Men vet du hva, Okang, før du starter? Det har jeg også. Jeg har alltid hatt lett for å få med venner. Og jeg har alltid hatt lett for å selge inn ting, og få med folk, og mye handler om engasjement og kjemi. Men...
Folk blir veldig usikre på meg da, når vi snakker om siste kansereringsskit og alt det der. Det du sa nå, det må vi ha med starten av podcasten. Vi kan ikke klippe det. Det er mye til å ta opp. Det er mye til å ta opp. Så dette her, det tar vi med hvis ikke du kommer med. Vi kan ikke fortsette tråden fra 12 000 år med degresjoner. Og så går vi rett inn i sammenheng. Det er viktig med god koseprat før vi begynner. Jeg kan se for meg at du er sånn,
når du er ute og reiser og holder foredrag, at du får deg fort venner? Setter deg barn, setter deg minge litt? Tror du du har drag på damer også? - Nei, jeg er ferdig med det livet der altså. - Har du da? - Jeg er blitt eldre. - Du har drag i hamann hele livet. - Men jeg har en fordel at jeg er meg selv. Jeg tar ikke på en sånn kostyme og dette er stula. - Hadde du det da du var i 20-årene før, tror du?
Jeg har alltid vært meg selv, jeg har det. Men det er klart jeg har vært med på dragningen og på 90-tallet da verden skulle være så idealistisk og flott og bra, sånn som mange unge mennesker lever med akkurat nå, uten å kanskje vite det i så stor grad. Jeg var veldig med på det også. Og så går man gjennom faser og skjønner mer og forstår mer og moder mer. Og derfor er det veldig deilig å jobbe med den forskningen jeg gjør nå, med DNA-forskning.
for det er så himmelen mye som kommer som er fullstendig mindblowing. Jeg skal nevne en DNA-studie fra Minos med en sånn preprint. Det er bare akkurat det som jeg har sagt til deg i en år.
i 12 000 år med. Du får bekreftelse på det. Vi ser nyansene, og så ser vi at teoriene stemmer, og så begynner det å komme flere hypoteser basert på det. Og så kommer den avbevisen etterpå. Det er så deilig. Men samtidig så er det sånn, skal du holde fast på gamle sannheter, eller skal du, det var ikke riktig. Da justerer man, og så går man videre.
Det kommer vi inn på om ikke så lenge. Spennende da. Det var jo det første spørsmålet. Når vi begynner å se det her, og hva er det vi har lært på skolen, og hva er det skolebøkene sier, og alt mulig sånt, rundt vikingtiden. Vi må jo aller først si at det
Dette er noe vi har gledet oss til å lage. Vi har etter den forrige serien vi lagde, og Ukraina-episoden for så vidt, for de som ikke har hørt det, stikker noe sjekk ut det først. Det er veldig viktig. Jeg vil sjekke ut den forrige serien vi gjorde før du hører på denne. Det vil jeg si. Vi kommer nok til å referere litt til det, for det er mye som er... Vi ser historien ganske vitt her da. Ja.
Så det vil jeg anbefale til de som ikke har hørt den forrige serien vår. Så satt vi litt etterpå og sånn, vi skulle snakke både om tiden før og under vikingtiden, men så ble det ikke så mye tid til vikingtiden, for vi hadde så mye annet å fortelle, og degresjoner, og vi måtte liksom kopprimere det ned til noe, så tenkte vi sånn, vet du hva, vi lager en egen serie om vikingtiden. Det må vi gjøre. Ja, du liker degresjoner, men nå skal vi snakke mindre degresjoner, mer om vikinger. Vi tok faktisk fullstendig av det. Det var en del som kom tilbake med, det var en jævlig bra serie, og dere har god kjemi og sånt, men det...
Det var jævlig mye digresjoner, og så surret vi litt med årstallene frem og tilbake. Det var vanskelig å holde på reisen. - Det er flere som har sagt til meg at den 12 000-nummer vikinghistorie, det som kanskje var mest imponerende, var hvordan vi greide å ha digresjoner på digresjoner, til digresjoner og avledninger, eller utledninger, og så kom vi tilbake til hovedsporet gjennom helt strukturert. Det hadde vi et par gyllene øyeblikk.
- Olympisk podcasting heter det. Det er podcasting på høyt nivå. - Men vikingtiden, ja. Det er jo egentlig mitt spesiale. Og så har jeg bare blitt dratt ut, først og fremst bakover i tid. For vi ser at det er så utrolig mye likt som går igjen.
Og jeg tror det utfordrer arkeologer mer enn historikere, for historikere har kanskje lettere for å kunne tenke flere ting samtidig, flere narrativer, flere nivåer, og i større tidsperspektiv og mindre tidsperspektiv. Mens arkeologer kan bli veldig opphengt i fagfeltet sitt, spesialiteten,
Og jeg er en av disse DNA-forskerne i København først og fremst, blitt dratt mer og mer tilbake gjennom jernalderen til bronsealderen. Og Kristian Kristiansen, han kjente arkeologen i Skandinavia, han er jo veldig vass på akkurat det der at grunnlaget for vikingtiden ble skapt i bronsealderen, og alt henger sammen. Så nå er det til hinder, sånn som det står i skolebøkene,
hvor man deler opp romertid, folkevandringstid med rovingertid, og romertiden er delt opp i eldre og yngre, eldre og yngre jernalder, og bronsalder, alt er bare delt opp, og det gjør at mange sliter med å ha oversikten, fordi det blir så detaljert. Og der er ikke jeg. Jeg er de som, jeg hører til de forskerne eller historikerne som bruker ny forskning for å tørre å tenke litt nytt.
og tenker stort, og tenker langt og spennende. Det synes jeg er kult. Og så prøver jeg å gjøre historien relevant for nåtiden. Det er viktig for meg. Ellers, hvis jeg ikke har noe å lære av det, da blir det bare en sånn kuriositet, egentlig. Og ved å holde på sånn under noen år, så blir det mange interessante hypoteser og teorier. Og så må man få kastet ganske mye opp igjennom, og det har jeg gjort. Men det er min utfordring til andre
som er spesielt innen akademia. Jeg kommer ikke inn i akademia, jeg vil ikke ha meg engang. Men jeg utfordrer folk til å våge å tenke nytt, også med historie. Se ting i forskjellige perspektiver samtidig. Stort og smått for eksempel. Fordi det er så mye nytt som har kommet de siste to-tre årene. Det som står i skolebøkene våre, da jeg fikk min første sønn,
så ble det bestemt at vi skulle flytte til et lite sted på Vestlandet. Der er det ikke noe universitet, eller da var det litt vanskelig å jobbe med det jeg jobbet med for 12 år siden. Eller 10 år siden flyttet vi dit. Og da jobbet jeg litt som lærer. Og da fikk jeg virkelig se hva som står i skolebøkene, og det er en sånn bias, kan vi jo kalle det, men dette her kom vi inn på, spesielt i fjerde episode, men også nå, at det er litt sånn forskjellige offisielle historier om vikingtiden.
som eksisterer samtidig. Og jeg ønsker å ikke fremme mitt syn nødvendigvis. Når vi skal snakke sammen om vikingtiden, så vil jeg gjerne... Noen historikere, de drar... Jeg hadde en diskusjon i... Dette er ikke en degresjon. Jeg hadde en diskusjon om Harari, som skrev Sapiens. Du liker jo han, Gjørke. Jeg er flautet. Jeg har sagt at jeg skal lese Sapiens i ett og et halvt år nå, og det har jeg fortsatt ikke gjort. Men poenget er at
Alle bøkene av Harari, eller i hvert fall de jeg har sett på, halvparten, første del, er alltid spennende, for det er sånn nytenkende og veldig ny måte å se historie på. Fortelle historien om
havre, fra havre sitt ståsted, hvordan havre som art har utnyttet mennesker. Det er kjempespennende. Mens andre halvdelen av bøkene er så ideologiske. - Ja, det har jeg hørt. - Ja, og moraliserende også. Skal dra oss i en eller annen retning som egentlig ikke jeg er helt komfortabel med. Det passer ikke helt på hvordan jeg ser på verden, for jeg er litt mer individualist. Men så snart hadde jeg en diskusjon med en kar om det, som digger Harari og har lest alle bøkene hans.
Han sa at det ikke er bra at du har en som du vet hva han står for, og at han har en åpenbar bias. Han vil ha globalisering i storsamfunnet, at vi skal bo som mauer i maurtue, alle sammen over hele verden i en stor maurtue. Det vil han. Er ikke det greit at du vet det om han? Så kan du velge om du skal digge han eller ikke. Det er sant. Jeg er med på det. Jeg måtte gi meg der. Fordi jeg synes det er bedre med historikere som kan si ...
Harari er på mange måter et forbilde for meg, akkurat som Teretvet, vannmannen er et forbilde, fordi de når ut i så mange folk. Det er så fascinerende å se med det budskapet og måten de gjør det på. Men jeg liker ganske godt å presentere de forskjellige eksisterende narrativene, eller historiefortellingene, og si noen mener sånn, og noen mener sånn, og så kan du som lytter velge det du vil. Eller
Hva synes du er mest spennende? For det er ingenting, jeg er svart-hvitt jo eldre vi blir. Du kan ikke si sånn var det. Og det var det mange historikere som ville. Det er en arv etter en som heter Leopold von Ranke på 1800-tallet, en tysk historiker, historikernes far i nyere tid. Og han snakket om historie, vi er egentlig ikke vesen, hvordan den egentlig er. Det er bullshit. Du kan ikke si sånn var historien.
