284. Fredag! Pernille Maurstad om svindelmarerittet og drømmen om familiehytta
Pernille Maurstad deler marerittet rundt oppussingen av familiehytta på Hallangen, som endte i en svindelsak med håndverkeren Alexander Storeli. Historien, dokumentert i podcasten "Maustas Mareritt", handler om forhåndsbetalinger, løgner og psykisk press. Pernille, nå med ny hjelp, gjenoppbygger drømmen om en enkel, samlende hytte for familien.
01:19
Pernille diskuterer sitt arbeid som stemmeskuespiller og deler erfaringer om oppussing av en familiehytte.
05:00
Familien diskuterer hytten sin og setter strenge regler for å unngå kaos i interiøret under renovering.
14:33
Åpne sår i tillit: En uventet svindelopplevelse med en entreprenør skaper frustrasjon og bekymring for penger og fremdrift.
19:34
En kvinne deler sin erfaring med en profesjonell svindler som ødela liv, og oppfordrer andre til å være forsiktige.
25:54
Familien diskuterer hvordan de skal skape et harmonisk hyttemiljø med færre gjenstander og klare regler for interiør og deling.
Transcript
Mentioned in the episode
Podcast
Podcasten som intervjuer Pernille Maurstad.
Bok
En bok utgitt av podcastvertene, anbefalt til lytterne.
Person
En av podcastvertene.
Tegnefilm
Tegnefilm der Pernille Maurstad har vært stemmeskuespiller.
Prosjekt
En kommende storsatsning på nyåret med Pernille og Scott.
Podcast-serie
Podcast-serie om Pernille og Scotts svindelhistorie, sterkt anbefalt i episoden.
Sted
Stedet der familiehytta ligger.
Plattform
En plattform Pernille og Scott brukte for å finne håndverkere.
Mediekanal
Mediekanal som publiserte en artikkel om svindleren Alexander Storeli.
TV-program
TV-program der Pernille og Scott har snakket om svindelhistorien.
Nettsted
Nettsted for kjøp av billetter til Over Dosis Crime live-show.
Participants
Vert
Dikken
Vert
Tone
Gjest
Pernille Molvær Maurstad
Sponsors
Over Dosis Crime
Points
Det du ikke liker hjemme, det får du ikke lov å ta med deg til hytta. Er det brukt opp, eller er det forslitent? Kast det vekk.
En god og tydelig regel for å unngå at hytta blir et oppsamlingssted for uønskede ting fra hjemmet.
Ingen har lov til å ta med seg en kopp inn i den nye hytta.
Pernilles strenge grense for å bevare hyttas nye stil og unngå rot.
Hvis jeg skal ha fem innvendinger på alle valg, så blir det for slitsomt. Det er ikke bare det at det blir slitsomt å ha fem som skal bestemme, men det er også det at det blir jo hverken fugl eller fisk.
Pernilles begrunnelse for å ta full kontroll over oppussingsprosjektet og unngå at for mange meninger ødelegger visjonen.
For oss er det i gåsetegn, selv om det er mye penger, så er det bare penger. Og han har ødelagt liv.
Pernilles perspektiv på svindelen, der tap av penger blir en bagatell sammenlignet med den ødeleggende effekten svindleren har hatt på andres liv.
Man kan faktisk ikke stole på de [gode anmeldelsene]. Og man bør egentlig ringe og få noen referanser.
Lærdom etter svindelen, understreker viktigheten av grundig referansesjekk, utover kun online anmeldelser.
Ikke la tingene eie hytta, men at menneskene når de kommer inn, så er de en del av interiøret på en måte.
Tones filosofi for å skape et innbydende og enkelt hytteinteriør, der fokuset er på menneskene og opplevelsene, ikke materielle gjenstander.
Claims
En stemmeskuespiller er en skuespiller som bruker stemmen sin til alt det trengs stemme på. Alt fra hjertestarter til tegnefilmdøbbing til voiceover på radioen og TV.
Definisjon av yrket stemmeskuespiller, som Pernille Mærstad utøver.
Jeg er blant annet Baby Shark.
Pernille Mærstads rolle i den populære tegnefilmserien.
Å pusse opp kan bli på en måte en true crime serie.
Pernilles beskrivelse av den dramatiske oppussingsprosessen av familiehytta.
Alexander Storeli er en seriekriminell.
Påstand om håndverkeren som svindlet familien, basert på hans historikk og dommer.
En av eksene hans har skrevet en bok om han, som heter Svindel i kjærlighetens navn.
Detalj om svindleren Alexander Storeli, som understreker hans omfattende bedrag.
Nå sitter han [Alexander Storeli] i fengsel.
Informasjon om Alexander Storelis nåværende juridiske situasjon.
Det var et par som raser mot entreprenør, står det i stor overskrift [i en TV2-artikkel].
Pernilles oppdagelse av at Alexander Storeli hadde svindlet andre, avslørt i media.
Han [Alexander Storeli] brukte andre unnskyldninger [for forsinkelser og fravær] avhengig av målgruppen.
Observasjon om svindlerens manipulasjonsteknikker, der han tilpasset løgner for å appellere til ulike ofre.
Similar
Loading
Hei, det er bare vi som er inne om for å si at vi har jo laget interiørhandboka. Ja, vi vil jo ikke at du skal glemme denne. Rett og slett den boka du trenger hvis du liker podcasten vår og synes at rådene vi kommer med ganske ofte er gode, og at det hadde vært greit å ha dem samlet på et sted. For det er den boka her, Tone. Gå inn på interiørhånden.no Kjøper du boka der, så får du også med en pdf med fargene hjemme hos meg, rom for rom. Og jeg lover at du kommer til å, ikke sant, Tikken? Ja, ja. Jeg kan love. Jeg lover. Nå er det masse inspirasjon, ja.
Velkommen til interiørådet. Det er besøk i studiotone. Ja, ja, ja.
