‹ Tilbage til podcasts ‹ Helsetipspodden

5/23/2026

140. HORMONKUREN: Hormonvennlig mat og kunnskap for bedre helse og mer energi. Gjester: Monica Øien og Trine Grung

Episoden presenterer «Hormonkuren» av Monica Øien og Trine Grung, som tilbyr hormonvennlig mat og kunnskap for bedre helse og energi. De diskuterer viktigheten av kosthold, stressmestring, søvn og døgnrytme for hormonbalanse, deler personlige erfaringer, og gir praktiske tips for en sunnere livsstil.

00:00

Podcasten presenterer FlexBIM, en bærbar rødlysterapi-enhet som fremmer naturlig restitusjon og velvære, med en app for målrettet bruk.

06:39

Livet handler om å finne indre styrke og egenverdi, uavhengig av andres meninger og bekreftelser.

11:25

Talen handler om viktigheten av selvinnsikt, kritisk tenkning og å respektere mangfoldet av personlige reiser, spesielt innen helse.

19:06

Naturlig helse og kosthold, sammen med periodisk læring, er essensielt for å opprettholde hormonbalanse og god livskvalitet.

32:59

Hormoner fungerer som signaler i kroppen, og en ny hormonkur har bidratt til positive endringer i helse og velvære.

Transkript

Nævnt i episoden

Monica Øien

Forfatter, biohacker, hormonterapeut under utdanning, driver Core Balance Studio og podcaster, gjest i episoden.

Trine Grung

Tidligere radio- og TV-programleder, pioner innen nett og personlig branding, har bygget internasjonal business i helse og velvære, gjest.

Nette Lønno

Programleder for Helsetipspodden, deler egne erfaringer og leder samtalen.

Recharge Health

Selskap som står bak FlexBIM, et bærbart apparat for restitusjon og energiproduksjon ved rødlysterapi.

FlexBIM

Bærbart apparat for rødlysterapi som støtter restitusjon, energiproduksjon, smertelindring og velvære.

Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft

Bestsellerbok som omhandler vagusnervens betydning for ro, trygghet, energi og balanse i hverdagen.

Hormonkuren

En metode, et tankesett og et kurs utviklet av Monica Øien og Trine Grung, fokuserer på hormonvennlig mat og livsstil.

Core Balance Studio

Studio i Oslo drevet av Monica Øien, arrangerer helseventer og foredrag.

Biohacking (podcast)

Podcast drevet av Monica Øien, som handler om biohacking og helse.

Hormonpodden

Podcast drevet av Monica Øien, som omhandler hormoner og hormonell helse.

God kveld Norge

TV-program på TV 2 hvor Monica Øien tidligere jobbet som programleder og reporter.

TV 2

Norsk TV-kanal hvor Monica Øien jobbet i ti år.

Friskforlag.no

Forlag som utgir boken 'Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft'.

Stavanger

By hvor Monica Øien, Trine Grung og Nette Lønno har sin opprinnelse.

Oslo

By hvor Monica Øien driver Core Balance Studio.

USA

Land hvor Monica Øien studerte hormonbasert helse.

Marbella

Sted i Spania hvor Monica Øien og Trine Grung bor, nevnt i forbindelse med livsstil.

Rosacea

Hudlidelse Trine Grung slet med i 16 år, forsvant etter kostholdsendring (kutt av melkeproteiner).

Diabetes 2

Sykdom nevnt som kan reverseres med kostholdsendringer og hormonvennlig mat.

Insulinresistens

Tilstand som kan føre til diabetes 2, og kan forbedres med kostholdsendringer.

Graves disease

Autoimmun tilstand nevnt som kan forbedres med hormonvennlig mat.

Hashimoto

Autoimmun tilstand nevnt som kan forbedres med hormonvennlig mat.

Federn Lindberg

Person som kritiserte det norske kostholdet for mange år siden, nevnt i diskusjonen om brød.

Dora Thohalsdottir

Grunnlegger av relasjonssenteret hvor Trine Grung tok et selvutviklingskurs.

Hilde Larsen

Kontroversiell helseentusiast fra Stavanger, tidligere gjesteblogger hos Trine Grung.

Sulia Frost

Lege som Recharge Health har samarbeidet med for å utvikle en vagusprotokoll.

Helsetips (rabattkode)

Rabattkode som gir fordeler ved kjøp av FlexBIM fra Recharge Health.

Solastrand Hotel

Hotel i Stavanger foreslått som et magisk sted for en fremtidig 'hormonkveld'.

Hormonkuren.no

Hjemmeside hvor boken 'Hormonkuren' kan forhåndsbestilles.

Blå soner (Blue Zones)

Fem steder i verden med flest hundreåringer, studert for deres livsstil, kosthold og fellesskap.

Netflix

Strømmetjeneste hvor en dokumentar om de 'Blå sonene' er tilgjengelig.

Garmenklokke

Smartklokke Trine Grung brukte for å måle helsedata, men sluttet med da den skapte stress.

Deltagere

Host

Nette Lønno

Guest

Monica Øien

Guest

Trine Grung

Sponsorer

Recharge Health

Point

Påstande

Lignende

Loader

Episoden annonserer Recharge Health, som står bak FlexBIM, et bærbart apparat som bruker rødt og nærenført lys for å støtte kroppens naturlige restitusjon og energiproduksjon. FlexBIM utvikler i samarbeid med medisinske fagmiljøer og gir målrettet rødlysterapi som kan bidra til mindre smerte, bedre restitusjon og mer energi i hverdagen. Den leveres med bæreveske, stropper, lader og en guidebok med ulike protokoller for hvordan du kan bruke den. FlexBIM kan brukes ved smerter og ubehag,

Resitusjon etter belastning og skade, støtt etter bevegelse og prestasjon, samt for energi, søvn og generell velvære. Research Health har også lansert en egen app som gjør det enda enklere å bruke Flexbeam mer målrettet. Og i samarbeid med legen Sulia Frost har jeg utviklet en egen vagusprotokoll. Jeg bruker selv Flexbeam for å støtte og styrke helse mi. Du får rabatt med koden helsetips på den.

De tilbyr 60 dager såpenskjøp og 5 års garanti. Flexbeam er enkel å bruke og kan lett festes på området av kroppen der du ønsker støtte. Enten du er hjemme på farten, tar en rolig pause i løpet av dagen eller bruker den før søvn. Jeg kan varmt anbefale Flexbeam. Har du enda ikke lest Vagesnerven, kroppens skjulte superkraft?

Boka er solgt i over 40 000 eksemplarer, låget på bestsellerlistene sin lansering og vært i toppen av boklister i 36 uker. Det gleder meg stort at kunnskapen om vagusnerven når ut til så mange mennesker. Nå er boka gitt ut i Danmark, og etter sommeren kommer den på en annen språk. Visste du at boka også finnes som e-bok og lydbok?

Den er for deg som ønsker å forstå kroppen bedre, lære hvordan stress påvirker nervesystemet og få konkrete verktøy for mer ro, trygghet, energi og balanse i hverdagen. Du finner den hos friskforlag.no og alle bokhandlere.

Hjertelig velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og dette er podkasten for deg som ønsker å lære om kropp og helse, og hva du selv kan gjøre for å styrke helsene dine. I denne episoden har jeg med meg Monika Øyen og Tryne Grung, begge fra Stavanger. Så i dag er vi for aller første gang tre Stavanger-kvinner samlet i helsetipspodden. Monika har vært gjest før, og de fleste kjenner hun opp best fra duoen «Briohackin' Girls».

Hun er forfatter av fem bøker, biohacker og hormonterapaut under utdanning, og hun driver Core Balance Studio i Oslo, holder foredrag, arrangerer helseventer og står bak podcastene Biohacking og Hormonpodden. Jeg husker første gang jeg så henne på TV, på God kveld Norge på TV 2, og jeg synes det var så kult at jeg fra Stavanger reiste verden rundt og intervjuet superstjerner.

Trine har jeg kjent siden ungdomstida, og allerede da var det tydelig at hun var full av energi, uredd og turte å stikke seg frem. Med en god dose gir litt blanke i jenteloven. Hun er tidligere radio- og tv-programleder, en av Nages første bloggere og en pioner i nett og personlig branding. De siste årene har hun bygget en internasjonal business i helse og velvære i over syv land.

Dis veier møttes da Trine selv deltok på hormonkuren, hvor hun opplevde betydelig vektnedgang og en kropp i bedre balanse. Det ble starten på et samarbeid, og sammen har de videreutviklet hormonkuren til mer enn et kurs. En metode, et tankesett og en praktisk vei tilbake til en kropp som samarbeider. Dagens gjester er altså på mange måter foregangskvinner. De har gått foran, utfordret normer og skapt endringer innen sin interessefelt.

Nå er de aktuelle med hormonkuren, som byr på 100 hormonvennlige oppskrifter og kunnskap som skal gi deg mer stabil energi, bedre søvn og kropp i balanse. Det handler ikke om diet, men om en måte å spise på som støtter kroppen slik at den kan fungere best mulig. Hormoner er kroppens budbringere. De sender beskjed og påvirker appetitt, metthet, energi, søvn, humør, forbrenning, veskebalanse, syklus og hvordan kroppen responderer på stress.

Når hormonene er i ubalanse, kan det føles som om alt blir litt tyngre, selv om du kanskje gjør alt riktig. Når du begynner å jobbe med kroppen i stedet for mot den, kan ting endre seg på en måte som kan føles både mer naturlig og bærekraftig. Jeg vet at jeg ikke alene må kjenne på at kroppen kan endre seg, særlig inni 40-årene, og at det ikke alltid føles like lett å forstå hva den trenger. Og akkurat dette med kosthold kan jeg synes er litt krevende, spesielt siden jeg ikke er så glad i å lage mat.

Nettopp derfor gleder jeg meg til å lære mer om dette temaet sammen med Monika og Trine. Velkommen! Takk! Så fin introduksjon, tusen takk Annette! Altså, dere er helt rå. Jeg måtte tenke litt på denne historien tilbake. Hvor tid jeg oppdager dere og hva dere holder på med, for det er jo...

Det å våge seg inn i både TV- og radiobransjen er kanskje, jeg skal ærlig innrømme at jeg holdt på med kassettspill og lagde radio på pikerommet når jeg var liten og drømte en gang om radio. Derfor er det jo gøy at jeg nå har en podcast. Men dere har liksom vært så uredde. Har dere alltid vært det?

