Tone gjorde sånn

At hun slikket seg

På yttertjenene Helt de her gule tjenene

Og det gjorde at de faktisk lagde

Et alternativt iTunes-cover

Det er ganske sprøtt

Det hadde blitt en blogg-katastrofe

Det hadde vært Ditt verste forbilde på VG

Altså, alle hadde jo meldt seg på Den der

Det er Jeg leste, det var Sebjack faktisk

Som la ut en greie her for litt siden Hvor det var

Sebjack er det mye i liv i

Jeg var i studio med han

Han har jo dette

Bibliotek Records Jeg har ikke hørt noe til han

Så du må sjekke Bibliotek Records

De har en egen playlist på Spotify

Sebjack gjør jo Med

Stekno nå Han har invitert meg til

For han har et

Hva heter det?

Korderly

Fire ganger i året

Så har han et event på Berns Hotel i Stockholm

Hvor

Han inviterer dine special guests

Og gangen før meg

Så var det Adrian Lux

Og så var det meg

Men jeg spurte han

Jeg sa sånn Kan ikke vi ta en dag i studio først?

Kan ikke jeg komme inn en dag tidligere?

Så tar vi en dag i studio

Og leker og ser hva som kan komme ut av det

Og vi lagde jævlig mye fett ting

Som jeg håper at vi kan få plukket opp igjen

På et eller annet tidspunkt

Nå begynner det å bli en stund siden

For det var februar i fjor

Men det ligger der

Og det er fortsatt fett

Jeg har hørt på det Men

nå mister jeg litt tråden

På hva jeg skulle si om Sebjack

Jeg er veldig spennende

For jeg sa til Sebjack

Han har ikke hørt en låt fra siden 2000

Sikkert 10.011 Han har laget mye 10.011

Hva skjer med 10.011, Sebjack?

Men han har laget ganske mye fett

Og han har en låt som heter Last Summer

Som er sånn Det er sånn lytten av V-smak Mat

Han er ikke han nå

Lytten av V er ikke han nå

Men det er lytten av V-smak

Mat

Smak, smak Det er en av de samme tingene

Smak og mat Det er en av de samme tingene

Men den er dritfett

Den kom ut for et år siden

Eller noe annet år siden

Og så har han gjort noe

Ting som er veldig undergrunnet

Og veldig sært Og veldig kult For de som på en måte virkelig

Spiser seg på sjangeren

Men det han holder på med det

Er veldig kult Og det jeg egentlig skulle si

Var at han har en ganske kul greie

På hva han skriver

Too many DJs want to be celebrities

Too many celebrities want to be DJs

Og det er en ganske kult greie

Det er en jævlig godt poeng

Det er et fint poeng

Hvor er han i den algoritmen der da?

Verken kjennes eller DJ

Jeg tror at han har jo Ja

Midt imellom Men han har jo tatt over det gamle studiet

Til Axwell i Stockholm

Så for meg så var det litt sånn

Det var litt vondt da

Jo, men for meg da jeg kom til Stockholm

Og skulle inn i studio med Seb Jack Så

var det litt sånn

Ja, men det er her

Så kom jeg inn og bare Vent litt

Men husk Husker du videoen Både fra

Første Swedish House Mafia dokumentar

Og de klippene som kom ut på YouTube

Hvor de er i studio med

Leadback Luke Og Leave the World Behind

Det var studio Bare Det kjøkkenet her har jeg sett før

Det mainroomet her har jeg sett før

Her har jeg vært her

Så bare Nei, jeg har sett det klippet på YouTube 2000 ganger

Jeg vet fargen på kaffemakeren

Liksom at det er sånn at

Hva er greia til at man går inn i det gamle studiet til Hva er det

Har man råd til det

Har man råd til det

Og hva er det man vil egentlig med det

Altså, jeg tenker Seb Jack da

Nå snakker vi faktisk om en artist

En person som faktisk har følelser

Jeg vet ingenting om hvem han er

Eller hvor han er fra

Eller at han er svensk

Og jeg har hørt en låt han

En remix Som fikk han veldig bra

Så jeg spilte ganske mange ganger på radioen Men

Utover det så er det sånn

Likevel så sitter vi og snakker om han her nå

Men hvem er

Han må jo ha en annen jobb

Nei

Han lever en annen musikk Han gjorde jo

Han og Avicii har jo en låt sammen

Som ble ganske stor

Man kan jo ikke leve av det På bromance-tiden

Bromance-tiden Det er jo

Før levels

Dette var jo tidlig

Seis Da var vi jo her på seis sammen

Det er nesten som Didrik Tholin skulle sagt

Jeg gjorde jo en låt med Kygo før

Firestone

Hvilket han gjorde Han legger usikker på

Daybedden og tar det helt pro

Av den grunnen Jeg tror ikke Seb Jack baller

Han kjører ikke Ferrari til Sudo

Det var et jævlig rått

Hvem er du?

Nei, jeg vet ikke om jeg skal si det høyt Jeg jobber med

Rett til The Bromance

Skal vi snakke om Avicii?

Orker vi?

Har du møtt han?

Ja, jeg har møtt han et par ganger

Flere ganger Vi var jo på P3 sammen Hos Kristine

Var du og Avicii hos Kristine?

Nei, du og jeg

Nå tenker jeg sånn

Har Avicii vært i P3 uten at jeg har fått med henne

Den praten husker jeg veldig godt

Den er jo skrevet ned I de berømte

Notatene Notatene mine som jeg ikke gidder å bruke i kveld

Vi hadde en veldig fin

Kort samtale der Om Avicii Vi har veldig godt

Stert forhold Vi har mye Avicii I vårt

Musikkblod Jeg har alltid hatt Veldig sånn

Hvis jeg skal være blønt

Ganske ærlig På Kygo så er jo han Han har

For Kygo så er jo Avicii

Avicii er jo alt på en måte nummer en

Mens Axwell er nummer en for deg

Avicii Jeg husker ikke så godt

Dette er 2009-2010 Snakker vi

Avicii gjorde New New New remixen Til Bob Sinclair

Som var den piano

Hvorfor husker jeg ikke det?

Det er det beste han har gjort

Seriøst?

Ja Ja

Og Og uansett Så han gjorde denne remixen

Og det var det som på en måte

Launchet Avicii inn i house-scenen

Det var ikke kommersielt

Ikke noe stor rockestjerne som han er i dag

Men det var da man hørte om han

i vår verden Og jeg husker han var 89-modell

Karl er 88-modell

Så vi var sånn

Shit vi er liksom

Vi er de nye

Ikke sant?

Vi hadde fått liksom

Napp litt hos Axwell

Axwell spilte jo The Message

Og gjorde jo sin remix på den med

Open your heart og hele pakka der

Så vi Vi følte at vi var litt

Og det var piano house ikke sant?

For den New New New er jo en sånn

Veldig sånn piano house track Så

vi følte litt at den var litt inspirert av The Message Fordi det var

Miljøet var det det var Og

Det føltes for likt til at han ikke hadde hørt The Message

Så vi var litt sånn litt på chatteren

Og han syns at det vi gjorde var kult

Og vi syns han gjorde kult

Og så plutselig så var det liksom

Det var mye som kom ut fra Vici

Fordi vi var jo alltid litt sånn

Litt sånn såret Fordi vi var norske

Fordi at vi så hvordan det svenske miljøet

Hjalp hverandre ikke sant?

Det var liksom Det var Stormbridge som hjalp Axwell

Axwell fant Sebastian de Grosse og Steve Angelo

Det ble Swedish House Mafia

Erik Prydz var liksom sidelett det i det

Som gjorde sin egen greie

De plukket opp av Vici

De plukket opp Seb Jack

De plukket opp Antoine

De plukket opp Det var liksom alle ble plukket opp av svensker

Otto knows Og vi satt der som nordmenn bare

Men faen skal hjelpe oss da

Så vi følte Vi var litt sånn såret på akkurat det der

Det var tredje valget i size

Ja så vi var liksom

Faen det finnes jo flinke folk i Norge

Og kan dere ikke hjelpe oss også

Og i Norge så var det

Alternativet vårt var liksom

Det var oljeabstrakt eller ryksopp

Og ingen av de var der at de ville

Lage elektronisk miljø i Norge

Og jeg tror ikke at vi nødvendigvis var

Riktig i forhold til deres musikk

Altså sånne type ting da

På samme måte som

Og de hadde ikke

De tok vel allerede heller den rollen Nei Det

er nettopp det Og jeg tror at de svenskene

Har alltid vært veldig flinke på det

Å hjelpe hverandre opp da

Og alltid bygge opp under

Så det har alltid vært et miljø For å liksom

Hjelpe opp det neste

Jeg tror at Stonebridge har gjort

Veldig mye penger på å være

Mentoren til Axwell Ikke sant Ja ja definitivt Altså han har vært portåpner også

I hele pakka Så vi følte oss litt sånn snurt

På hele den greia der

Og kunne ønske at vi var svenske

Fordi vi følte at hvis vi hadde vært svenske

Så hadde vi fått så mye mer hjelp

Du føler deg sikkert snurt

Fordi at dere regnet med at

Den backupen og den supporten kommer

Hvis vi gjør dette her som de liker

Men så er det jo fra feil sted

Så de bare overser det

De har ikke noe

Jeg husker jo jeg dro til Miami Winter Music Conference i

2009,

som var første året jeg var der.

