‹ Tilbage til podcasts ‹ Helsetipspodden

4/18/2026

136. Torkil og Annette feirer vagusnerven - kroppens skjulte superkraft

Nette Lønno og Torkil Færø feirer suksessen til boken «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft», som har solgt over 40.000 eksemplarer og ligget lenge på bestselgerlisten. De diskuterer vagusnervens avgjørende rolle for helse, påvirket av moderne livsstil, og viktigheten av naturlige forhold, restitusjon og stressmestring.

00:00

Flexbeam-apparatet støtter helsen med rødlysterapi, og forfatterne feirer suksess med sin bok om vagusnerven.

10:17

Taleren diskuterer behovet for å vurdere medisiner opp mot bivirkninger og betydningen av vagusnerven i dagens stressende livsstil.

14:48

Stress og ensomhet påvirker vår helse gjennom vagusnerven, som er sentral for immunforsvaret og sykdomsutvikling.

22:54

Forfatteren diskuterer viktigheten av å formidle solens helsefordeler på en forståelig måte, til tross for ekspertmotstand.

27:45

Stress har vært en konstant utfordring i lang tid, men små justeringer i livsstilen kan hjelpe med balansen.

Transkript

Nævnt i episoden

Nette Lønno

Podcastens programleder og medforfatter av «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft».

Torkil Færø

Lege, forfatter og foredragsholder, medforfatter av «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft» og gjest i episoden.

Recharge Health

Annonsør for episoden, leverandør av rødlysterapiapparatet Flexbeam.

Flexbeam

Bærbart rødlysterapiapparat fra Recharge Health for restitusjon og energiproduksjon, nevnt som sponsorprodukt.

Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft

Bestsellerbok skrevet av Nette Lønno og Torkil Færø, sentralt tema for episoden, har solgt 40.000 eksemplarer og ligget 32 uker på bestselgerlisten.

Helsetipspodden

Nette Lønno er programleder for denne podcasten, som Torkil Færø er gjest i.

Sulia Frost

Lege som har utviklet en vagusprotokoll for Flexbeam i samarbeid med Nette Lønno.

Solkuren

Torkil Færøs kommende bok om solens og dagslysets betydning for helse.

Pulskuren

Torkil Færøs tidligere bok som Nette Lønno var testpilot for.

Hvilekuren

Torkil Færøs bok, som omhandler vagusnerven som tema.

Kamerakuren

Torkil Færøs bok, nevnt i sammenheng med viktigheten av å være autentisk.

Antikolinerge medisiner

Medisingruppe som bremser acetylkolin, nevnt som en hindring for vagusnervens funksjon.

Acetylkolin

Nevrotransmitter for vagusnerven, som antikolinerge medisiner virker mot.

HRV (Heart Rate Variability)

Mål for hjertevariabilitet, en indirekte indikator for vagusnervens funksjon og kroppens fysiologiske reserve.

Garmin

Merke for pulsklokker brukt for å måle HRV og stress.

Oura

Merke for smartringer brukt for å måle HRV og søvn.

Frisk Forlag

Forlaget som kontaktet Nette Lønno for å skrive boken om vagusnerven.

Litteraturhuset

Stedet i Oslo hvor bokbadet for «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft» ble holdt og var overfullt.

TV2-nyhetene

Mediekanal som har omtalt boken om vagusnerven med enkel kritikk for forenkling.

Alicante

Fjellene utenfor Alicante er sted for et «Vagus og Mindfulness Retreat».

Stavanger

Første by hvor Nette Lønno og Torkil Færø skal holde felles foredrag om vagusnerven den 25. oktober.

Oslo

Sted for vellykket bokbad for «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft».

Karibien

Geografisk område Torkil Færø seilte i for sol og restitusjon.

Grønland

Nevnt som et eksempel på et sted med historisk begrensning på kunstig lys.

Afrika

Nevnt i kontekst av menneskets utvikling under Afrikas sol.

Oscar Wilde

Forfatter sitert med uttrykket «Vær deg selv, alle andre er opptatt».

Homo sapiens

Den eneste overlevende mennesketypen, nevnt i evolusjonskontekst.

Neandertalerne

En av flere mennesketyper som eksisterte for 200.000 år siden.

Sarotex

Et eksempel på antidepressiva som kan skape stress og undertrykke vagusnerven.

Nordisk helserapport 2025

En rapport som rangerte Norge som det mest stressede folkeslaget i Norden.

Deltagere

Vert

Nette Lønno

Gjest

Torkil Færø

Sponsorer

Recharge Health

Point

Vagusnerven er vel regnet til å være rundt 600 millioner år gammel, i forhold til vår menneskehjerne, som er ca. 200 000 år gammel.

Understreker vagusnervens eldgamle og fundamentale rolle i biologien.

Omtrent alt du kan tenke deg av det naturlige livet, som har preget evolusjonen av oss, av hele fysiologien vår, den er ikke til stede nå.

En kritikk av moderne livsstil og dens avstand fra naturlige forhold.

Stress er vagusnervens største fiende, og trygghet er vagusnervens beste venn.

En klar og lettfattelig oppsummering av hvordan vagusnerven påvirkes.

Alkohol er det største stresset av alt.

Torkils personlige erfaring og observasjon om alkoholens innvirkning på kroppens stressrespons, målt med pulsklokke.

Hovedsakelig så kan du ikke dra tilbake til en livsstil som førte deg dit du er. Hvis du er i en utmattelse eller en sånn krise.

Viktig råd om nødvendigheten av varige livsstilsendringer ved utmattelse.

Det er som om vi tror at vi er frigjort fra biologien. At vi som mennesker, vi er så smarte at vi står over biologien.

En refleksjon over menneskets tendens til å ignorere grunnleggende biologiske behov.

Vi er ikke laget for å kjenne på vårt eget stressnivå og inflammasjonsnivå. Det har aktivt vært dempet for å gi plass til andre inntrykk for å bedre overlevelsen.

Forklarer hvorfor det er vanskelig å oppdage indre stress uten eksterne måleinstrumenter som HRV.

Vagusnerven fungerer også veldig godt i ekthet. Det å være ærlig. Det er stress å være uærlig og leve uekte.

Anette knytter autentisitet til vagusnervens funksjon og stressreduksjon.

Påstande

Vi har masse antikolinerge medisiner som rett og slett virker mot vagusnervens neurotransmitter, som er acetylkolin.

Påstand om at mange medisiner motvirker vagusnervens signalstoff og kan forårsake symptomer på en dårlig vagusnerve.

Mange som står på medisiner får demens, og forskningen er tydelig på det.

En sterk påstand om sammenhengen mellom visse medisiner og utvikling av demens.

Nevrologene kjenner ofte ikke til dette her faktisk, selv om det egentlig burde være deres område da.

En kontroversiell påstand om manglende kunnskap blant nevrologer om vagusnervens betydning for generell helse.

Melanin er et omtrent like gammelt molekyl, altså 550 millioner år gammelt, som kroppen har konstruert og tatt vare på gjennom evolusjonen.

Faglig påstand om melaninets alder og evolusjonære betydning, som en parallell til vagusnerven.

De som får kreft og får mer sol i etterkant, de har mindre risiko for å få tilbakefall i visse studier på visse kreftsykdommer.

Medisinsk påstand om solens potensielle positive effekt på kreftpasienters prognose.

Hvis man levde mer i tråd med naturen, levde mer naturlig, så vil nok behovet for utredninger og terapi for en rekke slike inflammasjonssykdommer bli mye, mye mindre.

Påstand om at en naturlig livsstil kan drastisk redusere behovet for moderne medisinsk behandling for inflammasjonssykdommer.

En nordisk helserapport fra 2025 sier at Norge er nummer 1 på det mest stressede folkeslaget.

Statistisk påstand om Norges posisjon når det gjelder stressnivå i befolkningen.

Lignende

Loader

Episodens annonsør er Recharge Health og deres rødlysterapiapparat Flexbeam. Flexbeam er et bærbart og brukervennlig apparat som benytter rødt og nærenfrøtt lys for å støtte kroppens naturlige restitusjon og energiproduksjon. Den kan brukes i blant annet smerter, restitusjon, mage- og tarmplager og idrettsskader. Jeg kan også med glede dele at jeg i samarbeid med lege Sulia Frost har utviklet en egen vagesprotokoll for Flexbeam.

Selskapet har i tillegg nylig lansert en egen app som gjør det enda enklere å bruke behandlingen i hverdagen. Prisene øker fra 1. mai, så hvis du ønsker å teste rødhustterapi, kan du være lurt og sikre deg din Flexbeam innen 30. april. Du får også 60 dager såpenskjøp og hele 5 års garanti. Jeg bruker selv Flexbeam flere ganger i uka. Husk å bruke koden HELSTIPSPODEN for rabatt.

Til slutt vil jeg også tipse om at det er en ledig plass på Vagus og Mindfulness Retreat i fjellene utenfor Alicante 22-27. mai. Mer informasjon finner du i episodeteksten. Hei og velkommen til helsetipspodden. Jeg heter Nette Lønno og takk for at du lytter. Denne podcasten er for deg som er nysgjerrig på helse, som ønsker å forstå kroppen din bedre, og ikke minst hva du selv kan gjøre for å ha det bra, både fysisk og mentalt.

I dag har jeg med meg en person som har betydd mye for min reise og utvikling som formidler og forfatter. Torkel Færø er lege, forfatter og foredragsholder, og mange av dere kjenner nok allerede. Men for meg er han også en viktig samarbeidspartner, og en som har vært med på mange av mine første steg. For når jeg begynte å tenke meg litt om, så viser det seg til at Torkel var helsetipspoddens aller første gjest.

Han var til stede da jeg holdt mitt aller første foredrag om vagusnerven, og han er også medforfatter på min første bok. Torkel er kunnskapshungrig, og han oppsøker stadig ny innsikt og har en formidabel evne til å gjøre det både forståelig og inspirerende. Han er heller ikke redd for å utfordre etablerte sannheter og dele røyst av ny forskning og innsikt.

