300. Fredag! Umulig høstbekledning og alt for dyr vindusshopping
Benedicte og Tone snakker om den umulige høstgarderoben, en mislykket internett-foundation, dyr vindusshopping og loppefunn, restaurantopplevelser og Les Misérables. Tone savnet passet sitt. Episoden har sponsorsegmenter fra Landfolk, Postell og Geberit.
00:02
Lær hvordan man tar perfekte bilder av hjemmet sitt for å bli vurdert som Landfolk-vert i Oslo.
03:24
I denne episoden diskuterer de utfordringer med høstklær, skjønnhetsprodukter og betydningen av god service på restauranter.
20:26
Taleren diskuterer lag-på-lag klær og opplevelser med shopping, inkludert både dyre og rimelige alternativer, samt tips for å finne kupp.
Transkript
Nævnt i episoden
Landfolk
Sponsor; plattform for utleie av personlige hjem, søker verter i Oslo (Landfolk Urban).
Postell
Sponsor; interiørpleiepakken lansert i samarbeid med podden, miljøvennlige pleieprodukter.
Geberit
Sponsor; toaletter med TurboFlush-teknologi, stille nedskylling.
Tone Kroken/Røkken
Programleder; mister stadig passet sitt, har vært i Milano og London.
Benedicte (Dicken)
Programleder; mislykket foundation-kjøp på nett, dyr butikkopplevelse og loppefunn.
Sten og Strøm
Varehus i Oslo der Benedicte fikk sminket seg og kjøpte ny foundation.
Brasserie Fran
Restaurant ved Sten og Strøm; rost for god service og prøvesmaking av viner.
Les Misérables
Musikal Benedicte har sett i Oslo, anbefaler oppsetningen varmt.
Gimi parfymeriet
Parfymeri Benedicte bor ved; hun unnviker det fordi det er fristende og dyrt.
Vestkanttorget
Loppemarked i Oslo med fashionisters klær, anbefales på lørdager.
Mitt på Nordstrand
Høstmarked der Benedicte fant klær og øredobber til Henny.
Henny
Benedictes datter, ble overlykkelig av funn av øredobber og munnbutt.
Chanel
Nevnt som eksempel på butikk der man kan nyte uten å kjøpe.
Lisa Tønne
Nevnt for uttrykket «hyssingfarget» om mislykket foundation.
QR-kode-restauranter
Benedicte avskyr restauranter uten servitører og lover å unngå dem.
fårikål
Tone ser frem til sesongens første fårikålmiddag på søndag.
Instagram
Nevnt om nærbilder av lamper i foto-tipsene fra Landfolk.
Deltagere
host
Tone Kroken/Røkken
host
Benedicte (kalt Dicken)
Sponsorer
Landfolk
Postell
Geberit
Point
Du skal i hvert fall ikke rydde bort hele personligheten din når hjemmet skal fotograferes – det er jo akkurat det Landfolk er ute etter.
God påminnelse om at personlighet er selve poenget med bildene.
Rydd, men ikke visningsklart – ikke et hotellrom.
Balansen mellom ryddig og personlig.
Følelsen av å kle på seg feil er egentlig det vanskeligste med høsten.
Gjenkjennelig observasjon om overgangsværet.
Jeg skal aldri mer gå på en QR-kode-restaurant.
Kontroversielt og sterkt utsagn om restaurantopplevelser.
Det er dyre restauranter og fine restauranter på QR-kode også – det er jo et spørsmål om tips.
Nyansering av QR-kode-debatten.
Man kan ikke kjøpe alt man ser, men man kan nyte at man er pen i det.
Om å finne inspirasjon i dyre butikker man ikke har råd til.
Da må du bare tenke at gudene er så lykkelige som får prøve å være der.
Humoristisk innramming av prisssjokket i eksklusive butikker.
Det er viktig å føle seg kul. Jeg er glad i å føle meg kul.
Om klær og selvfølelse.
Det er noe eget av seg, den der lille kjærlighetssorgen over at det liksom ikke er ment å skje.
Om å se noe man elsker, men ikke har råd til.
Et pass er noe man skal oppbevare med varsomhet.
Politimannens kloke ord etter den tapte passet.
Påstande
Landfolk leter etter personlige hjem i Oslo gjennom Landfolk Urban.
Kan sjekkes mot Landfolks markedsføring.
For å bli Landfolk-vert sender man først inn noen bilder for vurdering; de trenger ikke være de bildene som senere brukes i profilen.
Om Landfolks søknadsprosess.
Landfolk tilbyr vertskapseksperter som hjelper med profil, markedsføring, betaling og support, mens verten bestemmer når og til hvilken pris man leier ut.
Om Landfolks tjeneste.
Man kan lese mer og søke om å bli Landfolk-vert på landfolk.com.
Nettadresse kan sjekkes.
Tone har fått nytt pass etter å ha mistet det forrige, og har allerede vært i Milano og London med det nye.
Personlig hendelse i programmet.
Tone spørrt apoteket der hun brukte passet som legitimasjon, men passet ble ikke funnet der.
Personlig hendelse.
Tone har nå funnet et fast sted for passet – en egen skuffe kun for passet.
Personlig detalj.
En mainstream parfyme koster nå langt over 1000 kroner.
Prispåstand som kan sjekkes.
Tone kjøper parfymer til rundt 2500 kroner.
Personlig kjøpsvaner.
