Kult bilde forresten. Hvilke har de? Ja, jeg liker Daft. Det ligger best Daft for meg da. Du liker Daft Punk? Ja. Jeg er jævlig bra. Liker jeg på strandene i Barcelona mens jentene er ute og bader og jeg hører på de, da er livet fint. Nå får du høre på, er det siste albumet da? Nei, nå er det for så vidt jeg ikke så inni det da, men det var vel den de hadde, ikke nå, men sist. Ja.
Den gikk på repeat ganske bra. Ja, ja, ja. Men liker du de gamle greiene også? Ja, det er jo litt spesielt, men jeg slapper av. Liker bare å slappe av. Du gjenter noen plasker i bassenget, og så er det perfekt. Så klarer de seg selv.
Jeg var på Teneriff nå så lenge siden, og det var ikke så mye fred å få fra de jenteungene mine. De skulle ha meg i bassenget konstant. Hva var ungene dine? 20 og 10. Jeg vet hvordan du har det. Men nå har mine blitt 21 og 25 år.
- Det er en litt annen liga. - Men jeg har vært der du er nå. Kjempefantastisk. - Da du kommer opp dit, begynner det å bli litt selvremme. Og så pass på når de kommer hjem fra byen og Bari gata og sånt da? - Ja, det har jo jeg et triks da, vet du. Jeg vet hva som foregår ute på gata. Så der har jeg fra de var veldig små, ungdomsskolen, og så begynte de da på videregående.
Jeg kan kjøre og hente dem. Og så, ja, vet du hvordan det er? Kan du komme og hente oss? Ja, ja. Så jeg sa aldri nei. Så det ble helt naturligt for de også når de da... Ja, så hørte jeg en sånn triks at de kan bare ringe når som helst, hvor som helst, og man er aldri sur. Aldri? Aldri. Aldri sur. Jeg er jo vokst opp med det selv, og bare i far og mor, så gjør akkurat det samme. Så det sa jeg til de når jeg fikk unga. Jeg skal gjøre akkurat det samme. Ja.
Og når de da var både russ og sånne ting, og det var litt alkohol inne i bildet og sånne ting, så var det aldri noe rettslutegikk. Det var bare å ringe meg, og så kom jeg. Du har to jenter? Ja. Er du litt sånn der...
I ditt stille sin, litt sånn som jeg er, må han sparte seg mye bryv og ikke få to gutter? Hva tenner du? Det er sikkert skitsomt da. Nei, men du kan jo si sånn at jeg kom jo til Oslo i 1990, så jeg hadde jo gode åtte år, og så traff jeg kjærester, og hun ble kona mi, og
Budde jeg da faktisk talt midt i Oslo sentrum i åtte år. Og så gikk jeg og trillet da på den nyfødte Rune. Og det gjorde jeg både en og to og tre ganger. Og så sa jeg til Monika, døttekona, at vet du hva, vi kan jo ikke bo midt i Oslo sentrum. Jeg har jo truffet alle kjelter jeg har tatt i dag og i går i siste uke. Dette her ble litt slitsomt. Så da bare flyttet vi ut til Slemestad. Men du må si, var du...
Hva jobber du med da? For det vi skal snakke om i dag er at kriminalitet koster næringslivet veldig mye penger, og det er en del av kriminaliteten, vinningskriminalitet, som ikke er fett, juicy, spennende nok for mediene å nødvendigvis løfte opp, og foregår i en skala til politiet heller ikke
nesten ork eller mulighet eller ressurser til å gjøre noe særlig med det, med mindre fasiten ligger foran dem. Hvor begynte dette arbeidet for deg? For du sa nå at du hadde fucket alle kjeltringene i byen, så du kunne ikke gå rundt der. Ja.
Det er sånn at jeg kommer fra Hjørpeland. Det er et lite tett sted inne i fjorarmen av Stavanger, Preikestolen, der han godeste, Mr. Kruis, holder på å klatre i fjellveggen. Så var jeg i militæret en liten tur, og så var vi en hel gjeng med kamerater fra Hjørpeland som skulle til Oslo for å bli noe. Så jeg flyttet inn her i 1990.
Og så begynte jeg også å jobbe på museet for samtidskunst, fordi at når jeg var i militærpolitiet som ytterforsker i forsvaret, og så var det en av disse kapteinerne som hadde en kamerat som var sikkerhetssjef på det museet for samtidskunst, som skulle åpne i januar 1990. Så da var det bare å sende inn en søknad, og så hadde jeg jo de beste referansene, i og med at det var kameraten, så han ringte og sa at du kan bare komme over.
Og så begynte jeg å jobbe der. Samtidig så jobbet jeg der et år. Og da var det jo sånne gutter som sprang rundt og hadde løye og var jo midt i et par og 20 år, så det var veldig kjekt dette her da. Så tok jeg min første butikktyv på Glassmagasinet, for der fikk jeg jobb via dette nettverket til disse personene.
Så da hadde de et konsept som gikk på sivilt vakthold. Altså ingen uniform. Så den eneste jobben vi hadde å gjøre var å gå rundt og se om folk stjal. Og det var da ingen andre selskapar så drev med. For de fleste kjøpsenterne ville og skulle ha uniform da.
Hvorfor det egentlig? Det er jo fordi at det skal være synlig. Har du uniform så ser alle at her er det trygt og godt. Dette er veldig forutsigbart. Men disse gutta som jeg jobbet for, de hadde jo fortalt at verden er jo ikke sånn. Vi lever i denne tillitsbaserte verden hvor alt er bare fryd og gammel. Og så blir vi rundlurt. Folk stjeler som ravner.
Så jeg husker veldig godt den første tyven jeg tok. Det var i mai. Og så står jeg der i parfymeavdelingen. Så kommer der, og da hadde jeg lært triks om at det er visse typer kosmetikk som blir stjelt mye av. Så da står du ser i det området da. Så kom der inn en ung jente. Det viste seg at hun var 14 år. Oi.
Hun var, nok kan jeg si moden for alderen henne, men hun gikk bort og så sminket hun seg. Altså prøvende. Men så tok hun med seg flere sminkeprodukter, puttet opp i veskeret sin, og så gikk hun, og så ble hun stoppet. Det viste seg at hun var 14 år.
Hun var rusmisbruker, hun fiksa seg litt i ansiktet sitt, hun gikk på heroin, og hun var på vei bort til kvadratur og hun skulle selge kroppen sin. Det glemmer jeg aldri. Det er helt utrolig. Jeg får frysninger hver gang jeg snakker om det. 14 år. Nå har det altså gått 32 år siden den episoden der, og jeg har vel tatt
Over 4000 butikktyver siden den gang. Og så etter å ha jobbet for andre, så i 1999-2000, så startet jeg da Vattla Trygghetsbord, som da er mitt selskap. Når du har tatt 4000 tyver, er det mange runners?
Ja, altså det... Og du må løpe etter dem på sentra? Nei, ikke mange. Fordi at de blir så forfjamsa når det er at det er sivile vektere som er inne i bildet. Men jeg står jo der. Det er to stykker? Ja, to eller tre, alt litt det som. Så kan du si at når du er i Oslo sentrum, eller er i det vi kaller for et trafikknutepunkt, som et kjøpesenter da er, uansett.
hvor i Norge, så har de det der flakkende blikket, hvor er det liksom med vektra, hvor er betjeningen? Så ser de ingen, og så plutselig ser de en som dunker i bryggen og sier «Hei du, du må bli med oss».
Da blir du egentlig tatt på senga, for du skjønner ikke alltid hva som foregår. Men hva slags sivile rettigheter har man av at sivilt vakthold, hva har dere lov til å gjøre av å ta en arm, blokkere vei, hvor mye myndighet har dere til å håndtere personen? Akkurat det samme som deg.
Bare at forskjellen er at vi har trening til å gjøre dette. Så det er jo på fersk gjerning og ferske spor. Men kan du ta tak i personen? Ja, hvis de slår eller vil stikke av, så har vi lov til å være fysisk. Ok, så hvis jeg løper, så kan du ta tak i meg? Ja, det kan jeg. For da stikker du ifra. På 90-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet, så gjorde vi om det.
Men da, jeg husker ikke årstallet, men det var Dørum som var justisminister. Og da ble det greia med at på T-banen så var det da folk som ble stoppet av vektere. Har du betalt? Og så bare gikk de. Og så ble de da stoppet fysisk, og det hadde vi ikke lov til.
Nei. Så da kom døra min, for det her ble jo helt feil, du kan jo ikke bare si hei, stopp, kom tilbake igjen, og så bare svikker du, altså det ble feil. Så han ordnet opp i det da.
Sånn at vi kan stoppe folk, og om så er fysisk. Det har for så vidt aldri vært et problem eller et stort tema for oss. Hadde det noen våpenkniver eller noen sånne ting? Det her var på 90-tallet, og så kom det på 2000-tallet. På 2000-tallet begynner disse krigene rundt omkring Europa.
Og da får vi en del flyktninger og asylsøgere. Da kan du se at fra de nordmenn, så da Stjal, så fikk vi omreiserne kriminelle som kom først fra Sovjetunionsfallet,
Og så var det de krigene ude. Og de var beintøffe. De første russere som kom, det var jo veldig mye topptrente soldater. De miste jo jobben sin. Og de ble jo fort rekruttert inn i forskjellige gjenger.
og så ble de sendt ut i Europa for å stjele. Og der husker jeg de første vi kom over, for vi som jobber sivilt på det tidspunktet, eller for så vidt alltid, vi som jobber sivilt på et kjøpesenter, vi har veldig god kontroll på alle inn- og utganger og etterområder. Nå snakker vi om Oslo sentrum i første omgang, og jobbet for en del butikker rundt på Karl Johan, sånn at vi var jo en fem-
opp til ti vektere da, så hadde Oslo sentrum da. Og mest kommuniserte. Sånn at når den ene av oss tok en person, så kom andre å hjelpe til. Og så er det jo dette med å finne et mønster. For det er jo hele hemmeligheten. Du finner et mønster. Det som da skjedde, det var at disse russerne, de kom i en nyhetskamp
stjelt dress. De hadde navy cut, og de hadde en veldig stor begg. Så viste det seg å være en jerrykanna delt på to.
For en jærikanna delt på to, den er da, det er en firkant da. Så det er veldig lett å lukke den opp, og så legge den ned i. Og jærikanna hadde de massevis av.
Hvorfor skulle du kjøpe en litt større stresskomfort i Norge eller stjela og sånn? Så de kom altså med det vi kaller for preparerte greier. Når vi tok en av de da, så visste vi jo hvordan de så ut. Og plutselig så ser du ikke spøkelser lenger, du ser bare en der og en der og to der og tre der. Og så tok vi de mer og mer, og så etter hvert så begynte vi å spane på de, altså de stjal.
Og så gikk midt i de. Alle som stjeler uavhengig av hvem, de må jo ha med seg tyvegodse ut, og så må de legge det et sted. Disse menneskene, de hadde jo ingen biler, så de gikk jo rett til nærmeste hotellet.
som de bodde på. Så gikk de opp mot hele rommet. Og så la de fra seg tingene, og så gikk de ut igjen. Så det vi gjorde da, det var at etter hvert vi fant ut dette moduset, så allierte vi oss med politiet. Så sier vi sånn, når vi ringer nå, ut forbi det hotellet der, så går dere opp på 209, der går dere inn en person, og så må dere gå inn, for der finner dere mye tyvgodt.
så fant jo politiet varer for å gjøre et par hundre tusen kroner. - Der stopper jo også både sikkerhetsmessige årsaker og når man begynner da
- Hvis faren kommer med disse menneskene også, så kan det komme et par steg opp i mafiavirksomhet som også kan gjøre dere veldig utrygge. Som å gi meg at dere ikke har politibeskyttelse eller at dere har politibakgrunn, så kan det bli fort veldig farlig for dere også. - Det som da skjedde var at de ble litt tøffere. Noen var sendt ut for å stjele, noen hadde tatt opp lån.
for å hoppe seg i stjeler og betale tilbake en del lån og leve et godt liv. Sånn at de har mye enn hver. Det vi kaller for omreisende turist eller asyl, så er det mye taber om å bli tatt. Også blir du ikke tatt for bare en tyggegummi, det er store summer, så det er grove tyveri.
Og det skjedde jo etter hvert at da begynte de også å bli litt smartere, og de begynte å fylle litt mer med, og de drev da det som vi på fagspråket kaller for spante mot oss. Sånn at når den ene tyven gikk, og vi gikk etter, så var det plutselig kontraspanning da. Så det heter på fagspråket. Så gikk de etter, og da begynte de med tegnesignaler, og så ja. Så da sprengte vi de ligene der, det var en stor liga. Og
Og så bare balla det på seg da. Så da begynte jeg å jobbe med dette her på heltid. Ja, riktig. Gjennom hele 90-tallet. Og så fant jeg ut at jeg noterte mye og tenkte at jeg startet eget selskap og det er litt grunn og litt sånt. Så da slutta jeg i 1997.
Da begynte jeg på regjeringskvartalet. - Ja vel? - Ja. - Stjeling på regjeringskvartalet? - Nei, men jeg måtte jo ha jobb og penger. - Å ja, sånn. - Det ble ikke studiet på meg. Så da satt jeg på statsministerens kontor og så skrev jeg forretningsplan. - Du vet den? - Ja.
Det som skjedde da, det var at det var ombygning og utbygning, og det var ikke måde på, så de hadde jo masse ekstra vakthold. Og vi som da kommer fra militær, vi kjenner jo ganske mange da. Så de hadde jo, mange av de gode bekjente fra militær jobbet jo der da. Så da måtte du sitte i en stol og passe på en dør, for inn den døren der gikk det to arbeidere, pluss en minister for eksempel. Ja.
Og du kjenner jo igjen de ganske kjapt, sånn at når de har vist ID-kortet to ganger, så har du kontroll på den døra der. Og da var det å gå på date-mål, skal låne bøger, og så var det å skrive forretningsplanen til hverdagen trygghetsbord. Ja, det er jo et sånt utsang som heter... Hva faen er det for noe da? Altså du...
Du selger timene på dagtid og bygger slottet på kveldstid. Du drifter livet på dagtid med dagtidjobben, og så bygger du slottet på kveldstid. Jeg kombinerte litt på dagtid. Jeg kjenner jo enda. Mange kaller det litt sånn side hustle, og det er jo helt perfekt. Det er jo den beste måten å...
for mange grunner, som synes det er skummelt å kutte det trygge og gå helt ut til det ukjente, så er det en hybridlesning som er mulig å få til i mange jobber. Ja, og den fikk jeg forsovet ganske bra til. Sånn at når vi kom, ja, så vet du at det som har jobbet på reelskvartal, det er jo ganske interessant. Og spesielt i lyset av det som da skjedde, det er
Det var helt forferdelig, fordi at da hadde jo, jeg kjenner jo hele regjeringsbygget og har gått opp og ned, jeg kan gå i blinde sammenfølgelig. Så når det smalt der, så var jeg på ferie. Så hadde jeg masse vektar, så jobbet jeg da i Oslo sentrum, og så var jeg med da i Kroatia, på VAR.
Og den kvelden der, da gikk vi ned i kirka og ble sittende sted. Og fikk meldinger og meldinger og meldinger og sånne ting. Så det var sant. Mistet du noen? Nei. Men det ble nok så nært nå det at tre av vekterene dine må liksom flykte fra knuste vinduer, så gikk overhovedet på dem og sånt. Så det var ganske...
traumatisk da. Jeg må spørre deg, jeg ser til lyset av den hendelsen, og ikke minst at vi nå pumper milliardesummer inn i regjingskvartalet som skal ligge på nøyaktig samme sted og bruke enorme summer på sikkerhet, hva tenker du, hvorfor synes du bygget der skal ligge der, er det en sikkerhetsmessig god vurdering? Hvor lenge tid var det man hadde, sa du. Hahaha
Nå toucher du innom noe som er... Kort versjon er at det som blir gjort nå er feil. Regjeringskvartalet i Oslo sentrum er feil. Er feil. Sånn som det ble bygd i dag. Vi hadde jo den store diskusjonen som gikk på Y-blokker. Som var at kunstverket er jo veldig interessert i kunst. Og...
