Öde Nerdrum & Jan-Ove Tuv | Drama, Dialog, Moralfilosofi, Woke og Toleranse, Kvinner og Årstider

Transkript

Men den filmen var litt sånn som dårlige talere. At de var redde for pauser. Jeg holdt en tale foran avdukningen av Odd sitt verk på Fine Art, nå i høst. Og da bestemte jeg meg, nå skal jeg ha skikkelig rolig og skikkelig mange pauser. Mer enn jeg vanligvis har. Og jeg har aldri fått slik tilbakemelding på tale før. Folk var helt sjokkerte. Efterpå var noen på gråten.

- Har du det? - Og da var jeg så rolig, holdt lange pauser. - Jeg er ikke noen som spesielt gleder meg til å holde taler selv, men det med pauser er ikke så dumt. - Men jeg tror mange mennesker som misliker å holde tale, misliker det fordi de er dårlig på det. Og hvis de hadde lært seg å bli flinke, så hadde de likt det.

Det er ofte sånn at de kan mislike seg selv mens de holder tallet. Det er fordi de vet at det egentlig kunne gjort det bedre. De kjenner ved, de har erfart at de har kunnet formidle noe. Det var valgt en gang før på en mye bedre måte, men en eller annen grunn fungerer ikke når det er et publikum. Det er det å ikke se seg selv gjennom andres øyne hele tiden. Oppfatt av hva tror de andre om meg nå?

Det var en ting som jeg var fornøyd med der. Vi hadde jo han Rune temte på

The Cave. Og jeg merker at gjestene betyr veldig mye altså. For han, apropos de pauser, så tok han en pause, og det er sånn som jeg har tenkt på, vil personen fortsette å snakke, vil det bære dette her? Og så tenkte jeg, ok, rolig ennå, rolig ennå, gikk noen sekunder, og så fortsatte han å snakke. Helt nydelig. Helt nydelig altså. Det er en super gjest av han altså.

Jeg skjønte jo at dette her gikk helt... Var det en gjest som hadde på trygg og var perles? Ja, Rune Temte. En rå fyr? Ja, helt nydelig, veldig behagelig å ha... Er det en skuespiller? Ja, jeg har vært i Marvel og The Last Kingdom og forskjellig. Det er han som ser ut som en sånn Kristoffer Heaview senior, nesten. Ja, veit jeg. Han er mye større. Han er en svær fyr. Ja, ja, han er svær. Svær fyr. Ja.

Jeg fikk litt sjokk når jeg så på, vi ser alltid gjennom programmet etterpå for å sjekke at det ikke er noen tekniske feil. Og så kommer bildet over på meg, kan du se en liten sånn glatt femi-kladd, og så kommer den kraftige fyren med en virkelig strek mellom her og ned her. Nei, men jeg tror også noe av det sentrale når man skal holde taler, det er at, som du sier, man må ikke være selvbevisst og tenke hva syns de, hva syns de. Men

Man skal på en måte være selvbevisst på det man sier, fordi man skal begeistre seg selv over det man sier. Man skal være et publikum for sin egen tale. Man skal oppriktig synes at det man sier er interessant, og da blir det interessant for folk. Men det er kanskje den største feilen av alt, at man skriver, de fleste skal vel kanskje holde tallet på jobb, bryllup,

kanskje begravelse, i de store anledningene, og da blir det at man skriver for publikummet sitt. Og man tror kanskje hjernen blir litt morsomt og litt meningsfullt og legger inn de såre gråtepunktene her. Det er nettopp det feil man skal skrive for seg selv. Det er godt råd. Vi har snakket før med disse, det er jo klassisk jungiansk at det mest personlige er det mest universelle.

At hvis du laver noe for deg selv, så blir det sannsynligvis et produkt for mange. Det er interessant. Jeg holder på å gå gjennom det jeg samlet som en bok. Jeg tror boken heter Archetypes and Unconscious, men han har ikke skrevet den boken, men det er en samling av hans essay om det.

arketyper og hva de kaller til et ubevisst er. Da er det personlig ubevisst som er det folk flest tenker på når det gjelder det med at du møter dæmonen nede i kjelleren din, ikke sant? Så hvis du går ned dit så går du i stykker, ikke sant? Fordi det er det de tenker på som undervisstheten, alt det dritt som ikke du tør å ta tak i og går ned i, så bare går det til helvete altså. Men så sier han at det er det personlige ubevisst, det er i dine personlige helt konkrete hendelser

men bak det så ligger det kollektivt ubevisste. Det som du ikke har lært, men som ligger der. Og så sier han at det er et problem i en sånn type, når jeg gjenfører det, i en sånn type rasjonalistisk, skal man si, rasjonalitet som

tro. I en tidsalder som har det som basis, så anerkjenner ikke disse liksom overtroiske tingene, de metaforene, symbolene, som man da tror å ha i gamle dager, trodde de på sånne at man kunne fly, eller hva det er for noe, ikke sant? Så man fornekter de tingene der, og resultatet, konsekvensen av det, er absurd nok at denne rasjonaliteten fører til en ekstrem irrasjonalitet. Mm.

Fordi man får ikke den... Det er 50% av personen din som ikke får næring. For det skal bare være det som kan tåle dagens lys. Og det er der han sier at det du ender opp med er at du står der og stjernen er veldig nær. Det er deg og tomheten der ute. Og det er et helvete når du snakker om... Dette er skrevet på 20-tallet.

Du kikker ut i universet, og det du ser er bare tommet med dette nye teleskopet som du holder på med. Og det er som konsekvensene av den helt mekanistiske eller rasjonelle såkalt måten å tenke på, som gjør at du får den eksistensielle angsten. Det er også interessant at det blir påpekt av flere i tider som vi tror er kjempereligiøse, sånn som 15-1600-tallet ser man jo i dag på som en svært religiøs tid. Men så skriver Pascal

I en av sine tekster, filosofiske tekster, han kritiserer alle de som ikke skjønner menneskets forhold til Gud, som bare fornekter det spirituelle. Vi ser på den tiden i dag som kjempereligjøs, og så skriver han alle disse menneskene som fornekter det spirituelle. Det er det samme med Jesus som sier «Mennesket lever ikke på å brød alene».

Sier han jo. Og det må jo bety at det har vært en alminnelig oppfatning i den tiden. Det må være ganske vanlig å tenke på at man ikke trenger spiritualisme. Jeg tenkte på det du sa i stemmen, at man må også... Jeg har hørt flere siende på den her, som er best på sitt felt. Litt som mitt univers, som popmusikken og sånt, så hadde jo Espen Linn her, og han sa sånn at...

Det største feilen alle gjør er å prøve å skrive en låt som skal bli bra, som skal slå an. Men hvis du ikke liker den selv, hvis du ikke elsker det du holder på med selv, så kommer det til å skinne igjennom, så blir det ikke bra. Og det er også han første bud for musikk, var det sånn, hvis ikke du liker det, hva faen andre skal like det da? Og det er litt den der, det personlige er det universelle, var det du sa? Ja, det mest personlige er det mest universelle. Ja, og det er nesten sånn universellt. Men det er et veldig farlig...

- Det er et område å gå inn i, fordi det finnes visse personlige ting

som er private og rart, og ikke appellerer det i det hele tatt, og hvordan det skiller mellom det personlige som er universelt og det personlige som faktisk bare er private og rart. Det har jeg filosofert mye over og strevd med å finne ut av. Men dramaværen skiller jo veldig klart mellom det private og det personlige. Personlig er det personene du viser ut av, mens det private er det som du er bevisst på deg selv på.

Ja, så det er kanskje det som er skillet. Og så er det den skumle underbevisstheten som du ikke kjenner til, som også er litt private, som skjuler alle de tingene du ikke har oppdaget ennå. Jo.

Jung har et interessant poeng som han snakker om i Archetypes and the Unconscious. Han er helt klar på at protestantismen er essensielt sett ikonoklasme. Det er å ødelegge bildet, ikke bare fysisk, men de symbolene vi har på disse drivkreftene våre, som vi trenger å se eksternalisert, for å kunne få en ro, altså bli integrert av, ikke sant?

og så kommer prostatismen inn, avskaffer alle de tingene der og da har du det og da får du det problemet at du kan det personlig bare blir rent

personlig kun for deg, ikke sant? Og det er det som er så absurd, jeg tror, er det han som sier det, eller? I hvert fall det poenget som jeg har tenkt på er at når det er noe da som affekterer deg personlig, som liksom er en personlig opplevelse, så er det fordi det treffer det arketypiske i deg. Det er det arketypiske i deg som gjenkjenner det, og så tror du at det er din oppfatning av det. Og han er veldig klar på det at den jeg-stratan-nivåen da,

Det som jeg er vant til å tenke, til å skille ting i kategorisering og sånne ting, oppfatter også underbevisstheten som noe konkret, som det skaper. Mens Jungs poeng er jo at dette her er noe som kommer fra grunnen og opp, som ikke du har noen kontroll over. Og derfor er det så viktig å kunne kjenne det igjen, slik at man ikke blir offer for disse arketypene. Det er det han sier. Når du skal gå ned og

ta tak i de tingene der, så må du jo vite hvem du er slik at du ikke oppløses. For når du kommer ned i det underbevisste, så er det du som blir objektet som oppfattes av all verdens subjekter. Men det som på en måte trigger det her, det er å bli satt under press, i hvert fall i dramaverdenen, så er det på en måte du får liksom aldri sann karakter eller vite hvem folk egentlig er før du blir satt under et eller annet form for press. Og er det altså den der typiske krisen vi havner i, at når vi blir satt under press, om det er noe ekstremt som skjer med

en relasjon, familien, jobben, prosjektene våre, noe vi har investert mye i, og så rakner det, og så overrasker vår egen relasjon på oss at vi blir overrasket av vår egen respons, når det presset først kommer. For det kommer jo ikke så veldig ofte i det moderne livet, vi er jo veldig sjelden under press.

Ja, det er litt sånn jeg tror jeg tror det er Thomas Mann som snakker om mennesker som går gjennom livet og tilfeldigvis er gode mennesker

Fordi de ikke har blitt satt under press. Interessant, ja. Og det var Glenn Beck, han har blitt gjort masse narra, for han er jo en kristen, konservativ radiohost,

Han hadde noe samarbeid med Sarah Palin, var det ikke? I alle fall. Så kanskje alt er galt, ikke sant? Men så sier han at han tok med barna til, jeg vet ikke hvor man var, til Auschwitz, en av de lærerne. Og de snakket med en dame som, en eldre dame som da var 16 år, da krigene begynte, eller dette begynte da,

og om hvordan kunne hun ta sånn valg, hjelpe jøder, og hvordan... For det er en... Det har sett meg sitt eget liv på spill også. Og så...

for han var opptatt av det som er en stor handling, og så korrigerte hun ham på en måte og sa at dette var ikke noe jeg plutselig begynte med. Dette begynner i de små tingene, hvor man øver på å være konsekvent, eller være rettferdig, eller være rimelig, og så kommer det en sånn presset situasjon, og så fortsetter man. Det er ikke da at når du kommer i en presset situasjon, så plutselig så begynner du å gjøre heroiske ting, for du har aldri øvd på det før. Det kan selvfølgelig skje, det er ikke det, men altså...

Interessant poeng. Da er det noen press. Ja, da blir det jo sånn at folk venter på... Nå er tiden hvor jeg skal skinne. Nå er krimen litt ut, da skal jeg gjøre det rette. Men i realiteten så skjer disse tingene hver dag. Jeg så et morsomt mimebilde på Facebook for et år tilbake.

Hvis du noensinne lurte på hvilken side du hadde vakt under krigen, nå vet du det. Det er fordi dere skjønner jo konteksten. Det er ikke så mange mennesker som skjønner den konteksten. For eksempel i Grekenland, hvor det er obligatorisk vaksine for alle over 60 år,

og straffen for ikke ta den, det er en bot på sånn... 100 euro. Ja, 100 euro. Døgnet. Nei, måneden.

- Det var ikke i døgnet. - Det var kanskje i måneden. - Det er ikke noen grenser for når det skal stoppe. - Det var litt lite med 100 euro i måneden. - Nei, men hallo, det blir jo... Det blir jo 1200 euro i året, og de sier jo ikke noe om når det skal stoppe. Kanskje den stakkars 60-åringen må betale det i 20 år fremover. - Jeg synes det var litt autoritært med 100 euro i måneden. De må jo kline til litt hvis de faktisk mener det. - Jeg har tenkt på en ting, og det er sånn.

Jeg må hele tiden sjekke meg selv. Jeg tror...

I den situasjonen vi er i, så er det lett å bli katastroferomantiker. De kommer sikkert til å gjøre det. De kommer sikkert til å gjøre enda verre noe. Ja, der kom det! Jeg visste jeg hadde rett. Hurra! Sånn bekreftelsesmani. Det kan være litt farlig også. Så man må ikke passe etter å akseptere at det skjer fordi man er inntilt på at det skal skje. Men det virker som om man må opparbeide seg noe om buffer-

for å kunne regne inn en sånn ny skatt av koronaskatt. Hva kaller man den båten der? Det vet jeg ikke, men jeg kommer ikke til å la noen sånne buffer, fordi jeg har alltid vært av den oppfatning av at det er en menneskerett å kunne velge fengsel over en båt. I alle fall på statlig regelbrynt. At jeg mener at det er en menneskerett at

Man skal kunne velge fengsel. Men jeg har ikke fått snakket med noen advokater om det. Tror du det her kommer til å bli reelt i Norge også? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror ikke det. Men hvis det skjer så kommer jeg til å kreve fengsel. Det er jo utrolig... Du må først bli over 60 da. Du må først bli over 50-60 år da. Ja, altså i Østerrike er det jo ikke snakk om noen slik aldersgrenser i Østerrike, så er det snakk om for alle voksne. Ja, det er sant. Det er faen meg drøyt, altså.

Ja, men jeg synes det er litt gøy, fordi en menneske blir konfrontert med en helt ny situasjon, hvordan reagerer de? Og nå er det jo slik at du kan ikke putte hvis 30 prosent av Østerrikes befolkning fortsatt nekter, sånn som det ser ut. Jeg tror myndighetene håper på å få flere til å vaksinere seg før det blir tvang. Men jeg tror bare at den...

Når de snakker om tvang, så tror jeg at de som allerede er nettet av vaksinen blir enda sikre på valget de har tatt. At det blir enda mer polarisert. Men de kan ikke putte 30% av befolkningen i fengsel. Og hvis alle sammen nekter å betale bot, hva gjør de da? Det er jo da man virkelig ser om det er noe hold i folk. Det blir som denne historien Spetalen har snakket om.

med lærerne som nektet å lære bort på norske skoler. Det var 14 000 eller noe sånt som stoppet, 14 000 lærere som stoppet fordi det kom nytt reglement om at alt som læres bort må læres under den paraply vi kaller nasjonalsosialistisk ideologi. Så det skal påvirke alle lærer, enten det er historie eller hva det er for noe. Og da fikk lærerne beskjed om at

Dere møter på mandag hvis ikke er det fengsel eller noe sånt. Men de har ikke anledning til å fengsele 14 000 mennesker. Du har ikke fengselsplasser til det, Simpleton.

Så det hadde vært meget interessant hvis alle de greide å nekte, men dessverre var det bare rundt 100 sykkel som ikke møtte opp, og de handlet på grini. Det var vel bestefaren til spetalen? Ja, og det er derfor han har fortalt den historien, fordi han stolt kan si at bestefaren hans var en av de som nektet. Eller hvem vet om det var en jakt i hvordan familierelasjonen var. Det er så utrolig cheap å bare si «jeg ville vært den som nekta».

- Det er verdiløst. For det første er det sånn, de fleste i dag vet jo knapt hva det er besatt under press, og det presset vi har i dag er jo hinsidig på hva våre forfedre har vært innom for å få oss til å være der vi er i dag. - Jeg mener man kan vite det litt, for jeg har hørt en forklaring på

på ADHD, som er en ganske kjent diagnos i dag. Man kan jo argumentere for at den er funnet opp, og at det vi kaller ADHD egentlig bare er en type menneske. Men da hørte jeg at et trekk for ADHD-mennesker, dette er veldig interessant, er at de er flinke under press, mye flinkere enn folk flest, men de er dårlige på det hverdagslige. Motsatt av, og det kjenner jeg meg veldig igjen i selv, jeg er litt ADHD-aktig.

At det hverdagslige, bare det å ta oppvasken, eller bare det å ta brev ut av postkassen, eller betale regning, det er veldig komplisert. Men under press er de lynskarpe. Er ikke det at leter også er sånn, de er best når det gjelder, sier man. De er best akkurat når det er mest press, og så kommer de bare glimtere til og knuser motstander, de har vært dårlige hele veien også.

- Det tror jeg veldig på, og jeg tror at da kan du kanskje legge merke til at de hadde taklet det godt, de hadde tatt det riktig vage, sånne folk som er rotete i alminnelig livsførsel, mens de som er veldig rydde i alminnelig livsførsel, de tror jeg vi kan regne med

ikke gjør det bra. Har du ikke sånn det sier også krigsgeneraler og fredsgeneraler, at det er to typer som fungerer til hver sin tid? Altså fredsgeneralen er helt ubrukelig når du først kommer til krig og du skal ta vanskelige beslutninger og bli stått på spillet og sånn? Der har du han, hva heter han? Jeg glemmer ikke navnet på han, han som bestemte seg for å avfyre kanonen når Blykjøy kom inn.

Ja, det husker jeg. Og han gjorde jo det på egen regning. Ja, hvis han skal det skytes med skarpt. Men det er jo oppsett lyset til 180 her. Jeg regner med at hvis det blir et sånt fullstendig apartheid-regime, så vil man som utenforstående da få slippe betalt skatt i mann man ikke kan være med i samfunnet.

Så det er jo mye å tjene på, rent skattemessig. Det er nødt til å være sånn. Så man ikke får lov til å slippe inn på bibliotek eller sånne ting, sånn som det var i Latvia. Det var ikke Fleicher han het? Nei, det var han i Nord, ja. Det blir null skatteyter, da, rett og slett. Det kan ikke være rimelig at man skal betale skatt hvis man ikke får lov til å delta i samfunnet. Alt fra tilbudet i hovedstedene, eller de store byene, til sykehus, til skole. Ja, det er nødt til å avregnes. Folk hjelper ikke fra politiet heller, da.

- Men kanskje man kan få lov til å ha egne våpen og alle de tingene. - Men det interessante med han generalen som du nevnte, det er at man blir så imponert, "åh han gjorde det, han skjøt". Men han fulgte egentlig bare akkurat det han er opplært til. Han er lært opp til at hvis det kommer skip, fiendeskip med militær, så skal det skytes. Det er det som er reglene.

Når situasjonen er der, så tenker man, Søren, hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg faktisk gjøre det jeg har blitt opplært til? Man blir overrasket. Man har behov for å få vite hva er overrannet i den situasjonen. Fordi det er ansvarsfraskrivelse. Dette kan jo ikke virkelig være i den situasjonen. Det var litt sånn da pandemien brevte ut. Dette kan jo ikke stemme at vi er i denne situasjonen. Jo, men du er det. Og du vet nøyaktig hva du skal gjøre.

Men det er jo litt komplisert også hvis du tar krigssituasjonen. La oss si at det er så opplagt at et land har invadert landet ditt. Det er ikke snakk om at de har invadert, men de har blitt lært opp til at hvis det er et fiendeskip der... Men man må jo ta litt makroblikk før man også tar beslutningen. Hvis det er timen før at alle uansett kommer til å gi seg, så er det som om hvis jeg gjør dette her nå, så kommer det til å gå ut over 10 000...

som en slags hevneaksjon. For å ta et sånt søkt eksempel, men du må jo også ta sånne vurderinger enn å bare fyre løs. Du må ikke, men det er jo fornuftig. Han gjorde jo det, han forsøkte jo å få kontakt med norske myndigheter før han bestemte seg

for å få ut hva er det som foregår her, hvorfor er det tyske krigsskip som kommer inn i Oslofjorden, men da han ikke fikk svar,

så fulgte han det han ble opplært til, at krigsskip av andre land skal skytes ned når de er på norsk jord. Det er et faktum. Det er jo noe interessant i bøkene. Han, major Langeland, H.O. Langeland, var med i motstandsbevegelsen. Var det Eriksen? Major Eriksen? Det er verdt for, jeg tror han var general. Han var vel major Eriksen? Ja, unnskyld. Nei.

Han har flere bøker for at de ikke skal dømmes, og så en til, som han skrev etter kriget, hvor han sier at hvis en regjering hadde blitt betalt for å gjøre landene klare for inversjon, så hadde den opptrett slik den norske regjeringen gjorde.

Så det er ikke så rart at han ikke ble særlig populær etter krigen. Men det er ganske mange rare ting som kommer inn der som er sånn juridisk sett interessant. For jeg tror det er han som snakker om at den norske statsministeren i en tale i, var det juni allerede? Snakket om noe sånn som at nå som krigen er over, et eller annet sånt.

og ga dermed beskjed til folk at sånn sett så er det ikke en okkupasjonsmakt lenger, nå snakker vi om juridiske termer, ikke sant? Og så etterpå, så blir de dømt for å samarbeide med okkupasjonsmakten, når en representant for regjeringen har sagt i en tale til nasjonen at krigen er over.

Jeg skal ikke akkurat detalje inn, men jeg nevner den boken der, hvor de gir klare beskjed, og så blir straffen forfølt. Det er jo en teori om at regjeringen samarbeidet med Hitler om den innovasjonen, og at det er derfor Blykir ikke er blitt hevet, fordi det finnes dokumentasjon i Blykir.

på hvem som var samarbeidspartnerne i regjeringen. - Kan du utdype den teorien der, eller har du kjennet den? - Jeg kjenner til teorien, og den er blitt skrevet om av ulike forfattere. Men det er teorier. - Hvor hold er det denne etter Ritsjen? - Hva da? - Hvor mye hold er det da? - Det er ikke noe hold i det, det er ikke noen beviser, men

Det er basert på den underlige oppførselen til regjeringen på den tid da Norge ble invadert. Og et spørsmål knytter til hvorfor man ikke hever blyker. Er det vanlig det? Å heve store krigsskip som man har senket rett ut for i fjordene sine? Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men vasaskipet ble jo hevet på 70-tallet i Stockholm, så jeg kunne ikke forstå hvorfor. Det er ikke umulig. Men hva slags dokument? Det må jo papir og sånt. Det er jo det som er teorien da.

Det her høres ut som en ordentlig Olsenmann-senior-film. En mørk Olsenmann, det hadde vært litt rått da, hvis Olsenmann gikk til så mye mørke konspirasjoner. Men apropos konspirasjoner, jeg har fått bekreftet nå at jeg abonnerer nå fullstendig på teorien om at dette handler om depopulasjonen.

Det som foregår nå for tiden. At vi skal bli færre mennesker på grunn av? Ja. Folk har en sånn idé rundt det når det gjelder vaksine, at det egentlig er for å sterilisere folk. Men det er ikke der det ligger. Guding har nå delt en artikkel, jeg skrev den, hvor det står at all den bruken av håndspritt skaper multiresistente bakterier. Tenk deg det. Først har du korona, som er manipulert i et laboratorium og slippes ut av mennesker. Og så ...

kommer den menneskeskapte voksinen, og så en menneskeskapssituasjon som skaper multiresistente bakterier. Og da får man en ganske godt grunnlag for å virkelig rydde opp i... Kan man ikke simplifisere den teorien enda mer da? Altså hvis jeg hadde vært en clean kokosgal Thanos og hadde lyst til å

å få færre mennesker på jorda og holder tilfellevis i Kina og har et ganske stort problem med en aldrende befolkning. Hva er det koronaviruset slår hardt ut på? Det er jo den aldrende befolkningen, de gamle, som på en måte koster masse penger og ressurser, og de blir bare eldre og eldre, ikke sant? Og så

Hadde koronaviruset gått sin gang i hele verden, så hadde man jo utvilsomt spart mye penger på å holde gamle i liv, og det hadde jo renska rekken ekstremt mye. Så hvis man skal siffrosere hva koronaviruset egentlig er, for å fjerne folk av både øversikt og demografi. Jeg tror ikke det, fordi grunnen til at koronaviruset er så genialt, og dette mener jeg er oppriktig, at det er akkurat ...

Det er akkurat perfekt farlig virus, fordi det er så mange som blir sykehusinnlagt. Og det er jo det som er problemet for Vesten, sykehusinnleggelse. Hvis viruset hadde vært enda mer dødelig, så hadde det ikke vært noe vanskelig å isolere viruset. Da hadde de som fikk det dødd, og man kunne isolert dem, og man kunne isolert viruset. Men når majoriteten

blir litt snufsette, så sprer viruset seg kjempeenkelt, og mange blir innlagt. Så det er et perfekt virus i forhold til hvor farlig det er til å ramme infrastrukturen i Vesten, som har sykehussenger til alle sykehustilbud, og blir nødt til å bruke det. Vi kan jo ikke si at vi nekter å legge inn folk.

Så det er et helt perfekt virus for rammeversten. - Men hvilke blikk ser du da, med et virusblikk at viruset har funnet noen helt fantastiske egenskaper, eller fra et konstruksjonsståsted at hvis vi skal konstruere det perfekte viruset, vil dette være det? - Ja, det ville vært det. Men influenseviruset er jo også ganske perfekt. Men det finnes så mye immunitet mot det i befolkningen, så du kunne ikke brukt det nødvendigvis.

Det er jo litt av det samme. Ja, det er det type virus som er verst for en modern samfunn. For hvis du hadde slått ut svarte kopper, for eksempel, i USA, altså svarte dauden, så ville ikke det vært et problem. Fordi det er såpass farlig at du kan isolere det veldig greit. Det blir ikke sånn at 8% som får det bare går rundt og smitter og ikke blir syke. Det er derfor dette viruset er genialt. Ja, jeg tror du hadde poeng der. Det er det med at ting som virkelig er farlige brenner fort ut. Ja.