Det var også første gang jeg traff Avicii.

Og da spilte Avicii på en poolparty som var en weird poolparty.

Og jeg bare, Karl jeg hadde brent 100 demoseder,

og jeg har det i kovre hjemme,

som er Karl og meg på et isberg ute på Fornbu.

Vi skulle være artsy,

snø og is mot

det elektroniske.

Og det ser drithært ut.

Men vi lagde en sede da, dro på Alcopi.

Nei, Copycat på Fornbu.

Ja, det er en jævlig bra shoppe.

Ja, trykte opp kover, lagde en sede kover,

klippet frem, dro det frem og kjørte hele pakka liksom.

Jeg hadde laget 10 låter da,

blant annet The Message var jeg på den.

Og dette var før The Message ble sanget,

så det må ha vært 2008 det der.

Å fy faen,

men første gang jeg spilte The Message var i 2010.

Ja, kanskje det var 2009 da.

Ja,

uansett.

Uansett.

Jeg var i Miami og bare fuck it,

fordi jeg hadde fått tilbud gjennom vår aller første låt som ble sanget.

Men den ble ikke gitt ut for senere,

så den heter We Fall Down.

Det var vår nummer to låt, single ut,

men det var egentlig den første låta vi fikk sanget.

Så jeg dro med de gutta som sanget den.

Det var noen DJ's fra New York som på en måte drev undergrunnen i New York.

Når det kom til DJ'ing.

Noen franske, french house gutter som drev det.

De skulle ha en sånn liten local party i Miami, og på den

poolpartiet dagen før spilte jeg Vichy.

Så jeg møtte Vichy,

ga han en CD og sånne ting,

og prøvde liksom alt jeg gjorde,

å løpe rundt og gi ut disse CD-ene som jeg hadde tatt med som Karli hadde brent,

for å se om vi kunne få noen napp,

om vi kunne bli signet rett og slett.

Mhm.

Og så ...

Jeg skal si at vi må informere her,

vi er på linje av kvitten her nå.

Ja, ja.

Åh!

Og så drar jeg her,

finner jeg ut at

Axwell bor på The W.

Mhm.

Et dritfint hotell i Miami,

som jeg har fått gleden av å bo på i senere tid,

da jeg faktisk ble artist.

Men jeg går dit,

og så går jeg løpjatt.

Dritstressa

til resepsjonen, og så sier jeg sånn,

«Shit, denne siden må Aksel Hedfors ha før showet sitt.»

Og fordi jeg sa navnet hans,

så ble jo de sånn,

«Åh, faen, fordi det er ingen som vet at Axwell heter Aksel Hedfors.» Nei, nei.

Aksel må det.

Så det ble liksom,

«Ha, shit, ok.» Så jeg hentet inn en piccolo,

så den løp opp på rommet til Axwell med den siden,

la den på puta hans,

og kom ned, «Ja, han har fått den»,

og så videre.

Og jeg tipset han 20 dollar og sånne ting.

Og etter det,

så begynte jo Axwell å spille The Message.

Og så gjorde han jo sin egen remix,

og da sier de «Shout my fjore».

For jeg var jo,

nå husker jeg at det var 2009,

fordi da spilte de i et telt på Ultramusic.

Men jeg var i det teltet,

og jeg startet bakers,

for det var så fullt.

Det var et telt som tok 5000 mennesker.

Og jeg klarte å presse meg helt frem,

og på slutten av showet,

så sto jeg helt foran.

Men jeg hadde ikke drukket noe,

fordi jeg var så giret på å komme meg frem.

Og amerikanere på den tiden var ikke så interessert i housemusikk,

så de var bare sånn,

det var mer navn og hype, ikke sant?

Så jeg sto og tok låter,

når de mixet, 30 sekunder før alle andre gjorde det.

Fordi jeg tok det bare på beat.

Så jeg var sånn,

«Å, fy faen, nå kommer det låta her!» Ja.

Og folk bare,

«Hva

?» «Hva slags drugs har du tatt?»

«Jeg vil ha det du har,

liksom!» Jeg er edre, jeg har bare hørt så mye på de gutta her,

at jeg vet alt som kommer.

Og så året etter,

så var jeg der,

av helt andre grunner.

Og da sto jeg foran på hovedscenen,

det var første hovedsceneshowet til Swedish Housemaid,

for det var også det året de spilte One for første gang.

Før release, da.

Det hadde jo vært i LA,

som man ser i dokumentaren, og laget låta.

Kom til Miami,

spilte låta, og så ga de den ut rett etter Miami.

Og da spilte de The Message fra hovedscenen,

foran 70 000 mennesker på Ultra Music Festival.

Og jeg sto i publikum og bare holdte på å dæve.

Fant det sjassam på den tiden der?

Nei.

Jeg tenkte, det er ikke sikkert at de steine dritene folk har

som stod på den konserten her hadde sjassam av det,

men i hvert fall noen hadde gjort det.

Ja, jo, jo, men for meg så spilte det jo ingen rolle.

Men det er bare en versjon av The Message,

ja, men Axwell gjorde en versjon som aldri ble utgitt,

men man fant den på Sippy Shear.

Shear?

Jeg har aldri spilt en versjon der.

Du har aldri gitt den til meg, eller?

Jeg har den, og jeg tror jeg har den.

Jeg har den i CD-mappa.

Men det er ett drop,

og så er det Open Your Heart-vokalen som ligger oppå.

Ok, så det er Mashup...

Det er Mashup

Remix Edit.

Skal vi snakke litt Swedish House Mafia, eller?

Ja.

Vi skal prøve å snakke journalist i dag,

altså se på deg,

se på deg, de greiene her.

Jeg bruker ikke råketalparten igjen.

Men altså,

her er mine notater da.

Nå er vi på bak kvitten,

så her skriver jeg

Swedish House Mafia.

Er vi lei?

Er vi ikke lei?

Vi er litt lei.

Når comebacket kommer nå,

så er det sånn der,

vi visste jo at det kom til å komme der,

så har vi jo comeback.

Men det er løykortene.

Jeg fikk jo

Espen Berg fra Sib

komme til meg for to år siden

og sa, hei, har du noen demos liggende?

Fordi Swedish House Mafia har spurt oss etter demos.

Fordi de ville ha noen tracks å kunne bygge videre på.

Å, jeg tenkte å si på

Swedish House Mafia, det hadde faen meg vært en nice kombo.

Da kan gutta pensjonere seg.

Da er det bare å komme seg på hytta.

Så det var litt sånn, ok, shit.

Det var liksom mitt første bekreftelse

på at de kom tilbake igjen.

Og jeg visste jo,

en ting er at Expo Lenger også har funket bra.

Steve Einslow har gjort

undergrunnsgreier, og det har funket på sin måte.

Det er interessant å se

hvor vanskelig det er for Expo Lenger

å lykke sånn big time

i forhold til hvor svært

Swedish House Mafia var.

For det er ingenting som er forskjellig.

Steve Einslow går jo fullstendig faen i Swedish House Mafia.

Så Expo Lenger og kombinasjonen er jo

Swedish House Mafia, men folk kjøper ikke

billetter til Expo Lenger som de gjør på Swedish House Mafia.

Nei, nei.

Og de kommer ikke til å kjøpe

som når Swedish House Mafia

kommer tilbake, eller?

Har du sett dokumentarene?

Ja.

Begge to?

Ja, jeg har faktisk ikke sett den første.

Jeg har absolutt ikke sett nummer to,

men ikke nummer en.

Men nummer to synes jeg kanskje,

jeg kan innbilde meg

at den er mer interessant, da.

Ja, jo, den er det.

Den er det definitivt.

Men det er veldig mye

klipp fra eneren som er med i toeren.

Ah, ok, så jeg har egentlig sett

eneren, basically, i toeren.

Ja, det er i hvert fall noe.

Den er mer strukturert, da, toeren.

Jeg så egentlig bare toeren bare sånn by random,

og så etter at jeg så,

jeg så hele skiten fra start til slutt, da.

Og det verste er at jeg,

det er ikke sånn følelsesmessige reaksjoner med at

nå skal jeg sende,

nå skal jeg spore opp

hvem jeg har tatt kontakt med,

deg eller hvem noen andre,

men nå skal jeg sende

en personommelding til Steve Angelo,

fordi jeg gjennomskuet han i gårstegn, da.

Gjennom dokumentaren, jeg tenkte sånn, fy faen, jeg skjønner så jævlig godt at han ikke orker å være en del av

Swedish House Mafia-sirkuset,

da.

Han ga fullstendig faen.

Han ga jo, han orket ikke å være en del av stafasjen, da.

Og det showet, og bare sånn, og stå bare der sånn.

Jeg så, han døde jo innvendig av å være med på det greiene der.

Og nå er han,

og så tenker jeg sånn der,

ok, det her var

ganske smertefullt å bare se han

bare sånn, han er på en sånn

masseursalong, eller noe sånt, midt med de guttene.

Altså, du ser jo at

Ingrosso og Expo har funnet en nerve,

liksom, som de gjør, de gjør låtene.

Du ser jo bare sånn, han, og sånn,

hvor er Steve Angelo, liksom?

Hvor er han oppe i lippet her?