Restauranten Brasseri Fran ligger rett ved Steen & Strøm.
Lokasjon kan sjekkes.
En silkejakke i butikken kostet rundt 9800 kroner, og vaser i butikken kostet mellom 20 000 og 40 000 kroner.
Prisopplysninger fra programmet.
Deltakeren så musikalen Les Misérables i Norge og anbefaler oppsetningen.
Om den norske oppsetningen av Les Misérables.
Interiørpleiepakken med Postell inneholder impregneringsspray til møbeltekstiler, skinn, stein og plast, samt sitronrens (skum og sitronsåpe i stikkform).
Kan sjekkes hos Postell.
Interiørpleiepakken kan bestilles hos postel.no og var tilgjengelig fra episodedagen.
Produktlansering.
Geberit har toaletter med TurboFlush som gir effektiv nedskylling med lite lyd.
Produktbeskrivelse fra Geberit.
Geberits toaletter med TurboFlush har ikke tradisjonell skyllekant på innsiden, noe som gjør dem enklere å holde rene.
Produktegenskap.
Mer om Geberits toaletter finnes på gebrit.no (Geberit.no).
Nettadresse.
Deltakerens datter er åtte år.
Personlig detalj.
Deltakeren har en kjøpt aksjeskjorta i hvit, blå, sort og lyseblå.
Personlig klesdetalj.
Det var loppemarked som heter «Mitt» på Midtåsen/Norsset, med lokale selgere og besøkende som selger honning og keramikk.
Arrangement omtalt i programmet.
Vestkanttorget har bruktmarked med klær hver lørdag, der fashionister selger klær rimelig.
Om Vestkanttorget i Oslo.
På loppemarkedet fant deltakeren nesten ubrukte ørepropper/munnbind til datteren Henny til en lav pris.
Kupp omtalt i programmet.
Loader
Vi er sponset av Landfolk, og vi snakket jo sist om Landfolk Urban, og at de leter etter personlige hjem i Oslo. Og vi tar jo den jobben på største alvor, vi. Men hva hvis man tenker, ah, mitt hjem er liksom ikke helt klart for interiørfotografering? Og da skal du i hvert fall ikke begynne å rydde bort hele personligheten din. For det er jo akkurat det Landfolk er ute etter. Ja, men det er jo sånn at man må sende inn bilder for å bli vurdert som verdt, og
du som jobber med disse greiene, har du noen tips til hvordan man bør knipse disse bildene? For dette tar man jo selv. Start enkelt. Bruk dagslys. Det er vel
det vil si slå av alt annet lys du har i hjemmet ditt. Og da mener jeg virkelig alt annet lys. Jeg tror man skal ha på taklampere og sånn. Nei, nei, nei. Ok, så ikke ha på lampene? Ingen lamper på. Og så kan du rydde bort det som bare oppleves som støy og rot i rommet ditt. Tenk rom for rom. Så jeg ikke ligger skittendøy på gulvet? Nei. Nei.
Behold bøkene, kunsten og de tingene som faktisk forteller noe om hvem som bor der. Rydd, men ikke tenk sånn visningsklart, eller liksom helt sånn hotellrom på en måte. Helt korrekt. Ok. Og vis hele rommet. Ja, det er viktig. Ja, ikke bare nærbilder av en fin lampe eller et hjørne av soffan med tre bøker på et bord for eksempel. Nei, der røker jo halve Instagram-tonen. De som skal bo der, de må jo få en følelse av hvordan hjemmet faktisk...
Så ta bildene fra rolige, naturlige vinkler. Og har du utsikt, balkong, gårdsrom eller et skikkelig hyggelig nabolag, så vis det også. Ja, for her skal folk rett og slett få lyst til å være. De gode bildene skal jo få deg til å kjenne litt på hvordan det ville vært å bo akkurat.
Akkurat der. Drømme seg litt vekk. Ja. Og hvis du nå tenker at dette høres ut som en hel boligfotografering, det trenger det ikke være. Når du søker om å bli landfolkvert, så sender du først bare inn noen bilder, så de kan se om hjemmet ditt kan være en bra match. De trenger heller ikke å være ferdigstallet, eller å være de bildene du senere bruker i profilen. Nei, ikke sant? Så her skal det bare vurderes. Og er det en match, så får du hjelp av landfolksnorske vertskapseksperter med å komme i gang, sette opp profilen,
Alt det praktiske rundt markedsføring, betaling og support, hele det rigger der. Mens du fortsatt bestemmer selv når du vil leie ut og til hvilken pris du vil sette. Så kjære interiøråddevenn, har du et personlig hjem i Oslo som ser ganske så fint ut? Send inn noen bilder da vel og søk om å bli landfolk urbanvert nå. Yes, du kan lese mer og søke på landfolk.com.
Tone Kroken! Ofte kommer det jo noen meldinger som man kan si «Det har vært mange som har spurt om dette». Men i dette tilfellet, mange har spurt om dette, Tone. Har du funnet passet ditt? Nei, dessverre, men jeg har fått nytt. Så du er klar for et normalt liv på farten? Nå har jeg allerede vært i både Milano og London. Ja, greit!
Det har ordnet seg. Så det passer på kjørt seg allerede, liksom. Ikke sant? Her går det unna. Men vi har vel egentlig landet på, eller du har landet på, Tone, at det passer på en måte aldri kommer til å dukke opp? Nei, jeg tror faktisk ikke det, for jeg mener liksom helt bestemt at jeg har lett over alt hvor jeg kan lete hjemme. Ja, det er det. Skuffer, skap, undermøbler, tepper, gulvtepper, alt er flyttet på. Ja.
