34. Ta rotet ved roten med Synnøve Skarbø

Velkommen til Interiørådet i dag med gjest for første gang. Det er faktisk etter innsprill fra deg som hører på, og som har sagt at du vil ha gjester, og de skal være kule og relevante, og vi kan godt ha litt lengre episoder har du bedt om, så da får du det. Og gjesten, hun er Norges mest maniske rydder, og har klart å gjøre et levebrød ut av det, som hele Norges ryddeekspert. Hun er også hver uke å høre i Synø for Vanisas podcast, og hun er i følge seg selv akkurat nå på leting etter selve drømmhjemmet. Vi har Sineve Skarbe, som du sikkert har skjønt, i studio. Hei, Sineve! Hallo! Veldig hyggelig å ha deg her. Og Tone Kroke, det er ikke kjipt å ha deg her heller. Nei, jeg håper ikke det. Nei, vi er her hele gjengen. Vi er altså tre stykker i dag. Hvordan føles det for dere? Være en liten trøyka i stedet for bare en duo? Det føles umiddelbart veldig sånn refreshing. Ja, vi har gledet oss skikkelig til du skal komme. Vi har vært litt sånn kledelig nervøse og litt opptatt av at du skal ha en hyggelig opplevelse her hos oss. Ja, så kjekt. For å være stor kose av meg. I dagens episode skal vi fritte ut Synøve for noen gulltips. Vi kaller det innsidetips, jeg og Tone. For hvordan få ordning og reda hjemme. Men vi skal også høre om deg og din interiørinteresse og hvordan du har funnet din egen stil hjemme. For det mener vi at du har. Og ja, egentlig... rett og slett deg og ditt hjem. Og Tone, du har jo vært hjemme hos Sinave. Ja, det har jeg. Og jeg synes det er veldig fint. Hun har en veldig kul mix av nytt og gammelt, veldig fine vintage ting som er sånn solide, ordentlige, som jeg tror du kommer til å ha hele livet, Sinave. De møblene her nå, her har jeg hatt mange av dem i 25 år. Jeg kjøper veldig sjeldent møbler. kanskje husker jeg sist, jo, jeg husker en ting, jeg har investert i en ting siden det siste, hva tid var det du var der? 2017, det er lenge siden altså. Det er helt likt, det ser likt ut, kanskje noe jeg flytter litt rundt på, men jeg kjøper så få møbler og dildal, For at jeg blir så opptatt av at jeg skal like det så godt at jeg vet at det er vare. Så her er du liksom beina. Altså, jeg ante meg litt at du som et sånt ordensmenneske ikke drar inn vasemelst over dørstokken. Nei, jeg er ikke slik at jeg får sånn... Jeg går ikke ut og impulskjøper masse duftlys og lysestaker. Nei, det gjør du ikke. Nei, ikke i det hele tatt. Det jeg tenker er jo at hjemme hos deg, Synøve, det er et veldig solidt hjem. Det er et veldig godt sted, og det er klassikere. De tingene du har er alle statement-ting som varer i utlivet. Vi må ha litt fakta på bordet for den som hører på. Hva er din bolig omtrent? Ta oss gjennom hvor du holder huset, Synøve. Ja, nå skal du høre. Nei. Her har vi litt fra hele Norge rundt. Det er litt spennende. Hva slags kåk er det du ...? Jeg bor i en firmasbolig i Tåsen Hageby. I Oslo? Ja, ganske sentralt i Oslo, men ikke helt i sentrum. Du vet sånn Hageby med en liten hage rett utenfor, som er veldig vanskjøttet for hageinteresse. Det har du aldri hatt. Aldri hatt. Til deg som hører på, hvis du noen gang har sett på hjemme hos Kloppen, det er lov å si. Ja, det er lov å si. Det er samme område. Samme type hus, bare mindre. Sånn ser det ut. Ja, så her er to etasjer, sånn litt av leilighet egentlig. Første etasje og en... kjeller. Og der bor du med datteren din. Dere er to. Ja, og en katt. Og en katt, selvfølgelig. Synøve kan ikke leve uten en katt. Den ser jo litt sånn interiørkatt ut, hvis det er lov å si. Ja, og den var ikke tilfeldig valgt, mor, du vet det. Den er kvit for at den skulle passe inn. Men det var litt at jeg falt for et av blikken jeg så opp på fienden. Så jeg var sånn, herregud, der er du. Den snakket til deg. Ja, den gjorde det. Men det har nok ført med seg en ting jeg aldri hadde tenkt over, nemlig alle kattehårene. Ja. Ja, men... Og hvite kattehår. Det er ikke noen annen podcast. Det er en interiørutfordring, vil jeg si, med kattehår. Har du katt? Nei, på ingen måte. Jeg er kjempeallarisk mot katter. Men jeg vet hvor mye kattehår det kan bli. Altså en sånn kos. Men den er veldig fotogen, i likhet med deg. Men jeg legger på et lite filter til og med på katten også. Ja, jeg har befordret meg enda litt der. Ja. rett på Paris Paris er bra det er vildt at han skal virke ekstra kvit for han drar litt på året og så blir han litt mørkere i leten ja, men vet du hva, det funker jeg lurer på om vi skulle hatt en liten sånn vi er ofte innom interiørådet at vi liksom bjuder litt på hva vi er mest fornøyd med men også litt på hva vi ikke ikke er så fornøyd med, eller kanskje hadde tenkt litt annerledes på hvis vi skulle gjort noe hjemme nå. Veldig mange gjør jo en opppussing, eller hvis man gjør noe, for å si det på den måten, så er det ofte i forbindelse med at man flytter inn. Og så er jo tonene veldig gode på å ta topptrent i å ta de riktige avgjørelsene på tre minutter, men vi andre kan liksom streve litt, og så lander man noe, likevel på noen greier, og så ble det som det ble. Hvordan er det hjemme hos deg? Er det ting du liksom er noen dødsglad for at du gjorde da du flyttet inn? Ja, og hva er det i så fall? Det er en ting, og det var Tone som sitter her, som hjelper meg. For jeg bor såpass lite og trangt at det er ikke slik å slenge ned hva som helst sofa. Jeg kjøpte to først. Fikk