Da valgte de å rive det monumentet, fordi de skulle bygge et enda tryggere borg. Du kan si at et regjeringskvartal er så stort, at det å putte alle egg mer eller mindre i på et sted, det er i seg selv veldig dumt.
Men det som er enda verre, det er jo at det er Oslo sentrum.
Når man snakker trygghet nå, så er det altså Oslo sentrum. Kvadraturen, så da jeg ble kjent med på 90-tallet og jobbet der i et helt år, på alle døgnestider. Tenker du der utenfor Akershus festning? Akershus festning, ja. Det var Norges bank. På det tidspunktet der så var det altså Red Light District i Oslo. Det hadde vært der lenge. Og når jeg kom så var det der, og det var der lenge etter det. Så
Så der var det veldig kriminelt, veldig mørkt sted for å si det sånn. Når ikke det så skjedde på, jo, så er det rundt hvert departement, så er det veldig stor sikkerhet. Sånn at du har i regjeringskvartalet veldig god sikkerhet. Så har du da, sånn så de måtte jo flytte deg rundt omkring i Oslo på grunn av den hendelsen, sånn at du fikk plutselig, nede i kvadraturen, så fikk du to departementer.
Det betyr at det er masse statlige vakter og vektere og sikkerhetsvakter, kall det hva du vil,
Politiet er nødt til å kjøre der oftere, ikke bare de der to hundrene for å ha vært der, men de må gjøre det hele veien. Regjeringsbiler, altså det er det vi kaller for, og det er mye byliv, mye kontorliv, mye, ja. Sånn at det som skjer nå, nå samler du alt på ett sted, i stedet for at du gjør Oslo tryggere. Da i, kall det kvadraturen, Oslo sentrum, og sånne ting.
Og det perspektivet har aldri kommet inn i diskusjonen, fordi at når du diskuterer sikkerhet og beredskap med den bakgrunnen som dessverre oppstod, så blir det egentlig ikke det vi kaller for fritt spelerom, fordi at det er alltid et kort som kan dras ut. Sånn at når...
blant annet den gang byantikvaren var litt med i diskusjonen og sånn ting, og så sa at dette, Risa, dette er jo veldig bra, vi sprer rundt, vi får redda Y-blokkene, og du med din fraglige tyngde sier at det blir tryggere i Oslo sentrum, for Oslo sentrum er en annen diskusjon som jeg kan ta det om litt, Oslo er ikke den trygge byen som den ene gang var, altså så sprer du dette rundt. Nå blir det inn og ut mer eller mindre en og to dører,
Så blir det veldig sikkert, og så jobber det, bare så det er sagt. Men jeg kan love deg en ting, når det har fått virke, altså når det er ferdigt en gang, og når det har fått virke, så vil du se at den utryggheten som en gang var i kvadraturen, kommer tilbake en sakte, men sikkert fordi at det ikke er nok folk på kveldstid.
på dagtid, så er det nok folk frem til klokka fire, fem, seks, og så har jo også, og en annen ting som heller ikke med i denne sikkerhetsdebatten rundt det, elbilerne, så da parkerte borte på den Kongensgat ut forbi, jeg tror vel det var snakk om, kan det være 150 biler eller noe sånt, så de tok vekk.
På grunn av de bilene der, så var det veldig mye Tesla, veldig mye sånn, ja skal de få lov til å parkere, det var i hvert fall gratis lenge. Det gjorde at det var edru voksne mennesker som gikk frem og tilbake, parkerte bilene, gikk ut og spiste, og gikk tilbake igjen og kjørte. Det var en, det var to, det var kanskje tre per bil.
det skaper denne bevegelsen med det vi kaller for voksne fornuftige mennesker, eller fornuftig kan man alltid diskutere, men det er i hvert fall voksne mennesker som går der, som ikke har stygge tanker, de skal ikke rane av deg.
For når mørket senker seg, så er det da kriminaliteten som tar over. Og det er folk ikke tenker bare for det sagt. Når du har de unge jentene og damene som selger kroppen sin, det folk ikke klarer å øve, det er jo at i kjølvannet av det, så er det mange såkalte halliker eller kamerater som raner disse her mennene som kjøper sex.
Og de springer ikke akkurat til politiet og sier at du kjøpte meg en dame, og så ble jeg ranet etterpå. Jeg anmelde, de tok klokken min, og de tok mobilen min og sånne ting. Så det blir en sånn eskalerende kriminalitet da. Så det er en dynamisk...
- Folkeliv, jo flere øyevittner du har til større del av døgnet, vil automatisk være en bidragsyte til å gjøre bydeler mer trygge. - Ja. - Når man fjerner parkeringsplasser for eksempel, for å ta det som en typisk Arbeiderpartiet-MDG-politikk, så blir gatene tommere, butikker forsvinner, det blir andre typer strøk og bydeler som bare gjør ting mer og mer utrygt.
Det kommer ikke godt nok frem, for det er ingen som snakker om det. Og så har du det andre elementet, når du fjerner folk, i dette tilfellet biler og folk, som er på kveld- og natterstid, så har du dette her med lysbelysning. Ja.
Jeg husker veldig godt, for jeg har jo holdt på såpass lenge i dette hjemmet her nå, jeg husker godt Høyre for ti år siden. Ja, nei, nå skal vi gjøre noe risa med dette her. Nå har vi lagt en belysningsplan, så nå skal vi lyse opp alle disse her stedene, som du snakker om, nede på kvadraturen og oppover i disse gatene og sånne ting. Da blir de tatt på det hver gang. Ja, nei, det kommer til neste år. Det kommer til neste år, den belysningsplanen. Hvis du spør,
presse noen politikere i dag, så kommer de til å si du, vi har en belysningsmann at dette er høsten nå skal vi iverksette, for det er fortsatt mørkt masse sånne små elementer som vi kaller for så er det positivt for bylivet da det er ofte tenkt med regjeringskvartalet og alt det her at all den politiske prestisjen og
Man kan godt si at demokratiet fungerer fint, og at man kan stemme de partiene man vil, og så får man den politikken man har stemt på, men det er jo aldri sånn at noen går til valgguren og bare sånn, hvor skal regjeringskartalet ligge igjen? Det er jo bare politisk drakkamp og håndverk hele veien, og nesten alle politikere jeg har hatt her inne, og de få som har vært her, statsråder og oppe i systemet, de
De kan se kritikken, men det virker som om det aldri har vært et tema omtrent. Hvor dyrt og hvor intenst skal det gjøres? Hvis du hadde spurt folket hvor viktig det er for at regjeringsfortallet er i sentrum med all den sikkerheten og problematikken som er rundt der. Hvis du da speiler alternativet, kunne du flyttet ut til Huseby, kunne du flyttet ut til Asker, kunne du flyttet ut nordover mot Kardemån. Altså,
så ville jo det vært en vinn-vinn på mange måter for skattbetalerne, for Oslo by, mens politikere ville fått en litt mindre jev arbeidsplass. Fordi sånn rent geografisk, det er jo der mye ligger at man skal ha prestigebyggen i byen for å vise at man
at vi har kontroll på vår egen by? Det er noen som ligger der? Ja, jeg er jo ikke i tvil om det. Og så kan du si sånn så at gjennom århundrer, hvor dette har vært vanlig kodyme, så kan du si at i kjølvannet av politikken,
hvor de da har sine hus, så har jo da hele næringslivet, lobbystene, liksom bygd seg rundt der da, så det er et stort apparat rundt politikken da, som liksom skal ha kort vei til, ikke minst mediehusene, oss og så videre. Sånn at det å så flytte
Da regjeringskvartalet for eksempel ut til Slemmes eller opp til Huseby eller Gardermoen for den saks skyld, det hadde bare blitt et effektivt bygg, men det hadde ikke vært et effektivt for demokratiet. Men det å plassere alt i et høyhus, sånn som det er gjort i dag, i stedet for å tenke trygghet for Oslo-ring 1, altså i Oslo-sentrum. Men så har vi også dette her som går på næringslivet.
Næringslivet diskuteres, nå snakker vi om et privat næringsliv, kall det eiendomsbesitterer. De som egentlig sitter, ikke bare bestemmer, men når de brenner for en ting, så bygger de en ting.
og det er klart at de var jo ikke på banen mange nok. Det var ingen lobbyister som kunne gå inn og ville ta denne rollen, nettopp fordi bagteppet til beslutningen er så dramatisk at det var sikkert ikke verdt å ta den kampen. Det er jo ingen som orker å ta den, altså helt tatt prognostisere. Det var jo sånn, så hadde jeg som eksempel, jeg vet ikke når denne episoden kommer ut, men
bare hvor betent Utøya er. Og hele Breivik-saken er jo sånn, Sanna Saroma var jo her for et par uker siden og snakket om Tonny Brennja og hadde en litt spiss formulering om henne og Utøya, og den eksploderte jo i VG i dag. Utøya-ting, uttalser, Breivik og den terroraksjonen den dagen, det er så sensitivt. Og så kan du bare tenke at politikerne skulle stå inn sånn,
ha en edrulig samtale om det der, når det da på en måte logikk bare krasjer fullstendig i form av følelsesaspekter og litt det der med 9-11 på en måte hvor viktig det var å få reist et monument så fort som mulig for å markere at vi skal ta eierskap, vi skal ikke la kriminaliteten eller terroren vinne. Det er så mye følelser som da på en måte fullstendig tromfer en hver og
både diskusjon, argumentasjon og logikk. - Ja, og det er klart at når du heller på bakgrunnen, hvor du i utgangspunktet med staten som utbygger og andre involverte gode mennesker, så vil Oslo vel da, når de ikke klarer på bakgrunnen igjen å få fram disse argumentene,
da blir det det jeg kaller for dobbelt vanskelig. Det vil alltid være noen som vil dra noen sånne fordeler ut av en diskusjon og til sin beslutning. Og
Og da er det dette her som bør tas på bakgrunnen i større grad, for det som kommer til å skje nå når de trekker ut de statlige bygger, det er jo at kriminaliteten får nye jaktmarker, for det er det vi snakker om. Kriminalitet trenger hele veien nye jaktmarker, fordi at når det er groben for kriminalitet, om samfunnet ikke klarer å holde det på et akseptabelt nivå da,
Da øger jo rekrutteringen, da øger jo denne krepidantiteten. For det blir jo litt sånn at ...
Hvis det er to stykker som stjeler, og så kommer du tilbake til vennigjengen sin, eller i skolegården for den slags kjøler, og så sier de sånn, yes, går du ned og kjøper det? Det kan du jo bare stjele. Er du dum, eller? Ok, da er det fire nye som stjeler jo. Så blir heller ikke de tatt. Så står det jo en gjeng igjen der, som egentlig ikke har lyst til å gjøre det, men vi kan jo ikke være dumme med heller. Og da har du plutselig ti som stjeler i stedet for det var bare to. Og
Med det kriminalitetsbildet vi har i dag, hvor ting går fra vondt til verre, så er dette her veldig skummelt. Det er litt tilbake til det vi sa i starten. Er det det som er vanskelig med dette med spesielt tyveri, underslag og svinn? At det nettopp er...
Det går ikke direkte ut over menneskeliv, det går ikke direkte ut over privatlivet, eiendomsrett, det er ikke noen spesifikke trusler mot mennesker, det er stort sett verdier som kan forsikres, det er snakk om penger,
og objekter som kanskje akkumulert er en ganske stor sum, men kanskje hver for seg blir litt sånn ubetydelig det store, det hele som gjør at det nettopp er vanskelig å både få søkelys på det, skjønne hvor alvorlig og viktig det er, og at politiet helt tatt gidder å løfte finger for å gjøre noe særlig med det. Svarer ja. Det er så enkelt. Så da glemmes...
I det kallet resonemang, eller den virkelighets... Det du nå ikke ser, det er jo det som skjer i virkeligheten. Og det vi glemmer, det er jo at kriminaliteten ekspanderer. Rekruteringen til kriminalitet øger.
For du vil ikke være den dumme gutten eller dumme jenten i gjengen. Og det er klart at når forsikringsbransjen, altså la meg si det sånn, sykkeltyverier ble jo henlagt.
100 prosent, mer eller mindre. Jeg hadde en gjest her som faktisk hadde videobevis fra et sted som han tok med til politiet med ansikt, ikke en identifisert person, men likevel. Men det var en annen sak også, hvor det faktisk hadde løst seg igjen. Det er noen steder sikkert det går av, men det er noen skrekke eksempler på folk. Og det tenker jeg på toppen av det hele, man mister sånn der, er det noe vits å anmelde? Er det noe vits? Og da folk begynner å miste tilliten til på en måte
Sånne ting, så begynner det å vakle litt i strukturen. Ja, og da er vi jo inne på andre ting som jeg jobber ganske mye med, og det går jo på næringslivet. De anmelder. De har anmeldt mye. De har begynt å si F fordi at det er politiet henlegget. Dette er en debatt som går ti år etter ti år. Jeg husker jeg sto i 2007-2011,
hadde en kunde, så jeg er jo privatitteforsker også, sånn at jeg hadde ett etterforsker et underslag for jeg tror det var 400 000 kroner. Vedkommende var tatt på ferskjerning og alt dette, så det var helt uproblematisk sånn sett. Så ble det da øvelvert til politiet,
Så ble det faktisk henlagt. Det var i 2007, og kunden min sa at nå går du bare ned til Aftenposten, og så snakker du med, håper jeg, han journalisten der, og så sier du det uten å nevne navnet mitt, så han sa. Så derfor har vi det på trykk, så det ligger som et bevis. Og det var da et hjertesukke fra meg, på vegne av en del ifra, for det var ikke første gang. Hva tror du situasjonen er i 2023?
Ja. Nå sier politiet rett ut at dette kan vi ikke prioritere. Så vi må henlegge. Vi vil gjerne ha anmeldelsen din. Du må si til næringslivet du jobber for at du må anmelde, for vi trenger å ha det inn i statistikken, for vi må vise politikerne at vi gjør noe. Herregud, dette skjedde i 2012, dette skjedde i 2015.
Jeg har så mange eksempler senest nå i begynnelsen på januar. Det går jo kort, men uansett, vi prøver. Kan vi koke ned til to ting? Er det å handle om å
Er ikke politiet god nok til å strukturere og organisere seg selv til å få denne statistikken på stell, eller er det slett at politikerne ikke satser nok på politiet og beskytter oss? - Det er jo en kombinasjon her, det er kort versjon. Den lengre versjonen er jo at politiet har aldri vært gode til å organisere seg.
De har ikke vært gode til å vise politikerne tydelig nok hva de må gjøre, bør gjøre og ikke trenger å gjøre.
Politikk er jo å prioritere og prioritere vekk. En prioritering er jo hva du skal velge. Så det er å prioritere bort noe. Politiet har en kultur som et hierarki, sånn at en politileder er mer enn politiker, har alltid vært.
enn det en polititjenesteperson på et lavere nivå er. Det betyr at du blir en polititjenesteperson, du begynner å gå gradene, og etter kun et par år må du begynne å klatre. Du må finne din vei.
lønn er jo en av de, ambisjon er jo en annen og sånne ting. Og skal du da rykke opp i gradene, så kan du ikke ha egne meninger.