Det har vært en stor ære og glede å ha Torkel som medforfatter på Bok om Vagesnerven. Og det er nettopp det som er utgangspunktet for samtalen vår i dag. For nå ønsker vi faktisk å stoppe litt opp og feire. Boket har solgt over 40 000 eksemplarer og låget 31 uker på bestsellerlisten, og denne uka på en treieplass.

Og helt ærlig, det føles fortsatt litt uvirkelig. Det har gått så mye bedre enn jeg noen gang kunne våge å drømme om. Og kanskje enda viktigere, det har vært en utrolig fin reise. Og jeg er veldig takknemlig for å ha fått gjort dette sammen med Torkil. I denne episoden skal vi snakke om vagsnerven, hvorfor den er så viktig for helsevård, og hvorfor vi tror at boka har blitt så godt mottatt. Og vi skal også innom, håper jeg, at

Jeg jobber med en ny bok om vagesnerven, og er Torkel snart aktuelle med sin neste bok, Solkuren. Og så kan jeg også røpe at Torkel og jeg skal holde foredrag sammen til høsten og første by, det er Stavanger. Velkommen, Torkel!

Takk for det, Anette. Veldig hyggelig å være tilbake igjen her. Det er jo fjerde gang du har sånt noe på helsetipspodden. Ja, jeg er så glad for at du vil være gjest igjen. Når jeg skulle begynne å sette meg ned for å skrive introduksjonen, så var jeg litt sånn, ok, hvor tid oppdaget jeg det første gang, og hva har skjedd siden? Og det var da det slo meg at du har vært med på flere av mine store første-

Og det er skikkelig stas. Ja, takk for at jeg har fått være med på en liten del av det. Så du har jo vært viktig i forbindelse med pulskulen og hvilekulen og alt dette. Og du da, ikke sant, var en av de ivrigste testpilotene, som vi kalte det, i pulskulen da.

Og flere av disse her snakkeboblene i pulskulen er vel dine, tror jeg jeg kan huske. Ja, jeg tror det er i hvert fall et par. Så det er veldig stas. Og så er det jo en sånn, det jeg har en opplevelse av er at du har liksom hatt troen på dette her fra starten og til tider kanskje

mer enn hva jeg egentlig har klart å håpe og tro på. Og det har vært en skikkelig god opplevelse. Ja, så bra. Man må jo tro på ting. Jeg hadde kanskje ikke trodde det skulle gå så bra. Det er jo en bra ting at det går enda bedre enn man tror at det går bra allerede.

Ja, og hva tenkte du da når jeg tok kontakt med deg? For det er et frisk forlag. De tok jo kontakt med meg for å ha med meg å skrive en bok. Og så sa de at de ville at jeg skulle ha med meg en forsker eller lege. Og da står jo du øverst på ønskelisten. Og så er du litt sånn, ja, våger jeg ikke å spørre om det da? Så tenkte jeg, ja, ja, jeg stoler nok på at Horkil sier nei hvis han ikke vil spørre.

Så hva tenkte du da når forespørselen kom? Nei, jeg tenkte ikke så mye, som jeg vanligvis heller ikke pleier å gjøre. Så det...

Jeg tenkte bare, det gjøres jo bra ut det, altså premisse for å få ut den boka der var at jeg var med og skrev på den, så var det en veldig grei ting for meg da. Jeg hadde jo allerede da, jeg husker ikke om jeg hadde skrevet ferdig hvilekuren eller ikke, men den handlet jo selvfølgelig mye om vagusnerven, så jeg hadde jo ting veldig fremme i hodet da.

Og dermed så var det jo heller ikke så veldig vanskelig for meg å gjøre det da. Å skrive min del av boka hadde jeg på en måte allerede inne, ikke sant? Sånn at jeg er helt enig med meg selv, lov til å si at jeg skulle si ja til det. Det er

Det var så herligt for deg at din sånn laid back måde å være på, så var svaret sånn, ja, hvis det er det som skal til for at du skal skrive denne boken, så er jeg med. Ja, ja. Min del av boka, den er jo ganske liten, selvfølgelig, i forhold til din. Det er jo kanskje 15 prosent, kanskje ikke det annet, sånn sidemessig etter en sånn, jeg husker ikke.

Så det er selvfølgelig du som har det aller meste av det som bærer bokene.

Og så skrev jeg vel en 3-4 sider som ikke kom inn da, som egentlig kanskje hadde vært bra å atvare der, ikke sant? Om dette er med medisiner som faktisk er i veien for vagusnerven da. At vi har masse antikorridorige medisiner. Ja, for det manus var jo...

fire ganger så stort kanskje, og mye mer på mange måter medisinsk rett og medisinsk språk, og så er det jo en ganske sånn brutal prosess med å skrive bok når det kommer en forlagsredaktør og sier at vi må kutte

For det at den delen der er jo egentlig gull å vite om, men så kommer man ikke med i den der brutale nedskjæringen. Og det er jo litt gøy da, for nå har vi jo muligheten til at de tingene som har blitt kuttet ut, at de som lytter nå kan få det med seg.

Ikke sant? Og så regner jeg med nå at Ise Lutte forhåpentligvis allerede har hørt de andre episodene som har vært om vagusnervene, som vi ikke trenger å gå grovt inn i det. Og hvis det er dette temaet som er helt nytt for deg, så gå inn og lytte til de episodene først. For nå går vi litt sånn rett inn og dypdykke i

mer enn det som har vært tidligere. Så la oss starte der, for der var det jo noe gull dessverre som ikke ble med. Ja, det var det at vi har en rekke medisiner som er antikolinerge, som rett og slett virker mot vagusnervens neurotransmitter, som er acetylkolin. Så kolin, antikolinerg, det er noe som bremser acetylkolin, da.

Og det gjør jo også at man får masse av de symptomene og sykdommene som kommer av en dårlig vagusnerve. Så dermed er det jo mange som står på medisiner som får demens, ikke sant, og så videre. Det er jo en kjent sak, det er jo forskningen tydelig på. Og hva medisiner er det da, Tarkin?

Det kan jo være ulike for mageplager, magesyre for eksempel. Det er en rekke ulike medisiner. Det ser vi jo på bivirkningsprofilen. Så kan man jo se at bivirkningene er hjertebank, takikardi, altså rask hjerterytme, munntørhet, søvnforstyrrelser,

En rekke av de tingene som hører med et autonomt nervesystem som er i overdrive. Hva gjør de pasientene da? Hvis jeg har en sykdom som går til legen, og det er medisin jeg får for den sykdommen, er det noe en kan gjøre likevel for å hjelpe at vagens navn skal fungere? Eller er det bedre alternativ for medisiner? Kan den gå til legen? Hva bør den gjøre?

Jeg får masse henvendelser av folk som har begynt på en medisin, og så har de sett at det skaper masse stress. Og så kan det være en medisin de for eksempel tar mot migrene. Det kan være en medisin de tar mot nervesmerter. Og en medisin de tar mot depresjon, altså det kan være sarotex for eksempel.

Og da vil jeg tenke at da lønner det seg å dra til legen og så vise frem det, og så ta og kjenne litt nøye etter om er dette her symptomet jeg faktisk kjenner da, og hva er ulempen i forhold til fordelene med denne medisinen. Har jeg mye mindre migreneanfall, slik at jeg kan tåle at det er litt dårligere søvn og litt mer munntørhet for eksempel da, så jeg har klart å bli klar over størrelsesordenen på nedsiden da.

Ja, og få ha den innsikten til å ta et bevisst valg på om fordelen av å stå på medisinene er verdt bivirkningen den får, eller om det finnes en annen type medisiner som kan være veldig bra for en type sykdom som ikke har disse bivirkningene, som egentlig undertrykker vagusnerven. Ja, absolutt. Så...

Nå har jeg ikke en lista i hodet av de medisiner som jeg skrev, men det er i hvert fall en del medisiner det dreier seg om. Så hvorfor er vagusnerven så viktig, tenker du? Det er jo en del av det grunnleggende systemet vårt. Vagusnerven er vel regnet til å være rundt 600 millioner år gammelt i forhold til vår menneskehjerne, som er ca. 200 000 år gammelt.

Det er klart at vår menneskehjerne er jo utviklet i de, ja, hele tiden før selvfølgelig, men kanskje spesielt fra vi begynte å gå på to bein for cirka 7 millioner år siden. Og jeg mener at for, jeg tror at for 200 000 år siden så fantes vel seks ulike mennesketyper, faktisk, hvorav homo sapiens ble den eneste som står igjen, da, ikke sant? Neandertalerne er jo kjent, men det var også flere andre mennesketyper som fantes, da.

Sånn at det er klart at vår hjerne er også preget av hvordan den var for tre millioner år siden, en million år siden, og så videre. Men altså, vagusnerven og det autonome nervsystemet er 600 millioner år gammelt. Så det er jo et operativsystem som ligger i bunnen av hjernen, på en måte. Og det at det systemet er blitt bevart på tvers av virveldyr og pattedyr i en så bred skala, tyder på at dette er noe som

og som er viktig, og som har en viktig funksjon i kroppen. Ellers hadde jo de... Evolusjonen er jo sånn at hadde det vært et dårlig system, så hadde et annet system overtatt og blitt prioritert. De som hadde det dårligste systemet ville dødd ut. Så det tyder på at denne nerven har en viktig funksjon, bare det. Og så er det jo det i vår tid, at det er en tendens til å ha alt for mye stress,

Å ha for mye å gjøre, for lite fokus på restitusjon, man sover for dårlig på natta, gjør for mye på dagen. Det er en rekke ting ved livsstilen vår som svekker oss. Dette med at vi spiser feil mat som vi ikke tåler, at vi beveger oss for lite, andre beveger seg for mye.