For det er alltid en munn som snakker og et øre som hører. Men det er det eneste som er fascinerende med å gå fra å være barn og ungdom og lære om historie, så får du ikke noe inntrykk av at det er noe tvil rundt det stoffet du blir presentert for. For sånn, her var middelalderen, sånn var vikingtiden, dette her var...
industriell revolusjon og så videre. Du lærer alt på at det er ikke noe det er hevet om i hvert fall, at dette her er egentlig bare sannhet. Og du tenker ikke på hvem historien er skrevet av. Man diskuterer aldri sånne ting. Helt klart kommer voksne aldri å begynne å lese andre ting og revolusjonen med YouTube og alt mulig. Så er det fascinerende å tenke sånn at
Men det er et problem altså, og det er et problem som jeg merker hos unge mennesker også, siden jeg har vært lærer og hatt mye med dette med gutters frafall i skolen, det er ekstremt mye girl power i skolen akkurat nå, og gutter på barneskolen reagerer på det, og er dette sånn girl power greia nå da? Altså du ble presentert med en måte å se på verden på som kanskje ikke helt harmonerer med det som man har i sund fornuft, eller det henger ikke helt på greip, og så er det veldig mange unge i tygården nå,
som jeg kjenner, som bruker ordet dekonstruere om sin egen skolegang. Det er det til alle de som driver og skriver skolebøker,
og har politisk styrt læreplanmål som de skal forholde seg til når de skriver skolebøker. Det var kunnskapsreformen etter reformen 1994 som kom med det. Jeg synes det er ekstremt farlig at politikere skal sitte og styre detalj hva vi skal synes om vikingtiden. Og ikke bare om hele vikingtiden, men i detalj helt opptelt. Det er litt voldsomt. Vi burde fått fire forskjellige innfartsvikler av disse historikere mener dette, disse mener dette, og her er det det. Og det er jo han der...
hardcore history Dan Carlin er så god på. At han er veldig lite partisk, og når han er det, så sier han det. Men her er det sånn, ok, dette her mener Ferguson, og dette her mener han, og det er sånn. Sånn er jeg også, altså. Så det er til dere som hører på her. Nå skal vi gå frem til år 485 faktisk, i første episode. Det er ikke så langt inn i vikingtiden. Nei.
Men det er viktig, og da ønsker jeg å si, her er forskjellige måter å se ting på. Vi snakket om det i den 12.000-årige, i den siste episoden, episode 6, eller 5? Var det 6 episoder? Var det så mange? Jeg husker ikke det var mange timer. Vi snakket om det med, det var en ny lærebok som skulle komme på, jeg tror det var ungdomsskolen, nei, det var videregående.
Og en professor i Bergen hadde skrevet den, og han var ekstremt partisk i hvordan vi skulle se på vår kristne fortid. Mye skam, og vi har ferde, og vi har slavehandlere og alt sammen, ikke sant? Jeg har så lite sansen for det der å påføre folks skam og moralisere for å dra folk i en eller annen politisk ideologisk retning i dag.
Men så var det en annen professor, som jeg har veldig stor respekt for, ikke minst etter det, som slakta den læreboken i dag og tid.
Det var så fullt, den slakten, en legendarisk lesning. Men han hadde så mye på hjertet, så han skrev jo, var det 40-sider slakt? Almen som har 40 sider, ikke i dag og tid, men han bare fortsatte å skrive. Så det ligger ute på internett, og det er helt fascinerende å lese hvordan en professor blir avkledd ved samme universitet i Bergen, faktisk av en annen professor.
Det er herlig lesning egentlig, men det gir en bredde. Den synes jeg vi trenger, fordi backlashen er at alle de som skal dekonstruere det de har lært av skolebøkene sine, de går på YouTube. Så havner de i algoritmen,
Og så blir det 9/11, og så blir det... - Pusslet gjorde flott. - Ja, og så blir det aliens, og så er de langt ute på noen rare greier. Så det handler om å tenke seg, og ikke drive å pushe folk og skal tvinge deg. Akkurat som TV og film nå, alt er ideologisk styrt, du skal tenke på en viss måte. Det er så mye moralisering i dag. Det skal vi slippe nå. - Ja, så deilig. Hva jeg skulle si for noe med, just med vikingtiden, at det,
Tilbake til de gode 10-årene og 20-årene, at du tenker sånn, ja, sånn var vikingtiden, og det er ikke noe konkurrerende historie rundt det. Det er det det er, men i tillegg på at det er mye ny forskning som ikke blir presentert, eller snakket rundt, eller at det faktisk kan være andre ting som har skjedd også, så er det et
på toppen av det hele, sånn tabu som er kommet over vikingtiden, som kanskje vi skandinavere har lagt på vår egen vikingtiden. Nei, det er internasjonalt. Det er internasjonalt, tabu? Altså i Vesten er det det. Ok, så det er ikke bare, jeg hadde litt sånn inntrykk av at det kanskje var litt sånn nordisk selve på at tabu er. Det er sterkt her, men det skal jeg snakke om ikke så lenge faktisk. Torontoskolen er en sånn, blant historikere, de jobber veldig hardt mot akkurat det der. Eller for det der. Ved også å
Og de som er tilgjengelige av det, de kan kritisere sånne som meg. Og det har jeg blitt, siden jeg snakker positivt om vikingtiden. Og jeg jobber med DNA, som er ny teknologi, så det er en trussel. Jeg jobber med sletter, og det er skummelt. Og da er jeg en veldig farlig menneske. Ja, akkurat. Ja, men du er jo et farlig menneske, Sturla. Jeg er veldig tilgjengelig av en fri tanke.
Og det tror jeg gjør meg kanskje litt til farlig menneske for mange. For noen er du et farlig menneske, men det er sånn det ikke burde være. Fordi det er jo de som oppfatter deg som et farlig menneske. Jeg er ikke farlig, vi ga hverandre en klemmestav, det gikk bra det. Du skrøt veldig av t-skjorta mi også. Du sendte et fint vennlig blikk med et smil i munnvirken.
- Så du tenkte sånn, dette her er viking... - Om du leste noe mer ut av det blikket, det vet ikke jeg. - Du kom med et godt kompliment, du ser sharp ut. - Ja, du gjør det. Det passer bra i dag også. For vikingene, de var... - De var blant de renstlikste i Europa i sin tid, har jeg lest. - Ja, det kommer veldig kjapt nå. Lørdag var badedagen. Men tenk deg, det finnes to offisielle historier om vikingtiden.
Og den ene handler bare om det engelske perspektivet med Lindisfarne klostre som ble angrepet i år 793. Men allerede i år 790-792 så skrev han munken som var sjef for klostre Lindisfarne, Alcuin, han skrev til kongen sin og klagde på de lokale bønnene i hans område som etterlignet, eller etterapet, etterlignet,
skjegg og hårstilen til vikingene. Og det er før 793. Og vi vet jo om flere reid og vikingreid i England før 793, og lignende svarene, men det er den store greia hos tv-serien Vikings, liksom de vikingene som kom over havet, de visste ikke at det var noen der, og så snakket de ikke samme språk, og det er så bullshit, det er tull.
Og de kunne gjort det så mye bedre hadde det bare tatt seg tid til å, eller han, jeg husker ikke hva han heter engang, men... Forfatteren? Ja, han som serieskaperen. Men de selvfølgelig forstod hverandre meget, meget godt, og vikingene med den sterke orale tradisjonen de hadde, muntlig tradisjonen, så husker de jo flere århundre tilbake uten problem med å angle sakserne og jydene, altså jutene, de angler jyder og...
og saksere som emigrerte til England bare 200 år tidligere, over en periode da. Og de pleide sterke forbindelser med de svenske konghetene, altså Søttenhåhjelmen og Beiof-eposse, og historien rundt det, alt det kommer fra
Sverige og Danmark og kamper som var der før vikingtiden. Det er klart at vikingene kjente godt til Langlønna og Saksaerne og visste godt, og de hadde vært der mange ganger selvfølgelig også. Vi vet ikke hvor mange ganger, for vi vet om noe i 1789, hvor de var og plundret, for det er registrert. Men det er disse munkene som registrerer, og det er da vi vet. Men når Alcuin skriver at vikingene etterapet eller etterlignet
vikingenes skjegg og hårmote, så er det litt interessant. Han skrev det da mellom år 790 og 792, så flere ganger han skrev om det. Men hva betyr det om de engelske damene? Hva tror du? Hvorfor skal engelske bønder som blir pryndret av disse forferdelige vikingene etterrape moten, den seneste moten? Det sier jo noe om
hvor prangende og flotte og kanskje litt materialistiske de var disse vikingene. Og så sier det noen damer, tror jeg. Hvorfor ellers skal man drive å ta et til siste mote fra de som angriper deg? Det er litt pisse å tenke på. Rett og slett at det var en blanding av både pryd makt og at det var noen som
hevet seg litt over bøndene på alle måter, både fysisk, intellektuelt og eventyrere hadde sett mer av sin del av verden. Den anglosaksiske kulturen var interessant nok i seg selv, men det er klart den skandinaviske kulturen som møtte disse anglosakserne, den var jo de som dro ut. Det er noe spesielt med disse som dro ut
Og det skal vi se. Jeg har en sånn liten plan her om... Unnskyld meg, det var tidlig om morgenen her. Hvem var vikingene? Det kommer vi til ganske snart, men det er mange måter å se det her på. Fordi når jeg sier at det finnes to offisielle historier om vikingtiden...
så er det en av Emelindes farene, den tradisjonelle historien som står i skolebøkene. Og der sier vi litt på en sett at her starter vikingtiden. Det er litt sånn pussende at vi ser historie på veldig epoker. Når man lever i
I nåtid som nå, så tenker ikke vi at vi er innenfor veldig definerte epoker, og at det skjer på et tiår, et år, så er det sånn, der går vi fra hjernald til vikten. Nå er viktingstiden i gang. Nei, nå er hjernalderen i gang. Det er endelig i gang. Så det er noe vi... Og den ene perioden har kanskje sammenheng med den som var før. Det er jo merkelappet vi setter på i ettertid, i veldig stor grad, er det ikke det? Som...
Jeg vet ikke når de merkelappene er laget en gang. Nei, når det gjelder vikingtida så tror jeg nok, å herregud nå følte jeg som om Jon Husta hadde den der, nei, nå skal du, nå har han likevel begynt å prate sundmørsk. Ja, få det på, sier jeg. Jeg så den ene episoden du hadde med han. Nei, for nå ble jeg litt sånn, nå skal du høre. Først må vi snakke om vikingerne. Ja, altså, nei, fordi
Det er jo klart at noen har i egentlig flere ti år prøvd å drepe vikingen rett og slett. Og jo mer du prøver å drepe vikingen, og det har blitt gjort blant historikere, så kaller vi det for marxistene. Denne 68-tradisjonen på 70-tallet.