Steve er jo et klubbhode,

ikke sant?

Ja, det greiene har vokst ut av hans komfortzone.

Ja.

Han er ikke keen på å stå der og stå.

Nei, nei.

Mens Ingrosso og Expo har mye med det der italienske

greiene, at de er keen på det.

De kan gjøre det.

Og gjøre det, kanskje, klugreiene ved siden av.

Men jeg synes det er så interessant,

da.

Fordi Steve Angelo har fått veldig mye hat

av nettroll og så videre.

Fordi det ligger en video på YouTube

av han spiller en eller annen festival,

og avslutter den, og så er det en eller annen låt.

Og så er det pre-recorded

på grunn av fyrverkeri og flammer

og så videre, ikke sant?

Ja, det er jo mange år siden,

er det ikke?

Ja, det er mange år siden.

Ja, det er mer enn det, tror jeg.

Og han får masse hat for det.

Han mixer seg selv og sånne ting.

Og det verste er at Steve Angelo er den desidert beste

DJ-en av de tre.

Definitivt.

Det er det sykeste.

Og hvis du orker å ta deg fem minutter

på YouTube, så finnes det også et

klipp av Steve Angelo

hvor han står og spiller på Ministry of Sound.

For han står og mixer på tolv spillere samtidig.

Ja, vi gjør tolv?

Tolv spillere samtidig.

To mixere.

Nei, tre mixere.

Fyre spillere per mixer.

Og han står og spiller.

Og da skjønner du at han

kommer fra DJ-bakgrunn.

Mye mer enn han kommer fra

produsent-bakgrunn, og det er for så vidt greit.

Han er flink til begge deler, men han bare

han vet

hvordan det er å være DJ.

Axwell og Angelo, de møtte ham det første, ikke sant?

For de er litt eldre enn Sebastian.

Stemmer ikke det?

Ja, eller altså

Angelo og Ingrosso kjente hverandre først fra før.

Og så møtte

Ingrosso

Axwell på en eller annen

restaurant, sånn har jeg skjønt det.

Og så tok han med,

ble de enige om å møtes i studio, og så tok

Ingrosso med Angelo.

Og så var det

bygdsen.

Men Axwell og

Angelo har jo laget

låt sammen uten Ingrosso.

Ja, Supermode.

Var det uten Ingrosso?

Ja, Supermode er jo Axwell.

Det var en av mine aller favorittlåter.

Men nå går vi jo

virkelig inn i materien da.

Men Axwell og

Steve Angelo hadde jo

Supermode,

og

Engerslo og Ingrosso hadde Who's Who

Ja, de to var jo en duo

Mye mer enn det de andre Nei, de hadde

Ikke Boys Noise, men de hadde

Faen, hva het det, ja Who's Who var jo Steve Engerslo og Erik Prydz

Erik Prydz Var jo en del av Swedish House Mafia i starten

Ja De kalte seg ikke Swedish House Mafia

Men han dro ut til London,

og de ble enige i Sverige

Så han bare kjørte på med

Grennen sine, og så trakket han seg ut

De kalte seg bare lokalt

Swedish House Mafia, stemmer ikke det?

Ja, eller, jeg tror fansen deres

Kalte dem for Swedish House Mafia

Nå kom de utenifra

Og var litt sånn, fordi de

Jo, men Ok, det tar jeg bare helt tilbake

For vi snakket om et eller annet tidspunkt

At vi skulle ta historien om CLMD

Og hvordan CLMD kom på banen

Fordi Karl, jeg var jo Carl Luse Martin O'Neill

Og vi

Trevdes med det Og så hadde vi fått en

Bookingagent i USA Som var liksom, ordentlig sånn Dollars

Sånn agent som du

Det tenker når du tenker Hollywood da

Og han var sånn

I love the music,

but the name ain't working

Det kan ikke hete

Carl Luse Martin, det er alt for langt

Så bare, how about the guys

Just call themselves CLMD

Og Carl, jeg var sånn Faen, det er det teiteste vi har hatt Noen gang

Helt usten, det høres ut som

CLMD Det lover deg, det var noe av det første vi sa Ja

Så vi var litt sånn

Og det var jo på den tiden hvor alle liksom

Skulle kutte vokaler i navn

Hvor det var sånn der Du skulle hete

Nei, du skulle hete liksom

Black, men da skulle det være B-L-C-K

Det var de tingene der

Jeg husker jo Leo gjorde det på det første Peter Gull Ja,

han kalte oss CLMD

Hva skal du si til det da?

Skal du ta nær av det?

Jeg sier at vi er sånn CLMD

Du får oss, og så blir du aldri kvitt oss

Du forberedte deg på liksom det?

Nei Det måtte man bare svelge

Men greia var at vi var sånn

Ok, så vi måtte finne på et navn

Og vi var innom sånn sykt mye navn

Og et av de navnene som var favoritten Var Frostdrøyk

Men det var alt for litt røyksopp

Du hører bare sånn der

Det var sånn for de som elsker røyksopp

Som var sånn Og det var

Fono var et annet navn

Vi var veldig nærme

Fy faen, det er jo den med mono i jordstøy

Du er så inne i ungstørvig

Og vi var på

Jeg husker faen ikke

Men vi hadde en liste på sikkert 70 navn

Og vi brukte i hvert fall

Tre måneder på det der

Og vi hadde, jeg husker vi var på Møyøte

På Kjøflyhavnet, her ute på Fornby

Hvor Martin Kilde Spanderte noen burgere på oss

Og vi sa til bare,

nå må vi lande et navn

Og vi klarte faen ikke å lande et navn Ja

Og så Et par måneder senere så var vi oppe på

Gården til Martin Kilde

Martin Kilde har en gård oppe i Vestmarka

Så satt vi der og så

Var det sånn her,

hva med CLMD-a?

Som vi var utkast på

Og så var det sånn at,

nei, nei, men det funker ikke

For det var det første som var foreslått

Og så sier jeg sånn Ja, men Carl

La oss bare tenke litt

Swedish House Mafia Våre største helter

Ta det, ta det Glem at de er våre største helter Bare

tenk på Swedish House Mafia

Enkelhet Stavl

Sykt nørd Mann

Det her liksom, House Mafia Hva faen er det?

Men de gjør det kult Ikke sant?

Fordi de er de

Og de lager den musikken,

så blir det kult

Så hvis vi kan ta

CLMD som høres som

Kulamidia Og så kan vi lage

I fet musikk Til å back opp det navnet

Så blir det kult Og

så var det jo,

ja, men ok, vi tester det Og så har vi det for nå

Så kan vi bytte navn litt sånn senere

Og så tok det jo av,

ikke sant?

Og så er det jo ingen som har reagert på at

CLMD har vært et dårlig navn noen gang

Selv om det er et sykt dårlig navn

Men det er sånn

Når ting blir etablert

Så er det jo helt naturlig

Fordi du også tenker noe sånn

CLMD, det er ingen som

Jeg hører aldri noen som vitser

Om det er noe som er kult

Om det er på en måte det klamidia-bandet

Eller klamidia-navnet, det skjer jo ikke det nå

Så når det er satt,

så er det satt

Ja, så er det ferdig med det

Det er jo ikke noe med diskusjon

Og Sib er jo sammen,

de tok jo navnet sitt

På grunn av CLMD,

ikke sant?

Det er jo Simen Eriksrud Espenberg

Så det er jo

Det er det sykeste jeg har aldri tenkt

Å bli før her

De har jo basert navnet sitt

På CLMD Så jeg har aldri greid å skjønne det før nå

Og Kygo er jo også

Det er Kiri Gravdal

Det er jo tatt ut fra hans

It's learning-navn, men det er også basert på CLMD

Vi har jo lagt et premiss Som

er sånn Det er helt dust

Det er helt nøl Men det funker

Og nå har man på en måte

To av verdens største artister

Som har brukt CLMD

I en referanse i forhold til

Når de skulle velge navn selv Og

det er ganske sjukt

Hva tror du om Sib videre?

For de har jo kjørt løypa si Og de har

De har jo mest fucket utgangspunktet

For en artistkarriere Det er to dyktige musikere

Som plutselig står i en slags

Positiv shitstorm I

form av en milliardhit

På Spotify Det kommer senere da

Men det er jo

Jeg personlig synes at

De har fått ekstremt mye ut Av karrieren sin

Fordi

Er det noe som er mindre attraktivt

Enn eldre menn I musikkproduksjonen Altså eldre menn Som skal lansere seg selv som artister

Er det minst attraktive

Musikkproduksjonen har

Det siste de vil ta i

Er noen som er over 30 år Som er nytt

De vil ikke ta i det

Hvis myndre er kjent da

Og de får litt å funke De fikk liksom

Det var ikke bare

Milliardhiten på Soundcloud Som gjorde det Men de greide faktisk

Å ta det videre

Jeg synes det er veldig respekt

At de faktisk greide

Å skvise den klimatiden

Veldig godt ut da

Og jeg har snakket med Espen

Mange ganger om det

Fordi deres første gig

Var jo på Tomorrowland

Hovedseden

Som er en ganske grei start

Men de hadde jo aldri DJ'et før

Så de hadde sittet i studio

På en eller annen måte

Forberedt sett Og laget sett Og hvor de faktisk spilte

En versjon av Black Eyes and Blues

Som de hadde laget selv

Som var veldig, veldig gøy En cover?