Jeg føler vi har blitt en sånn podd som bare bjuder inn, og veldig ofte har vi invitert oss selv hjem til folk i det siste. Nå har vi fått folk til å komme i studioet vårt. Det er ganske deilig det også, Dikken. Og så er det jo ikke alltid det passer å dra dit vi skal snakke om, sånn som i dag. Nei, vi bare dundrer på og sier velkommen, Pernille Målvær-Mærstad. Tusen takk!
Det skal sies. Nå hørte man jo stemmen. Den er jo formidabel. Den er det. Hun er sanger.
Og jeg vil også skyte inn, jeg elsker å si stemmeskuespiller. Det er litt nytt, men det har jeg skjønt liksom er... Det er en egen greie det. Det er et yrke. Det er et yrke. Kjapt innpå med en gang, Pernille. Hva er en stemmeskuespiller? En stemmeskuespiller er jo en skuespiller som bruker stemmen sin til alt det trengs stemme på. Alt fra hjertestarter til tegnefilmdøbbing til voiceover på radioen og TV. Så det er alt derimellom.
Det man trenger en stemme til, rett og slett. Ja, ikke sant? Er det sånn at noen av lytterne våre har hørt deg i noe de vet hva er, hvis du skjønner? Fortell. Ja, i hvert fall hvis de har barn. Ok, fortell. Jeg er blant annet Baby Shark. Er du? Jeg er i første sesongen av Baby Shark. Oh my god!
Så det er tegnefilmdøbbing da, men det er jo egentlig, altså ikke at jeg trenger, men jeg har behov for, det er liksom mannen min som er stemmeskuespiller. Og så er jeg Scott da, han er eldstesøn til Mari Mørstad, og han har jo vokst opp med å døbbe, for han var bitteliten liksom. Og så har jeg vært så heldig at jeg på en måte får gjøre veldig mye forskjellig i denne underholdningsbransjen da, blant annet litt døbbing og voicing. Ja.
Kult. Det er veldig gøy. Og så har du jo podcasten Mamma-chatten.
Og det må være Maerstads. Og på nyåret så kommer jo storsatsningen Showtime, der du og Scott skal gjøre masse. Dere skal underholde oss rett og slett fra enne til enne i veldig mange formater. Jeg er spent på konseptet. Jeg gleder meg. Og så skal det sies at vår hovedgrunntone til at vi tenkte at vi må ha en Pernille i denne episoden, det er at vi har lyst til å snakke om...
Hovedsakelig opppussing av familiehytta. Og i ditt tilfelle, Pernille, så er det jo på en måte opppussingen fra helvete, må vi kunne si. Ja, vi har jo hørt en egen podcast om opppussingen deres. Ja, tenk på det. At å pusse opp kan bli på en måte en true crime serie. Ja, for det har det blitt. Og til dere som ikke har hørt podcastserien Maustas Mareritt, så må jeg bare si at den er veldig,
vel verdt en lytt. Og vi skal få noe av det. Det ligger to sesonger av den ute. Vi skal få litt background på prosjektet, fordi det må vi unna oss. Men det er altså rett og slett familiehytta, Pernille, til din svigerfamilie, kan vi si det sånn? Ja. Dette er faktisk Åge, altså pappaen til Skott sitt hjertebarn av en hytte. Ja.
Han kjøpte den uten å ha sett den for mange, mange, mange år siden. Og så har Scott og brødrene hans vært der veldig mye, hver sommer i oppveksten liksom. Og så har den bare forfalt. De har ikke vært så opptatt av å ta vare på den. Og så når vi ble kjærester, altså meg og Scott, vi har vært sammen i litt over ti år da. Mhm.
Så var han veldig sånn, vi må dra ut på Hallangen, som det heter der. Der er det jo så deilig å være. Så jeg var sånn, det kan vi gjøre, men jeg vil helst ikke sove der, for det er på en måte såpass mye musebær skinne at det er... Jeg er ikke veldig fin på det, men jeg er ganske fin på det, i forhold til musebær og mugg i taket på en måte. Så det har, men jeg har alltid sett så utrolig potensiale til det stedet. Du kan jo ikke komme inn som ny svigerdatter i familien og si...
Æsj, kan jeg pusse opp her, hvis du vil? Det følte jeg jo veldig på. Så i mange år var jeg bare med på deres premisser, og så sov vi hjemme på en måte. Fordi, jeg mener, vi kan stoppe litt her. Altså, musebæsj, liksom. Å nei. Og litt sånn, ikke helt bebodd stemning. Tone, det er lov å liksom... Det er lov å si nei takk. Er det ikke det? Takk, men nei takk. Ja, ja.
Og jeg hadde nok ikke, kanskje, altså det med sopp også er ganske alvorlig, liksom. Og det er noe som kan utvikle seg og ødelegge faktisk hele hytta. Helt sant. Og så tenk på det da, hele den familien, alle er kreative sjeler. Vi har ti tommeltotter, hele gjengen, og alle brødrene har funnet seg damer med ti tommeltotter, men som er veldig gode på scenen da, og skriver bøker og sånn, det driver de med. Men akkurat når det kommer til sånn, ta vare på hytte og hus, der er vi ikke så gode. Nei.
Så den gikk rett og slett for lute og kaldt vann, rett og slett. Men for noen år siden, så ble det snakk om vi skulle selge den hytta. Fordi Mari har også et sted i Son, som de hadde brukt mye tid og penger på, og Maustad gård, som ligger i Nordfjoreid. De har arvet litt sånne flotte steder, så Hallangen har også blitt nedprioritert, som er Åge sitt sted. Og så ble det tatt opp. Skal vi selge den, eller hva skal vi gjøre med hytta?