Det at vi mangler sol, og at vi er inndørs 90-95% av tiden, som selvfølgelig cellene våre og hjernen vår overhovedet ikke er konstruert for. Sånn at det er en rekke ting som er imot oss, da, kan man si. Ja, der tenker jeg så mye mer på det at tidligere, altså det system som tilpasser liv, som har kommet for å ta vare på oss, og så

Har vi på et vis nå endret strukturen på samfunnet, så gjør at den unaturlige livsstilen, den undertrykker vagusnerven og gjør at den blir svakere, fordi at den fungerer aller best i naturlige forhold. Naturlig mat, naturlig lys, naturlig døgnrytme, naturlige relasjoner. Listo er så langt.

Ikke sant, bare det at vi er mindre sammen med folk, ikke sant? At det er mindre samverd, folk er mer ensomme, sånne ting har jo stor betydning og stresser oss da. Sånn at omtrent alt du kan tenke deg av det naturlige livet er, som har preget evolusjonen av oss, av hele fysiologien vår da, den er ikke til stede nå da. Og ikke minst det går ut over vagusnerven da.

og som da preger også immunforsvar, og det er altså noe av grunnen til at det å få kontroll på vagusnerven kan prege så mange sykdommer. Og det er klart det kan veldig mange være skeptisk til, det var jo jeg skeptisk til, ikke sant?

Som tradisjonell lege så jobber du med enkeltsykdommer. Det popper opp en sykdom her og der, og så prøver du å enten kvitte deg med den, eller dempe symptomen av den. Og så popper det opp en annen en. Og en som, jeg husker noe av det første som overrasket meg som lege, var jo at noen personer kunne ha ti ulike sykdommer. Det lærte vi ingenting om på studiet, vi lærte om en og en sykdom. Og så viser det seg at noen sykdommer hoper seg opp hos visse personer da.

Og det hadde jeg jo ikke lært noe om. Og det kommer som regel av at det er en generell betennelsestilstand i kroppen, som da påvirker alle organene, og som kan skape sykdom i alle organene. Og så holder vi ofte på som leger med sånt, altså i USA er det sånt spill som heter whack-a-mole, altså at det dukker opp, altså det er masse hull, og så dukker opp en sånn, hva heter det, de som lever under jorda,

som ikke kan se noe, ikke sant? Jeg vet ikke hva det heter. Men så dukker de opp, og så kan du slå med en hammer, da. Så dukker de seg opp hvor som helst. Og litt sånn er det da med sykdommene som kommer av inflammasjon. De kan dukke opp i hjernen som depresjon eller angst. De kan dukke opp i nyrene. De kan dukke opp i hjerte som hjertesykdom. De kan som magetrøbbel. Alt blir rart. Kreft, ikke sant, har jo også ofte en inflammasjon i bånden.

Og det som skjer når du tar bedre vare på cellene, blant annet gjennom en bedre kontroll på vagusnerven, er jo at du bedrer situasjonen for alle disse ulike sykdommene. Det vil ikke si at du kurerer dem, at det liksom er null eller en, men vagusnerven er en av disse viktige brikkene som preger cellenes funksjon da.

Så det hjelper ikke for eksempel å bare puste og så spise masse mat du ikke tåler, og ikke røre på deg og bare sitte i sofaen, eller ikke være utendørs. Det å få kontroll på stressdelen av dette puslespillet, det har med vagusnerven å gjøre. Det er på en måte ikke noe å lure på. Hele stresssystemet er jo da det sympatiske nervesystemet som mobiliserer og gir deg krefter og

styrke din mulighet for å overleve deg, for å rømme fra noe, eller for å jakte på noe du vil ha. Men så kan du ikke være i den moduset hele tiden, så du må ha en del av den nervesystemet som roer ned og legger til rette på restitusjon. Og har du ikke gjort det, eller passer på at du får nok restitusjon, så vil den balansen bli feil, og så vil du få en inflammasjon i kroppen, som da kan gi alle disse ulike sykdommene.

Det er det jeg synes har vært interessant når jeg har lest i forskningen, for det er det når jeg oppdaget at å gå opp i inflammasjon og immunforsvar, fordøyelsesystemet, blodsukkerregulering, valgene vi tar, hvordan vi har det med oss selv og sammen med andre, kognitive ferdigheter, mentalt, alt.

Og så er det sånn, hæ, men i alle dager, hvorfor er ikke dette oppdaget? Hvorfor har vi ikke visst om dette for lenge siden? Og jeg vet jo at forskningen på vagusnerven er i hvert fall omtalt tilbake til 1800-tallet. Og så kommer det jo stadig mer også. Og jeg ser jo det at den lille kritikken som har kommet med boka, for det har vært

utrolig lite, men det... Skuffende lite. Ja, det synes jo du, for du liker jo litt, ja, litt motstand. Jeg har jo litt sånn skuldrene høyeste på, og nå har jeg fått vett at hver gang det er en eller annen omtale i et media, så skal det ofte være en motstemme. Men der er liksom kritikken at forskningen er for lite forskning, og for små studier,

At man har gjort det for enkelt, for klart, for at kroppen er mer komplekst enn det, og det er jeg jo helt enig i. Men det har vært viktig å gjøre det så enkelt som mulig, sånn at vi kan forstå. Og at det ikke bare handler om vagusnerven. Men det skjønner jo alle, det handler ikke bare om det, men i denne boken er det det som er fokuset.

Og nå har jo ikke du like lang fartside som meg i medier, og hvordan mediene legger opp til å få klikk da. Og det er jo nå tre års, tre og et halvt års fartside med pulskuren.

Og det som er systemet, det er jo det at de legger frem en sak, hvor du for eksempel forteller om pulsmåling og hvordan man kan bruke det for å få kontroll over kroppen. Noe som selvfølgelig er helt åpenbart, pulsklokkene måler temperatur, de måler hjerterytmen, de måler oksygennivå, ikke sant? Og de bruker algoritmer og kunstig intelligens for å presentere det for deg på en logisk måte, ikke sant? Det er jo helt åpenbart smart, ikke sant?

Men så vil du jo alltid da, hvis ikke hvertfall motstemmer, så er det ikke så interessant for media. Dermed så vil du alltid klare å hoste opp en eller annen ekspert da, ikke sant, som er imot dette.

Og det er jo fortsatt greit. Det som ofte er problemet er at ofte så diskuterer de imot noe du aldri har sagt. Så det de er imot, hvis du hadde blitt presentert for det, så hadde du sagt ja, men det er jo helt enig. Selvfølgelig ikke skal du. For eksempel da, så sier de at du skal ikke styre hele livet ditt etter pulsklokka. Nei, det er jo ingen som har sagt det. Og sånn blir det med vagelsnervene også, ikke sant? Hvor de da kan si at...

Vagusnerven løser jo ikke alt. Nei, hvem er det som har sagt det? Det er ingen som har sagt det. Slik at ofte så diskuterer de imot noe du aldri har sagt eller ment. For det er jo nettopp det som... Nå har det jo vært veldig lite kritikk egentlig. Det som var i TV2-nyhetene nå med at det blir fremstilt for enkelt. Og da fikk jeg heldigvis vite hva...

den som skulle være den kritiske stemmen skulle si, så jeg fikk allerede sagt til journalisten at det er jeg helt enig i. Det har vært kanskje den vanskeligste jobben for meg når jeg har skrevet denne boken. For i min del er jo å gjøre det så enkelt slik at alle kan forstå

For du har jo lest det første manuset som ble sendt ut. Det var jo et forskningsspråk som du klarer å lese, men for de aller fleste så blir det så komplisert at du dekker av før du har lest tre sendinger. Ikke sant? Sånn at all forskningen er der, og så kjenner ofte ikke neurologene til dette her faktisk, selv om det egentlig burde være deres område da. Hun var jo neurolog, hun...

Og så har jo du da fått i oppgave å skrive enkelt, ikke sant? Man kunne jo skrevet en vanskelig bok som forklarte alt slik som neurologene ønsker å få presentert for seg. Men det ville jo ikke solgt 40 000. Det ville kanskje solgt 500, ikke sant?

Sånn at det ville ikke vært noe aktuelt å gi ut i denne formen, sammen som pulskuren, ikke sant? Det er jo skrevet enkelt, sånn at helt vanlig folk skal forstå det. Og jeg har hørt om folk som sier at de har aldri lest bok på 20 år, men den klarte å lese et vers gjennom på fem timer. Og det er jo en del av jobben, så en del av jobben er jo å være spesialist og neurolog og ekspert på et eller annet.

Og så trenger man sånne som oss da, som formidler dette til folk på en måte som gjør at de forstår det. Men da vil jo gjerne ikke ekspertene være fornøyd, ikke sant? For de vil ha ting komplisert og nøyaktig på en måte som ikke ville vært forene ved den boka som vi skriver da.

Men sånn er jo den boka jeg skriver nå, som er da Solkuren, den er jo mer sånn, med masse forskning. Men der var det ikke noen god bok på området, så da måtte jeg skrive den boka, rett og slett. Og det er jo en bok med mange flere referanser og mye mer prosenter og mekanismer og alt dette, sånn.

Som kanskje blir for vanskelig for folk, men prinsippet for sola er jo superenkelt. Det er jo bare å komme deg ut egentlig så mye som mulig, og eksponere deg jevnt gjennom året slik at du ikke trenger å bruke solkrem som en slags krykke eller erstatning da.

og sørge for at det er mørkt på natta. Der er det egentlig ferdig. Får du til det, så har du gjort det du trenger, ikke sant? Og så skal du si det på 400 sider. Fordi at du må ha, du kan ikke si noe sånt da uten å ha forskningen i bånd. Og på Vagusnerven-boka så kunne vi jo vise til bøker på emnet.