80-tallet, AKP, ML, alt det der henger sammen. Å distansere oss fra vikingene, og det har med nazistene og krigene å gjøre, alt det der. Men jeg synes det er forbi, det hører til forrige århundre egentlig, men det lever fortsatt det der. Og hvis man ser på hvem som dro ut i vikingtiden, så er det, har du hørt om komitatus? Jeg tror kanskje det. Ja. Altså en gjeng med gutter,
eller en gjeng med unge menn som drar ut. For det var jo det vikingene gjorde, og vi ser fra DNA-prøver, som jeg har vært med på faktisk, publikasjoner, når vi sammenligner, sånn som når vi finner et helt vikingskip som er falt, da. Alle menn er, eller veldig mange er døde. Men så...
i år 7, det er vanskelig å si når det er, vi vet på treverket, vi har ikke tatt og se 14-dateringene på skjelettene, det er ikke så, det som kan liksom datere skjeletter, er ikke så nøyaktig, så vi vet at det var mellom år 700 og 750, men vi tror det var rundt 740. Så dette er 50 år før vikingtiden, offisielt startet ifølge norske skolebøker. Da var det vikinger i Østersjøen, og de reidet, og de slåss, de kriget. Og
Det er en salmegrav, salmebølger, eller egentlig to faktisk, men de ligger på samme sted. Og vi ser at det antageligvis er deres kamerater da, som har gravlagt dem. For de har gravlagt med respekt. Med jaktfalker og hunder, og det er ikke mått på. Men det som er spesielt er at vi har tatt en av dem, og så ser vi hvor de er fra.
Og så ser vi at de er fra samme sted, akkurat sånn som i Norge. Det er en fjord hvor det går her og der, og så bygger de et skip, og så reiser de ut alle sammen, de unge mennene, ut Norge.
og skal reide. Det blir ofte presentert som at plutselig i år 1793 begynte folk fra Skandinavia å bare reise ut til England, og så ble de rike, og da kom det flere som begynte å gjøre det. Ja, det er jo en måte å se det på, og det er den ene offisielle historien. Men den andre ser ting i et større perspektiv, først og fremst i geografi.
og drar inn frankerne, Karl den Store, som drev med sverdkrystning av sakserne, og fikk sakserne over til England, de ble kristne, anglesakserne, og handel ble mye mer viktig, og handel var det ikke lov til å forske på før engang, i hvilken tiden, men...
Men nå kan vi jo gjøre det. Det var enormt viktig, og friserne var der inne. Det var et av de som skjedde i starten av 800-tallet og på slutten av 700-tallet, som gjør at det blir helt meningsløst, synes jeg, å snakke om vikingtiden med den ene offisielle historien, uten å nevne Karl den Store og saksernes kriger mot Karl den Store. Han halshugget 4500 menn på en dag.
like sø for dansegrensen i en liten by da som heter Verden og 4500 mann ja det er ganske mye blod altså du må jo organisere noe sånn nei alle har jo fanget men de vil ikke bli kristne da og de hadde et tre da de hadde jo heldig tre mange av disse germanske folkestammene disse germanske folkestammene som kom fra Skandavia det skal vi se kart på til og med i dag tror jeg
Du må bare styre meg når tiden er inne. Ja, men vi kan ta bare sånn de to offisielle historiene. Fordi lederen for sakserne, han søkte tilføkt hos danskene.
Danskene samarbeidet med svenskene og nordmennene på det tidspunktet. Her var det en ekstrem trussel fra sør, og de fikk førstehåndsvittner fra hvor fælt de fôr fram. Karl den Store ødela treet til sakserne, det hellige treet Irmundshul. Jeg var inne på sånn ringende særgreie, men trær var kjempeviktig. Tolkien har tatt inspirasjon fra dette.
De hogne tre i Universelet var kjempeslemt. Og så halshugget de 4500 menn. Og de som ikke ble halshugget, de ble kristne. Og så ble en del av det frankeiske riket, og han hadde jo ekstremt store ambisjoner. Han kronet seg selv til tyskromerskeiser og skulle gjenreise romeriket i år 800.
De tyskromerske kreiserne fortsatte hele veien, og vi ser til og med en del av de senere normannerne, altså vikingene som dro ned til Sicilia, de ble også tyskromerske kreiser, de gifta seg inn med disse arvene til frankerne i Tyskland. Så det er litt sånn interessant da å se på historien i geografi,
i den andre offisielle historien. Og til og med på norsk Wikipedia står det om vikingtiden at det er en del arkeologer som ser på at vikingtiden kanskje startet i 750 og ikke 793. De forlater 793 av det der som står i skolebøkene.
og heller ser på, og til og med Karl den Store står nå nevnt faktisk på norsk Wikipedia, og det er kjempebra. Det er fremskritt. Nå har Torgrim Tittleste, han har jo hevda det her siden midt på 90-tallet, som historikker. Han representerer en av disse her, og har vært veldig, veldig flink til å fortelle, for den munken jeg nevnte, Alcuin, han var jo ikke bare på Lindesfarnet, men han var jo i hoffet til Karl den Store. Og da er spørsmålet mitt til deg, Olkang, hvis vi bare tar 793, og det vikingene gjorde der,
Da var det masse trøbbel med rettssøfag-danskegrensen. De hadde begynt å bygge dette danevirket som det utvidet gradvis etter hvert for å forsvare seg mot trusselen fra sør. På et eller annet tidspunkt her så går vikingene til motangrep. Da er vi inne på 800-tallet. Men dette med Lindisfarne er interessant fordi Alkvin, Lindisfarne klostret der var veldig rikt og det var hans.
Han var ofte ved hoffe til Karl den Store i Paris. Han var lærer for barna til Karl den Store, og for Karl den Store også. Han var en lerd, ikke sant? Han var veldig respektert, men han var også den som forfekta utvidelsen av Frankrike og kristendommen østover og nordover. Han var den som kjørte på hardt at nå skal vi opp til Danmark.
På dette tidspunktet var Ribe en ganske viktig handelsby. Første handelsbyen før Hedeby i Danmark. Den ligger helt sørvest i Danmark. Med de nye handelsruttene som kom på 1600-tallet og 700-tallet, for seilene til vikingskipene kom jo, så kom de nedover kysten, og Ribe ble da kjempeviktig. Der ser vi til med kristne graver.
som er fra starten av 800-tallet. Det er ganske tidlig, lenge før kristendommen kom til Skandinavia. Men poenget var disse friserne, som du finner litt lenger bort, der var dagens fristland her, de var også germanske folkesdammer som kom fra Skandinavia, sånn som frankerne.
de ble en sånn trading post under frankerne, ikke sant? De ble på grunn av geografi og anglosakserne i England, så ble de veldig viktige. Handel er her veldig underkommunisert, også her var det flere ting som var truet, både handel, kristendom,
rikdom og makt. Alkuinen hadde jo ganske ekstremt mye makt, egentlig. Og derfor er det en del historikere, sånn som Titlestad, som ser på angrepet på Lyders farene som en strategisk krigføring, rett og slett en advarsel til Karl den Store.
Se hvor smarte vi er, hvor strategiske vi er. Nå tar vi lindesfarene, og så er vi litt ekstra ferde. Eller kanskje ikke var det. Men Alcuin har da gjengitt noen beskrivelser som vi har. Om hvor ferde vikingen var. Og det er det som brukes i dag.
til å fortelle hvor ferdig vikingene var. Men det var jo bare for å, hadde jeg skrevet den til Karl den Store i Paris, for å få han til å gjengjelle. Det er ikke vanskelig å forstå at han overlevde for å få dem til å gjengjelle, selvfølgelig. Og da ble historien skrevet der, og det var det som også ble narrativet som dominerte. Det offisielle, det store narrativet som har dominert forståelsen av vikingene,
Og senest, jeg holdt foredrag i går kveld, og det var en sånn italiensk eventdame som var for så vidt veldig smart oppegående. Hun sa det er fint hun nevner noen vikingene, men jeg vet jo at vikingene driver voldtokker og er ferdige og sånn. Så kanskje ikke nevn det da. Ja.
- Og så har hun kjøpt det narrativet, ikke sant? - Ja. - Og jo mer man har prøvd å drepe vikingen på 70-80-90-tallet, jo mer populær er han blitt. - Vikingene er per definisjon nesten antifragile. Altså jo mer du prøver å ta liv av den, jo sterkere blir den da. - Ja, men jeg har tidligere kollegaer som fremdeles prøver å drepe vikingene. Jeg vil si at viking var et yrke, det var ikke en livsstil. Det var ikke noe du var.
og det har jeg lyst til å snakke om etter hvert. Kan jeg bare smitte med en liten ting? Nå skal denne episoden tas frem til 845. 845. Det er cirka en hundreårsperiode vi snakker om nå.
Basically. Kunne du bare tatt oss gjennom, for det er en del folk, vi skal bare kalle dem aktører, aktører blir ikke feil, men du skjønner hva jeg mener. Kunne du bare kjapt tratte om hvem som er de største type folkeslagene, og hvem er det som står mot hverandre? For eksempel, du nevner sakserne. Hva skiljer sakserne fra anglosakserne? Hvor kommer de fra? Frankerne? Kan vi forbinde det med dagens Frankrike?
Hvem er de største? Kan du bare dra kjapt gjennom de vi kommer til å prate mest om nå, og hvor i Europa de har holdt til? Kan vi ta på et kart da, eller? Selvfølgelig. Hvilket vil du ha? Jeg må se skjermen, hvis du kan snu den litt, så skal vi se om jeg vil ha det som viser
- Ja, det der er perfekt. Det til høyre der. Du er på "The started Vikings" fra min YouTube-kanal. - Ja, selvfølgelig. - Fantastisk. - Det må vi plugga det nå. - Viking Stories heter den, hvis det er lov å si det. - Ja, det plugger vi. - Der forteller jeg om ny forskning og mye av det vi skal snakke om nå. Der ser vi det franske riket og hvordan det har utvidet seg. Så ser vi til høyre her litt før. Her ser vi det som heter eldre jernalder.