Jeg kan jo starte det trinene her, for nå er det jo tre Stavanger-dialekter, og takk for at du inviterer, Alette. Det er så gøy å se deg igjen. Jeg har jo kjent deg siden det var en begynnelsen av tenårene.

Vi fant ut at det var åtte år siden sist vi så oss. Men det å være uredd, jeg tror det er litt delt for min del. Jeg startet en selvutviklingsreise for, nå er det 20 år siden, men for 20 år siden hadde jeg aldri stilt meg selv et spørsmål om hvorfor gjør du dette, hva er det egentlig du vil, hva er det egentlig du holder på med. Jeg hadde ingen personlig...

personlig forhold til meg selv og hvem jeg var. Jeg bare gjorde, og gjorde ofte det som var forventet av meg. Og det tror jeg veldig mange kvinner gjør. De gjør det som er forventet, som det ytre forventet at skal gjøres, uten at den tar et innsjekk i «Hvem er du? Hva vil du for noe? Hvor er du på vei hen?» Det hadde ikke jeg gjort, og jeg jobber fortsatt med den biten,

Men det gjorde jo også at jeg var litt sånn urettig, bare hoppet ut i ting. Og nå når jeg setter bak på enkelte av tingene jeg har gjort, så tenker jeg bare i alle dager, hvordan kom jeg på det? Ja.

Men det var liksom en sånn evig søken etter før ytre bekreftelser, som jeg da trengte på grunn av kanskje trøblete ting i oppvekst, et cetera, som gjorde at det var ytre bekreftelser jeg bare jaget. Mens når du starter en indre reise, så trenger du ikke de ytre bekreftelsene i samme grad. Men det gjør jo at du jager litt videre, og så tar du vekk alt det støyet som kommer, og så går du videre. Du tenker ikke så mye på hva folk måtte mene for det.

In the end of the day så er jo folks meninger, de's mening, og det er jo ikke din. Og det synes jeg det er så mange som bør faktisk tenke over den setningen. At selv om noen andre måtte mene noe annet enn deg, så kan du stå sterk i din mening. Og det måtte være uansett hva det er i livet. Takk for at du minnet oss på det. For det er så lett å liksom glemme det på veien.

Og så måler vi vår egen verdi ut fra hva andre syns om oss. Og da mister vi jo litt grepet på... Ja, jeg tenker de fleste har gjerne ikke fått øvd seg eller lært hvordan vi skal kjenne innover og kjenne etter hva er det som er viktig for meg for at jeg skal ha det bra.

Du da, Monika. Jeg håper nå at dere også lytter, at dere klarer å skjønne hvem av oss som snakkes. Men uansett, det vi snakker om og tema er jo veldig viktig, uansett hvilken stavangerdialekt det kommer fra. Ja, det har du helt rett i. Og da er jeg den som har minst dialekt, fordi jeg har jobbet ti år i TV2. Der hadde jeg en fantastisk logoped. Jeg måtte lære meg å

Jeg artikulerer godt på TV, og som du sa i introen, ja, jeg var jo både programleder og reporter, og jeg var journalist, jeg var manusforfatter, jeg gjorde mange roller på TV, og jeg måtte lære meg å bremse både språk med et infart og i alt for mye dialekt. Men jeg er i alle fall Monika da, og jeg tror fra jeg var liten så

Har jeg bare vært veldig fremme på at jeg stod på scenen, spilte på Rogland Teater, hadde stand-up-show i stuen for min mor, hun lå på gulvet og holdt på døvlatter. Jeg kunne ta hvilket som helst publikum og gå opp på en scene, enten synge eller være teatralsk på en eller annen måte. Og på min vei var jeg så heldig å møte en del folk som trodde på meg allerede da jeg var 12-13 og fikk spille i mange filmer.

Jeg har ikke vært modell som studerer, men jeg har vært modell for å strikke klær og alt, for jeg er jo bare 1,60, så jeg har aldri vært den type modell som studerer to, men jeg fikk på en måte en sånn, noen mennesker rundt meg da, som trodde så veldig på mitt potensial her,

Og samtidig som jeg var da i avisene, på lokal TV, jeg var i radioen og alt dette, så sa min mor, «Monika, husk at du er akkurat som alle andre. Selv om du er TV-stjerne nå, så er ikke du bedre enn noen andre.» Så hun hadde på en måte, for jeg flyr lett, født i et fillingenstein, har doble tanker alltid, må alltid gjøre to ting samtidig, så fikk jeg den beskjeden om at du må alltid ha bakkekontakt.

Så samtidig som jeg hadde tro på meg selv og tenkte at det er ikke farlig, det verste som kan skje er at jeg går på trynet, så måtte jeg også tenke at jeg var akkurat lik alle andre, og det har kanskje bidratt til at jeg har vært mer inkluderende og lyttende og ikke satt meg selv så høyt, kanskje litt for lite høyt til tider. Så da har jeg blitt flinkere til som biohacker de siste 6-7 årene med faktisk å få lov til å ta mer plass i mitt liv. Men det har vært mye hvor jeg har satt andre foran meg selv, selv om jeg har hatt

Mange kule jobber og gjort veldig mye kule ting. Den der kombinasjonen er jo litt sånn, nettopp som du sier det, å ha noen som tror på oss. Hvor viktig det er. Nå har jeg jo små barn, og så har jeg tenkt sånn, hva gjør at de har blitt sånn som de er? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe mine unger til å tro på seg selv? Samtidig den balansen at alle andre også er viktige, og vi skal være inkluderende og gode mennesker.

er vi født sånn er det miljøet ja, og det er jo egentlig en helt, helt egen podcast men det fascinerte meg når jeg begynte å tenke på hvor modige dere er på å dele kunnskap formidle inspirere andre til å være med og en ting å våge å vise seg selv frem, men begge to er jo veldig gode på å heie andre frem

Jeg tror det har vært en sånn mantra for meg. Helt fra jeg begynte å blogge, så hadde jeg blant annet Hilde Larsen fra Stavanger, som dessverre ikke er med oss lenger, men hun var jo en kontroversiell helseentusiast, må jeg vel kalle den da. Men hun var jo veldig tidlig ute, og jeg hadde jo hun som gjesteblogger hos meg på bloggen tilbake i 2017.

7-89 isk rundt der og da kunne det jo for da var jo ikke Facebook så stort men kunne jo ha 4-5 tusen kommentarer på de bloggenleggene som hun skrev fordi at de var kontroversielle

Men for meg så var det jo bare sånn, stay, hun har opplevd dette, det er hennes reise. Så kanskje så begynte de å gå på person og angripe henne som menneske. For meg så var det bare sånn mindblowing at ikke folk respekterer mer at

Vi har ulike reiser. Det er ingen en skog. Det er ikke en sti gjennom den skogen. Folk kan ta avstikker. De kan prøve å teste og feile. Og det er da lite røyset for, har blitt mer, men lite røyset for at noen mennesker går, altså jeg har gått på trine mange ganger og reist meg igjen og lært og gått videre. Og så blir du jo mer voksen og kanskje mer reflektert fordi at du har noen erfaringer, men det å la seg styre mediebildet og alt det kraftige

som er i dag. Vi må bli sterkere i oss selv og vår egen identitet og hva vi selv tror på, hvor vi selv vil hen.

og være litt mer kritiske. Jeg vet at Monika også brenner veldig på det i forhold til dette med helse, det når du skal gå til legen, og være litt mer oppdatert selv. Og det er jo noe som jeg har lært på denne reisen etter meg og Monika begynte samarbeidet, så det der med å faktisk våge å stille mer kritiske spørsmål til fagpersoner,

Så ja, det er en evig reise, men å stå sterkere i seg selv er noe jeg brenner for. Jeg hadde til og med et selvutviklingskurs etter at jeg hadde gått tre år på relasjonssenteret til Dora Thohalsdottir.

Da hadde jeg et selvutviklingskurs etter kvinner som våger å møte med seg selv. For det var jo det den reisen på relasjonssenteret, om det da heter det, det er kunstututte. Det var jo det den reisen gjorde for meg. Det var å våge å møte med meg selv og mitt indre og hvem er jeg og hvem ønsker jeg å være der ute for andre. Så jeg brenner jo virkelig for, og det vet jo Monika etter vi har jobbet sammen også nå, at jeg brenner for kvinner. Jeg

brenne for at kvinner skal tro mer og bedre om seg selv spisse seg på business og ikke være helt A4 det er faktisk OK å ikke være A4 det er jo ikke jeg på noen som helst måte var det et spørsmål i det der som jeg glemte? nei det var ikke det og det er så fint Trine for at

Men ingen er jo like. Det var litt så jeg skulle forklare, jeg snakket med en av ungene her om dagen, at det fingeravtrykket du har, er det ingen andre i hele verden som har. Hvordan det gikk han da, sant? Ja, nei, det er så unike er vi. Så det å få lov å være seg selv i større grad, alle delene av oss. Og det er jo litt sånn også, for temaet for episoden er jo hormoner.

For at vi skal kunne klare å skjønne etter hvem jeg er, hva jeg trenger. Så er vi litt avhengige og har en god hormonbalanse rett og slett.

Og du er jo inne på hormoner her nå som da er egentlig skilden til det vi snakker om, det er grensesetting, for det er jo et språk, vi snakker jo et språk, etter et språk som kommuniserer med oss, som har en tendens til å bare overse, fordi at vi er fryktbaserte, vi har kritikk fra andre, altså bare all den kritikken jeg har måttet stå i, lagt til Gudene vet, og

Jeg hadde Bibel-Norge på narken, og så snakket jeg med en jød. Det var alltid noen som skulle mene noe. Så snakket jeg om peptider, og da driver vi med doping og narkotika. Uansett hvor du er henne, så må du på en måte... Biohackingen, da vi startet med biohackingen med Jolette, da var vi helt clean-gene, og vi var selvopptatte og ego. Det har vært så mye. På et eller annet tidspunkt må du tenke at det er de som eier disse tingene. Det er deres tanker, og det er deres univers.