Ikke det annet? Ja, det kan du lese i den og den boka. Men sånn er det egentlig ikke på solområdet. Jeg har egentlig ikke funnet noen bøker om sol som jeg har kunnet anbefale på samme måte som jeg har gjort i de andre bøkene mine. Er ikke det rart? Det viktigste er egentlig for oss...

Det er jo det som har vært så absurd, ikke sant? At det mest åpenbare av alt, det er kanskje det som er problemet, at den står og skinner hver dag, at det er lys, det blir mørkt, det blir natt. Man har nesten tenkt at det er for banalt, vil jeg tro, at man har oversett det in plain daylight, liksom, i fullt dagslys.

den gleder jeg meg skikkelig til og den skal vi ha en hel episode til det er helt klart for det at det er litt som du sier her forventer du jo også at det kommer motstand eller motstemmer og det er jo litt sånn for det men nesten faktisk en pekefinger på at vær forsiktig og hvis du skal være ute i solen så må du bruke solkrem

Og der har jeg tenkt, ja det gjør mening, og så bunnen da forstår mer, så er det sånn, ja men dette her er jo helt vilt. På akkurat samme måte som med vagusnerven da, så er melanin et omtrent like gammelt molekyl, altså 550 millioner år gammelt, som kroppen har konstruert og tatt vare på gjennom evolusjonen, på samme måte på tvers av arter. Mange arter, til og med sopp og sånn at...

Det er jo noe som har blitt testet gjennom evolusjonen. Det funker. Og så har vi tenkt at vi lager noe som er enda bedre. Vi med 40 ulike ingredienser og så videre. Så det er litt parallelt til vagusnerven. At vi har en vagusnerve som vi i en mye større grad enn før har trodd kan ta kontroll over selv. Enten ta kontroll...

Som mange snakker noe av kritikk også ofte, er jo dette her med å stimulere vagusnerven, som går på at man tenker at man tar full kontroll over den. Det er jo ikke det det er snakk om. Det er snakk om å gjøre aktiviteter og bruke omstendigheter som pust og kulle og hvile for å legge til rette for at vagusnerven skal fungere så godt som den kan, ved å på en måte...

fjerne en del av det sympatiske nervesystemet som hele tiden kan presse vagusnerven tilbake. For det har gjennom hele evolusjonen vært mye viktigere å overleve og kunne mobilisere krefter enn å restituere. Og det har aldri vært noen situasjon der man bare har vært i stressmiljø, ikke sant? Det har alltid vært sånn at det har vært stresset i kort tid, og så går det over.

Så det at man er stresset i en eller annen grad over lang tid, det er jo noe som kanskje er 50-100 år gammelt. Det har sikkert vært stresset folk før det, men den jevne mannen har levd i en variasjon mellom at det skjer noe, og så skjer det ingenting. Og det er bare for at det har vært mørkt, for eksempel. For eksempel på Grønland frem til 2. verdenskrig, så var det så dyrt å ha lys, for at de brukte talglys fra Valsbekk og sånt nå.

At det var så dyrt å ha lys at du satt ikke og hadde på sjarinlys hele kvelden. Sånn at bare det at 12 timer av døgnet var det mørkt, og du hvilte, sannsynlig var bare det nok til å klare å få en balanse i stress. Ja, og så er det jo så komplisert, og sammensatt samtidig så synes jeg også det med innsikten i vagusnerven,

Vi må vite at det er mye vi kan gjøre for å få bedre balanse. Og det er jo i forskningen de bruker begrepene på det med stimulering og aktivering og vagustone. Så det jeg også opplever er at det brukes begreper og mål som gjør at det er enkelt å forstå, at det gir litt mening. Og for meg da å vite for eksempel at hvis jeg går ti minutter ut i skogen,

så kan det være med å styrke vagusnerven, og med det vite at alt det vagusnerven spiller en nøkkelrolle i at jeg kan få tilgang, potensiell tilgang til alt det der. Det gjør jo at det er lettere å ta de valgene i stedet for å ligge på sofaen og scrolle, men heller gå ut og gå bar først, eller gå en tur i skogen, legge kulde på nakken,

Vær med noen fysisk i stedet for å gjennomskjette. De der små justeringene. I boken står det noe om at stress er Vagusnervens største fiende, og trygghet er Vagusnervens beste venn. Når vi er i en trygg tilstand, får vi tilgang på parasympatisk.

Og når kroppen potensielt er utsatt for noen fare, så skal vi bli sympatisk aktivert i ulike grader. Og da handler det litt om hva vi kanskje kan ta vekk eller redusere, og hva vi kan legge til. Hva har du tatt vekk i ditt liv da, som tydelig er noe som skaper stress i ditt nervstem? Ja, og der kommer jo dette med...

Det som er overraskende er at jeg er styrt mye av ma når jeg spiser. Jeg passer på å spise gjerne mellom tolv og seks for å få bedre søvn og bedre restitusjon, og det ser jeg jo på klokka, ikke sant? Det var kanskje den store overraskelsen. Allerede før jeg begynte å måle, så sluttet jeg å drikke alkohol. Det var den største stressfaktoren, selv om kanskje man skulle tro at det er noe som roer ned, ikke sant?

Og jeg brukte det jo for å roe ned, blant annet da, ikke sant? Eller kanskje mest, egentlig. Men etter en travel dag med legejobb og småbevarende og alt dette her, så ta et par glass vin, det var jo helt topp det, ikke sant? Du kjente jo roen senke seg som bare det. Og så kommer stresset på natta da, ikke sant? Som du ser på pulsklokka, hvor alkohol er det største stresset av alt, da.

Så jeg kuttet jo det, og så passet jeg på å trene, og det har vært interessant nå, for det har vært så intenst å skrive. Fire av de fem siste månedene har jeg vært i Spania og skrevet i sola, for å ha mest mulig dagslys og mest mulig sol, ikke sant? Og for å være et sted hvor jeg har kunnet konsentrere meg fullt, for det har vært helt sinnssykt jobb å skrive solkuren. Og da har jeg til og med ikke fått tid nok til å trene ordentlig.

Og da ser jeg at når jeg nå har fått begynt å trene ordentlig enn siste par ukene, så bedrer jo funksjonen seg så utrolig raskt, så mye bedre. Så det å trene og passe på å ha en god grunnfysiologi, ha gode mitokondrier, det er viktig. Det er sånn som styrkevagelsnerven, det viser seg i HRV, ikke sant? Jeg kan se på pulsvariasjonen at den er bedre.

Og så bruker jeg mye pust. Jeg bruker mye sånn enkelpust da. Jeg er jo ikke så avansert av meg, jeg er bare en enkel mann. Jeg gjør det rart, Harker. Så jeg bare puster sakte. Jeg bare puster rolig. Det kan være både når jeg er i butikken, eller kjører bil, eller sitter i podcaster, eller i møter, eller hva som helst. Så puster jeg sakte, og da treffer jeg nok ganske fort den...

Pusten som passer meg best er cirka 6 sekunder inn og 6 sekunder ut, eller kanskje litt kortere inn og litt lengre ut. Men det merker jeg ganske fort at dette gir en ro da.

Og så bruker jeg jo kulle når det trengs da. Og det er gjerne sånn småtterisk, sånn at jeg passer på å ha det kjølig i bilen. Jeg passer på å ikke ta på meg den tjukkeste, mest komfortable jakka, som jeg kanskje har gjort før. Jeg tar kanskje ikke på meg lua, ikke sant? Ja, fortell litt om det. Hvorfor har du det kjølig i bilen? For der er det nok... Jeg ser jo på pulsen at kullet roer ned.

Og det er jo grunnen til at Haaland og Coa og Ronaldo og hele gjengen bruker kullet for å resituere seg etter trening, ikke sant? Og det kan jo de andre bruke også. Så det er bare det å være oppmerksom på det, og også på andre siden å være oppmerksom på at varme stresser. Så selv om varme på en måte kan virke behagelig, så kan det også være en viss stressfaktor. Så det er bare sånn småregulering, sant?

Jeg tenker egentlig nesten hele tiden på et eller annet med dette her, og særlig hvis det er ekstra stressende tider. Hvis jeg har fått nok sol, og hvis jeg er godt nok trent, så har jeg en del reservekapasitet. Da trenger jeg ikke tenke så mye på dette her. Jeg husker i fjor så seilte vi i en måned på sommeren i Karibien med UV-indeks 13.

Kreftene varte til langt, langt utover høsten. Jeg kunne på en måte sløse med kreftene. Jeg trengte ikke å bry meg om dette er omtrent overhodet, ikke sant? Og så med en gang sola forsvinner litt, og for det er på en måte, det er stor forskjell om det bare er sol nå i april. Det er noe helt annet enn å være under en intens sol så lenge. Det gir en helt annen oppbygging av krefter, og

Vi seiler jo sammen med folk vi kjenner som gjerne også har Garmin-klokker da, vet du. Og ser jo den samme effekten på alle, ikke sant? Så det er ikke noe bare noe jeg kjenner på da. Men sånn som nå, som det har vært så mye stress og så intens skriving da, altså jeg har holdt på med boka 12 timer om dagen. Fra du står opp igjen til jeg legger meg, ikke sant? Og gjerne så jobber man jo med det på natta også, ikke sant?

Så da har jeg måttet passe mer på å ikke overbelaste. Ja, for du har jo en generelt god helse og har jo ikke hatt noe sånn kronisk sykdom med deg. Derfor tenker jeg at når du får vært på sommeren og fått det påfyllet, så har du et reservelager å gå på ganske lenge.

og det er jo det som er med de som generelt har god helse i bånd, så er det jo gjerne bare sånn bittesmå justeringer her og der som gjør at en oppretthold er en god helsetilstand. Ja, jeg vil si at 90 prosent, kanskje 80 prosent da, 80 prosent trenger bare å regulere litt. Litt ned på alkoholfabruk, litt opp på trening, eventuelt litt ned på trening hvis jeg trener for mye, det er jo en del som gjør det, tveil av disse her driftige damene da.