Og da er vi inne på det andre offisielle historien som nå begynner å bli mer og mer åpenbar. Hvor grunnlaget for vikingtiden ble skapt i brannsalderen. Det som er interessant er at det er en ekstremt spennende forhistorie her.
som går Game of Thrones en høy gang. Herregud om de hadde laget noe på det, det hadde vært så spennende. For det er nå enormt mye ny kunnskap som vi finner ut, ingenting er svart litt, alt henger sammen, og hvis vi ikke bare ekspanderer forståelsen for vikingtiden i geografi, i rom, som han Titlestad gjorde med Frankern og ta inn det, men i tid, så er det noe helt nytt som skjer, og nå skal ikke jeg
komme dit helt enda, for jeg skal holde meg til tema. Men kartet til høyre der, det viser ekspansjon av det som blir kalt for de germanske folkegruppene ut av Skandinavia. Og dette er linguistisk gjennom flere år. Så dette er fra Wikipedia da. Så det røde utvikler seg til det oransje, til det gule, så må vi prøve å forklare oss kanskje til sånn. Ja, for de som hører på her, så det jeg sier det røde, så er det sånn at
- Kjerneområdet. - Ja, kjerneområdet. Germaner som kommer fra Skandinavia, da er det piler ned fra Sverige og Danmark. - Og så er det romerne som kalte seg for germanerne, men germanerne var en av disse folkegruppene. For de hadde forskjellige navn, ikke sant? Du hadde Rugi, fra Rogaland. Så hadde du Haruder, som er kablet til Hordene. Og det er litt morsomt, for i Blocksberg, der er det masse sånne lebendansbyer.
hvor Harudene bodde en periode, og så er det noen navnelikhet rundt Bergen til Hordvik, og sånne, altså de ligner veldig, så det har vært veldig morsomt å gjort noen forskning på det, hvis det er mulig. Jeg har vært nede i Bloksberg i de landsbyene, de er kjempesmå, jeg vet ikke om du finner noe DNA, eller likskap med bergensere der, jeg er etter så mange hundre år med Hans Seatere også, så blir det nok vanskelig å finne ut noe der. Men,
Du har ganske mange forskjellige som kommer ut, og romerne prøvde til beste evne å kategorisere disse i flere anganger, Tacitus og sånn, for 2000 år siden blant annet. De første som kom ut var Kimbrie og Teutoni, og et par til, men de var små. Kimbrie og Teutoni var to folkegrupper som kom ut for 2200 år siden, så det er før
Nei, vi ser jo det her også. Er det de gule områdene? Nei, de gule, unnskyld, du har rett. Bare for å forklare de som hører på oss, så da ca. 750 før Kristus, så ser vi en germansk ekspansjon, som da basically Nordtyskland og Danmark og Sverige, og så ser vi 250 år frem i tid, til 500 år før Kristus, så har det da spredt seg til
midten av dagens Tyskland, Belgien, Nederland og store deler av Polen, 250 år til før Kristus.
så er det da nesten hele Ukraina, hele Polen, store deler av Tyskland, og så nå en del inn i Frankrike, og så da rundt år 1, så er det da helt ned til Sveits-Østrike. Og etter det, det finnes et annet kart også, men det trenger vi ikke å ta opp, som viser mer ekspansjonen østover, og da blir det hele Ukraina. Skal vi se?
Skal vi si, ja det er nåtiden for så vidt, men det trenger jeg ikke. Men hvis du kan ta tilbake til det kartet du nettopp var på, så er alle de fargene representert i forskjellige grupper, linguistisk, og nå i mai,
Så kom det etter ny DNA-publikasjon i en preprint, altså den er ikke offisielt utdannet. Den er på sånn peer review, så den skal gjennomgås. Men det er utrolig spennende, og jeg har vært med på å samle inn en del av disse sløtene. Skulle stått som medfatter, men det er... Her har vi kastet ut!
Den konflikten fra to år tilbake i Danmark, han påstod at det ikke var vikingen i Norge, og jeg tok litt for det sammen med en annen norsk professor. Det har vi ikke hatt noe med å gjøre. Det er ikke helt etisk. Er det bare god skikk å bruke alt på å si og ta med folk på hvem som er med forfatteren? Du kan ikke kreve det?
Han som er hovedforfatter for studien, han er en kjempehyggelig dansk person, jeg har stor respekt for han. Men han har en sjef som har et horn i siden av til meg. Et skikkelig vikinghorn fra en vikinggjelm med horn. Men vi er i en dialog. Vi får se hvordan det blir. Selv om han er uenig å ha personer ferdig som Oma, så kunne han liksom
gjøre noe så enkelt som bare sier han har bidratt, jeg liker ikke trynet hans men han har i hvert fall vært med å gjøre dette arbeidet her ja, men ja, ja, ja, og det er en digresjon som vi ikke skal gå inn på, tenker jeg nå men det som er fascinerende er at der blir bekreftet to ting som er veldig interessant, genetisk har vi for første gang bekreftet det kartet som vi så på nå at alle de germanske folkestammene har opprinnelse i Skandinavia, og så ser vi noe annet
Da bronsalderen startet. År? Da er vi 2200 år før Kristus, altså 4200 år siden. Men det er en overgangsperiode der. Det var jordbruk også, men før det så var det også jegere, som ble kalt for Scandinavian Hunter Gatherers, og de var, som vi har snakket om med 12 000 år i historien, det var egentlig to grupper mennesker. Og de var høye. Vi har snitthøyde på 181 centimeter, det er høyere enn i dag. Ja.
Det er mye interessant der. Snittalderen til den romerske soldaten var 160 på det tidspunktet for 2000 år siden. Så de var som kjemper. Allerede i bronsalderen kom det kjemper ned til Mykensk Hellas,
Det er i slutten av brannsalderen, og var leiesoldater. Og til og med Goliath, David og Goliath, denne kjempe Goliath, til og med han har vi, ikke vi da, men Johannes Krause har jobbet med, har stått for en DNA-studie av en kirkegård fra disse filistinerne, han var en filistein, som er et ganske stygt ord på engelsk i dag, og det har noe med Goliath og Bibelhistorien å gjøre. Men han kjempen der kom fra Nord-Europa. Det er vanskelig å si noe mer konkret enn det, men det er veldig interessant.
Og det som er spesielt i den studien i mai, er at de ser at da disse krigerne kom fra steppene, indoeuropeerne, eller Yamnaya ble det kalt da,
og tok over hele Europa, ble forfederen til romer i riket og de gamle grekerne, altså gjennom brannsalderen, men ikke i Skandinavia. Jo, studien sier i Danmark og Sør-Sverige så ser vi en komplett population turnover hos menn, som betyr at de fleste menn som var derfor før døde ut, så ser vi en flaskehals genetisk at noen få menn, inkludert mitt eget y-kromosom, altså min rettefarslinje,
har migrert nordover. Og det er fordi disse Scandinavian hunter-gatherers var veldig mobile. De var ganske flinke til å slåss når det kom til stykket. De hadde lyshud, de tog gjennom for lyshud, som er en fordel nordpå, når det er lite sol. Det har med D-vitaminmangel å gjøre.
Og den eneste måten disse krigerne, og de gamle jegerne, Western Hunter Gatherers, de døde ut så og så over hele Europa, 90% i England, og de som bygde Stonehenge også. Men bøndene var jo der og lagde maten til disse krigerne. Men jeg nevner det her fordi vi ser i den studien at den nye eliten som ble etablert gjennom brannsalderen,
Det var jo disse krigene, aristokratene, som det etter hvert ble. Og noen kaller dem for nordønne guder og litt sånn. Men de nordønne gudene måtte blande seg med folkeskanava. Det er her jeg snakket om at Jotunheimen og Jotunene, det er vi ser i DNA at det stemmer, de måtte blande seg. Det har med D-vitamin å gjøre, og sol og lys hud å gjøre også, for å overleve så langt nord. Og så en annen ting, handel.
Det var så mye rav i Østersjøen som var verdifullt, sel innerst i Østersjøen, men ikke minst andre havpattedyr også, langs norske kysten nordover. Olje som de lagde, og sånne støttenner, som ligner på tøsk, kan man vel si, på engelsk. Alt det her var som ekstremt mye verdier. Men i brannsalderen, store forskjell mellom brannsalderen og jernalderen, er at brannset måtte lage av tinn og kopper. Det var koppegruver i Østerrike,
og etter hvert i Italia og Spania, som vi vet om, og flere selvfølgelig. Mens Tinn var i Kornvald i England, for du måtte ha enorme handelsnettverk blant disse arvingene etter innauropæerne, etter krigerne. Og i jernalderen, så var det jo jern som var greia, og jern ble lagd på en helt annen måte, og det hadde vi mye av i Skandinavia. Så det kartet er litt interessant, fordi vi fikk jernoverskudd vi, fordi jern kom ned fra elvene våre overalt,
og det ble laget som myrmalm, ble det kalt, slo av slagget, og så fikk det sånne gullklumper som ikke var gull, det var svart, og det kunne lage jern av, og veldig god kvalitet også. Og det skjedde over hele Skandinavia i denne jernalderen, i eldre jernalder begynte det. Så Kimberi og Tetonii, de var de første som kom ut, og det vi ser er at den nye liten som vokste frem i Skandinavia, var en blanding, fordi de måtte blande seg disse krigerne, og så ser vi at spesielt i Sverige, så er mange av disse aristokraterne,
som etter hvert skulle bli til kongefamilier gjennom middelalderen, så det er en rød tråd hele veien her. Mange av de er også opprinnelige skanevian hunter-gatherers og ikke kriger for steppene. Unlike the rest of Europe. Og det er litt kult å tenke på. Så nå ser vi det i DNA. Og Kimbra Taitoni var de første som kom ut.
Det var varmt for 2200 år siden, det var fødselsoverskudd, de hadde våpen, de var store og sterke, de var ettertraktet som leiesoldater, og de hadde masse handelsvarer å handle med, ikke minst den raven var jo ekstremt verdifull for romerne.
