Hvordan fungerte Idol på det tida? For det var jo litt sånn, og det var jo Ingrid selv ikke, ja, for Karlsen visste jo helt på en måte effekten av første sesongen av Idol, som jo ble at han møtte Kurt, eller, hva sier jeg, at han møtte Kurt, men at Norge møtte Kurt, og Kurt møtte Norge, og så var det jo
Sikkert en god historie bak at de to også endte opp som partner, livstidspartner omtrent. Jeg husker det var mye som snakket med musikkbransjen om det tida, at de som var på innsiden av Idol-sirkuset, de kunne støvsuge Norge for talenter nå. Alle de labelene som var på utsida, de følte seg dritig dårlig. Det var en del snakk om det. Fordi de bare eide alt. Nå var det jo...
Sony BMG som hadde det først, var det ikke det? Jo, Lena Mittvedt var jo sjefen. Hun var jo i dommepanelet også. Ja, nei, de hadde jo all makt da, i den perioden hvor dette her virkelig funket. Det som man så da på sesong tre, når jeg kikket inn der, det var jo at effekten fra første var ikke like stor på sesong to. Ja.
Og da bestemte Sony seg for i sesong 3 at de bare skulle ta to av vinnerne. Men alle er jo signert opp og har jo close arm deal som de er sikre av så og så langt. Altså Sony sikrer seg da. Men det er Idol som styrer de. Ja, Sony hadde jo opsjoner på alle som var med i det. Nettopp, så de har signert en avtale som de er, opsjonen er solgt. De kunne ikke bare gå til Warner og lage netter. Så...
Så jeg tenkte sånn at det er to som blir signert, og så får vi se hva som skjer. Jeg ble litt overrasket for at Tone den tiden der fikk jo så mye, det var jo så mye mer mediadekking på henne. Fra dag 1? Jeg husker ikke helt. De spotta henne som sin medieundling. Ja, medieundling, og...
Pen jente, guttjente, liksom fra Sogndal med riktig dialekt og var sånn ufarlig gjorde veldig mye da. Men jeg ble veldig overrasket at ikke Sony plukket henne opp.
Hvordan fungerte det spillet? Fordi det var jo, var Jan Fredrik Carlsen fortsatt med i... Nei, han var ikke det. Han var ute etter to år allerede? Ja, så var han med året etter, tror jeg. Var det noe sånn internt i det? For det var jo en del sånn på en måte maktpersoner i hele idolapparatet. Var det noe sånn på en måte, hvordan fordelte man talent? Har du snakket litt med Tone? Ja, jeg snakket med Tone. Du trenger management, og jeg er interessert i å gå dem. Hvis vi hadde sittet sammen på en del... Så funket det. Det var noe fighting rundt det? Nei, absolutt ikke, fordi at...
Det eneste som var låst når jeg var med der, det var jo plasekontrakten med Sony. Så det var ingen managementavtale som lå til grunn, så da kunne jo egentlig artisten gjøre hva han ville. Det kom etter hvert, da ble managementrollen en del av premien, hvis man kan kalle det det. Men poenget var at jeg...
noen uker etter at Idol var ferdig den sommeren jeg var på ferie, kom hjem og så sendte jeg melding til henne, jeg vet ikke, jeg husker ikke hvorfor, så lurte jeg på, har det skjedd noe med Sony? Har Sony gitt deg noen forslag? Etter finalen og andreplassene? Ja, to-tre måneder etterpå. Og det hadde vi ikke. Og da tenkte jeg, det synes jeg var rart. For det var jo et potensial i henne som jeg tenkte, media elsker, så vi må jo gjøre noe her. Ja.
Så da signerte jeg henne til mitt label. Jeg fant en manager til henne, så jeg hadde ingen intensjoner om å være det heller. Så jeg skulle ha plassselskap av det lignende. Jeg var heller ikke produsent. Der hadde jeg Martin Kjørli. Det var han og Geir... Geir Geir? Geir Geir. Sjølte at det er Geir her. Geir Sundstøl. Som da gjorde den sammen.
Og det var Martins første plat som produsent da. Men det var fordi at jeg var så opptatt av tonen, hun var vel, ja jeg vil gjerne gjøre det sånn og sånn type musikk. Fett. Hva musikk ville hun gjøre? Nei, sånn nede, litt sånn jazzy, visepopp, visepopp jazz. Ting hun hadde vokst opp med? Ja, hun hadde ekstremt rar musikksmak, ikke rar, det er bra musikksmak, men rar i forhold til alle andre som, annerledes enn de andre som var med på Idol da.
og da tenkte jeg, det kan ikke jeg produsere for det er jeg ikke noe god på, så da var det viktig for meg å finne den personen, old school-produsenten som kunne gjøre dette og så fungerte ikke det management-opplegget vi satt opp så godt, det fungerte greit første året, så
Det var ikke noe feil, bare kommunikasjonen ble ikke helt riktig. Da sa de: "Kan ikke du bare være manager?" Da tenkte jeg: "Ja, ja." Da hadde jeg akkurat skrevet den butterflies-låda som hun skulle være med i Grand Prix, så vi måtte ha noen som kunne fronte henne.
Ja, og dermed så ble jeg det. Mellom det, for det der er noen år mellom, er det ikke det? Ja, er det to år mellom det? Det er ikke mer? Nei, det er mer. Butterfly var ikke det sånn 2008-2009? Jo, så det er jo faktisk to hele album før det stemmer det.