Var det da litt sånn familierådstemning? Ja, litt familierådstemning rundt langbordet der. Rundt langbordet, i det huset som mange har sett allerede på TV. Det er jo noe herlig med det. Vi må jo også si, Pernille, du er jo en sånn sofa-deltaker også. Jeg føler jo på en måte at hele den familien du er en del av, er litt sånn hele Norges familie også. Jeg føler når du sier sånn, da tok vi familieråd, da ser jeg for meg hvordan det ser ut. Jeg gjør det. Helt rett, så tror jeg det også er akkurat sånn som dere ser for dere. Det er sånn det er. Ja, det er sånn det er. Ja.
Og da kom dette på bordet. Det blir drøfting i gruppa. Det blir drøfting i gruppa, og så kjenner jeg at det liksom kribler i hele kroppen, fordi jeg elsker jo interiør og livet med hus og hytte. Ja.
Og så er det jo noe med å tørre å på en måte også si at standarden ikke er helt der vi vil at den skal være. Og så er det jo mange år siden, så ingen av oss hadde jo barn, og Magnus godt visste jo at vi hadde lyst på barn, men ikke enda på en måte. Så da ble det litt sånn, kanskje vi skal få den hytta opp og stå før det kommer barn og barnebarn da, inn i Maerstad-familien.
Og så bare kjente jeg på meg at er det en ting jeg ikke orker, så er det at absolutt alle skal ha en mening om hvor mange forskjellige farger som skal inn i det pipehuset. For det er jo hummer og kanarier, det er jo pelikaner i taket, og
farger, trapper, altså det høres på en måte fint ut, men det er for mange stiler da, så til slutt så blir det bare rot. Uten at det er, jeg elsker jo farger, men når det blir, det ble for mye, og typisk sånn hytte hvor folk tenker, åh, den trenger vi ikke, men vi tar den med på hytta. Så til slutt så er det 17
en ostehøvel som ikke funker. Og det er noe vi snakker om innimellom. Det er den største faren med hytte. Dikke og meg har vel egentlig innført en regel som er at det er ikke lov. Det du ikke liker hjemme, det får du ikke lov å ta med deg til hytta. Er det brukt opp, eller er det forslitent? Kå det vekk.
Få det vekk. Og det er jo også, jeg har jo satt det, to hakker frem her nå, så har jeg også satt det som regel for denne hytta nå. Ingen har lov til å ta med seg en kopp inn i det. Ja.
nye hytta. Dette er beinhardt. Ja, det er beinhardt, for her kommer her kommer liksom rammene da for at jeg kunne ta på meg dette prosjektet. Ja. At da sa jeg dere, jeg kan ta på meg byggmester Bob Patten her og ta ansvar for hele den hytta. Oi. Vi kan lage en move that bus moment til hele familien. Hvor alle har sett på det, ikke sant? Jeg vokste jo opp med det og elsket det programmet. Og drømte om liksom at da
den dagen den hytta er ferdig skal vi ta med oss hele mørstadfamilien, og så skal jeg bare her er dette nye soverommet, her er dette nye men
Men da var på en måte regelen min at da må jeg få lov å ta alle avgjørelser, for hvis jeg skal ha fem innvendinger på alle valg, så blir det for slitsomt. Det er ikke bare det at det blir slitsomt å ha fem som skal bestemme, men det er også det at det blir jo hverken ful eller fisk, fordi du må da ta hensyn til fem forskjellige uttrykk, så det var et veldig profft.
Du tok rett og slett et profalg der Og så tror jeg ikke de andre er like opptatt av interiør som meg Selv om dette bare på en måte er en hobby Så har jeg jo tilnegnet meg mye kunnskap Om farger og interiør opp igjennom Når jeg er så innmari opptatt av det da
Og det fikk jeg grønt lys på. Herregud for en gjeng. Og nå skal det sies. For det som skjer, det blir jo på en måte det at du går ut så høyt som du gjør, Pernille, og sier sånn, jeg tar ansvaret. Så ligger du, nå vet vi jo på en måte at det går åt skogen. Men vi skal tilbake, vi må ha en catch-up på hva som faktisk skjer, og så, Tone, så må vi også ha de tipsene for
Det skal du som hører på få, både hva du ikke skal gjøre med tanke på håndverker og så videre, men også dette med hvordan man på en måte kan holde en slags rød tråd i noe som skal være en hytte for fler. For det synes jeg, der vet jeg at du har mange gode råd, Tone. Få et hjem til å funke som ikke bare skal være pernille og skott sitt, men hvor alle skal komme og føle seg hjemme.
Og flere generasjoner. Så dette er store greier. Men helt på ekte, denne podkasteren heter ikke Marstads Marit uten grunn. Fordi det som skjer, Pernille, det er at du
Og Scott tar ansvar for å finne håndverker. Fortell litt hvordan, hvis vi klarer, ta oss litt gjennom hva som skjer her. Det er jo den klassiske runden man ofte går gjennom når man skal velge håndverker. Vi la det ut på mitt anbud. Ja, det er det jo vanligere. En veldig nøye annonse, liksom. Og så hadde vi tre snekkere, inviterte vi på befaring. Yes.
Og av de tre snekkerne så valgte vi til slutt han vi hadde best både kjemi med, han som vi følte så visjonen vår med hytta best, og han var en norsk arbeider som har masse gode anmeldelser på mitt anbud.
Og ikke sånn altså, men noen ganger så kan det i hvert fall også være når det er en hytte, så har du ikke mulighet til å følge det opp like mye som et hus, for det er jo langt unna hjemmet. Så det at på en måte kommunikasjonen, at vi forstår hverandre godt, at mailen flyter, det er jo en viktig ting når du bygger noe som er langt unna der du bor. Eller langt unna, ja, dere skjønner hva jeg mener. Du er ikke på byggeplassen daglig? Nei, daglig og kan ta check-ups liksom. Så...
Vi fikk kjempegode vibe fra Alexander, som han snikkeren heter. Men jeg må bare stille et spørsmål. Ja, kom med det. Han hadde veldig gode reviews. Var det mange? Ja.