Det blir som en skogbrann. Hvordan forhindrer du skogbrann? Du brenner selv. Du brenner trærne rundt. Skal man forhindre skogbrann? Nei, men du skal skjerme byene, og det gjør du ved å brenne skog. Det er det som er dilemmaen. Skal man la skogen brenne og la naturen gå sin gang, eller skal man beskytte menneskelige objekter og struksjoner? Er det ikke det som er hele...

problemet borte i Kalifornien, hvor de snakker om at dette er global oppvarming. Grunnen til at disse brandene blir så katastrofale er at de rydder ikke i skogen. Menneskene tar ikke ansvar for å hugge ned og gjøre de tingene som skal gjøres, som gjør at det kan unngå sånne ting. Jeg tenker at de burde bare la skogene brenne til en viss grad, sånn som skogene forbereder seg, hvis nok, på å gjøre seg veldig brennbare etter en viss tid, da.

for at det skal være den naturlige prosessen at deler av skogen skal kunne brenne ned mens den andre er robust, og så fortsetter det kretsløpet der i en sånn anti-fragile tankegang. Det er jo et problem her når man skal overstyre naturen, det er en slags hybridsproblem vi snakker om her. En ting som slår meg, jeg har med noen bøker som jeg skal reklamere for denne gangen også, denne her.

Den er meget interessant. Da sier vi hva det er til disse målene. Kommunismens sorte bok. Jeg liker veldig godt at de har lavt et sånt hakekors der, på de to S-ene der. Kommunismens sorte bok. Stéphane Courtois som hovedmann, jeg husker jeg leste om den i Dagpallet faktisk, når den kom ut. Han ble jo svært angrepet. Dette er folk som til og med har vært kommunister selv også, som har tatt oppgjør med at man må være lydig og alt det der. Det er en av de tjukkeste bøkene jeg har sett i hele mitt liv. Ja, det er over 100.

Andre sider i den. Og det er ingen bilder. Jo, det er faktisk bilder. Men det som er interessant her, når jeg leser om sånne ting, så foreslår jeg ikke at den jakte det samme holdt på å skje nå, men det er interessant som illustrasjon på hvordan mennesker oppfører seg. Derfor er det en slags parallell her.

når de, og dette er bolsheviker, ikke sant? Altså bolsheviker, hva faen er det for noe? Jo, det er folk som er opptatt av å bruke vold, og være, altså utrydde folk som er motstandere, de begynner å innføre og brie på som sosialt fremmede elementer. Mm.

og Stalin, Lenin og Stalin har brev hvor det er helt klart at de sier det er med utryddelse av menneskene, nei jeg mener ikke dette metaforisk, jeg mener fysisk, ta dem, drep dem, altså helt tydelig på at det ikke skal forstås som et bilde. Men hele holdningen, det er også en parallell til romeriket på slutten, så skal de

så er alt jord og alt sånt er jo sosialistisk eiendom. Og det folk ikke tenker på er at i den situasjonen der, de som virkelig blir utsatt for angrep, det var jo selvfølgelig arbeidere og bønder og sånne små selveiene. De som er landbesittere, som det står på dansk da. Det er jo mest enksomt. For de er jo opptatt av, de skjønner jo at de må jobbe, få møkka og bokstavtalt ut på jordet og

og ting skal dyrke og heste det inn i noe og alt det innebærer så de vet jo at hvis du ikke gjør noe så får du ikke noe igjen og det du vil ha det du får igjen det vil du gjerne beholde i hvert fall litt av ikke sant, slik at du overlever

Og derfor var jo de mistenkelige, fordi de ville ikke bare dele sosialistisk. Så de ble utsatt for en tvangsindrivingspolitikk, hvor de skulle bringe så og så mye, fordi ting var jo veldig nedadgående, ikke sant? Fordi de skulle omstille det til nye samfunnet. Og så kom den tvangsindrivingspolitikken, og

Og så møter det selvfølgelig motstand, opprør og den type ting, motvillighet, folk produserer med vilje mindre, og så begynner spiralene å gå nedover. Det de svarer med da er å si at du skal levere 30% eller hva det er for noe. Ja, men vi har ikke. Du skal.

Og så er det hele tiden en sånn doubling down på det, slik at ting blir stadig verre. Og det er en sånn konstant mønster. Og så kommer det på 30-tallet hvor denne store sultkatastrofen virkelig går inn.

Det er interessant, fordi Lenin var jo advokat, og han, til 1890-tallet hvor han var i Ukraina, det hadde alltid vært noen små syltekatastrofer, og han skjønte, aha, dette kan vi bruke. Så han var imot å gi dem hjelp, da han som ung mann var bevittnet av dette.

og fikk en veldig god idé som han kunne bruke når han selv tok over. Det som du ser er at med den store sykdekatastrofen som rammet 40 millioner mennesker på 30-tallet, 6 millioner døde, Ukraina og Kazakhstan, eller den sorte jordsområdet det kalles det også. Det var akkurat de områdene hvor disse bøndene hadde gjort opprør og ikke ville innordne seg, slik at de bevisst tok sikte på akkurat de menneskene.

Og da har du denne tvangsintrivingspolitikken, at folk skal leveres, selv om de ikke er bærekraftige. Og så kommer det absurdet, når du leser for eksempel Gulaga og Applebaum, en helt gudomlig ironi, hvor det eneste stedet hvor du har en velfungerende økonomi, er inni disse leirene, hvor folk har en slags byttemarked, slik at du har en sånn kapitalistisk økonomi inni dette systemet,

hvor det faktisk fungerer. Og så viser det seg, oi, det var jo det som fungerte hele tiden. Og jeg leste også en interessant artikkel om Diokletian og romerske kreiseren,

Han skulle redde romerikket, ting begynte å gå nedover. Hva gjør han? Jo, han skal ha flere soldater, høyere skatter, vanskeligere å inndrive skattene, grensområdene blir fraflyttet på grunn av ytterpress, men også på grunn av soldatens oppførsel. Og så må han tvinge folk til å drive inn skatter, slik at de får ikke lov til å flytte fra hjembyen sin, og de må få inn de skattene, ikke sant? Og det lønner seg å begynne å bli statsansatt i stedet for å jobbe utenfor, og så går dette nedover og nedover og nedover og nedover.

Du hadde liten tendanse før revolusjonen i Frankrike, faktisk, fordi med alle disse krigene til Ludvig XIV, så var han jo nødt til å gi de sadelsfolkene som deltok belønninger, og da var det jo ofte egnommer, så de sadelsfolkene ble jo rikere og rikere på egnommer, og de indro skatt igjen fra bøndene på de egnommene.

Og da det ble vanskelige tider, så økte de jo bare skattene. Det var jo den nedgående spiralen, hvor på slutten før revolusjonen, det skriver Herman Lindqvist, så hadde det alminnelig bonde 70 prosent skatt. Det er helt vilt. Og vet du hva? Det er interessant. Det var snakk om hos de eukletisianere, når det begynte å gå så ille at folk ville flytte eller komme seg vekk,

så kunne man da fange dem inn, for da var de forbrytere, og da blir de unnlagt slavelignende tilstander. Så det er en klar logikk, jeg tenker på det som skjer i Australia.

som er sånn, hvorfor er det ingen politiker som fordømmer det, hvorfor er det ingen i media som fordømmer det som skjer i Australia? Hva er det som skjer i Australien? Det tror jeg er lurt å si, for jeg tror ikke alle skal få med seg hva som foregår i Australia akkurat nå. Ja, men der er det jo sikkert at man ikke får lov til å forlate hjemmet sitt, det er visse avstand man kan gå, ikke sant? Ja, for den offisielle forklaringen er at man skal hindre smittespredning. Ja, ja, ja. Og hvis noen også vil lese hva det er på dokumentet,

Hvor du snakker om, litt på til nyheter, men jeg leste i hvert fall, hva snakker om at militæret jager ned aboriginer og tvangsvaksinerer dem? Det høres jo veldig viktig ut, men det har jeg sett en bevis på. Det stemmer nok ikke at det er bokstavlig tvang, men det kan jo være ulike former for trusler. Ja, ikke sant? Du vaksinerer deg hvis du ikke kan, ikke ferdes fritt, kanskje. Men hva jeg har lest som virker troverdig, er jo at

at man kan bli kontaktet av myndighetene når som helst, og må kunne identifisere seg med det vi bruker som bank-ID eller mobilbank. Og så må du ta bildet av deg selv med mobilen og bekrefte at du er innenfor husets fire vegger eller i nærområdet. Og de her klippene som lekker ut på Twitter hele tiden, og sosiale medier, det er ganske sinnssyke greier. Hvordan alt med makt fra politi og militære og

virker som om det har en del sivilarbeidere, som har litt utvidet makt mot befolkningen, til alt fra sjekka maske. Det er det som er litt komisk med disse samfunnene, sånn som Australien og potensielt Norge også, sånne stater hvor alt er så veldig homogent, og det er så mye enighet, man snakker ofte om Norge, at Norge er et så bra land fordi alle på Stortinget er enige.

og hele tiden alle delene av statene, alle forskjellige delene samarbeider så godt sammen. Og da er det jo krise hvis staten blir autoritær, for da er alle leddene av staten enige. Da blir det jo ikke sånn som i Myanmar for eksempel, eller Chile, at hvis staten går for langt med innskrenkning av frihetene, så kommer militæret og tar over. Og stopper den nye totalitærs-staten. Det har de gjort i Myanmar og i Chile og flere steder. Ikke sant?

Men det skjer jo ikke i Australien. Australien er jo militær, og de folkevaktige er helt enige om alt. Det er jo i Norge også egentlig, at militæret står ganske... Ja, nettopp militæret hadde jo ikke trådt inn i Norge hvis de folkevaktige gikk for langt. Nei, overhodet ikke. JP Sears snakket om at Australien kommer tilbake til historien sin, og blir i et fengsel igjen. Det er et fantastisk konsept.

Men det er jo fra flere land. Stegen la ut et brev fra en land fra Latte, var det ikke? Jeg husker, jeg blander alltid sammen, jeg har ikke vært i de landene.

som skriver at han og familien kan ikke gå på biblioteket, kan ikke gå på kjøpsenteret, kan få lov til å handle på noen butikker og sånne ting. Og så kan man si, og det er apropos det som du nevnte, hvis du lurer på hvilken side du hadde vært på, nå vet du det. De som da sier, ja, men det er jo riktig, vi må jo stoppe dette her, og vi må ta inn forlaget og dugna som det er sluttet å bruke nå, da blir det liksom det, ja, det blir ganske tydelig hvor du står en dag. Men,

Jeg har vært i Australia en gang, og de få australienerne jeg har møtt liker det godt. Du har sett dem på TV, alle kjente personer fra Australia. Så det virker som genuint hyggelige mennesker av de man møter på hvis man er turister. Men er det tilfeldig at det som skjer i Australia, skjer i Australia? Jeg tenker bare med tanke på folkesjelen, folkets historie, hva er Australia, hvordan ...

folk har kommet dit, kontra hvordan, for eksempel nordiske forhold, jeg hadde en jævlig interessant samtale med en styrla Erlingsvåg, Ellingsvåg? Ellingsvåg, eller hva? Som vi skal lage en podcastserie på her i podcastene neste år, om...

Det er så engasjerende å høre han prate, for han vet at vikingtida vår er bare peanuts. Det som er det virkelig interessante med Norge er tusenårene før vikingtiden, og rolle Nord-Norge har hatt i norsk utvikling av hvem vi har blitt, og DNA-et vårt, og at vi har gjennom tusenvis av år utviklet oss gjennom så ekstremt hardt vær i Nord-Norge, samarbeidet, og lært oss en slags... Han mener at vårt tillitssamfunn og...

at vi er så konforme og at vi stoler på hverandre og at vi samarbeider så godt og har gjort det gjennom alle år. Kommer fra de harde årene i Nord-Norge på de siste mange tusen år etter at isen trakk seg tilbake og vi kom inn dit. Og det ligger så dypt i DNA vårt medan at det er sånn som vi subbevisst gjør oss til det vi er. Da tenkte jeg sånn der i lyset av den praten han hadde med han så tenkte jeg sånn Australia, altså hvis det han stemmer det han sier stemmer, vil det kunne...

gå over på australske forhold, altså hva er identiteten til australienere? Jeg vet ikke, når de kom til kontinentet der, det er ikke så mange år siden. De kom vel på 1700-tallet en gang. Var det da de begynte med det samme fengsel? Ja. Var det ikke slutten av 1700-tallet, begynnelsen av 1800-tallet, at han, James Koch...

så kan man jo si sånn, ja men USA så kom jo ganske det har ikke vært så mange år under det der borte heller men var det ikke sånn alle vinnerne dro til USA og alle de som fikk sykdom til Australia? Jo, men det gir jo håp Biden har jo forsøkt å få igjen en vaksinmandate og høyesterett

det går ikke. For det finnes faktisk folk i USA som mener at grunnloven skal bety noe. Og det... Har du noen pils? Ja. Jo. Jeg snakket med Svend Marcus Andersson som... Ja, nydelig. Tusen takk.

Markus Andersson som jeg også har intervjuet og han hadde litt det samme inntrykk som jeg det er et eller annet rart for enten så er det snakk om at Sverige og Norge har forhold til det i hvert fall har en eller annen slags liberalisme i bunnen

Bøndene som har hatt sine egne små gårder. Jeg husker jeg så en morsom film om når det begynte med å kreve en skatt på 1800-tallet, så er det en fyr som skal opp til en fjellgård hvor bonden bare trekker opp stigen. Ikke faen, dette er mitt.

at det ligger et eller annet sånt underbevisst i det norske allikevel. Men på den andre siden er det folk som har snakket om at grunnen til at man eventuelt ikke trenger den type drakoniske tiltak som i Latvia, i Australia, i Østerrike og et par andre land, som ikke liker å sammenhenges med, så er det eventuelt fordi at normen er så føyelige at man ikke trenger det.

Det er noe der, og jeg synes det var veldig morsomt å se den nye helseministerens uttalser nå.

Hun sier at hun tror på frihet og ansvar. Helt utrolig. Og at hun vil ikke stenge samfunnet. Hun tror på at mennesker kan ta egne valg og egne...

- Ja, hva skal man kalle det? - Beslutninger. - Jeg vet knapt hva beslutninger er lenger i dette nye samfunnet. - Har vi egentlig sagt at vi kan ta egne beslutninger? Jeg bare spør. - Jeg tror jeg lover å utåle det. - Prøv å bare tilpasse meg. - Ute 2021 har jeg rett. - Men inntrykket mitt med disse aller verste landene, hvis jeg kan kalle det verst av de som reagerer hardest, er at det er et slags opprør

eller et oppgjør kanskje heller, med politikere som har representert det som man kaller alt right. Sånn som Trump i USA. Du har vel en lignende skikkelse i Østerrike, hvis navnet jeg har glemt. Og i Nederland også. Både Nederland, Østerrike og USA har hatt sterke høyresidebevegelser.

Så kallet det sånn alt right. Det er bare Gert Wilders blant annet i det landet. Og jeg tror at denne sterke reaksjonen på koronaviruset og sånn er et slags oppgjør med Trump og de guttene der. Fordi de representerte en helt annen form for autoritær regime

hvor man skulle ha strenge grenser, og man skulle være autoritær mot de utenfor. Og sånn sett så blir dette en antites av det. Man er streng med de innenforlande grensene. Så det er en perfekt antites av det Trump sto for, og Wilders sto for, og de der. Det er jo... Får man tenke på noe som Jung snakker om... Dette er sånn jeg leser en annen person. At han...

og han beskriver jo det som skjer i Tyskland, og han har sikkert Stalin og de tingene også i bakhodet. Jeg har ikke lest det ordentlig, så det blir litt overfladisk kanskje, men så vidt jeg skjønner, så snakker han om at dette her er ikke noe sånn bevisste politiske valg, dette er en slags underbevisstheten som snakker her. Og det er jo flere som har, nå bare...

flere som har snakket om dette med at den rasjonaliteten som da kommer, som gjør at man mister det mytiske perspektivet, det var jo det forkjempet de nasjonale sosialistene fylte med disse masse opptågene og de tingene der. Gav folk en mening på samme måte som vårt i dag gir folk en mening. Og det er det Jungsten snakker om i Archetypes and Unconscious, er at når man mister de symbolene,

så fylles jo det av politiske og sosiale bevegelser som kjente deres første fremst av deres åndelige tomhet, eller barrenness, eller hva man sier. Og det er det jeg tenkte på. Når man er sånn rasjonalistisk, det er bare fornuft alt sammen, og noe som smaker av mystisisme er bare fullstendig gammeldags og fordomsfullt, så fornekter man denne skyggen. Jung snakker om å integrere skyggen så ikke den overtar.

Og kanskje det hysteriet som foregår nå, at vi må ha den masken på, eller slage masken på, det er undervisstheten som kommer inn og reagerer på en eller annen måte, som må ha noe konkret å holde tak i, og som kanskje gjør at dette, det er det jeg snakker om. Det er veldig interessant, og det kommer fremme i symbolene. Det blir som, jeg synes det er veldig interessant, altså denne julepynten. Ja.

til fru Jill Biden, hvor det ser ut som i beste fall en gravferd med disse urnene og denne stormfulle himmelen hun er efterliggende til den gangen der, hvor det ser ut som du er på vei ned inn i din egen begravelse. Og det blir litt sånn som disse gærne nasjonalsosialistene på 20-tallet, som begynner med hodeskaller som symboler.

Og så skriver Stefan Zweig om dette, at han, Stefan Zweig, forfatteren i Verden av Ørgård, at han begynte å se sånne fæle symboler til disse nye politiske bevegelsene. Hodeskalle og slange, og jeg vet ikke hva det var for noe. Men før det så var det politisk parti var blomst og litt av hvert. Og det er som du sier, det er unnbevisstheten som snakker. Fordi de som står for disse symbolene, denne hodeskallen blant annet, de er naturligvis overbevist om at de

representerer det rette, det gode. Men hvorfor velger de da en hodeskalle? Det er et veldig ubehagelig symbol. Så det må være en, som du sier, underbevisstheten som prøver å fortelle dem dette er hva det egentlig handler om. At det er en dødsdyrkelse. Ja, det er veldig rart det der, fordi den er...

Jeg vet ikke hva det er for noe. En ting som jeg har tenkt inn på er dette med det arketypiske. Vi kan jo snakke om story også av McKee, som jeg ikke leste fordi du tipset meg om den forrige gang. At det må være arketypisk hvis det ikke er en god historie. McKee sier jo at hvis det ikke er arketypisk så er det ikke en historie.

og mennesker trenger historier, og får de ikke det, hvis det bare blir sånn all work and all play, så makes Jacket all boy, da blir det veldig kjedelig, og da kommer sånne bevegelser som nazismen, eller det at man i dag vet klart hvilken side man egentlig har valgt uten å tenke ordentlig over det, ikke sant?

Så det er et eller annet som slår tilbake der, men så har du det, ok, mennesker trenger noen sånne arketypiske fortellinger, kjærlighet av død for så vidt også, men barn og alt dette. Men hvis det er det arketypiske som mennesker egentlig vil ha, hvorfor får vi da disse store periodene i middelalderen, og hvorfor får vi den bolsykiske revolusjonen? Men de er jo også arketypiske. Alt som skjer rundt oss er jo arketypisk. Og hvis man ikke har oppfattet det arketypiske i...

en virkelige situasjon, så kan man heller ikke skrive god dramatikk.

Det er jo det som er en evig tilbakekomst. At det vi ser nå med munnbinden og disse urlene til Jill Biden, at dette minner om noe. Og det har ikke noe med et virus å gjøre. Det er interessant, jeg tror også det er sånn jeg begynner å lue på hva underbevisstheten holder på med. Fordi det er et eller annet som kommer igjennom uansett. Det er mulig jeg legger ting inn her også, men det er noe at dette forbereder seg på at Biden skal dø. Det er et klart beskjed. Dere må forvente dere at Biden skal dø snart.

Jeg mener ikke alvorlig. Jeg tror det er et eller annet. Vi snakket om det i går og litt i dag. Bare til å formulere det helt generelt. Når folk har gjort noe som ikke er helt bra,

Og så kommer det plutselig sånn umotvert inn en sånn forsikring fra vedkommende at han er veldig glad i deg, eller synes du er en grei fyr og sånn. Og så sier det på noen måter som gjør at du skjønner at det sier han fordi han vet han har gjort noe galt. At han er en jævel. Og så må han på en måte føle at han er bra likevel. Og det er det som aldri slutter å forundre meg. Det er at, sånn som du leser om bolsjeviken, hvordan de har holdt på

Vi bare dreper folk helt. Vi bare tar kone til dem hvis de har lyst på en kone å holde på. Men likevel så må det lages lover som sier at de følger loven, så har vi fulgt, vi har gjort alt riktig. Hvorfor bryr dere med det? Hvorfor ikke bare gå inn og drepe folk nå? Nei, det må være riktig. Det må være juridisk korrekt å gjøre det. Så de kan si at de er gode mennesker. Ondskapen er jo alltid uniformert. Ja.

Ja, for man skulle jo tro at de bare kjører på, ikke sant? Og det er det Sjorsenitsen snakker om i Gulag-arkipelet. Forskjellen, han snakker om Jago i Otello. Jago lurer jo at Otello triller rundt, ikke sant? For ham til å drepe det stemmer nå. Og så, jeg vet ikke hva formuleringen fra Sjorsenitsen, men han snakker om at forskjellen på han og disse bolshevikene,

det er at han hadde ikke noen ideologi. Det var en ren personlig sak. Sånn ergerhet, ikke sant? Og han er en klassisk ond person, ikke sant? Men den ondskapen der er langt å foretrykke fremfor folk som gjør det på et gigant skala. Og det er sånn morsomt når man snakker om kommunisme.

Og bolshevismen er spesifikt, så snakker de om at ja, det ble en god idé, men det ble bare en dårlig praksis. Og så sammenligner de alt med heksebrenninger og sånne type ting. Så jeg har lest disse bøkene til Norman Cohn, Europas indre dæmoner og blant annet.

Og estimatet er vel at de kanskje drepte rundt 20 000 mennesker i løpet av 200 år. Altså heksene, ja. Ja. Og her snakker jeg om foreløpig et hundre millioner mennesker. Siden 1917 liksom. Vet du hvilket område i Norge hvor de drepte flest hekse per innbygger? Nordland? Finnmark. Ja.

Det var 4-5 ganger flere heksedraper i mygger. - Det kan være litt kjedelig, kan det være en småtalslov også, sånn med Daniel Kahneman som sier at hvis det er veldig få mennesker som bor et sted, så vil statistiske kromspring skje begge veier. Hvis det bor 10 mennesker der og 10 000 mennesker der,

og en person har gjort noe gærent i den byen hvor det bor ti, så er det ti prosent kriminalitet i den byen. Mens jeg burde bort ti tusen, så er det ikke noenvis tusen som har gjort noe gærent, men hundre da. Da var det en promille kriminalitet. Så det er sånn småtalslov da. Det var første jeg tenkte på. Ja, det kan du gjøre. Men den vanlige forklaringen er at det er samer der. Ok, da parkerer vi den. De sendte jo opp, det var vel på...

1500-1600-tallet, at paven mente, erklærte at helvete lå i Finnmark. Nedgangen til helvete. Ja, nedgangen til helvete. Så han sendte opp prester og slik som dro opp dit for å bli kvitt av jævleskapen. For å redde Finnmarken. Jeg tenkte på en ting om jeg var med Boris Koller. Vi var og besøkte Kloster Melk utenfor Vien. Og da var vi sammen i

Tidligere munk. Jeg har faktisk glemt hva han heter. Han ble kastet ut fordi han tilbrakte litt for mye tid på Ninas Club Bar. Så Coleman var hans munkenavn. De får et nytt navn, ikke sant? Hva for en kirke de har der. I Klostermelk. Kirken der.

barokk, helt nydelig men så var det så han Kolmann han kjenner jo folk der så vi fikk være med rundt og kring innover og satte på selger og drakk og sånt nei, vi gjorde ikke det men poenget var i hvert fall at vi snakket om det Boris snakket om at han skulle bli munk så sa jeg at hvis du blir munk så skal jeg bli katolikk så det som følger rett og slett med sikkert det synes han munket som viste oss rundt var en særdeles god idé ja

Men jeg har tenkt på, hvis man skal bli kristen, så må det bli katolicismen. Der har de masse guder og avgudderi, ikke sant? Og masse bilder. Men jeg mener, skal du bli katolik, så burde ikke Norge være flyttet ut til Italia eller noe sånt, så du har noe å se på, ikke sant?

Ja, du kan jo bli ortodoks da. Ja, det er jo mye til. Det er jo mest rompust, det med kristendommen, og den vokser i... Den eneste voksne... Ja, spesielt i Østeuropa. Jeg var faktisk i 2000, så var jeg i Sofia, var sammen en til der.

Så vi var med på ortodoks julefeiring, hvor de kom med disse kappene, det var helt nylig, og med sånne røkelser og det hele. Eneste som var så dumt er at de var opptatt av at for å gjøre det populært nok, så skulle det filmes, så det var sånn en flombelysning, ikke sant? Så det ødda jo alt, ikke sant? Det var i hvert fall suboptimalt, kan man si. Ja, så de gjør de feilene de også. Ja, de gjorde oppsluttet. Men det er faen, fuck at jeg ikke kjøpte den altså.

Jeg fant på en marke der utenfor katedralen, en figur som var sikkert så høy, alene. 20 meter høy, cirka. Og vet du hvordan han sto? Han stod sånn. Med en asihilsen. Det er en hilsen sånn. Er det en asihilsen for de som hører på? Strekke armen frem opp og ha en hel. Men det er en fantastisk øyeblikk i den filmen til Riefensdal. Ja.