ikke plass til noen av dem. Måtte levere tilbake og begynne å ta styr og skaffe fra. Fikk bommer ofte der. Ja, målte ikke opp godt nok. For det er en lang vegg, så det var liksom bare så jeg tenkte det finnes ingen sofa på fire meter som er smal i tillegg. Men det fant Tone til meg. Og den... Jeg elsker den i den leiligheten. Men den blir nok ikke med videre. Den kommer ikke til Oslo, som man pleier å si. Nei, den fikk ikke gullbillett til Oslo. Det er litt som å sitte... Du får ikke den der kosen, for du sitter på gledd. Det er langt. Det er plass til... Hva skal vi si? Veldig mange folk. Den er kjempe lang. Når du sitter side om side, så er det vanskelig å lage bord foran. Så... til det brukeren er nå, perfekt, til mitt neste hus, som er nå ikke klar å tenke på noe annet enn akkurat det. Det skal vi inn på. Så tror jeg at den sofaen blir den dessuten, så veier den 160 kilo. Ja, den var kjempetung. Ja, ja. Men det finnes også, Tone, du har jo hatt synneve med å finne den lengste hvite sofaen som er oppdrivet, eller? Den er veldig fin. Og den er også sånn klassiker. Så de som kjøper huset ditt vil sikkert ha den. De vil kanskje til og med ha den med. Ellers er det jo... Den ser jo... veldig sharp ut til å være brukt så godt. Ja, jeg har skjønt at det trekker noen ganger. For du vet når du insisterer på å ha det helt i drivende kvitt, og du er unge og katt, da blir det ikke kvitt. Det blir ikke kvitt, så du må bare holde vaskegjem oppe også. Ja, men jeg tror jeg aldri kommer til å gå for noe annet enn for sofa. Jeg vil ha kvitt sofa. Jeg elsker kvitt sofa. Hva er det du har? Jeg har gitt bort min hvite, så jeg venter på en ny hvit. Så dette er min egen lånesofa. I interiørrådet har vi sagt flere ganger, eller Tone har insistert på at har du barn og skittenpelskjæreste som spiser pizza i sofaen? Ikke noe problem, sier Sone. Alle kan ha hvit sofa. Så det må vi bare stå for. Kast deg på litt ledd og sånn. Når det besøks i kantine. Av andre løsninger. Jeg vet at du har soverigg i underetasjen. Hvordan føler du rundt det? Nei, det føler jeg litt som å ligge i et kiste. Synes du det? Ja, det er litt av den grunnen til at jeg har lyst til å komme meg vekk fra dine leiligheter. Du tærer ikke innsolgen når jeg forteller det. Men det er faktisk veldig høyt under taket til å være en kjeller. Er Klaus... Og hver gang jeg går og legger meg ned i kjelleren og ser at vinduet er det stort og fint. Jeg har vært faktisk innom og gjort det. Jeg har vært oss unøver selv. Jeg vet jo at det er ikke noe klaus eller kistefølelse når du sier det. Nei, men husk på at du kom fra tre meter under taket. Det er det. Jeg var så godt vant. Og trodde at nå skal dette her nå kjelle livet. Det skal jeg få til. Men jeg savner lys og luft. For det er de to tingene som er viktigast for meg når jeg skal bo. Du er vel egentlig en sånn person som helst vil bo på ett plan, du? Høyt oppe? Et plan, og nesten ikke vil ha romindeling heller. Bare et giga rom. Åh, fantastisk! Får man det her i Norge? Det kan man få. Vi har det. Ja, vi har det. Hahaha! Men sånn for en tips med. Tips. Bor du i en kjempe... Jeg ser på meg et galleri her nå, som er helt sånn hvitt og kjempe... store rom. Med masse vinduer. Med ekko. Er det sånn... Er det det du vil ha? Ja, altså... Litt koseligere. Ja. Jogenhus, enten... Altså, jeg drømmer om et steinhus. Jogen, stil, eller... Det er såpass spesifikt. Hva er det du legger inn på? Det er veldig vanskelig. Det begynner veldig smalt, og så er det bare sånn, ok, nå er det hele røkla. Nå søker jeg brett. Men jeg vil nøye å bo i områder. Jeg har en datter som går på skole, så jeg kan ikke bare flytte til... Men du drømmer på at du er en sånn type som følger med? Jeg følger veldig godt med, og det var det jeg egentlig skulle fortelle. At den situasjonen er noe sånn interiør-wise. Det at jeg sitter hele tiden på gjerd og tenker, nå skal jeg snart flytte likevel, så det er så vidt jeg gjør litt. Ja. Dette synevet mener jeg at vi snakket om da jeg intervjuet deg i 2017. Ja, og da ser du sånn helt søtt, det sier at 2017, dette er folkesjukdom. Jeg tenker, nei, jeg maler ikke den veggen, jeg er ikke det, for jeg vet, nå skal jeg noe snart ut. Og så sitter jeg fortsatt. 2023 er det nå. Ja, jeg utvikler ikke meg. Det er like ryddig, men interiørmessig så ser alt helt ut som så før. Men det er jo veldig fint hos deg, altså. Ja, men er det fint nok? Det er det bare du som kan svare på. Og du, Sineve? Jeg synes nei. Når du har Tone Kroken ved din side, hvis du tok med henne inn i boligen din nå, hva vil du ha sagt til henne? Kan du hjelpe meg litt med akkurat dette? Hva vil du ha spurt om da? Jo, det skal jeg fortelle. Jeg har lyst... Jeg har sett hvordan dine hender bare fæler at du ser hva jeg er. Og så plutselig så bare, whoops, flytter du en liten vase og tek vekk e-boket. Legg inn et eller annet lite blad. Jeg vet jeg søren hva det er du gjør. Du bare tryller til noe som jeg aldri ser eller får til selv. Og jeg skulle ønske at du bare kunne være kommet inn og bare ommøbler. Ikke møblerne, for jeg kan ikke se for meg hva som... Eller, vet du hva? Veldig gjerne det med... ta det og gjøre noe annet ut av det. Og det er jo så lett for meg, fordi jeg ikke bor der hver dag. Det må du huske på, det er trening, og for meg så er det kjempe, det er verdens enkleste jobb. Invite