Du må bevare roen, og så må du heller gå tilbake til saken. Hva tror jeg på? Hva vil jeg formidle? Og da kan man jo bli litt fagnært, men jeg tror kanskje hvis du har en evne til å se litt lengre enn rett fra nesen din, så må du kanskje også stille deg litt naken, fordi folk følger jo ikke i flokk. Folk er jo ikke med på det når man tenker litt nye tanker og sånn. Så tilbake til hormoner, det som kunne...

registrerer at vi er ekte mennesker med gode sider, dårlige sider, mangel på grensesetting, grensesetting, sårbarhet, trygghet, altså alt dette her snakker jo til oss hele tiden, og vi har vel en tendens til å døive mange av de signalene, døive enten avleder oss med mat, eller om det er porno, om det er shopping, eller om det er alkohol, hva enn det måtte være, så gjør at vi faktisk ikke føler de tingene, sånn at

Så vi bare ruter plass og døver dette bort. Så jeg tror kanskje, hvis jeg skulle si, bare jeg har tatt med meg fra jeg var liten og turde faktisk å ha tro på meg selv, alle stormene man står i, for det er jo alltid noen der ute som mener noe, kanskje 4%, som følger litt de tankene som jeg har, vil jeg si. I hvert fall når du er så tidlig ute, for du utfordrer jo innetablerte sannheter, det vi tror på, og så kommer du plutselig og sier, nei, sånn er det ikke.

Og det naturlige respons for alle mennesker er jo at vi skal være skeptiske. For det at hvis vi ser tilbake gjennom evolusjonen og alle flokken sammen og Trine og Monika rundt og leide etter nye steder å oppdage eller noe nytt å spise. Så hvis alle hadde fulgt etter dere

og det potensielt var noe farlig, så hadde det gjerne ikke gått så bra. Sånn at det må alltid være noen som tidlig ut og utforske terrenget. Er dette bra for oss? Er det trygt? Og så kanskje da komme etter. Jeg har jo en sånn umiddelbar respons at jeg blir nysgjerrig. Oi, hva er det nå de kommer med? Hva er dette for noe? Gjer det mening? Gjer det resonans hos meg? Har jeg lyst til å teste det ut? Og så hvis jeg tester det ut og kjenner at dette var jo godt,

Så kan jeg fortsette med det. Men det fascinerer meg hvor hissige og provoserte folk blir av at den kommer med noen tanker, idéer og erfaringer eller ny kunnskap som er ukjent for dem. Der responsen er hissig kommentarfelt.

Da kan vi ta noe som alle kan kjenne seg igjen i lytterne her hos deg, og det er for eksempel diabetes, eller det vi kaller for insulinresistens. Siden man går rundt og har et blodsukker som svinger, du kjenner at du er ustabil, du legger på, du har masse tendenser, og dette pågår kanskje i ti år, så kommer du til legen og sier «Åja, men du har fått diabetes 2, du må begynne med insulin».

Hvis vi eller jeg ville påstå at vi prøver med diet først, prøver med å endre kostholdet, trene mer, få til lysegene, leve mer syklusk, så er ikke dette en vanlig tankegang hos de fleste. For vi er født og lært opp til å tro at legen vet best, og at medisiner er løsningen.

Så jeg forstår veldig mange at mange blir på en måte kritiske. Du kan ikke bare sitte der og hvem er du som kan si dette? Du er ikke lege. Nei, men jeg har kanskje ørtende ernæringsutdannelser. I bunnen så gjør det at det er i praksis og med erfaring med flere tusen som har vært med å spise den måten, så har man reversert diabetes 2. Man har sett at insulinresistensen som var på vei til å bli diabetes har gått tilbake. Så da må man bruke praksis, som du sier, og erfaring, og faktisk se hva som virker i praksis.

Og det er så viktig, akkurat det Monika sier, for min blogg har jo vært, når jeg blogget mye i gamle dager, holdt jeg på å si, siden jeg har holdt på lenge med blogg, da handler det veldig mye om min helsereis og min søken etter svar på en kronisk opplåst mage, som var kronisk opplåst etter jeg fødte andre mann i 2000-tallet.

Og denne nesen min som var et veldig googlet søk, tridegrung nese, for jeg hadde den groveste eller mest alvorlige delen av rosacea. Det er jo seks forskjellige rosacea som er en hudlidelse, hvor jeg hadde grad 3, så heter det voksende nese.

Og jeg hadde en svær utvekst på nesen som bare på høyre siden vokste og ble større og større, og det kunne komme svære kviser. Jeg var jo den gangen en topplogger som fikk jo kastet produkter etter meg, men det var jo ikke en yttre greie som skulle gjøre at det ble reversert. Jeg var hos fagfolk. Ingen fagfolk snakket om kost og...

hva jeg kunne selv gjøre. Så bloggen handlet veldig mye om min søken etter svar på å finne ut av hva jeg selv kan gjøre for dette. Jeg kuttet laktose i lange tider, jeg kuttet gluten, ble litt bedre enkelte perioder, men det tok jo 16 år før jeg fant ut via egne tester at det var melkeproteiner jeg var veldig allergisk mot.

Men det var jo ingen leger som hadde snakket om det, det var ingen som fortalte meg det. Det måtte jeg søge meg frem til selv, og det er jo et paradoks at jeg da hadde gått med den nesen i så mange år, og på en uke kuttet melkeproteina, så var det vekke.

Derfor brenner jeg veldig for når jeg snakker med fagfolk og leger, at det ikke er ett svar. Går vi 20 år tilbake i tid, så tester vi ikke D-vitaminer. Går vi 30 år tilbake i tid, så tester vi ikke kolesterolet. Derfor brenner jeg for, som jeg vet Monika også gjør, å være en biohaker på egen helse, og ikke tenke at det er to svar under ett svar.

spørsmål, eller et svar på et spørsmål, fordi at det er forskning som går videre. Forskning er jo noe som er i stadig utvikling. Det skapes ikke to streker under et svar. Det er akkurat der og da, og så skjer det jo videre forskning, og det å følge med på det og lære seg hva er helse, og hvordan kan jeg selv få en bedre helse, det er ekstremt viktig, men det er også krevende. Men nå kommer jo AI-

kan jo hjelpe oss litt på vei, men det å være kritisk, lære seg å stille gode spørsmål til leger og andre fagfolk, det tror jeg er viktig, og det er også viktig for at leger skal også bli nysgjerrig på at det har skjedd ting siden. Kanskje de utdanner seg. Ja, og det er jo...

Som regel, vi som får store helseplager, som ender opp med at vi begynner å søke, så er det jo mange som får hjelp hos legen sin, selvfølgelig. Men sånn har det vært for min del også, at når jeg hadde prøvd alt innenfor helsevesenet, så var det jo ut av helsevesenet. Hva er det der? Hva er det de vet som ikke medisin vet?

Og også det der at den forskningen den går stadig fremover. Vi lærer noe nytt hele veien. Og jeg tror egentlig vi aldri blir utlerte heller. Og det er jo også litt for det at vi har nye måter å leve på. Sånn som vi lever nå har vi aldri levd før. Og så er det ikke alle...

Som har mulighet for å tilegne seg nye kunnskap. Og jeg forstår også at det kan være utrolig overveldende. For det er at det er en mening her og der. Og så hva gjelder for meg? Men igjen det der og da å komme i kontakt med seg selv. Hva trenger jeg? For egentlig så har vi nok svarene inni oss. Hvis vi lærer oss å kjenne etter. Hvor tid har jeg det bra? Hva gir meg næring? Hva jeg spiser som gjør at...

Den dagen fungerte godt. Samtidig er det ikke en quick fix. Det er jo småvaner over tid som er med å styrke kroppen. Og det jeg undrer meg egentlig aller mest over, er at kostholdet ikke blir tatt mer på alvor. Vi blir det vi spiser. Og så sier denne kostholdet ingenting å si.

Så da ble jeg også litt nysgjerrig, for boka deres handler jo om en ting å få informasjon om hva hormoner er, men også hva vi spiser. Men før vi går raset videre i det tempoet, Monika, alle snakker om hormoner, og vi sier vi er hormonelle, og bla, bla, bla, men hva er egentlig hormoner? For det tror jeg de fleste egentlig ikke helt vet.

Hvis man tenker på at det er signaler, et kommunikasjonssystem som jeg nevnte litt tidligere, at vi har mange forskjellige hormoner som har ulike roller, som skal sende signaler til ulike tider,

Vi mennesker er sykleske vesener. Vi har alltid levd i sykles med sol og måne, i sesonger, i årsjul. Men vi har på en måte skrudd litt av det som er det naturlige mennesket. Og faktisk glemt ut at vi har hormonelle endringer som skjer gjennom livet. For man blir født gjennom tenhårene når du får menstruasjon og dette skal falle på plass.

Man tror på en måte at ting bare skjer, og så skjer det der, og så har det ingen rekkefølge før og etter. For eksempel når du får menstruasjon, sier du 12 år for menstruasjon, så er jo ikke dette noe som skjer bare når du får menstruasjon. Det er jo en sykkel som skal hjelpe deg på vei og få en god rytme i mange år, og det samme når du kommer i overgangsalderen, så skjer ikke det over natten. Det er jo noe som pågår lang tid.

når hormonene endrer seg og det uttrykker. Og egentlig balansen mellom de hormonene, de har en synergisk effekt på hverandre. Stresshormoner, kjærlighetshormoner, sekshormoner, de snakker sammen, de snakker og sender signaler til hverandre som kanskje utlukker og tenker at jeg skal bare jobbe med stress, eller jeg skal bare jobbe med overgangsalder. Det er noe som henger sammen i hele livsrutten vår.

Og den letteste måten å få det til er å gå tilbake til sånn som alltid har levd. Og vi har jo mennesker som representerer dette i dag. For eksempel hvis du ser på de blå solene.

Og jeg er sikker på at i den blå sonen så kommer det høyt kolesterol, det kommer lavt stoffskifte, det kommer insulin, ubalanse og glukoseproblematikk. Men jeg tror fordi at man lever så i ett med naturen, spiser mat som er i sesong og lokalt, man er ute i naturen, hundreåringer som bøyer seg ned i en forward fall yoga-posisjon, henter gullrøttene sine i sin egen hage.

Det skjer naturlige rytmer og bevegelser. De går i trapper. De har hverandres rygg når noe skjer. For eksempel hvis en enke må reparere noe på taket, så har de en felles kasse. De har et community. Så alt dette naturlige finnes eksempler på som gjør at hormonene får det bedre, og at man kanskje rir av de sykdomstendensene som kommer. At man ikke trenger medisin så fort fordi naturen hjelper oss å være i den rytmen.