Hva heter den igjen? - "Trumpf des Villens"? - Ja, "Trumpf des Villens". - "Des Villens"? - Det er forresten ikke en veldig god film. Jeg skjønner ikke hvorfor YouTube har gjort det så ulovlig. Hadde det bare vært en god film, så hadde jeg forstått det, men det er ikke det. Til de som lytter her, det kan se en på bitch ut. - Men det er en tysk-nazi-forheligende film? - Ja, for det første som helikommers i Riefenstahl var jøde.

- Som regissør? - Ja. Hun levde godt under hele perioden fordi hun lavde filmer for Hitler, så det var ikke et problem. Hun var kvinne og feiret som Tysklands største regissør fordi hun lavde disse filmene for Hitler. Og hun, etter krigen, fikk hun... Det var ulike lover som... Hun ble nektet til å lave film etter krigen. Hun levde til 80-tallet eller noe sånt. 90-tallet, hun ble ganske gammel.

Men i den filmen, Villens triumf, så handler det om at Hitler kommer til Nürnberg og holder et partimøte i Nürnberg. Og det er mange kjedelige taler om hvordan bøndene skal ta over Tyskland og sånne ting. Men i åpningen der så ser du at Hitler kommer med flyet. Og da er tanken at man skal gjenskape nesten som at SEFS kommer ned fra Olympen ned til Atenen.

Bare at det er Nynmark da. Men da har du det fantastiske øyeblikket mot slutten av filmen, hvor alle har sagt Sig Heil og sånt til Hitler. Og så gjør Hitler en gest tilbake til folket, eller ikke til folket, men han hedrer noen arbeidere der, som har kommet på møte. Og da gjør Hitler sånn til arbeiderne. Hva har du gjort nå? Sånn, altså han viser Hitler-vink til arbeiderne. Så det han da sier er at arbeiderne står over meg igjen.

Og det er en sånn ting som kanskje folk glemmer fordi man har skapt et bilde av nasjonalsosialismen som motsetning til kommunisme at nasjonalsosialismen er mye mer militær at Hitler er øverst, det er ingen som er over ham mens kommunismen så er det litt mer sånn Røsla står et størst men det var faktisk sånn under Hitler også

Gjorde han ikke det hele tiden med armen da? Nei, han gjorde alltid sånn. Han bare tok imot og tar imot hyllingen. Men her ser vi et konkret eksempel at han hyller arbeiderne som har stått for

- For de som hører på nå, til disse arbeiderne, så strakk han armen ut i den vanlige nasie saluten. - Han hyllet, og han sier det også, "Nå la oss hylle arbeiderne her", og så strekker han den ut. - Når han tar imot, så rekker han hånda opp som en rektur ved siden av øret. - Da skjønner du at filosofien bak den type håndsutretningen er mye mer komplisert enn det vi har blitt lært opp til.

Det er jo rart når man tenker på det, veldig mye av å forstå situasjoner hvor det er ting er å kunne sammenligne, se paralleller eller forskjeller. Og ikke den hegelianske tidsforståelsen som gjør at det var gammeldag og nå er vi bedre, det gjør at du ikke ser parallellene. Jeg husker jeg bodde på Island og gikk på biblioteket der og så kunne man se noen sånne talere av Hitler.

Og en ting han sier der er jo helt forbausende aktuelt, apropos den situasjonen der med koronapass og sånt. Hvor han sier, jeg nevnte det 150 ganger før til deg, tror jeg. Hva han holder seg til å ta, da er det som opparbeid, så sier han, de sier at vi er intolerante. Og ja, min venn, vi er intolerante, og folk blir vilde av begeistring, ikke sant?

Og det er det jeg tenker på på Østerrike nå. Ja, de som ikke har tatt vaksinen, de får bare klare seg selv. Men da kommer vi på et dypere filosofisk poeng. Hva betyr egentlig å være intolerant? Hva betyr egentlig å være tolerant? For meg har det alltid vært veldig opplagt at toleranse handler om å tåle de du er uenig med. Og eventuelt de du misliker, at du fortsatt utviser en slags menneskelig respekt.

- Det tror jeg ikke folk er klare med. Folk tror at toleranse har noe med ras og kjønn å gjøre, men det er jo bare en liten del av det. - Jeg tror også at hvis man hadde spurt folk, så hadde man fått veldig forskjellige svarer. - Men det er jo helt innlysende. Du skal vise toleranse overfor det du misliker, fordi det er helt meningsløst å utvise toleranse overfor ting du liker. - Det er der man begynner å snakke om ekokammer og sånt. - Ting du liker, da er ikke det et problem.

- Jeg snakket mye om toleranse med Goffing da han var her for et par dager siden. Da drar jeg alltid fram det vanlige, det intolerante vinner alltid. Nassim Thale sin medium artikkel. Vet ikke om det er en del av bøkene hans, det husker jeg ikke helt. Det er også et kognitivt eksempel på hvorfor det intolerante alltid vinner. Bare for eksempel ta et hverdagslig eksempel som pia nøtter på flyet.

Hvis en ikke tåler pia-nøtter og kan dø av det, så spiser ingen pia-nøtter på flyet. Så det mestintolerante får viljensinnhold. Det ser det også ut som religiøs mat og drikke. For oss tolerante spiller ingen...

Det spiller ingen rolle om kjøttet er dette eller dette, men for den ene parten som er helt intolerant for dette kjøttet, men spiser bare dette kjøttet, så ender vi opp med det ene kjøttet som vi enes om, mens de tolerante spiser begge deler. Så intoleranet vinner fram over toleranet i det lange løpet, uansett. Det er det som kanskje kan gi litt lys over kristendommen og islam og divers religioners kamper oppe gjennom tiden. Mest intolerante vinner kanskje opp til et visst punkt,

til du bryter ut i krig, og så blir det en ny balanse. Det er kanskje ideen med krig er, for å skape en ny balanse på et eller annet vis. Men det er også inne på dette med hele våkopplegget. Det er interessant når man leser James Lindsay og Helen Pluckers sin bok,

cynical theories. Så får du en følelse, det er nesten sånn, hvis du skal begynne å snakke om konspirasjonstyrer, så må dette nesten være betalt av folk som har ekstremt mye penger, og som vil at venstre siden skal fullstendig disintegrere.

For du har bare, som eksempel med feminisme, som da plutselig, det var bare feminisme for hvite. Neste steg er at feminismen, og jeg er ikke for svarte, og så er det da, nei, da er det bare for svarte heteroseksuelle, medan med de homoseksuelle, og så går det ned til det punktet hvor feminisme handler om at menn skal få lov til å knuse ansiktet på kvinner i MMA. Mhm.

Hvor det ikke handler om kvinnelengden. Når vi snakker feminisme, skylder vi feminisme, og i hvert fall snakker om gammelfeminisme og nyfeminisme. Ja, helt riktig. Det er fair. Helt riktig. Du har jo folk som er old school feminister, Jemyn Greer blant annet, som har blitt angrepet fordi de mener det finnes to kjønn. Det er en interessant ting også, apropos de bevegelsene vi snakker om.

noe av det mest fundamentale går jo ut på å få folk til å akseptere at virkeligheten ikke eksisterer. Jeg vet ikke, i Norman Cronen sin bok «Europas indrende moner», så var det en eksempel med en kvinn som ble anklagt for heks,

Og så er det for en retten, og mannen sier at jeg hørte en snorke ved siden av meg, for hun hadde flitt ut av vinduet og reist på heksemøtet. Nei, hun sov ved siden av meg i sengen, jeg hørte en snorke. Men det han ikke forstod var at hun hadde forvandlet en stokk slik han så ut som henne mens hun fløy ut av vinduet på heksemøtet.

Case closed. Og det er sånn, hvis folk har akseptert det, så gjelder ikke, og så snakker de om sånn, trust the science snakker de om nå, når det gjelder, nå var en situasjon min, min av de tingene der. Så er det en fantastisk meme fra Prager University. If you can't question it, it's not science. Hahaha.

Og det er den følelsen man får som er veldig trykkende nå. At det å diskutere det, snakke om det, er ikke lov. Jimmy Dore, som var på Joe Rogan, han er jo solidt plassert på venstresiden. Han har vært veldig opptatt av å kritisere mediene om hvordan de dekker Trump, fordi det er bare feil informasjon, og ikke hva han faktisk holder på med. Hvis Trump er farlig, så må han jo vite hva han faktisk gjør.

Man kan ikke begynne å si at han driver og offrer småbarn og spiser dem og sånne ting, men da ser man ikke hva han faktisk gjør som eventuelt er farlig da. Så Jimmy Dore er hos Joe Rogan, og så sier han at han har tatt vaksinen, eller en av vaksinene, og har fått hjerneinflamasjon om å gå på antidepressiv, og på grunn av det dempende effektene av det. Og så hadde han lagt ut det og spurt om, er det noen annen som har hatt dette?

Og da blir han jo angrepet for å være antivakser, han som har tatt vaksinen. Han vil bare spørre, hvis dette ikke fungerer helt, så må vi jo forbedre det, ikke sant? Men bare det å diskutere det er ikke lov da, liksom. Jeg tror jeg er ikke noe konspiratorisk egentlig i forhold til viruset og disse situasjonene, selv om jeg kjenner mange som er det. Men jeg mener at det naturligvis er blitt slik at mange blir konspiratoriske, og veldig mange blir...

helt sånn urimelige fordømmene mot de som stiller spørsmål. At det er en naturlig konsekvens av at vi lever i en tid med politikere og embedsmenn som ikke kan formidle. Hva mener du? Tiden med de store formidlerne, de store talerne for å komme tilbake til det vi snakket om innledningsvis, den er forbi. Jeg kan ikke se at det har vært noen politikere som har kunnet formidle situasjonen på en forståelig måte, på en bred appell og en ...

rolig, rimelig måte. Hva konkret er det du mener de har gjort feil når det gjelder formidlingen? For å gi et eksempel så viste jo jeg deg den siste ukserapporten fra FOI. For jeg leser ukserapportene til FOI av og til. Hva, du er konspirasjonsteoretiker? Jeg visste det! Jeg kalles jo av og til for en konspirasjonsteoretiker fordi jeg leser FOIs ukserapporter.

- Det må ikke finnes noe å gjøre. - Nei, men jeg viste det til Jan Overvind i siste ukes rapporten, så skriver FOI at av de 163 covid-relaterte dødsfallene de siste fire ukene, så er mer enn 70% av de døde fullvaksinerte. Altså jeg gjentar, mer enn 70% av de som har dødd de siste fire ukene av covid er fullvaksinerte.

Da er det mange som reagerer når jeg sier at det ikke hjelper vaksinen, eller at dette er konspirasjonsteori. Vi vet jo at de uvaksinerte har det verst og sånn, men det står veldig greit og enkelt på Friisins sider at dette forventet vi, fordi nesten alle de som er i risikogruppen har tatt vaksine. Så det er veldig logisk. Disse tingene kunne vært formidlet så mye bedre til folket. Folk vet jo ikke om viruset er noe vi skal leve med,

for alltid, eller skal viruset forsvinne? De har jo ikke vært tydelige på det. Og det er sånne ting som det der, hvis noen går inn og leser tingene, så kan det lett føre til at de tenker, aha, de prøver å skjule noe for oss, de har en plan, eller hvor man da blir såkalt konspiratorisk. Jeg har ikke hørt noen si helt konkret, altså,

av en politiker eller en person med autoriteten til å si det, sagt rett ut, vi kommer til å ha et virusfall evighet. Det er en konklusjon jeg har måttet. Og Garstøy har sagt det? Han har sagt det. Men vet du hva? Det har jeg merket at Garstøy er mye bedre enn Erna Solberg. Yes, helt enig. Han begynner nå, altså jeg så et klipp på Verdensgang,

hvor han diskuterer med overlegen på A-hus. Det er en helt annen type åpenhet med folket enn Erna Solberg. Som Erna Solbergs diktatur, hvis jeg kan få lov til å kalle det det, eller regime,

var veldig avstengt og ville ikke kommunisere med befolkningen. Og det skaper jo sånne konspirasjonsteorier, og det skaper polaritet. Ting kan være ikke formidlet, så la oss si det, uten at det er bevisst manipulering. Nettopp, og jeg tror ikke ...

Forenværende statsminister Erna Solberg har ment noe vondt med det, men jeg tror at flere og flere politikere forstår ikke dette med formidling.

Jeg kan ikke huske at Erna Solberg var så involvert i så veldig mange uttalelser rundt dette, annet enn helt i starten, og hun kom veldig sent på banen og alle etterlystene var, og så bare, hva skal du gjøre, hvor er hun, dette her er hennes fall, dette er hennes store taplarer. Så var det stort sett Bent Høie og han Espen Nackstad show hele veien. Det er de to som har ført ordet og tatt alle de offentlige uttalesene på sitt

særdeles, hva vil si, ja, siden særdeles spesielle måter da. Men det jeg hørte Garstøre uttale seg i Stortinget og leste som vegessak, så fikk jeg sånn der, det her hørtes som litt nye takter, akkurat som det er sånn den erkjennelsen at

vi skal leve med koronaviruset over skolen i framtiden, som jeg tror veldig mange bare har innsett, eller skjønt hele tiden at dette her blir vi ikke kvitt. Jo, men mange har fortrengt det. Ja, men det er sånn det der serokovid-greia, og det er jo hele narrativet at vi skal slå dette her, vi skal vinne over viruset, vi venter på vaksinene, så kommer det her til å ordne seg.

Det er blitt som en slags gullerått gjennom hele lockdownen, at dette er kjipt. - Nå ser man at det skjer ikke. - Dette er kjipt, dette er null, men på den andre siden av binæret på én, så er det alt vanlig. Dette er bare midlertidig, mens vi skal drepe det der serokovid-tanken. Mens mange flere og flere har skjønt at dette her kommer til å vedevare. Jeg snakket med Fridstrøm om det, og dette var det Garstøre sa i VG for et par dager siden.

ja, koronaviruset vil være med oss i langt i fremover. Det siste halvandet året har vi vært vant med å følge med på smittetallene. Vi er fremdeles på fremsiden til VG, men nå er det ikke smittetallene som er viktig å følge med på. Vi vet så altfor godt hvor de store kostnadene er. Mange mister jobben av stengene. Mange mister jobben og fikk det tøffere økonomisk. Barn og unge betalte en høy pris, og det samme gjorde våre eldre. Det han sier i sånn basicly-

for et par dager siden, beskytte barn, beskytte økonomien og arbeidsplassene. Som basically er sånn, dette her er sånn, dette er sånn, jeg hørte aldri. Jeg er imponert over at

Hvis du går tilbake til antike Grekland, så var det det fremste de så etter i en politiker, det var formidlingsevne. Demosthenes eller Perikles, det var det at de var gode formidlere, det er det som er leder, og jeg har bare lyst til å berømme Jonas Garstøre, han formidler.

Det gjorde ikke Ernes Hovberg. Ernes Hovberg var en jernkvinne bak, man kunne ikke helt nå henne, men hun var nesten kongelig. Når du sier jernkvinne, da tenker jeg meg en gang i dagens type form for jern i politikken er det som teleprompter. Du bare leser på en måte det rådgiverne, eller det du har forberedt på, er det som er

Jeg mener ikke jern som er sterk som Margaret Thatcher-type, jeg mener at man er ikke tilgjengelig. Det er iskallig som er det. Men jeg husker at ganske tidlig på pandemien så husker jeg at jeg leste noen uttales fra FOI, hvor FOI hadde beregnet at ca. 95% av befolkningen skulle få viruset.

før det var ut fra smitte, at sannsynligvis ville 5% befolkning aldri få det, for da ville de kanskje ikke smitte videre. Men det kan være at jeg har gjort ny beregning, ennå sviser jeg 100%, hva vet jeg. Men da jeg sa det til folk, FOI sier at 95% skal få viruset, enten de er vaksinerte eller ikke. Så sa folk, nei det kan ikke stemme, jeg skal aldri få det, sa folk.

Og da er det problemet med formidlingen. Det er også gitt at man sier det fordi man har en idé om at dette skal eksistere

like lenge fremover som du har gjort bakover i tid. Det har eksistert i to år, det kommer til å eksistere i maks to år til. Jeg tror det ligger en sånn forventning at dette her er... Mens influensa har vært der hele tiden, så den kommer til å ligge der også i fremtiden. Jeg tror det ligger en sånn forventning om fremtiden, hvor lenge det har vært i fortiden nå. Litt sånn Lindy-effekt-aktig. Vi har det bygget inni oss på en måte. Jeg tenkte på det Jimmy Dore innlegget som du snakket om i sted, når han spurte om noen av de lignende erfaringene, og ble så jævlig kjørt på det.

Det er jo litt som det har blitt fortalt, de tingene som vi har snakket om nå, og det er dermed at hvis planen din er klar, at hvis vi alle jobber sammen, vaksinene kommer, så utrydder vi dette innen to års tid, og alle som motarbeider det er jo åpenbart på feil side, vi må bare få de folk til å forstå dette. Så det Jimmy Dore gjør da, er å sverte det som er helt opplagt, burde vært opplagt for alle, at dette her skal vi bli kvitt hvis vi bare gjør det sammen.

Og det er av de som er voldsomme i reaksjonen, som skjønner du ikke at vi kan bli kvitt korona hvis vi bare gjør det her. Og det er den temperaturen, man ser i lyset av det at det er fordi man har skjønt det og ser på motparten som idioter som ikke har gjort det.

tenker jeg. Da tar dere over det. Ja, det er sånn. Nei, men det har jo vært et problem hele tiden, også med vi snakker masse i mediene om disse sinte Trump-supporterne og

De snakker hele tiden om polariteten, men det har faktisk noe å gjøre med myndighetene, at de ikke formidler godt nok, og de laver grobben for splittelse. Dette fordi de ikke har åpnet om at viruset vil alltid være med oss. Nesten som vår Herre. Det er såpass smittsomt virus at det er ikke sjanse å isolere det. Kineserne isolerte jo dette viruset, men hvordan selv var det de isolerte det? Jo.

De isolerte det ved å stenge alle mennesker inne og levere mat i sånne små dronehelikopter og sånn. Men de kan jo ikke være kvitt i det heller. Hvis du skal tro den offisielle historien, så klarte de å isolere det, men de klarte jo bare å isolere det gjennom absurde tiltak. Det er jo en veldig fin bok av Jonah Goldberg, Liberal Fascism. På forsiden ser du et smiley face med en liten Hitlerbarta.

og han går igjennom hvordan venstresiden konstant har beundret Mussolini har beundret Hitler har beundret menn av aksjon og der er det på omdrengespunkt jeg tror det er HD World som sier at vi må bli nødvendige nazi nazi 2.0 neste nivå flere på venstresiden som sa vi burde vært mer som Kina i begynnelsen av pandemien fordi Kina klarte å bryte ned

isolere viruset som det heter på fagspiraget, nettopp fordi de kunne være så autoritære. - De bygde jo sånne feltstykehus på tre-fire dager og sånt. Det var helt... Det er jo sånn Jan Arelds noen sa: "Det er ikke så mye HMS i Kina, så du får gjort ting veldig fort." - Nei, nei. Og så Sverige så jo an mulighetene for lockdown, men de kom frem til at det brøt med grunnloven, og da valgte de å ikke gjøre det. - Var det... - I Sverige. - Hva så brøt med grunnloven? - Lockdown. - Lockdown? - Ja.

Så det var derfor de ikke gikk ned i lockdown, fordi de fant ut at det brøt med grunnloven, så de kunne ikke gjøre det. Og da har du klassisk Vesten, eller sånn Vesten var før. Nå er det klarere at i Norge og flere land så har man ikke

Hva fant du i grunnloven vår da? Har vi ikke noe anti-lockdown på programmet der? Jo, det skulle jeg tro, men jeg tror de har sett bort fra det. Det er jo alltid et problem med å være prinsipiell i sånne prestesituasjoner, og det er det som har fått ta poenget med å nevne det med Goldberg, den boken som jeg kan anbefale, Liberal Fascism, hvor han sier at det er fortsatt også sånne nazislager som har blitt en sånn 70-tallskreie, men som de også har holdt på med, de har ikke stolet på noen over 30-årige.

fordi jeg er sånn... Ikke stole på noen av de andre. Nei, fordi de unge, de vet, og de handler rett på. Vi har ikke tid til demokrati nå. Dette er så viktig at vi må. Og unge tar beskjed også. Det er jo en implicit del av det. Men det er jo samme, jeg har inntrykk av samme type logikk med

med mye av disse kronetiltakene. Dette er så viktig at vi må bare valse over alt som finnes av individets rettigheter. Det er alt for uviktig, for dette her er så farlig. Det er en ting som, jeg vet ikke om noen av dere vet om det, men jeg hadde hatt lyst til å se litt mer på denne ideen om samfunnskontrakten.

Og det betyr jo i Norge at fordi staten har bygget veier og sånn, så må du gjøre alt som staten sier. Fordi du har fått så masse fra staten. Men så finnes det jo tenker rundt dette med den samfunnskontrakten som går tilbake til 1400-tallet. Jeg husker hva den heter, den er en sveitser. Som sier at hvis... Det du så var en sveitsisk. Ja, men det var ikke han, jeg vet ikke. Det var en sveitsisk du så? Han var vel det? Jeg vet ikke. Kjør videre. Hvis staten går over den grensen,

så er staten ikke lenger rett på sin side. Da har du som individ moralsk sett rett til å opponere.

til å stå imot, ikke sant? Og det prinsippet der at individet faktisk har noen rettigheter, det er sånn... Er det det vi kaller sivile rettigheter? Ja, det er vel det. Jeg bare tenkte på noe som Ben Shapiro nevnte en gang, han snakket om forskjell på den amerikanske og den franske grunnloven. Følger han da,

så er det hovedforskjellen at amerikanske grunnloven beskytter individets rettigheter, og den franske beskytter statens rettigheter. Ja, det er en vesenlig forskjell. Ja, og den norske er jo basert på den franske i sitt instans.

Og da er det alltid overraskende når jeg hører sånne ting som jeg ikke har fått med meg, det snakker om å ikke ha større det, som virker helt utrolig at det kommer noen i Norge som sier at nei, vent litt, vi må tenke litt fornuftigere. Vi kan ikke bare overkjøre alt som har av private egnelserett eller private rettigheter. Jeg tror ikke engang det er det, det er bare de har tatt innføringen for rimelighet. Ja, men jeg har en...

Det er jo veldig lite å basere på, men jeg har liksom følelsen at det med å gå ut til en ny lockdown, både at vi har vært der før,

og vi har sett at det fungerer veldig dårlig, så er det jo, jeg tror det virker som det er et ganske langt stykke unna at han vil unngå det for enhver pris. Dette er ikke utelukket, for det tilhører den stortingstalen og det VG-intervjuet, er at hvis ikke mange nok vaksinerer seg, eller at vi får kontroll på det her, så blir vi kanskje nødt til å ta det drastiske med lokk da, men det vil vi gjerne unngå. Det er også på en måte Gar Støre sin på en måte forlengelse av

Det er tiltaket. Vi vil beskytte barn, arbeidsplassene, økonomien, de gamle. Men hvis vi ikke får opp vaksinasjonsgraden, som er det eneste man har igjen nå, halmstrået, som kan gjøre noe mer for å endre noe med smittetalen og sånne situasjoner, så får det ikke endret seg veldig mye annet. Vi har prøvd alt det andre. Men det er jo i et land hvor du har vaksinert 90 prosent av de voksne.

Fullvaksinert er vel 70, tror jeg. Jo, men delvis vaksinert, så er det 90. Ja, og det gjelder ikke den gangen heller, fordi man har en booster. Så ser du jo at på den rapporten som jeg viste deg på de siste fire ukene, så er 70 prosent av de døde fullvaksinerte.

Men det står også... Litt mer enn 70, 4% av dels vaksinerte er døde eller noe sånt, og resten, 25% eller noe sånt, er uvaksinerte. Da skriver jeg for at andelen fullvaksinerte som dør kommer til å øke. Så da vet jeg ikke hvor mye han kan oppnå ved å vaksinere flere nå. Det er det jeg tenker at det er det eneste man har å svare med. Det er enten type...