me. Jeg må innrømme at Tone har vært hjemme hos meg ved en anledning, og jobbet, flyttet litt rundt på ting i sånn kampensette, og jeg, nørden som jeg er, flyttet aldri om. Jeg tenkte sånn, akkurat sånn det skal se ut. Akkurat da jeg bare slang opp noen vaser som jeg ikke hadde hatt der før, og bytta på en lysdak, og det var akkurat det der, det var sånn magi. Jeg bare tenkte sånn, copy-paste, eller sveist fast. Jeg er sikker på at hvis du hadde gått inn i kjøkkenet mitt, der er en vanlig skål, så kunne du tryllet et eller annet ut av den, sikkert at det så ut som en... Men det er det jeg elsker ved jobben min. Det er jo å komme hjem til deg, for eksempel, og bare gå inn i skapene dine, og finne og... Er det kos for det? Jeg elsker det. Det er kosedag. Og så? Og så er det jo egentlig sånn, Tone, at du og jeg har jo nevnt før også, at hva er de der grepene? Og det er morsomt at du sier det, ansynligvis, at du drømmer ikke om tusen nye ting nødvendigvis inne hjemme, for hadde jeg hatt den eller den, så hadde alt vært knekt. Du tenker faktisk at det å reorganisere, snu på ting, hente frem og putte tilbake, der ligger veldig mye av nøklen, og det tror jeg gjelder kjempe mange, da. Og der har jo Tone mange sånne, hva skal vi si, gullgrep, som man kanskje kan nevne. Du er jo kjempegod på å samle ting som er litt i samme rørform. Ja, for det hørte jeg at du sa på en podd at du skulle samle ting, og jeg tenkte bare, hæ? Jeg driver noen speler rundt for å få glede overalt. Ja, nettopp. Men der er du... Det mener jo du litt motsatt. Nå ler Tone sånn høflig, men det er sånn, synger du? Det er feil. Se her. Base på base. Ja, et sånt som er utstilling, og så bare helt regneflate ellers. Å Gud, egentlig, se når det er skatt for. Men jeg har jo for mange ting, så jeg driver hele tiden med å sortere ut. Hva er det med deg, ting du ikke skal ha da? Sender med folk som er på besøk, går ofte ut med en folk som er på besøk. Så er det sånn, den passer hjemme hos deg. For jeg har for mange ting, så det er min, og det har ikke du. Du har masse mengde ting, og de tingene du har, har en sånn tyngde. Du har de riktige tingene, det er bare... Du trenger bare å passere det litt annerledes, eller samle det. Så hun er ved hvilket... hvilke objekter i huset ditt er du mest fornøyd med? Du har helt sikkert et spisebord, og du har jo lampe der, og du har jo kjøpt inn noe gjennom disse årene, selv om du har merkeligvis sett på det som en slags midlertidig bolig, så har du jo gått til innkjøp av diverse ting. For tingene, de kjøper jeg til drømmehuset. Jeg har ikke kjøpt det til der jeg bor nå, men jeg har liksom... Jeg føler at jeg i 25 år har liksom... hele tiden tenkt sånn, nå bor jeg her en liten stund, og så venter jeg på den store. Og nå er jeg på det punktet at nå må det faktisk skje. For ellers så er det seniorbordet for rekke og forfå. Så det er ting jeg kjøper, der jeg bor midlertidig, det er til dette drømmehuset, eller leilighet, eller hva det enda må bli. Men kan du si disse midlertidige tingene som du har gått til innkjøpet, med tanke på et drømmehus, hva er de kuleste tingene du eier, som blir med inn i dette drømmehuset, som du skal ha en gang? Det blir nesten alt. Jeg har Altså jeg har for eksempel en sånn lysekrone, den tror jeg var der når begge dere to har sett, som jeg fant på Ebay, som er sånn 60-talls, hva heter det? Murano. Murano, ja, glass. Som er sånn smoky, sånn, altså jeg, Jeg kan ikke se meg mett på den. Nei, den er så fin. Den skal vi... Den var du tidlig ut å synne over. Den er jo riktig nok fra 60-70-tallet, men disse lampene har jo fått en enorm oppsving, ser jeg, i trendbildet nå. Men den har du... Når kjøpte du din? Det må nå være kanskje 14 år siden. Ikke sant? Ja. Såkalt godt kjøp. Meget godt kjøp. Og så har jeg kjøpt en svan... i rosa skinn. Rosa skinn? Den bjeffer litt. Men dessverre så elsker jeg katten og trakk. Er det blitt et lite kattemøbel? Det er blitt et lite kattetrakk på den, så det må jeg finne ut av hvordan jeg skal få fjernet. Den elsker jeg. Ja. Disse skal videre i audisjonen rundt. Ja, det går videre til topp 10. Det eneste møblet jeg har kjøpt de siste fem årene, det er rett og slett et saren marmor spisebord. Å, det er så fint. Jeg elsker det. Største sort. Ja. Ja. Det tror jeg du kjøpte siste jeg var der. Ja, det er et par år siden. Det er så fint. Hadde du drømt om det lenge? Fra jeg var liten. For jeg satt og bladde gamle pustur dagbøker. Fann den fra da jeg var 16. Da husker dere kanskje hvordan jeg var klipp til limt. Hvem du synes var deilig, og hvem som var hot nå. Da hadde jeg laget et sånt murbord av hvordan jeg skulle ha den hjemme når jeg var voksen. Det husker jeg ingenting av. Men når jeg åpnet den boka, Ser du bare sånn? Ja. Der var det. Der var det slik jeg heter. Eller det er de møblene jeg heter. Det var kvitsofa, det var det samme bildet, det var liksom en sånn stålampe fra 60-tallet som jeg helst fant på en vinterbutikk med den. Det er den med. Nei, vet du hva? Jeg elsker møblene mine. Du elsker de møblene du går til innkjøpet og har tenkt lenge og vel på dem. Åpenbart. Ja. Er du... Blir du aldri fristet av sånn inn et sted, og så liksom, oi, her var det masse sånn deilig småtteri da? Jo, veldig fristet. Ok, men du er streng? Ja, for jeg tenker når jeg skal noe sånn flytte, så er det ikke sikkert ditt faste