‹ Tilbage til podcasts ‹ Interiørrådet

5/29/2026

268. Fredag! Hell i uhell

Tone deler fra Lili Bendris' storslåtte 80-årsfest på Grand Hotel, med Met Gala-inspirasjon og fem antrekksskift. Benedicte og Tone diskuterer deretter den årlige singlet- og bekledningsdebatten på jobb. Til slutt forteller Benedicte om sitt "hell i uhell" da hun mistet en ny veske, men fikk den tilbake.

00:00

Tone deler sine opplevelser fra Lili Benderis' 80-årsdag, en fest preget av glamorøse antrekk og glede.

06:19

Taleren reflekterer over en festlig gjensynsopplevelse, samt viktigheten av å feire livets øyeblikk.

10:43

Debatten om passende bekledning på arbeidsplassen, fra singletter til shorts, er et aktuelt og interessant tema.

18:22

Taleren reflekterer over tilfeldigheter, flaks og nye opplevelser med vennskap, gaver og tap av eiendeler.

21:10

En veske ble stjålet, men ble raskt returnert av en hjelpsom taxisjåfør etter at de ringte for å spørre.

Transkript

Nævnt i episoden

Lili Bendris

Vertinne for en storslått 80-årsfeiring, beskrevet som inspirerende og festglad. En venn av programlederne.

Tone

En av programlederne. Forteller om sin opplevelse på 80-årsfesten og diskuterer bekledning.

Benedicte

En av programlederne (kalt Dicken). Diskuterer bekledning og forteller om å miste og finne sin veske.

Lasse Engeland

Podcastens produsent. Hjalp Benedicte med å finne den bortkomne vesken.

Grand Hotel

Sted. Det staselige hotellet hvor Lili Bendris feiret sin 80-årsdag.

Met Gala

Inspirasjon. Temaet for Lili Bendris' bursdagsfeiring var Met Gala-inspirert.

Shishi

Selskap. Dekorasjonsfirma Lili Bendris har jobbet med; antagelig pyntet festen.

TSH

Merke. Merket som designet Lili Bendris' fem festkjoler.

Kåkenskolen

Sted. Et tidligere intervjusted hvor Lili Bendris snakket om sin bakgrunn.

Maria Mena

Person. Artist som Tone og Benedicte har lånt kaftan av.

Jon Andre

Person. En generøs venn som lånte Tone en fjærboa til festen.

Jon Kristian Elden

Person. En kjent advokat, beskrevet som hyggelig og galant ved festen.

Karin Essand-Nortun

Person. Kunnskapsministeren som deltok i singlet-debatten med et bilde.

Frogner

Sted. Område i Oslo hvor Benedicte observerer folks sportsklær.

England/Storbritannia

Sted. Land nevnt som eksempel på en annen kleskultur med shorts.

Interiørhåndboka

Produkt. Boken skrevet av programlederne, nevnt i forbindelse med signering.

Carla and Jade

Merke. Merket på Benedictes nye, flettede veske som ble borte.

Porsche

Merke. Brukes humoristisk om Benedictes nye, stilige veske.

Coop

Selskap. Partner for et live-shopping-arrangement med Benedicte og Lasse.

Google Maps

App. Appen Benedicte skulle bruke, som gjorde henne oppmerksom på den savnede vesken.

iPhone

Produkt. Benedictes mobiltelefon, som var i vesken og ble brukt til å ringe vesken.

Jan Gato

Person. En venn av Benedicte som ofte kommenterer hennes tendens til å miste ting.

Aker Brygge

Sted. Stedet hvor programlederne skal signere bøker.

Singlet-debatten

Tema. En årlig diskusjon om passende antrekk, spesielt på arbeidsplassen.

Lottokupong

Objekt. Benedicte kjøpte en, inspirert av sin følelse av hell.

Kirsebærtrær

Dekor. Rosa blomstrende trær brukt som dekorasjon på Grand Hotel.

Taxichauffør

Person. Fant Benedictes veske på bensinstasjonen og returnerte den.

Interiørrådet

Podcast. Tittel på podcasten.

Deltagere

Vert

Tone

Vert

Benedicte

Point

Hvis vi skal ta med oss noe fra festen til Lili Benderis, så er det egentlig det: At partina går og skifter.

En humoristisk, men kanskje seriøs, oppfordring til en ny festtrend.

For meg handler det om å ta omgivelsene på alvor.

Om viktigheten av bekledning som et uttrykk for respekt i ulike settinger, spesielt på jobb.

Har du en kort shorts og singlet på jobben, så blir det for meg så blir det for jeg vil ikke vite så mye om personen. Eller om det lukter svett, eller hvilken deodorant du bruker. Vi vil ikke vite det. Det er litt for nært.

En sterk mening om personlige grenser og hva man ønsker å vite om kolleger basert på deres bekledning.

Forskjell på privaten og offentlig rom slash jobb.

En klar konklusjon på hvor grensen for antrekk bør gå.

Jeg tenker veldig ofte at det går bra, skjønner du? (...) Og da går det ofte bra!

En refleksjon over sammenhengen mellom positivt tankesett og utfallet av hendelser.

Påstande

Lili Benderis er veldig åpen på det også, med hva hun jukser med og hva hun driver med på det.