Fordi at du blir snytt ut av den same som huset sitter over deg. Sånn at hvis du vil inn og bli en leder på den seksjonen, da må du fylle av de som trekker deg opp, og de trekker deg opp i samfunnet. Så de bare jobber og står på og gjør sine ting. Så vi har en...
har alt for mange kontorister, har alt for mange, altså forlider folk ute i gatene. Det vi kaller for, det er forlidet sko, altså de ikke har skoer på. Ja, vi snakket om det på rent energi, altså samfunnsmøte hadde en fra Industri- og Næringspartiet her, og så snakker de om at, for dette her er liksom ikke på politiet, det virker som i alle offentlige instanser, sektorer, hva skal vi kalle det, hvor at
de bare eser ut en sånn byråkratisk, kontoristisk gjeng. En sektor som bare eser ut, og da har veldig mye høyre, som sitter på kulturpultene og administrerer ting, de er mellomledere, de er på forskjellige titler, mens de som virkelig gjennomfører jobben på sykehus, og politifolk, og alt mulig slags kommuner, fylker, de...
hever en langt lavere lønn enn disse her byråkratene som sitter på kontorene, som har en utvidende masse, som er papirflyttere, evaluerere, søknader, jeg vet da faen hva de holder på med. Og så går de i møter. Og i møter, ikke sant? Det er jo nøkkelt. Møter er jo nøkkelt. Jeg må gå i et nytt møte nå, så blir jeg ferdig. Ja, det er jo eksistensgrunnlaget. Hvis du tar vekk møtene, hva er det de sitter igjen med? De sier, jeg får ikke tid til å gjøre noe, for jeg går på møter og lager. Det er sånn klassisk...
Allerede der har du jo to-tre hundre nye politier klare til å gå ut i gata. Ja, man fyller veldig lite på i bunn av de som faktisk utfører arbeidene, men det er jo som at det mellomskiktet i større grad øker, og der er det sannsynligvis masse å gå på, men...
Det er vel en tendens til at vi verdsetter lavt de som gjennomfører jobben, framfor de som administrerer disse jobbene. - Det har noe med status å gjøre, og du får være med på mye mer, og du får hoppe seg i reiser litt mer. Det er helt riktig. Det er jo politiet jeg kjenner best, vi kunne selvfølgelig sagt om sykehus og andre offentlige sater, men så baller dette her på seg.
Fordi at det oppstår hele veien et krav fra politikerne når det er at det er noen som er ute og skriger om sykkeltyverier og start med det enkle. Mhm.
Men da hører du ikke politikerne lenger, for da blir det fortalt at en sykkel er en død sag. Det er noe som forsikringsselskapet bare setter opp prisen. Så de driver ikke lobby for å ta en sykkeltyv. Jeg vet ikke hvem sykkeltyven er. Du kunne jo bare i utgangspunktet
Så da ventet og så tatt de, kall det 10-15 sykkeltyverne, som holder på å herje her i Oslo. Og da hadde sykkeltyveriene gått ned med sikkert 30-40%. For det er noen få, fuller opp bilerne, og så kjører de rett til Østeuropa. Eller til Afrika for den saks skyld. Og de ble jo aldri tatt. Og så begynner de igjen å outsource dette her. Så da får de ungdom,
Så hvis du stjeler den sykkelen der, så skal du få 1000 kroner. Eller rusmisbrukere ble brukt veldig mye til dette. De trenger alltid 500 kroner til heroin. Og så plutselig så ser jeg sånn, jeg står bak parkeringsplassen på et eller annet sted, kom der klokka åtte. Så kommer det masse folk, og så får de penger, og så fyller de opp, og så kjiper de den ut med sykkel. Hovedregelen er alltid unntak selvfølgelig litt.
Norge blir jo solgt og brukt internt, og Norge er full av skylder og sånne ting, men det er ikke disse problemer, det er den organiserte hverdagskriminaliteten politiet er ekstremt dårlig på.
Og det har vi jo klare beviser på, fordi at hverdagskriminalitet er stemodalig behandlet av politiet. For 20-30 år tilbake i tid, så var det ingen vektere som gikk og tok butikktyver. Da tok butikkeieren butikktyven selv, ringte politiet, og så kom politiet, for politiet var til stede. Ja.
I dag er jo ikke politiet til stede. Den her såkalte politireformen som skulle være en lokal politireform, det er bare tøys, vet du. Er det det? Ja, ja, ja. Det er bare tøys. De tok jo kuttet, det ble jo en sånn sentraliserings. Og det remmer fortsatt. De skal fortsatt sentralisere. Det skal være liksom en og to og kanskje tre politistasjoner
Jeg husker veldig godt, i og med at det er det jeg står i hver dag, ungdomsproblematikken. Når jeg kom til Oslo, så var det i hvert fall mye fritidsklubb for ungdom og sånne ting. Så begynte du å kutte på det.
Når du kutter en fritidsklubb og sånne ting, hvor går du hen? Jo, i en storby med mindre leiligheter, trangbodhet heter det. Det er ikke et nytt fenomen, det har vært i alle tider. Da går du altså til parken. Etter hvert blir det kjøbesenter, så går du og vanker på et kjøbesenter.
Og så klarer altså politiet utøve denne politireformen i 2015 og så videre, og så legger de ned politistasjoner og politiposter. Den jeg husker best er jo Holmlya da.
Og da ble det ramaskrig. For ute på Holmlie er det store utfordringer. Det står i aviser, så det er ikke noe jeg sitter og forteller om. Det kommer fra et møte faktisk nå, som var i Oslo Hanslandsforening, hvor senterlederen på Holmlie ga et usminket bilde. Hvor også senterlederen på Oslo City ga et usminket bilde. Og der var det også politikere til stede og hørte på.
Så da kjenner jeg til dette og vet at det de sier er ikke bare sant, men det er en virkelighet som er helt grufull. Det er de første gang en markedsfører, en senterleder har vært så tydelig med vittners nærvær. Det var med til at det stedet politikere og veldig mange andre handelsdrivende.
Så er vi tilbake til Holmelia. Der tog de vekk politiposten. Noe som blant annet Senterpartiet gikk på valg på, apropos det du sa her i stad. Politikerne sier politireformen skal vi reversere. Vi skal få tilbake de lokale politistasjonene. Har du sitt i Oslo? Nei. Har du hørt de med jevne mønner om å si at nå kommer det?
Ja, det har vi hørt flere ganger. Så nå har de fått litt mer penger til å kunne ha noen folk ute på holdmiljøet. Men han som var leder av det forebyggende arbeidet i politiet, han gikk ut i media, han heter Geir Tvett, han gikk ut i media og fortalte hvordan skapet skulle stå.
dessverre så får han jo helt rett. Han sa jo dette her da, eller rett før pandemien eller noe sånt. Ja, det ligger jo ute på nett og sånne ting. Og det er jo fordi at politiet har jo mistet fotfeste. Kriminalitet og grobund, starte, jobbe seg videre. Der er ingen...
Polititjenesteperson Ude på Holmlia har vært der lang nok tid til å kunne kjenne sine beboere og ungdommen. Politiet liker å si at de har stor tillit i befolkningen. Det er mulig de har rundt omkring på bygda, men nå snakker vi om Oslo. Der er han på bånd.
hvor det er mye innvandrerbakgrunn, så sto vareoverføreren og høyresiden representant nå i dag og sa at der er ikke tilliten god nok av ulike årsager, og det er jo fordi at de ikke er til stede. Og nå er vi altså i 2020-driv, dette er ikke noe nytt, dette er det vi kaller for en versla situasjon. Og hvor er det der er knivstikking,
Hvor er det der er skyding i Oslo? Jo, det er rundt trafikkknudepunkter, rundt lokale samlingssteder. Og alle har sittet bildene på kjøbesentrene på Tveita for eksempel, hvor blodet flyter ut forbi, nede på Oslo City. Og så kommer det da en ny politimester. Så sier hun i går i aviseret,
Nå skal vi ha nabolagspoliti på Grønland. Grønland er jo et utsatt område. Nå til høsten så får vi nabolagspoliti.
Å legge ordet nabolagspoliti inn i retorikken, jo, det er jo fordi at de har så mange kommunikasjonsrådgiver. Så da har sagt at det ordet må du bruke, for det går rett hjem. Fordi at nå er det valg. Og vi vet jo ikke hvem som vinner. Så bruk nabolag, så kan politikerne bruke det rått, og så kan de si når ballkampen begynner. Til høst nå har politimesteren sagt at nå skal man ha nabolagspoliti i et av de mest belastede områdene vi har i Oslo. Hva betyr egentlig nabolagspoliti?
Så jeg kan lese hva som står i den teksten. Journalistene spør, ja, det høres veldig fint ut. Dere skal gå rundt i gaden. Ja, de skal ut av bilen, og så skal de gå rundt på gangene. Og så kommer det. Er det blitt noen nye øremerker penger til dette her?
Og da kommer han som stod på siden av den nye, han er da en ringrev av en leder på sentrum politisjon, så sier han sånn, nei, det blir ikke tilført nye midler, vi skal prioritere enn forbi de rammer vi har. Da vet jo jeg at da blir det noen politifolk som kommer til å gå der an i et par uker, og så kommer de til å forsvinne hen. For han sier samtidig at
Ja, og så vil vi jo være der så mye som mulig, men sentrum politi har jo ganske mye andre oppgaver, sånn at må vi rykke ut til slott, eller må vi rykke ut på et butikktyr i Oslo City, eller opp til Storna, så må vi jo prioritere det. Bare takk. Noe annet som er helt sinnssykt, altså det er jo
Når det er konsert her på Tildenord Arena, ute på Fornebø her, det er ikke mye politifolk som er her ute, det er ganske mange. Det koster ikke samfunnet i kroner? Nei, det er vel sikkert sånn, men uansett hva...
Den tidsbruken og ressursbruken, selv om det ikke koster samfunnet noe til å tilnå arenaer, når mange betaler for det politivaktholdet, så er det sånn, skal ikke politiet egentlig, har vi ikke bruk for politiet i noen bedre steder enn akkurat på dette evenementet? Tenker jeg hver eneste gang. Det er helt riktig, og det her blir bare, nå blir det verre og verre, fordi dette skjer ute her når det er store konserter.
Hva tror du skjer på et kvert kjøbesenter på lørdagen, spesielt inneklemte dager, på rundkjøringen og de to rundkjøringene til og fra et kjøbesenter? Jo, det er jo trafikkhaus. Før så kom politiet innom og gjorde dette, så må nå kjøbesentrene betale av politiet det vi kaller for privat øvertid.
Og det er sånn fort, 8-9 hundre, ja 1000 kroner i timen da. Og når du får dobbelt øvertid eller øvertid, så vil politiet, så er det mer enn nok av politifolk som sier, jeg er med, jeg er med, jeg er med, selvfølgelig. For de kjenner jo gode penger på dette her.
Men at det er feil bruk av ressursene når det er at en skal se i det store hele, det er det jo ingen tvil om. Så HMS-messig, uansett om man jobber overtid, så vil det uansett beregistrertes det, og vil det da på en måte være at man må kreve fri ut i den andre enden for at man ikke skal jobbe for mye? Ja, i disse dager kan man lese i media om at politiet må spare penger.
Vi hører samtidig at politiet får for lite penger, og til tider kan vi jo være enige i det. Så kan vi si at politiet får for lite penger, men de får egentlig ganske mye. De er dårlige til å prioritere og til å organisere. Da ligger noe der, så de må ordne opp i kjøl. Det klarer de ikke.
For de skal bare ha sine egne folk, altså politiuddannet eller juristuddannet. De har jo ikke penger på økonomi. De har gått på noen økonomikurs og noe sånt. Nå er jeg veldig sånn firkantet og litt sånn stereotype og sånt. Men ok, vi tåler det i dag. Og da klarer de ikke å få det hentet ut det beste av det budsjettet du får. Og da er det klart at når du da ber om enda mer penger,
og vise at du skal bruke de pengene til cyber, altså de nye kriminalitetene, ikke det som er allerede, men det nye, så har du problemer med å prioritere hvordan du skal få dette til å gå opp. Det som skjer i disse dager, det er at politikerne har sagt til politimestrene at du får ikke mer penger, du må nå kutte. Nå nytter det ikke lenger å komme med
Jeg har oppe i øvertidsliste og ser at jeg ikke kunne prioritere vekk, og så videre. Det som skjer da, det er at politiet må kutte av stillinger.
Det går ut over en veldig viktig ting, og det er det forebyggende arbeid. Jeg vet konkret at det er personer som jobber med forebyggende virksomhet, overfor ungdom, rundt trafikknutepunkter, kjøpesenter, kommune, og jobber tett opp med barn og ungdom. Så nå håper jeg ikke kan være i det vikariatet lenger. Så de flytter da rundt.
Får du da ned rekrutteringen til tenårskriminaliteten? Nei. Blir du kjent med ungdommen på Holmli eller Stovner eller i Grorudalen, så politiet sier er utsatt område? Da svarer jo nei. Politiet er jo ikke til steder. Det her skjer i disse dager.
- Det er et morsomt tankeeksperiment. Hvis du hadde blitt politiker, og så hadde vi hatt et møte med Oslo politi, hva skal til for at vi får 100% oppklaringsrate på anmeldelser, og tilnærmet null drap i løpet av et kalenderår? Hva er det dere trenger? Hva har du fått til svar da, tror du?
Da hadde de fått kalle føder, fordi de måtte ha revolusjonert sin egen etat så kraftig at det er det ingen klarer å få til. Du kunne ikke ansatt tusen politimenn og kvinner i Oslo? Nei, de finnes ikke.
De holder jo på nesten å legge ned politiuddannelsen rundt omkring. Men er det rekrutteringen det kommer an på da? Ja, kompetanse og rekruttering. Det vi mangler er langsiktige strategier med rod i virkeligheten.
Det som skjer med politiet, det er at de prøver å tenke langsiktig, men egentlig er det bare to-tre år, fordi det er kommunevalg, og så er det stortingsvalg, og det er jo hvert andre år. Så når politiet setter i gang, jeg kan ta et veldig godt eksempel. På 2000-tallet ble det bare mer og mer lommetyverier.
Vi som vektar, uansett logo på selskapet i Oslo sentrum, meldte inn fordi vi står i det hele veien. Vi er på kjøpesentrene, går i gaderne. Det kom bare flere og flere anmeldelser. Folk er fortvilt. Hvor er pengene mine? Hvor er mobiltelefonen? Og sånn de greiene der. For at du skulle få igjen på forsikringen, så må du anmelde. Alle gikk jo da og anmeldte dette her.
Vi snakket om 3000, 5000. Det begynte å bli 10 000 anmeldelser. Vi satt på gader med kameraovervåking i butikker og sånne ting. Vi sa til politiet, for vi har jo politimøter. Vi ser dem, vi har dem på teip. Kom ned. Vi kan ringe til dere. De er jo nå ute på Karl Johan. De er nå inne i den butikken der. De er inne på det kjøbesenteret der.
Du får bevis av alt det. Vi serverer tyven på et skyld for at det er politiet som kaller det. Politikjenesten, men ute på gader og sånne ting, de sa, ja, det er jo kjempebra. Så skjedde det en gang og to ganger, og dette var veldig effektivt. Dette er jo omreisende mennesker som reiste rundt. Men i det øyeblikket, det ble 12 000 anmeldelser.
Da begynte media, og der kommer medias makt inn i bildet, da begynte media å stille spørsmål. Hvorfor gjør dere ingenting politi? Kan du som politiker sitte og se på at dette her, for det er jo krusomt, det er jo så mange, det er jo bare Oslo altså. Og da var det politimesteren som sa sånn, aha, vi må gjøre noe. Så vi må opprette en lommetyverigruppe.