Enten må man si slippe viruset fri, slippe det løs, beskytte de gamle og vaksinere de som vil eller føler at de trenger det. Vaksinasjonen har jo en 60-70 prosents beskyttelse. I begynnelsen, ja. Kanskje enda høyere i begynnelsen, så dabler det av etter seks måneder og så videre. Beskyttelsen er jo el, at man beskytter og slipper viruset fri. Ellers så må man låse ned samfunnet, enorme kostnader. Ellers så må man...

i håp om at man høyes mulig vaksinasjonsgrad skal da... Dette korrelerer veldig mye med den psykisk kapasiteten. Jeg tror ikke vi skal gå inn på det nå, for da snakker jeg så utrolig mye med Aksel Fridstrøm om, som jeg la ut som siste episode, som jeg la ut nå nylig. Der snakker vi om... Så drar poenget her er at det er mye som skal balanseres, og

Det virker som Gar Støre, statsministeren, har noen tanker rundt omkring dette med å balansere det, som kanskje ikke var til stede tidligere. Det er en veldig viktig ting som jeg antar at man må ta ense til, uansett hvor ideologisk objekt man skulle være. Det er noe som Tim Pohl nevner,

Dette med vaksinmandate, det å innføre at du må ta en medisinsk behandling, så sier han at det er overført på norske forhold. Lobotomering, eller tvangsterilisering, det er også påtvungne medisinske inngrep. Hvis du først begynner å si at du skal ha

så er det en slippery slope. Hvorfor ikke da fortsette med det? De kan jo bare tvangsvaksineres, nei, ikke tvangsteriliseres, fordi at det passer samfunnets utvikling at de blir tvangsterilisert. Så er det noe med at sier du ja til det, så sier du ja til en god del andre ting også som man ikke vil ha tilbake. Og tvangsteriliseringen var jo resultat av et samlet storting. De var

De var alle sammen enige om det, apropos det du nevnte. Det er jo sånn at det bare er guden vi vet å få ta hypotetiske tilfeller. Vi vet jo ikke hva som skjer på bakterier og virusfronten fremover, og det er nettopp det det er. De skaper presidens for at det kommer et eller annet

Ta et søkt eksempel, et melkevirus, som på en måte at de som er melkeintolerante, de stryker med hvis de får dette viruset her. Hva slags scenarioer har vi kommet til å stå over for i fremtiden som tvinger folk til å ta disse vaksinene eller medisinerne, fordi dette og dette og dette, at det kan dø tusen mennesker i den gruppen der, eller det kan dø så og så mange mennesker i den demografien der, eller

Vi vet ikke. Det er det som man må, man kan ikke låse seg på den presidensen her. Det er altså det med tallene, for å si det fra fritidstrømmen, jeg har dekket de tingene allerede, men så stod man nå som Rogan nevnte, at når man ikke da tester de som er vaksinerte, i hvert fall ikke så mye, så

så skaper det et skjevt tall. - Ja, det er jo gutting, jeg er vel inn på det ganske mye. - Ikke sant? - Men jeg tenker også på, som du nevnte, presidents, at det blir en kultur for at innenfor virusområdet kan vi ha sterkt statlig inngripen. Så er det sånn eksempel, sånn som han i Kongsberg som drepte disse fem menneskene, det var vel fem mennesker, han skadet flere. - Bueskytteren? - Ja. - Det var en knivdropp han egentlig gjorde. - Han var knivdropp, han skjøtt noe med pill og bue også, men han greide ikke å drepe dem.

Da var det en slik stemning at dette er en tragedie, men ikke noe mer enn det. Og så ser jeg at en stor artikkel med en tidligere overlevende på et sinnssykehus,

eller psykiatrisk anstalt jeg vet ikke hva de kaller det nå for tiden jeg vet ikke hva som er den politisk korrekte måten vi tar det, vi kjøper det jeg tror det var vel implicit at det handlet om dette i Kongsberg og hun tok til ordet for at nå må vi innføre tvangsinleggelser igjen

For det er jo blitt fjernet, det ble fjernet en gang på 70-tallet, at du kan ikke tvinge noen før de har vist rent konkret at de er en fare for seg selv eller samfunnet, fysisk. Hun sa at han kunne vært unngått hvis man hadde tvangstillagt ham. Men folk flest er ikke med på den tankegangen. Det er ingen som tar til ordet for, i alle fall det var ikke en bred masse med mennesker som tok til ordet for at nå må vi begynne med tvangstilleggelser etter Kongsberg-drabbe.

For det er rett og slett ikke ... - Hjemmel for det. - Ja, ikke hjemmel for det, men innenfor virusområdet nå så er det hjemmel for det. - Det er interessant parallell også til det med Diokletian, det han tok over i 284. En av de tingene som skjedde var at man kunne begynne å mistenke folk for å ha ønsker om å flykte eller komme seg unna, og arrestere dem for det.

Og jeg synes man kan lære veldig mye av å lese en kommunismens sortbok, det med den bosjevikiske mentaliteten. Det går jo ut på akkurat det samme, altså når du bruker veldig brede begreper, og som er så brede at det kan inkorporere alt hva som er politisk ønskelig da. Det der at de snakket om sosialt fremmede elementer.

Og da kan du gjøre ganske mye utifra det når det først er danset en presidens om at sosialt fremdelt mente kan du behandle på den eller den måten. Og det er jo et veldig nærliggende begrep til det med de som ikke er med på dugnaden, eller hvor man velger å se det. Men apropos historie og Robert McKee, så er jo historien om denne pandemien veldig interessant. Fordi

Vi er midt inne i dette, og vi har opplevd i løpet av to år nå at menneskers forhold til ting, menneskers tanker omkring, er blitt helt vrengt. Det er jo ganske interessant. Jeg tenker på det at venstresiden også blir kvar. Det blir litt sånn som vi snakket om i går med disse eventyrene, som er så morsomme at for eksempel Askepott, brødrene Grimm, blir bare latterliggjort av disse søstrene. Så kommer det et punkt hvor plutselig vil søstrene passe hennes sko.

De vil ha en kropp som passer hennes sko, så de vil plutselig passe til hennes klær. Og det er helt sudd opp ned fra hvordan eventyr begynte, da de overhovedet ikke ville ha noe med klærne til Askepott å gjøre, for hun gikk jo bare med skittende klær. Og det er jo en sånn forvandling som er så interessant, at plutselig forholder folk seg helt annerledes til det. Men tror du du kommer til å få sånn i korona, i dramaturgien også, at alle vil komme over på den andre siden? Slipviruset er løs?

Oi, hva mener du med det? At de vil... Nei, så på en måte at du har det så samme, at du har en veldig majoritet som pro... Pro munnbind og lockdown og alt det der. Og hele pakka, og så er det de som på en måte helt diamantralt står liksom på en måte... Det hadde vært en interessant avslutning på denne historien vi har opplevd.

Det åpenbare er sånn, hvis man flere og flere blir enige om at dette kommer ut til å leve med all overskuelig fremtid, så tenker jeg sånn, når er det vi kommer til å slippe viruset løs? Er det det jeg tenker? Når er det vi kommer til å leve med dette som en tyngre utgave av influensa? Som sasongbasert covid? Jeg kan ikke skjønne at det ikke kommer til å skje på et tatt tidspunkt. Jeg tror vi allerede har begynt det. Da var jo Aksel Fridstrøm sitt...

sitt argument bare, nå har vi 250 innleggelser i Norge, da hadde vi det, nå har vi kanskje 270-280 eller noe, og i dag er det 3. desember. Det

Terskelen for 250 innleggelser i Norge med koronapasienter triggerer smittevernstiltak som tilsier at vi stenger ned eller hjemmekontoret. Dette er en soft nedstenging, det som vi har akkurat nå kanskje, som begrenser offentlig transport, konserter, masse samlinger og så videre. Så 250 koronainnleggelser vil vi komme til å ha hvert eneste år.

garantert hvis dette blir en sesongbasert greie, hvor man også gjør som med influensa nå, at man kjører en shot før sesongene begynner med de som er sårbare, og så ser man med det. Hvor skal man sette smittevernsterskeren i fremtiden hvis vi slipper dette løs, eller når vi gjør det? På et eller annet tidspunkt blir vel folk lei av

Ja, at folk blir utslitt. Det er jo derfor omstendelig når det kommer sånne kunstige regler inn, så man må opprettholde. Og så bedre tidspunkt. Nei, faen. Spåbedrifter, de ansatte, de som ikke jobber i det offentlige, det er freelancere, alle som på en måte har ikke de trygge jobbene eller jobber i de store selskapene, er jo de som kommer til å lide hver eneste gang.

tiltakene kommer da så det er jo der det begynner det er derfor interessant å se hvordan det blir med større regjeringen, for jeg hadde inntrykk av jeg tenker på folk som har hatt restaurant og kafé og sånt under Solberg-regjeringen det må jo være som å være sammen med en psykopat og så er han i godt og godt møte i dag, er han i dårlig møte i dag er han skuffet

som har helt ennå holdt på. Tenk på Bent Høyes, tenk på en person som er skuffa. Snakket med restaurangschef og sa at det verste er ikke munnbinden og alt det grann der. Det verste med restaurangdrift av alle tiltak er enmeteren. For det ødelegger alt av bordsettinger, distanse, du bryter reglene hele tiden. Det er så umulig å overholde. Du blir livredd for at det skal komme en kontroll og så stenges kjappene. Det er så...

Du må nedskalere driften, mindre inntekter er bare denne meteren her. Ganske mye er giftig, vi tenker også sånn, ja, jeg skal greie å holde en meter her, det går fint. Det har ganske mye å si. - Det er også disse plutselige bestemmelsene. - Jeg skal bare kjøpe det. - Da må du legge noe value i pausen her nå. - Legge noe value? Vi kan snakke om nå og nå. - Nå og nå? - Ja.

Jeg begynte å tenke litt på akkurat det med nå. Hvor falskt nå er. Ja, men jeg visste ikke at nå er et oppfunnet ord. Det fantes enten nå eller nå. Så nå er oppfunnet. Det er språkpolitisk. Det er lavet av samdagsfolk. Jeg tror de utviklet det allerede på 30-tallet. 20-30-tallet. Det var da de holdt virkelig på. Det var da de endret navnet fra Trondheim til Trondheim. Mhm.

For eksempel. Det er samnorsk prosjekt. Hvis du leser samnorsk litteratur, så er det heim. Jeg har altså min kamp på samnorsk. Snakker om Røsla. Røsla liksom. Nasjonalsosialistene omfavnet samnorsk prosjekt. Nå. Jeg må tenke litt på, men så er det spørsmålet hvor langt tilbake man skal gå, hvilken standard man skal følge hvis man skal

Endre språket Språket eller språket Språket Vi snakker om nå og nå Er vi på? Ja, nå og nå Tenkte du skulle snakke om kunst? Det er en kunstpause Da har vi snakket om oppsiktede ord Sånn som nå

- Nå? - En del av samnorsk prosjektet. - Det var enten nu eller nå? - Jeg skal ikke si det helt sikkert, kanskje det finnes noen eksempler på at det har vært brukt i noen dialekter, jeg vet ikke, men inntrykket mitt, og også det jeg har fått vite av folk jeg har snakket med som kan noe om det, er at nå er jeg skapt på et kontor. - Det er ikke fra dansk eller noe da? - Nei, det er... - Det er nu. - Ja, cirka nu det.

Nordlendingen da? Nå? Ja, det kan være basert på en dialekt eller noe sånt. Men i skriftsmålet har ikke noe eksistert. Irriterer det? Nei, men det er samnorsk. Det er et nazistisk prosjekt. Å si nå!

Det er så mange som spør meg, snakker Øde Nærdum sånn som man snakker offentlig? Snakker han sånn hele tiden? Sånn med de ordene, og de snakker altså pent hele tiden? Akkurat som du glemmer det, men det er ikke det. På et eller annet tidspunkt var det jo tilgjort. Var det det? Ja, fordi jeg vokste jo opp med et ganske vanlig sløft språk.

Jeg sa jo nå og boksa og alt det der. Men på et eller annet tidspunkt så bare bestemte jeg meg. Det var en slags identitetsbestemmelse. Jeg skal snakke riksmål. Det var litt fordi min familie flyttet i Larvik, og der snakker de litt bredere enn Oslo. Og da prøvde jeg å tilpasse meg lokalbefolkningen og de innføtte.

Men det gikk litt dårlig, og da bestemte jeg meg for å snakke renere riksmål, og det utviklet seg. Jeg tror jeg var 17 eller noe sånt da jeg bestemte meg for å si "nu". 17 år, ja, det er jo sånn midt... Da får du høre det litt fra jevnhaldene, eller?

Eller gjorde du ikke det? Jeg var ikke så mye samme jevnaldrende da jeg var 17. Du var ikke det? Nei, jeg hadde sluttet på videregående. Nei, det var stort sett eldre mennesker. Dette er en form for selvadelifisering, i stedet for selvproletarisering. Ja. Du har hørt om det at de gikk på skole for å snakke som folk. Folk. Åja. Ja, si folk.

Det er faktisk blitt flinkere å si det. Jeg kan si det. Folk. Vet du hva? Det er utrolig. Folk. Det er nesten helt riktig. Det var det jeg sa til deg. Av meg og Øde er det jeg som kommer til å få kulturpris først, for jeg klarer å si folk. Men nå nærmer han seg. Det er mye som har skjedd under pandemien.

- Jeg vet at jeg sitter hjemme og ... - Det er ikke bare å si det ordet faktisk. - Nei. - Folk. - Folk. - Folk. Du må lage noe veldig tjukk. - Jeg tror jeg er den beste folken her.

- Ja, jeg tror det. Min bifor... - Nei, det er... Ja, bedre. Bedre. Jeg hadde blitt drept i en Tarantino-film hvis jeg skulle si "folk ordentlig" på det ordentlige. Sånn der "Inglourious Basterds"-scenen, husker du det? - Med de fingrene. - Den der, ja. Jeg hadde avslørt meg hvis jeg hadde sagt "folk ordentlig". - Så hadde jeg blitt tatt i en... - Gjorde jeg en narra den scenen en gang her hos deg? Ja, du har gjort mye narra av Tarantinoen hvis du har vært der.

Da var det kalt sørløpigfilmer eller noe? Jeg husker ikke hva jeg gjorde. Men det er jo filmer som baserer seg på såkalt «shock value».

hele tiden. Det synes jeg er veldig kjedelig lenger. - Det er jo ingenting som er sjokkerende lenger. - Nei, det er jo ikke det. - Det tror jeg kanskje folk har innsett mer etter denne pandemitiden, for da var det sjokkerende at han stengte ned. Jeg tror ikke vi våker sjokkerende noe. - Vet du hva som er sjokkerende? Det er faktisk sant, for det visuelle sjokkeres ikke lenger. Men dramaturgiske grep

Kanskje ok, også et veldig godt eksempel på det er første sesongen av Game of Thrones, hvor de da dreper, eller hvor forfatteren dreper da protagonisten som vi tror er den helten, den helte. Ja, men det er jo blitt gjort før i Psycho. Ikke en serie som kan gå over veldig lang tid, men

ja, men det har selvfølgelig blitt gjort alt har blitt gjort før, men det der er på en måte når du lager en serie på, skal vi si HBO, du dreper ikke Tony Soprano i første sesong, du dreper ikke liksom de to viktigste politibetjentene The Wire eller Breaking Bad de forsvinner ikke med en gang, men her er altså den personen vi ser desidert neste av, og som på en måte er i nesten alle de viktige drivende scenene i første sesongen

fjernes bare, og setter det spilleregelen for. Den serien her er totalt uforutsigbar, her kan alle dø. Det gjør at alle blir sånn, her er ingen trygge, for det er sånn plot armor. Men da skaper det noe annet, og det skaper en distanse mellom serien og karakterene. Fordi man vet at karakterene kan dø når som helst, så er man ikke i vilje til å investere noe av sitt hjerte

- Det var veldig mange som investerte hjertet sine i det. - Jeg tror ikke de har investert sitt hjerte i en karakter. - Ikke en karakter, men... - Det tror jeg er mangleren. - Så skal det sies at den serien falt nettopp inn i det med plot armor, som det heter. At du vet hvilke karakterer som kommer til å være med til slutten.

fordi de blir beskyttet gang på gang i håpløse situasjoner, så kommer de seg ut her på mirakuløst vis, og tenker sånn, ok, den karakteren her skal være med hele veien. Det er også ganske døft når det skjer i filmer og tv-serier da. Robin Atkinson har jo sånn filmslags dokumentar om hva som er humoristisk i grip, og det han sier på slutten der er jo at helten kan aldri dø, og

Og så, bang, så dør han. For det overraskende er også en del av humoren. Og da kan man bruke det som et grep. Og da har vi den saken her. Det er jo som jeg leste fordi du anbefalte den. Har du lest den du også, eller? Robert McKee-story? Nei, jeg har ikke det, men jeg har snakket med folk som har lest den, diskutert innholdet, så jeg har på en måte lest den. Det knyttes opp mot Jung også, selvfølgelig.

Fordi når jeg sier at en historie, hvis den ikke er arketypisk, så er det ikke en historie. Det er ikke noe som angår oss dypt nok. Og så har du en særlig interessant essay, et essay jeg skrev til i 1925 av José Ortega y Gasset, som på engelsk heter The Dehumanization of Art, kunsten bort fra den menneskeligheten på norsk. Han er begeistret.

Han synes dette er kjempeflott, at man kommer, og det er som å lese passasje fra McKee, hvor Gassett sier at problemet med eldre maleri da, er at folk oppfatter det på samme måte som de oppfatter ting i sitt eget liv, scener og situasjoner i sitt eget liv. De tenker ikke på det som noe på avstand.

Og da ser man ikke på det som kunst, for kunst betyr at du skal ha en avstand. Han bruker et kjent eksempel. Når du ser gjennom et vindu på en have, og så ser du alle trærne og alt det der,

så misbruker du på en måte vinduet. Du anerkjenner ikke vinduets eksistens. Mens kunsten, da ser du vinduet, og det som er bak, det blir bare en sånn abstrakt mønster, kan du se som kunstens egenverdi, og bla, bla, bla. Og det han argumenterer for der, er jo at de tingene du er opptatt av, skal ikke ha en relevans for ditt liv. Det er en ren ideologisk, eller en ren prinsipiell vurdering på avstand,

Og dermed så er man inne i en situasjon hvor mennesker stadig mer fjernes fra det arketypiske innholdet, og dermed får man også denne såkalt rasjonaliteten som slår om, fordi folk ikke får det de egentlig biologisk sett trenger, å se sitt liv ut i evighetsperspektiv, så blir det en eller annen sånn besyndelig dødstyrkning av det altså. Men det er jo også en sånn storytellingprinsipp, jeg vet ikke om det nevnes i Robert McKee,

At en karakter skal ha et want og et need. Jo, absolutt. Det er veldig interessant. Det går inn i nesten alle sånne type sånne, hadde en periode hvor jeg trålet gjennom sånne manusbøker til jeg kom den til slutt. Har du sett den her da? Har du lyst til den? Nei, den er krest. Save the cat. Blake Schneider. Ja. For de som lurer på det.

Nei, essensen er mye av det at det er basicsen er at karakteren har noe den vil, og så har den noe den trenger. Og så er det vel da også noe som McKee innfører som da heter var det karakteren underbevisstlig vil? Og det er gjerne på en måte det motsatte av hva den trenger. Det er en slags motsetning, men det er samtidig noe som

er det samme. Det er noe ved det man vil som henger sammen med trenger, men man ser ikke den koblingen før man når det til klimakset. - Det er mye av basicen min, også er det strukturen som er innom det, alt fra karakter til struktur. Alle som er interessert i film, skriving,

Robert McKee story er fantastisk til både å begynne og fortsette med andre bøker og sånt. Og det er altså, man kaller vel gjerne for big event, er det mange som sier at det store skiftet som skjer gjerne sånn

halvtime inn i filmer gjerne, så på en måte som setter da til da protagonisten må si ja eller nei til at han skal gå inn i dette nye universet for å reagere inn i historien, så er det som kaller Robert McKee det for inciting incident, tror jeg. Inciting? Inciting, ja. Det som starter det hele. Og det er interessant fordi at Aristoteles skriver om det i poetikken,

Hvor han sier at hvis det er en event eller en situasjon hvor karakterene ikke velger noe, så er det ikke en historie. Det er nødt til å skje en endring. Det er nødt til å være under pressure, det er nødt til å være viktig, det er nødt til å være primal drives. Så hvis ikke det skjer, så er det ikke noe historie i det hele tatt. Og

Derfor er det veldig interessant også å lese Gassett opp mot dette, fordi han snakker om det helt grunnleggende fellesprinsippet for de moderne kunstnerne. Igjen, dette er 1925-tallet.

Og denne dehumaniseringen, som man bare bruker som et slags nytalt begrep, som han samtidig er veldig positiv til, og da sier han at de kunne selvfølgelig da ha lavet noe helt annet, som jeg ikke kan kjenne igjen i det hele tatt, men det ville vært for enkelt. Så det de må ta er den virkeligheten vi ser, og avmenneskeliggjøre den i helt postavlig forstand, altså gjøre i stedet for at det er et

et portrett som ser levende ut, så blir farver satt sammen som for så vidt ligner på et portrett, men det er ikke noe du bokstavelig talt vil gjenkjenne på gaten. Hvis du ikke tenker på at det er et bilde, når du ser noe av Matisse, så er det ikke noe du kan kjenne igjen i virkeligheten utenfor.

og det er den avmenneskeliggjøringen som Gazzetti snakker om som han mener da er nødvendig som man er nødt til å gå gjennom for at man skal ikke blande sammen sitt eget liv og det man ser på så det er en helt bevisst skille mellom hva du egentlig trenger og den nye moderne kunsten det er jo katastrofe å lage en film utenfor de prinsippene der

Det var en ropemarki skriver inn at det er jo film skal ikke gjenspeile virkeligheten. Ja, men der er det neste poenget, for det er det samme som Aristoteles snakker om, og som In Rans snakker om i The Romantic Manifesto. Dette ikke skal være journalism.

Aristoteles snakker om forskjellen på poesi og historieskrivning, som skal skrive de tingene som skjedde, mens i poesien eller poetry så skal du da finne essensen av det som er det menneskelige. Slik at når du skal skildre, ok, ta et portrett da, så er ikke poenget utifra den måten du tenker på at du skal få det utsatt,

selvfølgelig skal du forholde deg til det du ser. Hvis man maler, ser man på modellen og overfører, men så velger jeg ut det ene øyet, eller gjør det tristere, eller gjør det til en karakter som kan ha en viss troverdighet som et handlende menneske, det er ikke det at det skal være en nøyaktig fotografisk kopi. Nettopp. Fordi hvis... Da forsvinner jo viljen på en måte da. Ja, nettopp. Og, ikke minst det at hvis du tror at det å være en dyktig maler er å få den nøyaktige fotografiske kopien, så går du i glipp av minst 50% av hva et menneske er.

Og det er alle disse ubevisste driftene og alle disse arketypiske tingene som dukker opp. Og da er det igjen tilbake til Cassette som snakker om at når moderne kunstnere er veldig opptatt av det at du ikke bare lager noe helt annet, men du går inn på det allerede eksisterende og avmenneskelig gjøre det i bokstavlig forstand og vise frem sitt offer, som han sier.

kapt av hodet, og så viser det frem som David med gode hodet, for å vise hva det er vi har drept. Og det er den grunnleggende menneskelige tilstedeværelsen. Og det er derfor Arsoltes sier at det viktigste er jo historien, det plott. Ikke at det er en journalistisk beskrivelse av den personen med alle knappene på skjorten og sånt, men at det er hvordan en menneske oppfører seg.

Og det er sånn, vi ser jo Serus Rembrandt selvfølgelig, det berømte selvportrettet med hendene som er litt sånn tåkete, så han gjengir hvordan vi oppfatter virkelig når vi ser på et annet menneske, så er hendene mer tåkete. I stedet for å se alt like nøyaktig når han skifter fokus, så styrer han blikket og sier at det er dette vi oppfatter når vi ser på et annet menneske, vi oppfatter at hendene er der, men de blir skygger eller tåker. Og det samme må du gjøre når du skal gi en person en karakter.

Du kan ikke beskrive alt som skjer, for det er en roman som beskriver absolutt alt personen gjør. Det har det ikke lenger noen historie der, ikke sant? Og da mister man hele poenget. Hva Nietzsche nevner også i Tregedens fødsel, det er at ...

det som er problemet med den romerske skulpturen, som da i forhold til det greske, er veldig basert på det greske, men i forhold til det greske blir det veldig mye mer sånn, hva skal man si, oppsett fotorealistisk, veldig nøyaktig, ikke sant? Og det er en sånn absurd situasjon, hvor selv om det liksom da er mer riktig,

så blir poenget ikke lenger at det er et levende menneske, men at jeg har vært så flink at jeg har laget alle hårene. Så det er en type egocentrisme. Se på meg, hva jeg har lavet, ikke se på dette mennesket her.

Og det er det som er typisk for Rembrandts portretter, at det er ikke en show-off med å vise hvordan han kan male glansene i øyet. Det er å fange karakteren. Kan man dra det over på dialog også? Ja, og det er en fantastisk ting som jeg lærte av McKee, hvor han siterer Hitchcock.

Jeg husker ikke helt nøyaktig, men han sier noe sånt som at «When the script has been written and the dialogue added, then we start shooting». Og det er sånn, hva sa du nå? Hæ? Ja, men de snakker jo sammen. Først så må du ha...

grunnhistoren, retningen på det på samme måte som du begynner på et maleri det blir en slags uklart helhet du skal ikke begynne der oppe og lage det øyet ferdig og så arbeider du ned til nesen og så til munnen og så har du to og en halv meter stort lærhet og så skal du bli ferdig med det høyre hjørnet etterpå du må jo få opp helheten så du skjønner at ok, men jeg må dempe det, jeg må fremheve det jeg må jobbe litt der, nå må jeg jobbe der nede så du kan ikke gå inn på detaljene for detaljene dreper helheten

Og igjen, det er en forfatter som skriver grammatikalsk korrekte setninger, men som ikke har noe å si. Det er jo katastrofisk, ikke sant? Og det har jo ikke noe å gjøre. Folk tror kanskje at det å få med mest mulige detaljer, jo mer detaljer, jo bedre maler er du. Men det er jo fullstendig misforstått. Det er den rasjonalismen som kommer inn da, ikke sant?

Det gjelder vel litt med oppbygging av scener også, å holde deg til hva den scenen skal utrette. Det er noe han går inn på hele tiden. En protagonist, eller en ting per scene, ikke sant? At den scenen skal forandre noe til det positive eller negative. Så er det noe veldig sentralt som hans måte å tenke historie på, er jo at hele filmen skal ha en overordnet verdi.

som for eksempel kriminalitet lønner seg ikke. Og da skal man hele tiden historien kjøre fra minus til pluss rundt dette verdispørsmålet, eller verdiutsangene. På det ene scenen ser du som faktisk kriminalitet lønner seg, fordi bad guyen kommer seg unna. Nei, men nå ser du som faktisk

politier eller de som jakter etter de, de ser ut som å greie faktisk å få tak i det, og så hele tiden går det og hopper det frem og tilbake, men at det lønner seg, lønner seg ikke, lønner seg, lønner seg ikke. Og det er det scenen gjerne skal fokusere på, om det skal gå fra en minus til en pluss, eller en pluss til en minus. Men apropos dialog, så er det jo også...