Skal også kjøre fullt på trening, selv om de kanskje ikke har overskudd til det. Og så justerer du litt på kosten, litt på søvnen, og så er du i mål.

Og så har du da en ganske stor andel som har kjørt rovdrift på nervesystemet over lang, lang tid, hvor symptomene baller på seg i alle retninger, med migrener, med magesmerter, med slitenhet og utmattelse, og kunne holdt på lenge med det. Og de vil jo trenge mye mer intens fokus på dette her.

og må ofte være veldig tålmodige, for det kan ta lang tid å bygge seg opp igjen, og noe av det som er problemet med de som har tendens til å havne i disse situasjonene, er at det er nettopp det de ikke har mye av da. Liten grad av tålmodighet, lav terskel for å bli frustrert når ting ikke går som de vil, som

som blir et stort problem da når det skal bli bedre, og det er nettopp det motsatte med aksept og tålmodighet som er nøkler altså, for å få kontroll kjenne meg så igjen for det er jo kanskje den der det er jo en drivkraft i å være å ikke være tålmodig og ikke gi seg men det er jo nettopp det der med det er så utrolig vanskelig når man virkelig ikke har det bra å akseptere

Når jeg husker første gang noen sa det, så var det sånn, mener du jeg skal akseptere hvordan jeg har det? Det går jo ikke, for jeg vil jo ikke ha det sånn. Og så har det tatt egentlig noen år med den der med å tillate meg å på et vis anerkjenne at sånn er det akkurat nå. Men det betyr ikke at jeg skal akseptere at jeg skal ha det sånn resten av livet.

Så det å forstå hva ligger bak ordet aksept, for det tok meg, jeg husker jeg ble provosert når jeg hørte det for kanskje 20 år siden første gang, men det er jo ikke det det handler om. For det er at du får en litt mer omsorg og tålmodighet med det der, og anerkjenne at ok, sånn er det akkurat nå. Og hva trenger jeg nå?

Ikke sant? Og at situasjonen er som den er, du får ikke gjort noe med det som har skjedd, du kan bare gjøre noe med det som er videre, ikke sant?

Og det er jo aksept viktig, og så ofte så er det jo folk som da vil tilbake igjen til det de gjorde før, det som de ble utslitt av. Så da må man også akseptere at det tempo jeg hadde i forhold til de krefter jeg hadde disponibelt, det var for stort, det var ikke bærekraftig, jeg kjørte på og brukte mer krefter tidligere.

enn det jeg hadde disponibelt, og det førte meg inn i utmattelse og førte til krasj, slik at jeg kan ikke dra tilbake til den tilstanden. Ok, jo kanskje du kan det hvis du sørger for mer sol, for litt ulike ting, så kanskje du kan klare det, det kan jo være det også til og med.

Men hovedsakelig så kan du ikke dra tilbake til en livsstil som førte deg dit du er da. Hvis du er i en utmattelse eller en sånn krise. Det er så fint at du poengterer for det at en skal jo ikke tilbake der han var. En skal jo fremover i en mer bærekraftig form. Og der ser jeg jo at ofte mange av mine pasienter som har vært utbrent,

Så gjør de masse gode tiltak, har fått hvilt, lært seg å restituere, føler seg bedre, og så kommer de tilbake igjen på jobben, på arbeidsplassen, der de ble syke, og så bare krasjer nervesystemet. For nervesystemet bare varsler fare, fare. Siste gang du var her, så gikk det så langt at du ble 100% sykemeldt. Så der er jo også, mitt tips, er jo kanskje til og med, selv om det har stresset skuddet, men

finne ikke noen annen arbeidsplass. For det kan også hjelpe. Eller å jobbe med det mentale knyttet opp mot den følelsen og trygge nervesystemet til at nå er det endringer som gjør at når jeg kommer tilbake inn på jobb nå, så er ikke jeg den samme som jeg var sist. Men hvis du har den, hvis det er, der ser jeg jo også med en del som har blitt sykmeldt, der kanskje den der mest prekære som dukker opp,

Da de har kanskje levd 98 prosent kapasitet, og så kommer det inn en narsisistisk leder som bare gjør at ting bare raser med en utrygghet på arbeidsplassen. Og så i sykemeldingsperioden så er de forpliktet til å ha en samtale med leder hver måned. Så har de egentlig kommet seg ganske godt den måneden, og så skal de inn i det møtet, og så får de en kollaps igjen.

Sånn at det å forstå den der, hva som er triggerne, og nervesystemet husker jo det sterke minnet og spor i nervesystemet som advarer mot en potensiell fare, fordi at den har så mange erfaringer, for eksempel fra et arbeidssted som medførte til at den ble dårlig. Ja, det stemmer det. Så nervesystemet husker å prøve å varsle deg, ikke sant, og gi deg stress da.

Og mye av dette kommer jo av, altså mye av de utmattelsene, dette stresset kommer jo av at man har tatt for lite hensyn til vagusnerven og behovet for å hvile da.

Det er som om vi tror at vi er frigjort fra biologien. At vi som mennesker, vi er så smarte at vi står over biologien. Det er nok det vi har tenkt om sol også, ikke sant? Sol og døgnrytme, det hører jo sammen. 20 prosent av befolkningen jobber for eksempel skift. Altså jobber utenom den tiden vi burde jobbe, som også er skadelig. Så vi har trodd at vi...

Den grunnleggende biologien, det betyr ikke noe for oss mennesker. Vi er smartere enn det, på en måte. Men det viser seg at det stemmer. Det stemmer jo ikke. Sånn at bare det å sørge for en god døgnrytme, da, er jo superviktig. Det er jo ganske nytt at det blir snakket om at for å få bedre søvn, så må du ut tidlig på dagen og få lys inni og over øynene.

Ja, vi trodde jo ikke at vi hadde en sånn suprakiasmatisk nukleus som styrer øynene ut, men man trodde ikke engang at mennesker hadde det.

At vi var frigjort fra dette her banale systemet med at det er lyst og mørkt, ikke sant? Men vi har dette grunnleggende systemet i hjernen vår, vagusnerven, det lysstyrte systemet som lyset styrer hvordan gener skrus på av, kanskje en tredjedel av gener som styrer proteinsyntesen i kroppen, styres av lyset.

Og noe av det største problemet er jo, hvis du blir syk da, hvis du blir utmattet, hva gjør du da? Jo, du er inndørs. Det er jo til og med sånn at de som går ut og gjør ting ute, blir liksom anklaget for å, hvis du er så frisk, så må du kunne være på jobben, ikke sant? Så at folk er jo med god grunn da, særlig i små samfunn hvor folk kjenner alle, ikke sant? Hvis du er syk, så holder du deg inndørs. Da blir du enda dårligere. Hvem blir aller sykest? Jo, det er de som er inndørs hele tiden, ikke sant?

Nå blir det jo til at vi snakker om det som vi har mest hoved inn i nå, og det med sol er jo det som du har dypdykket i også. Da blir jeg utholdmodig når du begynner å snakke om dette. Jeg har lyst til å spørre om hvor lenge jeg må være ute om morgenen for å få stilt inn denne klokka.

Det holder nok, litt avhengig av skydek og sånt, men det holder nok med 15 minutter. Det holder å gå til jobben i stedet for å være inne i trikken, for eksempel, for det er like mye lys da. Sleppes det noe lys inn gjennom bilvinduet eller kontorvinduet? Ja, det er også problemet. Vi må jo ikke snakke for mye om dette her da. Nei, jeg vet det. Men kjærligheten min tar meg. Du kan si at det er litt

Det er et like stort problem at vi har vinduer som skjermer oss fra infrarødt lys for å spare energi, og som også demper UVB-lys, som slipper gjennom noe UVA-lys, men selv om det ser helt likt ut for oss, for øynene våre, at vi får nok lys, så er det mange av solstrålene som er dempet kraftig i moderne vinduer.

sånn at du får ikke det samme som du får på utsiden, rett og slett. Og i tillegg så har vi da lamper som er LED-lamper, for å spare energi igjen da, som da ikke har det innførøye spektret, som viser seg å ha utrolig effekter på kroppen, for det innfører lyset, som er halvparten av sollyset, og som også er den gammeldagse type glødelamper, som vi hadde frem til for 13-14 år siden. Det går inn i kroppen da,

Det går langt inn i kroppen. Faktisk er det en måling som viser at det går gjennom brystkassa for eksempel. Tvers gjennom. Men det aller meste av det lyset blir brukt inn i kroppen. Som er da fotoner, det er energi som kroppen gjennom hele evolusjonen på de 4 milliarder årene det har vært celleliv har brukt konstruktivt. Så vi bruker hele solspektret i fysiologien vår selvfølgelig.

Og det har vi da ikke vært oppmerksom på da. Men vi får spare litt. Ja, vi skal spare litt. Og det er det jeg tenkte på her om dagen, for nå er det jo vår i Stavanger og i Norge, så jeg gikk ut i skogen ut forbi her, og så bare ser hva som dukker opp

av farger og blomster og nå var vi og fant litt ramsløk som går her og spiste litt på og dette hadde ikke skjedd uten sola sant? og så tror vi det mest intelligente vesenet i hermed sier at det går helt fint å også sitte inne hele dagen

Ikke sant? Og en ting er å ikke engang sjekke da. Ikke sant? Det er jo en slags kunstfeil som lege da. Det er en feil alle vi leger har gjort da. Med å tenke at nei, vi, en art utviklet under Afrikas sol, vi kan flytte inndørs 90-95% av tiden, og det skjer ikke noe skadelig med det. Altså man har ikke engang tenkt tanken da. Sånn at...