Altså det vi kaller for en spesialisert gruppe. Vi som jobber med sivilt vakthold, vi er jo en spesialisert gruppe. Vi sitter bare og gjør en ting, enten bare kamera og ser på tyver i butikk, eller går og snoger rundt. Vi sklir inn i blant folk. Vi utenfor faren står og ser hvor folk beveger seg, og ikke minst hvordan de beveger seg. Det er ren spaningsteknikk.
Så oppretter politiet i egge grupper, de henter inn disse folkene, så de da har, og så sier, nå skal vi lage en lommatyverigruppe. For en egen leder, og dere har på seg for et eget budsjett, og så er det bare å kjøre på. Og dette er gode folk, dette er unge, sprege folk, så vet hva det går i.
Det første de gjorde, det kjenner vi jo, Magna hadde jo jobbet som vektrar også. Det er et stort nettverk av folk. Noen kjenner noen som kjenner noen. Samtidig med dette hadde politiet opprettet tirsdagsmøter. Et unikt opplegg. Oslo er mer eller mindre alene. Hver tirsdag treffes politi og vektrar. Udvekslerfaring.
Og da kom Lomma 20-rigegruppen og var med på det tirsdagsmøtet, og da var det jo sånn, ja, da kan du komme til meg etterpå, så skal du få være med meg rundt på de fem objektene jeg har, og vise deg, og så ser du jo meg en gang. Wow, der har vi jo de folk og dere andre som vi har fått andre bilder av, og så var vi på meg en gang. Da var det altså et samarbeid mellom privat næringsliv, butikkene, og da oss verkselskaper og politi,
Det endte jo opp med at det køyde opp til 19 000 anmeldte lommatyverier, og da satt politiet inn støtta. I løpet av fire år gikk det ned til 3000. Fantastisk resultat. Det var så fantastisk resultat at gruppa ble nedlagt, for det var plutselig ikke lommatyver i Oslo.
Og da holdt jeg på dette av stolen, så sier jeg sånn, ærlig talt, for da begynte man nærmere oss 2015, politireformen, som skulle være så fantastisk, så sier jeg sånn, ja, det skulle bare mangle når du tar vekk, altså det er jo akkurat et fint rosebedd, og så går du bare og luger du. Det er jo det vi gjør, om du er politi eller sivil vekter, så luger du ut. Beddet er fint, trygt og flott, som jeg kaller det.
så sier jeg sånn at ja, men du, det er jo mange vinningstyver. En ting er lommetyverne, men de samme menneskene, samme miljø, de går jo også og stjeler butikker, altså ikke bare en småting, men store markevaretyverier og sånne ting.
Så det er jo bare til å gi beskjed til kjefen din at næringslivet kan sette veldig stor pris på den hjelp dere har gjort, og kom gjerne og ta tyverne. Vi tar tyverne, men du må få de ut av Norge, for det her er vinningstyver. Hovedregelen i en vinningstyve er en turist. En gjest som misbruker vår tillit. Så enkelt er det, dessverre. Er det majoriteten av casen at det ikke er norske statsborger som ...
Så hvis du, ja, og dette er omreisende, det er et sikkert vårt tegn. Ja. Og det her er store grupper som reiser rundt. Du har viska meg å gjøre at 1-5% av omsetningen i alle deler av næringslivet kan være et uveri, underslag og svinn. Ja.
Når du da tar omsetningen, så tenker jeg det høres kanskje ikke så mye ut, mens når noe omsetning begynner å sprette opp i et par millioner eller milliarder, så begynner det å snakkes om det.
Og det er jo her den store utfordringen er, fordi at en liten butikk har gjerne et svinn. Jeg har jo snakket med både sikkerhjelper og butikksjæfer, så jeg vet svinnene taler. Så når jeg sier 2-5%, så er vi innenfor rangeen av. Der er butikker i Oslo sentrum, så har både 5-6% omsettet for 100 millioner kroner. Altså et butikk, tenkte du da hvis det er en butikk i en butikkskjede, altså vi snakker om sinnssykhet. Så er det en liten butikk, så er det hundrevis av tusen.
Det er mye penger for en liten butikk. Også er det et par millioner for en litt større butikk. Det ødelegger også bunnlinjene. Også kan man lufte dette opp til et kjøbesenter. Så om man setter det opp for en milliard eller to eller tre, så blir det snakk om 20-30 millioner kroner. Men er det det jeg tror er mest utsatt? Er det smykkebutikker, klesbutikker?
Hardware, butikker, ikke så mye dagligvare, bokhandel og vet du hva det er. Er det en riktig opptakelse? Nei. La meg si sånn, jo, men jeg kan starte med de to du snakket om. For eksempel bokhandelen. Ja.
veldig interessant for måten du tenker på nå, og måten du tror på. Hvor er det verdiene? Du skal høre, de som sitter og er økonomikjefer, resonerer sånn som du nå resonerte. Og så tenker jeg at, ja, er det noen som stjeler bøger da? Det er jo bare intellektuelle mennesker. Men vet du hva for to bøger som blir stjelt mest av? Skit, ja.
Harry Potter og Rignesare? Nei. Bibelen? Bibelen og Koranen. Nei, er det det? Det var det? De stjeles? Ja. Fordi de er så lett omsettelige? Ja, så kostet de jo en fin innbyggende Bibel og Koran. Det hører med til historien at når jeg kom til Oslo i 1990, så jobbet jeg på glassmagasinet, og så jobbet jeg for en avgjørelse
Altså fra to verkselskaper, alt er liksom en kameratgjeng. Han hadde Tanum og Nordli i universitetet. Det er de to største bokhandlerbutikkene i Oslo. Så der jobbet jeg altså gjennom hele 90-tallet.
Og det er helt utrolig mange av de hundre jeg har tatt er jo på de to butikkene der. Vi kan jo ta Nordli da, det er jo en fagbokhandel. Og hvis du studerer just, så koster det den gang 15-20 tusen kroner i bøger. Medisin like så. Altså det er jo de feide bøgene. Og med bil, altså det er sånn 1500 kroner, 2-1,5 tusen kroner. Ja.
Kjempe. Det er klart det at hvis du får noen til å stjele et sett med juss eller med medisin, så gikk du bare og ga en del av disse her kjeltringene. Veldig ofte rusmisbrukere, som igjen må ha penger, så gikk de bare inn i parken, og så satt de og ventet, og så gikk de bare med i sokkebøkken. Så gikk de inn og plukket bøkken, så gikk de ut. Ja.
For den gangen, skolestart, var jo kjempe... Under skolestart på 90-tallet så var vi vel, jeg tror vi var opp til åtte pluss minus vektra, hvor den ene av oss satt inne på kontoret og bare skrev, mens de andre var ute og hentet. Altså vi snakket om å fiske laks i en oppdrettsstand. Ja. Helt sinnssykt. Hvis...
Og så har du alle de vanlige folka som da stjeler Harry Potter. Og så stjeler de vanlige bøgerne.
Så det har egentlig ikke mange gruppemennesker, eller alt dette, hva du holder på med. Så det er vanlige folk som stjeler, ungdomsstjeler, kvinner og menn stjeler, men så har du skoleelever, og det var mange som stjal arkitektbøker. Det var jo bare sånne... Tablebøker og litt sånt. Ja, snakks. Ja.
Men hadde en som hadde spesialisert seg, han hadde en svær stresskoffer til den store typen. Han gikk bare inn, la de oppi,
Gikk ut igjen, og tog han jo mange ganger og sånne ting, men etter hvert så spante man på han også. Han solgte dette her til arkitekter, advokatkontorer, han var jo fin i tøyer, gikk alltid i dress. Så han så ikke ut som en kjeltring. Og så ikke minst tidsskrifter. Tommy Gjøtigeren, og så videre.
på disse her, for at de er forholdsvis dyre. Alle butikker har en vare som er attraktiv. Og så har du det at avansen på varene på bog er så store den dag i dag, at de setter ikke inn de gode tiltakene. Sånn at det...
I dag, i 2020-2023, så er det fortsatt kjempe mye høytiveri. Men det er fordi at de har så gode avanser at de, jeg håper å si, av en eller annen årsak, så er ikke dette et tema på styro med de rass. Tilbake til andre. Det er det du sa i stedet, at...
Disse tingene her er ikke, fordi sikkert summene isolert sett er små, og så tenker man ikke på akklimasjonen av hvor mye som svinder blir, så er det sånn at disse tingene når aldri helt opp til toppen. Fordi er det noen som virkelig snur på kroner og skal prøve å maksimalisere profit, så er det jo toppen som ser etterpå til hvordan vi skal gi seg ut en million til av sjappa.
Og da kan du si at i dagens situasjon så er det å gå inn og se på svinnforebyggende arbeid, og håper seg mitt felt, der liker det altså gratis penger å hente allerede fra i morgen av.
Men det de da gjør, de går inn og så ser de på markedskampanjer, og så tuner de den inn, kutter noen kostnader, og ikke minst mennesker, altså de som jobber. De kutter mennesker, de kutter mennesker, og kutter da på, ja du kan kutte tradisjonelt sett. Men ingen går inn og så ser på den svinnpotten. Så nevnte du dagligvarer? Ja, for eksempel, nå ser jeg bare for meg, foran BUS her borte, på meny. Ja.
- Men i sånn type meny må det kanskje være mer attraktivt, men nå må jeg tenke meg litt om siden du... Kjøttdisken stjeler kjøtt, hva er de mest verdifulle produktene egentlig i butikken? Er det kanskje ost, veldig kortvarig? Vet ikke hvor lettomsettelig det er av type matvarer, er det noen spesielle tørrvarer som er lurt å plukke med seg? - La meg si det sånn, det er ingen som stjeler i Norge fordi at de er fattige.
Det legger den død med en gang. Jeg har tatt så mange, og jeg har også en del vektrer, og jeg har jo et unikt statistikkmateriale fra 2000 og frem til i dag. Og det er ingenting i det materialet og min erfaring som tilser at det er folk, altså massen, det er sikkert gjerne en eller to som stjeler fordi de ikke hadde penger akkurat nå, men det er ikke et problem.
Vi må se på det som er et problem. Folk med lav inntekt er mye mer ærlige og redelige enn mellomklassen. Mellomklassen har merkevære presse. Nå snakker vi litt vekk fra denne menubutikken, men jeg kommer tilbake igjen til den forhåpentligvis. Men det som skjer er at i disse krisene som vi står i, på 90-tallet var det høy rente.
Så hadde vi jo da 2008, det var noen sånne finanskrisegreier. Og så hadde vi da oljekriser 2012-15, og så hadde vi noe i 2018, og så nå står vi i energikriser sammen. Det er sånne helt tydelige kriser. Jeg har jobbet i alle disse krisene. Og de korrelerer. Ja. Det som da skjer, det er at vanlige folk, kall det da middelklassen, eller vanlige folk som er opptatt av merkeværetøy, som koster mer enn
De kjette merkevarene. De muset inntekter. De muset gjerne jobben sin. Det var mange som muset jobben sin i disse krisene. Men de skulle fortsatt ha merkevaren. De skulle fortsatt gå i Lacoste, eller i diesel, eller i de buksene til 2500 kroner. Her kommer jeg inn i denne piken min. Det er at 60% av de som jeg tar er kvinner.
60% er kvinner? Ja, det er kvinner. Hva var det du sa nå, på klær? På klær og spinke, naturlig nok, men generelt sett i vår statistikk, så er det snakket om 60-40, kanskje litt mer også. Det er jo et interessant tema å snakke om, men tilbake til merkevarepresset, og da er det sånn at du stjeler de merket, og det ser jo med opp når man tar de.
For vi står jo og kikker i områder hvor vi vet at det har på seg folkstjeler. Og da er det påfallende. Og de forteller jo, når vi tar dem på fersk gjerning, så er det jo drit av flauer. Dette er jo ikke vinningskriminelle. Det er flaut. De begynner å grine. Dette er jo pinlig. For naboen med Veda, de er på det nivået der. Og de sier, hei!
Mannen min muster jobben og får ikke de lommapengene, eller jeg muster jobben, jeg vil ha det tøyet, jeg skal i et nytt møte, jeg skal i et nytt jobbmøte, jeg må ha det, jeg skal ut, jeg skal ut og kilsmisser for eksempel. Det er jo en gang sånn at, eller la meg si det sånn, veldig ofte så kommer damene dårlig ut i en kilsmisse, de er ute og jobber, må ut og begynne å jobbe og jobbe litt mer.
Og de skal ut og klese seg om og sånne ting, og så kifter de mer tøyen og skutter generelt sett. Har litt høyere forbruk. Ja, på de tingene der. Og da velger de altså å stjele for å opprettholde fasaden. Så det er fasadejage som kommer inn der, som en digresjon til meny. Meny, du snakket om ost. Hvem? Hvis jeg stjeler en i sokkebegg med ost...
- Hva får vi da? - Det feiteste kiloprisen du får der inne. - Se, det der koster 40-50 kroner, det små. - Parmesan? - Nei, vanlig i Norge, faktisk. - Hva var spørsmålet? - Ost, Norge. En slager og stjeler av en spesiell gruppe. Hvis du går inn og stjeler en isokkebæk med ost,
så spiser ikke normale folk all den osten selv. Men disse menneskene igjen har et helseproblem. De trenger 500 kroner kjapt
De tar den i sokkebøggen med denne osten, så da er vakuumpakka. Uansett hvordan du ser ut og hygienemessig, så går du og selger den til de som trenger en i sokkebøgg med. Det er jo da restauranter. Det er pizzakjapper. - Ja, det gir mening. - Dette er satt i system. Stort system. Da kan du gå igjen og se hva du har oppe på denne pizzan.
Det er pironi, det er skinke. Så de samme menneskene går jo tilbake på menyen og så tar de tilbehøret. Og så går de tilbake igjen til den faste kjøberen. Så gjør en kjempedeal. For han kjøper jo og utnytter deres abstinenser. Så han betaler de småpenger. Hvorfor tror du du kan kjøpe pizza til de priserne som du av og til ofte er?
Det er jo fordi at du har kjøpt varen billig. - Så er det nesten sånn av alt av, skal vi si, ikke store franchise? Jeg vil tippe på at Dolly Dimples Peppers Pizza, der er det bare såpass ordentlig å forelåte de, eller?
Nå må vi skifte tema for nå nevner du navn så vi skal være forsiktige med det men det kan seg det er jo at vi kan hoppe over på kjøttvarer da ja
Jeg har spanet kjøtttyver som har solgt på noen av de fineste restaurangerne du kan tenke deg i Oslo. Mye lengre restauranger da. Det er gode restauranger i Oslo, ja. Jeg har spist på de flere ganger i voksen alder, så det heter. Skal vi på Tjuveholmen, eller skal vi ... Er det lukka vi skal til? Det er Oslo Ring 1.
Ring 1. De som ikke er bevandret i Oslo, ring 1. Skal vi bare si kjapt? Det er Oslo sentrum, det. Men er løkka en del av ring 1? Jeg vil påstå at alle de navnene du dro opp har gode restauranter og spisesteder. Noen av de er rufsitter. Noen av de er også type kjedebasert. At de tar sjansen?
Men er det så lavt? Det er ikke noen nedsider på det her? Nei, det er ingen nedsider. Medieskandal? En eller annen journalist fortøfte det her? Nei, har du... Har du... Har du... Har medier tatt tag i dette her? Men hvem vet egentlig om...
Dette her vet journalister om dette her. Ja, de vet det i alle fall nå. Ja, nå vet de det. De vet det i alle fall nå. Dette her er ikke noe nytt fenomen, men dette her har vært... Den første kjøtthyven tok jeg på 90-tallet, samtidig. Og spante de rett inn på noen av de fineste restauranter. Jeg jobbet på Galassmagasinet, som ligger i Orets Natur, eller den gang, det...