Nei, det var en remix

Mashup-greie ting Som de hadde gjort

Som var veldig, veldig kult Men det var litt sånn

De hadde aldri DJ'et før

Hadde aldri tenkt på DJ'er før Og

så plutselig spør jeg

Om de skal gjøre det i Tomorrowland

Og Espen fortalte meg

At han hadde da liksom

Dratt og levert barna i barnehagen

På morgenen Dratt i Gardermoen Flyttet til Tomorrowland

Dratt og spilt Og kommet hjem dagen etter

Og så liksom akkurat rukket

Og hentet barna i barnehagen dagen etter

Og skjønte at Dette er ikke

Disse snatte tegn Jeg kan ikke holde på sånn her

Jeg har et etablert liv

Jeg har familie Jeg kan ikke nå plutselig bli rockstjerne

Og jeg tror at det har vært

Den største utfordringen til Sib

Jeg tror Sib kunne blitt mye større

Enn det det har blitt

Ikke at det ikke er stort

For det har jo blitt enormt

Men jeg tror at de har selv

Holdt igjen veldig mye

I forhold til at de kunne

Antakeligvis på en måte bare kjørt på

Å bli nesten ikke Romero

Eller Hardwell Eller til og med kanskje Shells Mafia

Ja Jeg synes definitivt De har kjørt på

Jo,

men lovmisse har de gjort det

Men de har ikke gjort det konsertmessig

Nei Det er jo det de egentlig

Gønner inn all in på nå

De er borte hele julen fra familien sin

For å gjennomføre konserter

Og samarbeide med Sib

Men litt av hemskoen til Sib

Er at Espen og

Simen Er at de er gamle musikere

De kan musikk De kan noter De kan jo ting som

Vanlige DM-produsenter ikke kan

Og de vet ganske mye

Og det jeg tror

Som jeg er litt enig med flere

Som har sagt Kanskje er det feil retning

De skal tilbake til det organiske

De har mer lyst til å bli Coldplay

Enn de har lyst til å bli Hardwell

De burde kanskje bli mellomting

Tror jeg da Jeg vet ikke Men på en måte

Og de selv også

Den her umiddelbare suksessen

Hvordan skal vi utnytte

Dette best mulig Det er jo egentlig

De må kjøre opp tempo Sier jeg

Hva legger du i det?

Nei Jeg har aldri vært mer lykkelig

Fordi Karl Jeg kommer jo fra House

House House-verden Ikke sant?

Og så har jo alle disse

Kommet ut under oss

Og etter oss Og over oss Og alt mulig

Men

Alle har kjørt Kygo på en måte

Revolusjonerte musikken Med å gjøre det rolig

Rolig i helsen Ikke sant?

Det er heismusikken Som Det de har skalt til det

Men

Nå

Siste singeren til Kygo

Er jo 125 bpm

Og

Endelig så er jeg bare sånn Faen fett

Nå har jeg tempo tilbake Fordi

Du kaller

Alan Walker For

EDM Og misforstår meg rett

Fordi jeg synes at

Alan Walker har gjort

Jævlig mye bra Og at Det er Altså

Du kan ikke ta feil når du har tre milliarder streams,

eller hva faen han har, ikke sant?

Men samtidig så er det sånn,

hvordan i helvete danser du til musikken?

Altså, electronic dance music, hvordan danser du til Faded?

Dette er en liten bradfakkel.

Al Walker høster fortsatt fruktene sine av Faded.

Ja.

Mens Kygo har jo løftet gamet sitt høyere enn Firestone.

Ja, ja.

Etter Firestone.

Det er min lille torch-forskjell på de to artisterne her,

hvis man må liksom...

Men Matoma også, da.

Hvis du skal slenge inn en tredje joker i pakka.

Det er fint.

Hadde ikke de to artisterne eksistert,

så hadde jo Matoma hatt en helt

annen status nasjonalt.

Ja, jo.

Ja, altså, by far.

Men Matoma har jo blitt litt glemt i hele denne greia.

Ja, altså, musikk.

Skal jeg sitere din gamle manager?

Ja, hva sa han da?

Og så Matoma er jo kjent fordi Kygo har for mye å gjøre.

Ja.

Det er jævlig hardt.

Det er ganske hardt, men...

Men heldigvis, da.

Det er jo ingen som tar seg nær av det.

Jeg håper ikke Matoma tar seg nær av det,

fordi han har jo bevist mer og så videre.

Masse, ja.

Det er jo...

Han har ikke present i VG,

altså.

Det er morsomt, for han kommer jo liksom...

Han kommer rett etter.

Men Kygo har jo...

Jeg tenkte når du sa at han kom inn fra hausen, jeg tenker jo...

Han elsker av VG,

men han har aldri gjort haus.

Altså, Kygo har jo aldri gjort hausmusikk.

Han har...

Han har adaptert soundet til Thomas Jack,

som var jo...

Nei, egentlig, han skal jo strengt ha æren for

på en måte liksom de litt tropiske soundene,

så det er sikkert en eller annen han har kopiert igjen, eller

han har inspirert seg som 70-tallets Jetter og Tull,

eller hva faen for noe,

hvor han fant liksom sin inspirasjon.

Ja.

Og inspirasjon kommer alltid fra sted,

da, men altså det er jo Thomas Jack er jo...

Altså, du kan høre på Kygo sin ene låt

som ligger ute i Spotify,

før han ble catcha liksom med herre Thomas Jack-vibe'en,

som bare drar det ned i tempo,

og finner liksom sin form,

så er det noe helt annet enn hausmusikk på den tiden der.

Jeg vil ikke kalle det hausmusikk overhodet,

men han fant sin nisje,

og han fant sin psykopat-manager som bare leverte...

Ekstremt.

Ja, hva?

Men det har jo også vært mitt største problem.

Nå har alle disse gutta,

både Matt Homa, Alan Walker og Kygo,

overkjørt det, selv om det noen gang har gjort.

Men problemet mitt med å backe de på

noe som helst tidspunkt,

i sånn rent utdatt som artister,

har jo vært det at jeg føler ikke at de har vært...

Vi har ikke spilt samme spill.

De har kjørt...

Det er en eller annen linje som er elektronisk,

men det er så fjernt som det Røyksopp er fra selv om det,

på den andre siden igjen,

ikke sant?

Det er egentlig et godt poeng,

da, fordi Røyksopp ville så syvvis ikke...

Nei, jeg tror ikke...

Samme vei.

Jeg tror, ja, jeg har møtt Røyksopp et par ganger,

og jeg tror at det...

Og jeg har sagt at jeg er deres største fanboy,

og jeg tror ikke at...

Jeg tror at hvis de ville uttatt gå ut og backe selv om det,

og si at selv om det er det feteste som har skjedd i Norge siden Røyksopp,

så hadde de gjort det.

På samme måte som at jeg også kunne...

Til i nattesøvn, da, så har du aldri gjort det med noen andre norske...

Nei, nei, nei.

Og jeg føler ikke noe sårt over det,

og jeg tror ikke at Kiko,

han våkerelematoma, som ler hele veien tilbake,

føler seg sårt over at de aldri har fått en å se en backring.

Nei!

Så dør det!

Nei, men det er noe med det at man er...

Man holder på.

Man holder på i forskjellige segmenter.

Og man kan like hva man holder på med, ikke sant?

Men jeg har jo selvfølgelig alltid søkt en approval hos Røyksopp.

Jeg vet at han,

og spesielt Matoma og Alan Walker,

har begge vært blodfan av CLMD før de fikk karriere selv.

Og sikkert på en eller annen måte søkt en eller annen approval hos CLMD,

enten om det var Carl-Use Martin Daniel eller om det var meg.

Men jeg tror at man...

Man holder på i så forskjellige segmenter

at selv om, ja, du kan kalle det paraplyen i dem,

så er det allikevel så forskjellig at vi er ikke...

Vi jobber ikke mot samme mål, da.

Nei.

Dere kommer jo utvilsomt fra...

Altså, dere elsker jo åtteminutersversjoner av

musikkestykker i deres ungdomstid, mens det

som slår meg,

og det som alltid blir sånn der...

Jeg skal ikke kalle det en bitrett,

for jeg er jo...

Jeg tenker alltid sånn...

Faren min sa alltid sånn der...

Jeg husker jeg drev å track av låten da jeg var 14 år gammel,

og da var jeg 1996.

PC-ene var veldig svake da, 1996.

Og så da hadde du...

Du spilte låter inn på en slags tracker med tastature.

Tastature var keyboardet.

Du kan se for deg at keyboardet er nesten som et gospel,

eller et orgel i en kirke,

hvor du har to rader med keyboard over hverandre.

Det er jo basically keyboardet på PC-en din.

Så det var sånn du lærte å programmere musikk på en tid der.

Så foreslo faren min at du

skal ikke ta et pianokurs.

Det kom veldig mange år senere.

Hvorfor tok jeg ikke det pianokurset?

Bare for å lære noter?

For det har alltid vært en stabok på at

jeg kan lære det grønne skjær,

jeg kan lære av andre noter.

Jeg trenger ikke fortelle meg noen som skal fortelle meg

hva det er for klassisk musikk,

eller hvordan jeg skal få spillerekord.

