Ja, det var det da. Det er jo... Kommer vel. Kjørte vi uten headset sist vi? Ja. Du får jo trakt det. Jeg gjør det. Men du må gjerne ta på deg... Hvis du synes det er kult. Det ser kult ut. Ja, men jeg synes det er gært på en måte å speile gjesten på det.
Du har en liten mat. Jeg vil prøve å speilhjeste. Du har noen sveitsiske connections? Jeg? Ja. Eller var det Østerrike? Nei, jeg har ikke noe. Jo, far min hadde vært i Schweiz. Han hadde bare vært. Husker du, vi snakket mye om det sist. Ja, vi snakket litt om navnet ditt og sånt. Og da kom Schweiz inn i bildet, og derfor kobler jeg nå det opp mot de der diplomatiske... Ja, ja.
Men det var jo sikkert Skilsa du har fått plutselig Ikke plutselig Jeg tror det var Faren min studerte i Schweiz Og så hadde han en veldig norsk navn Geir Som hadde gitt meg et litt internorskt navn Så måtte det passe oss med etternavnet Så det ble initialer Double 2, double 2
Du har jo ganske norsk navn da. Ja, jeg får ikke gjort så mye med det nå. Nei, det er jo ikke for andre da. Nei, og det har alltid vært sånn, enten så kaller folk meg Thor, eller så kaller man meg Kristian, eller så. Initialene, det er liksom ingen som har skjønt. Men det hjelper jo ikke at, du har kanskje hørt på TV-adsatt, at jeg har tatt fra meg bindestreken. Har du det? Ja, jeg har blitt tatt fra bindestreken.
I navnet ditt? Ja. Hvem har gjort det? Det vet jeg ikke. Hvem som gjorde det, men det ble borte med et pass. Jeg gjorde det, ja. Og så fikk jeg bare sånn passet, og så, ja, men... Et bindestrek, liksom. Ja, og så sa jeg, hva skjedde med bindestreken? Det var i forrige passet. Ja, ja. Nei, men det får du fikse selv, liksom. Nå har du passet stikk.
Så etter det så har du ikke gjort noe mer da? Yes, så der er jeg faktisk, det må man følge med når man får seg en nytt pass, for der kan faktisk, hvis det er en som slør med jobben sin der, så får du nytt navn plutselig. Ja, og da er det ikke så lett å forklare at det er liksom sånn som i Frankrike sa, liksom, Binnensteg Jean-Paul og, ikke sant? Ja, ja. Da kan du bruke den, men nå er det liksom bare...
Full forvirring, for det henger jo ikke sammen engang. Thor Kristian Karlsen. Føles det annerledes? Nå er det mange år siden det skjedde. Men det føles som en del av meg er borte da.
Ja, det er en strek. Ja, det er det. Jeg tror jeg skrev Thor Bynnesrek Carlsen foregang jeg la ut for episode. Ja, jeg tror det. Og jeg prøver å gjøre det, men formelt så er det jo ikke riktig lenger. Men noe jævlig morsomt nå, at jeg tok og kjørte litt statistikk i går, jeg tror faktisk din episode er den mest pålyttede episoden i serien så langt. Yes. Er det mulig? Det er jo det. Jeg tenkte også på nettverket til deg og Frode da, å møte fotballinteresse i Norge.
Jeg tror det med en gang du gjør fotballinnhold på podcastfronten, så øker det volymet sånn automatisk. Da får man med seg en gjeng som er... Jeg tror bare publikum er så svært. At nesten alle menn følger med på deg, og du treffer så jævlig bredt. Kult det da. Ja, det er dødskult. Så jeg er veldig glad for at du tar en nytt besøk her.
Takk. Hyggelig, takk for invitasjonen. Nå har jeg hørt på Skivatsi en moderne sesong. Dere er ordentlig flytende her nå. Bytte location. Går det en æring da? Ja, vi satt jo på taket hos meg en gang, til og med. Så vi hadde jo en liten pause med covid da.
- Til lang pause? - Vi hadde tre på et uke, men så skjønte vi at vi kan være indoors og sitte nesten som vi gjør nå.
med to meter, og da var det ikke noe grunn til at vi ikke kunne starte å prate igjen. Og det skjedde jo ting. Det var jo permisjonen og, husker du det? Ja, ja, ja. Hva skjer videre? Økonomien. Jeg synes det er litt sånn friskt for alle mulige podcaster for eksempel, hvor du er vant med at det er en jevn flyt av nye ting å snakke om hele tiden, det er nye etterhånd.
Eller du har rutiner med ting, for eksempel jeg med trening og sånn, fant ut at jeg ikke har treningsstudiet, da må jeg finne nye måter å trene på. Og tenke litt nytt, og det må man jo også med fotball og noe annet, men hva er andre ting jeg vil kunne snakke om strukturelt, eller ting som man ikke har tatt seg tid til å snakke om før, som kommer i kjølvannet av korona? Ja, det har egentlig aldri vært noe, noen ganger det føles unaturlig, altså
Det har alltid vært ting, hele tiden dukket opp. Og så skriver jeg jo i tillegg da, for ISPN, og ideen der var at jeg skulle skrive mest om spillere, scouting, fotballbusiness,
strategi i sånne ting, og mye av det har jo vært tungt da. For det har blitt egentlig den samme storyen, vi har startet på ting, og så har vi researchet, jobbet og snakket med mange kilder og sånne ting, men så har det kommet tilbake til det samme utgangspunktet om at vi vet ikke hva som skjer. Vi må vente til sesongen er ferdig, og så få en oversikt, og så få forståelse av hva som kommer til å skje nå. For det faktum at
Man ikke får tilskure, det rammer jo klubbene hardt, ikke sant? Så første prio for mange har vært å bli ferdig med sesongen, og så skaffe seg oversikt på hvor stor er skaden, og så kan man begynne å snakke om spillekjøp og strategi og sånne ting. Så...
Og selv nå er det vanskelig, for dette viruset begynner å sprette opp her og der rundt om i Europa i små lommer. Men vet du, er det en bølge igjen, så stenger man jo ned, og fotball er jo en del av det. Hva sier de internasjonale kontaktene dine som du har jævnlig kontakt med? Hva er det som er deres spådommer? Dystre. Fordi det er store tap. Og alle har ikke så god...
tilgjeng, altså avgang til finans og lån, eller rike eiere som bare skriver under på den underskuddet. Så man lurer på hvordan skal vi få dette til å koble sammen igjen uten at man sier opp folk og permanent og slankestall og alt sånne ting. Det er fortsatt veldig, veldig stor usikkerhet. Og når det gjelder overgangsmarkedet,
Vi ser jo ikke de samme summene nå som vi har gjort tidligere. Jeg så en undersøkelse på at Italia til det punktet vi er nå, fra i fjor, som projekterer også det utgangspunktet fra det vi har hatt hittil. Nå er jo ikke sesongen over der, men så regner man med 40 prosent nedgang på omsetning av overgangsmarkedet. Så dette her vil jo få ringvirkninger nedover hele systemet.
Jeg synes jo fotballen på en måte føles litt annerledes da, for jeg har ikke sett så mye fotball selv, ikke når det startet opp igjen på en måte, men jeg har sett nok til at det slår meg ganske hardt, den følelsen av å se fotball uten publikum. Det må jo gjøre noe med å spille her nå, tenker jeg, sånn at du føler de mindre pressen når du spiller på en tom stadion enn du ville gjort med 70 000 mennesker da.
Ja, jeg tror det. Og det er jo noen av spillerne jeg snakket med sier jo at det mangler et eller annet. Og et eller annet er jo som du sier, den eksterne pressen som kommer fra å ha tilskuddet rett to meter unna når du tar innkast, eller en meter. Og
vite at hvis du gjør en feil, så er det stort sånn. Og etterfølgende banneord og alt det der. Og det gjør jo, om det er bevisst eller unbevisst, gjør jo at du skjerper deg på en eller annen måte. Så tror jeg presset har, eller mangel på det presset, det har faktisk... Dette her er litt hjemmekukt, altså. Så jeg har ikke noen sikre tall på det, men for meg så virker det litt som at det...
Per nå hjelper de bedre lagene, de som spiller foran store publikum, at det er enklere for dem nå å spille litt uavhengig av, eller spille litt mer til kampland, ha hvilepuls og gjøre det som man skal gjøre. For jeg tror når man spiller foran 60-70 000 utilfredsstilte supporterer, som gjerne er når det er store klubber,
så er det nok ofte sånn at du blir veldig røsja, og kommer ut av den rytmen du har jobbet med å oppnå hele uka på treningsfeltet. Det kan man kanskje forklare med, jeg så Manchester City i Newcastle i går 4-0, det var så enkelt. Det var jo ikke noen motstander, Manchester City begynner å vinne kamp etter kamp etter kamp.
En klubb som har vært under veldig stort press, og nå virker det som at den mangel på å ha folk hele tiden som forventer store ting av deg, jeg tror muligens det kan ha slått bedre ut for dem. Mens for lag som kanskje er litt lenger ned, sånn
slå litt unnenfra og er underrated, så tror jeg kanskje det er motsatt effekt, at de trenger den der støtten. Fordi hvis du er Norwich eller Aston Villa, eller ligger og kjemper om å holde plassen, så er det som folk støtter deg jo i den situasjonen der. Det er ikke så mye klaging og mask, kanskje West Ham er litt annerledes, men
Og så ser du litt, jeg så noen tall også fra Tyskland hvor de nevnte at fra de fysiske tallene til spillerne så var det et sted mellom minus 5-10% lavere output altså.
på intensitetssprinter, høyintensitetssprinter og til og med distanse. Så der mener de at det skyldes da, ok, litt at de ikke er helt inne i sesong, men det er også sammenlignet tallene mot tidlig i sesongen, ikke bare fra mars, hvor de var i toppfitness, men det er en veldig klar nedgang der.
Jeg tenker jo at det er jo med en gang det presset også forsvinner, så det er sånn, make sense da. Når du har det der fotballspillere også kan vise seg fram når du kommer opp på det høye, høye nivået, så er det jo også en grunn til at alle går rundt med fint hår på stadion også. Det er jo forfengelighet der, og et eget merkevare nesten som skal pleies oppi delen av.
Jeg synes her i Norge, når det er litt sånn honeymoon period, samme som det var i England på de første to-tre kampene, og så blir man litt som deg, Wolf, at man på kamp 6-7-8, så ser man at kvaliteten er ikke den samme. Intensiteten, rammen rundt kampen, alle de tingene som vi har kanskje tatt fint, de er borte, og det er...
I en kort periode er dette bra, men hvis det blir sånn at det kommer til å dra seg ut i 2021, så vil jo det... Tror jeg mange ikke kanskje bare de... At det er noen prosenter som faller av fra TV og sier opp TV-abonnementer og produkter er liksom ikke så...
som det du hadde før. Men her i Norge synes jeg det funker ganske greit, og de heldige 200 tilskørene som får komme inn, de lager jo bra liv. Alt etter hvor man sitter. Kanskje det var igjen subliminalt her.
Men det lager bra liv, og det er trommer og det er sanger, og det skaper faktisk litt trøkk. Jeg vet ikke om du har sett noe av det. Jeg er lite i norsk fotball, men jeg måtte jo spørre Svigefar fra Bode. I all verden er det litt som dette Bode-laget har spist i år.
Hva sa sviggefaren? Han sa de har spist fisk. Det er vel ikke noe nytt der oppe? Det har du gjort i alle år, så jeg fikk ikke noen dypere forklaring på det. Jeg var jo en av de som, og det her har jeg vittne på, allerede før 2018-sesongen. 2019. 2018 var de oppe, og så ble de på andre plass i fjor av 2019.
Og jeg så Bodeglind litt i pre-season, og de kjørte jo overlag etter lag, og så så jeg jo enkelt hadde jo tippet dem på Neryk. Og jeg husker jeg hadde en samtale med Frode og andre, og sa at «Det her kan jo ikke stemme. Bodeglind har et knallgodt, og nå begynner det virkelig å bli så klare i spillestilen og mønstren at det går nesten som et maskineri».
Og at de skal rykke ned, det skjønner jeg meg ingenting på. Selv om de også hadde mistet to-tre viktige spillere. Men der har du fordel med å ha en så klar filosofi og rollespillere som vet akkurat hva de skal gjøre. Også at du har jobbet godt i akademia og at du får spillere som er kjente med den spillestilen og
Og når man får spillere inn, så er de også veldig klare på hvor de skal spille og hva de skal gjøre i oppgaven. Så det har gjort en utrolig god jobb da. Altså treneren og hele klubben. Men utover det du ser på banene, med din fartstid som sportsdirektør og talentspeider og sånne ting, så greier du... Første spørsmål da, det er jo sånn, er det...
Jeg regner med at du begynner med rusten. Nå er det tre år siden du har vært ute i felten, er det ikke det? Eller kanskje når jeg startet? Ja, det var akkurat tre år siden jeg startet der. Ja. Første spørsmål er at jeg savner litt når du ser disse spennende klubbprosjektene popper opp. Første spørsmål, savner du det på? Fy faen om jeg kommer meg inn og har lyst til å gjøre det her igjen?
og blir du også litt sånn type at du går litt inn i materiet, du har lyst til å vite det litt sånn som en manusforfatter når han ser en film, skal han liksom kutte opp filmen i små biter og analysere hvert aspekt? Jeg tenker at jeg savner jo den å være involvert i det operasjonelle, det har jeg jo vært i mange, mange år, og det på en måte så er det deilig å komme ut av det, for du kan fokusere på andre ting og
ikke være tilgjengelig hele tiden og gjøre din egen greie. Og det hadde jeg nok vært tilfreds med da, hvis ikke det som har skjedd nå de siste fire månedene hvor du ikke har, eller jeg som alle andre ikke har kunnet bevege oss over grenser og sånne ting. Så klart, men jeg får ikke de abstinensene der av å se Bodø glimt, for det
Det de gjør er noe helt annet enn det jeg kan gjøre. Det der er jo et resultat av et arbeid som man har holdt på med år etter år, egentlig, i Bodø. Det er jo egentlig sånn man skal holde på. Og det får du aldri muligheten egentlig noen steder lenger. Kanskje her i Norge til en viss grad, men det er også vanskelig å
som sportsdirektør til football eller som trener for den slags skyld jeg tror det er å bygge ting på den måten som de har gjort Bjørkan har jo vært der en del år og Kjetil Knudsen også men det er jo andre folk tidligere som har på en måte jobbet på samme til samme prinsippene altså
Og mens andre kanskje famler litt, har dårlig periode, dårlige årganger av spillere eller mindre gode da. Og famler litt i blinde og er under mye press fra media og omverden og folk er misfornøyde så. Så bare kjøre både og glemt på og gjør sitt løp. Og gjør det bra. Men hvis ikke du har en veldig liten klubb
et lite prosjekt, som han kaller det, så fint. Og kan starte på scratch uten forventninger, uten noe press, uten noe store, egentlig uten noe stor interesse. Da kan du få til sånne ting. Men det å komme inn et sted, ta over noe som, liksom hoppe inn i en buss som ruller med masse misfornøyde passasjerer, og så skal du få den til å synge og være glad i løpet av et kvarter, det går ikke. Ja.
Hvordan ser du på det du sa nå opp mot startprosjektet da? Var ikke det også starten på noe alt på å si? Starten på en drøm? Hva har du kalt det? Jeg har egentlig aldri snakket så mye om eller brukt det navnet der så veldig mye, men det er jo de som investerer nå
som har frontet Start en drøm. Var ikke det litt sånn kartblansj prosjekt på sett og vis? Det spørs jo hva du gjør det til. Men min oppfatning er at i Norge så kan du ikke komme inn og liksom
styre så mye som det du kan i andre land. Du må involvere absolutt alle. Det er en veldig norsk greie. Du tror vi snakket om det sist faktisk, litt flatere strukturer. Og du er egentlig, du er en av, selv om media ikke ønsker å presentere på den måten, for der skal de ha en person som man kan hylle hvis det går bra, og så skal man gjøre det motsatte hvis det ikke går så bra. Men i Norge så må du involvere, du må
gi ansvar, og det er dyktige folk som gjør mye av det, og så må du også gi de som har pengene, gi dem en sjans til å være med og bestemme. Det er jo helt logisk. Det snakket vi også om sist, Wolf. Men det er jo en toppklubb som kanskje om 4-5 år kan bli som både glimt, men aldri alle forutsetningene til det, kanskje større forutsetninger, med
befolkningstallet der har en hel region for seg selv, ikke sant? Hele Sørlandet man har
Folk som støtter opp, hvertfall når det går bra. Stort navn og masse ganske velstående, affluent del av Norge. Så der har man jo sjansen til det. Nå har det også fått folk til å, som Atle Roar da, som er sportsleder nå. Han er jo en type som jobber veldig mye etter, altså han har evnet å se det som langsiktige
målene her og jobbe etter de prinsippene som er fornufte, altså det kan nok gå bra. En ting jeg kunne tenkt meg å snakke litt om i dag er jo hvordan få skape den beste versjonen av seg selv som trener, som spiller, ansatt i en klubb, egentlig mikro, makro, nå var hele pakka litt steg for steg, men
Vi begynner med deg da. Har du noen gang i karrieren tenkt deg sånn, nå på dette stadiet her nå, i denne klubben, i denne jobben, så den beste versjonen av meg selv, hvor jeg kan faktisk ha det spillerommet jeg trenger til, og kunne utnytte de skillsene jeg har opparbeidet meg fullt ut? Har du hatt noen sånne? Det er et stort spørsmål, men...
Nei, altså den på en måte intellektuelle oppvekkelsemomentet som det krever, i den grad det har kommet, så er vel ikke det noe som jeg hadde kanskje det kom eventuelt sent i 30-årene eller tidlig i 40-årene. Ja,
Så jeg er vel egentlig, de rollene som jeg har hatt, har vel vært med sånn restart da. Å prøve å få ting i gang igjen og bli med på det. Og du har kommet til steder der det har vært litt desperation og desilusjonert stemning og negativitet og pessimisme og
Og så egentlig, forutsetningene har jo vært det, og det er jo en helt annen remitt egentlig, det krever kanskje noen skills i seg selv, akkurat de situasjonene der, man skal ikke blende meg selv som noen sånn quick fix type, nesten en administrator, men jeg tror det krever noen skills da, at du må,
slukke branner og jobbe i kort perspektiv for å få folk til å operere sammen igjen og få tilbake litt av troen og samtidig også ta litt tøffe grep til å rydde litt opp og sånn. Det er jo de jobbene jeg har hatt egentlig gått ut på. Og det gjelder jo start også. Vi fikk jo den klubben opp i 2017 fra femte og sjette plass da vi kom inn her. Så det... Men...
Jeg tror, igjen, for å ha et sånt øyeblikk som det, jeg vet ikke om det er en gyldig analogi, men her sitter jeg i et fint studio, din, ditt, Wolfgang, ved Productions, ikke sant? Nå må du huske å legge beina på bordet når du følger for deg. Det snakket vi litt om på SMS i dag. Tor Kristian trodde det var litt strammere regler i stolen her, men her er det bare å smelte beina på bordet. Her er det fritt vilt. Ja, vi får se etter hvert, men...
Hvis, sånn som du kommer inn her, dette er ditt, det er liksom du styrer alt, og det er ditt opplegg det her, og det er fullstendig ditt prosjekt, da kan du vel ha den følelsen av, selv om kanskje ikke du har et team rundt deg som du skal motivere og være en god leder for, men i hvert fall så gir det en slags frihetsfølelse hvor at her kan jeg bygge, og her er det. Ja, men det er klart når det allerede er andre mennesker der du kommer inn og skal lede
produsere podcasten i NRK da, eller stort mediaselskap, så er det klart at man får veldig ofte nok med egentlig bare å ta seg det som kommer til deg, og håndtere liksom inboxen hele tiden da. Og det krever jo mye kapasitet, for det er du skal ta alt som kommer inn alvorlig, og du skal reflektere og du skal rådføre deg, og du skal ta beslutninger og
Og det er ikke alltid du får lov å ta de beslutningene, eller styret vil gjøre andre ting. Så de som får til det der, og klarer å bygge, ha en idé, og starte på den ideen, og klarer å i løpet av en periode, snakker jeg om fotball da, og klarer å få det til med alle de x-faktorene, det er ekstremt behundringsverdig da. Og Liverpool er kanskje et eksempel på det da.