Det har jo endret seg litt siden den gangen, men dyr koster både kunstverk av porselen og keramikk og sånne ting. Det koster jo 5-10-15 000 kroner for en forholdsvis liten vase. Veldig flott. Går rett inn i lommen, går rett opp i beggen, og så går han rett ut. Og en del av de som er aktive butikktyver,
De har jo en heler, for heleren er jo ikke bedre enn stjeleren. Noen stjeler, og så er det noen som kjøper tyvegodts. Det må man aldri glemme. Sånn at det er groben for å kjøpe dette tyvegodtset. Og hvis du aldri blir tatt, slutter du da å kjøpe det tyvegodtset? Nei. Veldig mye av dette tyvegodtset går da ut av Norge. Fordi at i andre land er det gjerne egne tolv godter.
Greier. Det er noen som samler på krystall. Det finnes ikke mye krystall i en del land. I så fall er det veldig dyrt. Norge er oppfattet som et naivt og godroende land. Hvor kan du gå inn og fysisk ta på en Costa Boda eller en kunstjenestam?
rett på siden av T-banetrikken, jo det var i hvert fall den gang på glassmagasinet. Det er ikke innlåst noen steder eller noe sånt. Det er jo klart at da er det lukrativt å lykkes. For du trenger bare ett
tyveri av den dimensjonen, eller annen hver dag, for å opprettholde for det er mye rusavhengig, så har det sin jobb. Hvor viktig er det at for eksempel hvis vi tar dagligvarbutikken, min første tanke uten å tenke meg om, vil det være at
finner den dyreste tingen som tar minst mulig plass, eller i dagløpbutikken finner jeg med høye kilopris som jeg kan putte, som er vanskelig å oppdage. Men når du sier ost, det er jo veldig lett å kvitte seg med ost, du bare drar rundt og selger litt i pizza-sjapper og så videre. Hva
er den første tanken min at de mest attraktive produktene ikke er det beste tingen å stjele? - Det er helt riktig, for det heter jo bestillingstyveri. Sånn at hvis jeg driver en matvarubutikk, men jeg vil ikke kjøpe via en groen,
Så gir jeg beskjed til tyven at jeg trenger både spagetti, og så trenger jeg sjokolade, og så trenger jeg de tingene der. Da går du og stjeler dette meg. Hvis du og jeg skulle gjort det beste ut av en uke, enten på Oslo City eller Fornebøs her ute, hva hadde vi gjort for å maksimalisere tyveriet i vår forhold?
Det er jo klær og mat. Klær og mat. Klær og mat. Og så er det jo en del utstyr, altså PC og TV og sånne ting. TV? Jeg tenker TV er jo svære jævla ting. Det kan ikke være så lett å stjele det. Jo, det er faktisk veldig lett. Er det det? Det er jo bare å gå inn og gå ut igjen. Og så bare med seg. Og spesielt hvis du smiler til betjeningen og sier «Ha det bra, veldig bra!»
Tusen takk. Frekkhet lenger lever. Masse sånne eksempler. Jeg husker jeg jobbet på skjelja, det var en som bare sa, han tok meg full, jeg stod der alene på nattevakt, folk bare tok for skyen til seg og gikk. Han gikk og sa, jeg tar med meg den her på vei ut, jeg tar med meg en ting, jeg må gå, vi snakkes, han sa det.
Men det er litt sånn, det har ikke noe å si på størrelse på ting, for eksempel. Nei, det er attraktiviteten. Akkurat. Du trenger den greia der, den kostet 1000 kroner, og ok, da er det den du kjøper for et par hundre kroner. Ja.
Eller du trenger den jakken der, den koster 10 000 kroner, da tar du den. Men du trenger også et bukser, du trenger et t-skjorte, du trenger et antrekk. Det er jo det som går på dette med bestillingstyverien, de går og plukker disse her varene de har i en lapp. Det er jo det som gjør at ...
Og dette er folk som ser helt streit ut. Det er viktig for meg å si.
Sånn at det er noen du kan se på det lyse tyv lange vei, de får som regel et frimarked ganske kjapt. Hvordan ser du det? Det har noe med om du er her på seg i ruse eller nei. Det er den klassiske, du ser at det er et eller annet. For det vi gjør, eller en av metodene vi jobber på, det er at vi står og ser og skremmer folk.
Ut fra erfaring vil vi nå følge midt i deg i én butikk og i to butikk, og så gir du ikke de nye signalene, så da jeg får vente fra min erfaring, så går jeg tilbake. Så har jeg på sammenpeng. 1, 2, 3, bang, tilbake. Hva med blikk, tempo i gang og sånn? Ja, samtidig, og da begynner man å bygge på. Så har du flakkende blikk. Leider du ikke til ungene dine? Leider du ikke til kjæresten din? Eller ser du ikke noe annet?
Har du en stor begge, har du en liten begge, kan du gjemme varen? For det må du nødvendigvis. Ingen regel uten unntak, vi har jo de eksemplene hvor du går inn og tar en vare, så går du bare ut igjen. Enten sier du hei, god dag, eller ha det bra, eller bare går ut, enten blir du tatt eller ikke tatt. De er det ikke mange av.
Men det er mange som går inn og tar en jakke opp i veggen sin, eller går etterpå. - Kan du ta jakken på? - Det kan du. Du kan si at frekkheten igjen lenger lever. Det betyr at du må, hvis jeg bestemmer, må du altså høyne sikkerhetsnivået i butikk og kjøbesenter, fordi nå er presset blitt så stort, tyveriene er så omfattende, at hvis du ikke har trent personalet ditt
Å redusere butikktyr i det kan læres. Det er noe du kan trene på. Du skal ikke gjøre sånn som jeg, så springer og tar vedkommende og sånne ting, men det er mye du kan gjøre. For eksempel å smile. Og si hei og god dag. Gi da kunden oppmerksomhet. Jeg jobber jo oppe på Strømmen Storsenter. Det er jo faktisk Norges største kjøpesenter, eller nummer to.
Det har gjort i 23 år. Så du kan si at kontinuitet og en god strategi, det har jo de hatt i alle år. Nå i neste uke så er det nytt svindkurs. Nå er det sommervikarene.
Så kommer de inn. Ja, aldri har jeg vært på kurs før. Så er det de som selvfølgelig kan høre det en gang til og få frisk opp og sånt. Men det er jo fordi at butikkerne skal ha muligheten til å trene opp sommerverkarerne, så kommer det sånn at når de gære butikkmedarbeiderne drar på ferie, så er det i alle fall en viss kompetanse der. For vi er helt avhengig av, som vektere, at det er butikken er på.
med å ringe, med å se, og lytte og høre, og ringe inn til oss som er vektere. Og det er det ikke mange som gjør. Det er to typer jeg er litt nysgjerrig på. Du må jo sikkert ha fanget, og det er veldig fascinerende. Jeg tror aldri jeg har hørt, annet enn jeg har sett på serier og filmer, om dette her med kleptomane.
De som får en kick av å stjele? Ja. Det er veldig sprøtt. Har du tatt mange av de? Nei. Aldri? Nei, det er en myte. Er det en myte? Det er en myte. Så hvor kommer kleptoman i fra? Jo, fordi det er også snakk om, selvfølgelig er det folk som får kick med å gå inn og stjele, så er kleptomane per definisjon. Spørsmålet er, er det mange eller er det ikke mange? Jeg vil påstå at det ikke er mange. De finnes.
men de er ikke et stort problem. Når man snakker butikktyveri og svinn og sånne ting, da har du enten et problem, et stort problem, eller så har du et lite problem. En kleptoman er gjerne en av hvordan mange tusen mennesker som har den diagnosen. Jeg kan vel telle opp i hånden de som har tatt det.
Men det er syke mennesker som stjeler noe sånn, går inn og tar en sånn liten ting. Altså en liten ting. Overhodet ikke biff til tusen kroner. Nei.
Så det er ikke et problem. - Nummer to, du har sett også på filmer, men også høstler, serier og skoler, profesjonelle høstlere som prater eller er veldig elegante, det er en type som George Clooney-figuren som bare går inn i butikken og rundlurer betjeningen med ... - De finnes. - De finnes? - De finnes. De går unna det vi kaller for vinningskriminelle.
Og jo frekkere du er, jo enklere er det. Og der er det jo da klokker og gullsmi. De som da har innelåste varer. For da har du et talent. Da er du en luring, altså en bedrager.
i en streit i tøy og sånne ting, opererer gjerne to og to i sammen. Ja, ikke sant? Så det er som at da kan du bruke alt fra sånne type illusionistmetoder og hele pakka. Og i gullsmiddelverden så er jo det å bytte den ringen, ekte ringen med den uekte ringen. Så den ligger jo inne i det, det regner tøllekunstene. Så da ender du opp med altså feiken der, og så har du da gullet her. Hvor lang tid tar det før sånne ting blir oppdaget?
Dette har vært et stort problem. Jeg er jo også rådgiver, så jeg hjelper jo blant annet Gulls med bransjen med å lage nye rutiner og oppgradere de og sånne ting. Så dette her ble bare et større og større problem, fordi at i Norge, så igjen, alt ligger jo fremme før de måtte begynne å låse seg inn. Så da kom folk enserent, de tar fly, for de tjener så mye penger på dette. Så
Så nå er det ikke så lett lenger. Så nå er det bare en lidergruppe igjen som har spesialisert seg på den der, som reiser rundt og gjør dette her. Så omfanget er blitt mindre fordi de har blitt kloge av skade. Så egentlig skal de finne dette minimum hver kveld.
Og de beste i denne kategorien, de sjekker jo bretter sine flere ganger om dagen. Men hvor utbredt er det at egne ansatte stjeler og sånt da? Jo, det er jo et enda større problem. Du kan se at vi deler en svinne i tre. Det ene er butikktøveri og svindel, altså folk utdannet ifra.
Så har du en tredjedel som er egne ansatte. Så da spiser jeg glasset, og det heter ondnarslag. Og den siste tredjedelen, eller kagestykket om du vil, det er mangelfulle rutiner og strykser. Det er slørv. Det er rett og slett at du ikke tar imot varemottaget korrekt,
Du knuser denne her kosta båda-vassen tre ganger om dagen. Det å bli svinn ut av, det er ikke for så vidt ulovlig, men du er jo for så vidt på feil sted hvis du gjør det. Så de er de tre kagestykkene. Når jeg blir utfordret på sånn, så sier jeg sånn cirka at
Ja, 30-40% av svinnet er egne ansatte. Hvor mye sa du? 30-40%? 30-40% av den potten. Det er ganske mye. Det har sin opphav i med tillitsbasert.
Du har jo fått jobb, du er jo heldigvis har fått jobb. Du deler jo ikke av egen arbeidsplass. Du blir ikke kontrollert. Butikken har ikke gode kontrollrutiner, har veldig dårlige instruksverk.
Norge er ukultur, Norge er vennerabatter. På et kjøpesenter for eksempel så er det veldig utbredt at vi bytter varer. I min butikk så har jeg TV og så trenger jeg nye bukser. Vi har også eksempler på at frisører klipper mot oss og får klær. Altså de bytter varer rett og slett. Det gjør de. Ja, ja, ja. Ukultur kalles det. Det er jo ond avslag for all del. Det er jo kriminellt sånn sett, men altså
Det er en ukultur. Så på alle de stedene jeg har jobbet i alle disse årene her, så er det noe av det første vi bare går ut og bare sier på disse kursene med en gang, hvis det er noen, så får noe gratis, eller bytte varer, dere vet hva vi snakker om, fra og med nå blir det anmeldt. Det er strengt forbudt.
Og da stopper jo den svindkilden i veldig stor grad. Fordi at dette er jo folk som egentlig ikke er kriminelle, de vil ikke bli tatt og anmeldt med de konsekvensene det er. Jeg har vel en... Jeg har jo flere hundre underslagsaker på meg gjennom min karriere. Og...
- Der er det alltid fra unge mennesker, senest nå rett før påsken, var det unge jenter på 21 år, var det klart å stjele for 250 000 kroner. - Man gjør det et par ganger og så funker det, og så tar man utvid risikoen og tar mer og mer sjanser. - Dette er hovedregelen. Før jul var det to gutter, 19-23 år,
Hadde stelt for nærmere 500. Oi. Og sånt kan jeg nå holde på. I høst, en dame, 1,1 million kroner. Oi, oi, oi.
Og hva utløser at de til slutt blir tatt av? Er det slurv, eller at de blir for grådige? Det er jo en kombinasjon her, Anne. I fjor høst, jeg smaker saken, jeg må tenke, så jeg ikke lyker på meg noe her. I fjor høst, det var vel i september, da var det en mann som hadde stjelt mye gjennom mange år. Han ble syk,
Han hamlet på sykehuset. Han ble sykemeldt. Butikk-skjeden måtte sette inn en ny person, og det var i det momentet de telte butikken to ganger i året, opp til januar og august. Så telte den nye personen, og det nye regimen i butikken, og fant store avvik.
Når de finner store avvigder, så ringer de til meg. Du, Risa, du må komme, her er det noe galt. Du må komme og fikse opp. Ja, jeg kommer, jeg vet det. Så leier jeg de opp, og så svarer jeg på spørsmål, finner ut, så nøster vi dette, så finner vi mønster. Det det viste seg da, det var at vedkommende jobbet i butikken var aldri syk. Han kunne jo ikke bli syk, for han hadde jo da spist av Lasse.
Og så hadde han hele veien, på grunn av at han var en betrodd medarbeider gjennom mange år, så når han sendte inn varelister til butikken, så stemte den alltid. Og så var det ikke han som teltet butikken, så mistet han kontrollen. Og da kom jo avvikende frem. Så han jukset jo på det da. Så han ble tatt litt mange år, og det var millionbeløp.
De ungdommene, så jeg kaller fortsatt ungdommer, eller unge, hun Einar, hun begynte å legge det ut på Thais og Finn. Det er de to største helarene i... Det er så mye tyvegods på Finn og på Thais at folk visste det. Det er jo katastrofer. Det er det, ja.
Når ting er så billige at man ikke kan tro det, så er det sånn servitivkost da? Ikke nødvendigvis? Nei, helt riktig. Ikke nødvendigvis. Det du gjør, du legger ut en merkevare da.
- Til markedspris og så er det... - Ja, noen synes at det plutselig ikke er gjerne halvpris. Halvpris er spiselikt. Det er jo bare de som utnytter andre mennesker som skal betale en slik og ingenting. Det betyr bare at hvis du er i den kategorien så må du stjele enda mer, altså ref ost. Du må stjele ost to ganger om dagen i stedet for annen hver dag. Og da er vi tilbake til forbruk, fasadejag.
For du kan ikke stjele en reise til Barcelona. Du kan ikke stjele en restaurant, kino, whatever. Det må du betale for. Men hvis du vil det, så må du skaffe deg cash. Det var en veldig større kilde til stjeling og tyveri før. Så bare tenk på at alle disse automatene, det var sikkert masse brudd inni de.
Jeg husker jobbet på S-situasjonen, det var brudd i automaten hele tiden. Da var det egne ansatte som gjorde det faktisk. Så der var det lett tilgang til cash, men så kunne man også gå i nask i kassa og den type ting. Og at mange tar, vi kaller det for lunspenger med. Ja, de starter med lunspenger. Alt starter i det små, og så utvikler det seg. Sånn var alt hele livet. Lunspenger er det, hundre kroner er det.
Så tar du 100 kroner fordi at du vet at kjefen din aksepterer at det der er kassadeferanse på 100 kroner. Når du vet det, og du har kontroll på kassen og gjør sjelden feil, så tar du 100 kroner. Ingen reagerer på det. Den lunsjpengen blir bare mer og mer og mer og mer, og så går du tom for penger, og så skal alle ut på byen, og så trenger du 500 kroner. Og da tar du det.