Påstand om Lili Benderis' åpenhet rundt kosmetiske inngrep, spesielt i høy alder.

Håpet at den siste faceliften hadde lagt seg fint til bursdagen, og det ser jeg jo på bildene at den gjorde. Det er lull. Altså, den var helt nydelig. Hun så helt amazing ut.

En direkte vurdering og ros av resultatet av et kosmetisk inngrep, spesielt med tanke på anledningen.

Kjørte hun flere skift? Fem. Fem skift tror jeg jeg klarte å telle til.

Ekstravagant antall antrekk brukt av én person på en enkelt festkveld.

I for eksempel England eller Storbritannia så er jo shorts et privatplagg. Hvis du tenker skikk å bruke, så er shorts... til nød til at i egen hage, som de skriver i sånn how to dress.

Påstand om kulturelle forskjeller i synet på shorts som offentlig antrekk, i kontrast til norske vaner.

Vi skiller oss ut i europeisk sammenheng med at det er ofte kostbare klær. Men det er altså vaffeljakke til vinter, høst og våre sammenheng. Vi klarer på en måte ikke å slippe... Vi klarer ikke å kle på oss noe annet enn joggesko og allværsjakker.

Kritikk av norske klesvaner, spesielt tendensen til å kle seg i sportsklær og funksjonelle jakker til alle anledninger, selv om klærne er kostbare.

Når man er uheldig, så har jeg sånn følelse av at det skjer ofte flere ganger på rad (...) Hvis man føler man har litt flaks, så er det plutselig som det baller på seg.

Troen på at hell og uhell kommer i perioder eller 'streaks'.

Når jeg har nye ting, Tone, så føler jeg risikoen for å legge det fra meg eller miste det, øker dramatisk.

En personlig teori om at nye eiendeler er lettere å miste fordi man ikke har internalisert eierskapet enda.

Det er litt rart at han ikke la den igjen [vesken] synes jeg. (...) Er ikke det litt rart? Jo, det synes jeg er rart.

En diskusjon om den forventede protokollen når man finner en tapt gjenstand, og undring over hvorfor den ikke ble levert i kassen.

Lignende

Loader

Fredag, Tone! Ny helg, nye muligheter, men vi må pittstoppe innom hva du drev med i pinsehelgen. Ja! Altså, jeg var rett og slett på 80-årsdagen til Lili Benderis. La oss bare stoppe litt der. Først, oi, Lili, er hun virkelig 80 år? Ja, det stemmer. Er hun glad i fest? Ja, det er hun. Har hun en god dag?

Har hun ekstravagante klær til hverdags- og antakelig sånn fest? Ja, det har hun. Temaet var litt sånn Metegala-inspirert. Vi må bare få en liten... Vi har sett det pippla ut i pressen da det foregikk. Jeg så noen bilder av deg på noen fotovegg, og sånn har det blitt. Ja.

Men hvordan så du ut der inne, og hva leverte dette til forventningene dine? Altså det var helt fantastisk, og det var på Grand Hotel. Ja, selvfølgelig. Fantastisk staslig, altså. Det var bare så gøy, Dicken. Det var sånn fra du kom inn, enn å begynne å viske, ikke sant? For det var liksom bare sånn. Ja, og litt så høytidlig også. Og det var så høytidlig, og det var så fantastisk. Man ble tatt veldig godt imot, den verdens hyggeligste folk som tok imot deg.

Og det var liksom så vakkert pyntet. Gelendret opp en liten trapp en etasje opp, den var pyntet med sånne helt nydelige rosa blomster.

Sånne trær, sånne rosa japanske trær, vet du hva heter de? Kirsebærtrær? Kirsebærtrær. Åja, så det var sånn trær i blomst? Trær i blomst opp hele trappen. Ok, da snakker vi. Det var helt vilt. Akkurat det der med Lily Benderis, det er jo mye å si om henne. Men la oss stoppe litt ved akkurat det, fordi jeg intervjuet jo henne i Kåkenskolen,

og da var det jo litt morsomt å komme tilbake til at hun drev jo også denne shishi som er sånn dekorasjoner og blomster og alt sånt så jeg tenker at det var litt svung på pinden

Shishi hadde jo pintet alt, fordi hun har jo fremdeles aksjer der, og hun jobbet der i flere år. Og Lily Benderis, altså maken til 80-åring. Jeg blir så utrolig inspirert av henne. Hun er så levende, hun er så tilstede, hun er så glad, hun elsker å le. Altså hun lo og lo og lo, og

Hun ser amazing ut. Hun ser, altså, går den å se ut som når du er 80, da er du så heldig, altså. Hun har også, la meg bare skytte inn. It's not all nature, Tone. Det er veldig gøy, for det er sånn del 2. Hun er jo veldig åpen på det også, med hva hun jukser med og hva hun driver med på det. Nå så hun smashing ut, og da jeg snakket med henne, var hun ærlig på. Håpet at den siste faceliften hadde lagt

seg fint til bursdagen, og det ser jeg jo på bildene at den gjorde. Det er lull. Altså, den var helt nydelig. Hun så helt amazing ut. Og hun hadde jo de mest fantastiske kjolene. Det var TSH som hadde laget kjolene. Kjørte hun flere skift? Fem.