Og så synes jeg også en ting som er veldig viktig, for jeg personlig kunne jo ikke så mye om hormoner, selv om jeg hadde hørt mye om hormoner via sosiale medier før meg og Monika begynte å jobbe sammen om det. Så synes jeg også det er viktig at vi snakker om menner og hormoner, for vi tror jo veldig ofte at det er kvinner og den hormonelle syklusen som vi har med menstruasjonen, men Monika, du kan jo også bekrefte at det er like viktig for menner. Det er jo ikke bare kvinner.

Nei, og så tror man da at vi kvinner som har en overgangsalder at dette hjelper oss, men det er jo like mye for menn. De har jo også en overgangsalder. Men det er bare at vi har så mye mer fokus på oss kvinner rundt dette, fordi at de kroppslige endringene kan ikke større. Men hvis du tenker deg om

så har menn, de har progesteron, de har østrogener, de har testosteron, de har alle de samme kjønnshormonene som vi kvinner har. De får kanskje litt heng på testiklene sine, de får kanskje litt mer mage, høyere hårfeste, høyere tann. Altså når du begynner å tenke det, så er det ikke forskjell på oss. Og det er også litt viktig at det

at vi ikke bare snakker om menn, men at menn lærer oss å kjenne, og at vi lærer menn å kjenne også, sånn at vi kan bli med hverandre og støtte hverandre i disse overgangene, sånn som man gjør da tydeligvis i de blå zonene, at det blir på en måte, man lever sammen om endringene, og det gjelder barn, det gjelder ungdom, så det påvirker alle, og det ser vi jo på hormonkuren også, det er jo menn som er med og har like stort utbud, for hormoner høres jo kvinnelig ut, det høres ut som om det bare dreier seg om oss, men det er jo ikke det.

Og så blir det jo ofte snakket om at mennene de har bare en sånn stabil hormonbalanse, så det er jo ikke noe å snakke om samtidig som må vi snakke om det, men så er jeg også utrolig glad for at vi endelig begynner å snakke om peremenopause og menopause, og at vi får kunnskap, det kunne forstås selv bedre. Og nå nevner du de blå solene, for de som ikke vet hva det er, fortell det kort, Monika. Ja.

Det er fem steder i verden hvor man har forsket på at man lever lengst i verden som har flest hundreåringer, altså da har du få hundre år over dette, og så kan man stille spørsmålstegn med om dette er et genuttrykk som gjør at man lever lengre, men man har funnet ut at det er mange andre ting.

som har fellesnevnere med nok sollys, mindre skjerm, mindre sånn moderne byliv, stress og ultraprosessert mat, levende i takt med naturen da, du har nært havet, du har nok sollys, nok UVB-stråler, du får produsert D-vitamin gjennom solen, og at du spiser lokal mat og sånn. Så de har da bare vist seg til en veldig fin dokumentar på Netflix med

Vi har også skrevet om det i biohacking-boken, og det er mye å lære av disse hundreåringene, synes jeg. Jeg har lest flere bøker på dette, og jeg synes at om man ikke har lyst til å leve som en hundreåring, så tror jeg i alle fall at det finnes sånne steder rundt omkring i verden der jeg er i arbeid, anses også som et sånn blåsonested på grunn av klima, på grunn av middelhavet, antall soldager i året. I Norge er vi jo litt dårligere stilt på grunn av mørketiden vår. Ja.

Ja, og det er jo, det jeg synes har vært litt sånn underlig med de blå solene, er jo at det virker som en forenkling enn å leide til en årsag. Så har det vært middelhavskostholdet som har blitt løftet opp, og det er bra det. Men vi er jo ikke så enkle, så du sier. Alt fra fellesskapet, mindre stress, mindre ultrapossessert mat,

De møter seg selv i Spania på ettermiddagen. Jeg ler meg litt av det, for jeg er ikke vant med det. Nå bor begge to i Spania. De kommer kjørende med spisebord og spisestoler og dekker opp til langbord med all verdens deilig mat.

Der vi tar en engangsgrill og en pulser, et pulsebrød som vi kanskje samles med eller spiser hver vår mat. Sånn at det er mange ting å lære og mer kontakt med naturen i forhold til mikrobiotaen,

Og det du sier, for det er ikke bare alt det ultraprosesserte, men det er også det tyveriet skjermer har for oss. Bare tenk deg, når du bruker tid på telefonen, så skal du bare innom noe, så har det plutselig gått 45 minutter eller en time, og vi har ikke

Det stresser seg, det betyr at de frigjør mer tid til de tingene som egentlig er viktige når du tenker deg om. Og det er jo kanskje å dyrke maten selv og gjøre det sosialt rundt et måltid og sette pris på måltid og være takknemlig for den som produserte maten. Altså nå har vi blitt sånn at vi kjøper noe i pakket og aner ikke hvem som har lagt maten vår. Vi sender aldri takknemlige tanker til bondene eller til de som dyrker grønnsakene våre.

Dette vil jeg si at når man snakker hormoner, de lagres jo i kjertene våre, altså i kjoldbruskkjertene og i eikstokkene og i binyrene, og de sender signaler via blodet til oss.

organer og vev, når de får lov til å leve i naturlige omgivelser, så vil jo de få bedre balanse og påvirke blodsukkeret bedre, påvirke stresshormonene dine bedre, kanskje til og med at du kan ha menstruasjon i en normal syklus lengre. Det er jo mange som mister menstruasjon allerede enn de er tidlig 30-årene, eller begynner med

perimenopausale tendenser så tidlig. Det er unge jenter som har ekstreme blødninger, ikke sant? Der er det ubalanse allerede der, så vet man at det mangler progesteron, kanskje. Ja, da er det jo bare å begynne på P-piller.

Nei, jeg er ironisk altså. Jeg skjønner selvfølgelig at du er ironisk, og det er ikke sikkert at lytteren gjorde det, for det er jo ikke bare... Men det er jo jenter i dag som går gjennom hele ungdomstiden sin uten å ha menstruasjon, for de orker ikke å blø, og det er blitt en trend nå at de ser blod og ekkel, sant?

Vi orker ikke blød, så vi bare setter tilskudd for å slippe under det. Men i alle fall det er så mondat det påvirker det. Men det er også restitusjon, så du kan veldig mye med dette. I forhold til vagusnerven og puste og faktisk gi oss det slekket til å hvile. For vi skal liksom være så på. Vi skal spise, vi skal se, vi skal få med ting. Vi skal være oppdaterte, vi skal se bra ut. Og så skal vi trene for muskler, men så glemmer vi den biten som er i balanse til dette.

Og derfor synes jeg at når jeg snakker om hormoner, så synes jeg det er så spennende å tenke på det som små tekstmeldinger da, som sendes rundt, og så må du jo ha en mottaker, du må ha en reseptor, du må ha noen som ser hva som blir skrevet og sagt til deg, ikke sant? Og hvis du blokkerer den ene meldingen, sier du har ti venner, og så sier du at du har bare reseptor for å ta imot fire av dem, så blir jo de andre seks ganske sure for å svare. Så hvis du tenker litt sånn på det, så er det jo egentlig ganske enkelt å åpne opp for en bedre kommunikasjon.

De får ikke være med i den Snapchat-gruppen, sant? Riktig! Ja, og vi vil jo inkludere. Det er jo det med fellesskapet, og at alle signalene sendes, og så er det jo, ja, det er en sånn domino også, da, sittekvert kommer, og så gir jo kroppen beskjed. For hva er det som gjør at du melder deg på det kurset til Monika da, Trine? Ja.

Ja, det er jo en egen historie i seg selv. Meg og Monika hadde i desember 2023, så hadde vi en kaffeprate og bare slatt oss løve og update oss på gamle dager og lo og skratte. Og så i januar, en liten måned etterpå, så tok Monika kontakt med meg og sa «Du, jeg er nettopp ferdig med et studie i USA nå, og trenger noen som skal være forsøkskaniner i min eksamensoppgave».

Og jeg vet jo hvor mye Monika kan, så jeg tørde jo rett og slett ikke si nei. Så tenkte jeg, ok, kanskje dette her, så sa Monika, ja, for jeg ser jo på dine sosiale medier, Trine, at du spiser jo mye riktig og mye bra, og du holder deg jo ultra prosessert og sånn, men det kan ikke, du vil lære noe om sammensetningen av mat og sånn. Og timing. Og timing, ja.

Så jeg bare sa ok, og så i det samme momentet jeg hadde sagt ok til Monika, det hadde gått å få landet litt i meg, så dagen etterpå så la jeg ut på Instagram at hjelp, nå skal jeg i gang med et eller annet på fire uker med Monika og jeg, når jeg skal lære meg å spise andreledes. Jeg tror jeg trenger å få litt hjelp til det, og kanskje ikke være i Norge og se litt asfalt, for da hadde det vært så forferdelig vær i Drammen på den tiden, den vinteren.

Så da fikk jeg jo en melding på inboxen fra en som bor her i Spania, kom og lån huset mitt i en uke. Det går helt fint. Så jeg bare skrev, hvilken flyplass? To dager etterpå så var jeg i Alicante og lånte huset til inn og startet på hormonkuren. Det er jo fordelt over fire uker. Det er da du starter med uke 1, uke 2, uke 3, uke 4, og alle er helt ulike. Jeg elsker, og det vet Monika, uke 1. Uke 1 resonerer til min kropp så inn i granskogen

Det er to måltider for dag, det er lang dag faste. Vi startet jo dag 1 med røkelaks og avokado. Så var frokosten på mandagen, og jeg bare, ok, vokste jo litt i munnen. Men så stabilt blodsukker. Jeg kunne gå til klokka 6 uten å være sulten, og det hadde jeg aldri i mitt liv opplevd.

Og så hadde jeg på den tiden så gikk jeg med gammel klokke og da, jeg hadde ikke lagt ut noe i sosiale medier, det het ikke hormonkuren den gangen eller noe sånt

Så tok jeg bilder av klokken, dag 2, dag 3 og dag 4, og la ut på Snapchat. Der har jeg ikke så mange følgere, men jeg var litt sjokkert, for jeg hadde jo plutselig, jeg vet ikke hva det heter, jeg var 100 i skår på alt. 100 i battery. Ja, 100 i battery. Søvnet var fantastisk, og jeg var bare sånn, i helsingen, jeg husker jeg sendte til Monika, «Er dette maten?»