Og det straffer seg jo i mange av de sykdommene som vokser frem da, av disse informatoriske sykdommene. Det er nøyaktig de samme sykdommene som kommer

som du kommer når du har for dårlig vagusnerve. Det er jo det som er at generelt sett, altså en kan måle vagusnervens funksjon indirekt og se på HRV. Og på verdensbasis så ser man jo målingene at med de som har sesongvær og har mørketid, så er HRV en lavere på vinteren enn når vi går mot lysere tider.

Sånn for å bare koble disse to interessene våre sammen, så fungerer også vagusnerven bedre i gode solforhold. Så derfor er det også viktig opp mot dette temaet. Ikke sant? Ja, det er koblet sammen. Alt enger sammen med alt i kroppen da.

Og det er jo interessant det med planter, sånn at du nevner ikke det, planter er jo helt åpenbart på at de er vokse med lys, men faktisk er jo dyrerike eldre enn planterike. Så dyrerike da, som da selvfølgelig var i havet stort sett, det levde jo i hundre millioner år som dyr som flersel et liv, altså det levde jo i to milliarder år som ensel et liv, som selvfølgelig også måtte forholde seg til sollyset.

Og dette er jo før det var oksygen i atmosfæren, så dermed kom jo alt gjennom, det var ikke noe osondlag, ikke sant? Så dermed så kom jo all stråling rette inn. Så allerede før det flestelte livet for to milliarder år siden, så var jo cellene håndtert i forhold til sol. Men også det første livet som kom var jo på en måte...

Det var noen bakterier, men det var jo dyrelivet på en måte. Det som senere ble til dyreliv, det oppstod før plantelivet. Ja, altså når du snakker om millioner år, så er det sånn vanskelig å egentlig ta inn over seg. Nå har jeg små barn som har lest en del av disse her dinosaurbøker de siste årene. Og når man begynner å se på historien, så er det en sånn, herre, men han er veldig...

Har det vært liv her så lenge? Jeg er skikkelig fascinert. Ikke sant? Og dinosauriene døde jo ut for 65 millioner år siden.

Og hadde, for da var det jo en svær asteroider, ikke sant, på størrelse med Manhattan, som traff jorda, omtrent Amerika-gulfen, som Trump kaller det nå. Og det som er interessant er at hadde jorda vært et minutt eller to raskere eller treigere i banen sin, så hadde den passert.

Ja, alt du kan, Torbjørn. Uten å skape den katastrofen som gjorde at dinosauriene døde, og pattedyrene som oss vokste frem. Så det er små marginer, da. Ja, det er det virkelig. Og så sitter vi her nå mange, mange år senere, og på mange måter lever...

Vi har en livsstil som gjør at vi blir syke av livet vi lever. Ikke av utromstendighet, og som du også har snakket om så mye tidligere, at faren kommer utenifra tidligere med en fiende eller noe giftig i naturen, eller et dyr. Men nå har vi egentlig farene hjemme i husene våre.

Ja, men vi har farene bare ved at vi er indoors, ikke sant? Bare som skjermet fra solen, så bare det er jo en ganske stor belastning. Så det er som du sier før, ikke sant, i tidligere tider, så

Kom truslen utenfra? Enten fra dyr, ikke sant? Løver og slanger og hva det skulle være. Eller fra mat som var bedervet, ikke sant? Med bakterier. Gjennom skader som oppstod når du skulle jakte på ting. Da hadde du ikke noen beskyttende klær, ikke sant? Så skulle du jakte på...

Etter en dyr måtte de løpe i kratt over steiner og småstein. Du snubla, du sloss. Historisk sett har en av tre menn dødd i kamp, for eksempel. Det er klart at enda flere ble skadet, så det at immunforsvaret historisk sett gjennom evolusjonen har vært håndtert mot yttre traumer, kan du si.

yttre ting som skader oss. Og det har vi fått kontroll på gjennom vaksiner, gjennom antibiotika, gjennom rent vann og mat som er kontrollert slik at det ikke er salmonella og så videre. Så det har vi kontroll på, men det som vi dør av å bli syke av nå, det er inflammasjon, altså ikke infeksjoner som før, men inflammasjon, betennelse i kroppen da.

som immunforsvaret ikke er noe spesielt god på å håndtere, og som vi som leger ikke har spesielt gode midler for å håndtere det. Og det gjør jo på en måte at for eksempel de legene som de finner frem til, som da kommer med kritikk, de er jo ikke utdannet til dette her. Dette her dreier seg om forebyggende medisin, og unngå å bli syk,

Og det er rett og slett ikke det vi lærte på medisinstudiet, noen av oss legene. Nei, men så er det veldig spennende studier også, for det er en del studier nå som viser til lovende, altså fagstimulering i lovende behandling for en del autoimmune sykdommer. Absolutt, alt det kan være behandling etter at du har blitt syk av de samme sykdommene, akkurat som sol er det.

ikke sant? Så de som får kreft og får mer sol i etterkant, de har mindre risiko for å få tilbakefall og sånt da i visse studier på visse kreftsykdommer og så videre. Da drømmer jeg om at de da...

Få lov å sitte ute i sol og gjerne med et vagestimulerende apparat hvis en skal bruke noe utstyr, eller bare komme seg ut i sol og humme, nytte til naturlyder, ha utsikt til grønn natur.

å få fordelen av mange ting da av hele spektret for å hjelpe kroppen inn i en tilstand til å kunne helbrede seg for det at kroppen er jo selvhelbredende det holder den jo på med hele veien men hvis vi er for mye i stressaktivering

så har vi ikke så god tilgang på det. Da gjør han på en måte et minimum av det han trenger, for der prioriteres det mer prestasjon og overlevelse. Så det er jo det det handler om, er jo den der ubalansen mellom stress og restitusjon, som gjør at vi i dag får så mange livsstilsplager og sykdommer. Ugangspunktet egentlig er ikke en diagnose på utgangspunktet,

Bare det med utbranntet er jo et ganske nytt begrep. Det hørte aldri jeg om når jeg var barn. Nei, de første årene jeg jobbet som lege, det hadde jo ingen som var ut. Ja, kanskje noen få da. Men det var ikke mange, og det var sjelden at det var sånne langvarige. Det var noen som var...

og så var det en månssyk melding, og så gikk det videre. Så den utbrentheten, den slitenheten som vi har i dag, den var det ikke så mye av før, rett og slett. Så jeg har jobbet nå som lege i 27 år, ikke sant? Det er jo snart en hel ykeskarriere. Mange leger gir seg vel, håper jeg, om 10 år, ikke sant? Nå blir det 66 og sånt nå, så jeg var liksom...

jobbet et slags tre kvart vanlig totalt legeliv da, så har jeg jo sett en hel generasjon, en hel manns alder på 25 år som han da kaller det. Og det har åpenbart vært en endring. Det er masse sykdommer som krever masse medisiner, masse behandling, masse utredninger. Det er så utrolig mange som lever av at noen må ha terapi, de må ha hjelp, de må ha medisiner, de må ha behandling og

det er noe nytt, altså jeg er helt sikker på at hvis man levde mer i tråd med naturen, levde mer naturlig, og man trenger ikke flytte helt tilbake til naturen, men hvis du klarer å sove når du skal, klarer å balansere stress, klarer å være sammen med andre på en positiv måte, klarer å være nok ute for eksempel, være nok i bevegelse, klarer å finne en god balanse der,

så vil nok behovet for utredninger og terapi for en rekke slike inflammasjonssykdommer da, vil bli mye, mye mindre.

Ja, og så blir jeg sånn, dette må jo vi lære barna våre fra starten av. Det må inn i skolen, samtidig i samme tankerekke så slår det meg. Vi har jo vært så heldige å vokse opp på den måten. Hva er det som gjør at vi synes det er så vanskelig å få til da? Nå er vi jo inne, altså arbeidsplassen er inne. Folk jobber bak skjermer, bak disse vinduene, bak kunstig lys, ikke sant? Og det aller meste av året så...

Så er det jo mørkt ute, mørkt når du kommer på jobb, mørkt når du kommer hjem for eksempel. Så det er mye dårligere betingelser generelt. Vi lever livet bak skjermer, vi kommuniserer bak skjermer og ikke i praksis. Så vi har jo en ganske, det er ikke sånn som vi har vokst opp, det er ganske sånn som det er yngre enn meg litt. Men 70-80-tallet er jo utenkelig.

Et liv uten skjerm, den mest avanserte elektronikken var Walkman. Da snakker vi frem til 90-tallet. Det var ikke mobiltelefoner, de kom jo i 94, da var vi 25 år. Men det er det det handler om, hvis vi skal bare gjøre det veldig, veldig enkelt. For det som har vært spørsmålet til meg av de som har lest boken,

Jeg har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger, og jeg ble så ufattelig glad hver eneste gang og rørt med at folk deler at «Nå forstår jeg meg selv bedre, dette endrer livet mitt, jeg har tatt i bruk metoder, jeg har kjent umiddelbart at det fungerer for meg».

liste er lang og fortsett å dele for det er så godt å høre at det blir godt mottatt men det som har kommet i alle kanaler både mobil og facebook og privat og på klinikk og mail er dette her er jeg, hva skal jeg gjøre for jeg tror at

Selv med en del to med masse gode tips, så blir det nesten litt overveldende på hva er det for meg? Og det er jo mulig for oss å besvare via sosiale medier en konkret til hver enkelt person. Fordi da måtte vi gått inn og settes ned på anamnesene, alle symptomer, hvor lenge du har hatt det, og gjort en grunnig undersøkelse. Og det går ikke via sosiale medier, og det er heller ikke forsvarlig. Og

Det er det jeg egentlig har lyst til å prøve å besvare i en ny bok om vagusnerven. Men frem til den kommer, så er det jo det der vi veldig enkelt sagt gjør mer av det som er det naturlige for kroppen.