Men Matoma,

Kygo,

Adam Walker også, tror jeg er klassisk utdanning.

Kanskje ikke Adam Walker,

men i hvert fall,

de to første har jo åpenbart pianoutdanning

i veldig unge alder,

og har jo benefittet helt.

På en måte bare å ha den basicsen der inne

med populærmusikken som gjelder,

er jo sånn der.

Og det er jo hemskon til alle norske,

ikke norske, men internasjonale house- og klubbartister,

at de kan ikke noter.

De kan ikke spille piano.

De kan ingenting på en måte musikalsk,

men de er jævlig gode på bit.

De er så jævlig feite på å komprimere liksom bass og

kick og perk.

Men når du kommer til melodiet,

så er det jo sånn sånn,

plutselig når Avicii kom da,

og Axe holdet seg faktisk,

jeg tror det er en ganske god musikalsk historie.

Ja, vi lærte sånn å være trommis, da.

Ja, så skjedde det noe som bare sånn der,

oi shit, de folka her, de kan noe mer bare enn å komprimere

bass og tromme.

De kan faktisk også spille ting

som går i match med andre, da.

Men begge brødrene mine,

jeg har to eldre brødre,

og begge to ble sendt til

å gå på pianokurs.

Og så ga de opp, og ga faen.

Og så ble jeg,

mamma og pappa var sånn,

gidder ikke med Martin.

Men det koster mye penger,

jeg skjønner jo.

De bruker 40 000 på storebrødrene dine.

Uff.

Tenk om du hadde gått på pianokurs, Martin.

Ja, det hadde vært noe, ass.

Da hadde du ikke trengt,

tenk alle topløyene du kunne skrevet.

Fuck det.

Sikkert i hvert fall de udugelige storebrødrene dine.

Det er hardt, det er hardt.

Liv er hardt.

Faen, ass, jævla storebrødre, fucker opp alle.

Men det er noe med det der,

ass, og det er som du sier,

men jeg vil vri det på en måte på,

kast inn curveballen, da.

Ja, vri det tilbake.

Så hvorfor Matoma og Kygo,

som åpenbart kommer fra studio,

kommer fra skolert,

piano og greier,

Kygo har gjort noe med det,

men hvorfor i helvete skal disse gutta DJ?

Hvorfor?

Hvis du er en ekte musiker i Gaussøyne,

hvorfor opptrer du ikke som en ekte musiker?

Kygo har gjort det.

Kygo gjorde det.

Han har etter hvert tatt inn piano,

og nå har han masse keyboards og sånt på scenen,

og kjører en pakke.

Og det er helt fair,

fordi jeg var på Kygos første New York show,

på Output i Brooklyn,

og det var pre-recorded.

Jeg var på et av de første showene til Matoma i San Diego, pre-recorded.

Ikke sant?

Fordi gutta tør ikke å satse,

fordi de har ikke DJ-bakgrunnen,

og det er greit.

Det er ikke noe shame i det.

Og så har de lært seg å spille med tiden,

og nå er de jo blitt flinke DJ-er.

Men hvis du er så flink musiker,

så hvorfor ikke være musiker?

Her kommer mitt backfire da.

Hva er insentivet for at de skulle gjort det?

Hva kan de oppnå faktisk ved å gjøre det du sa nå da?

Jeg mener at det bare har blitt lagt et premiss,

for at det som produsent av elektronisk musikk,

skulle fremføres som DJing.

Ikke sant?

Og så kom den store overraskelsen,

for det her var jo premisset,

og dette var det som var lagt i grunn for alle.

Og så kom Disclosure,

hvor en sto på trommeprogrammering,

og en sto på keys.

De sto på scenen sammen,

og kjørte liksom live DJ-set.

Ikke sant?

Og ja, selvfølgelig Fateless, og det har vært mange før,

som på en måte har gjort elektronisk musikk live, Prodigy.

Det har vært mange eksempler på det,

men i senere tid da,

så har det vel liksom vært DJing,

og musikken til Disclosure var veldig DJ også.

Ja.

Og de gjør DJ-set,

de sammen som Riksup også gjør DJ-sets,

men de fremfører konserter gjennom en sånn analog

blanding av tracks og keys og drums og alt mulig.

Jeg tror den tropikale inntoget av produsenter

som da har blitt tvunget til å være DJ's,

for å fremføre, at de måtte profileres som DJ's.

Ja.

Det var som speakerne kistet på liksom hele den,

at du skal kunne mikse låter inni hverandre greia da.

Ja, jo men det var det.

Og det var det som var med på å drepe hele DJ-kunsten.

Fordi jeg tror både en blanding av teknologi og tid,

det vi bare gjør sånn på en måte at,

Det har ingen verdi lenger.

Det har ingen verdi heller

å blande to låter inn i perfekt synk.

Du kan ikke selge på YouTube,

du kan ikke selge på Spotify,

du kan ikke selge den opplevelsen for whatsoever.

Og den opplevelsen at du smuder inn

228 BPM-låter, eller to halslåter, inn i hverandre perfekt,

kontra at du faktisk bare stopper raddet ditt

og setter på en ny raddet ditt,

den er for lite verdt.

Jeg husker første gang jeg møtte Kygo

var vel når han gjesta NRK,

P3, og det var nesten en paradis,

for han hadde nettopp

breaka med Firestone, eller skulle til, det var sånn, har

Kygo fått fem millioner forskudder,

har han fått fire millioner forskudder, er det Universal,

det var så mye rykte da.

Så han ble boostet internt i hele kulturen,

for det var så mye rykte.

Og da var det,

og så sa jeg bare,

hei, Halle Kyr, og hva skjer da?

Og så så jeg bare sånn,

hvem faen er det som hilser på meg nå?

Ja, det er Wolfgang som har spilt her på radioen.

Å, er det deg?

Ja, faen, utrolig teknemlig for å snakke med ham.

Det var kult, skal du til Frankrike nå og mikse,

og hvordan går det med DJ skills og sånn?

Nei, jeg lærer fortsatt.

Da var det sånn underprogrammering da,

han drev og lærte seg, jeg tenkte sånn,

og da tenkte jeg sånn,

jøss, hvorfor skal liksom hans videre løype

definere seg av hvordan han gjør

sine DJ shows?

Jeg tenkte sånn, det er så absurd for han å lage jævlig gode låter,

og så bare sånn,

er det ikke det som burde definere

hans videre karriere?

Jo.

Og da,

og da husker jeg sånn,

han gjorde jo sine der DJ konsertene da,

men det var sånn der,

jeg synes det er så absurd at,

at han som DJ,

for jeg plukket bare på ham, bare sånn,

hvordan takler du det DJ game?

Han bare, nei, jeg lærer fortløpende liksom,

altså det er sånn,

jo, men det er det jeg mener da, at det ligger,

det ligger til grunn.

Det er ikke verdt noe,

det er det triste med det,

det er ikke verdt,

en motherfucking jævla pens.

Ja, men det er det som har vært med på å ødelegge DJ-greia da, for dette,

hva er din naturlige fremfølelse?

For Kygo, så er det åpenbart å stå og bare kise,

ikke sant?

Spille, han er helt rå på piano,

ikke sant?

Han er helt vild,

så han kunne stått da,

sånn med liksom, to synthesisere, og bare kjørt på,

og så hatt noen tracks, ikke sant?

Og så kunne han hatt,

han pauset og tatt imot det,

og jublet i mellom låtene,

og hatt noen vokalister,

og den pakka der, ikke sant?

Og samme føler jeg at Matoma kunne gjort også,

og forsovet Alan Walker.

Men så er det liksom,

ok, men DJ-ing er jævlig enkelt,

det er billig måte å gjøre turné på.

Ja, og det er, Kipa Parti styrer det også,

men jeg tror vi snakker om to forskjellige ting her nå,

fordi når vi snakker DJ-konsert,

så vil jo Matoma,

Kygo,

Alan Walker, det funker, altså på en måte,

de står, de står bak et panel da,

med synkronisert lys,

effekter, og så videre, men det er jo ikke,

det du snakker om nå,

er det det?

Fordi vi snakker jo mer om på en måte,

hvis du ikke slå opp til,

så tar vi ikke alle lys,

effekter,

det er faktisk bare,

bare det handler om musikken da,

du skal faktisk få en klubb til å liksom lyse opp,

til å rocke, fordi det man vil som en,

som en skal vi ikke holde da,

gåstein,

kjempegåstein,

ekte DJ,

så er det jo å få liksom,

kvelden til å skinne, med musikken,

altså DJ'en skal ikke synes,

eller høres, eller hva så over da,

og da er det jo,

da snakker vi to forskjellige ting,

for det er jo et oppdrag,

hvor DJ'en skal være synlig,

og så skal DJ'en være synlig,

i form av konsert da.