Og så kommer de nedover. Kimber og Teutoni havner i masse slag og kriger mot romere. Dette er romere lenge før Cæsar. Og de sleit skikkelig mot dem, men så etter hvert så organiserte seg fallangs og nye måter å slåss på. Og så slo de både Kimber og Teutoni ned i støvlene, nesten alle døva, for 2200 år siden cirka. Og de som overledde ble ført til en sånn prosessjoner, seiersprosesjoner, inn i Roma.
Og her kommer en liten sånn knagg, tenkte jeg. Du må ha en knagg å henge historien på. Spartacus, som er kjent Spartacus-opprøret, slavopprøret, gladiatoropprøret. Disse som ble ført tilbake til Roma av romerne som vant over Kimber og Teutoni. Mange av dem var svære kjemper og så veldig annerledes ut, og var veldig flinke krigere. De ble jo sendt rett inn i gladiatorskolene, selvfølgelig. Og mange av dem fikk barn.
Og det er en teori, ikke en hypotesing, det er mange som spekulerer, men seriøse historikere, på at barna og barnebarna var disse som gjorde opprør under Spartacus, og selv Spartacus var opprinnelig fra Skandinavia. Men født der nede på gladiatorskole, vokst opp som gladiator. Og det er litt kult å tenke på hvis man har sett den Spartacus-serien og sånn. Det var tull at han var såpass lav, lavere enn romerne liksom, når...
gjennomsnittshøyden til romerske soldater var 1,60, gjennomsnittshøyden i Roma var 1,50-1,55. Og så etter hvert som det kom flere og flere leiesoldater, så prøvde de å ha gjennomsnittshøyden opp til 1,65 for å komme inn og bli romersk soldat i ti år. Men det måtte de senke igjen på 200-tallet faktisk. Så det er store høydeforskjeller, og det er fint å vite om det der. Det har vært et jævlig handicap å være 10-20 centimeter lavere enn de du skulle krige mot. Det skulle være godt og garansiert. Ja.
og de hadde en rådskap som vi kjenner i den vikingtiden. Og det er litt spesielt det der, for du har en sterk, sterk samarbeids- og delingskultur som kommer fra disse Skynavian Hunter Garrows gjennom 8000 år, fra 12000 år tilbake da, til bøndene etter hvert og krigerne kommer. Så møter denne sterke konkurranse- og krigementaliteten fra krigerne fra steppene, og klansamfunn, og så blander de seg og
og de måtte blande seg, og det var det i Skandinavia det skjedde. Så jeg, og de fleste nordmenn, sikkert du også,
Hvis du tar DNA-test, så har de fleste nordmenn 50% på sånn autosomalt, hvor man ser på alt av DNA. Men det er ikke alt av DNA, det er bare 2% som brukes til slagsforskning. 98% er jo det som har blitt kalt for søppeldna, som vi nå vet påvirker også ganske mye. Så det kan vi ikke kalle det for søppeldna lenger. Så det er 2% som vi bruker til å måle disse mutasjonene, de som produserer proteinen, men det skal vi ikke inn på det i detalj. Men poenget er bare at vi ser at
Her er det mye slektskap, og så var det noe spesielt som disse vikingene. Jeg pleier ofte å si at jegeren møtte krigeren og ble til vikingen, men dette her er jernalderen. Gjermanske folkeslammer hadde det samme. En sånn råskap som kom ut av kombinasjonen konkurranse fra krigerne, og en sterk, sterk samarbeids- og delingskultur som du finner også gjennom middelalderen. Masse kjempespennende eksempler på at dette her er mindre hierarki enn
Andre kulturer på den tiden, de hadde vikingene. Sterkere oppfattelse av lov og orden gjennom tingssystemet, det hadde vikingene. De kunne kaste kongen. Mange tenker på vikingene som sånn gærne folk som spiste sopp og voldtok og var helt sånn idioter. Og til og med den Northmen er det jo fremstilt den filmen, litt sånn også. Men faktum er at de var ekstremt flinke til å organisere seg. De var kjempeflinke til å holde linjen.
og dette er det samarbeidsgjene som jeg helt oppvist når de hadde så mye DNA fra jegere gjennom så mange tusen år det har noe med hva som skal til for å overleve så langt nord når det er så marginal samfunn så må man samarbeide i 8000 år, de hadde på åter
ut i trærne, fem minutter åpent hav for 9000 år siden, det er helt sinnssykt. Så de var organiserte også. Så jeg drar disse store linnene bare for å fortelle at det er store linner her. Og når vi fikk overskudd av jern og hadde masse handelsvarer også, så fikk vi et skikkelig handelsoverskudd, rett og slett. Og vi hadde overskudd av barn og gutter som vokser opp i en sterk klankultur, hvor du har sånne guttegjenger,
For det var vanlig å sette bort oppdragelsen når gutter ble åtte år, åtte til 16. Dette er sånn indoeuropeisk tradisjon som vi til og med ser i India, det er noen gode beskrivelser av det fra 4000 år tilbake også. Og dette er også den filmen The Northman, er det faktisk hvordan disse gjengene, men de er da først guttgjenger fra åtte
til 16, og når det blir 16 så skal det inn i disse voksengjengene, og da er det unge menn som reiser ut av territoriet sitt for å ekspandere eller etablere seg, eller komme tilbake, men de skal gjennom sånne riter før de kan komme inn i stammen igjen og bli familiefolk og sånn. Så det er ekstremt sterk krigskultur som alle disse såkalte germanske folkestammene hadde,
Det var fascinerende for romerne, for det kan man lese hvordan Tacitus og andre skrev om dette her, som var romere. De syntes det var helt utrolig hvor ekstremt krigerorientert det var. Det kan sammenlignes med spartanerne, Sparta. Og det er det samme i den europeiske røttene, ikke sant? Så de kalte det for komitatus, men det ble også kalt for mannerbund, som er disse...
Grupper av menn som reiser ut. Og det var jo akkurat sånn vikingene dro et vikingskip fra en fjor, fra samme sted, og ut. Og så har du da dette mindre hierarkiet, som vi ser i Frankrike da. Når de kommer dit på elver, så sier en lokal herrfører, som representerer den franske kongen, får snakke med lederen deres, sier han til vikingskipet, som er på elven, ikke sant? Og så svarer alle freidig, her er vi alle ledere, så du må snakke med alle.
Det er et godt eksempel på dette her. Og jeg tror dette her, vi snakker om nå, og dette er en liten digresjon, dette er tillitssamfunnet og konformiteten vi har i samfunnet selv i dag. Dette er bygdedyret og janteloven. Jeg tror det går kjempe langt tilbake. Og det handler om overlevelse og geografi som har påvirket våre gener. Og det er det jeg synes er spennende. Da kan du ta noe fra historien, og så kan du finne ut enten sånn at man kan
samarbeid og delingskultur krasjer med konkurransementalitet. Det vet jeg selv da jeg jobbet i næringslivet i 20-årene mine. Ellers kan det være sånn som i idretten, i alpint og sånn, hvor de samarbeider så ekstremt bra. Det kan være sunn konkurranse, og du får fra den rådskapen som vikingene hadde. Det ser vi flere ganger i historien. Og Kimber og Teutoni hadde jo det. Og så kommer frankerne ut,
Og de var ikke så store i starten. Så kom jo goterne ut, de var store. Og de dro østover ned til Svartavet på Krim, hvor det ble en av Krim-gotere, og så dro de inn og var med sammen med Kepidene, Herulene, Rugi og Burgundere og ganske mange andre om å ødelegge Romerikket. Men først var det jo leiesoldater.
Da goterne hadde tatt over Italia, begynte bysant å leie leieslåter på Balkan, som var også germanske folkestammer, heruli og gepider, som sloss i de gotiske krigene. Det var først da de fikk til å krig mot dem. Det ser vi også i vikingtiden, da bysant ville ta tilbake normanerne. Dette er ikke så viktig nå, men disse normanerne fra Normandie som kom ned til Sør-Italia, de første,
De endte opp med krigen mot Varinger, som var i Livaktsgarden, hvor Harald Håradet senere var. Så rundt, ja, til tidlig på 1000-tallet, så har det da etterkommer etter vikinger som kriger mot hverandre i Sør-Italia. Yes.
Men som leiselåter. - De har vært der i hundre... - Normanderen var først i oppdrag på lombardiske prinser, og lombarderen var i Longobardi, langskjegger. Og de har sin egen, de var også sånn stamme, og lombardier i dag stammer fra nordvest Italia. Stammer jo fra disse her. Den lombardiske liga i middelalderen var jo veldig viktig for fremveksten av kommuner og bystater. Det het communs, eller noe på italiensk.
men de kommer også fra øya Skansa over havet. De var også en del av disse her. Dette er viktig for å forstå vikingtiden, fordi det skjedde noe som er relevant for i dag på 500-tallet. Da brast hele dette samfunnet sammen over hele Europa, og dette var fremveksten av de muslimske robberingskrigene, fordi veldig mange mennesker døde i 150 år.
fra år 536 da startet den såkalte Fimbul-vinteren, som vikingene kalte det. Men det er også beskrevet som Ragnarok. Ragnarok skjedde, og så overlevde guder og mennesker og bygde opp samfunnet på nyttiden etter Ragnarok. Og det som skjedde på 65-tallet, det er akkurat det. Og hvis vi skal forstå vikingtiden, så synes jeg det er viktig å se ting i større perspektiv. Ta med oss dette her, hvor viktige handelsvarer som kom ned langs norske kysten, helt til Værnes,
Men de hadde ikke seil på den tiden. Så handelsrutten gikk over fjellet, opp Sjørdalen og Meråker, og så ned på elvene, ned til Forsa og Høgeholm. Og der hadde du et kart faktisk, kan vi ta opp det kartet? Nå ser jeg ikke skjermen din, men det er et minutt fremover eller noe sånt på...