Det er jo også et eller annet med å lete, når det ikke ligger noe logisk sted, så begynner man jo å tenke sånn, ja, har jeg lagt det? Hva vet jeg, hjernen din har jo åpenbart prøvd å finne ut av det, og ikke klart det. Så nå har du landet på at den ikke kommer til å dukke opp sånn av seg selv. Det skal sies at vi fortsatt har det som en stående avtale, at hvis du gjør det, så må du faktisk si det på den. Det må jeg gjøre, for det som er viktig å si, er at et pass er et veldig viktigst,
som han skal oppbevare med varsomhet. Har du fått voksenkjeft i anledning? Ja, på en veldig pen måte. Han var en veldig snill politimann som gammel voksenkjeft. Derfor tar jeg det veldig alvorlig. Jeg kan huske at jeg brukte det som bevis på et apotek, men jeg har vært inne om apotek og spurt om de fant det der, og de har ikke gjort det heller. De har ikke gjort det? Nei. Men i ...
nærliggende å spørre, har du nå bestemt deg for et fast sted? Du skal slippe å si det til alle lytterne hvor det er av sikkerhetsmessige årsaker, men du må ha et fast sted, Tone. Det har jeg.
Herlig. Jeg har funnet en egen skofte, det er helt egen barepass. Ok, greit. Det er godt å høre. Altså, i dag så har vi jo på en måte, vi har hatt litt sånn flere ting vi hadde lyst til å være inne om, i og med høst, liksom. Vi har jo holdt på med ting, Tone. Vi har vært på scenen og holdt litt foredrag, og vi har hatt det så moro siste tida. Kjempegøy! Og vi har vært veldig nede i sånn,
hva kommer 2027 til å bringe av trender og tendenser, og sånn har vi holdt på en stund. Og så sitter vi jo også og lurer litt på hvordan skal høsten se ut for vår egen del, sånn rent klesmessig og stillmessig og sånt. Vi må litt innom det, eller? Ja, nå er det denne vanskelige tida med klær akkurat nå. Ja, nå kan du liksom velge å gå til trikken, fryse på veien, være normaltemperert, kanskje, forhåpentligvis, noen deler av dagen. Ja.
Svette når du går ut fra kontoret. Altså få svettebart på trikken hjem. Altså den følelsen av å kledde på deg feil er jo egentlig det som
som er det vanskeligste med høsten. Ja, for det er helt umulig å kle på seg. Når du går ut om morgenen, så friser du, og i løpet av dagen så trenger du egentlig å kle av deg i meste parten. Går det an å løse det? Det er også den tiden hvor folk går rundt med nyinnkjøpte ullgensere, og man ser ungdommer som har tatt på seg årets bobles og sånn, og bare insisterer på at den jakka skal brukes. Ja.
lykke til med det. Og sånn holder vi på. Men det finnes... Du har noen tanker? Jeg har noen tanker. Det er veldig bra. Vi skal litt inn om make-up også. Ja, det må vi snakke om. Det må vi ta på alvor. Kan vi starte der? Ja, vi gjør det. Fordi jeg hadde jo... Vi begynte med deg. Ja da. Det begynte med meg som røyker på en internet-foundation.
som vi har snakket om i podden, ikke levert det. Jeg ble, jeg vil si, hyssingfarget. Jeg lurer på om det er Lisa Tønnes uttrykk, men det er et veldig godt begrep. Det betyr sånn kittfarget, i ansiktet. Flatt. Ikke vellykket. Tenkte jeg at det kan jo være meg og min, hva skal jeg si, krevende både hud og hudfarge.
sendte produkter jeg hadde liksom brukt to-tre pump av den tenkte kanskje Tone som holdt på å ryke på samme annonsen jeg sa stopp nå ja det var rett før jeg kjøpte den stopp stopp den har jeg du kan få min ikke sant og nå har du testet
Altså, katastrofe. Det var ikke fint på deg, eller? Nei, men det var akkurat som ansiktet mitt ble viska bort, liksom. Det var akkurat som jeg var bare helt flat. Hvor ble det av kinnene mine, hvor ble det av ansiktsuttrykket, for alt var bare i en sånn kittfarge. Ja, ikke... Det var ikke flatterende, men så tenkte jeg at, nei, nei, men altså, så ille kan det jo ikke være. Så jeg sminket meg, dro på bytur på lørdag, liksom, skulle kose meg, og...