enn det her. Og så er det det at, hvor mange lysestaker kan man ha da? Jeg vet ikke, Tone, jeg kan i hvert fall ha... en god del. Ja, altså jeg jo, men det er derfor... Så er jeg helt 20 da. Ja. Eller 15. Det heldig vel det. Ja, det var jo mye av sin drotikvandrat. Ja, det holder. Men det er veldig hyggelig med masse lys, så det er fint å ha såpass. Så du er ikke en impuls... Helt åpenbart ikke en impulsshopper på interiør. På interiør. Men på andre ting. Du tar ut i andre arenaer. Ja, ja. Jeg har sett garderoben din. Ja. Ja. Er det noen ting du vil si er sånn, nå som du har bodd der en stund, og du har jo opptatt, tenkt litt komisk mye på at dette skal være en midlertidig bodeliv for deg, men var det noe du liksom vurderte å gjøre når du flyttet inn som du ikke gjorde og som du angrer på? Altså litt sånn støtte ting? Ja, kanskje pusse opp båda, for jeg tenkte, nei, dette går greit, for det er helt sånn streit, vanlig kvitt båd. Ja, ja. Det angrer jeg litt på. Jeg har litt lyst på å gjøre noe med det. Men du vet. Det er i hvert fall en ting som ryker hvis man ikke ser for seg at man skal bo lenger. Ja, det er det. Og nå har jeg tenkt at siden 2017, nei, ikke vits å bruke penger på det. Ja, men ikke ta det nå. For så er det jo fint. Ja, det er fint. Det er helt vanlig. Det er det, altså. Men skulle tatt i starten og bare fått vekk barkark, hvem er det som bruker barkark? Ikke jeg. Nei, jeg bruker det nesten hver dag hele vinteren. Hva gjør du på deg? Badesalt, deilige oljer og urter, det er en slags avslappning. Sitter du og legger du og leser? Jeg har med iPaden. iPaden, tar du det dristig? Jeg har med vin, jeg har med... Hver dag? Ja, nesten hver dag hele vinteren. Å. Det er så deilig at du lever sånn som det er skrivet at vi skal leve i magasinet. Ja, hun gjør det. Det er bare når det gjelder badingen da. Tone lever living the brand, du skal få for det Tone. Når man kommer inn her så er det jo levende lys og ordnings og blomster og deilige ting. Du har jo vært den sykkeligste bad, så det er ikke ljug det Tone. I stedet for når du prøvde Rino, så var det der vi satt og hadde møtt deg. Ja, inne på badet. Men altså, er du framme med pilingen og du kjører på med handpott og Nei, bare kose meg. Bare kose meg. Det kan være ganske lenge. Hennet vannet blir kaldt liksom. Da er det sånn, å nei, nå må jeg gå opp. Ja, vannet blir kaldt, ja. De gangene jeg har prøvd å bade, så er det sånn det er for varmt, jeg mister fokus. Det er for kjedelig. Jeg har ikke noe gøy på sporet. Det er litt samme med Ulla. Jeg får det ikke helt til. Det der med sånn vann. Lenge vann. Og jeg elsker det. Teksting av Nicolai Winther lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug! Det gir bare enda mer luksusfølelse. Og jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter. Den ene, den heter Carbis Gold. Formatet her er 60x120. En annen ting er jo at gold... Altså, liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural. Den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær denne. Og inne på rightprice-tiles.no, der kan man se hele sortimentet av fly, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles, også kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade. Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin. Og så har de kjempefint armatur. Og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone. Vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi. Om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter. Men Siddarve, jeg kommer på. Siden du nå, vi må gjennom hva du på en måte egentlig drømmer om, når du oppenbart har en midlertidig boligsituasjon som egentlig er drømmehjemmet for veldig mange. Ja, det er det. Og jeg elsker å bo der. Så det er sagt, så ikke noen følelsesstøtt. Og vet du hva? Spesielt nå når datteren min har blitt såpass stor, så kjenner jeg behovet på ordentlig for at hun skal ha en plass der hun kan trekke seg unna. For nå er det sånn, hei, hei jente! Når det er... Livet endrer seg. Jeg er rundt disse ungerne når hun er en venninne på besøk, og hun må få en krok, så nå må det faktisk skje. Hva er kriteriene dine? Ikke ut til et helt konkret boligsøke ditt, men siden du er en drømmende type på en måte, hva er det et drømmehjem for deg? Hva er det egentlig? Lys. Det må være lys. Ja, det var lyset. det skjer ikke at jeg maler noen svarte vegger jeg vil ha det lyst og jeg vil føle at det er luft jeg må kunne puste og se ut uten at alle kan se tilbake ja lar du deg inspirere av steder du besøker? har du noen venner? eller er det noen hoteller? hvor henter du inspirasjonen egentlig? jeg bare gikk inn i leiligheten her til Tone så var det som jeg sa til dere jeg blir nesten sur jeg blir forbanna jeg tenker sånn ja, men Emme vil ha det sånn ja, nettopp men det er god energi den der sure litt forbanna inspirert litt sånn kaffe og kan kanskje en når hun kan ja Det er en god følelse. Da ligger det litt kraft i den følelsen der. Jeg blir noe inspirert når jeg er på hotellrom og Instagram. Jeg er også veldig trigger på ... Har du lagerord i mapper? Er du såpass proff? Nei. Nei, jeg bruker bare screenshot til det som er bra. Det screenshotet kjører der, det har jeg ikke så mye tro på. Det blir bare rått. Jeg anbefaler mapper på Instagram. Jeg har faktisk nytt liv av det. Du bare lager... Og så lager du mapper, hvor det heter