Dette er så bra fordi dette viser faktisk de viktigste og mektigste stedene i Skandinavia på denne tiden før vikingtida, altså i romertiden og folkevandringstiden som det heter. Men det er egentlig jernalderen opp mot vikingtiden. I Høygåm og Forsa var det enorme rikdommer på grunn av handel.
som ikke har vært forsket så mye på, men vi vet at fra arkeologien at det er slektskap til Bertnem og Trøndelag,
Og det har med Handelsrutten og Lofoten stått, det er også ekstremt mye som kom ned der, langs kysten og ned fra Østersjøen,
Og så gikk det videre ned på denne ravruten, ned Vistula. Denne goterne var de første som gikk på den tiden. Akkurat der hvor elven Vistula fra Østersjøen går ned til, det er både en elv, men også en dal, ned til Varsava. Og sør for Varsava så går elvene enten ned til Liv innen Ukraina, ned til Svartavet, der dro goterne, eller ravruten forbi Krakow, ned til den moraviske porten,
som er en sånn fjellpass, hvor veldig mange handsvarer gikk gjennom. De som kontrollerte fjellpasset, og det ryktes om at herulene, som var en annen gruppe, en ganske viktig gruppe, som mange kobler til runeinskriftene på mange steiner, Ek erilaren, altså jeg runemesteren, eller det er noe magisk på det. Det er altså koblet til Jarl,
men også det engelske øl, for den første ølen var jo en norsk ladialarving i Northumbria. Men da de...
Det var masse handelsvarer som kom ned forbi gjennom dagens Polen. Det er klart at dette var et viktig område for disse tidlige utvandringene fra Skandinavia, kontrollere handel. Hvis man har det av handelsperspektiv, så ser man at det er nesten ikke noe forskjell. Se på vikingen som handelsmenn, og reisende og leiesoldater, så er det nesten ikke forskjell på denne tiden her, og selve vikingtiden. Den eneste forskjellen er på 5- og 6-tallet, så har du denne krisen.
Mange dør, Ragnarok, Fimbulvinter. Du har to jordskjelv i cirka år 536, som lagde en tre år lang vinter. I tillegg så kom den justinianske pesten, som det heter, altså svartedaven, billepest, i år 541. Den kom tilbake hele tiden. Veldig, veldig mange mennesker døde i mange ti år.
Også hadde du klimaforverring på grunn av denne treårlange vinteren, og det er mange ødegård på det tidspunktet her i Norge, akkurat sånn som etter Svartedauen. Og det som skjer er at i 100-125 år så stopper alt. Og når det starter igjen midt på 600-tallet, så har vi de muslimske erobringskrigene som har utnyttet dette folkefallet i Søreuropa, og startet sine erobringskriger.
Frankerne har begynt å vokse fordi ny teknologi har kommet, så nå har ansvaret kommet nedover langs norske kysten.
antageligvis på starten av 700-tallet, men jeg tror det er før, fordi vi ser noe spennende ny forskning i Niederos, altså utenfor Trondheim, eller i Trondheim, men på det tidspunktet var det litt utenfor Trondheim, av sånne wet stones, heter det på engelsk, er det kleberstein, tror jeg. Steinbrudd, som du bruker til å kvesse våpen og verktøy med, var ekstremt verdifullt, og det bruddet der var det viktigste bruddet inntil i vikingtida, så var det et nytt bruddet i Telemark som overtok, og den steinen ble eksportert
I industriell skala var det produksjon på tidlig 700-tallet og ble eksportert som handelsvare over hele Skandinavia.
Det er fascinerende, og det forteller noe at det var nye handelsruter som ble satt, og når disse seilene kom på vikingskipene, så kunne likerne dra ned langs norske kysten, og da kom de ned til Ribe, og ned til Friserne, og inn til Anglosakserne, til Frankerne, og plutselig ble det helt nye handelsruter, mye mer vestorientert, mens før denne Ragnarok-Fimbulvinter-krisen, var det mye mer østorientert.
og derfor dro godteierne østover. - Men opprettholdt i denne handelsrutene østover i tråd med at de utvidede vestover også, eller døde den østruta litt ut? - Nei, ikke på noen måte. Vi ser at det er ganske tidlig hvor til og med leiesoldater i Konstantinopel blir brukt. Ganske tidlig i virksomheten det kommer til. For å summere opp, så har vi en diskontinuitet
på 5- og 600-tallet, som gjør at vi kan forstå virkningstiden isolert, vi kan ta utgangspunkt i år 793, men vi kan også se 700-tallet var en voldsom vekstperiode, og da ble det varme tider igjen også med fødselsoverskudd, og matoverskudd selvfølgelig som følge av det, ikke fødselsoverskudd da, men det var på grunn av varmen, og så ny teknologi,
Og disse vikingskipene var jo så grunnig til at det var raske, så de kunne jo kjøre rene guerillakriger mot frankerne sin eksplasjon. For frankerne ble mektig på den handelen gjennom hele 700-tallet. Og så kommer Karl den Store, som er helt rå, og så på å spre kristendom med sverdig hånd. Og det er et mye mer spennende perspektiv, synes jeg. Mye større både i tid og rom. Og da...
Heldigvis så står det litt om det på Wikipedia nå. Nå har den nye forskningen begynt å komme inn. Nå venter jeg på at den kommer i skolevekene våre. Men det er nye handelsruter, nye skikker. Språket endrer seg fra gammel futark, eldre futark til nyere futark. Altså disse rundeskriftene. Beiold som tolken ble inspirert av da han skrev "Ringenes Herre" eller "Hobbiten" først.
Og salmevikingene som kommer ut, da ser vi at det har vært mye i østeled. Også har vi disse saksekrigene og frankerne. Også kommer vi til 790-tallet, hvor de første vikingreidene begynner. Og det er nå vi skal opp til år 845, vikingtiden. Fordi
- Nå har jeg vært inne på det store perspektivet med genetikk og historien om skandinavia og sånn. Nå forteller vi historien om menneskene, våre forfedre, for alle nordmenn slekter mye på disse her. Jeg prøver å si at historien, den norske historien, startet jo ikke med Harald Hårfagre. Det er jo det som står i norske historiebøker. Norge som land, han var samlingskong og alt det der. Men hvis jeg legger alt det der til siden og ser på folket,
Da kan vi trekke det tilbake til brannsalderen med en gang, men vi kan også fortelle historien ikke bare ut fra et genetisk eller et menneskeperspektiv. Hvis vi forteller historien om den skandinaviske Halløy, eller Skansa, som det ble kalt, og de enorme ressursene som har vært i Norge og Sverige i all tid. Rav for eksempel i Østersjøen, det handlet med, vi vet i skjermen,
Georgia i Kaukossus, i Tbilisi hovedstaden der, så har jeg vært og sett det. Det er helt fantastiske kunstverk som de gravla sine døde med, hvor rav er en ganske sentral del av disse edelsteinene og smykken og alt sammen. De har funnet at det går antageligvis 4200 år tilbake fra Østersjøen. Det har vært handelsruter på elvene i tusenvis av år, også i brannsalderen, ned til Svartehavet.
Det er veldig fascinerende. For 2200 år siden var det faktisk det ble asov i dag.
En gresk koloni under helenismen, hvor grekerne ekspanderte. Og også, da var dette vanlig i dag. Det er litt interessant. Hvor er det? Det blir da i Georgia, så det er litt lenger sør for Asov. Så er det et sted hvor koltskjøstkulturen, som også var en gresk kultur. Dette er de som visst nok flyktet fra Troy, etter slaget ved Troy. Så emigrerte de da langs alle disse greske koloniene, langs dagens nordkulturen.
sørkysten av Svartavet, men nordstiden av Tyrkia, og inn i Georgia, og opp til Asov og på Krim. Dette er spesielt på grunn av Alexander den Store, så ble det en veldig sånn, ja, det kalles for helenismen, men spredning av disse gamle grekerne, hvor det finner etterkommere etter selv i dag. Det har vært der. I Mariupol, Asov og på Krim. Men også denne koldskjøstkulturen er interessant, for kultstedet deres, hovedstaden, den religiøse hovedstaden, heter Vani.
Da romerne tok over der, for ca. 2200 år siden, så spekuleres det lokalt på at de migrerte nordover. De ville ikke være en del av romeriket. Ikke lenge etter tok romerne over også i Asov.
Der har det Thor Heyerdahl som kommer inn og mener at æsene, han gjorde utgravinger der til og med, og mente at de har da på grunn av romerikets ekspansjonskraft, så har de migrert langs handelsrutten opp til Østersjøen. Det er ikke usannsynlig, og det er veldig pussy at vi vet om kriger mellom æser og vaner,
akkurat i det området der ifølge våre eldste skrifter, og at akkurat nede ved Georgia så er det et sted jeg har vært i Vani, Vani heter det.
Jeg har vært der, og det er et heldig sted. Jeg fikk det i trøy da jeg var i trøya også, men veldig spesielt. Og så kan du tenke deg disse menneskene som kommer inn i Skandinavia, og så bare finner et fjellland, for de kommer østfra. Alt er flatt. Hvis du ser på kart over hele Nordeuropa, alt er flatt. Karpaten også er jo småfjell, sammenlignet med fjellene i Norge og Sverige. Så du kommer til et høyborg, hvis du putter deg selv i Kaukasus,
ikke Karpsøsfjellene, men Svartehavet, på steppene der, så ser du inn i Europa. Da er hele veien bort til Frankrike og England er flatt hele veien, men akkurat den skandinaviske halva er en fjellborg hvor det er enorme ressurser. Det er veldig kult å kunne fortelle historien om Skandinavia på den måten der, om de enorme ressursene, fordi de ressursene har blitt sendt ut i all tid.
Du har hjerne i jernalderen, godt eksempel. Mennesker som reiste ut som leiesoldater i bronsealderen, jernalderen og vikingtiden. Og senere tid også, svenskene var jo helt ekstreme på det i middelalderen. Du har ravhandelen som går ut, og ravveien til Romeriket var jo ekstremt viktig, men det var jo masse andre handelsvarer som gikk den veien.
så mye at Pytheas, for han var fra Marseille, Pytheas, for 2300 år siden, han reiste helt til dagens Nord-Norge, langs handelsrutene, så står det skrevet, fordi han ville finne ut hvor alle disse handelsvarene kommer fra, han kom til Midnatsol, det vet vi, og så reiste han ned denne handelsruten, antageligvis, vi vet ikke helt hvor, men han må ha reist ned til Østersjøen, og tilbake til Marseille, gjennom denne ravruten som jeg har nevnt nå da.