Ja, ganske mange. Betyr det at han har gjort noe som har fungert? Eller er de falske? Det er alle falske. For det igjen, det betyr at man kan faktisk ikke stole på de som, og man bør egentlig ringe og få noen referanser. Det kommer man hvis man hører på denne podkastet.
Maustad Marit, og det kan jo jeg si her nå også, jeg hadde blitt svindlet av han igjen. Ja. Altså, den kontrakten var helt profesjonell. Og han har bare forfalsket hvordan skal noen klare å avstøre. Det er umulig. Så jeg hadde blitt svindlet av igjen, men jeg hadde kanskje ikke latt det gå så langt. Det har jeg lært av. Og
Uansett må man bare ikke forhåndsbetale, men det blir en slags punchline på slutten her nå, som dere fikk i starten. Men det er jo en lur regel. Ja, for det blir ordentlig lurt. Men det som skjer er at det blir jo på en måte lurt av en person som
lyver om så mange områder i livet sitt. Altså, det at han på en måte bedrar dere for penger, er jo jeg håper å si nesten en bagatell i den store sammenhengen. Hva slags menneske er denne Alexander, som også på en måte er outet med navn, også fordi han har fått en dom? Ja, og det er
har vi tatt et valg på, både vi som privatpersoner, men også produksjonen som har laget Svartost, at vi har sagt hans fulle navn, så det jeg har sagt er ikke noen som kommer her for første gang. Nei, men han er en typisk flott nordmann, liksom, i 40-årene, lysliggget, askeladden, med to barn og
Og hyggelig, ikke minst. Kjempehyggelig. Følger opp, svarer på telefonen, skriver på mail. Og veldig ydmyk og så utrolig fint det var her. Dette er jo et drømmeprosjekt. Dette her. Veldig sånn. Knytter seg til dere raskt. Og så får han oppdraget, og dere går i gang med tenkeprojektet.
tenker sånn, her må vi komme i gang han skal kjøpe min materialer, sånn som jeg husker da jeg hørte podcasten, så får han da en startkapital til å handle inn materialer og så videre, er det litt sånn det begynner? Når er det dere begynner å synes at noe liksom skurrer for første gang?
Det er ganske lenge etterpå Fordi han ble sykmeldt Eller det ble han jo ikke Men det var det som skjedde Og han hadde skadet skulderen sin Og det møtte jeg med mye medfølelse Jeg er jo selv sanger Og vet hvor sårbart det er å bli syk Når jeg får kjøla Så er det det verste som kan skje meg På en måte
Så da var det jo bare... Og så hadde jo ikke vi noe sånn... Det var jo ikke huset vårt, ikke sant? Og dette, han begynte jo med den i september, noe rundt der. Så vi hadde jo på en måte helt til neste sommer igjen, før den trengte å bli ferdig. Så det var ikke et kjempestrengt regime på at vi må inn om to måneder, ikke sant? Det var jo god tid som han måtte slappe litt i skulderen. Så var ikke det noe faretegn, på en måte. Så...
det tenkte vi ikke over. Og så ble det jo vinter, og da var han liksom tilbake back in business igjen, og da fikk vi sånne bildesmesser av at han hadde måkt vei opp til hytta, for i morgen kommer det materialer. Så han gjorde mange triks for å bygge tilliten vår. Vi tenkte, han kommer jo ikke å måke
hvis ikke han hadde bestilt masse skjønner du sånn, og da tenkte vi jo ikke så konkret på det, men i ettertid så ser jeg jo det er ikke rart at vi ikke plukket det opp fordi han passet på at det var sånne checkpoints hele tiden og så bare gikk tiden og så for å dra en lang historie kort da for man kan jo prate om dette i 18 episoder på en måte så
kom jo sommeren, og det var jo ikke gjort noe, og han skulle overføre... Hvor mye hadde dere betalt da? Nei, da hadde vi enda litt før sommeren igjen, så var det først til materialene, så var det først rundt 200 000, men så hadde han en sånn ydmyk
prat hvor han fortalte at på grunn av den skulderen så har han havnet så utrolig bakpå med prosjekter så for å ha muligheten til å på en måte fullføre i det tempo vi ville for da begynte det jo å nærme seg sommeren og vi hadde lyst til å ha hytta ferdig
Så lurte han på om han kunne få litt forhåndsbetalt. Fordi vi har jo kontrakt på det, og det står jo i kontrakten at det og det skal betales før hytta er ferdig. Så vi hadde jo på en måte fortsatt innenfor kontrakten, men da kjente vi det kanskje litt. Men herregud, vi vil jo hjelpe på en måte. Dere så på det som en ren forskinket prosess egentlig ganske lenge. Ja, rett og slett. Og så?
Nei, og så kommer vi til sommeren da, og vi begynner å skjønne at her er det...
her er det noe som skurrer. Og så skulle han også gjøre et par småprosjekter i leiligheten vår, som vi hadde på en måte, det er jo to forskjellige budsjetter her, en ting er liksom familiebudsjettet, og så er det meg og Skots i en helt private økonomi, hvor han også skulle bygge en benk og noen greier hjemme, og vi hadde bestilt et vinskap via han, for hans søster drev med det. Så det var noen 25 000 eller noe sånt fra våre penger, og så disse hyttepengene da. Og så...
Så begynte han å spille på sin psykiske helse veldig. At han har det forferdelig vanskelig, og at det har vært masse greier med kona, og etter han fikk et barn til, så måtte han hjelpe til deg, for hun ikke var... Masse sånne psykiske ting som spiller veldig på samvittigheten. Kommer veldig tett.
på dere på en måte. Veldig, det kom veldig tett på oss. Og det i ettertid gjorde han nok med vilje, for det gikk jo rett hjemme hos meg. Og så sitter vi plutselig en sommerkveld i Grimstad. Det var jo langt ut i, det var jo kommet til juli. Og foreldrene til Scott begynner å spørre, hvordan ligger han på ytter? Vi har ikke tørt å si noen ting til noen. Å, så grusomt. Å, så forferdelig. Ja, forferdelig.