for eksempel badrom eller hva som helst. Dette er til deg som hører på også. Jeg har sagt det før. Jeg har fått litt ordnings på det greiene der. Hvis jeg finner noen fine fliser fra et eller annet random sted, lager jeg med den lille taggen, og så får du jo tilbud om å putte det i en mappe. Jeg har en som heter interiør generelt, men så har jeg også tepper, gulv, hva som helst. Det står kanskje litt i podden. Man kommer over så mye, og utfordringen er egentlig bare å holde litt styr på det. Jeg synes det fungerer mye bedre enn Pinterest. Det falt jeg litt av. Ja, enig. Det setter jeg skogen for bare tre. Helt enig. Dette er helt oppinteressende. Jeg får det ikke til å gjøre. Jeg mister det helt. Nei, men det ble for vanskelig. Det ble litt vanskelig og tilgjengelig for meg. Der har Instagram vært gode. Mappe-game på Instagram, det brenner jeg litt for. For da finner man frem. Det er veldig fint. Vi kan ikke la være å snakke om rydding og ordningssynøve, for det er jo på en måte blitt ... Blitt mye. Det har jo tydeligvis alltid vært det, men jeg tror ikke du selv, sånn som jeg forstår det, så var det ikke sånn at du selv tenkte at en manisk rydder kan ... Kan jeg på en måte etter hvert si høyt og nesten leve av? Nei, nei, nei. Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt. På mange, før jeg var kanskje 40. Men det har jo likevel, for de som kjenner Synøve privat, så har du jo alltid vært rydderen. Altså du kommer hjem til folk og bare setter igjennom det. Ja, jeg har alltid likt det. Og da mener jeg likt det på den måten at det gir meg ro å gjøre det. Det er ikke slik at jeg tenker sånn, nei herregud, vi orker ikke være litt rotige. Det er bare sånn et. koser meg på samme måte som når du tar en vase og flytter til et annet hjørne. Sånn koser jeg meg med å bare lage et system. Så det har du holdt på med. Hadde du et ryddig jenterom, liksom? Ja, det vil jeg si. Men det var noe fullt av nips da. Det var noe sånn 80-talls, du vet, sånn sette kasse, sånne små hyller med masse grit inn i. Men du hadde sett kasse? Ja, jeg hadde sett kasse, ja. Herregud, jeg var helt kjempeattret. Tørka blomster da. Tørka blomster opp ned, alle visningene. Kork, sofa, ja. Hvert ennå alt. Men... Men det var, så du har egentlig aldri levd i rot i ditt liv? Jo, jeg har bodd i noe kollektiv, da er jeg plutselig bare helt faen, og det er alltid gjenhav. Og klarte du det? Ja, for det er ikke slik at jeg alltid har tenkt, åh gud, det er det jeg må leve opp til. Jeg har hatt perioder, men det er sånn typ studietid og sånt. Men jeg kjenner så veldig, veldig fort hvor negativt det påvirker havet mitt. Ja. Da er det den der, åh, Gud, så må jeg grave meg gjennom hele bunken for å finne ut hva jeg skal ha med. Og så når jeg da etter hvert skjønte at, åja, lettere til sinns, så det er litt ordentlig system. Så har det vært godt av seg selv. Dette tror jeg mange kjenner seg, Tone. Tror du også det? Altså, jeg blir kjempedeprimert. Jeg blir rett og slett deprimert hvis det er rotet hjemme hos meg. Ja. Jeg blir så lei meg. Hvis jeg roter i kjøkkenskuffene, jeg blir så lei meg av det. Jeg orker ikke, og jeg kan ikke begynne å jobbe. Jeg kan ikke gjøre noen ting før det er riddig. Jeg kan gå til den der sykdommen, men jeg elsker å ha det fint. Jeg kjenner jo en reime av dette, selv om jeg ligger på et lavere nivå enn både deg, Tone, og hvertfall deg, Suneve. Men jeg har faktisk tenkt noen ganger, er det egentlig sant de som virkelig lever i kokorot, at de liksom ikke ser det. Kan det være sant? Eller bare lyver de at de virkelig ikke orker? Suneve, du har jo gjort TV-programmer, du er hjemme og sånn hoarders og sånn. Fikk du følelsen av at noen av dem var sånn ja, ja, du må gjerne komme og rydde, men det betyr ikke noe for oss? Nei, akkurat, jeg har ikke vært borte så mye sånne som er liksom syk Nei, det skjønner jeg da. Men jeg har vært borte i flere, veldig mange som har hatt en skikkelig katastrofalt rotete. Og de er ulykkelige. De vil bare ha hjelp. De vil ha hjelp. Når alt flyter over, så er det helt umulig å vite hva enda du skal begynne i. Du bare merker på deg at når du får hjelp, og du bare har en container på siden, og bare... palma ut befriende altså det blir så glad og du er for så men jeg vet ikke helt hvor jeg har ikke fulgt opp det altså jeg vet ikke hvor det går nå om det er klart å holde opprettholdet ja det er spennende det er jo litt som med mye annet at man skal opprettholde det er gøy å komme ringer den er ikke grusom tenk hva liksom har blitt rydda fått hjemme litt ryddet av og så ringer hun på sånn to år senere med noen kameraer jeg skulle bare se om det var ryddet fortsatt ja Så sa jeg på luksusfellene. Herregud, det er en god idé. Vi tar de som på en måte har... Vi har jo alle vært enten i det hjemmet. Jeg er jo vokst opp i... bodde i et barndomshjem. Rotterær? Nei, det var ikke rotterær, men det er klart det var 85 år med lagring i kjeller og garasje. Når de skulle flytte, så var det jo 13 container her, og veldig mye møbler som skulle være med videre. Men for alle som på en måte har et ønske om en sånn Nå vil jeg komme litt til bunns i rotet mitt. Dette er en følelse som Tone og jeg har funnet ut i en treffe veldig ofte i januar. Jo, det gjør det. Etter jul får mange denne sinnssyke driven til å bare ordne opp. Men jeg tror mange selv om... Ja, du har