Fem skift tror jeg jeg klarte å telle til. Det driver Sigrid også med i mindre skala, men på egne fester. Det driver å skifte hele tiden. Det er så gøy! Er det den nye partimalen nå? Altså at vi må ha flere kjoler på en kveld? Du vet hva, de kan ikke viasse oss og få gjøre det litt nå. Hvis vi skal ta med oss noe fra festen til Lillebendis, så er det egentlig det. At partina går og skifter. Så gøy! Og det er så lekent for meg. Er det noe veldig lekent med det også? At man liksom...

Skifter, så det skal jeg begynne å gjøre mellom, for eksempel når jeg er gjester, mellom forret og hovedrettikken. Ikke bli sjokkert om jeg blir borte i to minutter og kommer ut i et helt nytt antrekk. Det er jo mulighet for det. En ting er jo å legge opp til at man må ha flere antrekk, men de fleste kvinner har jo en partygarderobe som får lufta seg alt for lite. Så når du først har en stor fest, hvorfor ikke ta et skift?

For meg gir det mening altså. Jeg er helt fantastisk, så jeg koste meg. Altså jeg hadde det så hyggelig. Jeg hadde satt på et fantastisk bord. Det var jo så fantastiske folk på det bordet, ikke? Nå er det fantastisk rekord der nå. Nå har jeg sagt veldig mange ganger fantastisk. Du la på på 28. Unnskyld. Jeg liker det, men det betyr jo top notch. Ja, altså jeg satt ved, vi hadde det så gøy. Vi lo så masse, og praten gikk veldig lett og ledig.

Og det var så mange flotte folk som sang på scenen. Det var de fine talene, varme, lune. Det var så mange fine taler om hvordan folk kjenner nære venner og familie av Lili. Så jeg ble jo enda bedre kjent med henne. Og alt de fortalte sa jo bare at alt jeg trodde om henne stemmer. Og det er det at hun...

Sorry, altså. Nei, nå må jeg lese flere bøker, så må jeg minne svin. Ordforrådet er det ikke noe gærent med. Det var i hvert fall en strålende kveld. Og hva hadde du på deg selv da? Du, vet du hva, Dicken? Jeg tok den kjolen som du sier at det alltid ser helt fantastisk ut.

I en sort kaftan. Jeg skulle egentlig ha på meg en lys kaftan som du har brukt, som vi har lånt oss felles av Maria Mena, med pels på, men så følte jeg meg så bleik, og jeg hadde glemt å ta sånn brunn uten sol på bærna. Ja, så det var egentlig...

Så det ble kris i siste øyeblikk, og da tenkte jeg, hva gjør det ikke nå? Hun sier at den kjolen er alltid penig. Ja, det er du. Og den er jo veldig million-dollars-stil på. Var det på en måte nesten kostymer der, eller hadde folk holdt det litt ymse? Ja, det var litt ymse. Jeg følte meg litt underdressed, men jeg fikk låne av Jon Andre. Jeg fikk låne en sånn fantastisk fjæreboa

vest. Så den hadde jeg litt på meg. Da følte jeg meg, da øppa jeg det skikkelig. Noe sånn litt dramatisk gøy som skjedde der? Veldig gøy, altså. Han var veldig generøs. Se, nå hadde han den innimellom. Det da hadde han egentlig på seg selv? Ja, han hadde veldig kul smoking. Og så mener jeg at han hadde ikke vanlig smoking sløyfe, men han hadde en litt sånn vri touch på det også, så han var så kul.

Han er god på styling. Han er stylist. Så han er jo så flink. Han reddet meg litt der.

For du vet at Jon Kristian Elden, han fantastiske advokaten, han tror jeg er så snill, jeg hadde så lyst til å snakke med han. Men det ble ikke noe annet, nå sa jeg fantastisk enda en gang, Dike. Nå må jeg skjelte meg. Nå blir det en tvangstanke. Nå klarer jeg ikke, vet du. Men Jon Kristian Elden, for en nydelig fyr, vi stod i køen sammen, og da var han veldig galant og sa vær så god til meg først, så jeg fikk gå foran han inn.

Og han hadde jo på seg sånn ordensbånd og sånn. Og han var der, ja. Han hadde det og smoking. Og så var det veldig mange fine kjoler i alle mulige, men det var jo veldig mye galla. Og galla er langt. Det var få korte kjoler. Det var nok noen som hadde dem, men det var veldig få. Men det var veldig mange fine. Altså, jeg ble så imponert over alle de pene folka som var der. Det er jo noe med å ha fest i mai, da. Det er jo liksom...