Det er jo en egen dialogbok faktisk. Han har skrevet en dialogbok som er sånn kommet for et par år siden. Den husker jeg ikke. Den har jeg lest inn om en gang. Den husker jeg ikke så godt. Den satte seg ikke så godt som den story. Men jeg har jo alltid vært sånn dialog- nazi. Sånn skal plukke filmer, spesielt norske filmer og amerikanske også fra hverandre av dialog som jeg ikke liker. For jeg liker at det skal være så perfekt fake naturlig flyt på en måte. Men så har jeg tatt meg selv i det bare sånn, er det det? Hvor viktig er den

Det er veldig tilfredsstillende når dialogen sklir sånn Tarantino-style, eller hos de aller beste, som bare får språket til å flyte, og at skuespillerne bare utøver dette her på en eksepsjonelt vis. Men det er liksom ikke nødvendig. Jeg har sett filmer også hvor dialogen er ganske krøkete, men at filmen fortsatt er dritbra.

Historien er dødsbra, men selv om dialogene kanskje er litt sånn teatralsk. Det viktigste er jo helheten. Først og fremst.

Når det begynner å male, så er det snakk om å få ting til å stemme og farven til å ligne og alt det der. Men så etter hvert så begynner det å bli snakket om hva er det viktigste, hva er fokuset i bildet. Slik at det er det som er det sentrale ved det, så det ikke stykker opp med alle disse detaljene. Hvert enn skal nevne...

Hva slags filmer ser du på? Jo, det var det. Den Onegin med Ralph Fiennes Hva? Ralph Fiennes, skuespilleren

Ralph Fiennes? Fiennes, ja, ja, ja. Han spiller Voldemort, og så er det hun, Liv Tyler. Og der er det en scene som er veldig unorsk. Jeg tenker alltid på Max Malnus, som en kontrast. Den heter Onegen, basert på, jeg skjønner Onegen av... Det er egentlig et familieprosjekt, fordi søsteren til Ralph Fiennes regisserte den, og broren komponerte musikken.

Fantastisk. Og jeg tror til og med en annen bror spiller en liten rolle i den, så det er skikkelig familie. Det er skuespilleriet på et ekstremt nivå. Og det er en sånn scene hvor Onegin har hatt denne duellen med han andre. Og hun har sett de Tyler-figurerne, og hun har sett det, og kommer løpende opp til huset hvor moren er der, og hun som skal gifte seg med han som har blitt skuttet.

Og så kommer hun inn, og så blir det blitt helt stille, og det er uttrykket hennes som er helt rabiat, og du ser hvordan det sprer seg, ikke sant, i de morene og søstrene der. Og så tenker jeg alltid på denne scenen fra Max Mannen som jeg har sett, hvor den, jeg glemmer navnene, men vennene hans er døde i fengselet. Og så sier det liksom Max Mannen sa, «Det er ikke sant! Hører du? Nei, det er ikke sant!»

Og det er sånn, det er sånn norsk, det er helt uten indelighet. Av og til kan du gjøre det motsatt av det du tror for å få den effekten du skal ha. Det vi snakker om henligningsvis, det er måtte ha pauser også. Når du ser noe sjokkerende, så er det ikke først du begynner å rable masse ord ut av det. Det blir jo stille som regel, og du tør å ta den pausen. Og der er du inne på en helt enstensiell ting, det å imitere hvordan mennesker oppfører seg. Ja.

betyr også å imitere sånne ting. Når du lager et portrett, på samme måte, ikke ha masse detaljer over det hele. Noen steder må være passive, så du får det fokuset. For det er også en del av hvordan mennesker er. Så du kan ikke, jeg tror hun nødvendigvis synes det var med Dickens, som ikke bare kan etterligne handlinger og beskrivelser av hvordan folk holder på, men også når hun...

skriver, som liksom er jeg person da, skriver, Esther, skriver, og ikke liksom vil vedkjenne seg at hun er forelsket i en film som jeg også glemmer navnet på, så skriver hun helt naturlig på en måte som man vil gjøre når man vil unngå å snakke om en ting. Mm, mm.

Og det er noe annet enn å si at det er hun ville eske dem egentlig, men hun turte ikke inn med det. Ja, ja, blikk haus. Så i stedet for å beskrive masse sånne ting, så går hun inn i hodene og skildrer slik hun ville oppført seg.

Det er en annen type imitasjon. Det er ikke bare det rent yttre handlingen, men å imitere den indre tilstanden. Det er et veldig bra dialogsegment i boken her som jeg aldri glemmer. I Blikkaos? Nei, i Robert Martin Story. Du vet også «on the nose dialogue». Hva er det for noe? Litt sånn på nesen-replikker. Det er det samme som at du sier det du tenker på. Eller det helt opplagt. Ja, det er sånn nesevis. Ja, sånn...

Ja, svart t-skjort du har på deg i dag, må jeg si, den satt løst. Rett og slett sånn, det er et dårlig eksempel da, men det er sånn, det er veldig opplagt at karakterer sier det de tenker på, og det er sånn, det høres kanskje, ja, men er ikke det det vi gjør da? Men det er jo akkurat det vi ikke gjør. Vi sier jo aldri det vi tenker på.

Og det er det som er utfordringen. Vi er ikke i stand til det. Vi er ikke i stand til å si det vi tenker. Nei, jeg sa vi er ikke. Vi kan ikke gjøre det, og vi er ikke i stand til det. Vi burde ikke gjøre det. Ja, vi burde, kan ikke. Jeg tror ikke vi er i stand til det en gang. Og det er jo hvordan løser du det i dramaveiden, for det er jo forskjellen på god og dårlig dialog.

tenker jeg ofte, fordi dårlig dialog, da må du skrive, hvis du ikke greier å få karakteren ditt å si det du skal si, så må de si det de tenker på. Jeg er jo så glad i det, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men dette her funker ikke, det merker du også. Dette har ikke fungert på lenge. Ja, jeg merker det jeg også, men du vil bare huske, ikke sant?

- Og da blir det sånn, vi vet jo selv i de krisene vi har vært i, ingen snakker sånn. Vi sier alle det vi tenker på, og det som er det magiske trikset da, som jeg elsker i filmer, når du kommer opp og du greier å identifisere det,

Det er så gøy å se det når det spiller ut i praksis, er at, sånn som Robert McKee sier også, han tar inn en tredje ting. For eksempel kan han snakke om hvordan bilen ser ut. De diskuterer for eksempel bilen sin, som da egentlig er en samtale om forholdet deres. Eller vi snakker om kvaliteten på den ølen her, som egentlig er kvaliteten på vennskapet vårt. De bruker den tredje tingen til å snakke om det som er vanskelig. De merker på samtalen at bare sånn,

ok, de har lyst på hverandre, de hater hverandre, de søker hverandre, og det er sånn, i flørtescener er jo det vakreste, i stedet for sånn, jeg har tenkt på deg så lenge, jeg har ikke lyst på deg, ikke sant? Det er jo sånn erotisk novelle kontra det der med sånn,

snakke rundt grøten da som det gjerne blir, men den der du kan ha en bussscene med en mann og en kvinne og så kan han si jeg liker å ta bussen, eller noe sånt det er bare så enkelt, og så betyr det at han liker å være med henne jeg nevnte for Røde i går tror jeg denne bussen er mitt høydepunkt gjennom dagen jeg elsker denne bussen jo, det er fra Hansens på Gjengrode stier

Og det er jo selvbiografisk, men det er jo en klar styring på hvordan han skylder tingene. Og så er det en scene hvor en politimann kommer på sykkel og skal ta det siste han har, hele nøra man har blitt tatt fra ham, alt det her som... Og så snakker han, jeg bare, hvordan er det, hvor mye er forfatterettigheten din verdt? Og så sier han, ja, hvis politiet kan fortelle meg om det, så vil jeg ha vært veldig glad, for det kan ikke være mye verdt for tiden. Og så i løpet av denne samtalen så ser han på... Han skal ta pistolen hans. Mm.

Siste tingene. Og så ser jeg ham som er på sykkelen, så sier han til politimannen, jeg skal ønske eidene finne sykkelen deres.

Det er et godt eksempel da. That's it. På den tredje tingen. Men det er også andre måter å gjøre på. Apropos den stillheten, det er også en sånn scene som har hugget seg inn i minnet mitt fra Underwaterfront med Marlon Brando. Når han har vært med i den gjengen og var med og lokket denne broren til. Og nå forteller han henne det. Nå har denne kvinnen han blir forelsket til.

Og han skjønte ikke at de skulle drepe ham, men han var naiv på en måte og trodde at de skulle bare snakke med ham, som de kalte det. Så dyttes han ut fra taket, og han står der, «Gud, jeg har vært med på å drepe noen.» Og så blir han forelsket til søsteren. Og så er det frem og tilbake med hva han skal gjøre og sånne ting. Og så er det en sånn scene hvor den er en presten som er en fantastisk type. Og så sier han, «Ja, der er hun. Jeg skulle møte henne nå, Idi. Gå og snakke med henne. Du forteller henne. Nei, jeg kan ikke det.»

Så går han ned og begynner å snakke, og så hører du at det der, der ved halen, ved verftet, så hører du dunk, dunk, dunk, dunk, dunk. Og så ser du ansiktet hans bare åpne seg, og så hyler han, så kommer det fra en båt, booo!

Oi, helvete altså Det er noe av det råeste De var jo ikke så nødt til å gjøre det Fordi hun var ikke så flink til å spille Nei, men effektene som film Er jo helt utrolig Fy søren altså Tenk på en norsk kunde Å nei, jeg er så lei meg Nå har jeg fått vite at du har drept broren min Og egentlig så liker jeg det litt også Men hva skal jeg gjøre nå? Det var dumt gjort av deg Din doming

Det er helt rått. Det kan hende at mye av dette er nordiske måter å reagere på. At det ikke er håndverk? At det ligger i blodåret? Måten å skrive om til historie er håndverk, men vi reagerer på en helt annen måte enn man skulle tro på ting. Det blir litt som den amerikanerinnen som var i Rom.

Amanda Knox. - Ok. - Som hvor en av indisene mot henne var at da hun hadde fått vite om sin venninnes dødsfall, så hadde hun ikke reagert med å gråte eller noe sånt, hun hadde bare tatt imot nyheten på en kald måte, og det var brukt som et bevis på at hun var morderen.

Og da tenker jeg litt på disse italienerne, at det kan faktisk stemme at i tallene er det vanlig å si Mamma mia! I can't believe it! It's not true! She's not dead this year! She's not dead this year! Ikke sant? Mens for oss fra Norden, amerikanere, så... Ok, jeg skjønner. Det er en litt bedre naturlig reaksjon for oss. Det kan hende.

- Jeg tror du har poeng der faktisk. Jeg greier ikke å se på sånn makro nå, jeg bare ville nok reagert på samme måte selv. - Jeg har opplevd å kjøre feil både i Italien og i Norge. Det er veldig forskjell. I Norge, jeg kjørte litt ulovlig med vilje, for jeg gadde ikke forholde meg til trafikkreglene en dag. Da hører jeg meg én gang fra noen nordmenn. "Mamma, er det lov å kjøre sånn?"

Man spør: "Er det innenfor?" Det er det norske. Man diskuterer med seg selv fordi man har lyst til å finne ut poengene. I Italien var det en italiener som sto sånn: "You cannot do this! You have to stop!" Og så skrek han: "It's against the law! I put you to prison!" Han begynte sånn med en gang. - Han hytte med nevene. - Ja. Mens nordmenn begynner med en gang å spørre seg: "Er det innenfor?" De begynner å snakke til hverandre: "Kunne jeg gjort det?"

Ja, kanskje du har poeng der. Det er jo helt åpenbart forskjell mellom Nordeuropa og Sydeuropa når det kommer til den der... Ja, det er jo vanlig å lattelgjøre italienske og spanske såpedramer, for de er nesten komisk direkte. Der er det ikke noe stillhet, eller noen sånne ting. Ja, det er en av de få tingene som er lov til å lattelgjøre også nå, det er...

italienere spesielt, det jeg lovte å rattlegjøre på spesielt, sånn tegn som, har du hørt det på sånne animasjonsfilmer og sånn? Ja.

Hvis vi skal ha tøysedialekt, så er det italienere. Ja, det jeg gjorde i sted kunne jeg ikke gjort med en arabur-aksang. Nei, jeg er jo kjæren. Jeg hadde ikke vært innenfor. Afrikaner, kineser, japaner, de tingene der, det blir rasistisk med en gang, men som en gang du holder deg til det europeiske kontinentet og gjerne holder deg til Frankrike eller til Østeuropa og bruker det ikke til det der, så er det helt greit. Kanskje, jeg vet ikke,

Og derfor må vi utnytte det, for det også blir ulovlig. Vi må gjøre det så mye vi kan. Ja, meksikanere kan man også tøyse med mer enn, jeg vet ikke om det er gjort. Jeg vet ikke om det er lov det lengre deler. Ja, det er lov. Svensker også kan du tøye med. Samer kan du ikke tøye med. Du kan tøye om det når det ikke er det, kanskje. Det var en sesiliane som spøkte meg at, alle vet jo at Italia holder sammen bare av tyggegummi eller teip eller hva det er for noe.

At Italien holdt sammen av det. Sikkert hadde det rast sammen. Hva mente du med det? Det var ikke noe sånn at det var en dårlig spøk. Det var fullstendig alvor hva jeg mente med det. Nå måtte jeg forklare meg. Var det en sisilianer? Ja, ja. Så de tar ting veldig personlig? Ja, tydeligvis. I alle fall den personen.

Men tar Italienere ting veldig personlig? Det var sesilane for å være helt spesifikt. Fordi syd-Italia og nord-Italia er to forskjellige folkeslag, andre. Det er jo de driftige, rydde business-folkene i nord. Det er mer nasjonalistisk jo lenger sør du kommer. Hva er det som er litt sånn grekere? Ja, hvis du er i nord-Italia, så er de ganske like som nord-europæer generelt, at de er sånn moderne og no borders. I nord-Italia? Ja. Ja.

Er det klimaet der? Som gjør folk bare litt sånn... Jeg tror det er så enkelt som at de er avhengig av eksport i Nord-Italia. Jeg tenkte på sånn Tyrkia, Hellas, Syd-Italia, Sydspania, er det sånn?

klima... En større del av økonomien baserer seg på turisme og... Jeg tenker mer på mentaliteten. Typisk at det som han, historikeren, DNA-forskeren jeg snakket om i sted, han Sturla Ellingsvog, han har vært og bodde noen år i Jamaica. Og da har han sånn

Så tenkte han sammen sånn, her så en fyr som hadde gått i samme shorts i en uke og hvis han var sulten skulle han gå i havet og hente litt fisk. Det var late dager liksom, det var ikke så mange utfordringer. Livet var veldig enkelt. Så satt han det opp på en vinter, en sommer, en vår og en høst i Nord-Norge. Så både er det sånn på en måte hvor mye hardere det livet er da. I forhold til det

når det kommer til utvikling og alt mulig sånt. Og det er jo litt av grunnen til at han er litt sånn nesten cancelet i sitt forskermiljø, fordi han legger fram sånne ting som er rasistisk forskning. Fordi han sier at nordbordet har kanskje hatt en annen type utvikling, andre type utfordringer i takt med klima og utfordringer de har med sin livssituasjon. De har funnet opp teknologier, løsninger og livsveier som da fordrer at du hele tiden ligger

utvikler det da, for å gjøre livet lettere mens det er livet er enkelt så skjer det ikke så mye utvikling da. Det går på bekostning av muligheten til å lage opera da. Jeg bare tenkte på det, jeg vet ikke helt om det er et... Norsk opera sammenlignet med Puccini liksom. Vi hadde... Vi gjorde en Dark Flame på Puccini, Øde og jeg og Karl Korsnes fra Syldestasjonen. Dark Flame er sånn segment vi har på The Cave overpå oss.

Det viste meg en veldig fin innspilling av Madame Butterfly Pinkerton som amerikaner kommer litt for seg en leilighetskone

og kjøper seg et hus der som han kan leire og så skal han bare hygge seg litt og så kommer han på slutten av operen tilbake med sin amerikanske kone, ordentlig kone og skal ha etter barnet med seg da nei, det skal jeg åpne opp i sakene fordi hun

Det er en sånn scene der det er en lang tid hun venter og venter og venter, og så er det at hun forstår etter hvert at han ikke kommer tilbake. Det er strekksjåp et ganske godt stykke. Og så kommer det noen crescendo, men kan han, kunne han glemme dette? Og så kommer barnet inn helt på slutten der. Det er veldig klart og enkelt. Det er ikke masse kompliserte ting. Mm.

Så det er apropos det med å ikke måtte fylle dem med informasjon, men vite det essensielle, vite hva som skal aksentueres, slik at du ikke overkjører publikums innlevelse i det som skjer, ikke sant? Mm.

Helt sentralt. Er det gøy å prate litt om julefilmer nå, siden episoden her går nå ut rundt juletider? Har dere noen forhold til julefilmer? Tante Pose? Ja, Tante Pose er fantastisk. De er nesten fine. Kanskje nordmenn. De to beste norske filmene er vel Tante Pose og Gjest Bårsen.

Hva kalte du den siste? Gjest Bårdsen. Er det den som, hvor Aftur spiller? Mørstad, gamle Mørstad. Hvor Aftur er med? Aftur er med, ja. Ja, det har jeg ikke sett. Hans søster er med i en film fra 1933. 1933. 1933? Ja. Min søster? Ja, så vi ligner da. Hun som spiller kjæresten til Gjest Bårdsen er helt åpenbart søsteren til Lødde. Ja, nei, men... Nå må jeg kanskje være best egnet til dette med humor og ting som er mer sånn spenningsorientert slik at det ikke blir for intimt.

Fordi at det med at Hamsun har nok, vil jeg anta, lært av sagene, dette helt sånn knappe, tydelige, klare, det er ikke noe sånn du min hjertes øyesten. Det er jo en bred enighet om det i Norge at for følelsesladde uttalelser på norsk blir kleint.

Hvorfor det er slik, om det er noe galt med norske språk, eller hva det er for noe, det er jo uklart. Men jeg tror nok det er noe med folket, apropos lønningsvåg og hvordan det har vært der. Jeg tror ikke det er noe galt med språket som sånn. Nei, det er vanskelig å si, for jeg tenker at amerikaner og engelskmenn er sammen om sine egne filmer, at det blir klissete kjæringsspråk når det er... Men det er vel noe med språket også som kondisjonerer deg?

Jeg tenker på det for et eksempel. Vet du hva samleie er på tysk? Nei. Gøslechtsførker. Det betyr kjønnstrafikk. Er det sant? Kjønnstrafikk? Det er ikke et uttrykk som er mye brukt. Folk flest bruker ordet sex på tysk. Ja, det var det absolutt.

- Det er ikke rødt i teorien min. - Men jeg slipper hva som er mer gammelt og ordentlig. - Hvis noen som hører på deg bruker det som sjekktriks på byen, så vil jeg gjerne høre hvordan det går. Det er røft sjekktriks. - Du må bare passe på å sitere meg. - Ja, så du skal få kredit. - Det er julefilmer, vet du hva? - Vi snakket om tre minutter til Askepott siste veien. - Ja, tre minutter til Askepott er utrolig fin, men jeg bare kom på en julefilm jeg hater. Det er den amerikanske klassikeren.

Beautiful Life eller noe sånt, heter den. Beautiful Life? Eller hva heter den? Nei. Jo... Hva handler det om? Jo, jo, jo, den fra 19... 46 eller noe sånt. Det handler om det større... Ja, 1914, den er fra 1946. Det likte jeg. Hvor er det da... Det likte du? Ja, jeg så den i fjor. Jeg kunne ikke fordra den.

Fordi det handler om at en mann som vil ta selvmord, skal håpe at han bryr seg, og så kommer det en slags engel. Det spilles av han Stuart. Heter han ikke Stuart? Det er... Skal vi se? James Stuart? Ja, James Stuart. Engelen kommer og viser ham at han ikke skal ta selvmord, for det er så mange som er glad i ham. Fordi det er et sånt klassisk problem at

Det er så mange ting som topper seg av problemer for ham, både økonomiske og ditt og datten. Og det sammen med hans brennende ønske om å bli noen i verden, og bli noen viktig i verden. Og så er han ikke blitt noe viktig ut fra hans syn, men han har alle disse problemene. Så han orker ikke mer, og så kommer den englene og overviser ham om at du har et verdifullt liv, og alle i byen elsker deg og disse tingene.

Og problemet jeg har med den filmen er at jeg synes ikke englene var overbeviste nok. Jeg er på en måte heldig mot at han burde tatt selvmord. Og det... Hva kan du si, noe sånt? Og det misliker jeg. Jeg liker ikke det. At jeg synes han burde tatt selvmord. Øde har sagt noe helt fantastisk treffende.

En ting han har sagt. Og det er om sånne filmer som virkelig gjør et voldsomt innhuk på deg, kjentegn på en god historie er at man skulle ønske det var en dårlig historie. Man skulle ønske at de bare ble sammen og fikk barn og alt gikk greit og så var det hyggelig liksom. Ja, og dette er et eksempel motsatt, ikke sant? At det blir helt feil at jeg skal ønske at han tar sin liv sitt. Det er en negativ tanke.

Men det kunne jo gått over med kontrainer, så at man ønsker at du ikke var depresiv. Jo, men det er jo helt genialt. Nei, nei, nei, nei. Fordi premissen er helt genialt. Fordi karakteren skal alltid dyttes inn i en umulig situasjon, men så skal det komme en reddende engel. Helst ikke en faktisk engel, det skal være i overført betydning. Og det irriterer meg også at det faktisk er en engel i dette tilfellet. Men det skal åpne seg en tredje mulighet som du ikke kunne sett for deg, men som er så overbevisende at du blir helt frelst. Og i dette tilfellet er det ikke overbevisende. I

I storyen med Key, vi var jo inne om det begrepet deus ex machina, at det bare kommer noe inn, og plutselig så er alt i orden. Men det er for å redde personen ut av den største krisen. Ja, men Key forklarer, det var ikke jeg klar over da, men Key forklarer hva det begrepet kommer fra, og det er fra gresk tragedie. Det var et sånt billig triks, hvor det kommer en slags mekanisk, bostadelt mekanisk ordning, med en maskin som senker disse menneskene ned, og så er det i orden. Ja.

Hormé gjør det på en måte en gang i Iliaden, beleiringen av Ili og Spyr og så tror jeg, hvor Paris er

er jo Afrodites favoritt, og Pallas Athena er jo på Odysseus siden. Og så holder Pallas nesten på å bli drept, så intervenerer Afrodite og hyller ham inn i en sky og flytter ham vekk, så han ikke kan dø. Så han ikke blir drept da.

Og det er sånn, eller kan man si, hvis man skal kritisere mer da, en litt sånn billig løsning, ikke sant? Og det er jo et sentralt poeng, det med hos McKee, hos Blake Snyder, hos Aristoteles politikken, er at ting må være kausalt, det må være en årsak og en virkning.

Og Aristoteles er jo helt veldig bevisst på det at den første handlingen var den startende handlingen, så er det midten, og så er det avslutningen etter hvilken det ikke kommer noe mer. Så det er en fullstendig avsluttet handling. Og det er en interessant sak, når man kommer tilbake til et gassett, The Demonization of Art, som sier at når kunsten går inn, moderne kunstbegrepet går inn, skal...

avmenneskeliggjøre dette med historiefortelling. Noe av det viktigste det gjør er å snu opp ned på hierarkiet når det gjelder hva som er viktig for et menneske.

Slik at du får innenfor figurativ maleri, figurativ kunst, så får du Lucian Freud for eksempel, med disse personene som bare ligger der og er helt passive. Ingen handling. Slik at man kan male figurativt og bli en kjempefeiret male innenfor den moderne kunstverdenen, fordi det essensielle er at det ikke er en fortelling der, at det ikke er noe grunnleggende menneskelig der. Og jeg vil komme alltid tilbake til det som Odd Nærthem, din far, sa når det gjaldt Mordet på Andreas Bader.

alle furorene rundt det, at det er ikke den gamle mest teknikken, men det at det ikke er noe ironi i det. Det er det fundamentale. Det er det helt essensielle. Og da er det inne på hvorfor sier, hvis man skal skape noe som skal være en klassiker,

så kan det ikke være, i hvert fall, i Moby Dick så er det en del bruk av retorisk ironi, men det er grunnleggende sett tragisk. Det er ikke bare morsomme ting. Fordi at når det er humor, eller for å si det på en annen måte, det tragiske forutsetter at du er nødt til å ha en konsekvent handling. Det ene skjer på grunn av det andre. Ting blir stadig vanskeligere. Det blir stadig verre valg å ta. I humor,

så er det jo noe av det sentrale, at det plutselig bare skjer noe annet, som i Monty Python, man finner seg å falle ned fra et tårn, og så plutselig kommer et romskip og tar ham med, og så er det en lang scenevann oppe i verdensrommet, dette er romertiden, og så kaster de av igjen på slutten, og så står en fyr og sier, you lucky bastard! Og det er sånn helt absurd, og derfor er det morsomt. Så humor, eller moderne kunst, trenger ikke den konsekvente, kursale årsakstiden. Men kunst er...

- Er det humor som ikke er morsomt da? - Ja, interesseres humor. - Men altså apropå det der med at alt skal skje av nødvendighet. - Så humor er bedre enn kunst? - Ja, definitivt. Men nå må du ikke stikke... - Ta med til meg også da. - Hvorfor ikke? - Å øde kanskje? - Ja, fordi jeg har en... - Det sier at jeg har ikke Asperger, for jeg skjønte at når du dyttet den mot meg så betyr det at du også vil ha øl. - Aha. Nei, jeg har nemlig noe jeg må ta opp, Wolfgang.