Og det skapte jo et engasjement. Og da måtte jeg tilbake til Monika og si at du

Da var det på slutten av uka en som sa, hva er egentlig dette? Så begynner Monika som fagperson med en lang tirade av faglige greier som jeg bare kjente. Jeg kjente ingenting, men jeg kjente ett ord i det som hun snakket om. Det var hormoner. Da sier jeg, er dette litt som en slags hormonkur? Og hun bare, ja, det kan du si på en måte.

Ikke sånn 100%, men på en måte. Dagen etterpå på Snapchat. Jeg har begynt på hormonkur.

Da var det branda med en gang. Da var det ute. Så likte jeg så godt de fire ukene at jeg gikk fire uker til og gikk ned 16 kilo. Og jeg hadde ikke rikket meg på vekten siden jeg fødte andre mann. Det hadde vært en ongoing greie. Jeg sov bedre. Jeg hadde aldri opplåst mage. Så symptomer hos meg som hadde vært der over mange år forsvant jo fullstendig.

Så da ble det litt religion. Jeg presset Monika inn og sa at du, hun var jo midt i en bokskriving av den forrige boken du ga ut. Vi må lage kurs av dette. Monika, jeg har ikke tid. Du må lage tid. Jeg har ikke tid, Trine. Kalenderen min er svomt.

Jeg bare, ja, men du må lage tid for sånne, dette må ut til folket, dette er for bra til at du skal sitte med det i ditt hoved. Så det er liksom historien på hvordan det startet da. Ja, og da hadde du ikke noe velkøring her, Monika. Nei, og det var jo interessant, for det triner jo veldig godt å plukke opp trender, og vi er ganske like sånne, jeg ligger jo alltid noen år foran alle, og da har jo ingen så gøy til å høre på meg, for de vet ikke hva jeg snakker om, sant?

Og så plutselig så møter meg og Trine hverandre i dette da, at ja, hun har jo helt rett, for alt jeg studerte der i USA, det var jo med basis i hormoner, jeg hadde bare ikke samlet det, for det var metabolisk helse, det var også stress, det var gjerne kognisjon, altså fokus, det var immunforsvar, hjerte, det var mange ting sammen.

Men når det kom til sykke, så er alt begynt tilbake til hormoner. Jeg tror ikke Trine skjønte hvilket genigrep hun gjorde da hun kalt seg for hormonkuren. Så jeg har all respekt for at du så det, for nå ser vi jo at det er hormonkurs overalt. Nå har jo hormoner tatt helt av.

Og det er fint, for jeg tror jo flere som snakker om det, her er det bare å inkludere, samtidig så er jo vi beste. Det er jo ingen som klarer å slå oss, for vi har så mange tusen kvinner med resultater og menn. Folk som har sluttet på medisiner, altså folk har redusert. Jeg har jo en fellesvenninn av oss som er lege som har sendt kunder. Folk som har gått på teoridmedisin, ifatt i kjoldbruskjertel, lavt eller høyt stoffskifte, ubalansert har redusert.

redusert medisiner, folk har gått av diabetesmedisinerne sine folk har reversert autoimmunetilstander som noen som har hatt Graves disease og Hashimoto, de har ikke blitt kvitt dette, men de har fått det mye bedre å kunne redusere medisiner det er jo utrolig gøy, for det er jo som vi snakket om litt tidligere også i dag at resultatene taler for seg selv på en måte det er ikke sikkert at alle leger vil være enige at mat har så stor innflytelse

Og i tillegg så er det jo også en enormt grunnig gjennomgang på online-kurset vårt, hvor de får masse informasjon om hvordan de skal leve i hverdagen, hvordan man skal handle, hva man skal lese på etiketter.

og ly-hygiene, altså at man ikke skal være på skjerm hele tiden, redusere stress, og selvfølgelig med pusteteknikker og alt fra yoga-verden som jeg har holdt på med før. Så det er jo på en måte en stor pakke som er disse hormonene da, men ja Trine, du fikk jo skikkelig bra resultater og holdt det jevnt, og glødende huden din er jo helt fantastisk, og så vet vi også at når Trine har skjeget ut da, for eksempel en påske, når hun spiste påskegodteri med marsipan og sånn, så fikk hun utbrudd med en gang.

så er det tre-fire dager tilbake på hormonkuren, og så er det over. Jeg vil bare si da, hormonkuren er ikke noe du lever etter hele tiden. Det er derfor denne kokkeboken er så genial. Du kan hente ting og bruke i livet ditt, for hormonkuren er en kur med restriksjon på kalorier for de som skulle lure på om dette var en ny diet, sånn som middelhavsdieten. Det er det ikke. Ja, og så er det litt interessant det du sier, Monika, med trinnet og sånn...

Vi lever jo, og så sklir vi ut for det at vi skal jo spise, vi skal jo kose oss med godteri i påsken, og så ser du jo, oi, ok, det er jo en grunn for at jeg egentlig skal holde meg god av dette her, så det er jo sånn vi lærer også, for det er jo så fort gjort å bare hamne tilbake til gamle vaner, for de har vi gjort mest av i livet, og det går for inspirasjon til å ha det bra, og

hva vi spiser, hvordan vi har det. Alt det spiller jo inn. Alle valg vi tar hver dag spiller inn, ikke nødvendigvis akkurat her og nå, men i det lange løpet på hvordan vi skal ha det, og hvordan kroppen skal ha det. At den skal få lov å fungere for oss. Det er jo det som er det viktigste. Kroppen har jo kjempelust å bare fungere. Og så er det de små valgene vi tar som saboterer,

Og de valgene som støtter. Så hva gjør vi da for å ta vare på hormonene i balansen vår? Hvor bunner jeg? Jeg kommer til deg nå, Monika. Jeg strever med å sove. Menstruasjonssyklusen i hutt og pine. Jeg har lite energi. Jeg har hjermetåke. Strever med fordøyelsen. Den liste over veldig mange har i dag. Hvor bunner den?

Før Monika kom med det faglige, for det er der hun er ekstremt viktig. Hun er et leksikon. Så vil jeg bare si en setning, eller kanskje to som jeg har tatt med meg, som er kanskje som folk flest da, er at vi spiser veldig ofte for lite. Det er det ene. Vi spiser ikke næringstett nok. Altså, det er ikke nok næring i selve maten vi spiser. Og vi kvinner spiser alt for lite proteiner. Det var min spørsmål.

Ja, det var din setning. Og da har vi hallelujah-stemning i savanger-beltet. Og det er jo, jeg vil ha sagt det samme, Trine, for det, men først og fremst,

Man må jo da identifisere hva som er hovedproblemet, for det kan bli ganske mye å tenke at de skal ta alle de tingene samtidig. Men samtidig er små innputs fra flere steder veldig effektive. Og den lille endringen, den halve prosenten her og der, gjør at den store forskjellen i energien blir annerledes. Og det som er så genialt med mat, hvis du bare tenker på det, du har nye matvalg.

hver dag, flere ganger til dagen. Så hvis du gjorde for eksempel en skikkelig dårlig lunsj, kanskje du havna ut på ned på pleieren og drakk noe

vitvin til, og så kommer du til å kjøre, det resulterte i at jeg tok litt av is, for jeg får mer cravings når jeg drukker alkohol, og så har du allikevel en ny sjanse til middag eller dagen etter. Så mat er på en måte alltid en navigator du kan komme tilbake til, selv om du skjeer ut, for det gjør alle sammen. Jeg vet at hvis jeg drikker en klasse vin eller to, så blir jeg nesten fulle syk. Kroppen min tåler ikke alkohol på samme måte. Jeg har hatt det sånn egentlig

fra jeg var tenåring, eller fra jeg studerte i Bergen, jeg husker at jeg ble veldig kvalm av alkohol. Samtidig elsker jeg smaken på et godt glass med vin, sant? Men da vet jeg at this is my price to pay hvis jeg gjør det. Og det tror de fleste har jo på en måte litt forståelse av hva som gjør bra eller dårlig for oss. Men det første jeg vil si er i alle fall å få litt kontroll på blodsukkeret, sånn at du får stabile signaler. Det neste er at man skal bli mett nok, og hvordan blir man mett nok? Jo,

Trine var inne på proteiner, og det er jo sånn at hvis du setter dem ned og har 700-800 kalorier på en tallerken med pizza, popcorn, chips, noe sure segmen eller hva enn du har for noe å spise, så kan du spise og spise og spise, for den mettheten stopper ikke. Men har du en tallerken med hormonvennlig mat,

med fire kyllingfelléer, altså sånn, si det er 500 gram med kyllingfellé, og masse paprika og brokkoli, olivenolje og avokado. Det er mye hormoner, det er mye protein. Så mye mat. Kroppen, du klarer ikke å overspise på den rene maten. Du klarer liksom sånn, å nei, jeg spiste et halvt kilo med kyllingfellé, jeg tar et halvt kilo til. Det er ikke det samme. Signalene fungerer sånn som de skal, så det blir på en måte naturlig mett.

Og da når metthetssignalene dine er i balanse, så gjør det også det at du ikke trenger å stå opp på natten eller kjenne at du har lyst på noe på kvelden. Så det er jo blodsukker igjen da.

Nok fiber er også veldig viktig i forhold til den balansen med blodsukker. Da snakker jeg om grønnsaker og nok med gode bær og belgfrykter for de som liker å spise litt mer vegetarisk. Selvfølgelig les opp emballasjen når du har lyst til å kjøpe deg noe som er ferdig. For du kan for eksempel kjøpe et pianøtsmør som er hormonvennlig, men så kan du også kjøpe et som er ultraprosessert. Du må lese opp emballasjen. En annen ting som er viktig er

Det er den maten du velger, for nå snakker vi jo om hvordan man har det i overgangsalder, om man sover godt, hvilke matvarer påvirker for eksempel søvn, og hvordan klarer kroppen din å ta opp næring, for til syvende og siste vil jo at den næringen skal gå inn i cellene, sånn at kroppen kan bruke den energien, det er jo det som er hele poenget med å spise egentlig. At man spiser for å få den energien, at man ikke spiser bare fordi man har lyst på, at man krever noe å tykke på, sant?

Også er det dette med rytme, ekstremt viktig. Det kan jeg aldri få prentet nok inn, selv på hormonvennene våre som hører og er med på kursene. Det er nesten som det alltid kommer i siste rekke, dette med riktig lys på morgenen, skru og kjermer etter klokken åtte,

Ikke drikke koffein utover hele dagen. Nå har jeg for eksempel en koffeinfri kaffe, og klokkene er før 12. Jeg tenker på de tingene, signalene tilbake til. Så det er mange ting, men de små endringene som man kanskje kan begynne med, er å øke proteinmengden først, bare for å ta noe som er litt konkret.