Hvor vi til slutt må si det er noe. Nå er det noe som skjer her. Og så sitter vi og forteller om dette. Og da har vi vel begynt å være sånn, lurer han oss liksom? Tørt å bare si det høyt, bare meg og Scott imellom. Noe er det i hvert fall. Og så sitter vi, har jo selvfølgelig gjort all bakgrunnssjekk vi kan, og googlet time ut og time inn. Så sitter vi på en vinbar i Grimstad,
og prater om dette da til noen venner som vi møtte der den kvelden, så sier vi, det går til helvete liksom. Nå er det bare penger ut, og det er ikke noe hytte, og hva skal vi gjøre? Fordi hvis du også blir, hva skal vi si da? Nei, vi velger en annen snekker. Ja, men han har jo fortsatt alle pengene våre, skjønner du? Sånn at vi satt i en tapsituasjon uansett. Det er rett og slett game over har allerede skjedd. Vi har ingen kort imot han da.
Så sier hun, herregud, hva heter han her? Så sier jeg sånn, å skal du google nå liksom, for det har ikke vi gjort, eller? Hvis du skjønner. Ja, ja, ja. Ja, men hva heter han? Nei, han heter Alexander Storeli liksom. Og så googler hun, og så første som kommer opp er en TV2-artikkel som bare hadde da blitt sluppet noen timer tidligere. Nei. Hvor da det er et par som raser mot entreprenør, står det i stor overskrift. Ja. Ja.
Og da er det noen som har gått til pressen da, som han også har svindlet i samme tidsrom. Og så begynner vi å lese artiklen, så ser vi der har han hatt korona. Han har aldri hatt korona hos oss. Altså han har brukt andre unnskyldninger. Han har skjønt at meg og Scott, der er det lett å lure med psykisk helse. Det har gått hjem hos oss. Mens de har det vært fysisk helse, så der har det vært
Mye korona og senskader etter det og bla bla bla. Han køster meg seg litt etter målgruppa. Og så begynner vi å gå det litt i sømmene da. Hvor jeg tar kontakt med hun her. For hun er jo med fullt navn i denne artiklen. Så jeg tar kontakt med henne dagen etterpå med en gang. Og har en telefonsamtale med hun. Og så får jeg en sånn følelse av at nå må jeg begynne å ta opp. For dette her er... Jeg bare fikk en hønsj på at dette her er så mye større. Yes. Enn jeg klarer å ta inn over meg nå. Mm.
Så da begynte jeg å ta opp. Samtaler? Samtaler, ja. Og så hadde jeg jo ikke fått tak i kjæresten hans, som var daglig leder i AS. Hadde ikke fått tak i henne, kom til mobilsvar, hadde gjort det i mange måneder, og han sier at nei, da ta alt via meg, på en måte. Ok. Og han sluttet jo å ta telefonen på et punkt, han også. Så viser det seg jo at han har vært inne på hennes telefon og blokket oss.
Så det er... Så hun visste kona om dette, eller var det... Nei, så han har lurt familien sin også, det er ikke høyere dere. Ja, og mange familier opp igjennom i alle år. Han er seriekriminell, rett og slett. Rett og slett. Så det som kommer fram, og som du på en måte er i ferden, som vi får liksom aner konturene av her, er at dette hyttet...
deres, Pernille. Det er en liten del av hele det universet rundt denne store svindleren, som også har løyet for sine nærmeste. Han lyver om sykdom, han lyver om på en måte så mye at til slutt blir det vel vanskelig å skjønne hva som er virkelig for han. Ja, en av eksene hans har skrevet en bok om han, som heter Svindel i kjærlighetens navn, som er ganske sånn. Og så er han svindler i kjærligheten. Ja, han er en svindler på alle lag. Ja, og dere har vært på God Morgen Norge og snakket om dette. Det har vært
flere saker i TV2, og det er denne Merstads Marit som jeg absolutt anbefaler, som podcast hvor man får liksom, man går hele historien gjennom. Og ikke bare vår, men disse andre spesielt damene da, som han har svindlet. Musikk
Jeg tenker, på en måte så må det jo ha vært en form for lettelse, Pernille, å på en måte kunne si, når du har jo ønsket deg dette flyttebussen øyeblikk og så videre, og så går jo alt helt gjerne veien, har det vært en form for trøst at det var liksom
en så profesjonell svindler i hvert fall. Altså, vet du hva, skal jeg være helt ærlig, så har det ikke vært en form for trøst, det har vært en avgjørende trøst. For det, vet du hva, for oss er det i gåsetegn, selv om det er mye penger, så er det bare penger. Og han har ødelagt liv. Altså, virkelig ødelagt liv.
Og vi har ikke livet vårt ødelagt av han. Vi har litt mindre penger på hyttekontoen. Men det er ingenting da, i forhold til dette. Så det ble jo min på en måte kampsak å få dette opp og frem i lyset for disse andre kvinner, og gjøre det i hvert fall vi kan da, for å stoppe
For å stoppe han, ja. Det har vært mitt hovedmål. Å være ute med navn og stille opp i podcaster og snakke om det. Og ikke minst for svindelkulturen da. At folk får litt sånn, dette kan skje. Dette kan skje. Ja, fordi nå sitter han i fengsel. Nå sitter han i fengsel, ja. Men det er jo en,
Jeg tenkte, vi skal tilbake til, for hytta kommer til å komme seg opp i marsvert. Den er i gang med litt friskere kapital, og helt klart andre involverte. Så vi skal ned i detaljene på hytta. Men jeg må spørre deg, Tone. Har du som har jobbet med så mye...
og sånn gjennom jobben din. Har du noen gang opplevd å virkelig velge feil, eller hvordan skal man gardere seg? Det er jo en risiko jeg nesten glemmer litt. Når jeg hører Pernils historie, så tenker jeg jo, det kunne vært meg, altså. Ja, jeg tror det kan være hvem som helst. Men jeg er nok ekstremt forsiktig, også fordi jeg bruker andres penger når jeg jobber på andres prosjekter. Så jeg tør faktisk aldri å anbefale noen enn håndverker
før jeg har brukt han omtrent på prosjekter i et år omtrent. Jeg gir ikke noen håndverkere videre før jeg er helt trygg på vedkommende. Og jobber gjerne med samme folk om og om igjen. Det er derfor jeg aldri bytter. Jeg er så glad i de jeg jobber med. De er så tillitsfulle. Alle kundene mine elsker de. De har de om og om igjen, år etter år. Så det betyr så masse å ha en god kontakt. Jeg skulle tatt kontakt med deg, vet du, Thomas? Det jeg skulle gjort. Hvem skal jeg bruke? Ja.