Ingen så deg? Nei, ingen. Jeg er sikker på jeg var sikkert et ghost. Du var i syne. Gikk innom Sten og Strøm. Fredrik og Louise er første dør, så der er jo bare... Den der beauty-må-hålen, eller hva de kaller den. Den er skummel, for de er så umariflinke med å smelte der. Og der gikk jeg på en smell. For hun som så meg fra... Hvilken avdeling var det jeg var på? Det er jo av og til litt utydelig, for alt flyter jo i hverandre. Men hvertfall en veldig flink dame på et merke som
endte opp med å totale for hun sa du har feil foundation hun kunne bekreftet det uten at jeg sa noen ting for jeg sa det at du jeg vurderer å kjøpe en ny foundation det er ikke noe å lure på ja
for du er helt feil. Og så fortalte jeg hvem jeg gikk på, og da sa han, ja, det er bare katastrofe. Katastrofe. Så jeg endte med en ny foundation, helt fantastisk. Jeg fikk ni sånn underconcealer under øynene, som var bare, den smelta inn, den var bare så fantastisk. Den er litt tricky, Tone, med denne concealeren under øynene, for den kan i mange tilfeller bli for lys, og da er det jo motsatt effekt, da får du jo liksom
Puffy Ice? Ja, og jeg fikk ikke det. Hun hjalp meg. Hun var så flink. Jeg var så lykkelig. Jeg endte ut med en pose full av sters. Det var sånn det måtte bli. Og jeg er veldig glad for det, for dessverre den kremen, jeg tror ikke vi skal regifte den videre en gang, Dicken. Nei, den forblir ubrukt i gjengen. Men tusen takk! Da kan du si sånn, de pengene du sparte på, ikke gå på den internett-
Shoppingen der, den får du da brukt IRL hos noen som kan det Det er noe med å Rett og slett prøve ting I virkeligheten når det gjelder Faktisk sånn foundation og make-up Jeg følte meg som en dronning når jeg kom ut av stemme til stemme Altså jeg var så fiendicken Det var som å ha vært en make-up artist Det var jo det jeg hadde vært også Så det var virkelig så 20 minutter bare fylt med velbag Åh, men du
Er du sånn som nesten kan tenke sånn, ok, jeg har dårlig tid, jeg går inn om et parfymeri, kanskje de kan legge på noe make-up, og så kjøper jeg en gloss eller noe? For de er jo ofte litt sånn på tilbudssida med å legge litt sånn... Jeg kan finne på, jeg bor rett ved Gimli parfymeri. Tror du jeg går inn om der? Men jeg må kjøpe noe. Jeg kan ikke gå inn på Gimli parfymeri. Jeg føler at det er sånn, hvis jeg går inn her, så går jeg ut...
Som et fattig menneske Du føler Du tror på en måte Jeg vet at det er litt dyrt Make-up har på en måte blitt dyrere Det har vi snakket litt om Nå koster jo en mainstream parfyme Langt over 1000 oppen Ja, altså 1000 Jeg kjøper ikke parfymer
Jeg tror de ligger på 2,5 de jeg kjøper. Det er dyrt altså. Veldig. Så det er bare å stålsette seg. Og hvis du tenker sånn, jeg skal bare ha en kajal og en glass. Vet du hva? Det blir kjempedyrt det altså. Ja, det gjør det. Sånn er livet nå. Men jeg liker å gå innom parfymeriet og få hjelp altså. Men du, når du var så fin, dro du uten å gjorde noe koselig etterpå? Ja.
Jeg gjorde det. Jeg dro innom en restaurant, spiste en middag, og vet du hva, Dicken? Jeg må bare si at jeg elsker sånne gode restauranter med skikkelig god service, hvor kellnerne snakker med deg, byr deg på, vi fikk prøvesmaket på viner, for vi klarte ikke å bestemme oss. Kjempegodt. Jeg føler jeg fikk så god kvalitet hos kellnerne.
Og jeg tenker på det når jeg går på en QR-restaurant. Vet du hva? Jeg reiser meg på gård, altså heretter. Jeg skal aldri mer gå på en QR-kode-restaurant. Vet du hva? Jeg synes jeg pusser meg av QR-kode-granat. Det er liksom...
Det har egentlig ikke noe med sånn prissegment. For folk kan gå på ganske fine steder og sånn, men herregud, er det kuer liksom? Jeg føler at det er... Jeg blir lei meg, jeg da. Det er ikke helt der vi vil være, eller? Nei, og den opplevelsen jeg hadde på denne restauranten, det er brasseri Fran som ligger rett ved Sten og Strøm. Å, det er godt. Ja, så jeg gikk skrått over gata.
vet du hva, jeg får så god service, og det er så verdt det, den praten, og den servicen du får, vet du hva, jeg betaler, hvis det koster mer også en QR-kode, det er det så innmari verdt, altså. Jeg lurer på om det på en måte ikke på en måte egentlig koster noe mindre med QR-kode, det er jo et spørsmål om tips. Det er dyre restauranger og fine restauranger på det også. Ja, altså, ofte så ender du liksom opp med
det allikevel. Skyte inn at jeg hadde nesten motsatt opplevelse, jeg skal ikke oute det, men det var følelsen av å, jeg møtte noen veninner etter jobb, forrige dagen, ja, det husker jeg, og det var så hyggelig, men der var det på en måte sånn helt motsatt effekt, at vi var litt tidlig på han, så det var ikke fullt lokal og sånn, og etter hvert så var det mer sånn, ok, det kommer service til,
hyggelig nok og ordentlig og liksom vi får lagt inn bestillinger og sånn og så kommer de tilbake og så er det på en måte en lang periode hvor du tenker sånn hallo er det noen her? Nei! Er ikke det kjedelig? Det er litt sånn rar følelse og helt på ekte så lurer jeg faktisk på hvor de var om det var sånn er det en restaurant ved siden av eller er de liksom jobber de flere steder for hva virkelig helt sånn søk av
gav vekk, liksom. Altså sånn, det var en veldig rar opplevelse. Da blir jeg litt lei meg. Det som var komisk var at det var også en del i en kant av byen, hvor det er litt sånn røffere miljø, hvis du skjønner. Men kule, jeg heier på liksom restauranter som vil noe med et område som er litt belastet. Absolutt. Men det er jo noe med, ikke sant, byens løse fugler, og plutselig var det liksom veldig mye hallo i rett ved vårt bord, utenfor glassvinduet, hvis du skjønner. Jeg fikk øyekontakt med en
by accident-tonet, men noe som var veldig ruset, og som i det øyeblikket han så at jeg så på han, så ble han på en måte en blanding av glad og ivrig, eller hva skal jeg si? Så han rett og slett tok av seg sekken, satte seg rett foran vårt bord, utenfor glassruta, og ble på en måte værende tonet i noen 40-50 minutter i sånn intenst forsøk på å komme på en måte med i vår middag. Å,
Ja, det var også bittelitt krevende, skal sies. Og han ringte noen venner og holdt på, og kanskje hvila og dila litt av hvert, for hva jeg vet. Men det var også sånn, en liten del av meg var sånn, hva hvis han plutselig bare kommer inn nå, da er det jo faktisk ikke noen servitører heller. Så jeg var litt sånn, hva gjør vi? Ikke snakk mann, var liksom takket min gjennom den minne. Nei, det var litt sånn... Litt krevende. Litt krevende, og litt sånn halvpuss i opplevelsen, men...