Vi vokser jo opp i et land der vi omtrent skal spise to brødskiver til frokost og to-tre brødskiver til lunsj, og så er det middag. Det er det norske kostholdet. Vi har kommet såpass mye lenger nå siden Federn Lindberg plukte litt fra hverandre det norske kostholdet for noen år tilbake og snakket om poteter og stivelse.

og denne brødmaden. Så det er jo på tide, som jeg leste en artikkel på Facebook her om dagen, at det er på tide vi løfter han litt fram igjen, for han har jo snakket om disse tingene, og er veldig bra i forhold til helse, men det er liksom det der å plukke litt fra hverandre den brødskiven og det ultraprosesserte brødet som selges i butikkene, om det faktisk er reell næring i det. En ting å være mett,

Men en ting er, hva er det som gir deg næring av det du spiser, uten at det trenger å bli så veldig komplisert. For jeg må presisere, jeg er ingen helstrøm, jeg er ikke en som liker å stå på kjøkkenet, men dette fikk jeg til. Selv om jeg i fjor, men det var andre omstendigheter som gjorde det at det...

i fjor, så jeg har gått opp igjen litt, men det er helt vanlig, for jeg gikk jo ned ekstremt mye, så jeg har gått opp litt igjen, men det var fjoråret, og så er det blanke ark igjen i år, og kan justere det, jeg får mer tid til å ha ro rundt meg, ikke så mye reising som jeg da hadde i fjor, så det er jo den der justeringen hele tiden, men det trenger ikke å være så komplisert, det er

må presiseres, for jeg er ingen helstrømmer. Dette her var, det er enkelt, det er små justeringer for vermannsen, vil jeg si.

Og når jeg bladet gjennom boken og så oppskriftene og bildene, så ble jeg jo skamsolten, som vi sier i Stavanger. Det hadde bunnet å snakke om at kroppen responderer med at vi får økt spyttproduksjon i sekresjonen når vi har lyst på noe, og noe frister. Og litt også, sant,

Og tanken var jeg bare, kanskje de begynner bare med en matkasse, så jeg får levert dette her på døra hver dag. Så en business i det til dere. Men fint at du sier, Trine, at dette her blir lagt sånn at det skal være enkelt for alle å få det til. Og så er det jo litt poenget med, vi spiser jo ikke bare for å få energi. Vi spiser og gir næring til cellene, og ikke minst tarmfloraen, mikrobiotaen vår. At det...

ikke blir tatt mer på alvor på generell basis med alt vi egentlig vet i dag. Jeg er kanskje fattig å begripe det. Det overrasker meg på hud faktisk at det der ikke snakkes mer om siden jeg har både jobbet med mange som har hatt store hudutfordringer og meg selv med hudutfordringer at det ikke snakkes mer om ubalanser i tarmsystemet og hva som trenger

at huden, vår største organ, gir beskjed om at «Hei, det er noe på innsiden du må se på nå. Jeg bare viser deg det her, sånn at du kan se det på utsiden av kroppen din, at her er det en ubalanse». Det er ikke nødvendigvis, selv om kremer må vi ofte ha for å lukke,

en inflammasjon i det ytre hudlaget, så er det jo noe med at vi må se på innsiden av huden. Hva er det som skjer her på innsiden? Hva er det du trenger? Hva er disse ubalanser inni deg, i mage og tarm, på cellenivå i kroppen, i forhold til at kroppens største organ gir beskjed på utsiden?

Og så er det litt så du også, som sa Trine, er jo at endroseseren kommer jo etterkant av en rekke med antibiotikkakurer. Noen ganger må man ha antibiotika som en løsning for å håndtere noe akutt, men jeg blir ofte satt til mine pasienter at de spiser mer variasjon, så gir de ulik næring til termbakteriene. Gjerne ta en probiotika,

og så sier legene at nei, nei, kun hvis du har symptomer at vi må støtte opp og bygge opp igjen tarmfloraen og egentlig gjennom hele livet at vi må ta mer hensyn til det og det igjen påvirker hormonene for dette er jo et

kjempeviktig samspill. Hvis du ser litt på trendene som har det i dag da, jeg har i alle fall vært innom, jeg tror ikke det er en diet jeg ikke har prøvd, fra tidlig på 90-tallet til i dag, og der er noen måter å spise på som tiltrekker meg mer, type middelhavskosten, eller jeg har vært innom keto-dietten og er jo keto-coach, og bruker det litt innimellom, men jeg tror hvis man blir for hektet på å spise og følge en sånn type diet,

så holder ikke det i lengden. Så må vi heller se på hva er det vi gjør for oss selv matmessig som ikke fungerer. Og da er det sånn type litt for lite protein, man spiser for lite, man er for mye på dieter. Og når vi laget denne hormonkurren-kokoboken, så tenkte vi sånn, ok,

Alle rettene, disse 100 pluss rettene i boken, de skal gi oss hormonelle signaler om det er fermentert kål, eller om det er gresskarkjerner, eller om det er nok fiber i den retten, eller at du har en litt grønnligere banan for fiber i stedet for en overmoden banan når du lager de hormonvennlige pannekakene til kidsa i huset, sant?

Så alt det, for du trenger ikke nødvendigvis å gå på en kur i fire uker for å bli flink til å ta vare på hormonen din når du spiser. Men du kan bare lære litt om hva de ulike matvarene gjør for kroppen din. En annen ting vi ser mye er at det er veldig mye lettprodukter. Folk har jo suttet på Cola Lighter og Zero hele tiden. Og lett snacks er tilgjengelig på kontoret, har noe lik i bilen, masse bars som folk spiser.

få lite grønnsaker oppe i kvelden da kanskje litt sånn foran TV-en binde ikke litt skal bare ha litt så magen får aldri hvile så det å faktisk spise hormonvennlig er ikke noe hokus pokus alle kan få det til og så begynner du kanskje med en ting si du begynner med frokosten da eller du begynner med fredagsmiddagen eller hver tirsdag skal jeg spise sånn eller ok, nå skal jeg lage lunsj og ta meg på jobben to ganger i uken altså, begynn litt enkelt det trenger ikke være så overeldende

Jeg bare forteller en litt morsom historie, for jeg visste jo ikke hvor bra det var med gresskarsjerner. Så kom jeg til Monika, dette var liksom før vi begynte, så hadde hun laget smoothie, og så hadde hun da strøtt gresskarsjerner oppå, så jeg trodde det var pynt, så jeg tok skjeen og skrapte av gresskarsjerner og la dem på telerkenes.

siden av, og jeg trodde det var sånn det var så flinkt å lage, for da stod et blad der, og det var noe gresk av kjærlaptorpe, så jeg bare skratte vekk bladet og da de fint der på teller, så tenkte jeg det trenger ikke pynt, nå skal det drikkes kjønker jeg hele smuten igjen ja

Så herlig, ja. For det er jo å bli kjent med nye ting fra naturen og nye smaker. Det gjør det så spennende. Så ok, så bor noen med en egen orge. Dere har jo emigrert til varmere strøk. De aller fleste spiser kanskje to skiver til frokost, noe rapsoljesmør med et eller annet lett ost på.

Appelsinjuice. Appelsinjuice. Og starte dagen kanskje med tre kopper kaffe. Bare sånn konkret tips. Hvordan skal vi erstatte frokosten til noe som er et mye mer hormonvennlig måltid? Da kan jeg ta den folkelige varianten først, som jeg velger. Min go-to-frokost er at jeg tar og visper ett egg og fem eggevitter.

Eggevitter får du kjøpt på Boxnove på Kiwi og Meny, i hvert fall den skjeden som selger til de, Meny og Kiwi. De har eggevitter fra Eldorado. Så tar jeg ett egg, fem til seks eggevitter, visper det, og har oppi litt løk og salt og pepper, og steger det som en omulett, og så har jeg en halv avokado ved siden av. Det er min go-to-frokost. Det tar meg ti minutter.

Så kan man ikke utvide det. Nei, og det er helt perfekt. Jeg trenger ikke si så mye. Men det som skjer er at du får mindre cravings senere, for det møter mer. Så den totale næringsopftaket, det blir bedre for hele kroppen din. Når du har en plan på en måte, når du tenker litt igjennom at du ikke bare tar den brødskiven i farten med litt appelsinjuice, så gir det ikke en rask næring der og da, men som ikke holder. Og det er jo det som skjer når man ofte tar noe på farten, at man ofte må velge det som finnes.

Jeg skulle ønske at du ser, jeg er mye i USA, og her i Miami, nei, i Marbella også, så ser jeg at man tenker litt mer på metabolic bowls, for eksempel, noe som støtter metabolismen, forbrenningen, næringsopptaket. Så man burde ha det på restauranter i Norge også, metabolisk frokost for eksempel, og heller tenke at det vi spiser skal gi oss en

blodsukkervennlig middagstalerken tenke litt på det jeg tror det er første budet å tenke på at den maten du spiser har en funksjon og så nevner du apelsinjus her hvorfor skal jeg ikke drikke det? det er jo veldig prosessert som regel og selv om du da skviser ferske apelsiner så blir det jo det andre grad frukt fordi de går gjennom en prosesseringsprosess

Og så er det jo bare masse sukker, og kroppen trenger fiber, og den trenger proteiner først. Så hvis du skulle ha et glass med ferskpresset appelsinjuice, så kan du ta det etter du har spist en god frokostende trine, for eksempel. Og jeg mener ikke at man ikke skal ha juice over til, men det er bare det at når maten blir sånn at mens du så lager brødskivene med

brunost du kanskje er sulten på, eller skinkost for den slags kjøl, så drikker du kanskje et glass med juice mens du lager maten, fordi at du er jo sulten, og du må jo komme litt i gang, og det er jo sikkert frykt, ikke sant? Men jeg tror vi har bedre å tygge den frykten, personlig, for enzymene, for termene, og for opptaket. For sukker, det går på blodsukkeret, men hva bør vi drikke stenen for da? For vi er jo tuste.