De famlet også litt rundt i blinde med førstegruppen med amerikanske eier, og samme med de som er der nå, som hadde Kenny Dagleish, ikke at nødvendigvis det var så feil, men, og Brenda Rogers også. Men det var jo først liksom Klopp kom, da var det final piece da, i det maskineriet. Og han har vel mange av de egenskapene som du
Sikter til da, Wolf? Ja, det var jo litt sånn der, det var jo litt på en måte lagt inn i samtalen her, og litt opplagt at klopp blir jo et sånt diskusjonstema når det kommer til det her med å finne den beste versjonen av seg selv, og gjøre ikke minst omgivelsene til sine beste versjoner av seg selv. Bare å se det vi ser med det blåtte øyet på TV-bilder, reportasjer, intervjuer, så er jo mannen på en måte
Selv for Manus support er det umulig å mislike. Jeg tror det var du og Frode som snakket om det, at selv Manus skulle kanskje ønske at de hadde en klopp som trener. Alle rivalene synes jo på en måte at... Jeg tror han er jo lik der blant alle fotballfans. Han...
Det jeg lurer på er måten han tilsynelatende får fram det beste i sine spillere i en spillegruppe som man i et football-manager-perspektiv ikke skulle tro at det var det beste. Det er ikke det laget du kjøper når du har uendelig med penger i banken og kan styre som du vil, men han har skapt et vinnekultur og et vinnerlag der som er et utrolig spennende prosjekt. Og så er det jo hvor ...
Hvor mye er det han gjør som vi ser, som vi tenker, er det noe unikt det her? Er det noe nytt? Er det det her noe mange andre manager har gjort i mange ti år? Samme type skills for spillerne sine, men de viser kanskje ikke til oss i intervjuene. Han bryter jo litt med det morske, autoritære imaget som vi egentlig har vokst opp med av trenere. Ja, han har sikkert...
Han har sikkert et, om ikke en mørk side da, alle har vel det. Men han har nok også en side som vi ikke har sett. Det jeg ser når jeg ser Klopp, så ser jeg en som er, og det er jo å ta tid for han også å komme til det punktet der i karrieren. Han var jo ikke ferdig utlært, og den han er i dag, så full av selvtillit og
utstråling og så komfortabel da. Jeg håper å si i sin egen kropp, jeg skal ikke bli helt... gå helt den veien der, men det jeg ser er jo en som er autentisk. Og jeg...
Jeg har omgått såpass mange trenere og vært i så mange fotballmiljøer at jeg klarer å til en viss grad avsløre en fraud. En som fremstår veldig gentleman på TV. Du har fått litt radar på det opp i noen år? Jeg føler jeg har det, men så vet jeg ikke om det nødvendigvis er riktig. Men jeg tror det. Og så er kanskje det...
feil å gå inn med en grunnstilling om at du har en oppfatning av noen, at her er jeg litt sånn biased, og så tar jeg med meg det inn i forholdet, og så blir det litt sånn self-fulfilling prophecy, fordi jeg ser det jeg vil se, men jeg tror, jeg tror da ærlig, Wolfgang, at jeg har klart å løserive meg litt fra det. Og dette har vi også snakket om på tidligere podcaster med, jeg lurer på noe på fotballklubbene med Alexander og Thomas da.
Det med NLP da, snakker vi om det sist vi var? Nei, det gjør vi ikke. Nei, neurolinguistic programming. Det er jo en slags, hva skal jeg kalle det, psykologi. Du skal prøve å trene opp hjernen til å fremføre budskap på en viss måte og
underbevisst og bevisse mennesker. Og det blir jo brukt til i management til en viss grad, og så blir det jo brukt i salg, selger og sånne ting som bruker det for å... Jeg biter ikke på det, og jeg vet jo hvilke trenere blant annet som har gått sånne kurser,
Det i seg selv er jo en admission at du ikke har de interpersonal skillsene som er nødvendige til å ha en lederstilling, og to, er ikke det en god løsning på det, føler jeg. For det er noe manipulerende i hele den NLP-prosessen, for det er også noe som kanskje noen husker fra sjekkelitteraturen, med husker disse The Game og disse bøkene her, også innom det her NLP-greiene i forhold til ...
skal vi si hjelpesløse menn som skulle sjekke veldig pene damer, så var NLP på en måte en slags metode i det.
- Som en liten digresjon. - Ja, men om du skal sjekke opp en dame eller en mann eller en fotballspiller, det handler om å overbevise og treffe mennesker. - Det er mye kroppskontakt og sånt, er det ikke det? Du sier noe og så er det et nakketak, eller tar i armen og så skal det bli et mønster, en gjenkjennelse, er det ikke det? - Masse sånne ting.
Bare gå på YouTube og skriv NLP, og så kan du se litt på hvis dere er interessert i det. Jeg oppfører folk til å gjøre det, egentlig. Det er litt på naboen og sånn.
Altså, jeg synes det er helt håpløst. Og hvis du på en måte undervurderer folk også. Det er en shortcut på en måte, i stedet for å lære deg gode sosiale skils. Ja, helt riktig.
Og sosiale skuldre som faktisk er genuine og gode. Så er dette her, og så er det noe med NLP-bevegelser som jeg heller ikke liker. Det er litt sånn sekt, religiøst element med det.
Hvor hvis man prøver å stille noen kritiske spørsmål og de avfeier veldig fort ting da. Men jeg kan i hvert fall jeg tror hvis du ga meg en liste med 100 managerer eller fotballtrenere og 10 av dem
Har vært gjennom NLP-kurs, så skal jeg i hvert fall ha klart å finne fem eller seks. Og som Asjen Wenge sier, hvis du klarer seks av... Er det fem eller seks av ti overganger, hvis de er bra, så har du gjort en god jobb. Er det sånn NLP-forhold til media sånn da? Ja, absolutt. Det er egentlig en grunnkurs i hvordan man manipulerer omgivelsene sine. Ja, men ikke på en... Manipulerer er kanskje et litt hardt ord, men...
Da er jeg mer fan av å gjøre det på en... Hvis vi skal snakke om det her, da er jeg mer fan av at man faktisk setter seg inn i grunnleggende psykologi, og mennesker leser biografier, prøver å forstå hvordan folk har lykkes, hva...
Hva gjør man å gå gjennom ting som inviterer til dyp refleksjon? NLP er ikke dyp refleksjon. Det er som du sier, Vafgang, det er bare en short cut, pseudo-vitenskap. Der føler jeg i hvert fall at klopp er veldig autentisk og har...
Men han har jo allerede... Jeg husker jo Klopp da han startet som trener i Mainz for kanskje 15... Før Dortmund, da. Og han har jo alltid vært en stor personlighet. Altså stor... Men spiller også? Ja. Altså ikke i Mainz på det nivået at han fikk Messi, eller hadde fått folk av og plutselig til å komme dit, men han, mye av hans...
Han har nok personal skills, management skills som er på et mye høyere nivå enn kollegaene. Samtidig som han har vært en del av en ganske groundbreaking fotballbølge av trenere. Med disse andre som Torkel og
og løv for så vidt fra Stortgart-området rundt her. Men samtidig så har han disse kvalitetene som egentlig smitter litt over på alle. Jeg føler at noen ledere klarer å motivere en viss type menneske. Enten så er du en som ofte er det sånn at du er veldig autoritær, eller så er du liberal, og så er det liksom ikke noe mellom der. Han føler jeg er
mestre begge de vanskelige dimensjonene der. Og så for å klare å, altså det viktigste som leder å få andre til å fungere, det er jo å vise interesse for andre mennesker. Være en god lytter. Og det slår jo aldri feil. Og samtidig også kunne være til stede hvis man ønsker tilbakemelding, og at den tilbakemeldingen er vel overveid og levert på en god måte, men
Det å hele tiden tilby den tilgjengeligheten, orke å sette deg inn i andre menneskes liv, følge dem opp, ikke bare dytte opp assistenttrenere. Ok, mulig han gjør det til en viss grad, men det krever jo vanvittig mye manpower, altså fra deg selv og energi, samtidig som du har media og du har familie og du har...
bekymringer om det ene og det andre og resultater også. Den der gamen der å klare å jonglere alle disse egenskapene er for meg helt unikt egentlig. - Du sa vel i en av de siste Sjivazze-episodene med Frodo også at det er en perfekt match mellom Liverpool og Klopp, både med tanke på byen, at han forstår historien.
Han forstår hva byen krever av laget og hva de har forventninger. Han er jo ekstremt tilstedeværende også i lokal sett, mens han skriver i lokalavisene, eller hva skal vi kalle det i Liverpool, en lokalavis, Liverpool Echo, eller går tur med bikkja blant publikum og snakker med folk ute i det offentlige rom. Ting som er helt utenkelig på mange av de andre sammen.
office-managerne som man kanskje har hørt eller lest mye om på en måte, for kanskje spilleren har ikke vært inn på kontoret deres en gang, liksom sånn som er de historiene i helt andre enden da. Ja, og at han, men Benitez hadde jo også litt av det. Ja, people skills. Ja, og han forstod jo også Liverpool og involverte seg mye i den Justice for 96-tallet.
Hillsborough Donerte mye penger, ikke at det er Det viktigste, men han Han var veldig tilstede Hadde en veldig tilstedeværelse Rundt det, og forstod Den sosiale settingen til Liverpool Og hvor han var Igjen, og Klopp har det samme Og så tror jeg folk kjenner En litt sånn Hva er det på norsk? Jeg har egentlig ikke et dekkende ord Men litt sånn, mennesker som er litt smøg Da
selv tilfredsstilte. Og det finner du ikke hos Klopp. Det finner du fant vel ikke hos Benitez, synes jeg. Altså veldig genuine. Det er jo en klisjé, men hvis Klopp hilser på vaskehjelpen, så gjør han det på samme måte som om det var John Henry. Det er liksom på et menneskelig plan, det er ikke noe det handler ikke om å
- Det er et veldig tydelig profesjonellt hierarki med et sosialt veldig flatt, alle kan komme til alle type miljøer? - Ja, det tror jeg er, i hvert fall i England er sånne ting viktig. Og mister du den delen der, så kommer du langt. Og så er det andre som har
For eksempel Mourinho, som alltid har hatt veldig mye penger å bruke. Bortsett fra da han var i Porto og i Portugal før det. Men både fra Chelsea og Inter og Real Madrid og Manchester United. Ok, nå i Tottenham så er det jo ikke all verden, men det kommer jo til uttrykk også. Hvor misfornøyd han er. Ja.
Han for meg er jo ikke en type som mestrer de tingene der. Når ting går bra, så er han på sitt best, og da er han charmerende og morsom. Men så kommer hersketeknikken å beskytte seg selv hele tiden. Han har heller ikke vært en type som er veldig synlig i det.
som den helheten. Jeg synes Solskjær er flink til det. Også i Manchester United. Til å snakke bra når du butter imot. Det er ikke der du kommer tydeligst fram når du blir satt på press.
Jeg elsker å gå innom dramaturgiaspekter i idrettsverdenen og psykologi og sånt. Men en gang du setter karakterer og mennesker under press, så får du virkelig se hva de har laget. Både Solskjær og Klopp har veldig syndige... Klopp var det eneste på gangen du så at han virkelig imploderte, var jo når de røyket ut mot Atletico Madrid. Da holdt den seg.
Naila han på en måte lår og hender til stol og pult for ikke å tråkke feil. Så da hadde han en ekstrem selvberskelse, for der tippet han imploderte ganske
Ganske hardt. Ja, han er... Men det er klart han er jo 50-årene, han har jo rutinert og vært i fotball i mange år. Men Solskjær, hvis vi går tilbake til han, den perioden han hadde mellom... Det startet vel sesongen ganske bra, slo Banka Chelsea...
Og høsten var vel liksom som forventet. Og så kom han på scenen på høsten og så hadde man en ekstremt dårlig run. Det ble spekulert om hans fremtid dag etter dag i media. Han var på Nippert og Fossparken når vi lagde episode sist. Ja, stemmer. Så vi gjorde oss litt klar for solskjærexit i praten. Stemmer.
Sånn type, ja nå er det vel kanskje... Og så begynte vi å snakke om hvordan trenere blir byttet ut og sånn. Ja, det var inngangen på det. Men måten han har stått rakrygget på, han har hatt noen perioder eller noen pressekonferanser hvor det har kommet noen rare svar og stilt noen retoriske spørsmål tilbake til journalister og sånne ting, men det skulle jo bare mangle...
De fleste ville jo kaste et eller annet, eller miste det totalt, men også er det ingen av oss. Det jeg holder på med, kan jo ikke i det hele tatt måle seg med det han holder på med. Og det presset og den oppmerksomheten
Den energien det tapper deg for å likevel komme ut på den riktige siden av det er ekstremt beundringsverdig. Det tror jeg faktisk er veldig få som forstår det av både såkalt eksperter, journalister, folk på sosiale medier. Det kan ikke forklares hvor tøft
et sånt løp her da, når det går dårlig det er kanskje verdens største fotballklubb
med interesse fra ytre Mongolia, så sitter det folk og klager på solskjernet og går dårlig. Så det å klare å mestre, det står det stor respekt. Helt klart. Det er så mange pressfaktorer fra forskjellige vinkler, som du sier. Det er fansen, byen, spesielt i store fotballbyer. Gjerne kanskje hvis det er et stort lag i byen, som ...
som krever sitt, og så er det jo det der kunstykket, at det er bare en person som kan snu det gjerne. Spillerne kan selvfølgelig gjøre sin fair share, men de er også nedbruttet og blir pepet ut i fem matcher på rad og tapt mot antall dårlige motstandere, og så er det treneren som er oppe i all storm, skal stå, jeg tror du snakket om det også med Isha Vats her om dagen, da er det de som faktisk skal
fremstå, finne ny giv, finne ny energi til faktisk stå i den stormen og tro på systemet sitt. Det er jo helt sinnssykt. Folk sykepleier seg for rimelig mye mindre ting enn det her. Og det mener jeg faktisk er også kvaliteten på en sterk klubb og en mindre sterk klubb. Hvordan fremstår du motgang?
Og det mener jeg også er en lærdom her i Norge, at vi ser når det går dårlig, så er det gjerne treneren som dyttes frem, og så gjemmer alle andre seg.
Og så går det bra, så er det plutselig, oi, der administrerer han, han har jo ikke hørt om, oi, sportsleder er han her også. Og da skal alle koble seg på. Når det går bra, og så ser man når det går dårlig, jeg skal ikke, det er spesielt en klubb, jeg skal ikke si hvilken. Norsk? Ja, men der synes jeg som også har hatt litt problemer de siste årene, hvor det er liksom...
Når det går dårlig, så er det treneren, og så går det bra. Vinner det på kampen, så ser man plutselig andre nøkkelpersoner dukke opp. Og det er jo ikke en god kultur, og det mener jeg faktisk vi bør bli flinkere til å kåle ut. Det bør være visse strukturer her at
Nå vet jeg ikke om dette var tilfeldig, men jeg tror det ikke var det. Sånn som jeg kjenner de typene, nå har start bruket dem som eksempel, og har fått en ganske dårlig start. Tre poeng har det vært.
Eller er det tre poeng etter seks kamper? Og da begynner det å bli litt press, sikkert. Jeg tror vel ikke Harudar som trener er en som... Jeg kjenner han som en veldig bra type. Har ikke noe stort behov for å sole seg glansen når det går bra. Eller...
være så mye fremme på når det går dårlig heller. Han er seg selv og gjør den jobben han skal gjøre. Nå sa jeg jo at Atle Roar, han som er sportsleder, han kom ut og snakket for første gang. Nå er det riktig nok han skrev ut under en kontrakt på at han er sportsleder. Fått på en måte en litt opphøyet posisjon. Eller en oppgradert posisjon.
Men nå ga han et intervju her i uka, og det synes jeg er veldig fornuftig å vite at det er flere folk her enn Harda sånn. Jeg tror også for hans del er det fint å se at andre er villige til å snakke. Det får vi å teste når det er ny styreformann der, og se hvor synlig han blir hvis det ikke går så bra.
Alle kan lede i medgang, det er det enkleste som er. Det er moro, og da handler det egentlig bare om å ha nok selvinsikt og gjekke deg selv ned. Men når det går dårlig å klare å holde hodet, det er en ekstrem sport. Når treneren går, så er det jo gjerne
Jeg vet ikke på en måte hvor er det et likt overalt i alle typer land at det er bare alle blitsene på treneren som stormer ut av lokalet, har ikke noen kommentar, setter seg i bilen, kjører av gårde, vanlig sen når det er en treneroppsigelse. Men det diskuterte vi også i en annen episode her for litt siden. Når en trener da har vært ansatt veldig kort tid og får sparken, så er det jo
kanskje ikke for publikum, avislese og sånt, for man tenker med en gang at treneren gjorde en dårlig jobb. Fanger ikke spillegruppa, fikk ikke resultater, sånn er verden. Hvis du ikke kan vise resultater, så er det din feil, han tar ansvar og går. Men det er jo også helt åpenbart at ledelsen har ansatt feil mann, hvis de kvitter seg med det man gjør.
kvinnen så utrolig fort da, i et langt perspektiv, så er det jo veldig litt sånn, hva tenkte dere med den ansettelsen her når du da faktisk kaster den på døren seks måneder etterpå? Noe som virker litt uvanlig i dagens fotball da. Ja, i mange tilfeller er det sånn, Wolfgang, at at
Og så er det en million forklaringer på hvorfor man ender på akkurat den avgjørelsen, man ansetter han eller henne. Og det kan være politikk, det kan være noen som sagt, det er gjerne de som har pengene som tar valgene når det kommer til alt. Og så er det andre som må stå frem etterpå og si at ja...
Jo da, vi felles tok den beslutningen. Men det vet man jo ikke. Der må du være på innsiden for å se akkurat de mekanismene der. Prosessene er jo... Desto dårligere det går, mer elendig det er på banen.
Færre poeng du har, jo større er sjansen for at du røsjer inn og gjør noe uklokt. Og det er veldig sånn mote, og spesielt etter sosiale medier og
De siste ti årene hvor engelske journalister har blitt, "finally", catch up med europeiske journalister. For eksempel igjen når man snakker om Italia, men der har man jo diskusjon man har hatt på et høyt nivå i Italia. Som de, alle de prosessene rundt det vi snakker om, det har jo vært helt naturlig å diskutere så lenge jeg har klart å lese italiensk, og det er jo snart 25 år, 30 år.
Mens i England så var det en sånn awakening for kanskje ti, åtte, ti år siden jeg vil si at Jonathan Wilson og Gabriele Marcotti som er kjempesjonalister var jo egentlig de som startet med det. Men
mye mer enn de voldsokkerfolka som nevnes ofte. Jeg skal ikke si noen navn der, men også har jo engelske journalister hengt seg på, spesielt de yngre, som er i 20 år nå, som leste Wilson og Marcotti i 10-årene. Så der har man jo fått en mye mer bredere forståelse av hele
ekosystemet til fotballen alt hva det dreier seg om det bak kulissene og mekanismene, hvordan det henger sammen og man snakker jo veldig mye om succession planning at alle bør ha en plan på hvordan hva man skal gjøre hvis treneren som han i Rosen var det ikke styreformann i Rosen som bare sa at vi har alt, jeg er lite av liste
For enten... Ja, og Koting sa det etter Ingebrigtsen gikk, så sa han enten, fordi enten kan treneren få tributans til, enten kan han bli syk, eller så kan han kjøre seg. Så derfor så måtte de ha litt av liste på kandidater.
Nå ble det jo også sagt i ettertid da, jeg mener Koting sa i ettertid at han ikke hadde hørt om Horneland før han ble ansatt, så jeg er litt usikker på akkurat, men det får jo Koting selv forklare hvordan det henger sammen, men men
Det har i hvert fall blitt veldig populært med supporterer er veldig sånn ute etter det. Hvor var suksession planning? Jo, suksession planning er enkelt når du er en klubb med medvinn og ting går litt av seg selv og du har en sterk organisasjon og alle vet hva du skal gjøre. Men det er veldig få som er der i fotball, for du har en tabell dessverre. Og den tabellen kan få deg til å være et mønsterbruk
til en kaosfabrikk i løpet av to måneder, vil jeg si. Og så bruker Tottenham som eksempel, som kanskje et år siden var i Champions League-finale, var med veldig lenge i kamp om Liga gull i flere sesonger, og har til og med gått i pluss, bygd en fantastisk stadion, og så
Har man en dårlig run, lar Pochettino gå av en lang grunn, og så ansetter man Marino, og nå er det helt flatt, og alt er feil. Det bare illustrerer litt, og her tror jeg de mekanismene vil aldri få i noe særlig grad i private næringsliv, eller offentlig, kanskje nå, at det å være nær Nyrvik, det er som å få en koronakrise på seg.