Alle er på oppadgående rus, for det går mot sommer, og man er peppa. Det ser fint ut, og man kan kaste litt klær. Det er ikke feil å feire på denne tiden av året. Det var en feiring av livet som gjorde at alle ble så glade. Jeg tror alle danset, vi alle heivet seg ut på dansegulvet når det begynte, fordi man var så glad. Ingen skandaler? Nei.

ikke som jeg så, men du vet jeg ser jo litt dårlig også da jeg er litt nærskint, så det er ikke sikkert jeg fikk med meg hvis det var noen skandaler. Hvem er det man spør egentlig? Jeg har alltid tenkt sånn, det er alltid noen som er flinkere til å få med seg ting, vel? Ja, og der er jeg dårlig, vet du. Jeg er en liten sammenskjørende. Skravler og... Jeg er mest opptatt av liksom, skal jeg si, meg selv og det jeg har rundt meg. Jeg er ikke så god på å spotte sånn, ok, hva foregår i krokene og hva skjedde der? Nei, det må man huske forbi, men veldig ofte så har man noen

noen i gjengen, eller noen bekjente, som er sånn «Vet du hva som skjedde?» Du har ikke den retten å spørre om det, Tone. Det er svårt å gå for seg på lovligvis. Jeg snakker jo med masse hyggelige folk som jeg kjenner fra før, så jeg merker jo det, Dikken, at jeg er veldig glad i å snakke med folk jeg kjenner på en måte, ha sånne gode samtaler. Jeg er kanskje ikke så flink lenger til å ta kontakt med... Og jeg er minglingen. Ja, minglingen. Ja.

Jeg kjenner at jeg var litt dårlig på det den dagen, så det kan jeg kanskje skjerpe meg litt på. Ja, sånn ja. At det er litt bøyg for deg. Det tror jeg nesten folk synes er litt godt å høre, at du har noe sånn at det kan også gi deg litt kalle føtter. Noen får helt dunderne av tanken på et sånt storfest med masse ukjente og flotte kjoler og hiv og høy. At det blir litt sånn at man må nesten holde seg fast i et bord og bare ta to glass champagne og

komme litt opp i marsfart, men der er man jo like. Du kanskje ligger og vaker litt imellom der da, på sånn elsker å snakke med nye folk, og synes det er hyggelig å catch up med de man kjenner litt fra før. Ja, jeg gjør det altså. Og så ble jeg veldig imponert selvfølgelig over de som holdt taler, og som holdt så fine taler. Da ble jeg, jeg ble veldig inspirert av det, og får veldig lyst til å, nei gud, ja, den taken der kan jeg ta neste gang altså. Det var veldig gøy altså, det var veldig mange veldig flinke. Så hyggelig.

Da må vi rett og slett anta at Lille Lubendris selv var superfornøyd med feiringen. Elsa og jeg var der nesten til det bitterste. Jeg kan love deg. Hun tok en masse sving om på slutten der. Hun strålte som hun bare kan stråle. Så gøy. Det er jo en liten vitaminpille til alle som lurer på om man er ferdig med å bli gammel. Så kan man tenke på åtteårsdagen til Lille Lubendris og få litt fornyet energi.

Og så tenker jeg hvor viktig det er å feire i livet, Dicken. Så jeg tenker sånn, jeg skal passe på virkelig å feire hver eneste bursdag, altså, med litt liten Lili Benderis vibe. Ja, men det tror jeg. Det tror jeg, det tipper jeg at gjestene gikk hjem og tenkte selv også. At det er noe med å bare holde den fanen litt høyt.

Tone, det som er like sikkert som at det er mai og går mot sommer, det er, dette har jeg nemlig tenkt på som et lite tema i fredagspodden, det kommer altså alltid opp litt ulike innganger til at den debatten kommer opp hvert år, men det kommer hvert år, så kommer det en sånn

bekledningsdebatt. Har du lagt merke til det? Ja. Hva er innenfor å ha på seg? På kontoret ofte er det det man ender opp med å debattere. Og så er det kvinner og menn og unge og gamle. Og så er det litt sånn hva slags jobb og hiv og høy. Jeg synes det er litt morsomt. Ja, men det er gøy! Og akkurat nå, litt på hel er den debatten nå, men det kom jo

opp et skriv, altså det startet med noe innspill på noen unge jenter og singlet og på en seng av, hva skal vi si, litt sånn halvkvinnefintlig nå må jentene kle på seg, fordi gutta kan bli forstyrret aktig. Der var årets debatt startet med det, som tross alt var en sånn

ble jo behørig kommentert at liksom nå må vi ikke komme her og komme her og fortelle unge jenter hva de skal ha på seg. Og kunnskapsministeren Karin Essand-Nortun gikk jo da ut i Zoomet med en sånn, riktig nok en litt tekkelig variant av singletten, tenkte jeg. Så du det bildet? Ja. For jeg tenkte at den singletten hun hadde på var vel kanskje ikke den man i utgangspunktet hadde diskutert og så videre. Og så startet det jo selvfølgelig

Alt dette her, Tone, startet jo min jentechat-gruppe. Gikk jo varme en gang, for dette er jo sånn, dette liker vi jo å diskutere. Og nørde på. Ja, ja. Og det var det ene og det andre. Det jeg kan si er en sånn brei enighet om at rektoren som hadde sendt den dokumentasjonen

Det var et nepet brev ut til jentene. Det var det Brei gjenvendte om. Men ganske fort gikk debatten over i det jeg kjenner meg igjen i. Hva er det egentlig innenfor for oss voksne å ha på oss på kontoret? Nå må jeg spørre deg. Nå er ikke du noe typisk kontorist, men...

Hva tenker du? Og sommerbekledning, det er jo et tema. Hva er for avkledd? Hva er innenfor? En singlet, selv om den er formell, er for meg for avkledd.