- Det er apropos dette med historie, fordi da jeg var her sist, så fikk jeg en bok av deg.

- Har du lest den? - Ja, for lengst! - Forberedt, dette gleder jeg meg til. - Jeg har ikke gjort leksa mi, skjønner du. - Dette gleder jeg meg til. - Nei, du har ikke det. Men det er like greit. Fordi det synes jeg var en helt forferdelig bok. - Riktig ikke. Og da snakker vi om Michelle Holbeck. - Michelle Holbeck sin "Karte og terrenget". - Ja, få høre.

Altså oppre på det vi snakker om, at historien drives av nødvendighet, blant annet, det gjorde ikke denne. Jeg synes rett og slett det var en ufattelig dårlig skrevet bok.

Men ikke bare det. En ting er at historien ikke drives videre av nødvendighet. Den drives på en måte av innfall hele tiden. Innfall til de forskjellige karakterene. Nå har han kanskje lyst til å lave en utstilling, og da får han gjøre det. Han må gjøre det. Han bare, ja, hvorfor ikke? Hva, galleristen har et godt renommé, så hvorfor ikke? Sånn var det hele veien. Men nesten enda verre var det apropos dette med talen. At en dårlig taler er redd.

for å kjede folk. Da blir det en dårlig tale. Slik var denne boken. Måten den var skrevet på, og jeg antar at det er litteraturen til Holbeck for øvrig også, for det var hele skrivstilen. Det var hele tiden å gå bort fra poenget. Bare han satt seg ned i en taxi, så var det sånn

Stolene i denne bilen var dektet av dette type skinne, og det var produsert i Schweiz. - Avstikkene altså? - Den lærefabrikken hadde produsert masse skinn siden 1930, og de hadde spesialisert seg på en type storfe, type skotsk storfe eller noe. Fulgt av sånne ting, og så blir vi ferdige med den. Og så er det han så på klokken sin. Klokken var lavet i Zürich i Schweiz hele tiden.

Det er jo den helt syke humoren til Michelle Welbeck, hvordan han kan fortabe seg i vestlig materialisme, og på en måte hvordan...

Det er sørgne mannlige karakterer tapt i... Men der blir jo problemet at det handler ikke lenger om, når du leser Dostoevsky for eksempel, så er det sånn, jeg blander alt sammen med oss navnene, det er Ivan som må snakke med Katinka nå og gå gjennom hele St. Petersburg, for det er veldig viktig å få klargjort, fordi han har snakket med henne, og da tror han at hun vil det, men egentlig er det sånn...

Den viktigheten der, at dette må skje nå, det er helt avgjørende. Og der har du Dostoyevsky, og det er derfor Dostoyevsky er så stor. Og jeg er nesten samtidig med Kako Daringer, så leste jeg Brødrene Karambosov av Dostoyevsky, og der var det jo rett opp det. Alorsa, han må gå bort til Katharina og snakke med henne. Dette er kjempeviktig, fordi Dimitri oppførte seg så rart, og så kommer han bort dit,

Og så er det et helt merkelig skue, plutselig er jeg i vannet. Hvorfor er jeg i vannet? Så kommer det et nytt problem og en ny nødvendighet. Det kommer å være nye og nye nødvendigheter opp. Det blir ikke sånn som med Holbeck at det er fullt av informasjon som hva skal du med det? Du skjønner at dette henger sammen. Ikke bare intuitivt, men det er faktisk logiske ting. Du skjønner at det henger sammen.

som da leder opp til dette kretskenet, og du skjønner at noe må skje, og så skjer dette drapet til slutt. Og etter det så er du på en måte, du kan si at du går inn i siste akt på brødrene Karam og sånt. Men så er det selvfølgelig det at du kan bruke humor eller den type humoristiske ting som en type pause.

Som du nevnte at man ikke kan kjøre på i 120 hele tiden, noen versjoner, det vil også endre seg etter disiplinen. Og vi gjorde en darkflame på det, jeg har tenkt mye på det med å vite reglene for disiplinen. Slik at når du, bare se på hva Jøda har fortalt, når du laver en novelle for eksempel, så er det en annen type fokus, et annet type tema enn når du lager en svær roman eller et epos.

Du kan ikke, og det sier Astrid, så jeg er helt klar på det, du kan ikke lage en tragedie basert på et materiale som egner seg for et epos. Epos er det altså, Iliaden og Odyssene er epos. Det er lange, det er ikke serier, det blir dumt å si, men altså... Eller for eksempel Game of Thrones, som vi nevnte tidligere, at hvis du dreper hovedkarakteren, så skjønner du at dette er ikke en tragedie, fordi du gir aldri tilskuren den til å virkelig investere i helten, så da er det med et epos.

Og da kan du si at det er min kunstneriske fritall, men da velger du også å kutte deg av fra den tette kontakten du kunne hatt med tilskuren, eller serien. Og det er så morsomt med McKee, McKee og Snyder, det er så fantastisk at det er helt ukunstneriske, uten å be om unnskyldning for det. Han sier et sted der, jeg skal ikke prøve å finne det, dette med at

Kjennetegnet på en dårlig screenwriter er at han vil bevise et poeng, eller at han vil uttrykke seg selv. Hvor kjenner vi det hen? Jo, det er fra kunsten. Beviset på en god skribent er at han respekterer publikum.

grunnleggende sett. Å respektere publikum, det høres ut som det er cheap, sånn at vi gir dem det de vil ha. Men da begynner vi å snakke om på det arketypiske nivået igjen, at du er nødt til å tale til det arketypiske for å fenge folk. Ikke bare respektere det han sier til deg, en god forfatter eller en god filmskaper har lyst til å begeistre publikum sitt. Da kommer vi litt tilbake til det vi snakket om innleggsvis, at man skal tilhate å begeistre seg selv også.

For det er litt av den store synden Holbeck begår her med denne boken, for jeg ser jo at han kan skrive. Jeg ser på noen setninger, og noen ting er veldig fint. Jeg kunne plukke ut en eller to ting fra boken som jeg synes dette var bra. Men det er så innlysende at han modererer seg selv, eller at han har bestemt seg for en type skrivestil

for at hans forfatterskap skal skille seg ut på en eller annen måte, for at han skal bli spesiell. Og det er så feikt, for det skal mye mot til å kunne skrive på et nivå helt ordinært, ikke noe spesielle ting, bare en enkel dramaturgisk historie. Min mistanke er jo at både den dramaturgiske tankegangen og metoden er noe han hverken kjenner eller tror jeg bryr seg så veldig om.

Jeg tror ikke han på en måte har, jeg tror ikke han har på en måte liksom, kan vi si at vi har vokst opp med historier og alt mulig sånt, vi har det innabords, men jeg vet ikke hvor bevisst det er i hans tilfelle da, fordi han har liksom, det er en røretøy med hele forfatterskapet hans, og det er vestens forfall da. Og det er liksom det som står på spill, er liksom at dette er grunnen til det. Ja, men vet du hva, det er en ting som er veldig rart, og det er at denne ideen, det er sånn marxistisk materialisme som ligger på grunnen her,

om at fordi samfunnet er sånn, så må vi male den type bilder eller lage den type historier. Og så vet du at de tingene som griper, som blir stående, er de som går på tvers av tiden. Vi snakket om vi skal få laget en darkflame på The Great Gatsby.

Og det er en veldig rar historie. Fordi jeg hadde kurs nå forrige helg, og det var en dame som drev i kunstrekvisitet.no, hun kan kjøpe maldsaker. Og så tror jeg jeg nevnte noe, og så sa hun noe som jeg hadde glemt. At i den boken så er det et sånt reklameskilt for en brilleprodusent.

som liksom ligger som en sånn tema, som ser på en måte hele byen, hele handlingen gjennom hele boken. Og så tenkte jeg, faen, hva er det for rør? Her har vi altså noe som er på en måte, til syn på at den er helt sånn samtidsorientert, det er det 1920-tallet, folkstrått og alt det her som er greit,

Men så bruker han et reklameskilt som er en moderne rekvisitt, og forvandler det til publikumstilstedeværelse, eller essensen av historien, eller hva det er for noe, og mytifiserer eller arketypiserer et reklameskilt. Og da begynner de å snakke.

Da er det noe som er reelt her. Og hvis vi snakker om film også, og noe at det er også for så vidt tidsspesifikt, det er ikke sånn at de går rundt i filler i et ukjent landskap, men det at de tingene som står på spill er så viktige, det gjør at det blir en arketypisk historie på tross av det. Og det er jo, McKee snakker vel om det, Snyder snakker om det, og Jung snakker også om det. Det er, og jeg husker,

Odd Neidrum har snakket om det på Island. Dette med å finne urmyten. Du har det som er bak myten, eller den selve grunnelementet. Og William Heimdahl har jo nevnt det i intervjuet med ham, det er at du har et frø, grantre for eksempel, du planter det i forskjellige jordsmål, så vokser det opp og ser forskjellig ut, men det er det samme frøet.

Og dermed har du det en grunnleggende ting. Så ikke at når du nevner det med å holde bekk og være seg selv litt og den type ting, det er fullstendig absurd per definisjon når det gjelder, når det gjelder Mekki, en historie er arketypisk, er den ikke det, så er det ikke en historie. Og det arketypiske er per definisjon

Ikke originalt. Hvis du ikke har fått med deg det poenget der, så har du ikke skjønt noen ting om historiefortelling. At det handler ikke om meg. Og jeg må nevne den siste ting bare. Jeg var sånn sjokk for meg når jeg intervjuet han Cheng Wu. Det er sikkert en del før, for det er sånn henger på som er. Når kinesisk maleri var på sitt virkelig høydepunkt med Li Cheng, som er en slags kinesisk Lars Hertevig med 1000 år tidligere, så var det et begrep de hadde,

som er et slags taoistisk begrep, det er at du skal se naturen der ute. Det er det viktige. Jeg er den som oppfatter det der ute. Jeg får signalene inn, ikke at jeg skal uttrykke meg selv. Og så hadde jeg et uttrykk som jeg ikke skal prøve å gjennomgjøre, men som man oversatte som «me is not there». Og så er det en veldig rar situasjon, og her begynner vi å snakke om en typ av arketypisk utvikling eller avvikling, hvor når de går nedover,

Hva skjer? Jo, det er en stadig større vektning av malestrøket. I stedet for at malestrøket hjelper til å gjenskape det som er der ute, så blir det malestrøket i seg selv. Det er Gassetts metafor med at vinduet blir viktig, ikke det du ser på andre siden av vinduet.

Og det begynner å bli mer og mer skrift på disse bildene, og det blir sterkere og sterkere farver. Akkurat det samme som har skjedd i Europa fra 1800-tallet frem til i dag. Stadig mer vekt på at jeg har gjort det. Så da går man fra «me is not there» til «me is there». Det er formalisme. Ja, det er interessant også. Men vi kommer litt tilbake til kartet og terrenget. Noe av det som var litt fint i boken ...

Da begynte vi å snakke om William Morris. William Morris? Ja, heter han ikke det? Ja, Archon Kastner. Archon Kastner, ja. Og dette her. Hvor det kommer frem da at hovedpersonen skjønner da at faren var idealist før han ga opp. Og disse tingene. Men det som er så leit med det er at hele boken handler om, og så gir han opp selv på en måte. Han bare trekker seg tilbake inn i dette huset og bare lever og bryr seg ikke lenger. Og det er...

en tendens i dag at mange mennesker, Holbeck inkludert, ser et forfall, men de nekter å skrive om heltene. De bare vil understreke det, at det faller sammen, og vet du hva? Jeg gir opp selv, ja.

Og det blir mer og mer påfallende enn trenden også, blant filmer, at det blir mer og mer sånn anti-helthistorie med personer som bare gir opp, og du, vi skjønner jo alle at det bare fungerer ikke. Vi bare gir opp. Hvorfor er det tilfellet? Det er dystopisk. Det blir mindre og mindre fokus på helten i filmuniverset, men også i litteraturen. Det er en veldig interessant ting, og det er, som Enron snakker om, og også med Kia,

Det lærte jeg virkelig fra The Romantic Manifesto, hvor hun snakker om, og det er helt fantastisk, fordi man har vokst opp med denne klisjeen om at den moderne kunsten den tør å ta tak i det som er vanskelig, og det at vi er, hvis vi virkelig ser ned i oss selv, så kommer vi ned i den der søppelhaugen av dritt, og det må vi grave opp, og vi må konfrontere oss med. Og så sier hun

at, jeg kommer inn på det at man snakker om romantiske periodene, eller det gammeldagse maleriet, gammeldagse fortellinger som at da kan man lulle seg inn i en sånn fantasiverden og trenger ikke å konfrontere hvordan virkeligheten egentlig er. Og

Og så klarer hun på en utrolig elegant og veldig konsist kort måte å vri det helt rundt, og sier at det som skjer med disse historiene, som hun er jo opptatt av, eller Miserable for eksempel, som er en fantastisk romans, synes jeg du har snakket om. Men det hun sier er at det som skjer da, er at vi konfronteres med de tingene, situasjonene vi møter i livet,

Og så øver vi på de situasjonene uten at det skal være didaktisk en oppskrift, men implisitt. Det er det moralske elementet. Det må man ikke glemme at all historieutfordring har et moralsk element uten å være moralistisk. Men det må jo være et eller annet som står på spill, en verdi, ellers er det ikke en historie.

Så det hun sier er at når vi går gjennom disse tingene her, opptatt av Buck Rogers som er aksjenhelten som barn, og så får man litt mer kompensert i historier som voksen og sånt, så øver vi på situasjonen som vi treffer i det virkelige livet. Slik at det som skjer, implicit, er jo at denne moderne kunsten som avmenneskeliggjører historien om hva det er å være et menneske, det er jo de som fornekter virkeligheten.

Milan Kundra skrev om det i tilværelsesutholdelighet om kitsch. En lang avhandling om kitsch inni romanen. Om at kitschen tør ikke å ta tak i møkka, som han sier, og da mener han det nettopp det. Og så tenker jeg på, vel litt nå, la oss se litt i perspektiv her. Hva er essensen av det moderne kunstbegrepet? Jo, det er et verdisystem

hvis verste fiende, altså det de har størst forakt for, hva er det for noe? Et gråtende barn. Hva slags mennesker er det som forakter et gråtende barn? Når det er det verste du kan tenke deg, det mest motbyte du kan tenke deg, er et barn som gråter. Hva er det for noe? Det er jo kunstideologien, og jeg bare tenker, det kommer jo tilbake til Sundsistekansen moralfilosofi,

Jeg leser om det i Adolf Loos sin Ornament und Verbrechen. Ornament als Verbrechen. Ornament som forbytelse. Boken heter Ornament und Verbrechen. Ornament og forbytelse. Jeg har ikke lest den, men jeg har lest segmenter. Jeg har tenkt å få tak i den, for det er veldig interessant. Den boken er fra 1908.

eller den teksten, så det er Bibelen for de modernistiske arkitekter, hvor han da argumenterer for at ornamenter, vi har ikke klart å lave et ornament for det 20. århundre, og dermed hvis du laver et ornament på et bygg for eksempel, så gjør du det bare for å glede menneskene, og da er det galt.

Fordi bygger skal ha integritet i seg selv eller noe sånt. Så det han legger frem da, det er at å gjøre noe for å glede mennesker er galt. Å være så syk pervertert moralfilosofi er dette. Og det kommer jo tilbake til Kant, at han sier at hvis du gjør noe fordi du tror det vil gangne din venn, så er det umoralsk handling. Ja.

Det var en filosof på P2 denne gangen jeg fortsatt hørte på P2, som snakket om det, som jeg var selvfølgelig innenfor, som det heter. Så det gjør en eksempel enda mer interessant, og jeg gjengir det til minne. Det er at du trenger et majorstue i krysset. Og så går du der, og så er det en gammel dame som trenger hjelp over gaten, og så tenker du ...

Henne har lyst til å hjelpe. Det er fantastisk å hjelpe henne, og så får hun det bra, og jeg føler meg bra, og så hjelper jeg henne. Ok, supert. Wrong answer, wrong, you are wrong. Det riktige er, du, Wolfgang, kommer gjennom Majorstekrysset, du har veldig liten tid, du må hente barn i barnehagen, fordi de har fått en eksplosiv sykdom som gjør at livet deres trues, så du har ikke tid, men

Du stopper å gjøre din plikt, bruker ti minutter på å få en over gaten, skiker at du kommer for sent til den veldig viktige avtalen. Da er du moralsk, sier Katinsen. Ja, for du er ikke moralsk, for mindre du offrer noe. Du må forsake noe for å gjøre en god handling. Og du må ikke tenke på resultatet. Nei. Det blir jo sånn ... Det er jo sånn, hvis resultatet er at ...

Hvis du bygger bygg for eksempel, og resultatet er at folk får det hyggelig der, det blir et hyggelig bomiljø og sånt, da er det galt. Det er ikke nok. Det er ikke moralsk. Det er interessant. For du forsaker ikke noe? Nei, og der har du også den protestantiske etikken. Og det er et sentralt poeng hos Jung i Archetypes and Unconscious. Dette med at protestantisme er ikoneklasme.

Ikon, bilder, ikke sant? Det å ødelegge bilder. Det har vært flere ikonoklaster i oss, det er ikonoklasme det de har holdt på med. Ja, fordi for dem så representerer bildene, bildene er symboler for noe, og den assosiasjonen er så sterk at det må ødelegges. Det er en fantastisk historie som var oppe på det, som Karl Korsnes har fortalt om den buddhistiske munken,

som holdt til i Norge for Korsens er jo filosof og så hadde han et kurs på et sånt buddhistisk samfunn her i Oslo og denne munken snakket om at det var billedforbud i buddhismen

Og så, det er morsomt, jeg kan se for deg en sånn tibetansk måte å snakke engelsk på, jeg skal ikke prøve å gjennomgi det, men hvor han sier, for han ler litt sånn av alle lederne deres. But we all know that that is not the Buddha.

Når vi sier en skulptur så skjønner vi at det ikke er faktisk bud da. Så det er ikke en trussel? De ortodoxkristne har jo det samme. Veldig tydelig på det, for de har jo en ikontradisjon. Dette andre budet som tidligvis er blitt forstått med at bilder er galt. Du skal ikke tjene et idol, som det kalles, et bilde av noe som om det var Gud. Noe som er oppe i himmelen, nede på jorden eller i havet.

Og akkurat den, det budet førte til ikonoklassiske perioder i Europa på 800-tallet og 600-tallet, litt sånn ulike bølger. 1600-tallet også, kalvinisten. Men disse ortodoxe, de har vært helt tydelige på det hele tiden, fordi de elsker jo bilder. Det har jo sterk ikontradisjon, at selv om vi la et bilde av Jesus på korset, så er ikke det Gud. Og

Vi tar stor glede i å fylle kirkene våre med ikoner, men vi ser ikke på det, vi tjener ikke de bildene som om de var Gud. Det er noe med at det er litt sånn ...

hva skal man si, utviklingsmessig hemmet, som kanskje er riktig å si for tiden. Litt sånn... Ikke det at det er noe galt, det er bare å være normal på en annen måte. Vi lever i en tid med sårbål. Når du må si til deg selv at dette her er faktisk ikke... Jeg synes det er så morsomt å gjøre det ortodoxe, fordi jeg leste en ortodox vurdering av de ti budene.

Fordi de har et litt annerledes forhold til det enn katolikene og protestantene. Og forresten, protestantene stokket litt om på dem.

Det er det samme tidbudene. Ja, fordi det står jo aldri, det står ikke i Bibelen beskrevet nøyaktig hva som er hvilket bud. Det står bare du skal ikke det, du skal ikke det, det, det, det. Og så kan det være litt vanskelig å arrangere noen steder. Du skal ikke misunne din nabos eser, du skal ikke misunne hans kone. Det blir sånn, er det hvert punkt, eller er det samme punkt? Men det du sier nå, de tidbudene, er det verdens første mime?

Ja, nei, på en måte. Men poenget er at protestantene, de har det i førstebud. Det billedforbudet finnes ikke i protestantisk tidbud. De lar nemlig en del av førstebud. Mens hos katalikkene, de lar det være to bud. Du skal ikke ha noen andre guder enn meg. Du skal ikke...

et idol som om det var meg. For de ortodoxe og de katolske er det bud nummer to, men for protestanten er det en del av bud nummer en. Og så har protestanten heller delt opp mye sunne inntil to bud. Men hvor var det jeg var på vei igjen her? Det ortodoxe tolker det ikke. Jo, jo, jo, hvor de nevner da. Disse ortodoxe snakker om

hvor de nevner det absurde med at bud nummer to betyr et totalt billedforbud. Fordi rett etter Moses har kommet ned med disse stentavlene sine, så beordrer Gud ham til å lave en eske.

Hva heter det? Denne arkene? Ja, som er beskrevet i Rihanna Jones, hvor Gud beordrer ham til å lave den, og vil at han skal ha en slangeskulptur på den, og litt forskjellige skulpturordamenter. Da sier du, Årte, at her er beviset på at det går greit å...

driver med bilder. Gud beger jo Moses om å lave en slangeskulptur. Det er litt sånn, når man leser det, så er det litt sånn som å faktisk lese FOIs rapporter, ikke sant? Hva står det? Hva står det faktisk der? Hahaha

Men det er en morsom sak, apropos det, det var litt en morsom sidesprong. Vasari, som var renesansemaler, arkitekt og skribent, han skrev livene til de største malerene og skulptørene og arkitektene. Og der er det en sånn diskusjon i begynnelsen om hva som er best av maleri og skulptur. Og noe av argumentene er at Gud brukte leire for å skape mennesket.

Ergo er skulptur bedre, for det var Gud som var skulptur. Og det er litt sånn morsomme saker, diskusjoner høyere tilbake, mens argument for maleri er for eksempel at da kan du skildre en person fra flere sider samtidig, for du kan for eksempel ha en person foran et speil, så ser du personen i speilet samtidig som du ser den foran, og en person i et menneske med skyer og alt, men du kan ikke skulpturere en skulptur med skyer og kurer og alt. Hva kan du argumentere for at Jesus ble malt, men han ble ikke skulpturert?

Derfor har han aldri høyreverdi. Nei, Lukas malte vel, ikke moren, men Jesus moren. Jo, men Markus malte vel Jesus. Gjorde han det? Er det ikke i Mesteren av Margarita hvor Jesus beklager seg til Pontus Pilatus om denne Markus, er det ikke Markus, eller er det Matteus?

Så føler jeg etter han har skrevet ned ting, han sier jo at han skriver alt feil om det. Det er en veldig rad apropos. Det er interessant i en veldig stor fortelling. For Aristoteles snakker om akkurat det som han gjør i Mesteren av Margarita. Forfatteren heter Ole Jonsen. Nei, hva var han heter for en? Forfatteren til Mesteren av Margarita, Bulgakov. Dette er jo i Moskva, apropos.

Ganske tidsbestemt. Man skal på 50-tallet eller noe sånt nå. Og så kommer djevelen. Det er tidligere. Han skrev boken på 40-tallet. Så djevelen kommer.

Og så, ja, ok. Djevelen er inne i en roman, men hvordan løser han det? Jo, han er Herboland, professor i sort magi. Det godtar alt. Så skjer etter det punktet. Så det er en sånn scene blant annet hvor han skal opptreppe på en scene da. I et teater. Plutselig så sitter han ved siden av den teatersjefen

Hvem faen har du? Jo, nei, vi har jo en avtale jeg skal ha oppførende her. Hæ? Jo, vi signerte jo kontrakten, og så ser han i skuffen sin, så ligger jo kontrakten der signert. Selvfølgelig kan djevelen gjøre noe sånt. Så kan han gjøre hva pokker han vil. Og da er det det eneste centralpunkt at

Og jeg har gjort masse feil selv. Jeg husker når jeg var i tenåren sånn, så hadde jeg kjøpt inn i veldig mye, for man lærer det av oss mose, disse kunstklisjene. For eksempel så hadde jeg en sånn idé om at følelser er abstrakte, så du kan ikke skildre det figurativt.

Det må jo være abstrakt, faktisk være ekte liksom. For følelser er jo abstrakte, du kan ikke se følelsene. Så det var liksom logikken da. Men følelser er overraskende konkrete. Ja, men du kan ikke se dem fysisk, var liksom poenget mitt da. Så smart jeg var. Er ikke det en fysisk... Ja, men ikke ødelegge teorien min da. Men i hvert fall min 16-årige teori. Eller 16 år gammel, ja, ble det da. Og så...

Og så trenger vi mer øl, var det jeg snakket om. Glemte jeg helt forståelig. Du snakket om følelser, følelser kan ikke males. Nei, nei, nei. Nei, vi er absolutt fulle. Følelser er abstrakte. Ja, det var det jeg trodde. Det var sånne klisjer om hvordan man kan gjengi ting. Jeg glemte helt forståelig hva jeg skulle avslutte med. Ok, ok.

Sånn er det en god podcast. Nå kommer vi inn på alt dette her. Var det julefilmen? Jeg husker det. Det har å gjøre med... Nå glemte jeg den. Dette går fort fra det ene til det andre. Jo, nå husker jeg den.

Før du glemmer det. Ja, at det må være konsistent, selv om det er absurd. Har Stortlis snakker om det. Det er ikke det at det skal være naturalistisk. Nei, din far har jo malt mennesker som flyter rundt omkring i verdenskommet. Ja, men det går jo ikke an. Det er jo ikke realistisk. Nei, selvfølgelig ikke.