For det gjør at du må tenke på en helt annen måte. Det blir en helt annen stemning. Det blir plutselig fra å satse, investere i
ikke bare spillere, men investerer i en bedre alt infrastruktur, teknologi manpower ansatte folk det plutselig i løpet av en måned så kan det være nå skal vi sparke folk, nå må vi slanke stalen, nå må vi man er redd for en erik og de konsekvensen det vil føre og det der må du nesten ha levd og vært med på de prosessene for det er ikke så enkelt at
Man bare kan se på Excelark og forstå ting, eller et computerspill. Dette er mennesker fra hele organisasjonen, inkludert styret, og mennesker blir drevet av emosjoner dessverre. Og når det kommer tap på tap, uovergjort hjemme, slipper en mål i 92. tapepoeng, det gjør noen ting med deg som spiller alle det der...
Det får deg ut av normalen, og gjør ting med deg som er vanskelig å forklare, men du må tenke på en helt annen måte. Og det trenger du mye erfaring for å komme til det punktet hvor du kan ta kontrollen over ting når det går dårlig. Vi har vært gjennom det før, dette her er normalt, vi skal snu det. Vi gjør det på den måten der. Men det er lettere sagt enn gjort da? Det er lettere sagt enn gjort, og det...
De fleste går da til drastisk på en måte. Det er jo også sånn som du sa i sted, man kan godt sitte rundt et lederbo, ledermøte eller sånn.
høyt opp i systemet og klubb og sier ok, men vi står på liksom vi står på det vi har funnet ut og så kommer eieren eller på en måte enda en opp i system president til et eller annet ja, det her nå vil jeg se noe tiltak nå og jeg tror jeg har liksom helgen til å gjøre det som mandag som presenterer et eller annet for meg det er sånn kan jeg ikke komme drastende med de som
med 2018-modellen og si at det bare fortsetter. Man skjønner jo at det er jo, men det er jo det optimale, for de som tettes på grunnarbeid i forhold til spillerne, trenerapparatet, så er det helt klart, den langsiktige mode-modellen er ikke akkurat den letteste veien å gå. Er det ikke det du sikter litt til? Ja.
- Jeg tenker at det er veldig enkelt å komme ut av den kursen. Du kan ha de beste og smarteste planene i verden, men så kommer ... Ja, det er som et statsbudsjett, eller om du tar over et land, som i et ... Ikke Sim City, men det blir feil igjen, for det er akkurat det det ikke er. Det er jo ikke et game.
Men du må hele tiden forstå at dette her er ikke, du får aldri muligheten til å, det absolutte, det perfekte eksisterer ikke. Og det føler jeg er litt sånn premisseblitt i debatten, at man tar, og det gjelder ikke bare fotball, men alt da. At alle er så jævla misfornøyde med alt i dag.
På sånn generell basis. Vi husker jo hvordan selv på slutten av 2000-tallet i Norge, og midten av 2000-tallet, oljeprisen var fantastisk, og økonomien var helt... Vi har jo fortsatt ikke noe grunn til å klage, og det var jo så mange svensker og polaker og lite øvre som jobbet her. Normen var jo nesten sånn...
innfødde i Emiratene, som bare satt og drakk kaffe, mens inder og folk fra Bangladesh og Pakistanere jobber. Sånn var det litt. Jeg bodde jo ikke i Norge, så da jeg kom tilbake tenkte jeg at mentaliteten her begynner å bli litt sånn i Qatar og Emiratene. Tar det for gitt? Ja, eller så får vi svensker og østeuropere til å komme og gjøre hard work. Mhm.
Men selv da, vi satt der og sippet, han skal ikke være i Senterpartiet og si hva for latte da, men si hva for latte da. Og vi satt og sippet den, men vi klagde jo da også. Så det er sånn, mennesker blir aldri ferdig med den klagingen da. Og det er vel noe som
amplifiseres ganger millioner i fotballen, for mange har jo fotball nettopp for å kunne få ut av den frustrasjonen og klagingen og bruke det som et redskap. - Det er en mangel av religion også, det er et ganske stort spørsmål nå at det er jo færre og færre, i hvert fall i vestlig verden blir det mindre og mindre religiøst å bruke mye mindre tid på
ha en gud, og forholde seg til religiøse tradisjoner, og så videre. Og da blir det jo gjerne at idretten kanskje blir, i hvert fall i de fotballsterke landene, for menn, blir jo ekstremt viktig. Men jeg vil også legge til da, opp i all klagingen min på klagingen. Det er meta. Ja, det er det. Men det er jo det som har skjedd her nå, at jeg klager på all klagingen, men...
Jeg ville også si at uten, for dette er jo en dualitet her at, ja, det skal være logisk, det skal være rasjonelt, og man skal prøve å ta så gode, fornuftige beslutninger, involvere så mange som mulig, og gjøre ting etter best practice og en slags protokoll, på ene siden. Men, hvis det er det som trigger deg, så kan du like godt jobbe i en bank da, eller
Det er jo de emosjonene som kommer med fotballen, som gjør det unikt, og det er det som er når alt kommer til alt moro. Det er jo den, for min del, det blir jo sånn bipolar av det, altså fra toppene til nedturene, og det blir jo et drugg.
Og du åpnet et par sider her med å spørre om jeg savnet den. Altså det operasjonelle og den faget da. Ja, jeg gjør det, men du savner jo sånn visceralt, så savner du enda mer seierne og vinnekamper. At det står noe på spill. At det står noe på spill, og at du har den der bli målt hele tiden da. Hver kampdag. Og det blir et drugg.
Både som spiller og som manager, om du skal si det sånn. Og den joggen der, tror jeg også, for hvis vi skal ta det enda et hak tilbake nå et steg frem, er jo med på kanskje at man yter sitt ytterste. Kanskje. At det står så mye på spill, og man vil ikke svikte seg selv, fans, laget, publikum, brølet, hele pakka, og
så vil det jo på en måte i hvert fall kunne være en bidragshitter til at du blir en bedre versjon av deg selv. Jeg husker for min del det som har gjort størst inntrykk på meg da jeg jobbet i Israel med en stor klubb og
størst i landet, mange hundre tusen om ikke millioner av supportere. Det verste for meg når det gikk dårlig, det var den liksom, og der har du mennesker som har mye høyere peak på gleden og lavere bunne på skuffelsene enn her i Norge da. Eller Noreuropa for den slags skyld. Å vite at
Altså det er jo et land med mye motgang i Israel, som har hatt mye konflikter, og hverdagen for mange er fortsatt vanskelig. Men da å vite at, og Makabi Haifa sine kamper, gjerne på søndag eller lørdag kveld,
da Shabbat var ferdig og familie samlet seg foran. Det var høydepunkt for veldig mange da, å se kampene med Makab herfra, pluss de som kom på staden der selvsagt. Men det å vite da at søndag morgen, begynnelsen på uka i Israel,
Den skuffelsen som mange da gikk med, å vite at den er nesten bunnløs, og ikke klare å gjøre rede for. Du har jo lyst til å løse dette her med en gang, ikke sant? Og til slutt når det ikke går bra over en lang periode, som i Israel er to-tre uker, for folk har ikke så mye tålmodighet, så blir det at du repeterer de samme tingene av.
må komme opp med nye ting men fotball er jo ikke på den måten der at ved noen enkle grep så er det på rett kjøl igjen men akkurat den connection når det går bra med supporterne ikke at jeg aldri det har vært et prinsipp fra min side selv om jeg har vært ganske profilert så har jeg aldri vært den som har vært borte og supportet etter kampen og det er andre ledere og sånn som har gjort det men jeg stopper hvertfall å snakke med folk hvis de tar kontakt og
Men den connection med en klubb og supporterer når det går bra, det er noe vakkert. Det er som et ekteskap som går bra.
Og du vet, jeg vet ikke, du er gift da. Ja, nesten du er samboer i hvert fall. Og så videre. Når det ikke går så bra i par forhold, ja, men det er jo noe du går og bærer på hele tiden. Og som gjør vondt.
Rett og slett, altså fysisk vondt. At det ikke funker mellom deg og et menneske du er veldig glad i. Og sånn er det når det ikke går bra en fotballklubb, og det gjør vondt. - Kan jeg bringe på banen en veldig fin teori her? - Det gjerne. - Jeg kom på den her om dagen jeg hadde en seksolog på besøk. Men jeg tror denne faktisk er mulig å skru over i fotballverdenen også, hold deg fast her. Dette er jo Daniel Kahneman, kjente du han? - Ja.
I hans bok, Tenk fort, tenk sakte, tenkte jeg, sa jeg det sakte faktisk, så kom han med en veldig enkel formel for hvordan du skal holde ekteskapet i livet, bokstaverittalt. Hans enkle formel var, elsk av minus krangler, hold det tallet over null.
og det var på en måte han hadde til gode å se at den formelen ikke var gjeldende i det store du hele og så tenkte jeg sånn, nå vi kan altså si at fotballag en klubb og supporter er liksom som et slags ekteskap
samboerskap, kall det hva du vil, så er det på en måte sånn antall seiere minus krangler. Hold det over null. Så er det... Seiere-elskoven? Ja, det er jo... Elskov og seiere er jo på en måte... Det er jo ingen så masse kristiske fans, tror jeg, så på en måte...
koser seg med tapp. Det tror jeg vi... Tapp for andre klubber da. Det kan jo være noe i det, det er jo egentlig samme poenget der også, så lenge det går bra, og krangel og mistenøyen fra supporterklubben har mindre faktor enn suksessen, så er det et
så holder man iallfall ekteskapet ved like. Og hvis det ikke er noe klaging å bare seire, sånn som det ligger nå, så er det jo ingen som klager. - Men så er det jo det med, hvis det går bra, eller hvis du vinner og har elskap, så er det jo kvaliteten på elskapen, da begynner jo supporterne å se, drar den analogien der enda enn? - Ja, det kan dra den som aktivt vil. - For det er jo sånn da,
Hvis du vinner og så spiller du ikke så bra, da blir man misfornøyd med det. Sånn er det med elskåven også. I hvert fall for min del. Jeg vet ikke hvordan det er for deg. Det du har i poeng der, det er jo ikke bare å vinne eller å elske med sin kjære eller hvem man elsker med. Det må jo være kvalitet over forestillingen, ellers så er det jo...
Det er jo ingenting som er så kjedelig å gå ut av stadion med en slapp treer, holdt jeg på å si. Med en slapp seier. Men to ganger 45, da, det er i hvert fall... Hvis du snakker om elskål, så er det i hvert fall nok for meg. Ja, det tror jeg det er for de fleste. Da må man gi med doping, rett og slett, skal man...
Men apropos det, hvis det er lov å komme en digresjon. Ja, her er vi det mest digresjonsrike podcasten i Norge, til informasjon, så her er det bare å... Jeg har jo, apropos det med 2x45 elsker minutter, jeg har jo, jeg bor jo i Sørenga, og der er det veldig mye Airbnb,
- Leiligheter? - Akkurat, ja. Og spesielt naboen min, han har jo til og med klart, han eller henne, jeg vet ikke hvem det er, men vedkommende har iallfall klart å leie ut, nå snakker jeg om flere år, men selv under de forrige fire månedene som jeg har vært igjennom, så har vedkommende klart å leie ut leiligheten.
Fordi jeg ser alltid når det kommer nye innsjekk av Airbnb'er, så skal de ut på balkongen og kikke, ikke sant? Så jeg ser dem komme ut og stå der litt.
Men, og det har jeg egentlig ikke forstått helt hvordan han har vedkommende fått det, men det er jo ikke så interessant. Men jeg mistenker at faktisk i perioder, og dette har skjedd kanskje to-tre ganger, at det er spilt inn pornofilmer i nabolærelsen. Og det er, altså, jeg tror ikke...
Det er mulig å gjøre platonisk, ikke uplatonisk, i et forhold om det er elskere, eller mennesker som på en måte har veldig lyst på sex og er dyktige til det å holde på lenge. Selv dem...
ikke å holde på til den til de nivåene som jeg hører fra nabolærligheten. Og det er stønning og hyling som du ikke kan forestille deg. Det er veldig... Det var en fin negasjon. Men det er faktisk en sånn negativ...
Nettoeffekt for deg? Utfall av Airbnb. Jeg har ikke sagt noe til styret eller noe sånt om det, men det er fristende, hører jeg. Eller gå og banke på døra og se at hvis du bare skuffler 10% av omsetningen under døra her, så skal det gå helt fint der. Sånn på en måte litt sånn...
Sånn var det støy i tillegg Men bortsett fra at Det etiske og sånt rundt det Er vel for så vidt greit Det er jo ikke forbudt å ha høyere sex Men det var fryktelig harri Er det ikke det?
Hvis ikke du er langt ut i skjelven. Fra hvilket perspektiv da, tenker du på? Fra utleier eller fra aktørene? Altså utleier vet jeg ikke om han vet om det her da. Men fra aktørene, dette er jo et bygg med mange leiligheter. Og midt på sommeren, vi har Tetebølg og vi har vinduene åpne. Er det i samme blokka som Karlsen og Kare, er de også i nærheten der? Nei.
Det er kaos i den blokka. Kan han flytte til Søringa nå? Ja, nå sier han at han bor. Jeg forhåper ikke det. Jeg har ikke sett Karjev, men jeg har sett mange andre med hvilken out... Nei, du skal ikke ha hatt en abbonnent her. Men... Ja, ja. Nå kom det. Hvor var vi? På Kanemann. Ja. Og supporterklubb. Der var vi. Ja, samme handlingen der da. Eller den...
Ja, men det er vakkert når det fungerer. Det er vel bare så enkelt som at det er kjærlighet. Og det er noe du har lyst til å dyrke og opprettholde, selvsagt. Det er noe, uten at det skal bli for lyrisk og romantisk, men det er noe veldig fint med den mekanismen der. Hva er det egentlig fansen vil? Vil man liksom være sånn ...
ha liksom sånt elskovsforhold til klubben, at man kan, at det er kort liksom tersk, eller sånn lav terskel for å liksom kjefte på klubben, eller jeg så liksom der, en norsk supportklubb, var det Molde sin supportklubb, var det, jeg husker det var et eller annet sånt møte, for å være sterk med, husker du det, på sporten, var det etterlyst liksom tettere samarbeid med klubben, eller var det Rosemorg, et eller annet i store
lagene og sånn bare satt de på et møterom og liksom prøvde å uttrykke liksom hva de egentlig ville da, sånn nei de ville komme litt tettere på liksom klubbens på en måte, altså alt sånn der litt moderne sykdom at ting skal være transparant det er bra, spesielt i offentlig sektor det er jo en egen samtale, spør du meg da men altså at det liksom skal være helt transparant i en fotballklubb eller en business, det er sånn kanskje mye for langt og jeg vet ikke om det liksom ødeligger litt sånn skal ikke liksom support i livet også være litt sånn
ikke i negativ forstand av ord, men litt banalt og litt på en måte enkelt. Mest mulig ganske følelsesstyrt. Jeg var der du var, Wolfgang. Jeg har blitt litt mer romantiker, vil jeg si, med årene.
Og jeg tror vel at supporterne, de som er
virkelig supporter, nå snakker jeg ikke om de som bare sitter foran TV og sosiale medier og utgir seg for å være supporter. Du kan godt være det også. Og jeg skal ikke definere hva en supporter er, men
De som betaler kontingent og er medlemmer i norske... La oss snakke om Norge da. Men vi kan ta det lenger da. Vi kan ta det til Tyskland, vi kan ta det andre steder også. Når du sier kontingent, mener du sesongkort og det type ting? Ja, men la oss si at du har sesongkort, men...
Ta det enda lenger, kontingent. De er 500-600 kroner for å være medlem og stemme på årsmøte og så videre. I supportklubben? I klubben. I klubben, ja. Men det er kanskje, hvis jeg betaler medlemskap i en klubb, så er det jo en sterk stakeholder i seg selv. Ja.
Når du i tillegg stiller opp på alle hjemmekamper, mange bortekamper kanskje, og denne klubben okkuperer 5, 10, 20, kanskje mer prosent av hjernekapasiteten i dagen, du går og tenker på et lag her hele tiden, diskuterer det. Før du legger deg, ligger du og mikser og trikser med lagoppstillinger og sånne ting. Jeg forstår at de føler at de er klubben. Ja.
Og at klubben kan ikke da bare bli en business der, vi holder på med det, holder det vekk. Og så får du... For da kan du like godt holde med... Altså, den nærheten der, og koblingen må være der. Så jeg forstår de supporterne som investerer så mye emosjoner og til og med fritid og penger, at de føler at de skal ha en eller annen slags...
Et eller annet samspiller skal det være. Jeg sier ikke at de skal være med og ta avgjørelser, altså viktige avgjørelser og sånne ting. Det går jo ikke. Og det er ikke supporternes rolle, men at du skal i hvert fall, at du skal ha jemlige møter, at klubberettelsen er forpliktet til å stille opp der, svare Q&As, at man får visse fordeler, og at spillerne også stiller seg opp
til disposisjon når ofte. Det mener jeg er helt naturlig. Og sånn må det være. Og det ser man jo også i andre land, spesielt i Tyskland, hvor supporterne har mye sterkere politisk
- Posisjon? - Ja, enn i andre land. Disse klubbene snakket vi kanskje om en gang at de er medlemsstyrte. Mens i Italia for eksempel der klubbene er privateide og veldig styrt av en president, så bruker supporterne ultra sånne andre virkelige midler. Til og med vold og...
Men de har også et samspill med eieren. De får gratis billetter, og de får drive litt business utenfor med å selge drakter og sånn, og spillerne prater med dem og kommuniserer. Ultraslederen har gjerne et forhold til kapteinen på laget. Han har gjerne direkte numre til presidenten,
Så de blir hørt. Og så handler det ikke så mye om at man skal ringe ultraslederen etter hver kamp og hvordan synes det gikk, men at jeg tror det er veldig viktig for dem at de blir hørt. Og at de har den linja der da. Så det er de veldig dyktige til. Vil du si at med de to forskjellige ytterkant-eierstrukturer da, vil du si at fansen er like dedikerte og lojale og engasjerte i begge leirer også? Ja.
Ja, men på litt forskjellige måter. Som sagt, i Tyskland er de flinke til å gjøre det på en organisert og ryddig måte, og engasjerer seg veldig i ...
i politiske spørsmål rundt klubben. I England har man jo hatt tilfeller der supporter har hatt litt sånn symbolsk styremedlem, altså sete. Kanskje ikke med stemmerett og sånne ting, men at de får observere og sånne ting. Så man kan liksom ikke sette opp en skjengen mellom supporteren og klubben. Det er veldig viktig at den er der, Wolfgang. Men hele Premier League, er det...
Det er jo ganske utypisk engelsk blitt, er det ikke det? For jeg føler at engelsk fotball er representativt, kanskje som championship og nedover. Det er en karakterisering av fotball, at du kan gå på lavere divisjoner med stinbrakke på lag som naboen din aldri har hørt om, og så videre. Det er jo det fascinerende, og der kan jeg se for meg på en måte at
hvordan er liksom mekanismene mellom supporter og klubben der, må jo være enda mer essensielle da, enn på en måte at jeg tror liksom når du kommer opp i sånn topp 10 nivå i Premier League, så forstår liksom alle at dette her er way beyond liksom
dette supporterklubbforholdet er like kunstig eller moderne. Akkurat som spilleloyalitet. Det er blitt noe mye større. Dette her er så enormt. Det er Premier League-sirkuset og de summen og businessen. Men å bytte fra den ene klubben til naboklubben i 4. divisjon, det er utrivlig. Fortsatt kanskje sånn som det var. Det er der fotballromantikken lever i beste velgående.
Jeg vet ikke om den lever så... Den er ikke død, Wolfgang, vil jeg påstå, men den er annerledes. Det er en annen type kjærlighet enn den vi har snakket om her. Og du kan ikke regne med noe nærhet
til fotballklubben i England som du sier da har jo blitt på en måte institusjoner som er mye mer kalle og så er de flinke de bruker hele sosiale medier de er ansatt kommunikasjonsfolk som er flinke til å si de riktige ordene sånn at de tror at på en måte her er vi en del av dette her takk i fansen man
masse sånn spillfokalerier, men det er jo ikke ekte. Det blir litt som å dra disse her sex-elskov-sjekke-analogiene fram igjen, da. Det er litt sånn, hvis du sjekker en dame, eller er, eller en mann, for den saks skyld,
eller motparten da gir deg masse komplimenter og du er så hyggelig og snill sier man jo ikke det men at du får veldig mange komplimenter så plukker du opp at dette er falskt men det er jo de ikke verbale signalene hvor du føler at faktisk du blir verdt satt her her er det en her er det en synergi og vi liker hverandre og vi er tiltrukket hverandre
Det er ikke noe du kan snakke på. Det er en forelskelse, men det er mange som prøver det, og det er litt sånn jeg føler med engelske klubber, at de er veldig gode til å snakke supporterne lojale, og
Men jeg tror de fleste reflekterte mennesker, og så åpner jeg for uenighet her, selvsagt, som alle andre ting, men for meg så tror jeg de fleste i sine egne tanker når man skrur av lyset og hopper under, eller kan det sitte hvor som helst, trenger ikke være midt på natta, men jeg tror de fleste føler at det å holde med Premier League-laget er liksom guilty pleasure, da.