Fordi det er et eller annet med bare armer, og så løfter man opp armen, og det blir for privat, og jeg vil ikke kjenne lukta så tett på noen andre. Jeg synes det er for drøyt, og spesielt en kunnskapsminister bør ha på seg... Hun kommer jo ikke til å ha på den i første time. Nei, det vet vi. Og jeg kommer jo da på noe som jeg husker som en liten sånn...

For en ting er hva kvinner har på seg, men det er jo ofte også diskutert hva menn har på seg. Og jeg kan huske en sånn, der jeg jobbet før, så var det en annen redaksjon, den skal ikke nevnes, men der var det en fyr som gikk i sånn veldig utvaska singletter. Ikke greit.

Jeg husker at jeg tenkte at jeg var veldig avkledd. Er du enig? Ikke greit. Ja, så jeg kjente at mitt sånn, mine sånne ektefølte reaksjoner på singlet Gett var jo egentlig at jeg bare klarte å tenke på han. Og at jeg tenkte sånn, herregud, kle på da. Ja!

alt for avkledd på en sånn jobbsituasjon. Det samme med shorts på menn og damer som er for korte. Ja, enig. Hvertfall på jobb. Nå snakker vi jobb, ikke sant? Da mener jeg at hvis gutta skal ha på seg shorts, så bør de ha en sånn buksershorts som er litt som en bukse som går litt ned på knærne. Du kan ikke ha korte shorts her da. Og her er jo nordmenn, for dette har jeg også diskutert med

Det har jo noen utenlandske venner som kommer inn og ser Norge litt utenfra. Og de har jo falt av stolen ved flere anledninger for hva nordmenn kler på seg. Fordi i for eksempel England eller Storbritannia så er jo shorts et privatplagg. Hvis du tenker skikk å bruke, så er shorts...

til nød til at i egen hage, som de skriver i sånn how to dress. Så det er virkelig, maksimalt, det er omtrent som å gå i slåbrokk. Så det må vi huske på, at her, mens nordmenn generelt, menn og kvinner, vi går jo i stor grad

i sportsklær i alle anledninger. Ja, det gjør vi. Jeg bor på Frogner, her går folk i sportsklær hele treningstøy hele tiden. Vi skiller oss ut i europeisk sammenheng med at det er ofte kostbare klær. Men det er altså vaffeljakke til vinter, høst og våre sammenheng.

Vi klarer på en måte ikke å slippe... Vi klarer ikke å kle på oss noe annet enn joggesko og allværsjakker. Mye handler om klimaet vårt. Det er uforutsigbart, og vi bor kupert terrenge, og det er jo vanskelig å gå rundt som en parisisk flott kvinne med kitten heels på...

opp og ned og til og fra barnehage og en ting og sånn. Vi vet det, men det er jo likevel helt spesielt her, Tone. Ja, det er det. Det er det virkelig det, altså. Og du som får så, du er både liksom sånn som tyner deg selv og får av til litt kommentar på at du går rundt i litt sånn platåsko. Jeg tenker sånn, vet du hva? Heller platåsko og litt små skritt nedover bygdallet enn sånn

Amundsen-shorts og sandaler på vei til kontoret. Er jeg veldig konservativ? Nei, overhovedet ikke. For jeg synes sånne korte shorts har ikke noe hverken hos kvinner eller menn å gjøre på en jobb, altså i en jobbsituasjon, å singe lett.

Der går grensa. Men selvfølgelig, det kommer litt an på jobb. Jobber du ute? Så det skal sies altså. Jobber du ute? Er du gartner, så har du på deg en kortere short. De har jo sånn arbeidsantrekk. De har jo det. Og så er det jo selvfølgelig sånn, er du i kundemøter, er du ikke i kundemøter? Her kommer det masse greier inn. Men jeg synes ofte vi snakker litt lite om bekledning som en måte å ta omgivelsene litt på alvor på. Er du ikke enig?

For meg handler det om å ta omgivelsene på alvor. Har du en kort shorts og singlet på jobben, så blir det for meg så blir det for jeg vil ikke vite så mye om personen. Eller om det lukter svett, eller hvilken deodorant du bruker. Vi vil ikke vite det. Det er litt for nært. Vi trenger det laget av

jeg håper å si verdighet, som klær på en måte gir oss, og som også er en måte å vise omgivelsene en form for respekt, men med fare for å høres ut som en fundamentalistisk type. Men jeg synes ofte at dette går litt tapt i de debatter

også fordi man skal liksom ha lov til alt og alt er lov og man skal ikke diskriminere og så har du det med at man skal ikke si hvordan jenter skal gå kledd i forhold til menn og det argumentet synes jeg er helt gyldig at det går ikke å ta den tonen men når vi går derfra og løfter opp til voksenverden og hvem vi er vi som er voksne og

rødde folk, da synes jeg vi kan snakke om det igjen. Da kan vi snakke om det. Du må kleppe deg, du må kleppe deg, du må bare bære deg under øynene, og vi er alle et fellesskap her, hvor vi holder en viss stil. Og så kan vi jo gå akkurat hvordan vi vil hjemme, og det må jeg si, de gangene du ringer på hos meg, jeg har