Så finner du ut at kjefen din reagerer ikke på det heller. For det at du sier at det er flere på jobb, du har ikke kontroll på hvem som er på jobb. En kasse med fem ansatte. Så velger butikkledelsen å se gjennom fingrene på det. Og da utvikler dette seg. Og da blir mange penger. Og så har du den andre varianten, det er reklamasjon.
Kvittering er et verdidokument. Det er en stor svinnskilde, det er at du selger en vare, noen legger det rett oppi som at du skal bytte av varen, og så er det noen som legger den rett på siden. Så går du med varen og er kjempehappy. Kommer ikke til å bytte av den, for du har jo prøvd den. Jeg er nok så sikker på at du kommer ikke til å bytte av den, så den kvitteringen ligger der. Tar jeg den kvitteringen, så venter jeg to dager,
Og så står det i rutinen at navn og nummer, type Donald Duck, 1, 2, 3, 4, bare som et eksempel. Så legger du den ned, så tar du de pengene. Og da ligger det et dokument, kassen stemmer, og du har levert varen. Skal du finne ut om den jakken mangler, så må du ut fysisk. Veldig mange butikker telles ikke ofte nok. Du har ikke kontroll på varelager.
- Nå har vi snakket mye butikker, er det andre typer bransjer, hva skal vi si, for eksempel hoteller og sånt, sliter de med samme type svinn i forhold til omsetning der altså? - Ja, der kan vi ikke ta den der omsetningsgreiene. - Nei, det blir tatt deres. - Men du spør, er det mye tur i et hotell? Svaret er ja.
Og mye mer enn du aner. Hvorfor har de stilet på hotellet? En ting er det vi leser om denne mini-baren, at mange bekker og små blir i stor råd. Men det er jo ikke disse problemene. For der har du flere muligheter. Du vet hvem som bytter på rommet. Du må bare ha en rutine på at de får en mail, eller du trekker visakortet, for det har du. Du drakk den bilen, og det er ingen som...
Så det er mer en rutine greie. Men igjen, mange bekker små, som alt annet her i livet, blir møyet. Dette er problemet med hotellene, for eksempel Oslo sentrum akkurat i dag, og i morgen, og i overgård, og så videre. Det er lobbytyverier. Det er egne bander som reiser rundt og stjeler når du står i lobbyen, derav lobbytyveri, og det vi kaller for frokosttyveri. Hmm.
Hvor kan du bare sti meg rett inn? Jo, på en frokost. Hvorfor skal du sti deg der da? Jakken henger jo på stolen, og så går du bort og henter deg en kjeve eller to. Så kommer du tilbake, så er mobilen vekk og lommabogen vekk, for den ligger i jakken. Andre metoden er jo da, de sitter jo der, veldig fine tøy de også, sitter de ute i lobbyen,
Spesielt hvis du blinker ut en asiatisk reisleder, så er det jackpot. En asiatisk reisleder har alle pass og mye penger liggende i veggen, for de er reisleder. Så de går bort. Forretningsfolk for eksempel, de setter PC-en rett på siden, for de skal jo betale og sånne ting. Og da kommer de bare bort på siden, og så tar de veggen sin, og så går de. Og så når du da gir sekunden etterpå, «Faen, hva skjer det nå?»
Dere er da egne bander som reiser rundt, så jeg vil tro, hvis jeg ikke er helt uinformert, så i disse dager er det vel 5-10 lobbytyveri per dag. Per dag? Per dag, ja. Men dette går jo ikke direkte utover hotellene, annet enn at de får litt misfornøyde gjester og sånt, så dette går vel ikke på hotellets regnskap? Nei, hotellet der og da...
har ikke et tab. Men de får et tab allikevel, for de får et omdømmetab. Omdømmetab er ekstremt vanskelig å rette opp i. Det er akkurat som ved kjøpesenter. Er det knivstikking på kjøpesenter, så tar du jo et annet kjøpesenter. Du må omdømme. Hvis nå for eksempel denne forretningspersonen
Tilhører et stort selskap, skal man da si, Stata eller så for så vidt de ikke eksisterer lenger, men Equinor og den gjengen der, de har gjerne en PC hvor de har notater etter å ha diskutert seismikk eller noe annet. Konsulenten har det i hovedet, og så har han det i notatblokket sin, før han går og kommer hjem og skal prosessere. Hvis den forsvinner,
Så kan det godt være at denne bedriften sier: "Vi lager ingen avtale med dette hotellselskapet, for nå er det det femte tyveriet vi opplever i den kjeden. Den kjeden tar ikke sikkerhet og trygghet på alvor."
Og da blir det jo en greie selvfølgelig på hvilken kjede det er som tar posisjon som det sikreste hotellet eller det sikreste kjøbesenteret og sånne ting. Og det har noe med tiltak å gjøre. Har de kameraovervåking, har de vektere, har de ekstra dørvakter, alt er jo en konsekvens av. Men dette er sånne ting som Stordalen og Tore er noe særlig opptatt av, eller?
Jeg tror jo ikke det, for jeg tror jo at hvis Petter Stordalen hadde vært klar over hvordan mange lobbytyverier som finnes på hans hoteller, så tror jeg han hadde begynt å grine. Ja, det tror jeg. Dette er et ganske omfattende problem. Tyverier er jo en ting, og et annet på hoteller er jo at det er veldig mange...
Svindler som bor. Det er mye ruset mennesker, og det er ikke rusmissbrukere i tradisjonell forstand, det er ruset mennesker som er på en fest. Det er mye trusler. Så det er mye hot mot hotellbransjen, og det er ikke et stort tema, for å si det sånn. Nei.
- Hva tenker du, at det er sånn at de tenker det er såpass liten skala at det gir lite utslag på at folk har ikke bevissthet når de bestiller hotellrommene sine, eller er det bare sånn at det når ikke opp i styrerommene det her? - Nei, det er ikke et tema. For det første er det ikke et rent tap. Du kan ikke si at nå tapte vi to millioner kroner fordi vi ble frastilt.
Men det er klart at når disse reisebyråene eller disse her meglerene, eller disse her store kjedene, sier at de ikke vil bo på det hotellet der, for der har de dårlig erfaring. Og hvis de går ut med et navn da,
så får du det omdømmetablet, og da begynner det å bli et tema. I stedet for å ta angrep som det beste forsvar, altså ta tyren med hånda, og så si at, vet du hva, hotellbransjen i Oslo, hvor det da forsvinner 5-10 produkter, altså lommabøger eller lobbytyverier hver dag, vi må jo gå i sammen og gjøre noe. Altså vi må løfte det opp.
For dette kommer jo snart i media, det er jo en typisk agurke-historie det. Når det er at politiet kan bekrefte at jo, da, der er en bande som herjer nå i Oslo, så nå må dere, håper jeg, fylle godt med. Og i det øyeblikket politiet går ut og sier det, så har denne banden flyttet til Stavanger, og så reiser han videre til Bergen. Så han føler at du ligger alltid et hest av Hoveberg da. I stedet for å gå ut og si at du vet hva,
I år igjen vil det komme omresende bander, for dette er jo ikke nytt av 2023. Dette har vært i alle tider. Og da må du i ugangspunkt ha tiltakene. Du må ha kamerawalking. For i det øyeblikket du kan gi politiet at det er et bilde av her er tyven.
Her er modus diras. Det er de tre, så da jobber det sånn. Når politiet blir servert tyven på et sølvfad, så reagerer de. Der er norsk politi fantastisk bra. Fordi da er det jo sånn at du kan jo bare springe til neste hotell i neste by, og så tar de. Vi tok nettopp en stor bande oppe på Strømmestorsenter. Ja.
Det er en bande som jeg for så vidt er godt kjent med. Men de har vært fraværende i mange år. Så kom de igjen. Så viste det seg at de hadde vært der, og de ble ikke tatt. Men vi fikk bilder fra butikken Ringte. Vi så med en gang at dette var den banden, og vi så med en gang at dette var omreisende kriminelle. Hvor var de fra? Hvor de kom ifra? Dette var folk fra Romania.
Og så sendte de inn de bildene inn til politiet. To dager etterpå ringer en polititjeneste mann fra Haugesund. «Hei, er det du, ser Risa?» «Ja, det er meg.» «Ja, du, tusen takk for de bildene som ble lagt inn i Oslo, for de sitter nå på politihuset i Haugesund.» «Ja.» «Så de hadde altså vært på Strømmestorsenter, og så hadde de da reist et annet sted, stjelt, og så hadde de da reist til Haugesund og stjelt, men der ble de tatt.» «Ja.»
Hva er konsekvensene for de som blir tatt? De blir bare sendt ut av landet? Det er jo det som er så tragisk. Når du er en gjest i Norge, altså du bor ikke i Norge, da mener jeg du skal bare pelmes ut av landet med en gang. Og her stjeler du ikke bare for småpenger. Når de ble tatt nå, så hadde de vel bare for 20-30 000 kroner. Og så hadde de 20-30 000 på et hotellrom eller i en hytte de hadde lekt.
Vi vet i alle fall at de omreiser. Sannsynligvis hadde de en annen gruppe som fikk dette her, for de er så profesjonelle nå at de stjeler, og så leverer de det til den andre gruppen, som da kjører langt vekk, kjiber det som regel tilbake til landet sitt. Så blir du tatt for store tyverier, som mener du skal bare sende deg rett ut.
For eksempel var det et stort oppslag i VG i siste uke. Det var en butikk i Tromsø, hvor det var to som var inne hos Stjal. Og så står det i VG at butikkerne ble frustrert og sint og sprang etter disse her. Kjempebra. Så bekreftet politiet at de var godt kjent, og de hadde et utvisningsvedtag på seg. Hvorfor var de fortsatt i Tromsø da? Mhm.
Nei, det er jo fordi at får du et utvisningsvedtak, så får du beskjed av politiet. Nå må du dra rett ut til flyplassen, og så må du sette deg på fly, og så må du fly hjem. Ja, ja, ja, det skal jeg gjøre. Husk oss å gjøre det da. Så kommer de ut, og så ler de seg i helvete. For de gir seg ikke før de fysisk blir satt på et fly. Ikke sant? Det skaper en konsekvens. Det er en sånn læring, akkurat som med barn og det. Får de ingen konsekvens, skjer det ingenting. Så kommer de seg inn i landet også på en eller annen måte, ja?
Det er ikke noe hinder for oss, det er ikke noe vanskelig hvis du kommer inn via båt eller via bil over grensene. Det som stort sett skjer med disse vinningskriminelle, det er jo at de reiser til Sverige, så herger de i Sverige, og så kommer de over til Norge. Og så har du en annen gruppe som kommer direkte til Norge, stort sett i fly. Fordi at de ble plukket opp av vennene sine, så da hopper jeg bor i Norge. Privatfly var et av dem.
Nei, med vanlig fly. Med vanlig rutefly? Med vanlig rutefly. Og så ble de plukket opp av vennene sine som bor i Norge, som har biler og hus og hjem. Og så leier de en bil, eller kjøper en bil, og så er det den utlandske gruppen som kjører rundt, og så er det de andre som...
er bakmenn og sånn. Og passer på litt og sånne ting. Men det her er en type vedragskriminalitet som heller ikke er prioritert hos politiet. Du kan jo bare se på alt med GPS. Vi leser jo i media over en lav sko. Det er GPS-er på traktorer og på gravmaskiner og... Apple-PC-er og... Og så videre. Ja, ja.
Så sier politiet: "Ja, men nå er det en bande i Norge." "Ja vel, det er ikke bare én, det er fem bander i Norge." "Nei, men hva skal vi gjøre? Det er så vanskelig å ta det." Igjen er vi tilbake til lomma-tyverigrupper. Omreisende vindingskriminelle, da må du ha en egen støntgruppe.
Hvis du går i dialog med næringslivet, i dette tilfellet handelsnæringen, så sitter vi som jobber for næringslivet. Vi sitter med så mye informasjon,
Vi sitter med så mye bilder, og det å kartlegge og sånne ting, det er ikke vanskelig. Du må bare sette deg inn på Excel-arket og finne ut hvor de er. Og så kan du da ha gjort på seg, jeg beskjedde politiet at når vi ringer nå, så må dere rykke ut. For det er jo det som kan være et problem. Vi tar en store tyv,
Og hvis ikke politiet rykker ut, hva må vi gjøre da? Jo, vi må bare slippe dem. Og da glipper de mellom fingrene. Det har jo Strømmen Storsenter over lang tid fått denne gode kontakten med politiet på Romerike, for vi ringer jo ikke med mindre, vi har en god sag da. Så det skal mye til for at politiet ikke kommer til Strømmen Storsenter som et godt eksempel på når det fungerer i praksis. Ja.
mens andre kjøbesenter ikke har en egen politikontakt eller har et eget opplegg, da blir det bare frastilt mer og mer. Også kan det gått, spesielt elektronikkbransjen er veldig flinke til å dokumentere at det her var en tyv, og dokumentere at det her er tyver som reiser rundt. Men hvis du ikke kan levere den informasjonen til politiet sånn at de blir tatt fort,
så blir det bare 10 000, nei unnskyld, millioner der, millioner der, millioner der, og så blir det kanskje tatt hit og stjelt for 30 millioner kroner fra et tall. Så næringslivet må legge forholdene bedre til rett for at politiet kan gjøre en god jobb. Nå må du ha vett at politiet ikke finner opp kryttet selv. Det er et stort problem.
Ja, det høres ut som at det er mye spennende å hente der, men vi var jo tilbake igjen til de her litt yngre, som er det tragiske og vanskelige, når du snakker helt ned 10-15 års alderen. Jeg kan huske først, jeg gikk i andre klasse, først eller andre klasse gikk jeg, og da husker jeg at jeg var sammen med en litt eldre guttegjeng, som var ett eller to år eldre enn oss, og vi skulle bare bort på bokhandelen, det var den første gangen jeg var hjemmefra.
uten foreldre. Skulle egentlig bare være hjemme hos en annen og gjøre lekser og så. Jeg hadde ikke penger på meg, skulle jeg. Da skulle vi inn der og raide den bokhandleren for kulepenner og trykkblyanter og alt mulig sånt. Det var et voldsomt rush og kick i alt. Det var sånn, de nasket med seg. Fy faen, det er sånn her. For det var jo veldig valuta når vi gikk på barneskolen og hadde de her trykkblyanten og sånt. Husker jeg første gang. Det var sånn ...
som den kraften av å være en guttegjeng på ride, og det der hvor intenst spennende og gøy det var, og ordentlig action, og det var sånn jeg husker det der veldig, veldig godt, og det er jo sånn
verdimessig, kanskje akklimere opp til de store summer det er jo problematisk med alderen og at det kanskje også gir en tilbøyelighet for ting senere, vet ikke? Jo, altså det er jo to ting i det. I den historien den der som er veldig gjenkjennbart, det er jo det vi kaller for gruppepress. De andre stjeler, du stjeler, du er en del av gjengen, rush. Du viser deg frem til gjengen, du er like flink som de.
Og igjen tilbake til når jeg kom til Oslo på 1919-tallet og tok tyverne, da var jeg en ung tyv 17, 18, 19. Det var en ung tyv. Hva tror du en ung tyv i dag er? 12. 13, 14, 15. Og så har du alltid en nede i 10, 11, 12 års alderen. Men det er altså 13, 14, 15. Da er du barn, så er det da 15 og så opp. Da er du, håper jeg, 15.
fortsatt barn, men du er litt mer voksen. - 14-15 års tippet der det begynner med jakker og bukser og sånn type... - Så i din historie hvor det var småting som en del av en rush, i dag er ikke det et tema engang. Når vi tar en ung jente eller to unge jenter, eller gutter for den slags skyld, men det er veldig mye, vi snakker om 60-70% i denne kategorien her, nærmere 70 faktisk, jenter stiller mer enn gutter.