Det er en balanse der. Service er jo også koselig. Man orker jo ikke på en måte å ha alt for mye heller, hvis du skjønner. Er du enig? De skal jo ikke mase. Sånn som her var det ikke mast. Det var bare sånn, du får kjempegod mat, du får kjempegod anbefalinger. Og du ser hvis du trenger litt mer. Ja, du fyller opp vannglassen når det er tomt. Jeg drikker ofte veldig mye vann nede på restaurant. Jeg drikker veldig mye vin, jeg er veldig fort. Jeg trenger jo for eksempel at noen...
spør om jeg vil ha noe mer. At jeg ikke blir sittende sånn og tørket, det orker jeg ikke. Nei, det er veldig koselig at de er på deg, og de er interessert i deg, og de virkelig bryr seg om at du skal ha en fin kveld. Det synes jeg er så fantastisk med gode restauranter. Jeg er helt enig. Skal jeg nevne et høydepunkt siden sist, som jeg har behov for å dele? Jeg har jo vært og sett Le Miserable. Å!
Din heldig gris. Det skal sies da, at den i mange, liksom i min aldersgruppe, tror jeg har veldig stert forhold til den musklen. Vi så flere av mine veninner og sånn, så den på norsk, på det norske da vi var ganske små. Ja, det har jeg gjort også. Og hele min ungdomstid gikk, da var det så mye lemmiserablesandværk i gruppa. Ja.
Merkelig nok kan man kanskje si, men det har fulgt meg på en måte hele livet. Og så har jeg gått på romerike folkeskoler, blir litt remsram der også. Så dette er musikk jeg virkelig kan og kjenner, og hvor man er litt sånn nervøs når man skal se en oppsetning i Norge. Kommer den til å bli bra?
Og det var så bra, Tone. Det er så gøy! Jeg fikk jo billetter gjennom deg, og jeg var så glad. Jeg kunne jo ikke gå. Tusen takk for å si det rett ut. Det var så stas. Og jeg har så lyst til å gå på den. Det må du gjøre, og jeg må bare si det rett ut. Den kan jeg virkelig anbefale til den som lurer på om det vil være verdt det, så vil jeg si ja. Så nå går det rett og slett også, nå er jeg hekta igjen altså, nå går det i lemser av å bli hjemme. Ja.
Og Jan Katso, kan jeg bare si, han er ikke så fan. Han synes det er så kvalet. Og jeg kjenner også at en del av musikken vi deler, vi er jo veldig musikkinteresserte begge to, men akkurat det med musikaler, der ser han på meg. Der stopper det også han. Ja, der ser han på meg. Han synes det er gøy. Litt sånn sorry øyne. Ja, og han lurer på. Litt sånn, må du spille dette liksom? Og hva foregår i deg liksom? Hva skjedde med damaen min da? Ja.
Nei, men vi har jo forskjellige fasetter, Dicken, og det er jo også veldig fascinerende. Det våkna til livet. Nydelig Jean Valjean, synes jeg. Grothaim leverer som bare det. Fantin var helt, gjorde skikkelig inntrykk. Så gøy, altså. Dette er bare å få med seg, synes jeg. Så nå følte jeg at nå var det igjen, høsten, bare
Bare nå skal jeg komme meg, og nå skal jeg se mye mer av nå. Nå er teater, nå skal vi virkelig følge opp her. Nå må vi opp i ringa. Ja, helt klart.
Vi er sponset av Postell, og akkurat i dag, Tone, så er det litt ekstra gøy å si det, eller? Ja, for nå kan vi endelig fortelle hva vi har holdt på med litt i det skjulte de siste månedene. Vi har rett og slett laget interiørpleiepakken. Dette er jo egentlig en pakke med produkter som vi har savnet selv. Vi snakker jo hele tiden om at man skal kjøpe ting man er glad i og ta vare på hjemmet sitt. Og da er det jo utrolig kjipt når fine og kanskje
kostbare møbler og interiørartikler blir ødelagt av vanskelige flekker, rett og slett. Og nettopp derfor har vi laget interiørpleiepakken sammen med Postel. Vi har lyst til at det skal være enkelt å ta vare på de tingene vi allerede har, og at vi har lyst til å bruke naturlige produkter som er miljøvennlige, og vi vil vite, Tone, hva vi skal gjøre når ULF er ute. Så vi vil samle det vi faktisk trenger i en pakke. Og nå lurer du kanskje på hva vi har fylt denne pakka med. Det er impregneringinteriør, det
Det er en spray som kan brukes på møbeltekstiler, skinn og stein og plast. Og så får du på sted sin sitronrens. Det er et skum og en sitronstikk som er sitronsåpen i stikkform. Det er helt superprodukter alt sammen. Da har du noe å ty til, enten du har fått flekk på noe som kan gå i vaskemaskinen, eller ikke.