Da vil ikke folk se meg. Da må jeg ta en vurdering. Er jeg en person som kan nåtte noe? Da må jeg forte meg og si at du, jeg må skifte. Bare vent litt. Ja, for da kan det være vanskelig å stå ned. Det her er det mye rart. Og jeg har jo egne hjemmeklær. Har du det også? Absolutt. Sigrid sa jo at hun ofte skifter fire ganger om dagen. Og jeg skifter alltid når jeg kommer hjem. Da må jeg.

må jeg ha egne klær hjemme? Så det å ha sitt eget antrek hjemme, da kan jeg gjerne gå i singlett og... Det legger vi oss ikke opp i. Nei, det går helt bra. Men jeg synes det er vel kanskje det som blir konklusjonen her. Forskjell på privaten og offentlig rom slash jobb. Ja. Da går det så mye bedre. Jeg er enig. Ja.

Jeg liker å konkludere der, og jeg synes jo selvfølgelig det er deilig når du er litt enig med meg. Ja, ja, der er jeg virkelig enig. Siste jeg tenkte var litt på plakaten som jeg nevnte for deg. Nå har du vært i den bursdagen til Lille Bendris, kanskje det var derfor jeg begynte å tenke litt på sånn...

den åndelige siden av det hun er kjent for, nemlig sånn, er det noe mer der ute, eller er det tilfeldighetene spil, er det skjebne, alt dette her. Og i det siste så har jeg følt sånn, når man er uheldig, så har jeg sånn følelse av at det skjer ofte flere ganger på rad, skjønner du litt hva jeg mener?

At det skjer ting. Og det andre også med motsatt. Hvis man føler man har litt flaks, så er det plutselig som det baller på seg. Da har man kjempeflaks gang på gang. Er du enig? Og jeg er inne i en slags flaksperiode. Så jeg kjøpte jo ekstra lottokupong denne uka. Fordi jeg tenkte, nå er jeg sige for å få gode ting. Å, steilig!

Så der er jeg. Nå strekker jeg meg for å hente... Jeg har jo fått meg en ny væske. Ja, Else, du er verdens beste venninne. Spanderte en ny væske på meg i anledning. Du kom med den Porsche-væske her i dag, og jeg bare, wow, hva er det? Jeg tror det er tenkt som en sånn...

Ja, en bursdagave pluss noe mer. Men jeg har fått en sånn flett av Carla and Jade-veske. Den er så nydelig, den, Dicken. Jeg vil si at det er en klassiker. Det er en klassiker. Den er uansett hva, ny i mitt liv. Og det er to ting. Når jeg har nye ting, Tone, så føler jeg risikoen for å legge det fra meg eller miste det, øker dramatisk. Og det er en nye ting.

og det har skjedd flere ganger hvis jeg har nye solbryllup, en ny væske eller et nytt objekt akkurat som hjernen min eller kroppen min, eller hva faderen er for noe ikke på en måte har registrert det enda som sånn, denne er min den er limt fast i kroppen kan du forstå hva jeg mener? og gud, skjedde ikke det med den væsken som jeg da nettopp har fått meg

Det var den dagen vi skulle ut på og hadde live-shopping for Coop. Jeg og Lasse, produsenten vår, svingte innom en bensinstasjon for å kjøpe... På vei hjem, eller? På vei til. På vei til, ja. Da var jeg kjapt ut innom toalettet, satte frem meg vesken, for det var ikke noe sånn krok på døra, som jeg egentlig klikker av hver gang jeg klikker. Ja, det er så kjedelig. Men da satte jeg den opp og tørket...

Ruholderen. Et sted måtte den stå. Jeg fikk ikke den var. Den kunne ikke stå på gulvet, synes jeg. Men NOS, jeg gjør det jeg skal. Vasker hendene. Forlater toalettet, selvfølgelig. Uten væske. Går ut. Prater med Lasse. Han står og spiser en pølse på gårdplassen. Vi setter oss i bilen og kjører ut. I første rundkjøring så sa jeg. Grunnen til at jeg fant ut av var at jeg skulle ta opp Google Maps. Vore på gang.

Veska er borte. Vi kjørte samme rundkjøring tilbake på bensinstasjonen, og da hadde jeg veldig god følelse for at nå går jeg bare rett inn på toalettet, så står den der. Jeg går rett inn på toalettet, jeg tenkte nesten at det ikke hadde rukket å være noen der etter meg, for dette er på dagtid, og så er veska borte. Å!

Ok, noen har levert den i disken, tenker jeg da. Går i disken. Jeg har egentlig ikke sånn veldig høy puls. Jeg er fortsatt sånn, nå har det vært en hyggelig person. Gått til personalet, de tre stykkene som står på benseren, og sagt noen gang med fesken sin. Så jeg bare sier sånn, hei.

en veske, og så tenkte jeg at jeg skulle få et sånt blikk som var sånn, ja, hvordan ser den ut? Eller altså, det skulle være en liten sånn en liten connection der som ville gi meg roen og da var det sånn, nei, vi har ikke fått inn noen veske. Oi! Da kjente jeg at jeg bare nei, er det i dag liksom, faen! Og der var telefonen din hele livet. Ja, nøkler og

Hele pakketet. Jeg pleier egentlig nesten alltid å ha telefonen i baklommaren. Så dette var jo maksimalus ugrett. Går ut til Lasse og sier sånn, jeg fatter meg ikke der. Noen har tatt den. Det var, jeg vil si, nå er det kanskje syv minutter siden jeg var på det toalettet. Så dette har jo gått veldig fort. Så står vi og tenker, og liksom bare...