Men også i middelalderen, alle disse ressursene på øya Skansa, metaller og tømmer som danske kongen, altså aristokratiet fikk fraktet ut av Norge for å finansiere kriger,
og den nyere tradisjonen med bæksitt og aluminiumsproduksjon på 50-tallet, før oljen, der vi i Norge, altså generasjonen før oss, tok den store beslutningen å ikke bare selge råvarer,
som har gjort det i all tid, men å foredle dem akkurat som hjerne. I stedet for å bare selge myrmalmen, så kan man foredle dem og lage noe ferdigprodukt for å få enormt mye mer igjen for det. Og det, mange tenker på oljen som en gullalder, men grunnen til at vi fikk den teknologien, det handler om at vi tok den beslutningen på 50-tall allerede, om at disse selskapene som skal ta råvaren bæk sitt og gjøre den til aluminium, vi må ha en del av kaka, vi må lære oss teknologien.
Og i vikingtiden, der er det utvandring, det er ressurser som vandrer ut med handel, og det er veldig mange måter å fortelle historien på. Og handel har vært lite forsket på. Poenget mitt er at Norges historien startet ikke med Harald Hårfagre. Men man kan godt kjøpe den historien, selvfølgelig. Det er forskjellige historier det. Og det vet jeg at på 790-tallet så begynner det å skje ting, alvorlige ting.
Og på starten av 800-tallet så ser vi da at Frankrike når Karl Storubel tyskromersk heiser, da kontrollerer de da et område der vi står på kartestad, som er liksom hele dagens Frankrike og store del av Tyskland og alle landene, Belgia, Nederland, dette her, men også helt nett i Norditalia, hvor på det tidspunktet lombarderne var, og de tappte jo da for, men lombarderne bestod da. For Frankrike det varte ikke så lenge.
Og det er veldig mange som snakker om vikingtiden, sånn som til og med National Geographic har en ny TV-serie nå, det er fin den altså. Og jeg kjenner flere av de som er med og kommenterer i den TV-serien. Men de snakker jo bare om sitt felt. De våger ikke å tenke stort eller nyttig, eller spørre eller dra hypoteser, som jeg vet flere av dem har. Og nå som vi har så mye ny informasjon, og ny teknologi med DNA, og som har kommet ut med nye studier, så er det meningsløst å bare se på vikingtiden fra et engelsk perspektiv.
og mange som mener det er farlig, så er det jo et skandinavisk perspektiv. Men vi må jo ta med frankerne for eksempel. Er de i lærebøk, historier, folk du snakker med, er frankerne ikke så sentrale eller viktige i historien da? Ja, nå er jo mer og mer Karlens stor, og blir jo mer og mer nevnt da. Men ikke før?
- Nei, da var det noe helt annet som gjaldt det. Det var noe ideologi som var inne og skulle styre hvordan vi skulle tenke, vikingene skulle vi ikke like, fordi før i tiden var det litt fornærmet til at nazistene likte vikingene og de kalte det den ariske rasen. Dette er et viktig poeng, for det nå viser jo at disse har blandet seg mye, vikingene. Det ble handlet, var det mye blanding. Overalt hvor vikingene kom så blandet de seg en god del.
med andre, mye germanske folkestammer da, altså resten etter det der som var i tusen år før, men allikevel det var mye blanding, og vi ser også innvandring til Skandinavia, før vikingtiden, det er antageligvis som et følge av at veldig mange handelsrutter forsvant på 5- og 6-tallet, og det ble mye rabalder og ting som skjedde,
Og at mange har da returnert til Skandinavia etter å ha vært mye nede på Balkan, og goterne ble kastet ut på 500-tallet. Mange av dem har antageligvis returnert. Vi vet at herulerne hentet en konge tidlig på 500-tallet i Skandinavia over vannet, og da denne døde på vei ned for å være konge i starten av 500-tallet i dagens Balkan et sted, så snudde de og hentet broren.
Så viktig var det å bevare slettskap, og de hadde jeg jo 200-300 år etter at jeg hadde migrert ut av Skandavia. Så de holdte kontakten, men jeg tror handelen hadde veldig mye å si for det. Så ble veldig mange ting endret på, og hvis vi tar utgangspunkt i Frankernes rike, så ser vi at det som etter hvert, det ble kalt for Merovingertiden, før vikingtiden, fordi merovingerne var den familien som styrte
Men så ble de kalt for Karolingere. Men det er jo basically samme familie, det er bare litt sånn detaljer. Og Karolingiske rike kulminerte da med Karl den Store, som var den store, mektige herskeren, og prøvde å gjenopprette et romerike, utgangspunkt i Paris.
Han ble som sagt tyskromersk keiser i år 800. Han var en kjempetrussel for skandinavierne, selvfølgelig var han det. Religion var en ting, at han trodde at de skulle bli kristne, men det var kontroll. Her har vi en interessant greie med skandinavier på dette tidspunktet. Det var mindre hierarkisk, mindre hierarki hos vikingene.
og de tidligere skandaviene enn andre steder. Og dette er EU-debatten, og strømdebatten nå, Asier og alt det her. Vi vil ikke bli styrt av utlandet, vi vil styre oss selv. Dette er en arv, tror jeg. Fordi det er en litt annen sammensetning hos folk der oppe. Så nå starter noe som er helt spesielt på 800-tallet, som vi så litt av tidligere også, med at nå begynner disse som kommer ut av skandavia å krige mot hverandre. Og det som
Da starter denne andre historiefortellingen om hvilken tid jeg forteller om nå. Nå begynner de med litt sånn pre-emptive warfare, som det kalles. Altså i stedet for å vente på det angrepet, og
De franske kongene begynte å kjøre splitt og hersk mot danske konger som hadde flere sønner. De prøvde å ta parti og sånn. Men det snudde de helt om på. For det som skjedde var at Karl den Store døde i 814. Han hadde en sønn, men han hadde tre sønnesønner.
Og frankerne, de hadde ikke primogenetur som vikingene hadde. Vår eldste sønn arver alt. Normandien, normanderne hadde det. For det var vikingene som hadde det. Eldste sønn arver alt. De andre, de må være sin egen lykkes med. Så hva gjorde de?
Ja, det kommer til, for det er nordmannene som dro til Italia, Cecilia er et veldig godt eksempel. For da må de ut og sånne gamle komitatesånd, eller mannebund, dra ut med en gjeng, og den gjengen lever for sjefen. Virkelig, det er vannære å dø før sjefen din. Ja, du snakket vel også om Ukraina-episoden,
Eller var det 12 000 år? Jeg tror det var 12 000 år. For dette er veldig relevant med det jeg snakket om med det inda-europeiske og krige-greiene. Og Nefataffel, dette sjakkspillet som var før sjakk, det handler jo akkurat om det. Og barn spilte det, og de spilte det på båter også med sånne peggerunder. Så det handler bare om at du skal få kongen i sikkerhet, og du offrer menn for å få kongen i sikkerhet når det er angrepet fra fire kanter. Og du kan spille det på sjakkbrett hvis du spiller det på linjer i stedet for...
ruter, for det er 8x8, ikke sant? Men hvis du spiller på linjen i stedet, så får du 9x9, og da kan du spille en nefataffel,
på sjakkbrettet. Det er fascinerende å prøve og bli flink på det. For det er akkurat sånn man skal oppføre seg hvis man blir angrepet. Hvis det kommer fotballhuligens og det står under gater og sånn, da stiller du deg bare opp som en nedfattaffel, og så skal det gå bra. Hvertfall for han du skal beskytte. Er det noen sånne gladiaterfilmer vi ser inn på arenan, er det noen sånne type formasjoner? Hvordan ser det ut? Ja, faktisk. Det har jeg ikke tenkt på, men det har jeg forsåvidt. Men de var veldig viktige.
flinke på å organisere seg. Og det har jeg tenkt at til og med barn lærte seg hvordan de skal oppføre seg i krig. For det du lærer å spille nedfattet for mye, det er at du skal ikke stikke huet ut, for da dør du med en gang, og da kan alle det da. Det er den gamle samarbeids- og delingskulturen også da, som gjør at denne råskapen, det er en vasshet her som gjør at de har en sånn cutting edge da. Så det er veldig fascinerende egentlig. Og i ...
så døde sønnen til Karl Store, og det var litt skjebnesvangert. Fordi, nå skal vi opp til 845 da, så vi skal gå litt ned i detalj her. Men det vi ser er at på starten av 800-tallet, så begynner vikingene å angripe, og
og de har også angrepet England tidligere, men de begynner direkte, og på 790-tallet, de kommer ned, men bare noen få angrep i starten. Dette er åpenbart strategisk. De skal bare gi advarsler og ikke prøve å komme hit. De får kjempetrøbbel, og de skipene vi har, de bare går rett inn i elvene og forsvinner like fort. Og så tar det lang tid før beskjeden kommer til Paris. Og det var veldig sentralisert hos frankerne,
Og her kommer en interessant liten fun fact. Da sønnen til Karl den Store døde i 1843,
så hadde han tre sønner, som er da tre sønnesønner til Karl den Store, og riket ble delt mellom de tre, for de hadde ikke primogenitur, de delte arvenvikt. Da ble Frankrike delt opp i tre, og de tre delene, Vestfrankrike ble til Frankrike, Midtfrankrike gikk helt ned til Italien, Norditalien, så det ble egentlig til Italien, kan man si, og Østfrankrike ble til Tyskland.
Hvorfor er det sånn veldig, veldig enkelt og oversiktlig? Lombarderne tok jo over Italia da. Men det er noe med disse som var, hvis du ser på de første italienske kongene. Første var Odoaker, som var en rugi og heruli antageligvis. Turingi også. Men dette er navnet på germanske folkestammer som kom fra Skandinavia. Han er første kongen i Italia. Og samme i kongefamilien i Madrid i Spania og Portugal. Vi også kommer der oppefra.