For der har han egentlig så mye verdi. Så du sier, og snakker varmt om noe, med solens effekter, beveg deg mer, vær sammen med folk, spis naturlig mat, ha en naturlig døgnrytme, og så skal han ikke nødvendigvis bunne med alt på en gang, for det kan jo være litt overveldende, men små justeringer. Og så er det jo det som er så gøy, er at når han begynner å få vagesnaven litt mer,

funksjonell og mer aktivert så begynner viljestyrkene å bli større også så det er lettere å ta gode valg og lettere å holde på disse valgene så til slutt så blir det ikke noe du tenker deg over en gang, litt som jeg har snakket om før også, plutselig så bare puster jeg roligere for det at kroppen har lært seg at når hun er stresset da kommer den dypere pusten og så bare begynner kroppen å gjøre det av seg selv uten at jeg må bruke viljestyrke eller noe å tenke på for å få det i gang da

Det er helt riktig. I forskning er jo HRV forbundet med viljestyrke. Så har du en bedre HRV, en bedre kontroll på vagusnerven, så har du mer krefter, også mentalt og viljestyrke-messig, disponibelt i hverdagen. Men jeg vil si at nå har den jo solgt 40 000, som er jo en helt sinn. Det er ikke mange bøker som selger så mye, altså.

Og særlig ikke mange bøker fra helt ukjente forfattere, ikke sant, med et helt ukjent tema. Men grunnen til at den selger sånn som den har gjort, den selger sånn som pulskuren gjorde, ikke sant, hvor den, jeg tror det tok ett år før den gikk ut av topp ti. Og vagusnarven har vel enda ikke vært ut av topp ti. Selv om en tredjedel av salget skjer utenfor de kanalene som regnes inn da,

Og det er et godt tegn, for det tyder på at den selger ved munn-til-munn-metoden. At den selger ved at noen brukeren har en glede av det, og så anbefaler den til alle andre. Jeg har ikke talt på mange som har sagt til meg at jeg har kjøpt ti bøker til alle vennene mine. Og dermed så selger den fordi den funker. Og det er jo noe jeg er spesielt glad for, at det er den måten.

Ja, og jeg har ventet på et sånn mettningspunkt som enda ikke har kommet, som er bare, du har jo den boklisten som blir lagt oppdatert hver onsdag, som baserer seg på hva bøker som selger mest bøker.

Og du har jo en del onsdager sendt meg liksom, nå er han der, sant, og vi har beveget oss litt opp og ned ut fra nye bøker, og så kom vi inn, og en stund så lå vi oppe med Stoltenberg og Seierstad og Hellestrøm, og ja, helt sånn sprøtt å se våre navn oppi der.

Og en ting også som gleder meg, så du sier at nå var det en som sendte melding i dag, vanligvis, så hun har lånt boken på biblioteket, men bare skjønte at denne boken må jeg ha, jeg kan ikke bare levere den tilbake igjen, og den ble brukt i et oppslagsverk, folk kjøper til hele familien fordi de bare tenker at dette her må alle vite om.

Og det er også at det lever litt sånn på den måten, for jeg hadde gjerne trodd at jeg måtte jobbe litt for at folk skulle skjønne at vagusnaven var viktig. Og så plutselig står folk klar og boker og er utsolgt på forhåndsselget. Så den havner ikke i butikk en gang før det kom, eller i mange butikker før det kom nytt opplegg. Så det har jo vært en sånn...

Jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle tas av, og jeg skal ærlig si, når manus ble godkjent i juni, så var jeg urolig i sommer for å tenke om jeg nå har fått torkel med på noe som er flott.

å skjemme navnet ditt ut for du har bare solgt bestseller før. Så jeg følte jeg litt sånn ansvar for, eller ikke ansvar for det, kanskje sant enn å håpe at det skal bli mottatt sånn som du ønsker å gi det fra deg. Så jeg var så spent når boken skulle ut for salg at ja,

veldig mye også på grunn av din del, for bare nå har han satt sitt navn på den bok, og så kan ikke dette her da bli en sånn som ikke selger, og heldigvis så ble det jo ikke sånn, og vi hadde jo et bokbad i Oslo, der jeg hadde leid litteraturhuset, skulle egentlig ha en sal på 80 personer,

Og så gjorde de en feil, så jeg fikk den største salen på 200 og tenkte at det ble jo litt pinlig hvis det kommer 50 i en sal på 200 og det skulle være sånn glissent i salen. Og det som skjedde var jo at det var kø langt ut forbi dørene, og

Ja, vi er vel usikre på tallet, men kanskje 150 stykker som måtte gå fordi det ikke var plass til dem. Og jeg stod og grein på bakgrunnen fordi jeg syntes det var så feilt at vi måtte sende folk hjem. Så det har jo vært en sånn enorme mottagelse som jeg tenker vi ikke kunne forutsett. Nei, kunne nok ikke det. Ja.

Mye kommer nok av at vagusnerven har vært nevnt i alle mulige bøker, ikke sant? Jeg har jo nevnt det både i, sannsynligvis på, i hvert fall var det et tema både i kamerakuren og pulskuren og hvilekuren og nesten uansett hvilken bok du...

som har med stressbalanse og helse å gjøre, så vil jo fagusnerven dukke opp inni der. Og så har jo de fleste da ikke hørt så mye om den, så nå egentlig kommer en bok som bare dreier seg om det, og som er håndterbar i mengdeinformasjon og i enkelhet, så kan det nok være det, men ingen kunne nok forutsette det, nei. Jeg tror du har fått god odds på at den skulle nå 40 000 på ...

Et halvår liksom, eller litt mer annet. Ja, og så er det jo litt sånn, det kunne jo ingen vite når de kjøpte boken på forhåndsselget heller, at den skulle være så lett og håndterbar og informativ. Så det var jo en sånn, når jeg skjønte at boken var utsolgt på forhåndsselget, så var det sånn, oi, nå skal jo folk lese den og mene noe om den. Hvordan kommer dette til å gå? Så det har vært...

nervepirrende siden august, synes jeg, for meg som er helt nybegynner i dette her. Så det har vært...

Jeg tror det beste ordet å bruke er at det har vært overveldende, rett og slett. Ja, det er jo overveldende. Jeg har jo levd i denne verdenen nå, ikke sant? Tre og et halvt år da, siden pulskuren, ikke sant? Og vi er jo egentlig folk som er vant til å jobbe en til en. Ja. Maksimalt holde et foredrag for... Altså, jeg har holdt foredrag for kamerakuren med type...

tre fremmøter pluss moderne på en måte. Sånn at vi kommer liksom fra en verden som er mest en til en, og helt uten dette mediepresset og det trykket fra alle kanter, bare alle meldingene du får hver dag på Instagram, ulike kanaler og henvendelser hvor du må si nei,

ofte da, for at det er du har ikke tid til alle som vil ha et eller annet svar eller at du skal dukke opp et eller annet arrangement eller holde et foredrag her og der da så da har det jo blitt ekstra viktig å få kontroll på vagusnerven for å si det mildt da absolutt og uten hadde ikke jeg nå hatt den kontrollen med pulsklokke, altså garmin klokke og oraring og sånt, og det hadde vært veldig vrint

Det vil jeg tenke, altså. Så vi har jo ikke snakket så mye om det, men det som er fordelen er jo at du kan måle dette her da. At vagusnerven, det er jo ikke bare vagusnerven som spiller inn på HRV,

Det er den hele fysiologiske reserven din. Det er hvor godt mitokondrene fungerer, og det er hvor godt vagusnerven fungerer. Så det er en slags blanding av flere ting, men mye av det er vagusnerven. Og har du en god HRV i forhold til din... HRV er jo et veldig individuelt tall, men har du en god HRV i forhold til din standard, er det din baseline.

så er det noe som tyder på at vagusnerven din er i stand til å gjøre den jobben som den skal, og dermed at immunforsvaret ditt virker bedre enn det ville gjort med en dårligere HRV. Så det at det blir målbart og synlig at det du gjør blir tydelig,

Det er uvurderlig, og gjør at vi har en helt annen mulighet til å klare å kontrollere stressbalansen vår enn om vi ikke hadde det. Og grunnen til at vi ikke har det, det er jo at vi aldri har trengt en sans innover. Vagusnerven har de alle tider i alle dyrene som kom før oss, ikke sant, i de 500 millioner årene. Vi stammer jo fra dyr fra 500 millioner år og sånt, og det er jo deres, vi er en fortsettelse av deres gener, ikke sant.

Og det har aldri vært behov, for når du ikke holdt på å bli spist eller jaktet på noe å spise, så var det ingen grunn til å finne på noe spesielt. Da slappet du av eller la deg i gress, eller hva det var disse dyrene som kom før oss fant på da.

Sånn at den sansen innover for egen stressbalanse har det aldri vært behov for å utvikle. Akkurat som synssans og hørsel og berøringssans og luktesans og smaksans og alt dette her, som det har vært superbehov for å utvikle. Dermed så klarer du ikke å kjenne så godt etter.

Hvordan du har det, rent fysiologisk, vi er ikke lagd for det. Hadde vi hatt noen tydelige alarmsystemer for dette her, akkurat som vi har en alarmsystem for for mye sol, ikke sant, vi blir solbrent, hadde vi hatt en sånn lignende type alarmsystem for disse små nyansene i stressbalanse over tid, så ville det forstyrret sansene over fortrusselen utenfra.

Så det er ikke bare det at vi ikke har utviklet sansen for å kjenne på vårt eget stressnivå og inflammasjonsnivå. Det har aktivt vært dempet for å gi plass til andre inntrykk for å bedre overlevelse. Men hjerterytmen, den avslører det. Og grunnen til at hjerterytmen avslører det er jo at vagusnerven går til hjertet og styrer det ned og roer ned.

og dermed så har man en slags, hva den heter for noe, proxy heter det på engelsk, men man har en slags stedfortreder som viser hvordan hele vagusnerven virker. Så hvis den virker sånn på hjertet, så er den også i funksjon i tarmene og leveren og bukspittkjertelen og immunforsvaret og disse andre tingene som den også går videre til etter å ha avgitt grener til hjertet da.