Hvis du skal ha en veldig hormon boost av en drikke, så er jo eplesider og etterik veldig bra i forbindelse med måltid for å kunne stabilisere blodsukkeret lettere. Så hvis du trenger å spise litt vafler, eller den type, våre vafler er jo hormonvennlige, så de kan du fint spise, men sånne tradisjonelle norske vafler, som er laget på mye det og sukker. Hvis du skal...

i et selskap, eller du trenger å spise den type mat av og til, så er det ganske enkelt å ta seg et glass med enten faras eller barn, litt eplesideredik oppi, og det hjelper kroppen da å metabolisere bedre. Og så er det jo bra bakterier til tarmen også. Og ikke minst det, når man drikker den moder- eplesideredikken, så du kjøper ofte på en helsekosta som ikke er for prosessert. Ja.

Det er så fint å få sånne konkrete tips for at vi blir ofte sånn fastlåst i dette her. Så tar han litt på travelt, og så skal vi, den skjeva er jo så bra, og så har jo helsemyndighetene sagt at det er viktig å få i seg nok korn, og så blir han redd for å kutte ut skjeva for å få mye av de kornene. Ja, det blir litt sånn repetering i

Holder fast på, litt som du nevner også, Federn Lindberg, at «how dare you skal du komme her og ta fra oss brødskjefer?» Det kunne vært det frekkeste han kunne gjøre når han kom til Norge. Så det viser hvor indoktrinert det er i oss at det skal være en del av måltidet, og veldig mange har jo tre måltider til dagen. Ja.

Det er jo fint kanskje å ha tre måltider ofte, fordi man trenger på en måte blodsukkerregulering, mens noen, når du spiser veldig næringstett, så klarer du det ofte med to måltider. Men dette med brødskiver, jeg spiser jo da for eksempel surdeisbrød en gang iblant, ikke så veldig mye, men jeg har aldri vært en sånn stor brødspiser, men jeg vet jo at vår nasjon er det. Folk elsker brød, inkludert barna. De små synes jo det er godt med ost og smør og brød, men man kan jo gjøre det litt med mer brød,

næring da, bruker olivenolje nok fettsyrer, kinker på, har noen eggrør ved siden av det går an å gjøre det litt mer hormonvennlig så jeg er ikke her for å predikere og heller ikke disse krossholdsrådene for det er ikke så viktig for oss å påpeke alt som er feil men vi har veldig lyst til å invitere inn til noe som gir deg mer stabil energi og helse og bedre kortisolbalanse, kanskje du sover bedre, at du ikke får de droppene gjennom dagen og blir trøtt

Kanskje det påvirker humøret ditt. Og det vi ser veldig ofte er jo at mange sliter med for eksempel magefett, eller at de har for mye vekt de har lyst til å bli kvitt. Så det hjelper jo veldig. Jeg tror ikke den eneste kunde hos oss på de fire uker, så er kursen som ikke har gått ned i vekt, og veldig mange centimeter inn, sånn 30-40 centimeter, og mange går ned 5-6 kilo på en måned. Så det er jo også motiverende, for det er sunt å ikke ha for mye magefett for eksempel.

Og så er det de konkrete tipsene med hva man starter med, for det er litt det jeg også liker. Det er ikke noen pekefinger på at det er noen fy, men det er det konkrete. Ok, jeg kan bytte ut det, sette inn det, og det er nye smaker som triner seg. Du blir ikke sulten igjen etter en time. Og så er det jo også det der vi snakker om at jeg er så synte, eller jeg er så trøtte, jeg ble så sliten for jeg har lavt blodsukker.

igjen, vi skal jo støtte kroppen og hva trenger den? hun trenger mat som lar kroppen få lov å fungere godt og vi kan ha energi og være i godt humør som to ting bare

Jeg kan komme med et veldig godt tips som jeg har også lært når jeg jobber med hormonkurven, som er et sånt hack som jeg tør til, tør tyr til, heter det, mange ganger. Og det er hvis jeg skal, sånn som i går, da skulle vi ut og spise, det var feiring, og

Da hadde jeg spist en hormonvennlig ganske stor frokost med nok proteiner og nok fett. Vi skulle på et selskap som begynte klokken fire. Matserveringen ville bli cirka halv fem. Så kvart på fire, før jeg dro, tok jeg en spisekje med nøttesmør.

For det har jeg lært meg, for da stabiliserer du blodsukkeret. Jeg kommer da til det selskapet hvor andre kanskje er veldig sultne, så har mitt blodsukker fått det sånn, det har gått ned, sånn at jeg kan da spise mer fornuftig. Jeg blir ikke sånn kjempesulten når jeg da begynner å spise, og det er også noe som er veldig nyttigt.

bare en liten spiser ikke, ikke ta en tesje det må ikke bli for lite, fett er ikke farlig det vi over, fett må vi ha, vi må ha nok fett, vi må ha nok proteiner, men vi må ha riktig fett

Og nøttesmør, jeg har en tendens til å helle mot et helt naturlig peanutsmør, for det handler om smak, jeg liker det. Men jeg vet at Monika lager sitt eget cashew smør, det holder ikke jeg på med. Det har ikke jeg kommet til enda. Men det kan hende jeg kommer dit også. Ja, men det synes jeg er deilig for, at hvis man ikke har den interessen, så er det jo produkter...

som vi kan kjøpe, som er godt for oss, sånn at ikke alt må lages fra bånd av også. Og så er det jo det der å velge disse her, ja, regnere produktene, og der ligger jo godt Helio i Norge, for der er det økologisk og god kvalitet. Og så igjen det der, nå snakker vi om hormoner, og så tenker jeg, hormoner, det er bare noe som skjer, det er ikke noe vi har

kontroll over å sende signaler, men for at disse signalene skal sendes godt, så trenger kroppen nok søvn, en god stressbalanse, næringsrik mat, og også snakke om sollys, en god døgnrytme. Igjen, så er det egentlig alle temaene vi snakker om i helseipsfaden, om det er hormoner eller hva enn det er, så er det jo dette kroppen trenger.

Vi er ikke unike og tror at jeg er en maskin eller en robot. Jeg kan leve slik ingen andre menneske har gjort før meg, uten at jeg går på bekostninger etter hvert. Det er det vi må ha en oppvåkning i, at kroppen må få det den trenger for å få lov og for at vi skal ha det bra.

Det er veldig viktig det du sier, Annette. Jeg snakket jo tidlig om at jeg gikk med sånn garmenklokke når jeg startet på hormonkøren. Men det som jeg også så for min egen del var at etter en periode jeg hadde brukt det, for det første fikk jeg litt eksem av den der signalene tas opp, det der lyset, det likte ikke min hud. Så jeg fikk litt eksem av det, det var det ene. Men det andre var at jeg ble så opptatt av at hvis den klokken hadde fortalt meg at jeg hadde sovet dårlig,

Så begynte jeg å kjenne etter på en annen måte, så det skapte litt stress. Og derfor tok jeg den av. Jeg går ikke mer lenger. Jeg vet at veldig mange biohackere er veldig opptatt av at Monika går med denne auraringen sin.

Men for meg så skapte det mer stress enn det ga noe positivt faktisk, fordi at jeg ble litt sånn slavisk opptatt av hva den klokken fortalte meg om, og uten å egentlig tenke etter at det var følt jeg selv. Og det er jo det som er så viktig hvis man bruker noe at man kjenner ikke det også, for det er bare en måling basert på noen statistikk, sånn at det

Jeg snakker jo sant og har hatt god nytte av å bruke ordrøring og gav min klokke. Et eksempel her er at dagen før menn så kommer det migreneanfall. Og når jeg har migrene så går kroppen over i en shutdown. Så jeg kommer i en parasympatisk tilstand. Så når jeg våkner dagen etterpå så får jeg kjempebra skår.

Bra søvnskår, alt ser helt topp ut, du går ut og griper dagen liksom, men jeg føler meg jo elendig, fordi at klokka klarer ikke å fange opp unntakstillstanden i mitt nervesystem. Den er bare generell. Og så er jeg jo selvfølgelig med tilbake der vi startet, Trine. Mitt store ønske er at vi skal klare å leve et liv der vi har tilgang til å kjenne etter. Hva trenger jeg i dag?

hva trenger jeg for å ha det godt? Og så skjer livet, og det kan være tøft, og så glemmer vi oss ut, men at vi klarer å komme og lande og jord oss igjen, og klare å ta disse her gode valgene. For det er det det i bunn og grunn handler om. Og da skal vi ikke være nødvendige å ha noen klokker eller en ring som måler å fortelle hvordan vi skal ha det. Vi skal kunne våkne om morgenen og kjenne, åh,

Ja, i natt har jeg sovet godt, da skal jeg kanskje ta en god treningsøkt. Jeg har mye kapasitet å gå på, eller en våkne bare. Nå kjenner jeg at den natten har blitt krevende, da tar jeg det litt roligere i dag. Så det er egentlig det det handler om. Men skal vi kunne ha tilgang på det også, så trenger vi en god hormonbalanse.

100 prosent. Det er jo nesten litt synd at man må ha så mange nye veier og nye tanker for å finne tilbake til noe som egentlig er naturlig. Tilbake til start, eller til det grunnleggende. Og så tror jeg også at det er fint å spørre seg selv hvem har jeg lyst til å være? Hvordan har jeg lyst til å evaluere livet sitt? Hva mangler i livet mitt?

Hvordan kommuniserer jeg med mennesker? Hvordan sover jeg? Hvordan er energien på morgenen mitt på dagen? På kvelden har jeg en bra jobb? Er jeg fornøyd i livet mitt? Passer klærne mine? Er det noe som lyrker i bakgrunnen som er på vei til å bli en forverring? Hvordan er genene mine historien, familiehistorien? Det er så mange ting man kan spørre om. Dette med trening, bevege min okkeløp av dagen,

For nok dagslys, ikke sant? For det er jo også en del ting. De fleste starter jo med mobilen i sengen, sånn. De tar kontoret med seg opp i sengen. Og jeg har ikke mye sagt det til deg før, Annette, men i alle fall, da jeg jobbet i TV 2, så hadde jeg jo ikke den sengen

Mobiltilgjengeligheten. Jeg sto jo opp, og jeg hadde heller ikke PC. Jeg hadde ikke kontoret hjemme hos meg selv. Jeg sto opp, vi siste frokost, jeg syklet Max da han var liten til sin skole eller barnehage der han var, og så syklet jeg videre til TV2 og skrudde på PC-en. Klokken ni fant han alle dagens aviser for å se på hva skjedde der, hvem skulle vi ta fatt på innenfor kjendes-Norge når jeg jobbet der, eller om jeg jobbet på nyheter og hva enn jeg gjorde.