Har du sånn, finn min iPhone. Stod og tenkte litt. Og så Lasse, som har mer hjerneselver enn meg, sa sånn, vet du hva? Jeg ringer. Ja, så bra! Det er så gøy når man er sånn. Å, så gøy! Når man på en måte mister all kapasitet til logikk. Men da er du jo fortvilet, ikke sant? Jeg hadde ikke mistet det helt, men jeg satt og tenkte sånn, den er stjålet på en måte, tenkte jeg. Ferdig snakket. Og hvor er den? Det var på en måte min, og egentlig Lasse sin også, det vi tenkte. Men la oss ringe.

Så ringer Lasse fra sin mobil selvfølgelig, og så tar han om den med en gang. Og det var sånn, hallo? Ja, hallo. Og så merkte jeg at Lasse da tok litt sånn rollen, sånn, ja, har du en veske med en mobil med deg nå? Ja, det har jeg. Ja, kunne du tenke deg å levere den tilbake på besittsstasjonen? Ja, det skulle vel være mulig.

være mulig, eller sånn, det var en kort rar samtale, la på og vi stod og lurte på sånn, hva skjedde nå og hvem var det og hva var dette for noe egentlig vi ventet kanskje tre minutter, så ringte Lasse en gang til og sa sånn, ja, er du i eller fem minutter da, er du i nærheten ja, skulle sette fra, skulle bare kjøre en kunde først, ok, kanskje en taxichauffør tenkte vi, og det var det det kom en taxichauffør, kjørte den inn, leverte hyggelig fyr, og sa hei hei øh

Var det denne din? Ja, den var min. Og så var jeg litt perpleks. Det er jo litt rart at han ikke la den igjen, synes jeg. Der kommer det lille debatt 1. Er ikke det litt rart? Jo, det synes jeg er rart. Man går jo da i disken og leverer fra seg ting. Det ville jo jeg ikke tatt med i bilen og kjørt rundt med den. Ja, for jeg var veldig sånn tusen takk. Jeg var hyggelig, men jeg var også litt betenkt. Skjønte du det? Ja, det har jeg vært også. Er det litt rart? Ja. Og da hadde vi en liten fot i bakke på det etterpå. Sånn...

er det vanlig regime liksom, jeg ville gjort sånn jeg liker at du sa det med en gang og til de som hører på, det er naturlig å hvis du finner noe, gå til kassa liksom da hadde jeg jo, jeg fikk jo så høy puls og det var jo på en måte liksom unødvendig dramatisk, er du litt enig? og han var bare sånn, ja jeg tok den med meg, tenkte det var bedre at det skjedde enn at noen andre tok den liksom, og det er jo sånn

Det er jo fint det, men det var jo da veldig stressende for meg når det egentlig var å overlatte den i den disken. Det er det naturlig. Men jeg klarer ikke å opparbeide meg noen mistanke mot han. Den lå helt urørt, og han var på jobb og gjorde det han syntes var reddet. Men det overrasket meg likevel. Jeg opplever det som litt rart.

Veldig rart. Til alle andre som finner væske på do. Lever det liksom. Ja, lever det nærmest. Gjør man ikke det? Folk er jo ærlige nok der. Men da hadde jeg hell i uel, som jeg pleier å kalle det. Dette er jo da ikke første gang det skjer med meg. Nei, for du er forventet å glemme igjen ting. Sette fra deg ting. Og det er jeg også. Væsker spesielt. Men jeg får det alltid tilbake.

og da tenker jeg sånn jeg er født under en heldig stjerne og så sa jeg til Lasse når vi kjørte videre det her, hvis jeg forteller Jan Gato det her så kommer han til å først bli sånn superirritert og så kommer han til å leve for han bare, han mener det skjer hele tiden og så nevnte han jeg nevnte at jeg skulle snakke litt om det i podden i dag, da sa han sånn, ja du kan jo ta med at du har lagt fra deg mobilen oppå bilen ganske mange ganger sånn at vi har kjørt av gårde og den liksom fiker ut igjen av siden av siden

Ja, ja, det har skjedd flere ganger. Og da ringer det ofte. Siste gang jeg kan huske, så ringte det en veldig hyggelig dame som nesten ikke snakket norsk, men hun bare ringte. Hun tok telefonen for jeg hadde katt og ringt henne. Og da var hun sånn, hei, hei, hvor er dere? Hun hadde tatt den og var verdens søtste. Fikk det tilbake selvfølgelig. Og jeg har fått tilbake solbriller jeg har lagt igjen. Og jeg er egentlig ganske heldig.