Poenget er at når du gjør en sånn type valg, så må allikevel hvordan menneskene oppfører seg være konsistent. Det må være logisk. Jeg tror McKee nevner det. Han snakker om Roger Rabbit, who framed Roger Rabbit. Jeg husker jeg så det når han kom på kino. Jeg brunnet gikk med en del på filmvis og så det blant annet.

Og så sier McKee at hvis det er en scene hvor Roger Rabbit, denne tegneserfiguren, som er sammen med ekte mennesker, hvis han da for eksempel blir jaget, og kan plutselig gjøre seg todemisjonalt og slippe vekk under døren,

så blir det helt absurd senere å ha en scene hvor han blir fanget. Når han først kan gjøre noe sånt. Så det er ikke det at du ikke kan gjøre sånne absurde ting, men det må være konsistent. Det må være en logikk i det. Og den logikken er det nettopp kunsten går ut på å bryte opp, slik at det ikke relaterer seg til vårt liv. Den filmen der husker jeg veldig vagt, kom den på 80-tallet? Ja.

Nei, det var på 90-tallet. 90-tallet begynner som 90-tallet? Golden Age of Cinema? Ja, nei. Det var i alle fall han rare lille som spilte i den. Ja, ja, ja. Hoskins, Bob Hoskins. Nei, det er ikke det han spilte i. Nei. Nei, nei, nei. Det er han som spiller i Matilda også. Er det ikke det? Jeg merker det er Hoskins. Ja, ok. Liten fyr i alle fall.

Han har Roger Rabbit innenfor frakken sin, og så møter han hunddamen, så sier han, «Is that a gun in your pocket, or are you just happy to see me?» Det er den setningen jeg husker til denne dagen. Ok, men la oss snakke om det her, for her er to, i mitt hod, litt to motstridende ting av hva komedi er. Det er ikke sikkert det er motstridende, men bare hør nå sånn,

Komedien er forkledd drama, det er det ene. Komedien er egentlig bare drama, bare at det er forkledd som en komedie. Og det andre er at forskjellen på komedie og drama er at komedier gjør ikke vondt. For eksempel en komedie så ...

så kan du miste hånda di og så er det sånn, ah, se på hånda min struter i blod ingenting i komedien gjør fysisk virkelig vondt, men i en virkelig i et dramafilm så er smerten reell mens i komedien ser den ikke det Aristoteles sier jo det er en ganske morsom sak i politikken

sier at forskjellen på komedie og tragedie er at i komedien så får de gode sin belønning og de slemme får sin straff med andre ord når du ser for eksempel denne actionfilmen Bruce Willis Die Hard

Det er en komedie. Action-komedie? Ja, nei, det er en komedie, per definisjon. Fordi de får som de fortjent. En tragedie er jo nettopp Kong Ødebuss. Ja, det er jeg ikke så sikker på. Hvorfor må du være... Det kan ta noe. Det er det ikke noe endring. Alt er sånn som det skal være. Jo, men det kan ta noe med...

De type komediene man la av det i Aristoteles sine dager. Og det er ikke nødvendigvis slik at Aristoteles har forstått essensen av hva en komedi er. Det kan være at det han beskriver der, det er veldig partikulært til hans tid og hans tids komedier.

For jeg tror ikke det stemmer. Men jeg tror at for å finne på svar på hva det er for noe, så må vi tilbake til antiket Grekland. Jeg husker ikke om dette er en spesifikk tenker, eller om det er en alminnelig tankegang fra den tiden. Men jeg har i alle fall hørt igjengitt flere ganger at det var en alminnelig tanke i Grekland at når du erkjenner noe, de som erkjenner, det finnes to reaksjoner på erkjennelse. Det ene er å gråte, det andre er å le.

Hvorfor så binært? Altså hvis du får vite hvordan verden egentlig er, så er den enten tragisk eller morsomt. Hvis du får vite om menneskenes vanvittige domhet for eksempel, så er det bare to alternativer. Du må le eller gråte. Så det er bare temperamentsspørsmål, eller det er bare et sånt, hva er egentlig spørsmålet? Sånn sett er jo drama og komedi akkurat det samme, fordi det er kjennelser, ikke sant? Enten da kjenner du hvor komisk verden er, eller så kjenner du hvor tragisk den er.

Jeg tenker alltid bare sånn hvor brill... Jeg, jo eldre jeg blir, jo mer tenker jeg sånn, fy faen så briljante mennesker er. Mens jeg møter andre mennesker, så sitter jeg i selskapet med, hvor faen sånne mennesker er dumme og onde, altså. Vi har... Alt som skjer rundt oss har vi bare fortjent, for vi er egentlig bare slemme hverandre. Det følte du før? Nei, det er på en måte min meningsmotstander på det, fordi...

Jeg går ut av jordkloden perspektivet, og hvilken enorm tilfeldig biologisk sett og sjansemessig at vi har blitt så enormt fra andre dyrearter, at vi er stand til å gjøre det til å gjøre det. Vi er bare så ekstremt fantastiske skapelser. Uten at det utlåker det mørke. Det er det biologiske argumentet mot kunst.

Jeg lærte en ting, det lærte jeg faktisk ved NRK, tror jeg, radio. Det som gjorde at menneskene begynte å utvikle seg virkelig, var det speilnevrone fram i pannebrasken.

Speilnevroner. Speilnevroner. Hørte om det var snakk om de gjorde forskning på noen aper, for de hadde elektroder på antageligvis utsiden av hjernen. Og da, sånn typisk tilfeldighetshistorie, med at de har en pause, og så er det denne som holder på med overvåkningen, tar og drikker litt kaffe, og så hører de at det knitter.

i signalen for den apen. Og konklusjonen var jo da at den apen ser på den personen som drikker kaffe og med opplever den handlingen. Så bare ved å se på noen så kan du lære å gjøre det.

Du kan kopiere dem, du kan imitere dem, uten å måtte gå gjennom hele forhistorien for å kunne komme dit. Så kan du ta det kjapt med en gang, bare fordi du er i stand til å imitere. Og derfor utvikler hjernen til mennesken seg så voldsomt. Og da er du inne på at nok en fundamental ting når det gjelder det å skape en god historie, og det å bli en god håndverker for å kunne skape en god historie, går jo ut på å etterligne, og imitere. Så det letteste som finnes er å være original.

Det som virkelig er vanskelig, er å ligne på andre. Det er også medfølelse, det er spennende. Ja.

Fordi det er jo å si at det originale er det vi hyller og søker og vil ha mer av. Altså originale manus, originale kunstner, originale skaper. Det er jo så rart for at de... Nei, nei, nei. Det er der. Jeg er bare en lekmenn. Du bare dinger litt, menn. Jeg dinger litt, menn. Nei, men det er en feilslutning. Fordi veldig ofte så er ting som blir populære bare fordi det er så dyktiggjort av og til. Sånn.

Sånn har Ivar jeg, men det er ikke noe nytt. Oppfattet kvalitet, eller originalitet? Det er følelsesmessig originalt, men det er jo ikke faktisk originalt. Det er jo stort sett poengen at det er noe... Jeg sier for så vidt at det er absurd å bare arbeide med noen konkrete historier.

Men samtidig sier han også at det er noen historier som fungerer best fordi vi kjenner dem, og dermed treffer de oss mer.

Så han sier at originalitet er ikke en sak. Det kan være det hvis du vil, men det er ikke verdien der det ligger. Det nærmeste han kommer med noen type originalitetsbegrep i nøytralt forstand, er at du også lager en versjon av det miserable, men du

plutselig ser du en litt annen vinkling. Ikke fordi nå må jeg finne på nytt, men fordi plutselig ... Du har sett det inn i din kontekst og din situasjon, kanskje. For eksempel bildet av Dorian Gray, av Oscar Wilde, er jo bare en kopi av Faust.

På et eller annet tidspunkt, noe må jo være original på et eller annet tidspunkt. Men det er veldig, veldig få. Hvorfor det? Hvorfor må det? Jo, men alt er jo originalt, og alt er ikke originalt på en måte, fordi når Oscar Wilde skriver Bill of Doring Ray, så er jo det inne i en slags London-setting, og det er mye mer fokus på dette med forfengelighet, fordi i Faust så er det litt gjemt, ikke sant? Goethes Faust, at han...

Ville redde denne byen og litt sånn, men han vil jo bli ung. Så det som er originalt med Dorian Gray er vel kanskje at det er så direkte. Og da er det igjen tilbake til Aristoteles, det at da den lille andre vinklingen, litt annen vinkel, er en grads forskjell. Ikke det samme motivet. Jeg må bare spørre deg, skulle dere være et sted klokka fire?

- Ja, men jeg er utsatt til det. - Er du utsatt til det? - Jeg må rekke noe klokka fem. - Du må rekke noe klokka fem. - Jeg må på Oslohøst, jeg vet ikke når jeg trenger å være ferdig. - Akkurat. For det er komedier, det er jo egentlig den lille snakkepunkt vi er inne i nå. - Og den mangler jo i poetikken av Aristoteles, den del nummer to om komedie, for det er jo selvsagt ladet han en del om tragedien og en del om komedien. Det er de to parhestene innenfor dramatikk, og kunst hører egentlig ikke hjemme i noen av dem, mener jeg.

Riktig. Men hvor opptatt er dere av komediefilmer, og spesielt til komedietv-serier? For det har vi mye snakket om i podcastene, at det er sånn tatt i, skal vi si, gode Hollywood-komedier, fra 80-90-tallet, så plutselig stopper det i 2010-tallet et eller annet sted. Det er ikke lov til å kødde med ting lenger, og folk blir forsiktige, og det kommer nye mennesker inn i Hollywood som skriver nye typer filmer.

Og så videre. Hva tenker dere om komifilmer, og hvilke favoritter har dere? Jeg tenker umiddelbart på... Det er vel komedie, det er Midnight in Paris. Type komedie. Det er jo det. Det er jo sånn... Er det alvorlig? Er det noen komedisk kristellera, liksom? Nei, men det er jo alvorlig komedie. Det er jo dramcom, på en måte. Dramedy? Ja.

Det er jo samme med Mobbed Dick, det er jo også masse humor og ironi der, men det er alvorlig. Alle filmene hans er komiske. Eller den, hva heter den med disse to brødrene, hvor onkelen får dem til å gå med på å begå et drap? Nei, den er jo ikke, det har jeg ikke gått med henne. Cassandros Dream. Cassandros Dream, ja.

Det er ikke kardinalfeilen her at vi, hvis vi synes det er morsomt, så tenker vi sånn, dette her er noe komedielementer. For eksempel, den tv-scenen jeg har ledd mest av er Sopranos. De absurde kuttene mellom scenene og hva de sier på slutten av scenen, for det er alltid noen sånne absurditeter. Og det er sant, jeg ler jo av Sopranos. Jeg ler masse av Ibsen. Ikke sant? Og det er ikke komedie per se, men det er jo... Da kan jeg selvfølgelig si at det ultimate er å kunne balansere de to tingene sammen.

Du har en fantastisk innspilling, det er en god innspilling fra NRK Radio Teatret, du har av Romeo og Julie, og så jeg vet ikke hvordan den engelske originalen er, men det er sånn jeg håper å knekke sammen, for disse kompanjonene til Romeo, som er helt sånn skikkelig gutt og boys, og så sier han ene, når en A blir en O, kan selv en hare bli god. Skjønte hva det går til. Så sier en hare med O i stedet for. Åja. O-djød.

- Åja, jeg lo og rir meg. - Det er så absurd at jeg bare knakk sammen. Det er ikke bare morsomhet for morsomhetens skyld, men det er et eller annet... - Hvordan skal man greie å ta den vitsen der så fort?

Jeg tok den. Gjorde du det? Jeg var spesielt intelligent. Nå har jeg tre øl i nærmest, altså det gikk jo... Men det er en grunn til at jeg liker deg, Wolfgang, veldig godt. Du sa at du bare imiterer gjester som er mer intelligente enn deg selv. Ja, det er nettopp det. Skål for det. Skål for det. Skål. Skål. Altså, jeg har fått bevis med dere to, men jeg har jo gått på smeller på estefronten, at det er ikke alle gjestene som har vært med til grunn av det. Men det er en syn på å ikke drikke med en skåler. Men, ja...

Du, jeg fant det sitatet fra McKee. Hva er det? Story, altså boken da. Story is about respect, not disdain for the audience. Det er årskriften. When talented people write badly, it's generally for one of two... Hold deg. Ok.

Ok, jeg begynner på en liten. "Når talenterte skriver dårlig, er det generelt for en av to grunner. De er enten blindet av en idé de føler seg opptatt av å prøve, eller de er drivet av en emosjon de må uttrykke. Når talenterte skriver bra, er det generelt for denne grunnen: De er bevart av et ønske til å gjøre publikum til å møte." Så ikke sant, det som er fett med Welbeke er at han er en talentert skriver som gjør det første. Ja.

Han driter jo i publikum, han driter jo litt for mye. Det er derfor jeg kan si så, Brannfri holdt jeg på å si, at Holbeck representerer den norde litteraturen, fordi jeg leste jo, det var jo opplagt at han var talentfull til å skrive. Det var visse passasjer her og der. Så feilen må være bevisst.

Da er det lettere å kritisere. Av annet måte skal vi si samtidslitteratur, eller sånn på, så prøver jeg å være provoserende. Jeg har aldri lest Makantan, og det skal sies at den boka du leser nå, er jo den byfar minst seksifiserte drøyeste boka. Det er det som er så spesielt med den boka der, at den er så annerledes i forhold til de andre bøkene han skrev ut av, som er så gjennomsyret av vestens forfall, seksuelt forfall,

monogamiens forfall. Hva er best en seksuell forfall? Det er winner takes all tankegangen at seksuelle markedet er litt sånn markedsliberalisert, at de beste får det meste, og taperne står utenfor. Det var jo morsomt da de ville gjøre en sånn stor

Jeg husker ikke hvem det var, men de ville undersøke Tinder. Fordi det var en sånn idé om at Tinder var kvinnediskriminerende. Så de ville undersøke hva er dette her for noe. Hvem var det? Nei, jeg husker ikke hvem det var, men det var noen forskning som ble gjort i Norge.

Det morsomme med de resultatene var at det viste seg at Tine var ikke kvinneskriminell, men mannskriminell. Fordi de kom frem til at mennene på hjemmesitt swipet ja på 80%, mens kvinner swipet ja på bare 20%. Jeg så det ofte, ja. Jeg husker ikke, så ikke ta mitt ord for det, men det var i alle fall en ganske stor forskjell. Så det viste seg at det var langt flere menn som ikke fikk noen likerklikk.

Og dermed ble det større press, eller større...

Hva skal jeg si? Det ble mer klassforskjell mellom mennene enn kvinnene. Det resonerer jo med menneskehistorien, at du har jo flere kvinner enn menn i familiet ditt, og at du... Det gjør det, men... De fleste menn oppi historien har jo ikke forplantet seg og ført genet sin videre. Det sies jo så. Men i utgangspunktet var jo at de mente at Tinder kanskje var kvinnefinnelig. Det er så bra det går inn med den

Det er det vi skal undersøke. I stedet for å ha en kjønnsneutral inngang på det, så er det sånn at vi skal sjekke om... Jo, men akkurat vet du hva, det har jeg ikke noe imot, fordi det er aldri en neutral inngang på ting. Når man går inn i noe, så er det alltid en interesse, fordi du tror at nå er tilfellene. Men så må man jo være redelig nok til å innse, ok, det jeg trodde var sant, var ikke sant. Det må man jo være.

- Er du på Tinder-on? - Nei. - Har du testet det? - Jeg var det en gang for å finne modeller. - Til hva da? Til deg selv? - Til etter maleri. - Funket det? - Nei, det funket ikke. Jeg tror det er en dårlig løsning. Jeg tror det er bedre å bruke venner og bekjente. - Jeg tror det er en ganske dårlig løsning til at du skal ha et ligg. Ganske effektivt. - Min søster sier det. Hun sier at hun ikke skjønner alle disse jentene som leter etter sånn perfekt

forhold, hva som helst. Det er jo bare for å ligge rundt. For menn i stor grad. Det kan godt være menn som er inne og leter etter langsiktige ting også, men jeg tror det er rett og slett kvinner som enten er dumme, naive eller, tredje, late, som ikke orker å

å finne en partner på den, skal vi si, organiske måten, så er det da på en måte lettere å swipe litt, finne noen som ser bra ut, har bra arvemateriale, gå på en date og sjekke stemninga,

Det er noe latskap i det. Og så er det en oppsidig at hvis det ikke er interessant, så kanskje det blir en ligg, og så har jeg fått noe ut av det likevel. Det er jo mye. Det er jo helt krise, og det har også blitt bevist under pandemien hvor viktig direkte menneskelig kontakt er. Sånn som vår samtale i dag, hvis vi hadde sittet over en skjerm, det hadde jo ikke gått.

- Det er en grunn til at jeg aldri har hatt en skjermepisode. Nå leverer du av Jonovo. Fire liter... - Det kan du si apropos kunst og historie og menneskelig gjenkjennelse, jeg tror veldig mange i IT-bransjen i dag ville sagt at det er en feil. Det er en feil ved menneske at vi snakker så mye bedre sammen når vi er i samme rom.

Kan vi ikke rette på denne feilen? Kan vi ikke genmodifisere mennesket og tilpasse det maskinene? Tror jeg mange av de i IT-bransjen tenker. Jeg tror IT-bransjen tenker mye mer sånn at hvis vi ikke kan møtes i virkeliv, eller kan vi spare tid på det og gjøre det via skjerm? Utvilsomt.

helt rett til at det er mye fysiske møter som kunne vært unngått, og da mener jeg spesielt i næringsliv og i offentlige sammenhenger hvor du har møter som er på en måte totalt meningsløse. Det er spesielt på møter da, hvis man er avhengig av noe kreativt i møtet, så går det mye bedre når man er til stede. Ja, selvfølgelig. Det kommer jo helt an på møtet, men altså de...

Det som påpeker litt også, at de møtene du har som kan være digitale møter, er som synligvis et møte du ikke hadde trengt å ha. Fordi det er litt sånn, kanskje forlitten med et digitalt møte, er det så viktig? At vi ser hverandre, kunne vi ikke ringt hverandre? Der er jeg litt skeptisk, fordi det magiske som oppstår når mennesker treffer hverandre... Men skjønner du ikke forskjellen? Forlitten i det digitale møtet er jo at det møte er ikke viktig nok til seg selv, hvis det hadde vært viktig nok så hadde vi møtt hverandre fysisk.

Jeg skjønner det, men problemet her er at dette magiske som oppstår når man møter hverandre, man vet jo aldri når det skjer. Og på et møte som kan virke uviktig, for en valitet kanskje, så kunne det skjedd noe hvis man traff hverandre fysisk, som ikke skjer fordi man traff hverandre digitalt. Og det er det jeg synes er så skummelt med utviklingen i den moderne verdenen, at det blir mindre og mindre åpning for tilfeldigheter, fordi livene våre blir mer og mer styrt.

Jeg tenker på det at kanskje den mest avanserte teknologien er et menneske som stryker et alt menneske over kinnet. Kanskje det er den mest avanserte teknologisk... Stryker dem over kinnet. Ja. Men det er ikke så mye teknologi i det bildet, men fenomenet er...

mystisk, komplisert og vakker på en gang. Det kan jeg ikke si at jeg har opplevd siden jeg var i spebarn. Det er ikke noen teknologi i det. Kanskje det er det mest teknologisk avanserte. Eller hvis det er mann som stryker over kinnene. Det kommer helt av på mannen selvfølgelig. Ja, det kommer helt av på mannen. Og situasjonen. Hvis han har torturert deg to timer og stryker over kinnene, så er det jo bare herskteknikk. Men da blir man jo glad for det man får. Hahaha.

- Stryking over skjeggstuene? Det er ikke så mye skjegg, har du fått noe særlig? - Altså, jeg bare ber meg det. - Men hvis du hadde latt det gå? - Men hvis jeg hadde latt det gå, så hadde jeg fått sånn, hva heter det, en pop-sanger som døde for noen år tilbake i England. Han som var med i den julemusikk-duen.

George Michael. Han hadde jo sånn. Sånn som ikke går ut her, men bare går sånn. Hva heter det for noe? Sånn fitte donut? Ja. Hva for noe? Fitte donut? Eller heter det bare donut, kanskje? Hvis jeg skulle bare be meg, så skulle jeg bare be meg her. Heldigvis er det du som blir counselor, ikke jeg. Herregud.

- Hvis jeg skal barbere meg? - Du vet at vi er over 200 episoder i den serien her, i det dette blir publisert, så hvis det ikke har skjedd ennå, så skjer det i alle fall nå. Skål for episode 200 et eller annet. - Skal jeg ha gjort noe med skjegen mitt, så måtte det vært å få sånne kotteletter. - Det blir bare sånn, og det liker jeg ikke, så inntil jeg har evnen til å grue et fullt skjegg, så barberer jeg meg. - Er du bikkert 30? - Nei, 26. - 26, herregud, jeg glemmer hvor ung du er.

Du er så langt unna 26 år oppi mitt hodet når vi prater sammen her nå. Det er hyggelig. Du hadde syntes det hadde vært veldig rart å møte den 26 år gamle utkampen av meg selv. Hadde jeg det? Ja, han hadde du ikke kjent enn, tror jeg. En rimelig annen type, faktisk. Det har vært en antydning om det på denne podcasten her. Jeg synes, Øde, kanskje vi skal lage en liten dokumentar om Wolfgang. Hvem han egentlig er. Få han kastellert en gang for alle.

Han har gjort seg til... The dirty secret behind the Wolfgang Veir. Han har feiket sin egen personlighet i 200 episoder. Dette her er det han egentlig er. Men jeg må si at dette er en vei vekk fra denne samtalen. Det jeg sitter litt igjen med, etter å ha snakket sammen med dere i dag, det er dette med nødvendighet. Jeg synes det er så interessant. Med historien, men også ellers livet. Hva er det som er nødvendig? Det er nesten en...

en sånn gullstandard over den filosofien. Nødvendighet. Ja, vi er enige. Jeg tenker litt her. For å drive ting fremover og alt. Du snakker om alder, uansett alder, det er nødvendig. Som driver folk til å gjøre det de gjør? Ja, at du skal alltid føle seg nødvendig. Hvis du stifter familie, for eksempel. Er det nødvendighet? Nei, det er ikke det, men

Men det finnes mange flotte jenter, men hvis du føler at det er nødvendig at jeg gjør det med henne, så er det dette. Så det er et veldig godt prinsipp, fordi man kan ledes ut i ødemarken av veldig mange ting, ikke sant? Å, jeg liker å være med ham, eller jeg liker henne. Jeg er så glad i henne. Men er det nødvendig? Ikke sant? Men det er jo sånn når du er veldig kåt eller klar for en dame, så er det sånn at det føles veldig nødvendig ut å ligge med henne. Ja, men da tror jeg man skal gjøre det.

Jeg tror veldig på nødvendigheten. Så så typer dere det er voldtekler nå? Hva? Jeg må legge meg ned. Jeg følte bare nødvendigheten. Du ble med å bli kjønsen. Øde sa det var greit med nødvendigheten, og jeg bare kjørte på, ja.

Faen, nå er det ikke trøbbelig. Du får gjøre det. Vi savner en slik situasjon. Jeg sa en gang til en venn av meg, han proklamerer nødvendighet i retten. Ja, men nødvendighet er jo, det er langt over oss, over våre begreper om hva vi liker og misliker. Nødvendighet er, det er overmenneske nesten.

som Nifle snakker om? Jung snakker om at de som er skeptiske til dette med det kollektivt ubevisste, for nå har jeg fått litt sånn brand som alternativ, påfunn, ikke ordentlig videnskap og så videre. Da sier han, ok, bare si arketyper, det er bare et annet begrepp på våre drifter, våre grunnlinjene drifter, som kommer opp uansett. Ja.

Og det er derfor du får sånne historier som jeg nevner, apropos at jeg går helt inn tilbake til det med protestantismen, det å fornekte symbolets verdi, som er en måte vi kan lære om hvordan det er å være menneske, slik at det blir tilgjengelig for oss, ikke bare tørt. Det å fornekte den verdien jeg gjør, jeg har nevnet flere drømmer som protestantiske prestere har hatt,

En som for eksempel drømmer om at det er en dal med vann, og vann er alltid symbol for det underbevisste, så går han endelig ned dit etter en lang tid der det ikke er vilt å gjøre det. Og der kommer det en slags susing over vannet, og det relaterer Jung til engelen som gir vannet en kvalitet som gjør at det blir magisk, som gjør at det kan gjennomprette en situasjon.

hvordan ting bør være denne balansen mellom det rasjonelle hverdagsmennesket og det du trenger arketypisk.

Og det er interessant for det å si at denne protestanten er så opptatt bare av å lese bokstaven, det er jo det som er løttespengen han frigjort, og gjorde oss for å overtro og så videre, og det er bare bokstaven og Bibelens skrifter som gjelder. Men da kuttes hele kontakten til det arketypiske, og derfor får denne protestantiske presten en sånn drøm om at det er noe han ikke har tatt tak i, og det er nemlig det unbevisste.

Så han må ned dit, og da har du det at det er skummelt å gjøre, når du har basert hele ditt liv på at det er bare noe overtro, eller at det er noe annet som ikke forholder seg til det å være menneske. Men så må man gå gjennom det, og da først møter man det personlige underbevisste, bare dine personlige ting, og så kommer man til dette evige landskapet. Kanskje det er katolske prester som bare kjenner at det er nødvendig, jeg må finne meg en stram liten niåring. Ja.