den selv? Ja. Men har du noe igjen å rydde? Ja, alltid nye ting. Mener du det? Ja, men det er et eller annet med at det hadde vært et nytt start i januar. Det er perfekt tidspunkt. Og så er det verdens kjøligeste morgen, så kan det ikke så godt være jeg får gjort dette her med samme slenge. Du kan møte våen med tomt hus. Det er det man har lyst til. Men hva vil du si er sånn, hva skal jeg begynne med? For allerede der kan jeg bli litt overveldet. Jeg tenker sånn, det ene tar jo det andre her. Hvordan går jeg frem? Det første du må gjøre, det er å kvitte deg med ting. Jeg må kvitte meg, ja. Så det hjelper ikke. Jeg kan ikke si etterryddetips. Du kan ikke begynne å rydde før du har fått ut det du ikke skal ha. Ok. For da blir det for det første helt håpløst også. Det er ikke vits å sortere masse ting. Ja, det er, du skal bare drive og sortere masse ting som du vet du ikke er kjent til å bruke. Det tar alt for mye plass. Det er umulig å finne tilbake igjen. Så det første du må gjøre, det aller viktigste er å kvitte deg med det mest mulig. Der er du bein her. Der er bein her. Det er 80% av ryddeprosessen der. Er det 80%? Ja. Kvitter seg? Ja. Å, herregud. Så det er der man begynner. Og da begynner du med det der hvor det gjør mest vondt, tålte på seg? Nei. Begynner du i din egen kjolesamling da, liksom? Eller begynner du med sånn? Jeg begynner der det gjør minst vondt. Det som jeg synes er lettest å rydde opp i, som jeg ikke har så sterke følelser for. Hva er det i ditt tidspunkt? Nei, det kan være, ja, for eksempel, altså verktøykassa da. Ja, ja. One of them for så vidt ganske skral. Men det kan egentlig være hva som helst annet, unntatt akkurat kle og... Og sånn album og sånn. Ja, album. Åja, du går dit? Der rydder jeg ikke. Der behelder jeg alt. Men man kan godt rydde litt i bilderullen sin. Det er jo et eget tips. Tone, kjenner du deg igjen i sånn? Jo, jeg elsker å rydde, og jeg elsker å kvitte meg med ting. Man får så mange ting. Ting bare kommer på en eller annen uforklaret... Får du masse for jobben din? Nei, egentlig ikke, men jeg tror kanskje jeg er flink til å kjøpe mye nytt. Jeg blir veldig inspirert og veldig gira. Og noe får jeg selvfølgelig også. Men jeg er veldig flink til å gi bort. Jeg er utrolig flink til å gi det videre. Jeg har fått masse av mange veldig hyggelige ting av Tone og jeg skjønner jo på en måte litt sånn at du liker å sende folk ut døra med noe ut og da mener jeg ikke søppel da, men mer sånn hva med disse kokkene? det kan være sånn servise en vase, ja men det er veldig ofte sånn egentlig ting som tar litt plass, men ikke som er på en måte kan du ta med deg denne sofaen, altså vi er jo ikke der men det er litt sånn, du har den evnen det var en sofa nå før jul altså vaskedama, det var bare sånn, du jeg må bare bli kvitt denne, og jeg vet at du har lite møbler Og ringte til sønnen min, han tok trikken og hjalp henne å bære de bare på gata, liksom. Den her sjesselongen hjem. For det var bare sånn, jeg kan ikke mer, det er for rotete her, jeg må ha noe ut. Så her er dere litt sånn kjelesøstre, på en måte? Jeg er ikke den som sender noe med, eller... De møblene du har, de må du beholde. Det trenger jeg, men... Det er egentlig, men helt enig, jeg klarer ikke å kaste noe som jeg bruker nest. Det må helst, altså, ja, det må videre til noen andre, men jeg har aldri stått som en sånn Veldig hyggelig å være til og gi ting folk. Det er ikke der du er. Det er ikke ditt game. Men hos meg er det jo sånn at jeg er så glad i tingene. Så når jeg gir ting til dikken, da får jo jeg se de tilbake. Og jeg skal lage reportasje, så jeg får brukt de igjen. Det er alltid en tak i det. Det er alltid en motion. Men tilbake til det hjemme som jeg vet jo, dette har jo du skrevet bøker om, og du har jo delt disse tipsene. Likevel så er det jo ikke sånn at alle har det ryddig etter at du har... Hvorfor synes vi det er vanskelig på en måte? Hva er det du ser fest av at folk strever med? Er det den kasteprosessen? Ja, det er å vite hva du skal begynne med for det første. Men hvis jeg nå sier til dere å begynne å kaste, så synes folk at det er vanskelig, og det er sånn at jeg kjempegodt har problemer med det selv. Ja. Jeg har et felt på, som jeg har innført, der jeg bor, i bygården der jeg bor, som ikke er så mange leiligheter, så har vi sånn, vi er veldig gode på å gi til oppmarkedet to ganger i året, og har et sånt felt på loftet hvor det er lov å sette lopper. Hvor deilig å ha det. Fortløpende. Og det er alt fra sånn, jeg har jo et barn, så det er jo barnebøker særlig, plasskrevende. Ja. leker generelt, som på en måte er på vei ut, tar jo så sinnssykt mye plass. Og så der har jeg på en måte en liten lavterskel for meg å ta ting fra min egen bod, som er fine operative ting. Jeg er veldig streng på å ikke gi dritt til oppmarkeringen, det er en uting. Men da setter jeg det der, og jeg vet at det er på en måte min kastehau. Ja. kontra hva som egentlig, så er det jo ting som er helt utslitt og ødelagt, som faktisk er regelkasting, men der fungerer i hvert fall loppemarkedfeltet på loftet veldig godt for min egen del. Og så vet jeg jo, mange snakker varmt om sånn gi bort på Finn, at det ofte fungerer veldig sånn kjapt. Det fungerer veldig kjapt. Da kjenner folk på timen. Gjør de det altså? For ikke å si kvarteret. Ja, nettopp. Og det har ikke jeg prøvd. Ring