Men både også føler jeg,

fordi jeg føler at du må,

kunne vise,

hvem du er, ikke sant, som artist, som konsert,

og la oss bruke et mindre personlig,

eksempel, enn norske DJ,

for de, la oss si Chainsmokers da,

og hvis du har vært på Chainsmokers konsert,

så spiller de så jævlig mye hardere,

enn det låten deres er,

de spiller syre-remixer,

av det ene og det andre,

fordi at låten deres,

i DJ-format, på konsert,

fungerer ikke, fordi de er for softe, ikke sant,

det er for poppet,

det er for leken,

så hvis de hadde gjort det med band,

og de gutta står der og synger,

eller hva enn de gjør i låtene,

eller har en eller annen rolle,

i live-segmentet, så tror jeg de hadde fanget publikum mye mer,

enn at de skal stå der og være DJ's,

fordi det de gjør,

at de spiller låtene,

fordi låtene deres har ikke nok energi,

til at folk skal klikke,

som er det du har lyst til å gjøre,

når du er på en DJ-konsert,

ikke sant, her på Swedish House Mafia,

så er det strober,

det er CO2, det er laserer, det er flammer, det er alt mulig,

og det er liksom,

dukker, dukker, dukker, dukker, dukker, dukker, dukker, ikke sant,

så, så,

du får en sånn rave-følelse,

du får ikke det med Chainsmokers sine låter,

så de må gjøre harde remixer,

edits, og så videre.

Det morsomme er jo at de begynte med det,

det var det som var greia, ja,

hva heter den første?

Selfie?

Hva heter den første?

Selfie?

Nei, heter den selvføye?

Ja, var det ikke det?

Det er bare first,

let me take a selfie,

det hørtes ut som broiler,

eller DJ-broiler, det er så sjukt,

at det ble en kjempehit,

men hvordan faen, greide de faktisk bevege seg fra den,

og utnytte det momentet der

til å faktisk bli et fullverdig pop.

Ja, det er jo kineserikket da.

Det er jo superinteressant.

Og du vet, fun fact er at

Chainsmokers varmet jobb for CLMD

i New York i 2012.

Holy fuck.

Og det var før selfie.

Det var før selfie.

Åpenbart.

På en skitten klubb som heter

Sanchos.

Har du det på SoundCloud?

Er det det du sier?

Ja, har du det på SoundCloud?

Sanchos Party House heter klubben.

Jeg tror det er den mest skittende klubben

jeg har spilt på noen gang i USA.

Men det er jo faktisk i moderne tid

det drøyete eksempelet på at du kan lage

en humor-dance-låt.

Og faktisk, hvis du greier å næle

neste låta etter humor.

De var det første som gjorde det.

De gikk pop etter den første dance-låten.

Bare sånn, se hvordan det her går.

Og det funket da.

Men jeg tror også at

fordi det funket, det var hele grunnen til at

Brøller gikk fra DJ Brøller til Brøller

fordi de så at det var mulig.

De fikk en bekreftelse på at

vi kan gå fra køddelåter til

å gjøre noe seriøst.

Du kjenner Brøller-gutta mye bedre enn meg.

Jeg har aldri snakket eller møtt dem noen gang.

Men hvorfor gir ikke de låter ut?

Hvorfor gir ikke de ut låter hele tiden?

Det har jeg alltid tenkt på.

Det er en spørsmål.

Jeg tror at...

For det er jo...

Det er mye mer et spørsmål for de enn for meg.

Ja, men det...

Du skal ikke svare for det,

men jeg tenker sånn...

Hvilket nasjonalt momentum hadde ikke de...

De fikk

støtte fra Music Norway.

250 000 eller hva faen det er for noe.

Rett i Bakato.

Og så fikk de...

De var streamingkongen i Norge.

Og Spotify faktisk gjorde seg

gjelden i utlandet.

De var på globalist her,

vet ikke.

Freddy Callas var på globalist her.

Men nå må jeg så jævlig pisse.

Jeg ser det på deg.

Vi gjør det sammen.

Ok.

Det er sånn, du ikke gidder det for sånn...

Jeg hører hva du sier,

men jeg må...

Litt, litt, litt, litt, ja.

Å, fy faen.

Det er større enn det jeg har vært.

Jeg skal så faen.

Det er skikkelig, ass.

Jeg tror ikke jeg har vært så beristet som det er.

Men det er bra, da.

Det er fordi det står sju cans med øl her.

Skal jeg middag nå?

Det går ikke bra ut, da.

Faen.

Nå har jeg pappersleik i noen.

Det går mer bra,

da.

Du må ha litt pappersleik.

Å, misunner av det manglende hårtappet, ass.

Leve av livet,

så lenge det varer.

Det må du faen meg gjøre, ass.

Det ser bra ut, da.

Jeg er...

Jeg...

Jeg...

Jeg jobbet jo med en sånn PR-dame i New York en periode.

Som var en sånn ordentlig PR-dame.

PR-PR?

Ja.

Og hun var sånn...

Jo, det var Chocolate Puma.

Men hun kunne ikke jobbe med det lenger,

fordi de hadde så jævlig hårtapp.

Så det var ikke sånn...

Du kunne ikke fake at de var oppenbaring.

Ikke sant?

Chocolate Puma.

Jeg husker Chocolate Puma,

gjør du ikke det?

De to medlemmerne.

Jeg elsker Chocolate Puma.

Jeg er rå, ass.

Oh, holy shit.

Dette greier jeg tom, vet du.

Hva viser han?

Svigefar, bli

stolt av meg.

Dette er Tafel Akkevitt fra

Simersjoko, Oslo.

Oslo?

Oslo?

Det er faen ikke fra Svigefar,

han er jo fra Bode.

Det er noe jul,

dette er jo hubug.

Oslo, Oslo-linje.

Fucking hell.

1,5 prosent.

Ok, vi må...

Hva har vi snakket om?

Det er Chocolate Puma.

Å fy faen.

Det er Chocolate Puma.

Aha.

For en act! Ja.

Jeg

tror den første DJ-geegen jeg gjorde i hele mitt liv,

som 19- eller 20-åring...

så spilte jeg Chocolate Puma med en gjennombrud slåt av deres.

Ah ja, fett.

Dan dan dan dan dan dan...

I wanna be you,

er det den heter?

Ja,

det er den heter.

Dan dan dan dan dan...

Det er ganske basic,

men det er typisk...

Ja, men det er typisk de da.

Det er det man frelsker seg.

De er jo kun about the pocket.

De kom jo etter Freemasons.

Det var jo en sånn sammenlignbar greie.

Freemasons var svære.

Men det som er sjukt nå da,

for jeg er jo inne og nerde litt på Beatport fortsatt,

nå har Beatport fått en renesanse.

Jeg hører du sier det.

Og nå er det jo jævlig mye låter på Beatport som er ...

Du snakker om det at du vokste opp med låter som du hørte på

som så dritfette, og så finner du ut at de egentlig er

remix av ti år gamle låter.

Nå er det jo litt sånn,

mye av de type Lola's Team for eksempel,

Shape Shifters, har kommet i ny versjon.

Men det forsvinner veldig fort da, gjør det ikke?

Nei, for det er jo gode melodier og sånt,

så det funker jo.

Det er jo sikkert kids der ute nå som sitter på Beatport og bare,

å fy faen, dette er det feste jeg har hørt noen gang.

Nå kommer jeg på noe vi snakket om i sted,

som jeg måtte si nå.

Shure har jo gått,

han kjørte modellen her,

han kjørte Mario Let Me Love Me,

han kjørte coverversjonen av det her.

Men Shure, ifølge Ronny Bredåse,

ifølge Ronny Bredåse, ikke ifølge Shure,

så har Shure da hatt DJ-kurs

på et eller annet veldig tidlig stadie for Kygo,

Alan Walker og en til,

om det var Toma,

det vet jeg ikke.

Cream, kanskje?

Nei, nei, nei, det er veldig mye senere.

Jeg tror det faktisk,

jeg lurer på om det er med Toma,

Alan Walker og Kygo,

så hadde han DJ-kurs for de tre,

på en slags sånn, på

et veldig rart sånn offentlig lokale,

hvor han lærte dem å beatmixe.

Såpass, ja.

For Shure er jo eldre enn alle de tre gutta,

tror jeg.

Ja, ja, ja.

Shure er en jævlig rå fyr.

Ja, Shure er et konge.

Bortsett fra at han stjal kordlinjen på Slow Midan, da.

What?

Hva er det du sier for noe?

Han stjal Slow Midan.

Slow Midan kom ut i desember.

I april, så slapp Shure en låt med Isaac Elliot,

og hvis du hører på korgangen i den, Shure,

men jeg liker Shure,

jeg synes han er flink,

jeg synes han er...

Det du sier nå,

Martin, at du faktisk skal ha noen prosenter.

Ja, ja, ja.

Dette her er en øyeblikk til å komme en EDBM,

ikke EDB-biff, men EDM-biff.

Hadde den låta blitt større?

Ja, så hadde jeg gått inn for et settlement.

Faen, ass.

Shure,

du er velkommen her.

Editei.

Tilsvarsrett.

Skål, skål for Shure.

Faen, EDB-tilsvar?

Jeg hadde bare sagt EDB-biff.

Det er veldig kort vei fra EDB til EDM.

Det høres ut som om Erna liksom skal ha uttale seg om kultur.

Men det er veldig kort vei fra EDB til EDM.

Det er jo litt sårbar med det.

Til NSB?

Til vi.

Ja.

Men altså, oss funky house-fantaster i mellom,

vi er jo ganske lekent ord.

Hvis du skulle vært på release-party til NSB Vi, ja.

Jeg stiller opp det.

Du vet hvem du kaller inn, da.

Hvem er det du skal kalle inn?

Et rockband?

Nei, jeg tror jeg tar noen ganske franske...