Det skal også være noe vi faktisk har lyst til å ha stående hjemme. Ja, ja, ja, vi er jo interiørådde. Vi kunne jo ikke lage en stygg bokstone. Altså, den burgundefargen på boksen, jeg blir helt forelsket, ja. Altså, jeg ser på det som en perfekte innflyttingsgave, eller en vertinnegave til den du tror har alt, i tillegg til selvfølgelig at alle trenger den hjemme hos seg selv, da. Så nå er den altså her, interiørådde, sammen med Postel, interiørpleiepakken. Bestill den hos postel.no.
Det er Postell med to A-er, og den er tilgjengelig fra i dag. Vi er sponset av Gebritt, og jeg lurer på noe, Tone. Hvordan starter man egentlig når man skal velge nytt toalett?
Hva skal man tenke på, synes du? Altså, vet du hva? Det skjer så mye spennende på baderommet om dagen, og da tenker jeg ikke kun på de tingene vi ser. Altså, toalettet for eksempel. Vi har jo snakket om dusjtoalettene til Gebrit, men de har flere modeller på lur som virkelig er verdt å sjekke ut. Kult! Jeg lurer på, for dette med toalettet, det er jo den tingen på badet vi bruker flest ganger i løpet av dagen. Vi dusjer jo en gang, men jeg er på toalett flere ganger. Altså, jeg er det mange ganger! Hahaha!
Så det er jo toalettet. Og Gebritt har også flere toaletter i forskjellig design med noe som heter Tuller.
turboflush. Ok. Og her er det faktisk de tingene du ikke ser som er hele poenget. Det kan jeg like. Litt sånn quiet luxury på badet på en måte. Absolutt! Turboflush, det gir nemlig en effektiv nedskylling med veldig lite lyd. Ja, nå tenker jo du som hører på at det kanskje ikke er så big deal, men da har ikke du noen i familien som går på toalettet midt på natta og vekker altså alle. Det er en kjempeidé at det er stille. Dette er jo redningen for alle nattravnerne rundt omkring. Mhm.
Og disse toalettene, de er heller ikke den tradisjonelle skyldekanten på innsiden. Den kanten? Altså, jeg tar veldig gjerne toalett uten også. Enig! Og det gjør jo toalettet så mye enklere å holde rent. Det er altså ingen tvil om at Gebrit toalett med TurboFlush står på ønskelista min neste gang jeg skal bytte do, i hvert fall. Lys mer om Gebrit sine toaletter med TurboFlush på gebrit.no. Men du, vet du hva jeg synes er vanskelig med høsten? Som vi jo innledningsvis begynte å snakke om. Hva?
Hva er det her? Helt enig. Altså, denne garderoben som er akkurat nå, den er vanskelig. Nå er vi i en overgangsperiode. Absolutt. Det er liksom ikke sommer, det er ikke høst enda, men så er vi noe midt imellom. Enig. Og hvordan skal man kle på seg? Nei, altså, jeg har jo øvd på det i noen år, på en måte. Altså, jeg ser jo at det allerede er et problem for datteren min, som er åtte, som blir på en måte litt påtvunget. Jeg lurer på om hun skal ha på en ekstra jøkke, og så kommer hun hjem i t-skjort.
og shorts og er liksom svett i panna og bare alt var feil. Så dette er ikke egentlig bare et voksenproblematikk, men man kan jo si sånn når du sa overgangsperiod så tenkte jeg sånn, ja, det tenkte jeg det. For alle som også er i overgangsalderen og skal stå i overgangsperioden fra sommer til høst, det er jo ikke sånn at
Den kan være vond, altså. Den er røffmann. Lag på lag, hva skal lagene være? Har du noe helt innerst? Jeg har noe helt innerst, som enten er en skjorte, det kan være en tynn genser. Sånn at hvis jeg har en tjukkere genser utenpå, så kan jeg bare ta den av. Eller jakka, hvis jeg bommer jakka for varm, så kan jeg bare gå i skjorta, eller det som er under resten av dagen. Så du må selvfølgelig ha flere tøypåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpåpå
Ja, tenke at hvis det blir sommer, da skal jeg overleve i denne genseren jeg har på meg under, eller skjorta. Det er jo ikke så dumt, tenker jeg. Så det tror jeg er veldig lurt når det går ut om morgenen. Tenke lag på lag i løpet av dagen. Den skal kunne romme både litt kald, kjølig høstvær og deilig sommer. Jeg har endt opp på at ytterrakene ikke skal være for tykke. Jeg vil heller ha litt for tynn ytterrake enn for varm.