Da hadde mye vært løst. Men man tenker jo likevel sånn for oss vanlige som på en måte gjør noen prosjekter gjennom livet og bruker tjenester og prøver så godt vi kan. Det er jo litt det du sier, Pernille, at det kunne skjedd hvem som helst, og så har du vært uheldig.
Ja, og jeg har jo vært på prosjekter hvor kunden har hatt sine egne håndverker hvor dette har skjedd. Jeg vet ikke om det er samme fyren, men det var veldig mye penger som ble veldig mye borte, og det var en håndverkeren som hadde plutselig mistet håret og fått kreft. Det viser seg jo at det var svindel. Han hadde jo ikke kreft i det hele tatt. Men hadde barbert håret, så det var ganske drøyt. Det har vært kreft inn i bildet på håndverkeren.
Vår også. Men det er jo, man blir jo helt sjokkert. Tenk at man kan gjøre det. Men det er jo en form for, altså han er jo på en måte ikke helt frisk, hvis du skjønner. Han er jo psykopat av noe slag, liksom. Du er jo ikke vanlig skrudd sammen. Nei, klart man ikke er det. Når du gjør sånn, det er du jo ikke. Men,
familien Maustad har holdt humøret oppe hvis vi kan si det på den måten dere har jo helt garantert vært nede i kjelleren men dere har kommet dere opp igjen ingen er kastet ut av familien du er fortsatt inne i varmen så vidt det er så vidt det er, nei men vi må tulle litt med det men det skal bli hytta har dere gitt opp den? nei, det har vi absolutt ikke
Men det er jo klart at motivasjonen er ikke like høy nå som i starten av prosjektet, men...
Nå er vi snart i mål, altså. Ja, for dere har fått inn nye folk til å hjelpe dere. Vi har fått inn nye folk, ja. Og har du holdt på en måte gjennom alt dette kokkolukko-opplegget? Har du holdt visjonen din oppe? Har du fortsatt lyst til at det skal bli et familiested? Har du noen ideer der? Hvordan blir denne hytta senest ut til slutt? Nei, den blir utrolig fin, tror jeg. Det gjør den virkelig. Og med disse nye oppleggene,
håndverkerne våre, så var vi helt klare på at vi kan ikke forhåndsbetale. Det bare kan vi ikke. Vi kan ikke lage en true crime story med svart råst, og de sier ikke forhåndsbetal, og så er det først vi gjør å forhåndsbetale. Og disse er jo helt fantastiske og kjempeflinke, de vi har brukt nå, men da sa de at da vet vi ikke om vi kan det, for det er jo en risiko på en måte fra deres side igjen, ikke sant? Sånn at det er
Og det sier på en måte noe om hvor vanlig det er å forhåndsbetale. Men vi kan også si det sånn at hvis det er noen regninger, så kan de komme direkte til oss, og så kan vi betale. Det trenger ikke å være noe mellomledd. Men de ble med på det til slutt, at det var greit at de gjorde prosjektet uten å forhåndsbetale. Så de har gjort jobben og fått betalt på den dagen de har vært ferdige med jobben. Så det har vært veldig fint.
Og nå ligger kjøkkenet på stuegulvet i hytta og begynner å settes opp i dag, faktisk. Er det sant? Nei, så gøy! Så nå skal det skje ting, og vi har vår stue full av tapetprøver og skal opp og teste tapeter så fort kjøkkenet er oppe, da. Dette blir gøy. Og
Hva vil du si, hvordan vil du beskrive uttrykket du har landet på? Nei, jeg elsker jo at en hytte har den der litt sånn svensk sommerstuga, som jeg har sagt tidligere, at det er markblomster, og det er lunt og varmt, og
bare sånn behagelig liksom sånn dus grønn og dus blå og litt sånn gammelt rustikt men ikke helt homuncottish, altså sånn skjønner du den
fine line der liksom, med gammelt og nytt. Spennende. Har du laget noen regler? Altså når jeg ser på sofa med Maustad-familien, og når jeg ser hjemme til Maustad, så tenker jeg sånn, har du noen regler for hva man kan ta med seg inn der? Reglene er absolutt ingenting jeg har lov å ta med inn. Det er reglene. Hvordan skal du holde unna bondeantikvitetene til Mariem? Unna de stua? Ja.
Ja, nei, det må jeg jo på en måte bare... Nå har vi sagt det såpass klart på forhånd, og så kan vi jo le litt av det, liksom. Og hvis det da kommer noe der, sånn, dette serviset er jo kjekt å ha på hytta, så er det sånn, det som er det viktigste for meg...
er jo at hytta skal bli et headspace. At det ikke er 10 000 ting fra, for de er jo tre gutter med hver sine familier, og Mari og Åge, så det er jo på en måte, den ene familien har jo blitt fire familier på et vis. Sånn at hvis alle skal ta med seg masse greier inn,
Da blir det kaos. Så det som vi hadde lyst til, nå skal de jo ikke få se hytta før den er litt mer ferdig, men samtidig så henger vi såpass bakpå, vi skulle jo vært ferdige for mange år siden, sånn at nå, jeg tror nok at i sommer så blir det at vi kanskje trenger litt malihjelp, men det er som Scott sier, ja, men da skal de malingspanna stå klare, for hvis de begynner å velge farge og sånn, da mister vi det helt. Ja, det må ikke skje. Men Tone...