Barcelona og Catalonia, de områdene der, akkurat samme, gotisk. Men poenget er bare at dette virket jo veldig effektivt, og det er for jeg har lyst til å sette skille ved 845, for det skjer noe på sånn 820-830-tallet, da har de funnet ut at å kjøre splitt og hersk,
etter at Karl den Store døde i 814. For da har du fraksjoner og ustabilt rike, og så finner de ut at dette er en veldig god måte å forsvare seg på. Angripes det forsvaret? Det skjer på 790-tallet, det skjer på 800-tallet, og så skjer det da at, ganske spesielt, men på 830-tallet så skjer
har jeg en sånn teori om at hele Skandinavia bare får sånn gullrøs klondike stemning. Fordi samfunnet var også litt regid og veldig satt. Gave og sånn, hver gang du møtte noen som var over deg i stand, måtte de gave og så fikk de gave tilbake etter som der hvor du var og sånn.
Og det synes jeg det fikk ganske bra til i denne Vikings TV-serien sesong 1. Det der når du har en som har lyst til å bli Jarl. For det var liksom det som skulle bli Ragnar Lodbrok da. Og Ragnar Lodbrok var nok han som tok Paris, eller ikke tok beleiret Paris, i år 48-45. Og det er der vi skal stoppe første episode. Det er planen min da. For det skjer noe akkurat her, hvor
plutselig kunne et skip, og de hadde mange skip langs hele kysten av Norge for eksempel, å reise ut og så kan du komme tilbake med enorme rikdommer. Og når du har et ganske rigid gavesystem, så kan plutselig noen som er lenger nede i standen komme opp og utfordre den lokale herskene som ikke har dratt ut. Fordi du er bare enormt mye rikere. Og i ...
Vi ser at mange dro ut som leiesoldater på dette tidspunktet også. Nett til Bussans i år 839 begynte de å leie leiesoldater. I 834 ble Dårestad, en viktig handelsby mellom Ribe og Friesland, på vei til Frankerne, ble første gang, eller Rikby, ble første gang ikke ødelagt, men ble herjet med av vikingene.
og Doris da den andre sangen, fordi jeg tror det er 20 ganger på 29 år.
ble dårligst tatt hvert eneste år nesten. Kommer vikingen tilbake og tar dem. For å traume dem har vært for... Ja, men det var en ganske rik handelsby da. Men her er poenget da. De ødela jo ikke byen. Det er nesten sånn de kulturerer en sånn crop, eller de reiser ut, og så sørger du for at de vokser igjen neste år, sånn at det er noe å ta da. Bygger seg opp igjen. Og det er en del tyske historikere som mener at denne tiden her som nå starter,
Førte til at mange av disse byene som Hamburg og til og med Køln, at de måtte endre. Det skjedde en endringsprosess rent arkitektonisk, hvor de fikk nye bymure, flyttet kirkegårdene innenfor bymuren, og middelalder. Disse piazza eller plassane var,
De kom ut på grunn av vikingangrepene i Nord-Europa, så måtte de ha helt ny arkitektur, så det romerske funket ikke mot vikingene. Og så overgangen til middelalderen er det en del tyske historikere som nå ser på at den ble på en måte, at det var ikke bare negativt med vikingene, det var en katalysator for å få til fremskritt og ny samfunnsorganisering.
Og for vikingene sin del, eller disse skandinavene sin del, så var det mer snakk om at man kommer ut av Skandinavia, kommer tilbake, er kjemperik, og det snur helt opp ned på, altså de hadde liten grad av hierarki, men de hadde jo ganske klar klankultur, hvor du er i forhold, du må kjenne din plass, ikke sant? Og så er dette ikke helt satt sånn som det har vært tilbake i Brannstaderen, for du har denne
Ragnarok-perioden, hvor veldig mange har dødd og masse øde gårer. Så det er klart at da er det færre mennesker, og da var det også mulig for oppkommlinger å bli rike. Og det skjedde garantert. Så en blanding genetisk og alt mulig skadet av seg på det tidspunktet der, som vi ikke hadde sett tidligere. Sånn at de som var på laveste stand som frie menn og kvinner, kunne plutselig bli kjemperike. Og det er det som er min forklaring til at det tok helt av. Spesielt midt på 830-tallet.
En ting er Doristad, men de tok Hamburg i 839. Det var leiesoldater til Byzans, også i 839. Og i Paris, hos han kongen som var da, han døde i 843, Ludvig.
så kom det en krigedelikasjon som var med et kommentatusgjeng, kom opp den veien, de hadde vært utsiktbralt der og opp den veien, så de måtte inn til Paris, for de ble fanget på en måte, de fikk ikke reise hjem, og de sa de var russe,
Det har vi latinsk nedskrevet, at de også rus, hva betyr det? Jo, vi er rus, og så fant du, ja, men da er det svensker da, svenom. Og det er første gang vi hører om rus, og det som vi kaller for rusvikinger da. Der har det vært svensker antageligvis da, som kalte seg for rus. Og det var jo de som dro i østerledelse, de hadde vært hele veien ned til Byzans, antageligvis. Jeg har hatt masse opplevelser, og det er også i år 839, som leiesolater kanskje da. Og så har du kommet tilbake til Skandavien andre veien,
Skikkelig oppdagelsesreisende, det må jeg si. Og i år 845 så blir Hamburg angrepet, men også Paris. Paris blir beleiret, og de får med seg ut, det er fire eller fem tusen menn, Ragnar Lodbrok var visst nok den store der. Og da vet vi at i 20 år, litt over 20 år før det, så har vikingene allerede vært på seinen nedover og tatt klostre her og der, ikke sant?
Kan vi ta opp det kartet for å avslutte med det? Hvilket vil du ha nå? Nå tenkte jeg på det kartet over Frankrike. Altså ikke Frankrike, men det som viser da, en ting er ekspansjonen til Frankrike, men en annen ting er, der har vi det, vet du. Der ja. Og hvis du kan ta... Det ser ut som en værmelding. Ja, men dette er altså helt vanvittig, hvordan de har gått inn på 11. spesielt Loire og Seinen.
og det er bare tatt for seg. Beskriv for de som hører på her, hva er det vi ser på her? Nei, nå ser vi årstall og piler, og det er så fullt at du skulle tro det var stedsnavn, rett og slett. Her ser vi da, det er jo da mellom England-Frankrike i dag, og den engelske journalen, rett og slett, og så ser vi da
Enormt mange piler på hvor ikke russerne, men vikingene har gått inn i elver og gått inn i landet og på en måte alle disse rutene, det er helt sinnssykt. Ja, mange. Og de har vært ned langt, langt inn i både dagens Frankrike, men også i dagens Tyskland. Du ser det øverste høyre der. Så det er helt rått hvordan de har bare reist rundt, og det er et annet bilde, et kart også, som viser de litt større rett før, så
som viser litt større format, hvor man ser at, ja det var rett før tror jeg, hvis du finner den kartene, så kan du bare ta noen sekunder før. Og da ser man at de kom til, ja der har de det. De kom til og med opp sørfra, fra Dagens Marshei og kom den veien også. Så det er helt vanvittig hvor mye det er, og det er klart det tok jo helt av. Og det her startet på 830-tallet, og de ble så rike. Og i år 845, da fire-fem tusen vikinger
på 120 skip, kommer ned til Paris. Og Paris ble angrepet, jeg tror det var fire ganger til sammen, neste gang på 860-tallet. Og første gang, i 845, de tok jo ikke Paris, de ble leiret Paris. De fikk 2,6 tonn med gull og sølv tilbake i skipene sine. Fy faen.
Tenk deg å komme hjem da. 4-5 tusen menn kommer hjem fra å ha vært i Paris og kost seg og er heroiske, du vet jo hvordan disse vikingene var å fortelle historier. Så kommer 120 skip tilbake til Skandinavia og sikkert overalt, for vi vet at de var fra overalt. Å ha med seg 2,6 tonn med gull og sølv som er fordelt i delingskulturens navn. Tenk deg hvordan de nyhetene der sprer seg.
og hva det gjør med samfunnet. - Og de lederne og høpningene som sitter og ser på at rikdommen kommer inn der, det har blitt litt nervøs. - Det er en klondike stemning uten like. Herregud, tenk å ha vært med på det der. Alle som vokser opp i den der komitatusånden fra 8 til 16, du kan ikke vente å bli vokst nok og skal ut i viking, ikke sant?
og rikdom, men det er vel så mye ære til navnet ditt. Hovamål og alt dette her handler om at du skal skape deg et ryd, du skal skape deg et rykte, og det vil aldri dø. Så det var derfor jeg tenkte du skulle stoppe på år 845. For det er så fascinerende, det er en overgangstid her fra 830-tallet til 845. Det er bare en helt fullstendig eksodus. Men fortsatt nå, så reiser vikingene tilbake til Skandinavia.
Ok, så nå er vi da også ved år 845. I episode 2 så skal vi da ta 845 til år 911. Ja, rollo. Rollo. Vi spør deg. Da er vi godt i gang da. Jeg synes dette her ble jo helt strålende, helt nydelig. Kjempegod start, så nå er vi spennet på fortsettelsen her. Så er det jo, dette er jo litt sånn i den podcasten her, så nå er jeg jo sponsa.
- Vi har en avtale med sponsorene, vi må nevne sponsoren hver episode, men så pleier også gjestene å få med seg en bokseskjorts, fordi sponsoren er jo da Comfy Balls. - Er det Comfy Balls? - Ja, ja, ja. - Jeg tror du skal få med kakel og alkohol. - Må jeg ha den på nå når vi sitter og prater? - Ja, det må du ha full, det må jeg ha rett på. Du skal ikke få med deg fire bokseskjorter, men vi må bare nevne at podcasten er sponset av Comfy Balls, og så skal du få med deg en boks, i hvert fall på siste episode.
Takk for foredraget. Sønnen min på 12 år vil elske at jeg har fått sponset produkter fra Comfy Balls. Hva er den største? Han er jo kanskje på en små... Kan vi ta med den til han? Jeg tror ikke han er små på Comfy Balls.
Han er Large Coffee Balls. Det var en lekker avslutning på første episode av denne glimrende viking-serien vår. Vi skal helt opp til år 1066. Ja, men også etter mær det, etter vikingene. Ikke minst, ikke minst. Det er virkelig, virkelig underkommunisert. Så det skal vi ta i episode 4.