Og det er ikke, ja kanskje du fortsatt har de emosjonene som er veldig sterke og oppriktige, men jeg tror vel de som reiser rundt og ser Brand og Union Berlin eller Leighton Orient da,
og får disse tilbakemeldingene på en helt annen måte du blir du kommer mye dypere inn på klubben da det må jo gjøre da må jo det skaffe et nærere forhold synes jeg
Hvis vi hopper tilbake til Norge da, så er det tilbake til det du sa, altså har vi, for jeg stusset over en ting da, for da jeg var ung fotballspiller, spilte på Bærum, Stabek var kommet opp, Lyn var liksom favorittlaget mitt, Vålinga dro ganske mange på kampene sine, men det var, opplevde jeg da, generelt veldig liten fotballinteresse på hele Østlandsregionen, blant annet foreldre i nabolag,
publikumstal på diverse fotballkampe var liksom beviselig seg selv, så var det sånn klassisk sånn her i Bærum så er de mer interessert i hytta av båten sin, det er liksom forelskelsen man har ikke tid til å dra på match og det er ikke så interessant, man bidner seg ikke til et fotballlag på en måte og det var jo, Nadru og Stabæk var jo alltid lave besøk i publikumstal og
Det var generelt veldig lite fotballinteresse, som endret seg veldig de gangene jeg var i Bergen. Når jeg flyttet til Trondheim, så var det en helt annen kulturstemning og en helt annen by. Mens Oslo er igjen så stor at du merker ikke, fotballinteressen forsvinner inn i så mye annet. I de to byene var det mer merkbart at her...
her er det samtaleemne hver helg, liksom fotballkampen og skal du gå og se? Ja, jeg skal se. Skal du? Ja, han skal også. Så litt følelse rundt det at er det til det du sa i sted, da er vi liksom for godt. Har vi for godt i Norge? Har vi for mange andre ting vi er glad i, for mange hobbyer på en måte til at man har store supporterklubber som på en måte er...
Jeg føler kanskje ikke at supportekulturen i Norge er like sterk som varudra til Sverige. Spillerne sier vel det selv også, at det er en helt annen stemning på å kampe der borte uten at jeg vet noe om det. Ja, det er det. Absolutt, og det har man jo talt på. Og der er det nok kanskje også tilrettelagt litt mer for de delene av supportemiljøene som kanskje i Norge har blitt litt sånn
i hvert fall føler seg uønska, de som blusser og går i hettegenser. De er kanskje litt mer velkommen i Sverige enn i Norge. Når det er sagt, så føler jeg at i Norge har fotballen gått... Jeg føler at nå er vi på vei opp igjen, kanskje siste år eller to.
Men de siste ti årene, litt etter at Stabek vant, var det 2007 eller? Var det brand? Det husker jeg ikke helt. Men i hvert fall slutten av 2000-tallet, litt med finanskrisen, så har det vel bare gått en vei. Men norsk fotball hele 2010-tallet har jo handlet om...
Rød zone, trimming av budsjetter, slanke organisasjoner, talentlandslag har gjort det dårlig. NFF gjør ikke fotball nødvendigvis noe mer likbar. De fremstår ikke som noe varm. Transparant. Nei, du ser jo bare den saken som kom nå med Josimar-greia der.
Det er jo sånne ting som får folk til å tenke hva i alle dager dette er for noe. Og så får man ikke noen gode forklaringer. Og den måten man legger seg flat på er så halvhjertet. Det er jo veldig få grunner til at man skulle elske norsk fotball på 20-tallet. Og de som er igjen ...
Det er jo liksom, nå er vi skrapt ned til beinet, og det er jo faktisk folk igjen, nå ser jeg kamper i Norge.
og det er som drar du til Bergen så snakker folk om brand, og drar du til Trondheim så prater folk om rosemar. Og til og med i Fredrikstad, der vil hun nevne det, er jo en av de byene i Norge med fotballkultur, som har da 4.000 tilskuddet på tredje nivå. Og du kan jo bare forestille deg hvis det går bra for dem, det vil være fullt på siste tre-fire hjemmekampene der, det vil være 12.000. Og det vil være flagg rundt hele byen når folk bare snakker om Fredrikstad, og det er til å opprykte OBOS.
Så det er jo noe her, og jeg mener for eksempel Vålerenga har jo absolutt alle forutsetninger for å bli en klubb på linje med de store stokkonsklubbene. Det har du snakket om i 20 år nå. Ja, og jeg snakket med en som har vært styremedlem i Vålerenga, eller i hvert fall vært involvert ganske tett i den klubben. Så bare sa jeg liksom sånn,
Her er det merkelig at ikke man klarer å skape mer entusiasme rundt Vårdrenga med alle de X-faktorene de har som klubb. Det er en veldig kul fotballklubb, kule fans, kul del av Oslo, masse historie. Det bohemske ligger der, ganske sentrumsnært.
Og så har du et catchment area her, Oslo Metropolitan Area, var det en million da? Og så har du én klubb i Elitserien. Og så fikk jeg svaret at ja, men det har mange klokoder prøvd å finne ut av i 20 år. Ja, greit, men man kan jo ikke gi opp. Altså, all fornuft tilsier hvertfall for meg at det er en klubb som man burde skulle klare å få liv i og å
ikke nødvendigvis vinner liga-titel hvert år, men det er ikke det det handler om, men det handler om at det går litt hånd i hånd. Men jeg tror vårdæringen og supporterne vil ha en klubb som de kan identifisere seg med, og som er en Oslo-klubb, og representerer de verdiene som vårdæringen skal da.
Så jeg er ikke enig i premissen at den norske fotballinteressen er spak og ikke passionate nok. Vi har blitt litt vant til det på grunn av de dårlige tidene. Vi ser jo bare på landslaget nå, kunne man jo solgt ut Ullevall et par-tre ganger bare på grunn av den Serbia-kampen.
Eller, nå har vi hødegård, vi har... Spennende ting på gang med det her. Folk vil være med på dette her. Hun er liksom en elitserie nå, som på en måte landslager for fem-seks år siden, at det er...
at det er også et imageproblem, at det er nesten litt sånn kult å slenge dritt om landslaget eller sånn som det var før. Nå opplever jeg litt mer optimisme rundt landslaget, nye takter og unge spillere, at det er et nytt giv der. Men det som er litt serien fortsatt, det er litt sånn, et nytt produkt har geleres litt mer. Også jeg gleder meg til å se norsk fotball igjen, og litt sånn,
Man gjør nesten litt humor ut av det, på en settvis. - Jeg tror også det handler litt om rammen rundt kampen. Hvis vi, jeg vil ikke på... Svenske, alle svenskene er marginalt bedre enn i lydserien. Litt annen type fotball.
Men likevel så har du, som du sier, du har Stockholms derbyer med 40-50.000 solgte billetter og vanvittig kok. Jeg husker det var en av de siste kampene i fjoråresesongen. Det var et derby i Stockholm, og kvaliteten var jo ikke noe bra. Men da lå jo begge Stockholmslagene og kniva om gullet da.
og du ville hatt det samme her i Norge så det at man har fulle stadioner gode opplevelser det er et godt produkt og det gode produktet trenger ikke å være at fotballen er som Barcelona for det er ikke realistisk å få det her i Norge men
Klarer vi å få til andre og mye tilskure og entusiasme, så tror jeg folk også kommer. Men det er klart, er det høne-egg-problematikken her da? Det er interessant det der. For jeg tror heller ikke det har så mye å si produkter på banen og
og jeg tror noen mener på en måte at det er så profilløst at det kanskje hjelper å få noen profiler at det skrives med, jeg vet ikke, kanskje men det er liksom på en måte også litt en sånn NLP-nivå det er sånn litt quick fix, shortcut ja, det vil sikkert på en måte det hjelper på oppslagene å ha en Bentner eller en nordtygt type liksom i fotballen eller en eller annen sånn vidunderbarn eller noen provokatører eller noe, men det er jo
Jeg tror også et eller annet med den der
kulturen, det er jo der det må ligge. Det er jo liksom at foreldre har lyst til å ta med barna sine på fotballkamp, det er det man gjør den dagen her. Det er et høydepunkt i det tettstedet eller den byen du bor i. Foreldrene kan ta seg en øl og det er vossafår, i stedet for brattforsen. Det er både det lokale gjennomsyret og fotballproduktet som en møteplass. Nå er det mer sånn
Og det er liksom for meg, hvis jeg bare skal tenke sånn, det burde være sånn at jeg også ser på det som en sånn sosial møteareant jeg har lyst til å dra dit. For spesielt sånn med Ullevålstadion, for å ta et skrekkexempel, det er jo sånn, ta på deg stil langs ullgenser og lue og møte opp i match i mai. Det er en kald opplevelse uten på en måte sånn, da drar jeg heller på kino. Jeg har alt på å si. Det er noe med den der...
Om det noen gang har vært der, vet du bedre enn meg som er eldre med å jobbe i fotball, om det på en måte har vært en sånn nasjonal på en måte kultur for liksom, og som smeltepunkt med fotballen, at nå i helgen er det det som gjelder. Men det er liksom ikke så lenge jeg kan huske selv, og på en måte når tippeligaen var på sitt største på 2000-tallet, så var det fortsatt enda mer å hente, følte jeg.
Jeg lurer på, Wolfgang, om jeg har sagt dette på tidligere podcaster og i Chivadso, og det er jo ikke noe jeg sier med en jovial tone eller frisindighet, men i Norge så har vi jo klart på en eller annen måte at det er kun... Altså, Molde er en toppklubb og vinner ofte. Og så har du Rosenberg...
Også vant vel Strømskotts et seriemesterskap 2014 eller når det var.
Og utenom det, og før det så må vi tilbake til, og så vant noen på 2000-tallet, Stabek, Vårdøringa vant, og Brand. Og så har jeg sikkert glemt noen, men det at at storbyene ikke får til, og jeg hater det ordet da, men prosjekter som lykkes og er attraktive for supporterne, tror jeg er et stort problem. Hvis du ser igjen, vil jeg jo...
brann litt, for det selv om brannen for så vidt ikke har gjort det ueffent de siste årene hadde los på Liga Gulla og Gulle skal hjem og det er veldig lite liten gnist som skal til for å tenne dette bålet i Bergen.
Og det synes jeg er fantastisk, de bergensere, at de nesten ironisk, så hopper de da på det toget, for de vet det på en måte kommer til å krasje, men de skal være med på den riden uansett. Men til tross for at det går dårlig, og det er ikke et prosjekt nå, vil jeg påstå, i brand som er noe som engasjerer supporterne, i hvert fall ikke de jeg snakker med, så
er det jo fortsatt et stort engasjement rundt den klubben. Og da kan man jo forestille seg hvordan, eller man vet jo hvordan det da blir hvis ting faller på plass, man begynner å vinne litt flere kamper, og man får kanskje litt profiler. Men profiler er litt høna og egge det, Wolfgang, at hvis du er et vinnelag, og det går bra, så tør også spillere å by mer på seg selv. Du kan ikke by på deg selv når du taper og risikerer, da ser du bare dum ut. Men
Det samme gjelder Fredrikstad, som jeg var inne på, og Kristiansand, som jeg var, hvor det også ligger et stort potensial. Men folk er så desilusjonerte etter 15 år med dårlige opplevelser, at det tar mye lenger tid enn du tror til å få snudd det her. Men du ser også Viking, som kom til cup-finalen og vant den, gikk fra 1500 tilskudder i Åbos til 8-10 000 kroner.
masse engasjerte siddiser. Det ligger der. Men igjen, som sagt, de store byene har ikke klart å engasjere supporterne nok. Der er det mye folk. Og i stedet så har det blitt litt sånne små prosjekter som er skjarmerende. Normen liker det litt også, skal sies, at vi liker Nordtug mer enn vi likte Sundby da.
For Nordtøk var litt sårbare og gjorde feil og åpne og ærlige, men litt sånn
Han hadde ikke noe internasjonalt snitt da. Som person. Med alle respekt, han vant det som var. Han var jo ikke en type du hadde tatt med på Oscar-utdelingen. Men du hadde kanskje tatt med deg, om ikke du hadde tatt med deg Sundby, han hadde i alle fall klart seg hvis han hadde satt med Obama og Putin. Så han hadde ikke gjort seg bort. Men du hadde kanskje ikke tatt med Nordtug dit da. Men nordmenn liker den der, de liker ikke...
De skal ha det folkelig, og det er veldig spesielt norsk. Det bryr man seg ikke så veldig mye om i Sverige eller andre land, men Norge skal være veldig folkelig, og derfor blir vi veldig charmert av mindre prosjekter, for eksempel Kristiansund, at de klarer å holde seg opp på alle ære. Hevgesund til en viss grad, som gjør det bra. Ranheim, når de var oppe, så heier vi litt på dem, men det er ikke de som ... Det skal være på en måte ...
utskuddene, det skal være kryddere. Men i 16-laget lidstilling, de skal være der to-tre år, og så skal de på en måte være litt... Nå snakker jeg om vanlige mekanismer, ikke for at jeg har noen ting imot Kristiansund, Haugesund, eller Skjersborg for den saks skyld, eller Ranheim. Og jeg har stor respekt for det de gjør, og det er utrolig dyktig folk, men
Man må ha opp de store klubbene. Det er et sunnhetssign for nesten alle store fotballleger at du har store klubber som er jevnt i toppen, og en viss dynamikk i bunnskiktet, og noen mellomstore klubber som også er motorer for, som er veldig stabile. Det er jo sånn spansk, italiensk, fransk, engelsk. Ja, de fleste. Tyskland også da. Ja, Tyskland selvfølgelig. Og det er, ja...
Det er ikke noe jeg skulle si. Men det har vært interessant å høre, kanskje vi tar det i en podcast da, med Frode, å høre hvordan klubbene tenker rundt det. Hva NFF tenker, norsk toppfotball, hva gjør man for å prøve å gjøre det mer attraktivt? Da skal vi ikke ha svar som ja, vi har 10 000 følgere på Facebook, sosiale medier. Det er ikke det som skaper den connection. Og jeg tror klubben
i start så var de flinke også en periode, og Rosenborg tror jeg de er flinke til det, jeg vet ikke hvordan de driver vårdøringen, men klubbene må jo ut til barn og ungdom. De må ut og være attraktive og
Til skoler, gi billetter, omtrent ha busser til å hente dem til stadion. De må få folk til stadion, og det kommer til å koste litt. Men man må jo... Hold den, og la meg løpe på do. Gjør det. Og så fortsetter vi. Gjør det. Har ryddet en par timer. Ja, det er perfekt.
- Har du, du går hjem da? - Ja, jeg bor jo i enden av rullebanen her. So to speak. Så dette er jo starten av den gamle rullebanen også.
Jeg bor rett ved denne stranden, den store jodden. Har du utsikt over vannet også? Nei, det har jeg ikke. Jeg bor i førsteetasje. Jeg holdt på å si ja, men det var ikke det. Jeg skal ikke jugge på meg det. Det er en familievennlig førsteetasje. Er det litt plene og sånt? Ja, det er veldig fint der ute. Veldig gress, mye naturreservat, mye grønt, kort vei ned til vannet. Så det er jo sånn,
kaller det bare for beach-hausen. Det er veldig vanskelig å legge ferie noe andre sted. Vi kan ikke dra på strandferie lenger. Det er et luksusproblem. Nå kan vi ikke dra til utlandet uansett, men det er jo... Strandferie er helt meningsløst når du har nesten en kilo sand i stua rett middag. Ja, da er det rett nede ved 20 meter, eller? Nei, det er en to-minuters gåtur, kanskje. Ja.
Er barna så store at de kan gå dit selv? Nei, det er ikke det nå. De er litt små, så det kommer dit når ungdommen skal begynne å henge der nede og så videre. Det er jo litt annerledes, men har vi vært på Søringa der, er det jo så jævlig fint. Det er jo veldig travelt nedi koronapullen der. Ja, det er jo ikke så mange dager i året vi har med
Plus 20, så. Får du bare tåle det? Ja, jeg er jo gæren. Det er ganske kjølig nå, men kan jeg hoppe tilbake til der vi var? Ja, gjør det. For jeg synes det var en bra, ganske interessant. Jeg stod og tenkte på et sted at det der med, som unektelig vi hadde før, som var med på å heve hele dette store produktet, kanskje to ting da, det er jo helt åpenbare to ting, det var landslaget og Rosenborg Champions League som
unektelig var med på å heve både interessen og oppslagen, og på en måte gjorde oss litt stolte. Jeg tror nesten, med unntak av kanskje brandsupportere, var litt Rosenborg-fans når de var i kjempesleget. Det var jo det nivået, og i ti år på rad den unike historien der, ga jo også på en måte et push til...
hele seriesystemet og norske klubber, selv om de var nummer en lage, så var det på en måte liksom, det er så mye merverdi som kommer med det der da. Så det er liksom den blandingen av det den der, hvordan skal vi alle lager greie å markere oss ute i Europa igjen, og få liksom benefitene fra den siden, til hvordan skal vi greie å få kulturen og det lokale miljøet blomstret på matchene. Det er liksom kjæringspunktet der et sted.
Jeg føler på en eller annen måte at uten at jeg klarer å gjøre så godt redde for det, men du har vært litt inne på det, at vi er i ferd med å få litt mer entusiasme rundt landslaget. Viktig. Vi har ikke fått nok
Dette har jo ikke fått gjæra seg godt nok. Dette er jo egentlig et nytt fenomen. I hvert fall en gjen, for de som er født på
På 90-tallet? Jeg vil jo ikke huske det vi har, jeg vet ikke om du husker så godt, 94 VM, gjorde du det? Ja, det husker jeg. Så vi hadde jo den begynnelsen av 90-tallet og EM frem til 2002, 2000 var vel det, og så på en måte har det bare...
progressivt, eller regressivt. Det har vært close to-tre ganger veldig, altså en match, og nå må de fra. Men det var jo mer sånn freak da. Da var det vi som, det var veldig åbevisende det vi gjorde på nyttallet. Vi var jo klare for, var det den 2000-EM, vi var klare et par runder før slutten av kvalifiseringen.
Kanskje jeg blander sammen tallene her, men vi var åbevisende. Vi var nummer to på FIFA-ranking. Og vi banket de store landene. Vi var sett på som en, om ikke en gigant, men vi var i hvert fall høyt respektert. Mens på 2000-tallet så var det litt mer sånn, nå er Norge tilbake der de skal være. Jeg føler at det var ikke så åbevisende vi holdt på. Men jeg tror kanskje at nå kan vi se konturene da.
- Av hvert fall et veldig godt lag. Nå er vi litt inne, jeg tror vi snakket om det sist, men... Så katalysatoren må nok være landslaget. For Rosenborg kommer ikke til å se det igjen, i hvert fall nå de gjør om Champions League-formatet, og gjør det enda vanskeligere for mindre land, og kvaler klubbene.
Hvis Rosenborg skulle få et så godt lag slik at de kunne hevde seg i et gruppespill i Champions League, så ville spillere forsvinne over en lav sko. Det kommer vi nok ikke til å være med på igjen. Rosenborg mistet litt av de musklene og de fortrinnene de hadde i mange år etter Champions League-suksessen. Er de tatt igjen litt av de andre lagene nå? Vil du si? Ja, det ser jo sånn ut. Molde er jo...
Og Bodøglimt er jo bedre lag. Jeg tror fortsatt at det er litt stas å komme til Lerkendal. Det er jo den fineste elitiserie-arenaen som finnes, og det er jo en sånn evra der. Når du drar til Lerkendal, uansett hvor god du er, så forventer du at Rosenborg skal være det dominerende laget, og de skal ha ballen mer enn deg, og at det blir en tøff kamp.