Jeg har et veldig godt ytteriakketips akkurat nå. Det er at jeg har en kjempe lett sommerdunjakke. Det er veldig lite. Er det en vaffeljakke, Tone? Nei, det er ikke en vaffeljakke. Den er litt kort på armene. Det er ordentlig en sommerdunjakke. Det er en bitte kajrandjakke. Den er litt avformet. Den er kort. Den stopper.
oppe før bukselinjen. Den er skikkelig kul. Jeg føler nesten at det er litt sånn japansk inspirert jakke på en måte. Jeg føler meg veldig kul i den. Det er viktig å føle seg kul. Ja, det liker jeg. Jeg er glad i å føle meg kul, Dicken. Og skjortet liksom, jeg er
Jeg elsker de aju-aju-skjortene. Så den er det jeg liker å ha på meg nå, for den er sånn at jeg kan brette opp armene. Det er en sånn flipp på armen. Og skjortene, den aju-aju-skjorta, har jeg i hvit, blå, sort og lyseblå. Jeg kjøper den hos den dama, så jeg har ikke det. Men Tone, det der med å finne noe man liker. Jeg gikk inn i en butikk her om dagen og hadde sånn
Det er så sjelden jeg føler at jeg går inn et sted og bare, oi, her var det veldig mange ting som jeg bare umiddelbart tenker sånn,
Fader, den fikk jeg lyst på. Og den fikk jeg lyst på. Og den fikk jeg lyst på. Å, det er så skummelt, altså. Og så snur jeg meg ut. For veldig ofte så synes jeg det å finne klær er ofte en sånn, man finner noe der, noe der. Er man heldig, så er det liksom noe man virkelig faller for et tredje sted. Men det er liksom ikke så lett å... Jeg synes det er liksom mye jobb ofte å komme over disse godbytene. Men her hang de på rekke og rad. Og hva melder seg selvfølgelig da i meg? Det er jo da...
jeg må liksom tørre å si, jeg skjønte at det var en fin butikk, vi er i det segmentet men hun som jobber der er selvfølgelig kjempehyggelig så sier jeg sånn, hei, oi så mye fint du har jeg har ikke fått vært der før for øvrige så var det første gang jeg var der, jeg bare sette inn noen vinduer og så ser jeg jo da på den ene som var i sånn lys, sånn elfenbensfarget silke, en slags sånn jakke liksom, litt sånn
litt sånn selinnaktig. Den koster da 9800 eller noe sånt. Så jeg får jo bekreftet mistanken min om at her er det liksom øvre prissjukte. Kikker på et par andre ting. Vi er liksom, vi er også på to sifra tusen av prissjuktene. Det er kostbart. Og så har de også interiørartikler, Tone, som også holder så høyt nivå. Så jeg tenkte sånn, ja,
Er det på den riktsjøtta mi i bygdeallet, eller? Det er sikkert det. Vi spør bare hva en just for laughs, en vase de har. Ikke en vase som er så stor at den fyller et rom, en normal størrelse på en vase, hvor hun sier sånn, du vet hva, de der er bestilling på, men kjempehyggelig da. Og jeg bare, ok, ja. Jeg tenker bare sånn cirka, så er jeg.
Ja, det er mellom 20 og 40 000. Så jeg tenkte, faen, det skal ikke være lett å leve. Og da er det sånn, jeg går både rundt og kjenner ekte inspirasjon, masse ting jeg har lyst på, men også helt, 100% uaktuelt å få tak i noe av det. Hvordan skal jeg bruke den inspirasjonen
da går man jo ut og tenker sånn, åh, hva skal jeg gjøre nå? Hva skal jeg gjøre nå? Er det nå jeg skal på en måte ha med meg opplevelsen av de produktene jeg likte, og så se etter noe som ligner, eller hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg liksom, det er et dilemma. Det er et dilemma, altså, da må man bare tenke at guri er så lykkelig å få prøve å være der. Ha den følelsen, man må bare nyte følelsen, tenker jeg. Det er litt som å gå inn på Chanel i
Ja, man kan ikke kjøpe alt man ser, men man kan nyte at man er pen i det, kanskje da. Bare prøve det, og så se at ok, dette var jeg kjempefin i, men kanskje jeg finner en rimeligere kopi. Ja, det er kanskje det. Som så, altså der er jeg da. Ja, rusler slukøret inn på Sara og ser om noe kan minne om det. Ja, det er det. Men det er altså, noen ganger så tenker jeg bare at det er litt sånn
Du vet når du er på en måte Jeg tror alle har opplevd det noen ganger Det kan jo også være i møte med møbler at du tenker sånn Sabla kul stol Hvor kostbar kan den være Det kan være så kostbar Så dyr kan en stol være Dette kan man jo oppleve litt ofte Det er noe eget av seg Den der lille kjærlighetssorgen over at det liksom It's not meant to be It's not going to happen Det skjer ikke Jeg tenkte på
hvis det mot formodning skulle dukke opp på 70%, så måtte jeg fortsatt ha tenkt meg an. Da vet du det er dyrt. Når selv da er sånn,
stor investering. Men det som er deilig med disse klærne her, er jo nettopp at de ikke er sånne merke-merkeklær. For det høres jo ikke sånn ut, og det liker jeg veldig godt. Jeg liker mye bedre å kjøpe noe som er dyrt, som de ikke står Chanel over hele... Ja, vet du hva? Det var toppnottskult, og det er gøy da. Det var ikke noe sånn... Enkelte ting er rett og slett bare i en eller annen liga enn jeg lever i. Sånn er det. Men jeg klarer å nyte da, og tenker, gud så pen jeg er i den. Ja.