Dette med hytter er litt sånn emosjonelt for oss. Mange hytter er jo sånn som har vært i familien i mange år, generasjoner kanskje til og med, og så skal det på en måte leve videre med barn og barnebarn og mine og dine og utenfor.
skal deles opp i uker. Noen familiehytter er jo kjempepopulære, det er stort trøkk på dem. Og så skal man liksom lande et interiør og løsninger som funker for alle. Hvordan får man til noe sånt da? Høyere
høres jo ut som du har en veldig god plan da, det at å ha liksom myke pasteller, ha det litt rolig, ikke få mange ting, ikke la tingene eie hytta, men at menneskene når de kommer inn, så er de en del av interiøret på en måte. Og det er fint, det var en fin setning, ja. Det skal jeg ta med meg når jeg husker på, for det er veldig lett å tenke, også bare det, også bare det, og så blir det til slutt mye. Nei, så det å la det, og jeg som akkurat har vært på Nasjonalmuseet og sett Venke Selmer sin utstilling,
hvor hun har strippet, altså hun tenker hele tiden på hvor lite trenger man liksom, i stedet for å fylle på, fylle opp altså det er så asketisk egentlig, så burde du ta med Mørstadfamilien på nasjonalmuseet før de kommer med trøkken for å se på hytta deres og se hvor fint man kan ha det med få ting, fordi det er jo omgivelsene det er jo naturen, og det er jo det at dere skal løpe ut og inn og være en hev av folk der
Jeg håper at vi kan ha det litt sånn, eller det er målet mitt, at det kan være et sett med deilige ullgjenstre som bare alle kan bruke. Hvis du skjønner at det ikke blir sånn
Og så må jeg ha en genser, og så må jeg ha en genser, for da blir det så mye. Og det er jo en liten hytte, det er ikke noe svært veist av en hytte i det helt tatt. Sånn at det er liksom det jeg håper, at når man skal på hytta, så pakker man med seg trus og tannbørster, liksom, og så blir det ikke så mye ting. Å, det er godt tenkt. Tone, har du noen erfaring med hva som kan bli sånn typisk, hva skal man si, stritt?
konfliktmomenter i en hytte? Er det hva man henger på veggen, eller er det type seng? Har du noen tanker der? Nei, egentlig ikke. Jeg tenker kanskje kjøkkenet mest, fordi noen er veldig opptatt av veldig mye utstyr på kjøkkenet. Og det også er sånn, hvor mye utstyr skal man ha på et kjøkken? Kanskje det er et lite hyttekjøkken? Da vil jeg strippe ned der også. Jeg ville bare tenkt det mest praktiske. Man kan kanskje ikke ha...
To kaffemaskiner der, eller du holder med en kaffetrakter eller en kjele hvor man koker kaffen. Men krever det liksom at man er litt samkjørte? Det gjør det jo sikkert. Jeg tenker jo kanskje sånn som du beskriver den hytta her, Pernille, så er det kanskje de tre gutta med familie som, det er kanskje dere som kommer til å bruke det mest, og så kanskje Åge og Mari uten dere. Jeg tror Åge kommer til å og Mari, men det er liksom Åge sitt sted. Han gleder seg kanskje mest av alle til at det skal bli ferdig.
Men jeg tror det er viktig å helt fra starten ikke begynne med sånn «Er det noen som har en kniv?» Fordi da kommer «Jeg har, og jeg har», hvis du skjønner, og så begynner samlebåndet. Så jeg tror det er viktig. Det er hytteregler, liksom. Ja.
Jeg tror et godt råd til deg, Pernille, det er at jeg egentlig hver sommer, eller hver sommeravslutning for eksempel av hytta, så ville jeg gått over og bare fjernet og laget en sånn boks med alt som eventuelt har tilkommet hytta, og sagt at her er overskuddsmateriale fra sommeren. Hvis ikke dere henter det som er deres, så kaster vi det.
Den er kjempeflort. Den er kuttom. For da er det tydelig at du er litt sånn tydelig streng. Dette er viktig for oss, fordi jeg vil at ditt da skal være alle sytte. Det var kjempebra tips, Sone. For jeg har jo tilgang på familiehytta til min ...
min sviggefamilie og nå elsker jeg jo både dem og det stedet veldig høyt, men vi må også kunne tulle med hva som er av tingene der det er worst case scenario av sånn du skisserte Pernille, 18 bokseåpnere og en som funker på en måte det er en typisk univers hvor det bare og der må jeg passe meg litt
tror jeg, fordi jeg kjenner jeg er født elevrådsrepresentant, hvis du skjønner, veldig sånn naturlig ledertype som elsker å bare, og dette har jo jeg holdt intenst på med nå i mange år, ikke sant? Og jeg har en kjempedrøm rundt denne hytta, og jeg kan jo ikke micromanage svigefamilien min, det kan jeg jo ikke gjøre jeg kan ha retningslinjer og jeg kommer, men jeg kan ikke gå på en måte og kaste alt, altså skjønner du? Jeg er fryktelig
spent på hvordan det her faktisk blir i praksis. Jeg må komme tilbake til dere neste år og si hvordan det har blitt. Men jeg tror at hele Maustafamilien kommer til å elske dette stedet, fordi når de først kommer inn, hvis du klarer å opprettholde hyttas ro og la hytta få lov å være det enkle stedet man bare reiser til utenfor mye, man forventer ikke for mye, og det skal være enkelt, da tror jeg alle koser seg mye mer der også, fordi man skjønner at det er faktisk
Veldig enkelt å reise dit. Ja, og så er det noe med det der at, der er jeg jo heldig da, at dette å være opptatt av interiør og farger og se ting for seg sånn, jeg har skjønt mer og mer med denne svigerfamilien, ikke minst mannen min, at det er en skill, det er en hobby liksom, som min familie har vært flink på, men de har ikke så mange meninger i forhold til interiøret heller. Det er som Scott sier at pappa trenger egentlig bare en seng og en utestol, og at kjøkkenet er oppsatt,
så kan han være der en hel uke. Og det er på en måte deilig at jeg har jo sterke meninger rundt interiør, mens de andre to, de godtar det de får, på en måte. Sånn at det viktigste er egentlig å på en måte ha
holde den regelen om at ikke alt skal inn. Men når det, hvis det, det er liksom det eneste som, hvis man klarer det, så kommer man veldig langt. Og en annen ting, de vet jo ingenting om hytta, men jeg har jo fordelt alle rommene på nytt, og jeg har virkelig totalt renovert dette stedet. Og en ting som var veldig, veldig viktig for meg, er at det skal være nok soveplasser.