Men så kom Bodø Glimt for tre-fire uker siden og vant 3-2. Ok, det er ikke nok seiersmål på overtid, men de burde ha vunnet mye mer og hadde vel høyere possession enn Rosenborg på Lerkendal. Og det var Bodø Glimt som på en måte har bygd et lag selv for nesten ingenting. Så det er klart, oppi alt det vi sier om at
Alle disse andre storbyene riktig, helt riktig har underprestert og ikke klart å få i gang ting, så har jo heller ikke Rosenborg. Med den fordelen de har da, med tanke på sponsormarked, superloyale sponsorer der oppe, igjen en hel landsdel, VIP-
marked som er etablert, fasiliteter som ikke andre kan drømme om, de har jo et inntekt som er mye høyere enn de andre. Så burde jo de vært også kanskje mye lenger fremme da, enn det de er i dag. Det ville vært et sunnestein for liga nå? At de var lenger fremme? Ja, jeg vil påstå det.
Absolutt. Og så vil det nok ta Rosenborg også noen tid til å finne ut av hva de vil igjen. Når du på en måte bryter alt ned og skal starte på nytt, sånn som de gjorde litt med Horneland. Og nå har jo, de fikk jo ny sportsleder, Mikke Torsin, for et halvt år siden. Nå vet jeg ikke hvor mye han får lov å gjøre, uten at han må snakke med Koteng eller styre Rosenborg. Ja.
Og om han i det hele tatt er avgjørende når det gjelder å velge ny trener. Men hvis det er så at han har fullmakter til å få gjennomslag for ting, det var jo et av de spørsmålene du åpna seansen her med, så bør han få en sjans. Og det kan ta to, det kan ta tre, det kan ta fire år. Men med Rosenborg burde det gå litt kjappere enn med de andre, som ikke har de samme forutsetningene i økonomien.
Sånn Rosemog sparker nå treneren sin, det er kanskje et litt dumt eksempel med tanke på denne listen, på hvordan de jobber, kanskje vi kan gå med et generelt grunnlag, jeg noterte meg et punkt her før podcasten, jeg hørte mye på en av de siste Sjivadse-episoden, snakker mye om Moneyball, og det touchet vi vel også innom sist her, man har liksom,
Finskru, det er jo bare for å fortelle hva Moneyball-ideen og filosofien og prinsippene er, så er det jo med hjelp av nøye statistikk, så har man en finjustert måte på å gjøre perfekte spillekjøp til de behovene man har. Er ikke det litt sånn? Basert på amerikansk baseball og Moneyball-romanen som da ble film senere.
Og det aspektet er jo på en måte ikke noe nytt, og det er jo veldig utbredt, og det er jo noen klubber beherskelig som har funnet noen bedre metoder innenfor Moneyball-filosofien enn andre og sånt, men det er jo...
Den metodikken der er vel ikke så gitt og mulig å bruke når du kommer til valg av trenere eller treneressurser. For der er vi nesten tilbake til basic, til på en måte intuisjon, nettverket, mennesket. Du kan ikke lene deg på en måte, ja, denne treneren har tapt
40 kamper og vunnet 50, ja ok han gjør så mange bytter du kan ikke lene deg på stats i nærheten samme grad her da så nå kunne du gitt oss litt innsikt på det hvordan man eller kanskje begynne med deg selv som har jakt av mange trenere hvor er det man hvor begynner man ser man på
klubben sin, eller ser man på de assetsene som finnes der ute, eller hvordan funker det? Det er kanskje de prosessene som jeg har lært mest av, det er vel trenere, valget av trenere, hvor jeg har gjort, og jeg har holdt litt på med det som eksterne konsulent, og hjulpet klubber, FA, kopafforbund med søk,
litt prosess og litt også navn og jeg oppdaget jo selv at det med jeg hadde en det er jo ikke noe hemmelighet at min store sånn på en måte fotballfilosofiske mecca det er Italien ja
De menneskene jeg har lært mest av i fotball er italienere. Hvorfor? Fordi de har klart å forklare meg ting som gir mest mening i mitt hode. Det har vært en kohesiveness. De har lyttet til og sunget meg mest lærdom fra. Det har vært folk som har klart å illustrere ting og...
som sagt i mitt universitet gir mest mening. Jeg forsøker å si til unge trenere som vil opp og frem og har veldig gode ideer, og dem er det mange av. Noen søker litt råd og sånne ting, og så forsøker jeg å hjelpe til min bestemme. Det er at ...
Ja, kompetansen, og spesielt når du er i 20-årene og starter i 30-årene, så er du veldig ivrig til å dele og vise frem det du er god til. Og at du tenker på et høyt nivå. Men du må ikke gå så fort frem. Så det faglige tror jeg at de fleste, fotball er tross alt ikke...
Det er ikke en hemmelig kode som bare Klopp eller Guardiola har funnet. Og det er ikke nødvendigvis sånn at store trenernavn vet så mye mer enn trenere i 2. og 3. divisjon. Og så er det mange som sier til meg at folk kommer seg på grunn av nettverk, og de har vært heldige og fått mulighet her og der. Ja, det er også en del av spillet her.
Det vil jeg si til alle som lytter på her, lytter til, det er at en ting er at du har et godt vittnemål og du kan faget ditt, men like stor del av ditt livsprosjekt. For å få disse ideene og de interessante, verdifulle, hardt fremarbeidende tankene, få dem ut i praksis, så må du faktisk ha et godt nettverk. Så du må legge ressurser i å bygge det.
Du kan ikke sitte når du er 50-55 år og si «Jeg fikk aldri en sjans». Da jobber du ikke godt nok for å få den muligheten. Det er ikke sånn meritokrati at nødvendigvis fordi du gjør det bra at det er en usynlig hånd der som drar deg opp. Du må jobbe selv.
Og skaffe deg de mulighetene, det er ingen andre som gjør det for deg. Så det forsøker jeg å si til unge og oppenkommende trenere, at det er vel og bra at du kan veldig mye om fotball, og at du klarer deg diskusjoner og faglig, men du må også utvikle personligheten din og lederegenskapene, og du må tørre å ta tilbakemeldinger på det du gjør og
Hvordan du fremstår foran en gruppe, hvordan går budskapet ditt hjem, er det pedagogisk, hvordan står du, er du en som har noen autoritet, ok, du har ikke det, hvordan kan du jobbe med å
bedre den siden, og så alle sånne ting. Så det er mye mer komplisert enn å kunne mye om fotball. Det er yrketrener å komme langt i. Det er ikke en eksamen om hvem som kan mest i fotball. Så i en intervjuesetting, nå gikk jeg veldig langt rundt grøten her, men jeg vil jo se resultatene, progresjonen,
De tingene der, hvis du dykker godt ned i researchen, så finner du masse svar. Og du kan jobbe deg, hvis du er interessert i å bruke statistikk her, så kan du også gjøre det. Det er noen som gjør det og har forsøkt å selge inn noen sånne konsepter til meg, hvor de måler verdien på spillerstallen opp mot poeng og sånne ting. Men
Det blir veldig søkt da. Fordi det er ikke noen treneren som har skaffet de spillene. Det er ene poenget, og så henger jo også litt sånn verdien på spillestallen er jo litt sånn avhengig av hvem som du sier har forhandlet den fram. Har du fått en god pris? Verdien av spillet er veldig subjektivt. Noen kan mene en spiller har vært 100 millioner, noen kan mene før 400. Så det gir ikke så, men kanskje hvis du har et stort...
utsnitt av data da, så kan du finne noen interessante, jeg husker jo Sam Allardyce toppet jo sånne lister alltid men igjen han jobbet alltid, han hadde suksess i en klubb tror jeg, og det var jo Bolton hadde igjen styreformann som var superloyalt til han han fikk gjøre akkurat som han ville til hver tid null press, få supporter det, ingen brydde seg han var i skyggen av Manchester United og City og Liverpool til en viss grad
kunne være under radaren og operere mye enklere enn å høvdes da. Så kommer han til Newcastle og flopper. Men det med, jeg vil igjen tilbake til det vi startet med, altså at en god leder er en god leder om det er fotball eller om det er andre ting, og det handler om å få med seg mennesker. Få mennesker til å bli med på det du ønsker.
Så du kan godt ha bakgrunnen som en lærer, du kan godt ha vært i forsvaret, du kan ha vært hva som helst egentlig, men at du har de egenskapene til å overbevise andre mennesker på en genuin måte, og at du er klar i språk og kommunikasjon, at det er sammenheng i tankene dine, sånn at hvis du får stilt spørsmål fra alle retninger, som du gjør i et styremøte, du vil ha styremedlemmer eller foran et styre, du vil ha noen som på en måte ikke kommer fra fotball-
og vil komme veldig rare spesielle spørsmål, må klare å svare dem på deres nivå, så vil du måtte svare en ekspert da, som prøver å stikke hull i planen din, eller konseptet ditt på andre måter.
Så de menneskelige egenskapene, uten dem da er du sjansløs. Og det faktisk bekymrer meg litt over, nå skal jeg liksom ikke ta den der boomer-twisten her, ofte kan man begynne å klage over mye skjermtid og meldinger og sånne ting, men det å kunne klare å kommunisere face-to-face med noen, det er der du overbeviser noen. Og jeg ler veldig høyt når jeg ser sånn
Noen trenere som bruker WhatsApp mye for å... NLP litt. Ja, for å jobbe med spillerne psykologisk og sende en melding om hvordan det går. Det koster så lite. Du kan ligge på sofaen med en pils der. Og se...
en eller annen dårlig serie, og så tenker du at jeg skal prøve å motivere han, og så sender jeg en melding. Du vet aldri hvilken state of mind. Det å fyre av en melding, det er ikke å bry seg. Det er bare en symbolsk. Kosten er på en måte tilsvarende med outputten. Helt riktig. Veldig godt sagt. At hvis du sender den der
sms'en til det kan være hvem som helst, så får du en sms tilbake igjen, og det er ikke det samme som at man går og tar en øl på byen. Det koster deg mye mer å gå og snakke litt med samboeren, eller kanskje ta deg fri fra det og det, for å gå og pilse med han kompisen eller de gutta. Så får du en ganske større output enn på en måte
enn at man sitter på en WhatsApp-gruppe og deler bilder, selv om det også på en måte er fint i løpet av arbeidsdagen å få seg en latt på. Det er jo ikke en sosial arena, så det er litt den der kosten. Den kan man dra i alt, på en måte. Møte en Tinder-date, eller hva enn det skal være, så er det på en måte hjelping å sitte og chatte der og håpe at det skal ordne seg der. Det er
Det er face-to-face-biten, og det tenkte jeg på når du snakket, og jeg er helt 100% enig i alt du har sagt nå. Jeg tenker sånn, i et konkurranseperspektiv, jeg tenker at verden er som den er, og skjermtiden er som den er, og noen får god oppdragelse med å få begrenset skjermtiden, og kanskje de en dag får glede av det, og ser at det var ganske lurt å begrense dette i en time hver dag, og ikke ha seks timer med
hver eneste dag. Uansett, verden er jo den den er, men hvis, la oss si på en måte, dette fortsetter noe du sannsynligvis gjør, at man er mer på skjermen i det ekte liv, og skal man legge korona som en tilleggskomponent oppå det nå, som man skal plages med i tre år frem i tid nå, så vil jo, tror jeg da, hvis man er en person som enten har fått en gave i form av å bare ha sosiale skills, eller faktisk at du er en person som heller plukker opp telefonen
dra hjem til folk eller møte folk framfor å være på sosiale medier så kommer du til å ha store, store, store sosiale, profesjonelle samfunnsmessige fortrinn i livet i fremover enn dine likesinde som kanskje er flinke på tentamen. Ja.
100% enig. Men jeg tror dessverre at vi er i en periode, det kommer selvsagt sånn som alt annet, skal jeg ikke dra det helt sånn hegel inn filosofier og sånt, men at det kommer en backlash da. Sånn er det med alt. Men nå er vi ferdig med å dra det litt drevet av Silicon Valley og amerikanske amerikanere som
alltid skal forklare ting med tall, og gi mangel på... Nå vet jeg ikke helt om jeg skal dra det her så langt, men jeg tenker jeg har reist veldig mye i verden, og det er et sted jeg aldri føler meg så tilpass som på en måte...
altså sånn instinktivt, intuitivt. Det er USA. Jeg forstår meg ikke, men jeg liker å jobbe med amerikanere, det er veldig positivt og smarte, men det er helt andre sosiale koder enn i Europa. Du kan dra til Italia, Tyrkia, Portugal, så langt du nå kommer til med Russland, så føler jeg en mye sterkere connection med folk. Fordi folk er mye mer beleste,
ha mye mer kunnskap om verden, og jeg tror også at europæere har måttet forholde seg opp gjennom tidene til andre folk. Det har vært mye mer gjennomtrekk. Vi har vært okkupert av hverandre hele tiden. Det har kommet og gått vandret, og du må ha... Fra generasjoner har vi opparbeidet i DNA til...
Det å kunne sameksistere med andre på sosialt nivå, det må vi mestre for å komme oss noen vei. Det er en av grunnene til at dette er veldig hjemmesnekker, men det er i hvert fall gjennomtenkt. Men om det er godt tenkt, det vet jeg ikke. Jeg tror også det er en del av forklaringen til at portugisere og hollendere...
travel well, altså som trenere. De reiser bra, hvis det oversettes riktig norsk, men de lykkes i andre land enn i hjemlandet. Og det tre henger sammen med at dette er sjøfartsnasjoner som har reist,
Og det er hele tiden vant til å tilpasse seg, andre. Gjerne blitt okkupert og har måttet være diplomater fordi de har vært skvist, dominert av større land og så videre. Og spesielt portugisere har vært mye i Portugal, kjennet mange mennesker. Det er veldig praktikk det, det er hollendere også til en viss grad, men spesielt portugisere.
De kan veldig mye om fotball, og det er en veldig sterk akademi på trenerutdannelse i Portugal, verdenskjent. Men samtidig, portugisere er på det personlige, de er så praktisk, innretter seg etter deg, de skjønner ting på et helt annet nivå. Og de tingene der for å lykkes ...
De må være der. Dette ble kanskje litt for flytende, men igjen, nå er det ferdig med å dra seg i en retning hvor alt skal forklares med tall, statistikk, nummer,
en datamaskin og en skjerm skal hjelpe til. Og vi er i en periode nå hvor alt skal forklares gjennom virtuelle virkemidler, gjerne en app. Mens jeg tror kanskje om 10-15 år så er vi tilbake der at faktisk det ligger løsningen er at faktisk
De som har klart seg fra tid ... Går antropologien sporet? Hvorfor klarte menneskene seg? Jo, fordi vi var flinke til å samarbeide, og vi klarer å jobbe i grupper, og løser ting som andre ikke klarer. Kanskje vi kommer tilbake til at faktisk løsningen ligger der. Jeg tror også det. Jeg kom på en ny fin analogi her, mens du ...
Tenkte litt høyt og var enig igjen. Mye av det som du sa her, jeg tenkte på det der med alle også har tilgang på de samme tallene og den samme statistikken litt tilbake til Moneyball. Det er et fortidende idé på en måte du oppdager noe nytt og på en måte nå kan vi spisse inn spillekjøp på en måte som ingen andre klubber kan.
så har du fortid på det en stund, og så lærer alle seg på en måte metodikken. Det er litt sånn som sosiale medier, noen finner på en algoritme der som er helt briljant for å treffe folk helt perfekt med innholdet. Det er faktisk en morsom digresjon på digresjoner her nå, men for eksempel at man har jo visst nok skapt perfekte algoritmer for å treffe folk, og så har de vist seg å være for perfekte. At man får servert innhold som er for bra etter hverandre. At du blir mettet på bra innhold.
Så mange tjenester har eksperimentert med, og som jeg helt tror at de leverer deg noe de vet er bra, og noe de tror er kanskje ikke så bra og dårlig, sånn at du får en slags stor variasjon, og mye større glede av å treffe på det bra.
Så jeg ble bladret gjennom. Jeg følte meg litt truffet av det, for det var sånn, å fy faen, her var det mye mat. Her var det mye badebilder og matbilder av grilltallerkener og sånt. Og så på, oi faen, her var det noe tennis highlights med fedre. Dritbra, endelig liksom. Den skal jeg se på. Og da fikk jeg satisfaction av den uperfekte algoritmen. Men det jeg skulle i den opprinnelige digresjonen, var jo da at ...
Det der med at alle sitter på den samme kunnskapen, samme teorien, at alle kan opparbeide seg i den teorien, bare ta det studiet, ta den linja, les den boka, og så vet vi egentlig like mye om det her begge to. Så leste jeg en veldig interessant pokerbok om en profesjonell fyr som hadde jukket seg i poker i over ti år, profesjonelt da, i Vegas og i livespill, funnet metoder og gått bak historien og funnet ut på hvordan man kan
lure folk på forskjellige metoder og alt mulig. Han var helt overbevist etter å ha spilt enormt volym i poker i Texas Hold'em, først og fremst, at alle spillerne satt på et kunnskapsnivå, et ferdighetsnivå, alle kunne kalkulere, alle visste spillets gang. Hvis dette skjer, så skal dette gjøres. Det er ikke så mange kombinasjoner i Texas Hold'em at du ikke kan. Så alle hadde samme
Når du kommer på toppnivå i poker, så har alle samme skillsett. Du kommer til et tak, og så kan du ikke lære mer. Men så begynner det neste nivå, hvor det egentlig ikke er noe tak. Det er bløffingen, psykologispillet, personligheten din, på en måte. NLP-motstanderen din, om det er nødvendig. Personkarakteristikken bare skyter fart. Hvis du er en feiging, så blir du utnyttet av råtasten. Eller hvis du er en kyniker, så kan du utnytte råtasten. Det er sånn
Der var på teori-biten så stagnerte alle, og så var det den som tok det praktisk lengst. Aggressiv bløffing for eksempel, kunne du komme en lang vei med, og så videre. Det synes jeg var interessant, fordi det er litt sånn med teori, så er det gjerne sånn. Og algoritmer, du kommer opp til et visst nivå hvor alle kan det samme, og så er det noen som bringer inn en menneskelig faktor der, som på toppen gjør ...
den store forskjellen. Som du også, og Frode snakket om i skivattsepisoden med Moneyball, du har statistikken der, jeg synes dere sa det veldig fint, men statistikk er jo fortid. Tall er jo fortid. Det er ting som har skjedd. Så bruker du de tallene for det det har vært, men så må du da hente inn det menneskelige
inputten da, som jeg tenkte på. Jeg vet ikke om dere var inne om akkurat det samtalen er, men mens dere snakker om at statistikk og tall er fortid, og en viktig sorteringsfaktor i den jobben, så kommer kulturebiten da, som jeg tror du har snakket om mange episoder tidligere. Den biten der får du ikke pakka inn i tall da. Den biten der er vanskelig å se tall på en måte. Hvor kommer spilleren fra
Hva gjør de? Hva er familien? Hvordan er de i det sosiale? Er de stabile? Syken? Triveste? Og så tenkte jeg sånn der
I sånn test som du vet ikke om du har fått til, du kan jo si på en måte om det her stemmer da. Du skal finne en spiller som passer i klubben din. Passer han inn med den gjengen her? Litt sånn som arbeidsplass. Passer han inn i klubben? Passer han inn i byen? Vil han trives i det landet her? Kommer han til å trives på det kontinentet her? Alt det der er jo sånn kulturtings på en måte du ikke kan se tall da. Nei, og det er jo klart at vi i fotball så er det jo den... Vi ligger jo veldig langt tilbake når det gjelder...
av veldig mange årsaker. Selekteringen her, at vi 90 prosent, kanskje 95 prosent, handler om det du ser på banen. Og de andre faktorene som du nevnte der med personlighet og hvordan man står til gruppa og kulturelle faktorer, har vi egentlig liten mulighet til å
til å grave så dypt jo da. I hvert fall på de nivåene jeg har jobbet alltid på å se. For det er klart det er noe annet når du er på hvis du er i Real Madrid eller du er i Manchester City eller masse penger eller Chelsea hvor du kan velge mellom flere spillere på samme nivå så kan du begynne å
gå litt lenger, altså plukke fra andre ting da, enn bare play skills. Men jeg har faktisk sett også litt på de algoritmene, det er mange servicere som driver med akkurat det der nå, og prøver å liksom, skal sammenligne spillere. Vi trenger en spiller som Ærling Braut Holland da. Kan du komme opp med en
fem spillere med hans lik han. Og kanskje et dårlig eksempel for han er ganske unik, men la oss bruke han da, det er ikke det vi skal fremta at folk forstår at det er et søkt eksempel, men de som kommer opp noen ganger med 98, 97, 99, 100 prosent match, er jo...
Kanskje jeg ser feil, men det gir jo ikke noe mer i det hele tatt. Eller noe er det der, ser jeg selvsagt. De har to bein og to øyne, og sparker en lærkule. Det kunne jo vært bratt bak på en måte, for sånn også skårter mange lignende type mål, eller?