med før du prøver det. Ja. Hahaha. Det skal jeg. Jeg prøvde det en gang, og jeg ble litt overveldet. Jeg måtte slette av noen minutter. Ja, det må du gjøre. Alle vil ha. Ja, det var helt kokos stemning. For hvis man tenker sånn, jeg har ikke anledning til å kjøre bort dette opplegget her, og hva kommer jeg til å få for det, og så videre. Da er det bare å legge det ut der. Da skjer det ting kjapt. Og når du først er i denne modusen at nå skal ting ut, så hjelper det ikke sånn at jeg bare setter her i gangen så lenge. Det må ut av huset, og da er gis bort gull. Eller sånne lokale Facebook-grupper. Så her er det helt åpenbart begynne å trimme samlinger av det du har mye av. Må bare skje. Ja, men du må være i et kynisk humør da. Når du skal ta dine kasteprosesser. Må man være litt forbanna? Ja, eller du må ikke være sånn Å nei, dette minner meg om fotballkampen jeg var på. Du må bare være sånn Ok, har jeg brukt dette her? Nei. Kjenner vi til å bruke det? Nei. Ferdig. Ikke tenke for mye. Bare få når du heller en ting i handen så vet du umiddelbart om du har noen spesielle følelser for dine tjoner her er du og hun Marie Kondo litt i samme greia sett vekk fra at hun har disse tingene sine nei, du sier ikke at du har det nei, det er jo galt jeg har ikke noen spirituelle følelser jeg bare tenker, kan dette være bra for datteren min å arve ja, så er det greit her henger han Så det er bare om jeg hører at dine tålene er så vakre at jeg vil beholde dem bare fordi at han er fin, selv om jeg kanskje bruker dem en gang hvert tida nå. Ja, så du kan ta den avvelsen også? Ja da. Hvilket rom vil du si er det der vi på en måte strever mest med å få noe? Er det klær? Er det kjøkken? Er det liksom... Hva er de verste romene, synes du folk flest... Folk flest bruker ofte å si kleskapet, men det er bare egentlig feil. For det er det letteste å spørre med. Kjøkkenet er vanskelig. For at folk flest har lite kjøkken. De har irriterende gjøreneskap, sånne karuseller som er satansverk. Det er et rom som er rommet av mange ting som faktisk må være der. Så det er... Det er krevende. Kan jeg komme med et tips fra eget bryst? Nå har jeg tatt kort prosess med, for jeg synes kjøkkenglasset er et marit. Plutselig er det tre av ett og fire av noe annet. Nå har jeg bare noe Nå tok jeg, jeg har ikke sagt det i en katt noen gang, jeg har bare tatt en hel heim i kjøkkenet, så jeg har satt opp på loppefeltet. For jeg vil bare ha noe som... Like. Like, jeg er enig. Å, det er sånn her med likt. Ja, det ble jeg glad for. Ja, det lykker huset på meg. Jeg har gjort akkurat det samme. Det var liksom sånn, en stund jeg hadde sånn... må jeg knuse det bare for at jeg skal få det ut? Ikke sant? En dumt glass. Det gikk vel opp i sted. Men kjøkkenet, ja, jeg kan si en annen ting som jeg synes er vanskelig med kjøkken. Det er jo på en måte sånn, skal man, så har man jo kanskje fem, minimum fem blomstvaser, alle er i forskjellig fasong. Jeg bruker et helt overskap til bare vaser. Altså, ja, men på kjøkkenet er det ikke en annen rom du kan sette deg i? jeg setter de inn i gangen hvor jeg har laget et skap av en dør så det ser ut som en dør der er det alle vasene mine og alle glassene som jeg ikke bruker til hverdags Det var lurt, bare få det ut av køen. Og det er kjempesmalt glass, tar ikke noe plass i gangen på en måte. Så det er et smalt skap som er plass, bare bygd for vaser. Jeg har tatt mål sånn at det er kjempehøye vaser nederst. Vaseskap, ja. Deilig. Men hvor mange, når du sier at du har et helt skap på kjøkkenet med vaser. Du må finne en annen forhold. Du må rydde opp i det, du må gi bort. Nei, jeg får to av deg. Ikke gi bort i det da. Men det er sånn jeg gjør da. Du har akkurat fått to vaser av meg, og det er fordi jeg rydder opp hele tiden. Da blir jeg kjempeglad fordi vasene må plassere dem rundt. To andre må ut. Det er sånn albini, synes jeg. I mitt liv går det ikke så veldig mye ut. Nei, for du har jo ikke så mange ting. Men det er kanskje en vas eller to som er litt preget av at det var litt sånn... 2000-tallet. Der har du en runde å ta. Jeg må spørre om noe jeg faktisk lurer veldig på angående, for en ting er meg selv og mine grep og eventuelle ugrep rundt å holde orden. Men jeg får jo sammenbrudd av at mannen min ikke klarer å rydde sitt eget kleskap. Jeg føler jeg trimmer mitt eget kleskap beinhardt. Jeg har kvitt meg med ting jeg kanskje egentlig hadde trengt, hvis du skjønner. To år siden tenker jeg sånn, den har jeg ikke lenger. Mens han, fotballtrøy fra 90-tallet, i en evig kvern, sammen med ullgjensere i full bruk. Men bruker han den? Nei, jeg har sagt sånn, Det er bare minner og rot i en sånn saliblanding. Men har han prøvd å rydde? Han har lyst. Dette er jo oppånikker på kjernekonflikt i vårt forhold. Men hva hvis du bare gjør det for ham? Jeg er lyst til å kaste ting som ikke gir meg spark of joy av hans ting. Nei, der går grensa. Når jeg holder en av folkene til meg og kjenner sånn Er dette noe han har hatt på seg de siste ti årene? Nei. Så bring some joy. Nei. Jo, det gir nok glede. Jeg kan legge det på loftet, kan jeg ikke da? Jeg kan ta grep. Jeg må helt sikkert ha en sånn kasse for sentimentale ting. Nei, det er kanskje det jeg må ha, synes jeg. Ja, det oppfordrer jeg alle til å ha. Kasse for sentimentale ting. Jeg har ei eske for hvert medlem i huset. Åh. Og så legger jeg