Det er et fransk ord?

Ja, ja.

Fuck, jeg har ikke fått en eventjobb på det der Vi-greiene.

Faen, ass.

Kom med deg glasset ditt.

Jeg tror jeg må bøtte det først,

da.

Det må du faktisk gjøre.

Ja.

Jeg tror at...

Å, fy faen.

Kid Cream og Junior Jack.

Det kunne vært et ganske bra Vi-lunch-party.

Ok, nå kommer min profesjonalitet inn her,

Martin.

Og det må jeg bare si at nå snakker jeg mye,

for nå vet jeg at datamaskinen velger mitt bilde,

og da sier jeg bare...

Altså, Kid Cream.

La oss snakke litt om Kid Cream og Junior Jack.

Vi burde gjort det på engelsk,

sånn at vi fikk det med oss.

Ja.

Altså, Kid Cream er

den rå...

Det er den house-produsenten som har satt i gang min interesse for alt.

Som på en måte har alltid imponert meg mest.

Fra 2001 til 2004 var det sånn...

Det er den artisten som bare sånn...

Wow.

Han er bare pioner.

Så er det bare...

Så skjer det...

Så er det sånn...

Han sitter sikkert og bare...

Han er en familiefar nå som driver og gjør et eller annet sånn helgejobber i Italia eller Hellas.

Han gjør sikkert ingenting, ja.

Men det er det råeste.

Det er det tetteste.

Fyren som hadde vinyler ute i London som var sånn der...

Yeah, you heard a Freemasons song.

You heard a Kid Cream remix.

Jeg bare...

Kid Cream remix?

Altså, get the fuck out of here.

Det var sånn ting som rivene hele butikken igjen.

Altså, det var jo...

Det var en arhotika.

Hvis du hadde Kid Cream remix av hva som helst,

så stjeler du det.

Så tar du...

Du må ha det,

liksom.

Det er sånn...

Det er faktisk sånn Moe Calahari skulle remixe av noe som helst nå.

Men jeg husker...

Ja.

Jeg husker det.

Jeg så et intervju med Junior Jack,

som var jo Kid Creams andre halvdel,

holdt jeg på å si.

Han er jo stor...

Ja, de to var bestevenner.

Og Junior Jack var jo...

Og Junior Jack var den største av de to.

Ja, ja.

By far.

Selv om jeg er enig med deg at Kid Cream kanskje var den beste av de to.

Han er genial, men Junior Jack var jo the man som låtende.

Men jeg husker jeg så...

Og jeg regner med at da deler de kanskje litt samme syn på livet.

Og Junior Jack sa jo det at han...

For han la...

Ga jo ut det albumet,

som jeg ikke husker navnet på nå.

Jeg husker ikke navnet på noen ting.

Du hører ikke...

Du tar deg ikke en frik helg og så hører du på albumet til Junior Jack.

Du gjør jo det,

ja.

Jeg gjør det.

Det husker du ikke.

Kedamba og...

Nei.

My Feelings og...

Men du hører ikke på albumet?

Jo, jo.

Og Alone, den chill house, eller hva skal jeg kalle det?

Det var sånn...

Den var helt rå.

Det var sånn Jelbert Café Del Mar vibe.

Nå fikk jeg nesten til å bli psykolog i din,

Martin.

Altså, du kan ikke sitte og høre på Junior Jacks,

det album.

Du hører på to låter av Junior Jack.

Det er den der...

Nei, nei, nei.

Hva heter første låten av Junior Jack?

Jeg må google, fordi det albumet...

Hva heter første låten av Junior Jack?

Samba Nei My Feelings Ja, selvfølgelig Det var kjempe låten

Og så var det jo My Feelings

Samba Og så hadde han en remix

Stupi Disco Stupi Disco Baby make a move on me

Den har jo buffa litt Ja

Men han hadde jo verdens råeste

Platekover også Trusted Og Trusted var jo en helt rå låt

Han hadde Thrill Me

Men du husker det coveret her Thrill Me Det

samler han ikke

Hvilket cover er vi på nå?

Du må snakke mye

Det her er Trusted

Det her er coveret til Dune Jack På albumet

Og det er det festeste coveret noensinne

Ken Zoom inn

Rett inn i årene

Men Det jeg skulle Si om Dune Jack Var

Vet jeg ikke Akkurat nå Det er sortpunkt Jo Men Men han og Kid Kream

Var Legender Er legender Nei, jo

I forhold til Trusted-albumet

Så gjorde han et intervju

Hvor han sa For dette Dette albumet kom ut i 2004

Så det var liksom Det

var egentlig Da

Pengeverden I

Musikkbransjen Var ferdig Ja Men da han sanga dealen på Trusted

Så sa han Jeg fikk En million euro I forskudd På den dealen En million euro Og nå har jeg

Og nå har jeg

Albumet kom ut i 2004

Så sier jeg I 2002 da

Og

Ja

Og han Han Sa et intervju Dette var 2005 2006 Et eller annet Så sa han at Det

var helt konge

Men nå Nå får jeg 100 000 euro

For et album Så hvor faen skal jeg gidde

Å lage et album til Dune Jack Fuck

100 000 euro Det skjer ikke Nei, men Ikke nå Men da Kanskje Ja, da ja Men han Han fikk En mil for det første

Så da Jeg

skjønner jo at han ikke

Eller Jeg skjønner ikke Egentlig at han ikke gidder

Å lage Men jeg skjønner litt også Hvis

Motivasjonen hans var Å liksom lage musikk

For å bli rik

Og få damer Så har jeg Martin Martin, heng med på Rødstendemaget mitt nå Jeg sammenligner Italienske House DJs Og produsenter som

Brasilianske fotballspillere

Fuckings Udugelige Jævla stjerner De leverer I ett til fem års perspektiv

Og så forsvinner de Fullstendig

Ubrukelig etter det At de er sånn

De er helt fantastiske

I ett til fem års perspektiv Altså

Adriano

Ronaldinho Altså Jeg gidder ikke å summere på

Altså det er folk som er bedre

Å summere på det Men bare

Junior Jack

Han er jo italiener Ikke sant?

Nei, det har vi snakket om

Flere ganger Han er belger Ja, men han er også italiener

Han er halv-tallt Ja, ok Ja

Han er kun å se på fyren

Han ser mer italiensk ut

Enn belgersk ut Hahaha Du ser jo det på fyren

Ja, men det er greit

Det er greit Ja, og Kill Cream Han er jo definitivt italiener

Ikke noen belger der

Jeg tror han er belger

Nei! Han er ikke belger,

han Er det sant?

Jeg tror det Er Kill Cream 100% belger?

Jeg googler

Jeg er på Google Få det på

Der får vi

Men Junior Jack da Han var jo

Altså Fats' mål Var jo Hvis Fats Hvis Kill Cream Var Fats' mål To an In the Italian family In Brussels

Som italiener Vokste opp i vilja

Kill Cream?

Ja Så sånn han

Altså med det så sykeste

Så haos-sjanger Har sannsynligvis ikke sett

Noe bedre vennskap Enn Junior Jack

Nei Nå kommer jo 90-talls Altså Carl Cox

Hvis vi skal gå over

Virkelig 90-talls-tverks da

Så kommer jo Carl Cox

Så liksom hele den her

Ja, du kan begynne Å blande Du ender med Jo, men så har du jo

Liksom Fat by Slim

Brighton Beach Han er ikke haos, Jan

Han er ikke

Haus?

Nei, ikke noe haos-sager er det

Hva mener du da?

Fat by Slim er ikke haos

Det er jo haos

Nei Nei, du kan jo ikke si det

Det er masse haos da

Det kan lille på haos

Hva kaller du da?

Jeg kaller jo Det kaller jeg big beat

Det var jo den der

Helt spesielle sjangeren Som på en måte

Ikke var haos Eller på en måte

Det var sampler Det var Det var ikke Aldri 4-4-beat

Fat by Slim Og på det Det var jo aldri 4-4 Er

jo 4-4 Det er jo breakbeat

Det er jo big beat

Ja, det er breakbeat

Kom igjen da Når Norman Cook Legger opp et nytt prosjekt

Det er sånn Ok,

preset Template Ok, let's go

Du må se Det har han Norman Cook hadde Egen samplesede Som jeg

Brukte Litt for aktivt I min elektronikakarriere Som gjorde at jeg kom inn på Bylarm I 2001

Jeg spilte på Bylarm i 2001

Nice Å, det er Tenkte det Det sier mer om

Bylarm Enn om Den greiene Jeg ringte Jeg ringte en bassist

Fra militæret Jeg ringte Han

Bassisten ringte En trommes I sitt eget Regiment

Og Han siste fyren Det var beste kompis min

Som jeg legget trams med

Så har vi blitt med han nå

Og vi gjorde Vi gjorde en bylarm

Full To fullverdige Bylarm konserter

Men det er sånn jeg holder på nå da

Hver gang Kristine ringer meg

Og skal ha meg på Kristine Live

Så er jeg sånn

Finne

Kristine Live Det er stress da

Til meg i live

Hva faen skal jeg gjøre liksom

Jeg er jævlig glad for at

Petre Moren har begynt med DJ set

Men er det stress når du får den

Det er drit Jeg er sånn Hva faen Hvordan skal jeg fremføre det her liksom Jeg

hadde jo Jesper Jenseth

Som sang Disco Tits

I Dona Dove Lo

Det sykeste jeg får

Altså for Kristine Jeg skal ikke snakke på Kristines del

Men for oss som jobber i radioen

Så er det på en måte Det er sånn

Det er nok en tirsdag da

Det er null på en måte

Forventninger eller spenninger rundt det

Og så med artisten selv

Og sånn her Åh, faen

Hva skal jeg gjøre

Jo, men en ting Jeg er jo en live-artist

Altså Ruben stilte jo opp nå

For litt siden Med stryker og hele pakka Og gjorde

Fantastiske greier Men jeg er jo ikke live-artist På den måten

Jeg programmerer Her kommer en viktig huskeregel

Jeg kaller det lekse

Kaller det hva faen vil

Hvis du skal imponere

Noen som helst i livet ditt

Nå snakker jeg ikke det,

Martin Da snakker jeg til liksom

Ute i den store

Store VSOP-kognaksfæren Som hører på her nå

De 50 vekterne som faktisk

Holder ut i denne sendingen her

Hva faen som hører på ennå

Det kan jeg ikke skjønne

Hva skal jeg si for noe?