Altså Bård som for å ta en kjøkt samling? Ja, det kan gå til en bratt bak som kanskje skulle vært en 60%, men han dukker opp på 92%. Ja, ikke sant? Så det ligger mange, det ligger så mange, altså her nå, sånn som algoritmene funker da. Det må jo optimaliseres kanskje i år etter år etter år, lang periode fremover tid før de skal treffe så godt sammen.
sånn at du kan bruke dem uten å gjøre noe annet. I dag føler jeg også at det er nesten
Vi er nesten nede på... Jeg bruker det som et supplement. Hvis det er en spiller jeg liker, som jeg føler har de egenskapene som jeg ser etter, så vil jeg da sjekke tallet etterpå. For å se hvordan det passer inn. Ikke andre veien. Og det tror jeg faktisk veldig få gjør.
Men at det har blitt veldig i vinden og tidsriktig at man fremstiller det som at man gjør det på en andre måte. For å virke at man har oppdaget en eller annen hemmelig oppskrift. Men det er veldig få, hvertfall som jeg snakker med der ute, som sier at det er kun kanskje Brentford og Midtjylland som eier stedet.
av samme mann og Brighton kanskje og dette er jo eiere som kommer fra spillindustrien og utviklet og Tony Bloom er vel også til pokerspillet by the way og de er vel veldig tro til disse modellene men jeg tror nok også de har noen modeller som ikke vi vet om som kanskje er mer at når man ja, de har jo også to øyne da, altså når de først skal ta avgjørelser at det er
flere faktorer der som blir tatt hensyn til enn det de får oss til å tro, hvis det er meningen. Det er ikke bare tallene. - Men er det ikke sånn at scouting-aspekten til Liverpool er nettopp litt sånn at de har hatt, om vi ikke vet avgjørelser, men har hatt ganske presise avgjørelser som også har overrulet Klopp sine valg? - Nå skal jeg ta en råsjans her.
Jeg mistenker at, altså jeg vet Klopp er vanvittig dyktig og en smart person. Men han er også en strateg. Og han, jeg mistenker at, dette er min teori som sagt, det er ikke noe mer enn det. Men jeg mistenker at Klopp er en type som gir andre litt tid i solen.
Han vet at amerikanerne liker at det skal fremstilles at de prosessene de har satt i gang, den måten de organiserer på, det skal også hylles. Og at de er veldig stolte av det. Og det reflekterer bra på menneskene som jobber med recruitment, men det reflekterer også veldig bra på eierne, sjefene som har...
som ønsker å implementere dette systemet her. Og er stolt av det. Og da tror jeg Klopp er en sånn type som, det som er helt absolutt klart, er at det kommer ikke en spiller inn på Melod til medisinstest uten at Klopp har sagt jeg vil ha han. Det tror jeg fra day one,
ville det aldri vært snakk om. Men jeg tror Klopp er så smart at han gjatter litt med og spiller og sier at det koster ikke han å gi dem æren og si at ja, vi jobber på den måten og snakker med han, han er kjempebra, han som driver med analyse der. Han spesialisten på det er helt fantastisk å prate med dem. Det er også godt lederskap da.
Men til slutt så er det på de møtene, scouting-møtene, så er det Klopp som sitter i føresettet og liksom sier han skal vi ha, ikke skal ha.
Er det ikke det som har vært sånn Liverpools akilleshel i alle år, at de har hatt dette innkjøpsutvalget? For jeg mener at det var litt av grunnen til at Klopp sa ja til jobben, at han skulle ha et sånt final decision i alle overganger, som på en måte var nesten litt sånn absurd i Liverpools overgangstradisjoner. Stemmer det? Ja, den der transfer-komitee startet vel sånn
Er du kanskje en britisk på det? Nei, egentlig ikke. Og da var Liverpool kanskje den første ute med å pronounce at de har en transfer committee, og den består av XYZ. Og det ble jo møtt med veldig mye skepsis. Men, og dette er liksom sånn der deficiency og...
bug da, som vi har igjen, det er liksom at mange mennesker, og spesielt journalister som også vrider fotballjournalismen har blitt så politisk at man skriver og fremstiller ting som mange ganger for å få klubben til å se dårlig ut fordi du har en agenda med å få dem til å fremstå dårlig
Og da den bøggen går ut på at vi på en måte klarer ikke å... Ja, det er en transfer-komitee her i Liverpool bestående av manager, CEO, chairman, eier og analyser, chief scout, sier de fem da. Og så sier folk, hva er det her? Manager må jo ha sitt ord. Og for et idiotisk system. Men, så liksom...
Ok. Så er det lov å på en måte sette seg tilbake og bryte dette her litt fra hverandre. Glem... Ikke tenk konsept og modeller, tenk mennesker. Hvordan fungerer ting i praksis mellommenneskelig? Jo, sånn her fungerer det i alle andre klubber, bare at de kaller det ikke transfer committee. De kaller det bare samarbeid. De kaller det bare en... De kaller det ikke noe. Hvis Guardiola skal ha en spiller...
så involverer han sannsynligvis Soriano CEO, Begir Ristein som er sportsdirektør, kanskje de har en sjef-speider, og sannsynligvis eieren, og så diskuterer de det frem og tilbake, går gjennom foldere, mapper,
med masse statsdata, bakgrunn, kanskje snakke med en analyse, en speider her for å få litt mer, og så tar de avgjørelse sammen. Det er en sjanse å komme i til det. Men det går ikke ut å si at vi har formalisert det sånn. Jeg tror nesten alle andre steder fungerer på den måten. Ja.
Og så handler det om at hovedtrener eller manager, som man kaller det i England i dag, vet at det er urealistisk å ha full kontroll over overganger, og du må være, men hvis du spiller kortene riktig og er diplomat og hører på gode argumenter,
setter deg inn i økonomien rundt det så skjønner du at noen kamper vil du vinne og andre vil du ikke og at det er en klubb det er ikke jeg det er ikke min klubb jeg bestemmer ikke alt
Og så løser det seg. Og så har også trenere i dag blitt såpass smarte at hvis den dagen de får sparken, alle gjør det en eller annen dag, så går de heller ikke ut og kritiserer at jeg fikk ikke lov å bestemme det til datter, for da får de ikke en jobb etterpå. For det finnes nesten ikke noe sted lenger i verden hvor en mann får lov å, en hovedtrener får lov å
bestemme alt. Kanskje vårdering med fagområder, hvis jeg tenker kanskje det er sånn. Hvorfor tror du det? Nei, bare se måten han uttaler seg på i media, og måten han... Nå drifter Odd og taler med seg videre. Ja, jeg inntrykker at han på en måte er kanskje ikke den som søker...
informasjon og forankring noe annet sted enn hos Trøym hvis han skal ha ting gjort men han kan jo godt det funker det også han bare legger en beskjed på fredagen også at han spiller på plass på måndag det er i hvert fall mitt inntrykk men i hvert fall i dag så det er veldig få steder jeg kan nesten ikke tenke
Et eneste eksempel der en hovedtrener får lov å... Boltre seg sånn? Nei. Selv Morinho får ikke lov til det. Selv ikke Pep. Men det er jo utvilt som at de største menneskjerne som vi ser av størst suksess, de er på en måte der veien må være mye kortere, fordi selvfølgelig jeg får realisert de...
innfor de økonomiske rammene de til hvert måtte ha. Det er jo interessant det med kappløp mot spillere og sånt. Har du vært borte i det som Chelsea fikk nå, han Timo? Hvorfor oppstår de kappløpene der? Er det at en klubb skjønner at spilleren her vil ikke signere eller forlenge kontrakt med laget? Da er det
sender de på en måte ut noen føler ute i markedet og sånn, ok, nå kan dere gjøre et varp her, men det kommer til å koste dyrt, hvem er interessert, er det litt sånn det funker? Ja, det er en meget komprimert, men korrekt fremstilling.
Og det sprer seg jo som ille i tørt grass. Ja. Og det var egentlig bare at agenten til spilleren får et klart signal om at... Og et klart signal er egentlig bare et svagt signal. En klubb vil jo aldri si til agenten til spilleren hvis de vil bli kvitt han. Og vet at det er en spiller som ikke har noe spesiell markedsverdi, så vil du jo bare...
De gangene tidligere har man sagt "no way, han skal bli her, glem det, han..."
til at man nøler litt da nå var jo Werner hadde jo en klausul så det var jo for så vidt litt enklere runde å ta da men kan spilleren, jeg skal bare si sånn det stod jo mellom livet på Chelsea til slutt der med han jo koblet sammen kan spilleren si jeg skal til den klubben til slutt så får stort sett spilleren viljen sin ja
Men det her er jo også en sånn kontinuerlig jobb. En god sportsdirektør, de beste i gamet er jo de som hele tiden er ute og reiser, treffer agenter, treffer spillerne eller klubbrepresentanter, og hele tiden har en hånd på pulsen og forstår spillerne.
Hvis de klikker på WhatsApp? Ja, nei, nettopp. Og de våkner ikke av at dunker inn sms, Timo Werner er tilgjengelig. Nei. De vil ha hele tiden, de har feelingen, forstår hele tiden posisjonen til spilleren, konsulterer folk, vet akkurat hva som skjer til hver tid med disse 100-150 spillerne som kanskje kan være interesserte. Ja.
Og det kjennetegner de beste i det gamet der. Interessant. Og den saken der kan du jo lese mer om. Du har skrevet litt om det for ESPN.com. Ja, jeg skrev en sak der, og det er også interessant å se hva som skjer med Kai Havertz. Hvor kommer han fra? Han kommer fra Bayer Leverkusen, og er kanskje den, vil jeg påstå, spilleren fra Tyskland.
mest ettertraktet i hele verden. Hvor gammel er han? Han er 90... Var han da? 98, eller? 92, 21 og 20. 23, 97, 98. Jeg burde vite det. Jeg har jo skrevet om han nå. Men nei, han er yngre. Vent. 99? 99, tror jeg. Men så han er jo en meget interessant spiller som det kommer til å bli kamp om. Interessant det der, og hvordan...
Det seiler opp sånne type navn som får sånne Urban Legends på seg, at når de nærmer seg kontraktsluttet, at dette blir det nye store spilleren. Det har vært interessant å måle forventninger, pressappslag til faktisk hvem som er blitt de store stjernerne, og matchen på en måte, spådommen i forhold til
Ja. Det ser ut som at nå er det at man begynner å... De spillerne som kommer til å make it...
utkrystallisere seg kanskje litt tidligere nå enn du gjorde før. Og da tenker du på hvilken alder? Da tenker jeg på at når en spiller er 20-21. Ikke sånn 12 liksom? Nei, nei, nei. Men før var det ofte sånn at en spiller kunne gå til...
At han måtte litt senere ut i karrieren for å vite at han her blir det noe stort av. Men nå så er det... Se borti fra Messi og disse store sødamerikanske Spenemaer og sånn. Men nå så... Hvis man...
har bekreftet potensialet sitt en sesong eller to i Bundesliga eller en storliga, så er sannsynligheten ganske stor for at du kommer til å få en god karriere og ikke bikke under. Men det er morsomt, de sosiale medierne, når du snakker om big hits og...
Arsenal eller Tottenham blir linket med et kjent navn fra Frankrike eller Tyskland. Det er hyperbowl i hele sosiale medier. Alle annonser han og han. Ingen har sett spillet en gang. De har bare sett noen highlights. Og så hører man fra noen med autoritet at han...
Han er bra, og han har lest seg litt opp og sånn. Vi skal ha en annons. Man blir så utålmodig. Men hvordan funker det? Hvem er det som lekker deg der?
Kommer stort sett fra agenter. Som bare lekker til sine journalistdiscipler. Og der er det jo et samspill. Skruer opp verdien som faen da. Det kan være at det skruer opp verdien. Det kan være at man vil ha flere klubber med i racet.
Også handler det om at agenter trenger favors fra journalister. For spillere og agenter vil jo ofte komme på kant med klubber.
vil trenge god PR, og det å ha noen poeng i banken da, og som journalist, som skylder deg noen tjenester, er jo en fordel. Og det ser jeg også begynner å bli her i Norge, og det er veldig morsomt, for Norge er for lite land til å holde på med den sporten der. Så du mener det skjer i veldig liten grad? Nei, det begynner å skje i mer grad. Og hva tenker du om det da? Jeg tenker...
Jeg synes det er litt lattelig, fordi det er så enkelt å nøste opp og spore tilbake hvem har snakket med hvem her. Og så ser du at det blir tendenser, og så ser du at, åja, hvis du skal gjøre de tingene der, så gjør det litt søttel da. Og bruk forskjellige journalister og på en måte legg i noen, dropp noen bomber her, sånn at det ikke er så obvious at det kommer fra deg. Og man ser...
En journalist liksom breaker ting om spillerne til en spesiell agentbyrå da. Og kanskje hvis den spiller der på landslaget at det kommer noen eksklusive eller noen klaging fra den spilleren og det kommer da liksom gjennom den journalisten så vet du jo kanalen med en gang. Og jeg synes det er rart at de får lov å holde på på den måten der egentlig. Ja, det var...
Hvor skal man sette stopp her nå? Skal redaktørene på en måte... Men det er jo litt sånn at journalism også har fungert i stor grad. Nettverking, kilder. Absolutt, og de sakene som kommer ut, det er ikke sånn at de er nødvendigvis...
at det ligger noe skummelt der, at man bruker disse journalistene til å oppnå noe. Det er nødvendigvis... - Det forringer jo journalistikken på makro nå. - Ja, men samtidig, hvis du er en agent i England, en av de store byråene, og så har du en kjent spiller, du har noen kjente spillere rundt omkring.
så lekker du jo ikke all informasjon til samme journalisten. Du bruker jo flere for å, en, for at det ikke skal være åpenbart hvor du kommer fra, to, for at du trenger mer enn en mann. Du kan liksom ikke, plutselig så snur den journalisten, og så får du en fiendær, i stedet for en alliert, og så det er,
Mens her i Norge, som jeg sier at det er så åpenbart hvor informasjonen kommer, det er ikke noe feil med å dele at agenter har brukt journalister, det er jo som du sier, det går så langt tilbake som nesten tidens morgen. Men
Gjør det fordekte litt. Kursvaliserer det. Ja, eller gi saken til en annen journalist og si at nå har jeg lagd ti saker på rad med spillere fra denne agenten som er eksklusiv. Og ta en du. Så er det ikke så obvious det vi holder på med her. Det overrasker meg at journalistene på en måte klarer ikke å
opp og da over fra den fristelsen med å ha sin egen byland, for det er jo en eksklusiv på en måte, og det ser bra ut. Men hvis du spiller long game, så gir du en sak eller to her og der, for det hjelper deg. Jeg har jo hatt et par runder i podcastene med ladeskapsnivå etter journalister også, så på en måte de er på lønn, mange av de, og mange skal hjem og
lage seg middag eller trene, og bli ferdig med jobben på en måte. Det er sånn bare å få den posten ut, og så håpe at desken løfter det godt, redaktøren har vært og kikket litt gjennom, så er den ute liksom. Så det er jo litt sånn der plugging av nyhetssaker, det er jo sånn der...
Det er jo et sånt latskapsaspekt inni det, ved siden av eksklusiviteten og alt på en måte. Oppi der også, at du slipper å grave noen steder. Du får en ganske juicy sak oppi fanget, som du også på en måte innad i kjappa. Dette er kult at vi faktisk kan komme først med det her, og så er det stas. Ja.
igjen, jeg klandrer ikke journalisten her for det arbeidet Vedkommende har gjort for å få innpass
hos denne agenten eller by extension spillerne. Eller to, den nettverksbyggingen som er gjort her, den er solid. Og det er nok mye sjaluer sier rundt omkring. Jeg er ikke sjalu på det, jeg bare synes det er litt klønnet håndtert. Men det er sikkert mye som, jeg har også hørt fra andre journalister at nå har han fått en sak fra han der, de er...
Nå var han for andre gang på Wolfgang ved en kutt. Jeg kommer nok til å få høre det mye. Det er jo litt sånn der, det som jeg bare ser sånn der, det verste som kan skje for en journalist er å bli boykottet.
av en spiller eller et klubb eller noe sånt. For da er det på en måte du utlokker, da gjør det deg selv mindre attraktiv. Paradoxalt nok da, at hvis du kødder med for mye og feil folk, hvis det er NFF, vi orker ikke å ta telefonen fra deg, så er det på en måte du stenger alle dørene for potensiell input og kilder. Og den der, det er jo et problem da. Og jeg vet ikke veldig hvordan man skal løse det der, for det er sånn der, hadde jeg vært spillerelik,
klubbeier, prate med de vi har lyst til å prate med i presset, men kanskje man skulle for eksempel brukt NFF og landslaget, der slipper du ikke unna noe som helst. Der er det transparant, og der slipper alle journalister til, selv uansett hva slags klubb eller personlig boykott du måtte ha, så må du møte opp
i lyset av å være med flagget på brystet, og være landslagstjeneste, rett og slett. Sånn er det vel mer eller mindre? Jeg vet ikke. Tror du det? Jeg vet ikke. Sikkert med visse modekorsjoner, jeg tipper jo de, de vil ikke gå til alle journalistene. Jeg vet ikke hvordan det fungerer i hele tatt. Jeg tror det er ofte opp til spilleren. Hvis du har skrevet en sak som
Eller skrevet løgner. Løgner, det er jo... Eller at du har skrevet en versjon som spilleren ikke er enig i. Det er jo det mest... Apropos det, det er kanskje et uttrykk som irriterer meg mest. Altså det er jo...
Vi er jo en verden der PR og spinn, og nå er vi over på en annen tegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegjegj
Altså, det er så, og det er jo selvfølgelig da, utstudert, og det er ABC-kommunikasjons, det er teknikk, liksom. For da kan du ikke si at det er løgn, du kan ikke si at det er uenig det, liksom bare for å få lagt til død, jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Ja, jeg skjønner at det på en måte er greit, og at det forhinder deg i mange, mange andre ting, men
Bullshit da. Ja, vi har jo diskutert det her i podden flere ganger, og jeg mener også det er litt sånn presten møter seg selv i døra ting, ofte i hvert fall med politikere.
at de har jo på en måte tidligere før det kommunikasjonsapparatet har kicket inn, så følte jeg liksom at jeg kunne hørt sånne historier ofte med artister eller fotballspillere alle på en måte som har blitt intervjuet av en eller annen journalist som liksom blitt fått dratt ut av sammenhengen det de sier gang på gang på gang så bare plukker de opp den juicy tingen hvor de bare
stepper litt utenfor boksen og sier noe, så forsvinner hele det solide resonemanget de hadde bygget opp til da, og så utnytter journalisten på en måte, eller misbruker på en måte den tilliten som de har fått av intervjuobjektet til, jeg stoler på at du også tar med AB-en når jeg sier C, og reaksjonen på det, føler jeg er litt det der med
Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen her. Eller gjenta det samme tingene tre ganger på rad. Bare gjenta det helt til intervjuet over. Sånn type politikeren i en lobby eller på NRK, eller bare i forbifarten, så svarer jeg tre ganger på det her, så vet jeg at jeg bruker dette her i dagsflyen. Det kan ikke bli manipulert. Det er antidoten til den ...
mediestrategi. Journalistene har blitt litt i revva der også. Jeg forstår det jo. Men for oss som sitter her som internatullinger og har lyst til å få vite ting, vi skjønner jo ikke hva faen er det som foregår her. Journalister som fucker intervjuebektet sitt og som bare svarer uten å gi oss noe tilbake igjen. Vi er dobbelt lurt.
På sett og vis, det er sånn her. Men til det første, kommunikasjonsrådgiver og lobbyister, jeg tror ikke verden hadde bytt et fattere eller tristere sted hvis de ikke eksisterte. Nei, det er vel nok en jobb. I kraft av sine stillinger, så var de menneskene fint med å gjøre. For å bli eiendomsmeglere eller jobbe i reklamebransjen. Det er ganske nærliggende. Det er litt av samme type mennesker, føler jeg.
Jeg hadde jo Ole Asbjørn Ness, som kommunikasjonsradiover i hans Gale Mynden før, Gale Mynden og Kise. Også i søkerhundre-rampliste for tiden. Ja, for han har jo jobbet her før, og har slert litt med det her Gale Mynden-
knefallet. Så han hadde jo også funnet det. For de av dere som ikke har hørt den, en episode som for øvrig har gått veldig bra, veldig populær, så sjekk ut Olavs Bjørnes hvis dere har lyst til å få et skittent innblikk i kommunikasjonsrådgiverbransjen og hvilket sinnssykt nivå de plugger nyheter på. Han har kommet et tall der med hvor store ressurser disse byråene har.
i forhold til antall journalister som er der ute. At det på en måte, det sier seg bare at det er så mange mennesker som lager nyheter for journalistene som er på Dagsverk og serverer liksom på en måte som du ser i alle de store avisene. Til og med NRK mente han da. Men hva vet jeg.