Men da var det en annen manager. Jeg var ikke manager før det. Det er jo noe jeg har diskutert med radiofolk eller musikkfolk som hører innom alt som kommer med norsk utgivelse. Jeg tror nesten alle snakker med noen som nevner blissong, det tone. Å faen, den er fin. Husker jeg den? Den husker jeg. Den var jævlig fin. Jeg tenkte også bare sånn, dette er en ganske bra, kul popvei for henne. Men så endret det seg til å bli veldig sånn pop.
Hun ble liksom aldri en store nummer en, kanskje sånn. Nei, det var jo det som gjorde at vi måtte endre litt. Det var flere faktorer som spilte inn. Blizzong, jeg elsker den låten. Jeg synes det er en fantastisk pop håndverk. Det er som Martin skrev da, for jeg husker han jobbet som assistent for meg. Og han har lagd denne på en... Det er en nydelig låt. Den vil jeg ha som første singelen min. Så han bare, åh, så kult. Ikke sant? Så Jurevik kan si...
Og det første albumet fungerte veldig bra. Så gjorde en copy-paste på album 2. Så det var også litt samme landskapet? Ja. Det fungerte ikke like bra. Nei, for det manglet hitene? Nettopp. Så da skulle vi begynne å prate om runde 3. Jeg tenkte, her må vi gjøre noe. Vi kan ikke...
Da hadde musikkverdenen blitt mer og mer pop. Det var som om Norge begynte å "embrace" popmusikk. Så nå så vi muligheten til å tørre å gjøre det. Dermed kom også Melodi Grand Prix opp som en "option". Da tenkte jeg så stort som mulig: "Hvordan skal vi bleste dette riktig?" Den låta var der.
Grand Prix er om fem måneder, seks måneder. Skal vi vente? Skal vi bare trykke til der?
og med litt flaks kanskje vi vinner, og kanskje vi kan få Europa som en marked. Men det var før vi visste at Rybak skulle være med. Hvorfor var det så moro som Rybak? Jeg skulle spørre om det, for det var året etter Rybak, så det visste litt som at... Ja, så Rybak, ja. Den var kjedelig å... Ja, det var en kjepp i jula, det. For den låta kunne jo vunnet helt fint året før og etter. Ja, det er jeg helt sikker på, uten at nå blir jeg litt... Litt baest, da. Litt sånn på siden, men resultatene da, i etterkant kan det gå å si at vi vet den var jo fem ganger platina. Det var...
Det var nummer to på veglista ukesvis etter nettopp han. Så den hadde vært hennes nummer én. Det hadde vært hennes break. Så det kunne lett ha vært Norges representant. Ja, jeg tenker det samme. Men ikke for å gå så jævlig djupt ut på karrieren hennes. På det tiden her var hun fortsatt artist. Jeg opplever at hun har blitt
Hun kapitaliserte kanskje mest på å være artist i årene der, men så dukket det på en måte et nytt liv, et nytt marked. Man begynte å bli mer kjendis og influencer enn kanskje artist. Det låter som en helt naturlig prosess. Det som skjedde for å avslutte den forrige, det var at jeg fikk jo omsider brukt
Mitt nettverk, Butterflys var en så stor hit. Vi gjorde en stor internasjonal deal. Jeg fikk mine kontakter med Motown Records i USA til å signere henne. Det var liksom...
Litt av poenget mitt med å være med i Idol var å kanskje få til det, og det fikk vi til. Selv om det funket ikke, den ble endt opp som UK, så var den 21 på radio-listene. Det er sterkt da. Ja, det er ikke så mange norske som har gjort det. I hvert fall ikke da. Så det var helt klart en utrolig flott utgangspunkt. Og så fikk vi USA Motown-dealen i USA. Ja.
Ja, så kommer jo sosiale medier og det blir større og større. Og rykter og ditten og datten og media overtar litt styringa på hun som artist. For der har du ikke sjans.
Uansett hvordan du vil, "vi skal dempe dette her", ikke med et sånt navn den tiden der. Det var alt. Om det var en ny bil, nye sko, nye skjorte, ny sveis, det var medie, VG, Forsiden, sånn. Det var når hun kom med video, med "look back", det var Forsiden og terningkast på videoen liksom. Det var sånn der kødderur liksom.
Media tok over kontrollen, det var ikke noe vi ønsket. Jeg tipper at kanskje 20% av det vi ville ha ut, av den 100% var 20% vi egentlig skulle ha ut av. Det var bare et sirkus av opplegg som vi bare sittet helt ut av kontroll. Den detaljen der er veldig interessant, fordi det er jeg ganske sikker på at veldig få vet, og sikkert også tenker over,
er hvor mye på en måte fra denne influenseverdenen, og så snakker jeg ikke om deg og dine prosjekter på en måte, men hvor mye som er plugget, hvor mye man vil ha frem i media, og hva som kommer automatisk frem i media. Den er jo litt interessant da. Ja, det er jo, jeg tror alle som jobber innen bransjen vår, man legger jo en marketingplan, eller en promoplan, og så videre, og så videre. Og jeg husker jeg tenkte på en del av det, det mener jeg, hvordan skal vi prøve å ikke få så mye media nå? Altså,
Ikke bli sånn noen skuespill i alle fall. Nei, please, do not do that. Det er, ikke sant? Så du tråkker på alle de der. Men ja, det ble litt sånn ut av kontroll det der. Og som du sier, man har jo alltid en plan. Mm.
Men dessverre, for det er definitivt på godt og vondt. Det er noen ganger, så i begynnelsen tenker du at dette er bare bra, dette er kjempegøy, PR er god PR. Det er ikke det. Det mener jeg da. Men klart, på en annen side, nå er det jo 15 år siden hun dukket på TV-skjermen. Det skrives fortsatt om henne, så sånn sett har man gjort noe riktig, eller hun har gjort mye riktig da.