Og så henger den fra meg. Og så henger jeg den fra meg, og så tenker jeg, kanskje jeg finner noe lignende til rimelig. Det jeg tenkte i hvert fall var at jeg var ikke i prøvemodus en gang. Og jeg tenkte at jeg skulle slippe å få mine fingre på. Og du bestilte ikke vasen? Bestilte ikke vasen. Det var der det gikk liksom tre måneder. Feriebudsjettet liksom? Feriebudsjettet røp på den vasen. Nei, nå må man øve på det der å...
gå fra ting, Tone. Det er viktig, altså. Det er veldig viktig. Den store kontrasten da var selvfølgelig at jeg var på brukt marked også. Der er det jo heldigvis helt andre priser. Og helt andre greier, selvfølgelig. Men det er jo snart tid for de store loppemarkedene. Men jeg var på et som heter Mitt
som er på Norsland, der har de et lite sånn hageby, altså med lokale folk som selger klærne sine, men også folk som kommer til reisen og selger, hva skal jeg si, honning, keramikk. Det er så gøy, det er litt sånn Vestkant-Torge som jeg har. Ja, og de har det hver høst, og det er ganske... Bare en helg, eller hver høst? Bare en helg, men ganske stort oppmøte og mye mennesker. Og jeg gjorde altså noen kjempekup,
Jeg fant masse klær der, og for Henny så fant jeg nesten ubrukte øgs og munnbutt. Til en slik forløpning, så nå kunne jeg komme. Ja, Henny ble supergyra. Overlykkelig, tenker jeg. Ja, og det ble selvfølgelig noen kosedyr. De yre jentene, de elsker øgs. Å, de elsker øgs. Akkurat sånn som jeg gjør. Ja, takk.
Det, vet du. Man har kanskje til og med sett deg i diverse greier. Nei, så da følte jeg plutselig at jeg fikk litt sånn, da fikk jeg kuppfølelsen igjen. Så gøy! Da var humøret tilbake på plass. Absolutt. Så det var det som var meant to be for meg denne helgen. Fantastisk! Det ble på en måte på det nivået. Men det kan føles bra, det også. Men er det samme som jeg, Vestkantorget? Ja.
anbefale alle, der har de mye fine klær noen ganger. Veldig. Der er det mange sånne fashionister som selger klærne sine. Kan virkelig anbefale å gå innom på lørdager. Det er ikke hver lørdag man har heldig, men går du to-tre lørdager etter hverandre, så er du nesten garantert å treffe på skikkelig kule klæsseprodukter som selges rimelig. Jeg har et lite tips til, for dette var
så vidt jeg rakk dette markedet på Midtåsen. Men da kan jeg fortelle at da var det ganske mange selgere som var sånn jeg skal ikke ha med meg dette hjem igjen. Så da var det sånn, den kan du bare få med på kjøp. Det var litt sånn stemning. Det skal man huske på at det er ikke alle som orker prosessen helt. Dette med å liksom pakke
pakkende pikkbakke sitt. Alle de IKEA-posene med klær. Litt på hel, altså på slutten av dagen. Snokke litt rundt. De som er veldig ivrige og er ute etter det absolutt beste, de må jo være der tidlig. Det kan vi si er en regel. Men hvis du er litt sånn, ok, gjør det. Muligheten for skikkelig kupp. Henne fikk
pakket på seg noen ekstra vesker og noe det var mye greier som var sånn likte du den, bare ta den altså sånn så hun var jo overlykkelig så hyggelig fordi det kan jeg jo kjenne igjen med meg selv at skulle jeg stått på et sånt marked nå med mitt eget egne klær som jeg kanskje ikke bruker like mye eller som jeg får små klær til henne og sånn så må jeg si at da kunne jeg nok finne på å prakke på folk litt på slutten der ja ja ja
Så det får bli mitt beste tips. Det hadde vært litt kjedelig å komme hjemme like mye, det er ikke gøy. Det er helgen som kommer, Antone. Noen konkrete planer? Det har vært mye til reis, jeg tror jeg bare skal være hjemme. Jeg skal nyte, kanskje tenne litt ekstra stjerinlys,
Bare gjør det litt ekstra hyggelig, kanskje søndagsmiddag Jeg skal vel ha søndagsmiddag Jeg håper førsteforekålmiddag Er på søndag Jeg håper det Jeg håper jeg får tak i kjøttet Det får du, jeg har sett det allerede Hvordan? Jeg har sett det på menyen Jeg var på min meny på lørdag Hadde ikke Det kommer, det kommer
Da er vi i gang, folkens. Rock and roll. Hvis folk synes det er vanskelig med julemarsjepan og sånn, det er helt sikkert noen som synes det er foregårdgreiene. Det må begrenses litt. Nå må dere skjerpe dere med foregården, men bare vent. God helg til alle som hører på. Kos dere så masse. Ha det.
Hallo, vi er Fanny Husten og Maxi Sys. Vi er Sisters from the same mother og vi har en podcast som heter Fails, det ufassbare. Her hører dere høyestidig de aller beskyldigste historierne av andre mennesker. Vi lacher sammen om det, vi gjør oss om det lykkelig og da blir det bedre i uka. Vi verspreker det til dere. Hver måned morgen en ny episode. Hvor det er podcast, er det Fails, det ufassbare. Fails, det ufassbare.