Så det var interessant for å ha en mer eller mindre nøytral figur. Du nevner jo, det første du nevner der, det er jo en situasjon jeg har vært med på mange ganger, og merkelig nok blitt played og djupt av samme journalisten på det samme... Kan du si hvilken medie det var? Nei, jeg kan ikke gjøre det. Et av de store, i hvert fall? Nei, jeg ønsker ikke å si så mye om det, men...
Men jeg håper vedkommende lytter, og jeg håper vedkommende på en måte tar det litt til seg, for det er usikkert. Og det er akkurat det du sier, at du blir invitert. Ja, kan ikke vi ta en prat i dag? Så prater du lenge, gjerne om overgangsmarkedet eller om...
om ting som er relevante til min stilling. Da får jeg inntrykket, jeg er lett lurt, tydeligvis, gang på gang. Så snakker du hvitt og brett og gir en del bakgrunnsinformasjon, også litt off the record for at journalisten skal forstå måten du tenker på.
Noe som aldri man gidder å skrive om. På en måte tankeprosessene rundt hvorfor man gjør forskjellige disposisjoner. Så alt blir bare lagt ut med den spinnen som journalisten selv ønsker. Og det er gjerne for at det skal komme noe kritisk og negativt ut av det. Og da ender det opp med at noe er tatt av...
2.000 ord som jeg har kastet bort, så er det kanskje 50 igjengitt. Og så er hele saken bygd rundt det, noe som kan da, hvis du sier fem ting som er bra, og så sier du igjen ting som du tar selvkritikk på, så er det den der selvkritikk som blir stor i saken. Og så kan du heller ikke bryte båndet med en journalist, for da vet du at da kommer du til å få
Uke etter uke etter uke? Ja. Og det er så fryktelig barnslig, og jeg har mange, mange dårlige sider som andre mennesker, men det å på en måte hevne seg på den måten, og holde på og bifyr lenge,
Jeg har ikke noe problem med den journalisten jeg snakker om her nå, i dag. Jeg har tatt en kaffe og en øl med han, det er ikke greit. Jeg hadde ikke giddet å tatt opp dette her engang. Men i lyset av den samtalen vi har, synes jeg er relevant opplysning. Men jeg hadde en annen variant også. Det var en journalist som rett og slett sa til meg at jeg må snakke med deg om det her.
Ja, det er jeg ikke autorisert til å snakke om, og da var det jeg litt sånn, jeg kjenner meg ikke igjen i det her. Men så sa han, ja, men da har du to valg, enten så sier jeg at du ikke vil si noe, eller så bare finner jeg på noe. Ja, det har jeg hørt utallige ganger selv. Med type gjerne forholdsrykter.
brudd mellom kjendiser og artister litt inn på den verdenen her, og det er sånn klassisk. Skal vi skrive det vi har hørt, eller vil du komme med en kommentar? Ja, det er helt sykt.
Men det er jo for så vidt litt ærligere enn å bare si da finner jeg på noe. For det er jo ekstremversjon. Men jeg har også hatt det du sier der fra en norsk avis som skrev en sak om en større greie som jeg var en helt litt sånn uvitende part og bare blitt nevnt i sammenheng med noe større.
Og da sa de, vil du kommentere eller så bare skriver vi det vi har. Og så sa jeg, ja det er greit, men hvordan liksom, jeg er jo ikke et saken her, og hvorfor legger dere det fram på den måten her, overfor en som på en måte, dere ser jo selv at dette er ikke min, mitt, dette er bare en bitteliten greie da. Men du er jo hjelpeløs. Ja.
men det er jo en unødvendig lærdom i det på en måte, nesten sånn som ikke burde vært der, men som også gjør på en måte litt sånn, grunnen til at podcast tror jeg har blitt så enormt populære nå. For det er folk som snakker ut rett og slett. Personer som deg da du snakker jo i store resonemanger, du snakker ikke i tre setninger du har lange arker og lange historier og lange resonemanger
Og oppå til den personlige interesse, du liker podcastformat og medie hele pakka, og det der kommer vi bare til å se enda mer av. Og bare journalistikken, når man da innser det enten på den smertefulle vondemåten, eller sannsynligvis enda mer effektivt at man har lært av andre og hørt av andre at ikke snakk med den avisen eller den journalisten, ikke snakk med journalister, fordi de skal modifisere den saken til en lesbar artikkel.
Der er det visse spilleregler som alle kjenner til. Det skal være klikkbart, det skal være lesbart, og folk har dårlig tid, og nettaviser er underholdning. Mens podcaster er steder hvor du faktisk kan også bli klippte der også, men det er mer vrient å komme unna med det og få det til å bli bra, og det er unødvendig. Det er ingen som har den intensjonen.
Men det eneste i podcast-veien er at jeg hadde invitert deg inn i lyset at vi skal snakke om 433, men så vil jeg egentlig vite hvor du har penger dine og hvem du ligger med. Det er det nærmeste du kommer på en uredelig podcast-vei, tenker jeg. Så vi tenkte vi kunne snakke om de to tingene etter 433 nå.
Nei, det var det. Men det ble kort. Der er det så lite å dele. Men det er jo podcasten. Men podcasten her da, så det vet ikke om jeg, jeg tror jeg har sagt det, men jeg pleier i hvert fall å si det til de gjestene som er her, at jeg bruker aldri noe fra podcasten som gjesten ikke vil ha med. Og hvis gjesten vil trekke seg, har spilt inn og vil trekke seg etterpå,
Så legger jeg det ikke ut. Så jeg vil aldri gå på akkord med gjesten for å skupe. Altså jeg går inn som en samtalepartner mer enn en journalist da. Det er bare et stilvalg liksom, men det gjør at man har lyst til å komme tilbake, stole på den man prater med, og vet hva som kommer. Og det er på en måte magien i en god samtale, et vennskap, eller en relasjon er kanskje viktigere å si da.
Og vi hadde jo litt det samme med Chivadse, vi hadde hatt noen gjester også. Vi hadde jo Kjetil Siem, blant annet, som på en måte, jeg synes han er en god gjest, for han har vært med på så mye og har egentlig en CV som er helt unik for norsk fotball sin sammenheng. Og så er det klart han har jobbet i FIFA, han har uttalt seg kanskje
positivt om Qatar-VM. Jeg vet ikke om han har gjort det, jeg skal ikke arresteres på det, men han har i hvert fall blitt oppfattet som en som har vært pro-Qatar, tror jeg. Jeg vet ikke om det er riktig eller ikke. Men i etterkant av den podcasten, og Frode er jo en som har vært veldig uttalt Qatar-
motstander som de fleste andre for så vidt men så vi fikk jo vi fikk litt kritikk etterkant hvorfor tok dere ikke si hjem på det med Qatar vi er ikke revolverpodcast og vi prøver å
En, lære ting. Snakke om ting som vi synes er kult. Tre, få belyst sider av personligheten til de. Og tanker som kanskje ikke har vært ute i det åpne før. Det er i hvert fall den type podcaster som jeg liker å lytte til. Det er litt interessant egentlig. Det er veldig legitimt fra lytteren som egentlig på en måte ...
som deres faste lytter, de forventer jo også på en måte at det spørsmålet kommer opp på et tidspunkt. Jeg har også hatt gjestregnet på en måte hvor jeg kan stille det spørsmålet jeg vet på en måte de kanskje blir ubehagelige. Så velger jeg ikke det i denne episoden fordi jeg vil fokusere på det, og det kan godt være sånn
at jeg resonerer overfor meg selv at det er det riktige å gjøre for podcasten, men jeg kan også si til meg selv at det er litt feikt på en måte, at jeg kunne gått litt mer inn på å pirke på gjesten og sånne ting uten at det hadde blitt noen sånne store greier rundt det, men jeg husker Joe Rogan hadde jo njakt i samme tilfelle som den lytte responsen der, han hadde Twitter-sjefen på besøk,
så ble det en veldig kosete samtale den første gangen han var inne. Og de snakket på en måte veldig lett om Twitter, og han hadde ikke noe angrepsvåpen på hva Twitter gjør feil med politisk korrekt og sensurering og sånn.
Da kom det Lytterstorm, som forventet at han tok han mye hardere og var mye mer kritisk, at han nesten var journalist. Han sa at det er jo ikke min jobb, men jeg vil jo på en måte ikke at dere skal være misfornøyd. For folk syntes det var en dårlig beratt. Det ble sånn, det var helt sånn der, sitter på og snakker om sånne trivielle ting. Da inviterte han på nytt
da med inngang på at nå må vi snakke på at lytteren har lyst til å få vite disse tingene her, og Twitter-sjefen var helt med på det, kom tilbake igjen, og da tok de en mye mer alvorlig tone på det. Så det var en veldig fin måte å løse det på. Men det er litt sånn når du kommer i sånn, du og Frode er jo på en måte en litt sånn autoritær, eller skal vi si sånn høytstående, kredibel podcast, altså av seriøse fotballpodcaster, at hvis...
siden vi hadde vært i heia fotball på NRK da, eller på en måte et litt mer lettbeint program som ikke tar for seg på en måte veldig alvorlige spørsmål, sånn at man har en humor en gang, eller tar for seg morsomme historier, eller sånn som mange andre fotballpodcaster, så
Så er ikke det forventet nødvendigvis der da. Men hos dere, og at du er på lag med Frode, så tror jeg lytteren på en måte hadde, med grunn tenker jeg da, forventer at dere hadde turt, eller hadde ballet til å stille det spørsmålet inne i den
hyggelig praten, uten at jeg på en måte skal si hva som er riktig av det dere burde gjøre, men jeg bare sier sånn man kan forvente på en måte at dere vil få det spørsmålet det kan dere forvente neste gang, tror jeg Ja
Jeg tenkte for min egen del om at Frode får snakke for seg. Han er vel på Helgelandskysten med hele flokka av koner og damer. Koner, faktisk? I hvert fall dame, koner og damer. Kone og barn, var det jeg skulle si. Beklager.
Mange koner, flere koner i... Han har vel ikke konvertert islam enda. Nå snarere er det egne spilleregler, vet du. Fra gamle dager. Men for meg så slo det meg egentlig ikke at det var på dagsorden, for det var
Man skal jo også være litt ærlig. Hvis du hadde sagt til Kjetil Sihem før han kom, at hvis vi ville grille dem Qatar, så hadde han sannsynligvis ikke kommet. Eller det kan godt være. Men så...
Nei, det er jo et spill også på en måte, ja. Og da blir det uærlig på en måte å gå inn i... Liksom gå fra en utforskende historie om Kjetil CM som vi egentlig ville høre om, da. Og kom ikke lenger enn halvveis. Og da liksom gå inn på... Ja, jeg er jo helt enig med det. Hvis man...
Hvis man går med den inngangen at man har avtatt litt hva man skal snakke om, så da tenker jeg det hadde vært unaturlig å gå inn på det. Og så kan man jo, hvis man ikke har avtatt noe veldig spesifikt, at en gjesten er sånn, jeg vet nesten ingen av dere har tatt her, som sier, jeg vil ikke snakke om det. Jeg tror jeg har to stykker eller noe. Så ikke spør om akkurat det, ellers så...
fordi kone er gravid eller sånn. Sånn type... Skjønner. Så gjør jeg ikke det. Men... Ja. Det kommer ut an på hva man har avtalt med gjesten også. Men jeg tenkte også at... Eller jeg tenker nå, la oss si at Kjetil Sihem fortsatt har hatt en rolle i NFF eller i FIFA. Så hadde jeg følt at det hadde vært en fair game. Men så lenge han nå er...
jobber i sitt eget firma og er ute av det, så føler jeg at da blir premissene litt feil til å
I hvert fall lure han inn på noe som... Ja, det er for uredelig på en måte. Da blir det den der, vi skal snakke om 4-3, men jeg kan ikke vite hva du har på kontoen din etterpå. Det blir jo litt den der, det må være uredelig fra alle hold. Vi har litt lyst til å spørre om Qatar på et eller annet tidspunkt, senere i samtalen, etter. Det har jeg vært mer uredelig på, men da sier han at jeg har ikke noe jeg skulle sagt. Ok, da dropper vi det. Jeg har gjort en avtal på det egentlig.
Det ville vært mer ryddig enn å få smyget inn hvis det var intensjonen. Men jeg tror på et eller annet tidspunkt at vi kommer til å komme dit hvor vi kommer. Og så blir det jo litt synd på den første som blir invitert. Men da sier jeg dette her, så er det vel ingen som vil komme. Men at vi kommer dit hvor vi utfordrer litt mer, men på sportslige ting.
At det blir litt sånn analyser, litt sånn faglige ting å kunne da utfordre. Og det føler jeg at folk er ganske åpne på. Og det har jo også vært tilfelle for meg. Veldig få ganger har jeg snakket om positive ting da. For det er jo en er det gjerne
ikke nødvendigvis vært min direkte årsak til at det utfallet er det andre som har fortjent den æren, for å si det på den måten. Men de gangene hvor fingeren har vært pekt mot meg, så har jeg jo stilt opp og svart. Ja.
Og det synes jeg også var fair. Jeg hadde en greie med Fjellandsvennen da vi fikk ha den elendige starten på sesongen i 2018 var det ti kamper og fire poeng. Så jeg stilte opp på en podcast der og fikk snakke da, og det setter jeg pris på det. Og
Og Paul, sportsjefen, var der og stilte spørsmål. Det var fair, synes jeg. Og da synes jeg egentlig det formatet også ble brukt godt. Fordi for meg så handler det ikke om at det er jo ikke noe farlig. Jeg var i den jobben og forsøkte å gjøre en god jobb og hadde gode forklaringer på hvorfor, i hvert fall hvor vi skulle, om vi
Ikke nødvendigvis klarte det, vi rykket ned på målforskjell, men i hvert fall hvis du er åpen og har i hvert fall forklaringer, og så tror jeg at det er også viktig å forklare ting ryddig, at du er åpen på de feilene du har gjort og tatt noen feilvurderinger, og det gjør jo alle. Og da tror jeg også man får...
Kanskje også litt mer goodwill fra omverden. Det er litt som den linjen man legger i programmet. Man kjører en knallhard grillelinje, så vil du ikke få... Det er en evig balansegang det der. For å få attraktive gjester, så kan du ikke være barbecue master. Å grille alle du har der inne, for da er folk livredde for...
Hvor langt i Twitter-fiden har du gått tilbake og sett meg kortene nå? Eller skal du ha en balansert greie på en måte, hvor de tror på at det blir en blanding av intellektuelle ting, morsomme ting og kanskje noen kritiske spørsmål? Ja, akkurat på det punktet med Twitter-feed og sånn, og tidligere uttalelser, der føler jeg at det har blitt mer aksept generelt for...
Kanskje dessverre, Trump har jo på en måte
Hva han har gjort, eller hva som er i ferden med å skje med media som er følge av Trump, det vet vi ikke helt konsekvensene av, men noe kommer til å skje. Hvor en president i det som en gang var største stormakten i verden, og mest powerful nation, kan bare i stedet for å svare på spørsmål, bare si nei, han snakker bare tull, så ikke hør på han, og avfeie
Spørsmål. Jeg trodde aldri jeg hadde kommet til å oppleve det. Så jeg føler jo at media har blitt mer sånn, Elden var jo også inne på det i forrige podcasten, at yesterdays news er borte. Det er bare det som er nå og i nu. Det som du scroller ned i feeden er interessant.
Og du blir ikke lenger konfrontert, og heldigvis da for min del, jeg har sagt mye dumt i karrieren, spesielt for 10-15 år siden, og skrev saker med, møtte meg selv i døra 100 ganger etter på de sterke prinsippene jeg hadde. Men jeg tror faktisk heldigvis den bloggen jeg skrev for nettavisen TV2, som var ganske populære,
Sletta hele det. Var det kult? Hva var det? Jeg begynte, det var vel 2006 VM, så startet jeg å skrive. Og så holdt jeg den gående til ca. 2010-11, tror jeg.
Og det var vel sånn bortimot 70-80 poster da, med lange... Men jeg sletta fordi... Litt fordi at det ble mye brukt, gjenbrukt, uten å spørre og sånn. Og ja, løse sitater her og der. Ja, og så tok jeg også, det var vel...
jeg er veldig sånn perfeksjonist og self-conscious at jeg klarer nesten ikke å lese det jeg har skrevet selv om igjen. Bare sånn jeg misliker å gjøre det. Og at det skulle liksom bare stå der så tenkte jeg sletter dritten. Men jeg føler jo nå så er det liksom se på Boris Johnson og Trump de kan jo si alt mulig
- Og dagen etter så blir du ikke konfrontert med det. Jeg opplever det ikke lenger som at man graver så veldig mye tilbake, og at du blir konfrontert med tidligere utvalg. Det er jo bra og dårlig på en måte. - Ja, jeg tror det er straffen med å slette, er at du uansett ligger ute der.
søkbart. Det er bare å gå på webarchive.org. Må ikke du tipse? Må ikke du røpe det da? Hvis dere går inn på webarchive.org slash nettavisen. Det er jo ingenting. Det er alt som har blitt publisert på internett.
I hermetegn alt ligger jo et eller annet sted. Det meste ligger på den åpne webben, er det du skal kalle det nå? Webben høres jo 70 år gammel ut. Internetwebben, eddikoppwebben. Der ligger jo alt ute. Mine første hjemmesider da jeg var 14 år og lagde fotballtabeller. Alt det ligger jo ute på arkivgreier. Alt er i hvert fall det nettavisen VG, Afteposten, NRK. Alle nyhetssteder utenfor verden.
har jo også lagret nettsider på sånn sentralt et eller annet sted. Så jeg tror sosiale medier, der er ikke ting de lager ut på sin egen måte. Men alt finnes der ute, og det er mer sånn hvis du sletter noe, og så bare sånn noen finner tilbake det du skrev, og så bare sånn, nå har han slettet det han skrev, så på en måte da er det jo, da sier det seg selv at du er en angrene
Skribent. Ja, men det må jo være det. Da kanskje man ser ut som om man prøver å skjule noe, jeg vet ikke. Det blir kanskje enda mer spennende hvorfor han har slettet det. At du blir sånn
omvendt effekt på en måte at hvis du sletter noe så får den inneholdet litt mer forbudt verdi spesielt etter at du har fortalt litt om hvordan man skal gå frem med på weben på webalkau.org jeg har sagt feil adresse sånn
Det er bare å gå inn og kose seg, folkens. Det er ganske effektivt. Det er ganske rystende å gå seg selv i sømmene der. Jeg orker ikke å se det jeg har skrevet. Hvorfor synes man det er så ille, egentlig? Det siste jeg har skrevet nå, etter at jeg startet, det kan jeg lese, og det er på en måte...
Nå skriver jeg med en annen mentalitet, på en måte. Det handler ikke så mye om å vise meg frem og tro det er så mye smartere enn alle andre, men bare å skrive gode saker, prøve å være balansert og formidle god informasjon. Det var mye god informasjon tidligere også, sikkert, men det var liksom en...
en edge der som ikke jeg kjenner meg igjen i. Ja, men sånn er det. 40-åringen ser på 25-åringen på en måte. Hvor henter du egoet ditt fra? Og hvor... Det er vondt. Ja, det er rart, men det er så på en måte hvor har du...
Jeg leste jo over på en måte sånn gamle chatter en gang, sånn at det er veldig malapropo. Det var sånn chatteprogram som logget automatisk alle samtalene. Så jeg skulle gjøre en backup etter å bare lure på hva faen er de filene her for noe. Åja, det er masse gamle samtaler, så jeg snakket med kompisene mine og diverse jenter som var interessert på en tida sånn.
tenkte jeg, i alle dager for en showman, liksom. Og jeg satt og humret, har jeg sittet og skrivet de tingene? For det var ikke noe sånn vettig, smarte, reflekterte ting, det var bare en frekk fan med humor, liksom. Så jeg har vært der en gang i tiden. Har du noen eksempler på hva du skrev? Nei, det var...