Frem til nå så har den jo ikke blitt brukt som et samlingssted for hele familien. Den har blitt brukt, Mari og jeg har vært her en uke, og så har de andre kommet til, og da har de dratt, hvis du skjønner. Men det er jo fordi at vi har jo ikke hatt barn, men disse barna blir jo veldig samlende. Og min
store drøm for den hytta da, det er jo at mine barn, som nå foreløpig bare er en, Elinor, at det skal være et sted hvor hun blir kjent med på en måte familien sin, altså barna som forhåpentligvis kommer fra de andre guttene da, sine kusiner og fettere. Og da må det jo være et sted for at vi kan sove.
Og det har det jo ikke vært. Og det er klart at en sommerhytte med overnattingsmuligheter, det blir jo noe annet enn et dagsturdestinasjon. Er du gal? Jeg håper at vi kan ha sommerferiene våre der. Åh, så kult. Og til deg som hører på, vi skal, altså Pernille har lov til å legge, vi skal få se både litt hvordan det var
Det er greit det, Pernille. Litt sånn på eget ansvar. Ja, for det er på en måte ekte sånn, det er en grunn til at du hadde lyst til å ta tak i dette, så vi skal få se litt ordentlig før, og vi skal se litt underveisbilder, og så må vi jo ha update etter hvert på hvordan... Det er klart det. Nå begynner du jo å sette opp kjøkkenet i dag, da, så...
forhåpentligvis innen et par uker så skal det være liksom relativt klart. Vi skal legge ut det vi får fra deg, Pernille, for det her er kjempekult, og jeg tror det er veldig mange av lytterne våre som kjenner oss igjen i forhåpentligvis ikke del 1, hvor alt var helt maksimalus grusomt, men nok av lyttere som kjenner seg igjen og har bommet på håndverker, men kanskje ikke den kokoversjonen her, men særlig det med å
prøve å få et sted til å bli noe felles. Det er det mange som prøver. Og så liker jeg så godt at familiehytta er et begrep i Norge. Det er så mange som er i den samme situasjonen, så jeg elsker den historien med at du sier at en får lov å ta ansvaret, og at ikke nødvendigvis, selv om Åge elsker hytta, at han klarer å gi slipp og si
Vær så god, det får dere lov til. Jeg synes det er så flott. Jeg har fått helt frie tøyler. Og det må jeg si, som jeg sa helt i starten på dette familierådet også, jeg gjør det gjerne. Men da kan ikke noen si, å jeg vil gjerne ta vare på det skapet. Og jeg vil gjerne ta vare på det. Da må dere gå nå og hente det dere vil ha ut fra den hytta. Og det var svært lite. Og så må jeg kunne bestemme hva vi skal ta vare på og ikke. Alt gikk på dynga da, for å være ærlig. Det er jo ikke et møb.
belen i denne hytta. Men jeg elsker det her, og jeg tenker at det er en veldig god idé til veldig mange andre som sitter på familiehytter, som kanskje ikke blir brukt så ofte nettopp fordi den er ikke oppdatert, eller den er ikke funksjonell for dagens bruk, fordi man har fått flere barn, barnebarn,
Så det å kunne ganske enkelt få en til å ta ansvaret og fikse opp hytta, det synes jeg er en tilettertanke for veldig mange andre. Ja, det synes jeg også. Og da både med tanke på konfliktnivå og rett og slett beholde en visjon og få det til å bli noe. I stedet for at alle går rundt og subber i hverandres rot og ræl og ingen blir fornøyd. Det er nettopp det. For en glede å ha deg på besøk, Pernille. Det har vært så hyggelig. Nå synes jeg det var både gode historier og gode tips fra
deg og Tone, og jeg får en slags fornyet tro på at jeg kan gjøre noe på finskogen også, skjønner du. En deilig følelse, det burde du. Og nå gleder jeg meg, Dicken, til å følge med på det. Tusen takk for besøket. Takk for meg, så hyggelig å være her. Ha det.
Det er dyrt rundt henne. Hun kjenner omrissene av rummet, der hun er stående, selv om hun aldri har sett henne. Hun har sett minutter siden døren siste har åpnet, og hun vet at hun ikke har mange av dem.
Vi er Saskia og Shinoah, og hvis dere vil høre en virkelig kriminalfall som også lurer på, så er dere på live-turen til vår podcast over Dosis Crime, rett. Mens dere sitter med ditt favorittgetrekk eller dine snacks på stedene i publikum, forteller vi dere en av de spennende fallene vi har forsket om.
Vi vil være med dere gjennom bevegelser, tattakke og fordøyninger, og finner sammen løsningen til kriminalfallet, som vi i nærheten ikke vil løse. Så pakk dine venner eller favorittpersoner inn, og kom 19.9.2026 til Berlin, eller 27.9.2026 til Hamburg. Alle informasjoner finner dere også på myticket.de slash overdosis minus crime minus tickets.
med UE, og annet også i alle våre episodenbeskrivelser, hvor det finnes podcast om overdosis-crime. Vi er glad for deg!