- Det var ikke glemt, det har jo satt et spor i deg, det her med nødvendighet. - Ja, det er en interessant ord da, hva som er nødvendig, det er jo veldig altid mat, drifter til... - Jo, men jeg tror det er drifter, det er essensen av en drift, nødvendighet. - Er sult en drift? - For det man liker, det er så følsomt uttrykk. Hva er det jeg virkelig trenger? - Det er sant, jeg vet ikke om jeg var 24-25 da,

så foreslår jeg at kanskje når du møter en kvinne så kan du stille deg spørsmålet vil jeg ha barn med denne kvinnen? Ikke bare sånn ligge med henne, men vil jeg ha barn med henne? Og da har du våken etter alt det stingen som det innebærer. Er du villig på tross av det som ikke er sexy da å få barn med henne?

Det er en fargegrufe der. Det kan være at du er villig til å få barn med henne, men det er ikke sikkert du er villig til å oppdra barnet hennes. Ja, men det er det spørsmålet det impliserer. Er du villig til å ta det også med på kjøpet? Filosofisk sett er det sånn at man stiller seg det spørsmålet når man møter en kvinne eller en mann man liker godt. Men sosialt sett er det vel bare barneløse 30-åringer som stiller det spørsmålet i kjøpet.

for de har dårlig tid. Jeg kan aldri huske, for de 20-årene selv blir jo anekdotisk, men det er jo sånn for et flott kvinnemenneske, her skal det lages familie og barn i fremtiden, dette er konemateriale, faktisk for å arrestere meg selv. Konemateriale er jo sånt ord som min kompising og gutter jeg kjenner kan bruke på noen kvinner som har udefinerte verdier av sånn type, ja, dette her er konemateriale-materiale.

Jeg vet ikke helt hva det bunner ned i, men det er et ord, det er et begrep som gutter bruker om enkelte damer. Det betyr jo at de er villige til å langtidsinvestere i henne. Det er jo det det betyr. Eller at hun ser ut som hun er flink med barn, at hun på en måte er omsorgsfull, er det sånn det gutter kanskje kaller konemateriale? Det er et helt feil syn. Hva? Ja, det er fordi det betyr ikke at hun er omsorgsfull overfor dine barn.

- Jo, det er en veldig stor sannsynlighet for at hvis hun er omsorgsfull, når du kikker inn i tillegg av at det er din egne barn, så har du ganske høy sannsynlighet for at det er en match. - Jeg bare tenkte på at hvis en person sier hun er konematter, så tenker jeg mer på

Det er jo kodemateriale for ham, jeg tenker mer på det subjektive nivået. - Jeg tenker at hvis du møter en kvinnelig punk-rocker med tre farger i håret og vokalist og veldig glad i å... - Hun har Vogue-materiale. - Og Vogue, og på sosiale medier, og har fire og et halvt tusen følgere, som er litt lite i forhold til hvor lenge hun har holdt på. Du får ikke den samme kodemateriale følelsen da. - Nei. Og så skal jeg nevne mine tips, eller? - Hva sa du? - Skal jeg nevne mine tips? - Ja, gjør det. - Jeg har noen tips, skjønner du, ut hvor det er?

- Oi, noen samlivstips? - Ja. Eller når du skal velge din partner. - Du ritter i Wolfgangs heier i Storbritannien. - Det er en ting som er veldig viktig. Aldri bli interessert i en kvinne mens hun sitter.

Du er den. Det må du utdype. Fordi når hun sitter, så virker hoftene bredere, og lårene virker større. Så du må alltid passe på at du velger når hun står.

Kanskje du liker å bli narret av at du reiser opp og så er hun mye smalere enn du trodde hun var. - Stående stemnemøter. - Stående stemnemøter er veldig viktig. - Det er et konsept du direkte kan innstømme. - Selvfølgelig at du ikke er påvirket av alkohol. Og siste, at du ikke er sminket, sånn at du vet hvordan du ser ut. - Ok, for det er interessant. Hør på dette nå. Hva er det som tilsier at menn

er de som velger. For vi sier sånn, ikke velgende hvis det er hun som sitter, eller lå, også på at du ikke velger at det er disse og disse og disse, men som en episode her vi snakket om forleden, så var det sånn, hvor mye er det egentlig menn har oss, vi sier at vi sjekker opp, at vi styrer, at vi har kontroll på sjekkesituasjonen, vi forfører og styrer på, påvirker situasjonen litt, men beslutningen ene og alene ligger hos hun dama.

- Vi har ikke en beslutningsmakt, vi inngynner oss selv helt til vi skal innpasse. - Det er ikke sant, det er begge. Men jeg er enig at veldig mange ganger kan det hende at hun bestemmer mer enn mannen. Men det er det vi har snakket om, en helt er en som bestemmer. - Er det det? - Ja. - Det er vel antagonisten som bestemmer vel? - Nei, en helt er historie. - I faget Snyder er det slik at helten spør aldri han vet.

Ja, men antagonistene er jo det som får ting til å skje. Så du sier at kvinnene er antagonistene?

Jeg tar skapt avstand fra ditt menneskesyn, ditt kvinnesyn, Volfgang. Herve, for jeg sier. Det er ikke det jeg mener med. Det er derfor vi elsker å se på helter, fordi folk flest ting bare skjer. De blir valgt, de hamner inn i den situasjonen, den jobben, hva som helst. Men det er derfor vi elsker å dra på sinemateket og se på en film, fordi der får vi se en helt og helten. Sinemateket?

Jeg kaller seg ikke det. Du er på Kino. Er ikke Kino en forkortelse for Cinematek? Jeg trodde du mente Cinematek i Oslo. Jo, men er ikke Kino en forkortelse for Cinematek? Nei, Cinematek er jo det egeneste. Kino er en forkortelse for Kino. Cinematek viser jo sånne der, hva blir det, 70mm-filmer? Jo, men hva er Kino? Cinematek mener du som Kino? Filmfremvisning? Men Kino er en forkortelse for hva? Det kan ikke ha hetet Kino. Og det kommer fra Kino, fordi de hadde disse skyggespillene bak skjermene.

Det er sånn som man gjorde på barneskolen, man hadde med sånne skuespill, jeg husker vi så en operasjon hvor de dro opp masse tarmer bak et skjerm, og så var det bare tull selvfølgelig, det var ikke brekt det. Men det var jo da Kina. Men ble det lurt, Janneve? Jeg tenkte, nei, vi driver ut tarmene!

Nei, men i alle fall, vi elsker å se på helter fordi vi får endelig se noen som tar et valg. Kanskje ikke i begynnelsen av filmen, men mot slutt av filmen. Han tar et valg. Dette er det jeg står for. Ja, vi tar aktive valg, men de bestemmer jo ikke. Det er jo åpenbart antagonisten bestemmer jo på en måte at slik skal det være. Nei, nei, nei. Det er antagonisten. Jo, hør. Nei, nei, jeg hører ikke. Jeg nekter å høre. Blake Snyder, han er veldig opptatt av at helter...

er den som er proaktiv. Ja, men nå blander dere begrepet proaktiv. Det var det jeg sa nettopp. Helten, protagonisten, er proaktiv. Hør på, dette er hersketeknikk. Hør nå da. Protagonisten tar jo aktive valg, men bestemmer ikke. Hvem er det som setter på? Antagonisten er den som får ting til å skje. Han prøver å si at han er helten i samtalen.

Men jeg er litt antagonist i samtalen. Hvem er det som får historien til å skje? Det er antagonisten. For den skaper ubalanse. Så kan helten velge, skal jeg gå inn i det, eller skal jeg ikke gjøre det? Ta aktive valg hele veien. Bestemmer ingenting. Alle parametrene er det antagonisten som bestemmer hele veien. Jeg skjønner at det du egentlig legger frem er at kvinnen bestemmer om man har innpass eller ikke. Og etter det så har egentlig helten, mannen i dette tilfellet, bare to valg, skal jeg gå for det eller ikke? Han har ikke flere valg enn det.

Jeg vil si at mannen er åpenbart antagonisten her.

Mens kvinnen er protagonisten, for hvem er så fort til det skjer? I de tilfellene kvinner går og sjekker menn, som er svært sjeldent, har jeg opplevd en gang, to ganger, tre ganger. Det er ikke mye ut å ferdes. Ja, jeg har vært ute en vinternatt. Vet du hva? Kvinnen er protagonisten. Hvem er så fort til det skjer i en sjekkerdynamikk? Det er som regel mannen. Antagonisten kommer igjen.

- Ja, for han kommer inn og skaper ubalanse. - Så da må kvinnen finne ut om hun vil gå ut i det nye universet eller få bli i det universet hun er. - Ja, det skjønner jeg jo. Så kan antagonisten ta et nytt valg, den kan det også. - Ja, de kan ha en annen agenda. - Snyder snakker om at hvis helten ikke er bra nok, så må du gjøre "the bad guy better". Det er simultan kontrast.

Du endrer ingenting på helten, men du gjør antagonisten da. The bad guy, badder. The bad guy, badder. Men antagonisten, hvorfor er det alltid bad guy? Det trenger jo ikke være... Det er jo bare motkrefter. Naturen kan jo være antagonist. Ja, men da gjør naturen sterkere da. Ikke sant?

Det er jo det her til å gjøre. To tornadoer. Det er bare en vulgær måte å holde det. Men er det da opplyst å vite at kvinnen er da protokonisten i en sjekkesituasjon? Nei, kvinnen er det. Jeg har et moteksempel. Jeg har et moteksempel som egentlig er et dårlig eksempel. Fordi, som jeg fortalte før, så var jeg i Syrien en gang. Vi satt rett nedenfor Stadelle der, på en kafé.

Og der fikk, har jeg forslag til det? Da kom det to yngre gutter som ble snakket med meg og han som jeg rest sammen med.

Dette er juicy Og så var jo Donald Rumsfeldt på TV-en Og han har jo sånne siluettbriller Og sånne fine briller som jeg har Eller hadde Så derfor begynte jeg med det Men i hvert fall Så sier han at Rumsfeldt er så vakker Han er så flott Og der skjønte jeg at det var egentlig bare snakk om å diskutere pris Da

Men jeg ble ikke reelt sjekket opp. Det var penger som ble involvert. Men jeg klarte å motstå fristelsen. Jeg var veldig karakterstark. Du truta vel før du sa nei? Det er de to gangene. Tre ting jeg har opplevd i Syrien som jeg ikke har opplevd noen andre steder. For det første var jeg på rom og bar. Han som tror oss med på rom og bar. En egen bar med rom. Det var veldig hyggelig. Ja.

Og så det andre så går vi i Aleppo, nei, unnskyld, i Damaskus. Og så sier han: "Ja, du kom her en gang" og så velger han ut meg da. "Ja, bli med her" og så går vi ned en sånn smal trapp. Det var sånn apropos arketyper, går ned i trappen i kjelleren, ikke sant? Der var alt uhyggelig. Og gjett om det var uhyggelig. Så sier han: "Jeg bare går og åpner døren" så går han opp igjen, ikke sant? Forbannet frister, ikke sant? Det er jo djevlig i egen person. Og så åpner jeg opp døren, og så tenker jeg: "Nei, dette koster alt for mye."

For der langs med bardisken så står det 7-8 østeuropeske kvinner med 2 meter lange bøn og minskjørt. Og så tenkte jeg, nei, jeg har ikke penger til dette. Det var penger du stod på? Ja, ja, ja, dette går ikke. Dette går ikke. Nei, men vet du hva? Faktisk, jeg har ikke noe problem med sånn dam, bare at jeg ikke trenger å være nærmere der. De sto da?

Det er stor. Det må jo ha viktig positivt. Og der nettopp, der har vi det. Jeg skjønte at dette her er ikke liv laget. Det går ikke. De sier jo, altså de her er sjekkartisten som reiser verden rundt, og som virkelig har på en måte, skal vi si verdensdelen i orden når det kommer til de vakreste kvinner i verden. De mener at Serbia

er det sted i verden hvor det er høyst tettet med de vakreste kvinner i verden. Kanskje var det de som solgte døtteren sin til harem? Vi snakket om det med slaver. Slaver er jo av slaver. Kanskje var det de som holdt på med det? Min venn, eller vår kollega Sebastian Salvo, han har jo en venn som har det som hobby at han reiser rundt omkring i verden og smaker på både lokal mat og lokale kvinner. Hahaha

Så det er nesten sånn Gastronomisk Du kommer opp til Midt-Norge og så er det sånn smalahove Ikke sant, alt det der Sånn er han med både mat og kvinner Eller mennesker da Det er en antropologisk unnskyld Ja, det er rett og slett Det er hobbyen Nydelig

- Nei, jeg synes det hadde hørt veldig slitsomt. - Ja, men han skal få lov til å holde på med det, det er helt klart for meg. Bare ikke jeg trenger å gjøre det samme. Jeg har aldri skjønt det der med fart og fei over. - Nei, heller ikke når det gjelder mat. - Nei? - Det er like problematisk for min del. - Ja, hva er det for noe? Jeg sa til, det var to som var elever av din far, og så sa jeg til dem:

at det å ligge med en kvinne og at det ikke skal bli barn av det det er som å lage et nydelig måltid og så bare kaster du det etterpå og det er det var skikkelig usseksy, for de var tøffe og tok valgene å være ledende og protagonister jeg synes det var veldig tøft

Det er en god bok. Det er bare det første, men han beskriver det veldig grønn. Som han forfatter? Ja.

Og flere av dem har vært kommunister selv, marxister selv. Jeg har enda ikke hørt ferdig hele Paul Steigrand-episoden. Nei, du ikke da? Nei. Paul Solang? Nei, men det er sånn, spør folk som holder på med podcaster om de hører på andres podcaster. Det er sånn, ikke sant? Det er mye å holde på med. Men, ok, samme pokker. Vi får se her.

Salvo, nevnte du her. Hva fortsatte dere med? Jeg forsvant ut av rommet da. Ikke noe spesielt. Men det med historiefortelling er altså så viktig. Jeg husker vi har jo lest denne historien, den kjempesåre pærene han, Jakob Martin Strid. Det er interessant, for noen har styrker, eller alle har det på en eller annen måte.

Og når han strider, når han prøver å være alvorlig, du ser på illustrasjonene, kvaliteten faller dramatisk. Hvem da, sa du? Jakob Martin Strid. Han har laget Mustafa's kiosk, og historien om den kjempe store perren. Han faller dramatisk når han prøver å være alvorlig. Seriøst, liksom. Det er ikke hans gemene i det hele tatt.

Men i den historien med kjempe store perrene så fungerer det helt supert. Der kan man det. Men så lager de en film om det, så var det resten for å se den, og da har du akkurat samme problemet. Det at sånne ting som er små detaljer plutselig utbroderes, så må man stoppe der og vente lenge på det skal bli ferdig, før man kan komme videre i historien. Den filmen kunne vært 40 minutter kortere, og vært veldig, veldig, veldig mye bedre.

hvis han ikke hadde stoppet ved å utbrede valgstingen. Var det en kjempestor pæra du sa nå? Ja, den har jeg både lest for ungene og oss. Det har kommet en film også. Det er litt sånn Hobbiten-problemet til Peter Jackson, at han måtte strekke ut falskapen så jævlig ut i filmlengde. Ja, akkurat lest. Eller, min kone løser ferdig da.

For det eldste, Hobbiten. Gjør du også det? Jeg leser jo også Hobbiten for datteren min. Alle dannede mennesker leser jo Hobbiten for barna sine. Jeg har fått masse, for vi møttes på café, og så nevnte du den, og så sa du at din mor hadde lest den for deg, så tenkte jeg, faen, jeg kan ikke være dårligere. Så vi begynte med det. Med ildstående investasjon til Ann-Ellen Lee.

De er gode, altså. De er gode, altså. Fikk på en skarve pocket-utgave. Ja, men Alan Lee, det er... Det er nesten en forbrytelse å lave film av de fortellingene. Fordi når historiene blir for fantastiske, så må du overlate det til å fantasi og se det for seg. Til nød kan du ha litt illustrasjoner. Show, don't tell. Show, don't tell.

Det blir for fantastisk til å handle på filmnærheten. Men det ble jo vellykka. Jo, men hva er vellykket? Jeg tror at når tingene som skjer i historien er så fantastiske, så tror jeg man har mye større nydelse av å se det i hodet sitt. Og ikke sånn som man pleier å se romaner og filmer, ja, romaner er alltid mye bedre enn filmen, men spesielt fantasy er bedre i romanform fordi

Det blir for fantastisk for filmen her. Vet du hva er en sånn sentral poeng hos Jung og Campbell? Det at Jung snakker om det og sier at grunnen til at vi har de symbolene, Peterson har snakket om det også, hvis du ser Gud, enten med talbokstavlig eller som et symbol på hva du egentlig er, det vil du ikke klare.

Det ville bli for sterkt, du ville dø hvis du virkelig så Gud. Så du er nødt til å iklede symboler slik at du kan klare å få det ned på jorden og relatere det til deg selv. Det er derfor du er nødt til å ha symboler. Så kanskje et problem da er nettopp når du skiller alle disse fantastisk utrolige vesene, så blir de helt konkret, og så faller det. Det er det samme med eventyr. Det er grunnen til at de historiene som gikk på folkemunnet i sin tid,

Eventyr også. Altid var fantastiske. Og det er fordi det er en sånn sann nydelse å forestille seg disse tingene. Men straks man ser dem, så dør de. Det er det samme som spøkelser i skrekkfilm. De er jo skumles når man ikke ser spøkelse. Straks man ser spøkelse, så er det sånn antiklimaks. Det er litt sånn med nakne damer også.

Ja. Det er minst sexy med en dame er jo når hun er naken. Det var interessant. Det er avkledningen som er spennende. Avkledningen, eller klærne på, eller minimal bekledning, eller spesiell bekledning. Jeg elsker jo vinteren. Jeg synes vinteren er det mest pirrende i Norge. I betrakt på damer? Ja, når de tar på seg disse kåpene sine. Åja, spennende. Fortell mer. Da blir det jo sånn at man får litt glimt av det.

Det blir så mye større rom for spenning jo mer de utgangspunktet har på seg. Men det er jo dobbelt opp denne vinteren, fordi vi har munnbind også.

Det er kinky sånn. Munnbind og kåpe og lue og stilongs og hele pakka. Det er sånn du åpner pakken. Jeg tror jeg sånger til sommeren når det kommer til kvinnelig mot oss. Gjør du det? Ja, jeg gjør det. Du liker bløte juleganger altså. Da har vi gått i gang her.

Det er faktisk en voksen andel kvinnelige lyttere som hører på nå. Jeg vet ikke hva det kommer av. Vi får håpe at de begynner med kåper. Kåper og muffer. Det kan ikke bli nok. Muffer. Og hva heter disse store trusene som er sånn...

Det vet jeg ikke. Kulotter? Nei, det er et eller annet. Hvis jeg heter alle de 15 prosent kvinnelytterne som måtte henge med tre og en halv time ute i podden her nå, har fått noen gulle, noen ordentlige stalltips her, noen kåpe, munnbind. Stå. Det er ting som kan funke i vinterkulla hvis du skal få litt blikk på kaffebrenneri eller...

På kiwin. Det er oppskriften. Kle på deg. Bli mer sexy. Ja, men det sexy med det er forskjellen med ute og inne. Om vinteren er man veldig bekledd, og så kommer man inn og kler av seg. Det er en fortelling i seg selv. Som Ovid sier, alle fortellinger handler om transformasjoner. Da får du bli en del av den transformasjonen. Om sommeren er det jo ikke noe gøy.

Da må han lite lett gledd ut som inne. Jeg er ganske minimalistisk på det her, for jeg synes det er skjørt håndkle den dynamikken der, mer enn nok. Men det er jo litt interessant det der, ta pornografi da. En naken person er på en måte sluttpunktet. Det er ikke noe mystikk der, det er ikke noe

noe spenning i det nakne. Det er noen som går videre. Det er noen som går videre. Som vil ha hudfletting og sånt. For å få det skikkelig kink. Avføring. Nå var vi på klær. La oss trekke det opp på litt høyere nivå. En av de tingene jeg så, var søylen hvor Simeon denne søylehelgen bokstavlig har satt hele sitt liv.

Og så kaste han møkk ned på folk som han ikke likte. Det må ikke jeg drive med nå, som han tror. Men hva er det som vi gjør i dagens samfunn? Kaste møkk ned på vanlige folk? Noen må jo ta den plassen. Vi må jo putte noen i den rollen. Hvorfor kan ikke jeg ta den rollen?

Hvor var vi nå? Vi var jo på Jeg synes Shakespeare har sagt det veldig fint The rest is silence Skal vi avslutte? Jeg vet ikke om jeg har klokken da Du skal videre da 16.11 Nå skal du være på Gå videre på samtalepunkten Eller gå og avslutte på den

Det er mer det siste. Jeg kunne jo gått videre på dette med pornografi og sånn, men jeg har lyst til å si at god pornografi er som alt annet, det handler om god historie. Eksempel? Nei, du har på deg en frakk, du går inn og kler av deg frakken. Det er en setting, det er en nødvendighet, det er noe.

som gjør at du nødvendigvis endrer din tilstand, og det er endringen i tilstanden som er så attraktivt. Og det er derfor jeg har et litt sånn anbeværende forhold til den pandemien, fordi selv om jeg ser masse autoritære tendenser til staten og sånn, så synes jeg at det pandemien har gjort, det å tvinge gjennom endring i menneskelig adferd, i vår oppfatning av hvordan tingene er, tingenes væren, jeg tror det har gjort masse bra for mange mennesker.

Og meg inkludert, jeg elsker å følge med på den utviklingen. Det er en endring, og endring er tildrekkende. - Det er mange som eksperimenterer med nofap og sånn. - Hva da? - Nofap. Jeg har ikke runka på en måned og sånn. To måneder, tre måneder.

Det var en forlengelse av det du sa der. Det er det som de oppdager i pandemien. Det var en av begrunnelsene for at Lars Hertervik, når han var i pasinssykehus, grunnen til at de skjønte at han var gal, var at de kunne se med sånn liten hull i veggen at han onanerte. Og det som er en rar sak, det er at man går inn i en så stor

stort sinn, og så ser man aha, han hadde menneskelige drifter. Han har ikke vært bedre enn oss, nei. Har du tenkt over det, bare sånn avslutningsvis, at en mann som onanerer, er det ingen, verken menn eller kvinner, som har lyst til å se på? Det er ingen som er interessert i en mann som runker. Absolutt ingen. Det er det han tenker på som er vesentlig. Det er det han tenker på som er vesentlig. Hvem?

- Hans mann som ronker. - Så du blir interessert i det, for hva han måtte tenke på? - Det blir jo ikke noe særlig resultat hvis han ikke tenker på noe som helst. Tror du det? - Nei, jeg tenkte bare sånn der: "Hvem?" Ingen er jo interessert. - Unnskyld meg! - Ja, nei. - Stopp! - Jeg setter strekk. - Stopp! - Stopp! - Avbryt! - Stopp! - Tre. Tusen takk for praten, boys. Dette var lærerikt. - Jeg sender deg regningen.
Lignende

5/11/2021
Wolfgang Wee Uncut
Jan-Ove Tuv | Woke, Kritisk Teori, Dekolonisering, Gud, Døden, Moby Dick, Hybris, Sløserikommisjonen

#wolfgangweeuncut #woke #podcast #politikk #samfunn Wolfgang Wee Uncut #126: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Sammen med Bork S. Nerdrum,...
Sjå mer
11/8/2020
Wolfgang Wee Uncut
Jan-Ove Tuv | Kulturkrig, Individet vs Kollektivet, Kulturrådet, Dekonstruksjon av "Et Dukkehjem"

Wolfgang Wee Uncut #79 - Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Sammen med Bork S. Nerdrum, driver han også Youtube-kanalen og podcasten: @CaveofApelles...
Sjå mer
10/13/2021
Wolfgang Wee Uncut
Aslak Nore | Krig Og Elendighet, Nassim Taleb, Michel Houellebecq, Havets Kirkegård, Frankrike

Wolfgang Wee Uncut #186: Aslak Nore er forfatter, journalist og forlagsredaktør. Han er fortiden aktuell med sin nye roman: "Havets Kirkegård". Boken kan kjøpes her: https://www.norli.no/havets...
Sjå mer
4/25/2022
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (5:6) Jernalderen og Vikingtiden

Lastar
Öde Nerdrum & Jan-Ove Tuv | Drama, Dialog, Moralfilosofi, Woke og Toleranse, Kvinner og Årstider

Transkript

Lignende

Jan-Ove Tuv | Woke, Kritisk Teori, Dekolonisering, Gud, Døden, Moby Dick, Hybris, Sløserikommisjonen

Jan-Ove Tuv | Kulturkrig, Individet vs Kollektivet, Kulturrådet, Dekonstruksjon av "Et Dukkehjem"

Aslak Nore | Krig Og Elendighet, Nassim Taleb, Michel Houellebecq, Havets Kirkegård, Frankrike

Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (5:6) Jernalderen og Vikingtiden

Jan-Ove Tuv | Woke, Kritisk Teori, Dekolonisering, Gud, Døden, Moby Dick, Hybris, Sløserikommisjonen

Jan-Ove Tuv | Kulturkrig, Individet vs Kollektivet, Kulturrådet, Dekonstruksjon av "Et Dukkehjem"

Aslak Nore | Krig Og Elendighet, Nassim Taleb, Michel Houellebecq, Havets Kirkegård, Frankrike

Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (5:6) Jernalderen og Vikingtiden

Aslak Nore | Etterretning, Fødselsrater og Feminisme, Rus, Franske Kvinner, Pandemien, Marseille

Öde Spildo Nerdrum | Farmen, Puccini, Tarantino, Alkohol, Tre Nøtter Til Askepott, Norsk Film, Øde

Einar Øverenget | Filosofi S3E01 | NY SESONG!| Ismer, Pandemien, Konformitet, Moraliserende Politikk

Jan-Ove Tuv | Woke, Kritisk Teori, Dekolonisering, Gud, Døden, Moby Dick, Hybris, Sløserikommisjonen