Det er rett og slett at de har, igjen dette her, det er flere kosmetikkprodukter, det er flere klesplagg, altså alt står i stil. Det er ikke noe du går inn og stjeler for at du er vekthørde. Du går inn og så stjeler du det du skal på deg. Altså det er gjennomtenkt, det er planlagt, det er ikke tilfeldigt overhodet.
Det er et stort problem. Oppe på Strømmen Stor Center, de er veldig åpne på dette her, så de har jo vært ude i romeriketsblad flere ganger når det er til med å gjøre disse statistikkene
Og det er en kraftig økning på ungdommen. Fordi at når du har vært så lenge på et kjøbesenter som har vært på strømmen, så er det sånn at det er visse vinningskriminelle som ikke kommer der oppe, for de blir jo tatt. Og de liker profesjonelle som alle andre. Du går jo ikke opp der sjansen for å bli tatt. Men det er alltid påfyll av unge mennesker. Derfor har det de siste årene vært veldig mange unge mennesker man tar, forhåpentligvis.
fordi at når vi står og ser i et område eller passer på, så er det ingen vinningskriminelle av betydning som kommer inn, og da er det plukk med på disse her tenåringene. Og det er supertrist, for de stjeler så ofte, altså så mye. Vet du hva jeg tenker? Det er en ting å få den erfaringen, at du blir tatt og alt mulig, men så tenker du at vi blir bokt inn i skolesystemet på et eller annet vis for å få bokt med det, eller?
Strømmen er jo foran i skoene her, og Strømmen fikk besøk av en rektor på siden av Strømmen videregående. Og da var senterlederen veldig på ball, så han sa, vet du hva, vi kom over, det var jo da meg og 1T, så da gikk bare rett over Gadeøy sammen med senterledelsen, og så fortalte vi om, altså da satt vi et tyveri på timplanen.
Og da spurte jeg blant annet et ledende spørsmål, så jeg sa: "Er det noen i dette rommet som må ha politiattest?" Alle rekte opp hånda, for det var jo helsesosialt. Alle må ha det. Enten du skal jobbe som sykepleier etter hvert, eller i barnehage, eller være idrettsleder eller noe sånt. Ja, ok. Korthistorien er jo at: "Blir du tatt for butikthyveri?" Og da gjør man det veldig enkelt, du blir tatt for butikthyveri for tredje gang. Første gang kan det være uflags.
Andre gang, ja, da begynner du, men tredje gang, da vet du hva du holder på med. Da var det reise rekt opp hånd, så sa hun sånn sånn, «Åh, er det ikke lov til å stjele før med 18 år? Det er jo ikke med å bli 18 år at du er ulovlig til å stjele eller få plett på rølleblad.»
Jeg kunne selvfølgelig begynt å lette, men jeg gjorde ikke det. Jeg har hørt tilsvarende selv, så jeg sier at det ikke er lov til å stjele. Jeg ser at du har en veldig fin jakke liggende der i den din. Hvis jeg tar den jakken og tar den ifra deg, og så reiser jeg inn til Oslo, hva synes du da? Nei, det kunne jeg ikke gjøre. Det var å stjele. Hva er forskjellen på å gå bort på Storsenter og stjele og bli tatt?
- Ja, altså unge mennesker de tenker ikke. - Butikken er jo ikke en person. De ser på butikken som på en måte... - Helt riktig. Og det så vi fant ut da, det var at her tar Strøm og Storsenter et samfunnsanfall.
Neste uke kommer det en ungdomsskole på besøk, hvor vi blant annet også skal snakke om flere ting, men også jeg har min tid med å håpe seg tyveri på timplanen. Så for å svare på spørsmålet ditt, det viser seg etter hvert nå at dette er blitt et så stort problem, at jeg mener dette her må faktisk inn i skolen. Fordi på skolen lærer du å sykle i trafikken. Du lærer jo det meste på skolen.
For du lærer ikke så mye hjemme. Så jeg pleier å si at før du smager alkohol, før du tar deg en røyg, før du debuterer seksuelt, så stjeler du. Enten så stjeler du penger fra foreldrene sin pengebok, eller så går du i en butikk og stjeler.
Det er jeg beleg for å si, for jeg har tatt så mange hundre unge mennesker, og de svarer at "Ikke røyke, ikke gjør sånne ting" men det å stjele er noe av det første du gjør. Jeg pleier alltid stille av det og spørsmålet: "Er det å stjele lov til å gjøre det?" Nei, det er jo ikke det.
Så egentlig så har alle et moralsk kompass inni seg. De vet de gjør noe galt. Og så er vi da tilbake igjen til egentlig unge mennesker, ung og dum er det nok så heter. Du kjenner ikke konsekvensene av det du gjør.
Og når du ikke får en konsekvens, da går du åt skogen med holdningene dine. Den konsekvensbiten er viktig. I skolen er det noe som heter livsmestring. Det er et eget fag, og det er eget fokusområde og sånne ting. Du kan snakke om så mye du vil, om ganske mye veldig viktige ting, men det jeg sier som så er greit, du må få butikktyvere inn på timplanen.
- Jeg synes det er sånn at, om ikke det er et moralfag, så i hvert fall et segment med denne typen.
samfunnsmoral, og så den type konsekvenser av at man faktisk gjør det, for det er jo litt opp det der ideen av å ta fra en butikk hvor det er så mye overflod og varer, hva kan han ha til å si, men det store er det hele at man tar litt makro og etterpå, hvor problematisk det er, både for din egen utvikling og synet på samfunnet, at hvorfor sitter det ikke mer intuitivt, så kan du tenke at
blandingen av foreldre og skoleansvar. - I og med at du sa foreldreansvaret, det er et ord jeg liker veldig godt. Alt vi snakker om, om det er vold, slåsskamper, rus, butikktyveri, foreldreansvaret er nummer 1.
Foreldreansvaret, har vi født unger, så er det vår fordømte plikt å sørge for at de blir 20 år med gode holdninger. Så er det jo det som går feil da. Men bare så det er sagt. Så må vi begynne å snakke om det, og så må vi håpe seg alt skal inn i eget og gift med lærer.
Alt som skal fikses i samfunnet skal inn i skolen. Alt skal skolen gjøre. Mye skal inn i skolen, men når skolen ikke får... Når en skoleklasse har over 20 elever, 3-24 elever,
Du klarer ikke å få en god skolekultur. Du kan godt få en ekstra lærer i ny og ned, men vi må erkjenne at mye formes på skolen. Så spør du meg, så er det maks 15 elever. Koster det penger? Ja, det gjør det. Men det koster enda mer når det går galt. Foreldre? De fleste foreldre klarer seg veldig bra.
Og så er det de som ikke klarer seg bra, de må da få hjelp. Igjen, skolen fanger det opp ganske kjapt. PPT har du, du har dyktige lærere som kan sitt fag. Hjelpelærere, det er et stort apparat da. Hvis de bare får roen til å styre litt rundt. Der må vi sette inn all satsing. For det vi ser nå,
Det er at det der er en skolekultur som har sklitt helt ut. For ti år siden var det sjeldent at noen ble slått ned eller noe sånt. I dag er jo lærerne redde. Igjen er vi tilbake til det politiet definerer som utsatte områder. Det er ikke bare et område, men det er et område rundt et kjøbesenter, rundt skolen.
Skolen har et kjempeproblem. Mye større problem enn det vi tør å tenke på. Vi leser bruddstykker om det, og det kommer stygge historier. Så hvis vi ikke gjør noe nå, så øker rekrutteringen. Og det er den rekrutteringen jeg er så opptatt av at den må vi forebygge. Og du kan ikke forebygge med å rasjonalisere, du kan ikke forebygge med å prioritere ned ting.
Du må jobbe ut ifra, jeg kaller det spiralmetoden. Har du et problem på skolen, start med problemet, og så jobber du good. Gjerne kaller det utfordring, men det er et alt for fint ord. Problemet er butikktyveri. Vi går inn i en butikk eller et kjøpesenter, stapper fingeren der, og så jobber vi oss ut over. Ta de tyverne på vår vei. Så går vi ut, og så har du plutselig fått dem ut av kjøpesenteret.
Da er det en jobb som blant annet jeg gjør, sammen med mange andre. Da har vi gjort vårt. Da må politi, kommunale etater stå klare til å jobbe videre, slik at det blir et samspill. Det samme må foreldrene gjøre. Det er alltid en urolig person i nabolaget. Ja vel? Ja.
Da må foreldrene gå inn og si at her må vi gjøre et eller annet. Vi må snakke med foreldrene. Men det som skjer dessverre, det er strøtsepolitikk. Det er hovedet rett nede, og så er det fei under teppa. Det er hovedregelen.
Så er det noen unntak som er fantastisk flotte. De har litt lett for å komme i media da. Men i det store hele, mens vi sitter her, så er det en lærer som har fått seg inn rett på tygget i Oslo. Jeg hadde sagt opp jobben, tvert. Jeg er så imponert. Jeg beundrer lærere som står i det. Jeg tør ikke tenke på presset fra store gutter på 15, 16, 17 år.
som kommer opp i trynet ditt og tror deg. Man blir jo sint av tanken, men fy faen, det sier så mye om hvordan ting har sklidd ut, og hvordan elever har fått sinnssykt med rettigheter, og lærere har fått mindre og mindre, og at det er elevene som opplever veldig få, nå er jeg ikke så sikker på hvor praksisene er, men praksisen i det, men jeg husker fra min egen tid også,
i bærum med en problemelever som da egentlig bare blir dyttet rundt på de forskjellige skolene, at det aldri blir en konsekvens at du blir kastet ut av skolen, eller at du blir satt inn på en egen streng spesialskole, eller hva jeg skulle kalle det. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men jeg miste ikke at det ikke er blitt så mye bedre. Det er helt riktig. Det er faktisk blitt mye verre enn noen gang. Det er verre enn noen gang. Du kunne lese av aviser i går,
97% av anmeldte mobbesager ble henlagt av politiet. Og nå er jeg mer spesifikk på mobbing, ikke vold. Mobbing. Hvor en elev mobber en annen elev. Det går så langt at du blir anmeldt. Og da er det krise altså, når du blir anmeldt. 97% blir henlagt. Det vil si at politiet sier rett ut, dette prioriterer vi ikke. Og da snakker vi om barn altså. Ja.
Men for faen, du må jo prioritere av barn. Du kan heller nedprioritere noe annet. Men igjen, jeg er med tilbake til den store debatten, hvordan er det du prioriterer? Men du bortprioriterer starten på et liv, fordi at de er ung og dum, så start med den, og så får ikke skolen sett inn konsekvenser. Men er det sånn, dytter skolen det litt over på politiet også, at de kunne tatt egne grep og si sånn, nå er det fjerde gang dette her skjer, den eleven? Hvit!
Fuck off. Jo, men da er reglene, nå snakker vi om barn, vet du, det er egne regler der, så da må det en politiammelse, det står i bogen. Så da må du, når skolen går til det og blir anmeldt, så er det politiet som må ta det her videre. Dette er alvorlige sager, dette er ikke liksom sånn fy fy, nå gjorde du noe galt. Men det forteller noe om at mobbaren kjønner jo ikke at han gjør noe galt, for det er at selv om han blir anmeldt til politiet, så
gjør jo ikke noe galt. Så er vi tilbake til den store debatten om skolen igjen, på grunn av de problemene vi da har skapt. Jeg liker jo veldig godt å lese litt av kronikker og sånne ting, det blir mye av det, da er det noen som formulerer seg ganske bra, og her var det plutselig at hun riaseter, så hvordan det ble å sette en vekta på bagerste benk, liksom. Og så skrev hun, ja, som hun gjør, noen gode tanker.
Refererte blant annet til, hun skrev jo inn og namedroppa Stavrum i nettavisen, han hadde vært ute og skrevet en gang at vi må vite hvem som gjør dette her. På mitt språk er det gjerningspersonprofil. Gjerningspersonprofil. For du kan ikke sette inn tiltak mot noen som gjør noe, med mindre du ikke vet hvem det er. Eller, vet hvem det er.
For det er det ingen som vil. Ingen som vil snakke om elefanten i rommet og alt det der greiene der, vet du. Og så skriver hun ned røve, og så henviser hun til politiet. Jo, da, politiet har jo sagt at det er jo et mønster her, enn det er gjerne en litt sånn innvandringstette bydel og sånne ting. Altså, igjen, du skriver deg inn, og så nevner du
Et par andre steder, så går jeg mer på og sier at vi er informert om at dette her er for eksempel innvandrers tette bydel. Bang dagen etterpå så kommer jo det svaret fra huset var i rødt, Eivor, og går rett på. Ja.
Dette er barn. Barn som ikke vet bedre. Et fantastisk skriv motsatt av det hun sa. Igjen dette med å feie under dette teppet. I stedet for å si at du er inne på en del ting her som vi må ta tag i. Måden hun svarer på er jo bare at det Ørjaseter skriver er mer eller mindre spot on som det heter på godt norsk. Fordi at venstre sier skrive noe annet.
Og når vi har sånne motpoler da, så kommer vi ikke videre. For hvem er det som tør å ta tak i dette her? Ingen. Og da seiler det sin egen sjø. Det er helt grusomt. Og vi vet så mye, for dette politiet har vært...
Nå hører du at jeg ikke klarer å uttale meg helt 100% og blir gira, for nå må jeg passe på hva jeg sier av ord og uttrykk. Hei der, dere. Nå er det klart ute. Nå må du kjøre på. Du klupper ikke, men la meg si det sånn. Der er et mønster her, som man bare må ta tag i. Og
Du kan si sånn så at hvis du spurte for seks år siden om man har svenske tilstander, så var du jo ute og kjørte med en gang. Det var ingen som tørde å si noe. Justisminister Listhøy den gangen, hun måtte jo gå ifra posten.
Sånn, røffelig sagt, på grunn av at hun sto på Rinkeby. Et kjøpesenter blant annet jeg har vært mye på oppe ved tiderne, for jeg jobber mye i Sverige. Måtte ikke hun gå på noen Instagram-poster? Jo, det var en mikstur, en liten smoothie av... Det var alt mulig, det var ikke måde på, og hun gønna på med svenske teller og sånne ting. Men akkurat på det momentet, på den hendelsen der, så kan man jo sitte og si sånn til dag, ha med...
Har vi tilstander som vårt nabolag har, i stedet for å bruke de navnene? Svaret er faktisk ja.
Spør du en politiker, nå kommer vi inn i et valg her nå. Spør du en politiker, noen kom til å spørre en politiker nå i sommer og i hvert fall i august. Og da er folk som kommer til å si i Oslo at nei, vi har ikke sånne tilstander som nabolaget vårt har. Oslo er fortsatt en veldig trygg by. Ja vel? Hvor mange knivstikkinger var det for seks år siden i Oslo? Det var en i måneden.
Nå snakker man om flere i uger, bare de siste dagene i går, i foregårs. Altså, det skal lære. Og så er vi tilbake til, og heldigvis forløpig, så er det knivstikking vi snakker om i Oslo. Det er et og annet skyding,
Men det er bare krydder på denne voldsspiralen. Hvis vi går 10-15 år tilbake i tid, når det gjelder vårt naboland Sverige, så startet de med knivstikking. De gikk videre til skyding. Nå opererer de altså med bomber og granater. I fjor var det 62 som ble skutt og drept i Sverige. Det var 340-ish
Knivepisoder. - Registrerte. - Registrerte, ja. Så er spørsmålet: Når skjer dette i Norge? Jo, hvis vi sitter her om fire år, så er det å skyde blitt veldig vanlig. For det er at hverken i Sverige eller i Norge klarer å stoppe dette.