Men den dagen her, hvor jeg la frem av den veska, så var det jo også den dagen hvor bilen til Lasse... Koka? Ja, den ville ikke starte. Og den starter fremdeles ikke, den står fremdeles på ærste. Jeg vet det. Så da hadde vi begge hver vår sånn... Ulykkesdag. Ja, at dagene liksom, noen ganger så blir det sånn kommotion på likt. Men tror du på det, Tone? At det er sånn... Har du liksom tro på sånn...

man kan være i en heldig periode eller i en uheldig periode? Har du opplevd sånne ting selv? Masse. Jeg opplever hele tiden. Jeg mistet jo de nye solbrillene mine forrige uke i en bolt. Det var sol av skintene jeg dro. Når jeg skulle hjem igjen den dagen, så var det regn. Da la jeg igjen de på setet, og han ringer meg og spør. Men vi har enda ikke møtt hverandre, men vi er i telefonkontakt med hverandre. Han ringer, du, nå er jeg

er du hjemme? Nei, nå må jeg borte. Er du på soli nå? Nei, nå har jeg akkurat kjørt. Men det er så hyggelig, så vi har sånn frem og tilbake kommunikasjon, og det er noen briller, jeg kjøper jo bare briller. Du er litt klok av skade der, for du er ikke den som har de dyreste brillene. Jeg har ikke 5000 kroner, men jeg har 500 kroner briller som jeg kjøper og sketer, og jeg elsker de. Så der er du litt lur. Jeg tenker at hvis man er en glemmer, så må man nesten ta det litt høyde for det. Men det er også noe med det der å bli at...

at produkter du liksom Telefonen? Ja. Den føles som en del av Det er krise. Den overrasker meg egentlig for den bryter med den teorien jeg har om at nye ting er lettere å miste. Telefonen har jeg innimellom mistet. Den er jeg livredd for å miste altså. Jeg har også mistet den. Da blir jeg jeg får helt panikk. Jeg får helt panikk. Men ofte finner man jo det ut veldig fort for det man bruker det jo liksom hele tiden. Altså, nei gud, telefonen er jeg livredd for å miste.

Det er det verste for meg. For jeg har hele livet mitt og alt der. Alle har jo det. Hadde det ikke vært for at telefonen min var i Veska, så hadde jeg jo ikke funnet ut at den Veska var der for kjempelenge etterpå. Sånn sett var det på en måte heldig uvel nok en gang. Anser du deg selv som heldig generelt? Bankebordet ja, ja.

Jeg synes jeg er veldig heldig, og jeg får tilbake ting jeg mister rett som det er. Fordi de sier jo, det er de som tror på diverse, de mener jo at om du anser deg selv som heldig eller ikke heldig, det påvirker også utfallet av... Jeg tenker veldig ofte at det går bra, skjønner du? Ja, jeg også. Og da går det ofte bra! Da går det bra! Så jeg får tilbake, jeg har fått tilbake, tror jeg nesten, mener jeg liksom sånn stort sett alt, altså. Ja.

Men jeg har også funnet penger, for eksempel. Har du? Ja, og har levert det tilbake der hvor jeg har funnet det. Det var ganske mye penger det var snakk om. Fikk en ganske stor finnelønn også. Da var det karma. Det er karma, og jeg har kunnet bo fra det, og følelsen av de pengene jeg fant den gangen, det var ganske mye penger. Er det lenge siden folk hadde mer cash? Nei, det er bare et par år siden. Det var veldig mye penger.

Og da var det sånn, jeg hadde ikke hatt noe glede av de pengene. På gata? Ja, jeg fant de, noen hadde lagt igjen, en stor sum med penger. Ja, det hadde ikke føltes godt. Nei, jeg hadde ikke vært noe lykkelig med de pengene. Og jeg fant navnet til den som eide det her, og fikk gitt det tilbake, og de var så lykkelige. De var så glade.

De hadde nok av penger, men det var en stor sum, som sagt. Så de var veldig glad. Jeg har nesten litt inntrykk av at det er, og det har sagt Jan Kato også, for han er sånn, tror du alltid at du får det tilbake? Så tenker jeg sånn, vet du hva? Brorparten av folk som går rundt,

Jeg velger å tenke godt. Ja, gjør det ærlig. Er du ikke enig? Ja. Fy faen, skal det bli siste? Så lenge vi tenker godt om andre, så har det en liten effekt på oss. Ja, det har det altså. Så finner du ting som ikke tilgjører deg, så det beste for karmaen er å gi det til den som har mistet det. Altid.

Siste innspill, har du planer for helgen som står foran oss? Jeg har litt planer, for i dag skal vi signere bøker. I dag er det skikkelig party. Er du i nærheten av Anke Brygge fra 4-6, så er du og jeg der. Maria Mena kommer. Hun er der i 4-tida sammen med oss.

Vi skal signere bøker og selge masse bøker av deg på Ake Brygge. Hvis dere ikke har det interiørhåndboka enda, så er det en mulighet for å smette innom et sommerlig Ake Brygge og ta en liten... Konfettibørd. Vi er utenfor konfettibørd fra klokka fire. Og da

Ja, vil jo vi ha pennen parat. Det vil vi. Kjøper du boka vår da, så signerer vi. Selvfølgelig. Kanskje en morsom hilsen også. Det er viktig å ha en liten sånn kul ting å si. Ja. Det skal vi finne ut. Det skal vi gjøre. Personlig hilsen er... Ja, den skal vi tenke litt godt på. Vi skal lage en ekstra kul personlig hilsen. Tusen takk for at du hører på Interiørådet, og ha en deilig helg da!