opp i det som vi virkelig, altså det fineste barnekleier, det fineste tingene. og det der har jeg spart mine egne ting også som jeg ikke klarer å kvitte med selv om jeg aldri noensinne kjøpte alt på kroppen det er bare som en minneboks så det kan han få lov å ha det var godt innspill og det samme har jeg i tillegg det jeg har gjort med barna mine det var alle skolebøker og sånn har jeg spart på det jeg rett og slett bare kjøpte en sånn kasse en lav, flat kasse som kan være under senga Nå er det jo de voksne mine barn. Men hele barndommen samlet jeg alle gamle skolebøker og barnehagetegninger. De lå under senga deres i en kasse. Barnehagetegninger og litt sånne ting er gøy. Men jeg mener også med skolebøker så er det sånn, ja, skolestil med morsomme poenger, det kan spares på. Men kladdemattebok? Nei, den går. Den ryker. Men barna mine gikk på steinerskolen, så de lagde seg inn i silkebøker. Det er et eget kapittel her i det boka. Ja, det er sånn. Men det er veldig hyggelig å sitte og bla i det nå og ha alle de. Og så har jeg hver, alle har hver sin kasse akkurat på samme måte. Helt fra de var små, altså jeg har spart på ting. Kan jeg spørre om sånn sirkastørrelse på de kassene? For nå aner jeg meg at det er egentlig mer sånn liten skoeske. Nei, nei, nei. Det er sånn fra Klaus Olsson-aktig. Så det er lov? Det er lov. Dette er Begge dere to ga meg fornyet tro på at jeg kan klare det, og jeg kan komme meg i mål med noe. Jeg må bare spørre, er det håp for alle? Eller har du venner som du bare har gitt opp og sa, nei, det blir aldri ryddet? Det er nok en venn jeg har hjelpt å rydde opp gjennom årene, som jeg har sluttet å rydde dem for, for jeg ser at det går nå til helvete. Åja, de har ikke opprettholdt. Da kan de ikke bare ringe deg som en vaskeassistent. Ja, nei. Nei. Men det går greit, du vil gjerne lære bort det. Ja, men det handler som regel, alt det som er problemet til folk, er alltid, det er for mange ting. Har du færre ting, så blir det ikke så rotete. Det er faktisk... Dette er jo helt logisk, men det er på en måte godt godt å høre sin øve si det så strengt ut, men... Begynn med å få det til å ta, bare vis mannen din at du elsker han så høyt at du rydder en klesk av gass. Og da må du ha carte blanche på hva som skal... Altså da er det du som er sjefen. Eller så serverer du han en flaske vin, og så Kan han få se på fotballkampen, og så kan du gjøre det litt sånn. Jeg tar med meg denne sentimentale boksen, for den har alle plass til. Det er bare når du blir for modig, det er da du begynner å rekne. Ja, du kan ikke spare på alt. Nettopp. Da tenker jeg bilder av ting. Altså det er ganske mange barntegn der jeg tenker sånn, skal jeg beholde disse strekegreiene her? Jeg tenker litt i bilder. Oi, det er lurt da. Det var en fin idé. Det er ikke det samme, men likevel så er det, det er i hvert fall lettet litt på samvittighet da. Ja. Altså jeg er en unge, og hvis jeg skulle spart på alle tingene hun har lagd, da har jeg barnekunstmuseet på tåsen. Altså jeg har ikke en boks, Synøve. Nei, er det mange? Jeg har liksom en bare til tegninger og bøker, og så har jeg en bare til barneklær og sko og sånne ting. Opp igjennom liksom, en til hver av de, og så har jeg en annen bare med minner. Siste spørsmål egentlig, Synøve. Har du kvittet deg med noe du har angret på? Nei. Altså du har aldri vært for hard i klubba? Du sitter ikke og tenker sånn... Der drev jeg meg ut. Den skulle strengt ha gått til... Den skulle likt i sentimentalkassa. Jeg kan ikke komme på en eneste ting. Men så er jeg veldig nøye da, når jeg kjøper noe. Det er derfor jeg har aldri byttet ut møblene mine eller interiørstasjen mitt. Når jeg kjøper det, så vet jeg velkommen skal du være. Vi skal holde sammen. Vi skal på en lang reise sammen. Og videre inn i nye boliger. Synøve, det har vært en glede å ha deg som gjest. Jeg vil egentlig si at vi er det nå. Det var så nydelig. Synøve, jeg angrer på noen av kvittene sammen. Jeg kan jo spørre deg, Tone. Har du noen som du tenker, faen, det er juleland. Jeg har kastet så mye som jeg aldri skulle ha kastet. Du aner ikke. Jeg er sånn som du sier, Sineve. Man må være kynisk, og man må være hard. Jeg elsker jo alt jeg eier og har. Det er masse jeg angrer på. Det ligger en sannhet her, kanskje. Men jeg må bare gjøre det. Du gjør det likevel. Men jeg gir ofte bort ting til vennene mine, sånn at jeg ser ting der jeg har lært. Når du sier kasta, så vet jeg hva du mener med det. Det er å sende det videre ut. Gi bort regiftet, sånn at jeg vet. Men herre skjedde at du hadde gått tilbake og sagt sånn, det er en vass, kan jeg få den tilbake? Mange ganger. Det er mange ting jeg er sånn, du, unnskyld, jeg angrer så fælt på den. Kan jeg bare låne den det neste halvåret? Så det er også lov, tydeligvis. Ja, det går bra. Det er bedre å sende noe ut av hjemmet og eventuelt be dem å få det tilbake. Jeg vil ikke sende ut noe i det hele tatt. Det får bli konklusjonen. Takk for at du hørte på interiørrådet. Følg oss gjerne på Instagram også. Det må du også gjøre, Sineve. Hvis ikke gjør det allerede. Det er 11.500 interesserte, gire og koselige folk der. Også hvis du hører på oss fast i en eller annen poddspiller, så er det super rart om du følger oss der også. Og kanskje gir oss en stjerne, eller to, tre, fire. Eller fem. Supert. Håper du er med neste uke også. Ha det.