Jeg glemte Jeg glemte allerede Noe om Kristine Og noe om live Og noe om

Jeg vet ikke

Hadde jeg et helt sinnssykt poeng

Så hadde jeg fått meg glemt ut

Det er jo helt sykeste

Eller ikke Det var så pent da

Det var så jævlig bra

Jeg vet jeg har det Faen meg på

Men har du noe med at

Jeg ikke kan performe live Som live-artist?

Det handler ikke om

For det var egentlig det vi snakket om

Det handler ikke om

Å gi faen Det handler ikke om live

Men det handler om

Å fy faen Dette irriterer meg Dette irriterer meg Faen meg

Skal jeg showe bittelitt

Og så bare glemme

Faen meg Mens jeg

Show på Tror jeg Er ikke det det til

Skål

Skål Ses på bånd

Ses på bånd, ja

Jeg lurer på mange som faktisk

Følger podcastene fra start til slutt

Det kan jo ikke være mer Fjortmenneske

Nei, men det er verdt det da

Det er litt tilbake til det der

Å spille for tomt dansgulv Ikke sant?

Ja Det spiller ingen rolle

Hvor mange som er der

Du må Du må unnå de som er der

De har kommet De har betalt inngang De har

Snekt seg inn De har gjort det de vil

For å være der

Og hva må du unnå de?

Veldig godt poeng For

de som har faktisk

Holdt innom den podcasten her

Og helt innom tre timer

De vil ha valuta

Ja De skal danse fortsatt videre

Ja, ja, ja De må kjøre på oss Ja Det

var veldig god Den sparket litt ekstra

Den VCP'en her

Ja, den passet bra Det er godt Vi ikke startet med den Fine Petite Champagne

Jeg skjønner ikke Hva det her er

Champagne Vi må få inn noen

Som faktisk kan det greiene her

Jeg kan champagne Du,

jeg skal i middag klokka åtte

Holy shit Jeg skal jo ha vært i middag

For en halvtime siden

Har vi poddet i fire timer?

Ja

Ok, jeg tror vi må runde meg her, Martin

Oi, helvete Dette var ikke mitt regnskap da

Jeg følte vi var på en måte

Sånn midt i et slags

Resonemang her Men så falt jeg ut av det

Men da får du bli til neste gang

Skal vi ta en ny sesjon?

Vi må det Ja Få med Få med Carl Lewis

Få med Basskongen Vi får med enten Carl

Eller Fairplay På deg Ja Så tar vi oppfølgeren

Så kan du ta og finne frem Resonemanget til det

Først jeg kommer til å se klippet etterpå

Sånn Men det ble veldig gøy

Så kan vi ta noen

lytterspørsmål De to som måtte komme på YouTube

I løpet av dette Ja,

men det er en veldig morsom greie Fordi Radio 1

Gode gamle Radio 1

Lanserte jo en sånn

De skulle satse på house-musikken

Da EDM ble veldig stort

Nye Radio 1 Ja Skal vi se en topp?

Gode gamle nye Radio 1

Toppskjuter Jeg bespilte meg programleder på morgenshowet

Ja, ikke sant?

Jeg måtte si det Ja,

det skjønner jeg

Men de ville jo ha

De hadde jo måntens DJ

Så de fikk inn DJ-set fra Vichy

Tiesto Carl Cox Og så var det noen norskest

Det var Kygo og meg

Og Matoma, tror jeg

Og så hadde vi

Var det sånn En gang i månten

Så var det Det

er vår tur, da

Og jeg hadde Jeg hadde Lagde sendinger Friday,

poolside Og så sa jeg

Men jeg er ikke keen på DJ i to timer

Jeg er ikke keen på å ha

En time jeg prater litt om house-musikk Og sånne ting

Og så en time med DJ

Og ting var Ting var det at vi pratet så mye piss

Ja For det hadde jo med Andreas

Som da stand-in

Kommerkjell rader Og vi spilte jo alt fra Olfloka til

Lifestyle Med Young Thug Og

Altså Vi ble tatt av luften Etter fem sendinger

Du var på lufta?

Ja Men det verste av alt

Det verste av alt var at

Vi hadde Vi hadde fem eller seks sendinger

Som ble sendt på lufta Mhm

Og så lagde vi åtte eller ni episoder

Men de sa aldri fra til oss

At vi hadde tatt oss av lufta

Vi skulle jo bare levere en uke før

Så vi hadde jo masse sendinger

Med masse special guests

Vi hadde jo Vi hadde Charlie Puth som gjest

Vi hadde masse Store stjerner som var inne om oss

Og da hadde jo Andreas

Vi latet jo som det her var live

Og det var litt sånn

Jeg hadde konsert i Oslo samtidig

Som at jeg var live på radioen fra LA

Men da hadde jo Andreas Falske lyttespørsmål

Så der iblant var det da

Fra våre ekshjerster Om hva vi skulle ha til middag

Det var litt sånne lyttespørsmål

Fikk det jævlig bra

Men hvor ofte er det

Vi må få Andreas i studiet her da

Ja, men det kan vi gjøre

Du får ansvar for å

Ja, men det fikser vi

Så tar vi oss tre

Tusen takk for Deilig oppmøte, Martin Det har vært en fantastisk program

Jeg håper det har vært givende for dere

14 stykkene som fortsatt hører på det Det er drøyeste

Hvor lenge har vi snakket?

Nå skal jeg sjekke igjen

Fire timer Det er sikkert akkurat fire timer

Jeg er halvtime for skinka

Jeg er halvtime for skinka

Til middagen jeg skal i

Hæ?

Har vi snakket om fire timer?

Ja Nei Jo

Å, helvete Å, fy faen Jeg skulle vært her i 19.30

Nå er klokka 20.05

Tusen takk for dere fem som har hørt på hele veien Vi er

Takk for oss

Takk for skolen Vi takker Chateau Montefaude Riktig alkoholreklam

Takker vi Selm D

Vi takker Martin Schiller

Vi takker Petter Peters Madcon

Vi takker alle

Kigo, Ann Walker, Matoma Kjur Vi takker alle De burde tagge oss Ja

Og Kid Cream Kid Cream, ja If you're listening to this

Tag us on your Instagram Ja

Ok, takk for oss Martin, dette må vi gjøre igjen

Dette var for gøy

Helvete Oi,

oi, oi
Lignende

4/2/2019
Wolfgang Wee Uncut
Martin Schilde om suksesser og fiaskoer musikkbransjen

Sjå mer
5/5/2019
Wolfgang Wee Uncut
Aslak Klever - Wolfgang Wee Uncut #6

Sjå mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #616 - Dag-Rune Kristiansen

Wolfgang Wee Uncut #616 - Dag Rune Kristiansen er gründer og eiendomsmegler i Beleven. ► Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! • Bli med her: https://www.youtube.com/chan...
Sjå mer
8/17/2019
Wolfgang Wee Uncut
Daniel Nordgård - Wolfgang Wee Uncut #10

Sjå mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #630 - Danby Choi

Wolfgang Wee Uncut #630: Danby Choi er gründer, redaktør og forfatter. ► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! • https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZ...
Lastar
CLMD Martin Danielle - Wolfgang Wee Uncut #4

Transkript

Lignende

Martin Schilde om suksesser og fiaskoer musikkbransjen

Aslak Klever - Wolfgang Wee Uncut #6

Wolfgang Wee Uncut #616 - Dag-Rune Kristiansen

Daniel Nordgård - Wolfgang Wee Uncut #10

Wolfgang Wee Uncut #630 - Danby Choi

Martin Schilde om suksesser og fiaskoer musikkbransjen

Aslak Klever - Wolfgang Wee Uncut #6

Wolfgang Wee Uncut #616 - Dag-Rune Kristiansen

Daniel Nordgård - Wolfgang Wee Uncut #10

Wolfgang Wee Uncut #630 - Danby Choi

CLMD (Carl Louis & Martin Danielle) | Musikk, Daft Punk, Filmmusikk, Röyksopp, Tungevaag, Royalties

Wolfgang Wee Uncut #642 - Christine Dancke

Mathias Nylenna - Wolfgang Wee Uncut #7