Det er bare sånn, det snertende comebacket som man ikke har når du trenger det, på en måte, hvis du skjønner hva jeg mener. Så du kommer på, hvis noen sier noe til deg, så kommer du på bilen etterpå, faen, det der var et bra comeback. Og det hadde du da. Faen, det kom jo bare på rams. Var det masse blunkefjes og sånn, og?
sikkert. Var det MSN? Ja, dette var faktisk MSN og IRC og den tiden der. Dette var jo før tiden hvor jeg slutta med smileys og sånne emotikons. Det
Jeg kan jo avslutte med det, men det ble jo en rimelig nervøs stemning på jobben, fordi jeg begynte å slutte å ha smilet. Jeg har bare punktet om e-mailer da. Ikke noen form for følelse i mailen. Det ble jo i et ungt arbeidsmiljø, så var det veldig sånn, han her er sur, eller bitter, eller...
trist fyr som bare alle har jo en passiv-aggressiv eller sånn smil eller på en måte bare for å trygge for å vise at du ikke er tur så svinger jeg på et smil på slutten eller et eller annet sånt da. Så jeg skrev bare ok.dum sendte sånn som Helt ok da? Ja, ja, ok og alt er i orden takk skal du ha, god helg.dum og sånne ting og da ble jeg liksom han fyren som er så sur da. Men når var det her cirka? Sånn
5-7 år siden kanskje ja, men du bruker fortsatt ikke emojis? nei, når jeg gjør det nå så blir det utrolig kraftfullt når jeg drar opp et hjerte nå så er det det veier tungt da
Da står du rødvin og middag hjemme når du kommer, står du klart. Og candles på soverommet. Jeg juger litt. En ting jeg gjør veldig mye er å tommel opp. Den er veldig grei. Jeg er litt uenig i det. Det er bare latskap. Jeg sier ikke at den er bra eller grei i den forstand, men den er bare sånn jeg tommler opp i latskap.
Det er ikke en følelse, det er jo det samme som OK. Jeg ser nå heldigvis at jeg tror det er emoji-game til folk har pika. Kanskje sånn for et år siden. Og selv hos ungdommer da, kan gå til ennå at jeg tar feil her, og jeg bruker heller ikke emotikonsten i noe særlig grad, bare med noen
utvalgte, men da veldig lite reportoir. Men aldri Gmail, det er få pa. Da kommer det ikke opp som ikoner heller, da må du bruke old school smileys og sånt. Ja, det kommer opp i nye, hvis det ikke er formatert på Outlook og Gmail og sånt, så tror jeg faktisk det dukker opp.
Du bruker noen smileys du og Tor-Kristan. Har jeg gjort det med deg? 12. februar. 15.34. Blomkefjes. Ikke for faint hearted den siste podcasten med Ronny Bredde Åse.
Fire timer utropstegn og sånn kjempesmil. Med åpen hund og latter. Ja, riktig. Men som jeg sier, jeg bruker... Det var den eneste trød du hadde. Ja, bra. Men jeg bruker det veldig lite. Eller finner veldig proff, eller sånn. Jeg finner ingenting i her. Ja, bra. Det er solidt, altså. Jeg har noen, hvis du har tid til det. Klart det. Bare et par ting. Det er...
når det gjelder sånn e-mail-kommunikasjon. Verste jeg vet, det er en passiv-aggressiv e-mail, som er tydelig, eller om det er en Slack, eller om det er en WhatsApp-melding, men gruppekontekst der. Så
som er klart, klare directions. Dette her, jeg er pist off, og det ser du. Bare at vedkommende er ikke så flink til å uttrykke sånn. Det er jo mange måter, og hvis du gidder å bruke litt tid, så klarer de fleste voksne mennesker å formulere en e-mail uten å fremstå passiv og aggressiv. Men i stedet slenger de på den der ha en fin dag smiley. Og det...
Etter en ganske kald e-mail, og da bare tenker jeg, jeg kan bare skrive fuck you da. Eller en sånn finger. Ja, men det er fryktelig... Det er arrogant. Jeg har til og med sett masse kritikk, sånn innpakket kritikk, og så ha en fin dag, smiley.
Det andre er folk som svarer på e-mailer. Dette har jeg også skrevet på Twitter en gang. Og avslutter e-mailen med «hører fra deg».
Ja, den har jeg fått litt mer av det siste. Og den? Da blir jeg aggressiv, altså jeg blir veldig sjeldent aggressiv. Da blir jeg så sint. Ja, men da? Jeg skjønner på en måte det. Hvem er det du tror det er? For helvete, jeg håper det er om du skal høre fra meg eller ikke. Og det er liksom høre fra deg. Eller skriv da, ser frem til å høre fra deg. Gidd å bruke de...
det ene ekstraordet. Eller håper å høre fra deg. Høre fra deg, punktum utropstegn, enda verre. Jeg blir så provosert, Wolfgang, at jeg kjenner det dirrer i meg nå. Jeg er helt enig. Hvis det er sjefen din som på en måte ...
Hvorfor var du ikke på jobb i dag? Høre fra deg. Ja, det er greit. Den er grei. 100%. Jeg har også kollegaer på linje på jobb, på den samme linje som er lønende meg til meg, som har en helt vanlig meld, bare, kan du hjelpe meg med den tingen her? Høre fra deg. Og sånn det...
- Hva er det? - Akkurat sånn, jeg tenker vær litt strategisk og prøv å... - Du får ikke lyst til å hjelpe personen? - Helt riktig. Jeg får bare lyst til å... Det er så sykt å vise fingeren. Det andre er, nå jeg ikke skjønner, men kanskje jeg er for gammel, og jeg skjønner bruken av, til en viss grad tommel opp er litt sånn, det er latskap som du sier. Selg igjen WhatsApp eller SMS og prøv som du sier, vær den beste versjonen av deg selv.
Hvis du har tid til å formulere noe som kan få folk til å tenke at, har du brukt bittelitt tid da? Så gjør det. Tommel opp er liksom bare sånn, det er to fingre fra midtfingeren opp. Og det er nesten sånn, ja, bli ferdig med det. Tommel opp. Ja, fuck det her. Sånne vibber får jeg av det. Men det er det jeg overhodet ikke skjønner noen ting av. Det er folk som skriver for eksempel en melding,
Jeg gleder meg til i kveld skal vi spise pizza, og så i motikon med en pizza. Eller vi skal ut og bade, og så må noen bølger øl i en strand. Og så skjønner jeg ikke, hva er vitsen med ... Det er sånn datteren min på sju, hun gjør det. For å pynte meldingen. Ok, så det er kosmetiske. For de synes det er gøy på en måte. Ja, det skjønner jeg. Men et voksne menneske skal ...
Ja, det var poenget. Og det samme med i Slack-meldinger, gruppemeldinger, du skriver til en hel gruppe, og det er folk som skriver lykke til med kampen, tommel opp, fotball,
masse sånne ting da og etter en setning og begynner å men dette er voksne som er oppe i 20 år og sånn det skjønner jeg ingenting av men at barn kan synes det er litt moro da, har igjen kosmetikk det forstår jeg men at liksom hvis barn gjør det kanskje vi skal ikke bruke så mye emotikons med sol og
og pizzastykker og juletrær og nisse og alt noe sånt. Jeg synes det er ekstremt rart. Det eneste er det gøy å provosere andre bare med sånn hivende pizzastykker eller nissemann eller noe sånt. Jeg kommer til å få masse sånne å høre fra deg. Men det var faktisk en type et par år siden som hadde lest den tweeten. Og jeg kan jo ha hatt den, for det var veldig morsomt. Jeg snakket med han senere. Han var...
som han var sportslig koordinator i Elverum fotball. Og han sendte meg an å låne en spiller, så offisielle startkontoen min da, så skrev han liksom seriøst, og så på slutten hører fra deg, men det skal jeg kanskje ikke skrive til deg.
Og veldig hylsende, men det var veldig morsomt at han nevnte det. Da lo jeg godt. Jeg skal komponere den perfekte provoserende meldingen. Trollemeldingen? Ja, trollemelding. Gjerne på en dag jeg vet du er ute eller noe sånt. Jeg har fått noen enheter. Ødelegge dagen min. Ja, ødelegge dagen din. Eller la det gå såpass langt at du ikke husker den delen her av samtalen.
Nei, det tror jeg du kommer til å huske uansett. - Men det er sjeldent jeg ranter da, så mye som jeg har gjort nå. - Ja, det likte jeg veldig godt. - Det har vært noen, eller i hvert fall ikke sterke, men i hvert fall noen kjenner at jeg har fått blåst ut litt. - Ja, men det er godt. - Ukarakteristisk. - Blåser du aldri ut i skivatsene? - Det er vel noen rants her og der, men det er vel ikke noe sånn at jeg føler at liksom...
Jeg har jo ikke noen særlig høner å plukke med folk da. Men jeg opplever det som veldig profesjonell, du avt jo aldri noe i disse samtidene. I hvert fall i, hva blir det til sammen da? Seks timer vi har pratet nå i løpet av siste året, så avt du ingen personer på noen tidspunkt. Nei, for det tror jeg igjen slår tilbake på deg selv da. Folk som prater med meg skal være trygge på at de ikke kommer
Og de man er sint på nå, de kan man jo bli venne med en gang i fremtiden. Absolutt. Det er en god innstilling, Wolfgang. Ja. Alle blir tidligere enn alle sår. Ja, det gjør det. Og du bestemmer jo det selv. Det er sant. Det var en fin high note å avslutte på. Ja, veldig. Tommel opp solen.
For den burde pinnet seg stykke. Det har vært veldig hyggelig. Jeg tror vi er godt og vel forbi tre timers marken her. Ja, ny rekord for oss. Vi er godt og vel to timer og ti minutter unna rekorden. Jeg tror ikke vi skal gå og by ut på det. Jeg tror ikke jeg har noen kardisk plass engang. Vi må gå tomt her. Men hyggelig å få komme tilbake. Det var strålende at du hadde lyst til å komme tilbake nå. Du ble helt...
Jeg elsker jo de pratene her med deg og Frode som jo er da på en måte inspirasjonen til denne podcasten som jeg sa sist. Og det er en stor ære da.
Så det Joe Rogan kom mye senere. Det var dere to det begynte med at jeg faktisk interesserte meg for hele podcast-formatet. Jeg tenkte sånn, går det an å snakke så sakte og så rolig som de to, og at jeg likevel kan sitte og høre på i time og synes, her er det et eller annet å lære for en som har alltid fått kjeft for at jeg snakker for fort. Hvis det er den eneste lega sin som kommer til å ligge etter oss, så er jo det nok. Nei, det er sånn podcaster, det er
Interessant å se for seg levetid podcaster får fram i tid, på en måte om folk hører veldig langt tilbake, en sånn ti år tilbake, eller om det er ferskare. Mistenker kanskje det siste? Jeg er usikker, for nå skal jeg ikke starte på nytt langt resonemanget, men man ser jo at folk leser jo... Tommel opp. Altså, ferdig bøker og... På en eller annen måte så må man jo...
konsumere kunnskap og informasjon og innholdning og så videre. Og jeg drar ofte tilbake, jeg bruker jo stort sett bare Spotify til å høre på podcaster, så det er litt begrenset hva som ligger der, men jeg hører jo gjerne på podcaster fra 2013-14 fra begynnelsen, går tilbake på mange BBC, Inner Time og sånn som går tilbake til 90-tallet og sånn. Selv de
Men samtalene der er jo gode for min del. Så jeg ser ikke noe grunn til at det... Jeg er enig. Det er den berømte Lindy-effekten som jeg drar opp her hver gang, at hvis noen har overlevd x antall år, så kommer de til å leve like langt fram i tid. Lydopptak er vel noe av det eldste vi har innenfor sånn digitale lagring, tror jeg.
Alt det her med skjermtid, sosiale medier, det kommer til å bli erstatt av. Vi kommer til å kutte på skjermtiden, vi skjønner at det gjør oss syke. At det fucker opp samfunnet, fucker opp sosiale relasjoner. Algoritmene tar helt overhånd, og det er ikke noe interessant som skjer der, så tror jeg skjermtiden kommer til å rase, kommer noe annet. Mens den analoge praten som vi har blitt tatt opp i flere...
Århundre nå, kan man si. Nesten. Nei, to århundre i hvert fall. Det er mange tiår da. Det med historier da. Det med historier har vi gjort foran bål og siden. Og det krever ikke noe skjerm. Nei, men det krever attention, og det er jo også en ting som man bør trene på. Jeg hører veldig mye på podcaster på senga for å sovne. Ja, ja.
Så jeg sovner gjerne til det får meg til å sove, for jeg konsentrerer veldig, og det tar jo energi, og så våkner jeg tre-fyre timer etterpå, og da går det jo en annen podcast, som bare jobber seg nedover lista. Har du prøvd Morten Ram sin La Cacla gå? Jeg har ikke hørt om det, men det er en kompis av meg som er en veldig stor fan av det, og han sover til den. Ja, jeg tror den er jo benchmarken på...
sovner fort. Han mener det er desidert noe av det kjedeligste du kan høre på innenfor podcasting. Så det er verdt å sjekke ut hvis du føler at det er bare interessante podcaster i lupen din, så er det visst nok så kjedelig at det er en toppelmeste. Hva fort det er at de samtalene våre blir skrevet ut på
Blå resept på sovemedicin. Skal man se på YouTube-statsene mine, så ser det ut som at det nesten ikke faller av en eneste seer mellom en og en halv time og tre timer. Så da tror jeg alle har gått i en rolig liten søvnbysende koma og bare la spilleren holde hele veien ut. Så det skal ikke se bort fra at det er...
Noen som har sovnet disse myke maskuline stemmene våre her. Jeg hører jo veldig mye på abonnerer til og med, på Sam Harris. Ja. Og han kan jeg høre på om det er tre timer, så er det liksom sånn, og
det er ikke nok for meg da men han har jo også en så fantastisk beroligende stemme er du enig i det? ja, han har jo, men det er jo på grensen til på en måte nesten sånn typotiser, møter søvndysende men han er helt viss så interessant at du men ja, det er på en måte hadde ikke han vært smart så hadde det jo på en måte vært vanskelig å holde øye oppe i en samtale med han tenkte jeg date med han da
Han er litt sånn, han løsner opp i snippet når han sammen med Joe Rogan og de gutta der da. Litt med banning og litt sånn. Før lockdown var det jo ut og på en måte tok seg noe. Og da sa han fucking en gang. Når han sier det, litt sånn som når jeg bruker hjerte emojis, da skvitter du litt da. Oi, han sa fucking. Det er sint liksom. Det er Trump gjerne som er konteksten av det type.
Jeg synes det er på en måte han, og for meg som trekker fram Thomas Selser sitt litt sånn Trump hang-up i sosiale medier er litt for mye av det gode. Det blir nesten på en slags ekstremt
obsest nivå. Og jeg har jo alltid vært veldig glad i fiden til Thomas Seltzer. Jeg har til og med sagt at han er den eneste som underholder meg nesten på daglig basis. Men Seltzer har logget av Twitter, eller? Jeg har ikke sett han der på lang, lang tid. Jeg er ikke på Twitter selv. Jeg er på Twitter, men jeg følger ikke med så veldig mye annet enn faste episoder. Men hvor følger du? Er det Instagram, eller? Det er på Facebook, så opplever jeg mye humor. Men nå er han jo veldig, jeg tror han er veldig USA-bobbelet. Han driver å holde på med ny
serier rundt valget til høsten og sånt der som kommer nå på NRK så han er jo sikkert ekstremt, han har jo familie der borte og sånt han er vel amerikaner og er han ikke da? men jeg er kanskje spesiell da, men Sam Harris plager det ikke meg å høre i lang og jeg synes ikke det er kjedelig for som du sier, han har så mange hukks hele tiden og akkurat når du tenker at nå har jeg fått litt nok av det så bare switcher han og så er du i gang igjen
Jeg vil jo si at du er jo fotballens Sam Herby. Jeg har vært på med kjedelig motonstemme og artistiske hang-ups. Du har jo på en måte et veldig behagelig volym og toneleie, hva er det det heter for noe? Stemmeleie? Toneleie? Jeg har tatt av litt her nå da. Jeg kommer vel til å få noen tilbakemeldinger på hva jeg synes. Håging i mikrofon her. Jeg tror det er...
Jeg har liksom vært litt mer latiner i dag enn vanlig. Jeg tror det. Jeg har vært noen, men altså jevnt over så har du jo veldig behagelig, du er jo litt inspirert, jeg vet ikke om du er inspirert, men på en måte du har noe parallell til Sam Harris, det vil jeg si. Det er nære å høre. Ja, ja, men det er definitivt, på en måte det er ikke mange som
kan ta seg de, det var jo et sted i en time her hvor du brukte et minutt på å komme i gang med det du skulle si, men likevel så er det sånn det er så morsomt med at hvis du har hørt mye på deg tidligere så gjør ikke det minutt mens man venter på at du samler tankene dine og du bruker en del hvileord for å bygge opp det du skal si, så vet
Vi vet at det kommer noe fornuftig ganske snart, så vi stoler på at du samler tankene dine og kommer med det budskapet. Jeg tenkte på det i sted faktisk, for hvis jeg hadde begynt å surre rundt i et minutt, jeg har ikke den tilliten der helt ennå. Så jeg må gjerne si noe vektukt innen 15 sekunder, så bare ...
Men du var jo på en digerasjon på en digerasjon. Ja, det var ekstremsport. Og så er spørsmålet, hvor lenge klarer vi den kognitive øvelsen med å holde på så mange tanker og trekke det inn og tilbake igjen? Det er vel ikke noe som... Det er vel noe som faller av? Jeg er jo kanemann. Jeg tenker aldersmessig. Jeg er 45 nå. Sam Harris er 10 år eldre. Han klarer... Ja, men Thor...
Det er flere folk oppover enn nedover fra 30-tallet. Og det er de vanskeligste å fange her under 26 år. De er all over the place, ikke loyale. Skal det minste ting for å få dem ukonsentrert. Opp med tusen andre apper, TikTok. Kjenner du til TikTok? Ja.
Du, jeg er mann over 25, så jeg skal ikke på Snapchat eller TikTok. Det er ikke på meg. Jeg har hørt om det. Så blir det postet litt på Twitter som jeg åpner og ser på sånn. Ja, ikke sant. Men jeg tror ikke det er min verden å sitte og se på sånt. Aldri anbefaler jeg å gå inn. Du har det, eller? Ja, dette her poster jeg på Twitter litt.
litt på Facebook, YouTube, Instagram og nå også Twitter. Men da poster du Snett i forbindelse med podcast? Jeg har aldri på brøt. Jeg snakket med Kristine Danke som jobber i Petre før. Det å filme seg selv og legge det på internett. For min generasjon føles det fortsatt litt kunstig vondt.
Hei, nå skal vi... Altså, det er den der. Den får ikke jeg til. Men det er for generasjonen under helt naturlig å plukke opp en bil og se en snakke med.
med folk, og jeg synes det er noe av det mest ubehagelige jeg kan tenke på. Jeg svetter og blir sliten av det, bare jeg får facetime, da løper jeg vekk fra telefonen og gjemmer meg bak sofaen. Jeg synes det er så ubehagelig. Og spesielt hvis det er som sagt mann middelalderen, som per definisjon sannsynligvis er nå, å se i sånn
Sånn skjerm. Du ser jo ut som en sånn... Ser jo aldri bra ut. Du skal jo være glad du har hår, da. For jeg er jo ganske tynt i midten her. Og når du da tilter kamera litt under ansiktet, så ser du knapt liksom de hår. Så jeg ser jo ut som bestefar. Med en slags på at det er bare sånn splitt. Splitt. Så ser jeg på sidehåret, så blir jeg nærmere motlyst. Bare nuller ut den lille kransen her, så ser jeg jo...
ut som en sånn spinnvild alkoholisert seremorder. Det der har faktisk vært en litt sånn
barriere å bryte da. De siste fire månedene på grunn av det har vært veldig mange Zoom-møter og Skype, hvis det er fortsatt noen som bruker det, men det har vært mye Zoom da. Og til og med ISP-en å være med på sending fra Zoom og sånt. Det er sånn. Men når du først
Det blir jo som å snakke foran folk igjen, og når du først er i gang med det og blir komfortabel med det, så er det jo rutine, men det er en barriere som må brytes. Synes du det gikk all right med kameraene den gangen her? Tenkte du på det? Nei, jeg gjør ikke det egentlig. Best uten fortsatt. Vi kan jo droppe kamera neste gang hvis du sitter og irriterer konstant over at det er kamera, så kan vi bare droppe det.
Det er en oppsjon for å få til gang nummer tre til jul. Når skivasset går i en ny pause. Kommer du på julebordskjøsten? Nei, du sender til meg. Kommer du på jule? Ja, jule. Med nisse uten kamera. Nisse i morgen. Hører fra deg. Den skal du få meg for. Skal jeg legge ut meldingen? Vi er off-line nå? Nei, vi er ikke off-line.
Vi kan runde av nå. Ja, la oss gjøre det. Takk for praten da. Lykke med deg, takk.