Så dermed så får du et målbart tall på hvordan du ligger an i forhold til vagusnerven. Nå er jeg ikke helt sikker på hvor jeg forsvant i det resonemanget der, og et eller annet mål jeg hadde. Ja, nei, og det er jo det som er, for det er for min del, for mange som sier at vi må med klokka da, men bare for å dele min erfaring i det, er jo det at det har vært uvurderlig å få innsikt

i mitt eget nervesystem for å avdekke hva som skaper stress i nervesystemet og hva som er med å få aktivert vagusnerven og komme over i mer rolig modus. Fordi at jeg har ikke helt klart å kjenne ytter, så jeg har gjerne følt meg rolig, men nervesystemet er ikke rolig.

Og så skulle hun jo ønske at den kommunikasjonen var så tydelig at det skulle ikke være et tvil om at når mitt nervesystem er høyaktivert på grunn av at jeg har spist noe, at jeg skulle skjønte eller skjente skikkelig, men det gjør vi jo ikke.

Nei, nei, du kjenner jo ingenting til det, ikke sant? Tenk deg hvor mye arbeid tarmene gjør når du har hivnet på middagen din. Tenk deg hvor hardt den jobber. Og det har vi jo aldri tenkt på før. Å ta det opp gjennom tarmslimhinden, ikke sant? Du kjenner jo ingenting. Så vi er ikke laget for det. Og om jeg har 80 eller 60 puls, er jeg sjansløs på å kjenne forskjellen. Og det er en ganske stor forskjell i belastning da.

på systemet rett og slett. Ja, og for min del også er det som jeg sier at det har vært utrolig kjekt og helt alt dette som har skjedd med boken altså jeg er evig takknemlig for alle fine meldinger og alle som deler og gir boken i gave og deler sin vekk for at mitt overordnet mål med dette er jo

for at alle vet om vagusnervene og hvordan de kan ta vare på den for å ha det bedre i livene sine. Men nettopp så du også sier at uten denne her innsikten så hadde den jo blitt utslitt og ikke klart å være til jobb. Og det er noe som er anerkjent som ...

jeg hører meg til en forfatter utbrentet for det at det kan være krevende uten å ta gode valg i prosessen også. Sånn at for min del har det vært viktig å legge meg tidlig for nok søvn ikke spise sent på kvelden

Gå mye mer barfødt ute. Prioritere vår ute i dagslys tilbake til det. Legge til mer fermentert mat å drikke. En trigger for meg er hvis jeg drikker for mye kaffe, så skaper det veldig stress, og det kan også gå ut ved natten. Så maks to kopper kaffe tidlig på dagen. Så det har vært sånne små justeringer for å kunne klare å

stå i den nye tilværelsen for nå behandler jeg jo ikke for da har jeg ikke tid til det, så jeg er jo ikke på klinikken nå er det podcast og skriver bok og foredrag som primært er det som tiden går til og det er også da å ha disse her gode valgene så for min del så har det vært mye lettere å legge meg tidlig fordi at jeg også ser på klokken og hva gevinst jeg får av det

For ellers hadde det vært lett for meg, for jeg er noen litt sånn, som du sier, utholdmodig, og synes at det kan være krevende å justere meg selv, for det at jeg er godt trent på å presse meg langt over evne. Det var jo det jeg gjorde når jeg ble så syk i 20-årene. Så det kan jeg. Så nå handler det jo om å klare å gjøre gode tiltak og bremse lenge før jeg ble 100% senglig igjen.

Så de der små tiltakene å se, og så kan det, for noen spør om vi var i en podcast sammen, eller der vi bare spurte hva gjør du for vagusnerven, og så kan jeg jo egentlig begynne å liste opp en hel haug nå av ting, men det er jo en del av livet som gjør at en egentlig ikke tenker så mye på at en var det lenger.

For eksempel det å gå ut barfødt. Vi har gjort det hele vinteren nå med ungene, og jeg gjør det som en lek der vi springer ut i snøen barfødt og koser oss. Og så har jeg en baktanke i at her vet jeg at både kulde og å være ute i dagslys og det å gå barfødt på natur har en styrkende effekt på helse.

Naboen din tror det er sprø, og så holder på å velge deg til barnevernet og sånt, sikkert. Ja, jeg vet søsteren min sa her i påsken, at du gjør jo så mye rart, og da var til og med han minste, men han sprang ut i snø naken og bare tenkte at, ja, ja, her...

Her er vi gallene, men gallene har det godt, er det ikke det de sier? Ikke sant, ja, og nå blir det jo spredt i andre land også. Det er vel to land du hadde ikke gått uten å virke land å være, skjønte jeg. Nei, vi har ikke lov å si det. Det er hemmelig ennå, men han skal oversette oss til to andre språk, og det er jo spennende. Hvor mange språk er pulskuren oversett i nå, da? Den er vel ute på åtte eller ni språk. Ja, ja.

Men norsk er i hvert fall 9 da, så det kan være til, ja.

Det er også for rart da. Ja, veldig gøy. Det er også en ting jeg egentlig ikke hadde med i tankene og drømmet om, at han skulle gå ut over landegrenser. Så det er utrolig stas. Så da kan det være vi må på ture sammen på noen boklanseringer i løpet av det neste halve året. Og så skal vi jo også...

holde foredraget sammen. Original Talk stod i kontakt med oss og har lyst til at vi skal snakke om vagusnerven, og jeg ble jo veldig glad når du hadde lyst til å være med på det. 25. oktober var det det? Ja, bunn i Stavanger, og så er det en sannsynlighet at vi kommer til andre byer også. Ok, det er spennende.

Nå har du stået over, jeg skal jo. Ja, ja, altså, jeg må komme meg ned til syden igjen, uten å ta bobilen ned før, men jeg kan alltid fly opp igjen. Ja, vi ser det mye som kan skje. Ja, det var den siste vinteren i Norge, det var forrige. Ja, du kjente det, ja. Ja, det forstår jeg. Og vi kunne snakket om så utrolig mye mer, og ja, episoden kunne vært i mange timer, når vi først kom i gang og snakket om de tingene som...

vi interesserer oss for. Og så over årene så handler det jo om det der å ha en lidenskap med å formidle kunnskap som kan være med og bidra til for hver enkelt menneske å ha det bedre. Men jeg har også en litt sånn kallet storhets tanke da på at vi gjør en innsats og gir et bidrag inn i det der å styrke folkehelse.

Det var en nordisk helserapport fra 2025, der står, ikke overraskende nok, nummer 1 er Norge på det mest stresset folkeslaget. Så vi er ikke i mål enda, for å si det sånn. Vi må få til, vi må skape en endring, og det er det jeg håper nå at

Folk deler, at det skaper ringvirkninger og bølger seg ut over landene. Og hvis folk tenker, i stedet for å tenke at vi er litt gallene, så er vi bare født på gresset. Bli med heller da, sant?

Ja, vi når i alle fall frem til de som er helseinteressert. De som er interessert i å gjøre noe for helsa, de bør nok ha fått med seg nå at vagusnerven er viktig, og finne stressbalanse er viktig, og snart skal de finne ut at sol er viktig også. Og nå alle, det klarer man ikke, og en del folk, sikkert to tredjedeler, de bryr seg ikke overhovedet, men...

Det er jo de jeg lever av, som legget til vanlig. Så jeg tror ikke jeg trenger å bekymre meg for at den inntektskilden forsvinner. Nei, og det jeg blir lei meg for er jo nettopp det at de som lever litt harskjør og har for mye stress, at vi venter egentlig bare på at de skal komme inn på kontoret ditt. Det er jo en sånn, hvordan når vi de? Men så...

Jeg må bare ha tillit til at de som ønsker å lytte til podcast og lese bok og har lyst til å lære dette her, de kommer. Og så håper jeg bare at det sprer seg til de andre også på et sånn vis. Og det kan alle dere også lytte til å være med på.

del erfaringer, del kunnskap. Jeg har hørt på Torkel, han snakket om solenseffekter. Kanskje vi må ta et møte gående ute i dag, eller bli med å gå en tur. Ikke gå inn på treningssenter og trene, men komme deg ut i naturen og i skogen, få opp pulsen, ha litt motbakke. Det er så mye vi kan gjøre av små, enkle justeringer som kan ha en potensiell kjempestor effekt

positiv innvirkning på helse vår, fysisk og mentalt. Og så er det en siste ting jeg ønsker å ta med, for det har slått meg ganske mye. Vagusnerven fungerer også veldig godt i ekthet.

Det å være ærlig. Det er stress å være uærlig og leve uekte. Autentisitet er et ord som dukker mer og mer opp hos meg. Det å våge å kjenne etter hvem er jeg, hva ønsker jeg, hvordan skal jeg ha det? Å tillate seg å være mer seg selv. Og ikke bare prøve å

å være sånn som alle andre eller sånn som samfunnet forteller oss det for det er jo også en stressord så ha noen rundt deg der du klarer å være ekte og si det du tenker, det du føler Ja, helt enig i det, absolutt det er skønt om i kamerakulene det er et viktig, viktig prinsipp

Vær deg selv, alle andre er opptatt. Så det sa jo Oscar Wilde. Så finn ut hva man vil. Alt dette er jo egentlig bare å skape en grunnleggende helse, slik at du kan bruke livet ditt på det du har lyst til å bruke disse årene på jorda her til. Det er jo det aller viktigste. Sette folk i stand til det. Takk, Torkel. Altid en glede å prate med deg, og

Takk til deg, Sølutte. Og min oppfordring nå etter du er ferdig med podcasten. Gjør minst en ting før du legger deg i kveld, så du vet det er bra for vagusnerven din. Så håper jeg du tar imot den utfordringen. Så ønsker jeg deg en fin dag. Ha det godt!