Og det er jo det som er trist. Vi sitter med alle muligheter. Sverige holdt kjeft. Ingen media fikk skrive om dette her, fram til 2019.
Jeg hadde jo vært i Sverige allerede i ti år, og sittet i utviklingen, fått med meg alt dette her, og stilte jo spørsmål, sånn, dere må jo skrive om dette. Nei, dette kan vi ikke skrive om, dette snakker vi ikke om. Politikerne, de har holdt helt kjeft. Og når vi har at folk tider stilt om en situasjon, så bygger det seg opp. Helt til det smeller. Og så smalte det, bokstavlig talt, i Sverige. Og vi fra 2020...
på de siste tre årene så kommer medier på banen de skriver, de avslører de kommer med uttalelser, de medier går ut og sier, beklager at vi tidligst til vi burde jo sagt og reagert i 2015 i hvert fall
Så sitter vi altså i Norge, hvor vi har, ja, jeg kom fra et møte hvor varerføreren var, han står og sier, Oslo er fortsatt en trygg by, ikke glem det. Ja, det er så kommunikasjonsbyråsetning at det er helt... Jeg ble helt satt ut, og så sitter vi der, og nettopp hørt vitnesbyråder fra senterledere, som forteller om en situasjon, og så starter de med å si det.
Ja, men du hadde ikke trengt å hatt dette møtet da. Fordi at det er ingen som tør å så denne her bjeller på katten og sånne ting. Det er ingen som tør å gjøre det. Så det anser jeg nå som den største utfordringen for Norge, og i dette tilfellet Oslo, når man snakker mye om Oslo her nå. Jeg reiser jo rundt i Norge og holder foredrag, og er mye i Stavanger og følger med i Stavanger Aftenblad og...
og dro frem eksempler, at det er mye vold på skolen der, knivstikking og mye tyverier, og de merker akkurat det samme. Et kjøbesenter er en lokal samlingsplass, uansett om du er i Stavanger eller i Oslo, eller i Tromsø eller Levanger, alle kjøbesenter er et lokalt knudepunkt.
Og på et lokalt knudepunkt, der samles ungdommen, hvis vi snakker nå om ungdom og tenåringer. Fordi at fritidsklubben er kjelden åpen, hvis den er åpen i det hele tatt, og da spiller det ikke rolle hvor stort dette kjøbesenteret er, det blir samlingssteder, og det er jo det som har sklidd ut da. Fordi at det kommer gjenger, og så tar de kontroll,
På kjøpesentrene i Oslo, så er det visse steder, og dette har stått oppe i Aftenposten og har gravet ganske bra. NRK har gravet ganske bra. Og det som er veldig trist nå, det er at de unge menneskene som vokser opp i utsatte områder av Oslo i dag, de blir jo ødelagt. De endrer jo adferd. Så du kan godt si at det er trygt for meg og deg å gå.
Men for disse ungdommene som går rundt i nabolaget og drar ned til lokale kjøbesenter, de blir, jeg håper å si, frastilt. De må betale bompenger for å få lov til å komme inn. Dette er dokumentert, og jeg kjenner jo til det. Og det betyr jo bare at gutter og jenter endrer atferd. Vi går ikke ned på senteret likevel, for der er det farlig. Vi får beskjed av de voksne at de ikke går ned der.
Og da begrenser du ungdommen, da blir du sittende hjemme, du blir kjørt til og fra idrettslaget, hvis det er det du er så heldig å få gå der. Så vi snakker egentlig om et samfunnsproblem, da. Ja, det høres ut som det.
Alle de tingene vi har snakket om her nå, så er det alt fra vinningskriminalitet, organisert, profesjonelt, til unge mennesker og alt mer. Vi kunne sikkert snakket en time og to om dette fort, men hvis vi skal prøve å
Har du et ønske, jeg vet ikke om det er politisk karakter, eller kanskje mot foreldre, mot samfunnet, en appell, et ønske, du synes vi kunne rappe opp alt det vi har pratet om til nå? Ja, det har jeg. Bra, få høre. Vi trenger modige politikere. I dag har vi feige politikere som er mer opptatt av retorikken i å snakke om hva som skjer,
og du hører de sier at ja, men i neste til høsten så skal vi gjøre det, og i neste budsjett så har vi lagt inn så og så mye penger til barn og ungdom, altså de snakker hele tiden om det som skal skje og sånne ting. Vi har hatt åtte år med et byråd i Oslo,
hvor det ikke var så veldig bra det som ble overtatt. Og da sa byrådslederen, jeg har ervet et problem. For det var jo tendenser til problem,
og han sa at jeg har arbeidsproblem, men dette skal jeg rydde opp i. Så gikk det et nytt år, og så begynte det med en ny knivstikking og sånne ting. Jeg får vondt i magen av dette her. Dette er jo regnet Chicago-tilstand, når det snakker om sånne automatrifler. Og i 2017 så går han ut og sier, her må det ha kraftig politiinsats til.
Har du lest eller hørt om den kraftige politiinsatsen? Nå er vi i 2023. Nei. Og dette skal ikke skje på mye verkt.
Det er politikere som snakker etter den vinden som blåser, og er så flinke retorisk, og det gjelder jo ikke bare byrådslederen i Oslo, det er jo politikere generelt. La oss bare se på de som da vant. Senterpartiet skulle jo ordne opp i blant annet politiet. For vi ender jo opp med at politiet må ta selvkritikk, så det holder litt. De har ikke vært ærlige, uvenfor politikerne har sagt at
I en prioritering så mener jeg som politimester at det her må vi prioritere barneungdom. Vi må prioritere det og det og det.
Dere må gi oss muligheter til det. Om det er penger eller verktøy, om det er en ny PC eller en ny politibil, det kommer litt annerledes. Og så er det en veldig stor greie, og det er spørsmålet, hva er det som driver den bak denne kriminaliteten? Hva er det som driver den bak den volden med ungdommen? Og det heter narkotika.
Norsk narkotikapolitikk, den er gammeldags, den er avleggs, og til det trenger vi modige politikere. I dag så står altså politikere, og tenkte jeg et konservativt parti som Høyre, som har sagt nei, nei, nei, nei, plutselig sier vi må ha en rusreform. Når konservative mennesker endrer dette fra å gå fra straff til å gå til helsehjelp,
og argumentere godt for det. Og så kommer de til Arbeiderpartiet som vi alltid har sett på som et parti for folket. Og så sier de mer eller mindre, om ikke orett, «Oi, dette her skal ikke høyre få et poeng på, så vi er imot rusreformen, vi skal lage vår egen rusreform». Her er det altså mennesker som slider. Det er mennesker som hver dag må gå bort i gader og selge kroppen sin. De må gå ut og stjele i butikker.
Det er håreiserne. Og så har vi en rolleforståelse. Fordi at en privat organisasjon med politifolk har hatt et suger inn, norsk narkotikapolitiforening. Og så driver de og argumenterer for at vi må ha mer straff, slik at de får mer penger til å springe rundt og piske
rusmisbrukere i Oslo sentrum. Vi hører alltid senest i dag, hørte jeg at det, jo da historien, det var oppe i Slottsparken, og så er det ned til Jonstog, og så er det ned på Plade, og nå er det borte i Brugardet. Vi har jo de siste 20-30 våre sitt at det er det å behandle rusmisbrukere som, altså piske dem som løsbisker. Det funker ikke, ja.
Og så kommer det altså forskning på forskning som forteller noe da som Høyre konkluderte med at jo, vi må gå fra straff til helsehjelp. Og så blir det sabotert av Arbeiderpartiet som sier at nei, nå skal vi bruke et nyttår å utrede vår egen. Folk dør av overdoser.
Og det, ja jeg kjenner jeg ble helt varm i hodet altså. Det er den store elefanten og det er rett og slett kampen om hash og marihuana. Ikke den der kokain-debatten som disse her politifolkene har dratt frem og lagt svære. Kokain ble misbrukt i hele Europa og i Norge, men det er kampen om cannabis-markedet.
Det er det som er groben for det meste av kriminaliteten. Vi kaller det driveren bak kriminaliteten. Og det er slått fast i Sverige. Det er slått fast av politiet. Men politiet legger ikke hovedet frem på denne her stabben og sier at det funker ikke. Du kan bevilge...
ny milliard til tolvvesenet det smådrupp det de får inn det er den kokain på på de ser en banankasse eller noen sånne ting
Ja, så. Det er mer enn nok. Så vi må tenke nytt. Vi må bare stikke fingeren i bakken, og så må vi si sånn at dagens politikk, de siste tredje våre og ikke, det funker ikke. Vi må gjøre noe. Jeg kom fra et møte i dag, hvor senterlederen på Oslo City viste et bilde, et bilde av i parkeringshuset på siden av hennes bil, hvor da var en rusmissbruker som hadde satt sprøyter seg.
Og så sier vi at dette skjer flere ganger om dagen i parkeringshusene i Oslo sentrum. Jeg kan jo dokumentere det, for jeg går jo rundt der og kikker. Og det er jo fordi at det hyklerende i politikken ikke vil gi dem et sted hvor de kan få sitte i fred og ro og sette det skuddet. Det kalles human narkotikapolitikk. Det finnes ikke.
som er allerede der, og så ble det en stor debatt i seg selv om innvirkninger på og for og imot. Jeg hører en ny podcast på gang her. Ja, og engle hjerner med deg. For rusmisbruk er livsfarlig, du kan dø av det. Vi vil ikke frigjøre en del politiresurser hvis vi hadde legaliseringsmessig. Jeg bare tenker fra toppen av huet at hvis man da legaliserer visse ting, og da bruker mindre ressurser både som tålvestene eller på å følge opp disse tingene,
ikke sterke narkotikummene i særlig grad, så vil du kanskje friere noen midler til å fikse andre ting på politiets agenda. - Budgettet til politiet hadde gått opp over notta, hvis jeg ser at du har fått en ny narkotikapolitikk. Og ikke minst kommunen, for politiet setter mye ressurser selvfølgelig. Trollvesenet setter mye ressurser på dette. Og ikke minst, og det må vi ikke glemme, kommunen selv har oppsøkende team.
I valgkampen kommer du til å få høre fra Høyre-representant i Oslo om at vi må få byverter, altså byvektrar. Det har de prøvd før. Det er et dårlig forslag, fordi det er nok vektrar ude.
Og der er jeg faktisk enig med AP sin representant i dag, som sier sånn, vi trenger ikke enda flere byvektere. Det er da nok av, vi trenger enda flere folk i den forebyggende verksamheten. Så da er det oppsøkende time og barnevernet. Bare med en annen endring og dreying der, kunne du fått helsesyster tilbake igjen til skolen. Du kunne fått enda mer forebyggende verksamhet. For det viser seg jo da, at det er unge mennesker som blir forberedt
fortalt på en troverdig og god måte om at rusmissbruk er farlig.
og de leser og hører og de har full kontroll på Google, de som alle andre, så er de ikke interessert i å prøve. Men nå er det et press på at hvis du ikke tar den jointen, ok, eller drikker den alkoholen, for alkohol er jo mye verre, for det er lovlikt og det er kultur. Du kan spinne så mye du vil rundt, og der kommer disse hyklerne inn. Og så sier jeg at ja, vi kan ikke diskutere alkohol og brennevin og vin, for det er lovlikt, men alt andre er forbudt.
Så setter vi en masse tiltak der. Det slaget er tapt. Bruk heller pengene på å lære ungdommen, å lære tenåringene. Det er mitt budskap. Så to ting. Modige politikere, ny narkotikapolitikk, og så må vi satse på skolen og konsekvenser og sette tyveri på timplanen. Veldig bra appell. Det er en oppfordring som veldig få gjester har tatt, som kommer her nå.
Burde jeg kanskje gå inn i politikken på et eller annet tidspunkt? Det tror jeg kunne vært veldig spennende faktisk, med tanke på hvordan jeg har pratet med deg i to timer nå.
Jeg tror ikke jeg svarer på det, men det er i hvert fall noe å la tolken marinere seg litt. Ja, men la meg si sånn at hvis du går inn i politikken, så blir jeg din rådgiver og statssekretær. Da fikser vi faen og går på alt. Skal bli en sånn talking head i politikken. Ja, for det er jo det som er problemet, vet du. Fordi at politikerne i dag, de sitter med rådgiver som ikke har vært ute, som ikke har gått og sitt tyverne. De har vært på studietur og sitt
noen rusmissbrukere, men vi har gått i de tredje våre, vi er så sunne på dem, vi er så sitte at de trenger helsehjelp. Politikerne har jo ikke det, det er bare en gjeng med brøylere. Ja, det er det. Og der kommer du inn. Jeg blir gjerne en rådgiver. Rådgiver får vi nå begynne der da. Ja, men da blir det veldig spennende å si at vi går inn i et valg da. For det er mange som snakker med meg, jeg jobber jo for næringslivet samtidig, og mange som ringer meg og sånne ting, og du ringer og vil ha meg inn her, veldig hyggelig.
Men det er ingen politiker som har sagt, Steinar, vet du hva? Den der kunnskapen din, den må man gjerne få høre litt mer om. Nei, er det ikke det? Nei. Et til jeg har hørt den podcasten her nå. Ja, denne podcasten her kommer vi til å ta helt av. Ja, ja, Jan Børde kommer til å ringe deg så fort han har hørt den før, så når han er ferdig kjenner han deg rett. Team opp med Jan Børde, så er det en god start.
Han er jo faktisk veldig på ballen der, så det skal jo sies. Han har jo vært og pratet mye om noen sånne ting. Ja, men han er ikke for rusreform, sånn som jeg er innrømd. Nå skal jeg være forsiktig med å si det, men han er en god mann å kjenne. Men når det kommer til rusreform, så går mange de i sperre. Og Senterpartiet, de er jo ute og sier rusreform? Nei, nei, nei, det er livsfarlig. Allerede der har de jo tapt. Ja.
Men det som du ikke har nevnt i dag, er jo at det som kanskje er det mest populære objektet å karre til seg og stjele i dag, det er jo det som tilfeldigvis også er podcastens sponsor, nemlig en Comfy Balls bokser. De stjeles det mye av. Det var en fin overgang. Ja, det var en veldig fin overgang.
Og hvem vil ikke ha i sånne bokser å bry seg med? - Ja, jeg sa det. Jeg vet ikke om du får med deg noe som podcastens sponsor, Confiboss. - Jeg er veldig glad for at koner ser frem til det. Jeg sa det, jeg får ... - Du visste det fra før, det var ikke noe overraskende. Jeg kan se for meg at disse gode bokseren her, de stjeler søvnene av sko på samplekjøpssenteret. - Bjørn Borg er en veldig populær stjeler, ja. - Jeg tror det. - Jeg vet.
Ja, du vet det? Ja, ja. Men det skal vi gjøre noe med. Det er en merkevare. Det er en koffeiboss-offisielle mål. Det skal bli mer stilt enn Bjørn Borg i 2024. Ja, det er en sånn godt tegn. Men du, tusen takk for praten. Bare hyggelig, du. Vi prater igjen en annen gang. Vi har mer å prate om. Vi må runde av nå, men vi har både narkotika og mye annet spennende kriminalitet. Vi og politiet vil kunne snakke om det. Ja, men vi kunne jo snakke enda mer om næringslivet. De må ta den rollen. Yes. Da har vi noe galt til neste gang.
- Siste oppfordringen er at næringslivsprofiler må komme på banen. Trygghet og trivsel er ikke noe du kan feire under teppet. Det går ut over omdømmet ditt.