Da begynte kontoret vårt, og det er klokken ni. Og i dag, hvis du våkner klokken syv, så begynner på en måte kontoret ditt å stresse litt i sengen. Så det er kanskje, hvis jeg skal gi en sånn utfordring til de fleste, ikke begynn dagen med skjerm oppi sengen, oppi der du skal lade. For du skal gjøre to ting i den sengen. Det er å sove, og eventuelt ha intim kontakt hvis du er gift, eller har en kjæreste. Det er liksom det som skal skje der. Hvor skal vi starte dagen da, Monika?

Og det er så vanskelig for å si hva du må med pekefinger, for jeg liker ikke så godt det, men det har jo vist at bare noen få minutter med dagslys, ikke sant? Bare åpne gardinene og vinduet for den slags kjøl, og bare stirr ut og se. Ok, bare...

registrer om solen er oppe, ser du rester fra månen, hvilket vær er det i dag, bare koble deg selv litt på, for du har hatt en restitusjon hele natten, du har drømt, du har hatt dyp søvn, du har bygget kroppen helsemessig opp, så hvorfor ikke bare få lov til å være litt i den stateen der, litt i flow state, når du våkner, og

Kanskje til og med takke litt da. Det er mange som tror på Gud, og kanskje synes det er lettere å takke, men de som ikke gjør det, så kan man takke det kanskje for helsen sin, eller de menneskene man har i livet. Jeg tror det. Koble på seg selv litt før man tilåter at verden får lov til å komme inn i meg. For det er jo en stor og viktig ting. At hver gang du åpner telefonen og mailer, så har du

invitert andres tanker, andres trender, andres salg inn i ditt eget kjelsliv. Og der, jeg tror, hormonhelse starter med det først deg. Godt tips. Så nå kommer du med et godt tips her på slutten, som jeg håper at det er som en sånn bitteliten pakke, pakket inn med noe fint gavepapir, som du nå kan ta imot, og så

Gjør det i morgen tidlig når du våkner. Helst la mobilen være ute i soverommet, for det er en ting med stråling, men ligger den der, så vil hjernen søke, nesten tvinge oss til, så la den være vekke, og så start dagen på den måten, og kjenn ikke hvordan det føles. Med et roligere nervesystem.

Når vi snakker om hormoner som ikke bare får skyet kortisol, stresshormon, umiddelbart, som ikke er en naturlig stigning av kortisolet. Så hva helsetips vil du gi Trine nå at de kan ta med seg videre inn i dagen?

Jeg har tatt etterretning til det som Monika nettopp snakket om. Når alarmen ringer, så har jeg faktisk en hel time der jeg lukker vinduer, jeg åpner dør, for jeg har dør på soverommet for sol. Den står opp rett utenfor mitt soveromms dør. Så jeg får solen inn, ligger der og slapper av. Jeg leser bok. Jeg leser på Kindle, så det er en form for skjerm, men det er heldigvis ikke med det lyset.

Så jeg liker å lese og slappe av og ha skapt en hverdag der jeg har mulighet til det. Og det er noe som jeg ikke tar for gitt, men setter veldig høyt. Og det å ha den roen og heller kanskje stå opp litt før heller. Jeg skrur ikke på lyset i huset om vinteren når det er mørkere. Og her i Spania på morgenen så har jeg på to steder i lys. Jeg er veldig bevisst på at dagen skal starte rolig.

Mens de dagene når jeg vet at jeg skal dra og trene, så pleier jeg å dra og trene i ni-draget på morgenen, da ligger jeg ikke en time og leser. Så det er litt sånn at jeg skifter, for da slår jeg jo veldig ned systemet, og da har jeg ofte problemer med å skru det på igjen til at jeg skal være veldig fysisk aktiv.

Da spretter jeg mer opp av sengen med en gang det ringer, og går opp og begynner å gjøre ting. Så det handler jo litt om hva du har tid til. Kanskje hvis du har en hektisk uke, at du velger å gjøre den rolige trinemorgen i helgene, fordi at det roer ned systemet, og vi må jo alle lære oss å legge vekk mobilene mer. Det er jo bare et faktum, sånn er det bare.

Ja, det er noe å tenke på. Eller ikke tenke på. Det er noe vi trenger å gjøre. Og det må vi forstå litt alvorlig i hva disse her skjermene gjør med oss og alle appene. Så ta bevisste valg, rett og slett. Og så synes jeg det er litt deilig å høre dere to også. For jeg oppfatter dere som veldig energiske.

Sånn at det å høre at til og med dere som har så mye energi og trenger å velge og trenger... Hei Monika, ramler du ut? Jeg kjører så kjent. Huset ble helt svart, holdt jeg på å si. Ja, beklager. Jeg håper det går greit. Ja, det går fint.

Det er dere to som jeg oppfatter som veldig energiske damer, og jeg tenker med sunne energien dere, alt det dere har i gjerdet, likevel at dere får til å prioritere å ha roligere morgener, få bedre balanse. For det er jo der også litt sånn individuelt i dette her, at de som har naturlig

Høy turtall trenger å roe ned, og de som har lav turtall trenger å gire opp innimellom, slik at vi får rytmen og tilgang på begge deler, som ikke bare blir gående og dure i en gir gjennom hele døgnet. For det kan også skape stress.

Og så er det også viktig for deg, som jeg sa innledningsvis, jeg har ikke møtt deg på åtte år, du kjente meg når du var ung tenåring og i de ti årene fra du var 12-13 til du var noen og 20 før jeg flyttet til Oslo.

Jeg har jo hatt en lang selvutviklingsreise siden da, hvor jeg i dag vil påstå at jeg omtrent ikke har behov for yttre bekreftelser. Jeg er mye roligere enn jeg den gangen var, når jeg var veldig på søken etter yttre bekreftelser, og var den som snakket høyest i alle selskap. Jeg var den som tok rommet når jeg kom inn, fordi jeg hadde den energien. Men det går an å endre. Og det er jo en reise å bli bevisst på det først,

og så begynner å justere og endre etter hvert og få det bedre med seg selv og jeg er i dag 55 år så det har jo ikke blitt gjort på et kvarte just saying her har det blitt så gammelt Trine hvem skulle ha trodd og likevel som du sier at du har det så godt og har god kapasitet og lever et godt liv og det er jo det det handler om at

gjennom hele livet og støtte det som gjør at vi ikke bare aksepterer at nei, nå er vi over 50, så nå skal vi være slitne resten av livet. Overhodet ikke. Og til alle kvinner som er midt i 50-årene, for et par uker siden ble jeg sjekket opp av en på 35. Så det plasserte alt. Nå er det bare sånn, takk for meg! Det

Det er greit. Jeg responderte ikke på akkurat at det ble sjekket opp, men det var litt morsomt. Fun fact, fun fact. Åh, så deilig. Ja, men sånn boost fra det yttre kan også glede oss. Så enkle er vi mennesker. 100%. Jeg tror vi er tilbake til dette med energi, at man har på en måte lyst til å ha

til å glede seg over de små tingene i livet, og være en god både venn og familieperson, og at du har lyst til å utrette noe, for det gir jo grunnlag til verdiene våre, hvem vi er som mennesker, man har lyst til å ha en karriere kanskje, eller om karrieren er å være hjemme, å være husmor, så spiller det ingen rolle, så lenge du finner de tingene som gir deg livsglede, det er jo det det handler om til syvende og sist, ikke at man skal hele tiden sammenligne seg med alt som skjer der ute,

Og nå er det jo veldig mye som skjer der ute, så man må nesten heller begynne å beskytte oss mot det, og heller prøve å gå litt mer innover, tenker jeg. Takk. Jeg er så enig. Så må vi bare øve oss, for det er litt sånn, og Trine påpeker dette, det har vært mange år, og det er det for meg også. Jeg tenker jeg skal øve meg resten av livet, og justere, og finne ut av, og møte nye ting med undring, og møte seg selv med undring.

For da er vi litt mildere og mykere med hverandre også. Og tiden går gysla fort i godt selskap. Og jeg kunne ønske at det som slo meg nå, at kanskje dere bare kommer til Stavanger og så har vi en hormonkveld. Og så inviterer vi bare alle kvinner og menn inn til å inspirere til

selvomsorg og ta vare på hormonene. Så jeg sender ut invitasjonen, og så får vi se om dette her skjer. Men nå er vi i hvert fall sammen her, og dere får delt via helstipspodden, så det er jeg veldig takknemlig for. Og jeg kan jo varmt anbefale boken. Jeg har

Ikke bladet igjen, for jeg har scrollet, for den kom på skjermen. Jeg gleder meg til å få den fysiske hendene. Og hvis det er noen som tenker at dette her trenger jeg i mitt liv, hvor får en tak i boka henne?

Den er på hjemmesiden vår. Vi kan sende en link til deg så folk kan forhåndsbestille. Etter hvert finner vi flere steder i bokhandlene. Det er veldig enkelt. Jeg må avbryte, for jeg er den tekniske geniet her. Hormonkuren.no. Det er ikke verre.

Nei, men vi må legge en link, for det er sånn de like ofte linker på podcast da, men uansett, jeg må bare si det, Annette, jeg har jo vokst opp på Solastrand Hotel, det har jo vært en del av mitt bad, de sier det sånn, siden jeg har hatt en mor som jobbet i hotell på hotellfagskolen, så det å ha en hormondag på Solastrand Hotel hadde vært helt absolutt godt for oksytosin og roen i et kort i sol og alt av hormoner. Ok, det

Da sier jeg herve at dette kommer til å skje innen 2027. Ja, jeg er med! Så deilig! Sånn skjer det når du spør driftige kvinner som hiver seg ut i prosjekter uten å tenke seg om om de har god nok tid til det, så sier de ja. Jeg skal holde litt fast i dette her.

Og så er det jo Solastrandhotell, det området der er jo helt magisk, så det finnes ikke noe bedre sted å gjøre det på. Så takker jeg hjertelig til deg, sa Lutta, og håper nå at

Og tenke at jeg vil jo ha det godt. Og vil ta vare på hormonene mine. Og bunne litt i det små. Så det ikke blir så overveldende. Og kanskje bunne med så enkle tips som...

Trine sa, med egg og avokado, og som Monika sa, med vann og eplesider og eddik. De der små vanene, og så bare jobbe seg litt innover i det, så vi tar litt bedre valg hver eneste dag. For det er det som bygger helsa. Tusen takk, Trine og Monika. Takk for oss. Tusen takk for meg. Takk for at jeg fikk komme.