9/26/2025

198. Fredag! Når hjemmet spøker – og tar hovedrollen!

00:02

Podkasten diskuterer rengjøringsprodukter fra Postel og betydningen av hjemmet, med fokus på familiære bånd og personlig tilknytning.

13:01

Podcastsegmentet diskuterer gleden ved å dele interiørdetaljer, samt debatten om beskyttelse av designeres arbeid.

19:36

Podkasten handler om hvordan vi påvirkes av hverandre og sosiale medier, samt deling av personlige opplevelser og matlaging.

Transkript

Ukens annonsør er på stell, og jeg må bare si at jeg er så glad i disse produktene. Ja, enig. Denne helgen har jeg brukt den sitronrensen, som er det skumme som man spreier på. Det har jeg brukt på det teppet jeg har varvet av deg. Nei, så bra! Jo, for Let's Be Honest trenger det en liten oppfriskning både her og der, og det har funket som en kule. Så bra, det er jo helt genialt, Ikken. Ja, og oppe i loftstua, hvor jeg har den lyse sofaen fra deg,

der er det også behov for både det ene og det andre. Henny tror jo faktisk at den magisk rener seg selv. Men det er jo sitronsåpa fra Postel som gjør den jobben der oppe. Med litt hjelp fra meg da, selvfølgelig. Men det blir altså så fint. Så bra! Og det er jo akkurat det med barn, hunder eller bare en god middag med venner. Det blir sølv. Rødvinnesofaen. Små barnehender på tepp.

Med sitronsåpa eller sitronrens, så er det bare å ta flekken med en gang, og så er den borte. Og det funker på puter, tepper, soffar, til og med der du ikke kan ta trekket. Og så må jeg bare nevne at Postel har veldig gode sånn

hvor du kan se akkurat hvordan du gjør det på nettsiden deres. Og så liker jeg at det ikke bare handler om flekkfjerning, for produktene er jo skånsomme for deg, de er bra for miljøet, og de er laget i Norge på en egen solpefabrikk i Skien. Det synes jeg er kult. Ja, dette er lokalt og miljøvennlig. Det er helt topp.

Også varer de lenge. De er kjempedrøye i bruk, og jeg har blitt veldig glad i den sitronskrubbetone. Den funker på alt fra fuger og koketopper til kalk på dusjdørene. Du kan til og med pisse sølv og messing med det, noe som gjør at du kan fjerne de andre rare kjemiske produktene som jeg egentlig ikke har lyst til å ha i huset. De er nå bort

Jeg vil si det er nesten helt magisk hva den kan gjøre. Så egentlig så handler dette om å kunne ha det hjemmet du drømmer om. Det med de lyse tekstilene, fine møbler, uten å måtte være redd for hver eneste flekk. Og så må jeg tipse om impregneringen deres, for den bør jo alle bare ha hjemme hos seg selv. Helt klart, og hvis du melder deg på nyhetsprøvet i Postell, så får du 15% rabatt på første ordre. Det er en perfekt

mulighet til å teste det som etter hvert har blitt et ganske stort sortiment av produkter. Klikk deg inn på stell.no, det er altså P-A-A-O-2-L-E-R, på stell.no for mer informasjon. God fredag, Tone! Å, det er så deilig! Jeg elsker fredag i rikken! Det er ikke en dag du er alene med meg på favorittkvistet. Haha!

Han skulle laget en bok om favorittdager og kalt den Endelig Tirsdag. Så hadde du skilt det ut. Nei, det går ikke. Siden sist, nå skulle jeg gjerne delt sånn umiddelbart at jeg har vært ordentlig aktiv på kulturfronten, men

Men jeg har ikke det. Jeg har bare sittet og konsumert debatt på debatt. Eller liksom, der er jeg nå. Nå bruker jeg mer tid og kapasitet å følge med på diskusjoner, anmelderi og liksom alt som blir virvelet opp rundt for eksempel denne filmen Affeksjonsverdi av Joakim Tryll. Og Guri. Og noe i meg synes jo på en måte det er...

den største mora og på en måte lese debatten og hva folk syns og hvor uenige folk er. Der er man så uenig, Edikken! Noen synes filmen er så treg, så lang, det skjer jo ingenting! Ja, det er et element.

Og andre gir jo panegurisk ros. Jeg vet ikke hva det var i Kandia. 16 minutter stående. Ja, det er helt utrolig. Det er jo helt fantastisk. Men på en måte har du aldri vurdert så mange minutter av køs. Er ikke det et slags møterørt? Jeg synes det hadde vært så pinlig å stå der nede og ta imot denne applausen. Jeg hadde blitt flau etter hvert. Smilet av de stivne. Man må ha en slags indre kondisjon for å ta imot det. Ja.

Men i alt som har blitt sagt, her skal jeg på en måte ikke melde meg min side i denne debatten, ettersom jeg ikke har sett filmen enda. Men jeg la merke til Gaute Brockmann, som skriver om arkitektur i Morgenbladet. Han hadde en morsom take på det, som jeg tenkte hadde litt med oss å gjøre, på et vis, som jeg hadde lyst til å ta opp med deg.

Han skriver en tekst i Morgenbladet om filmen og egentlig hvilken rolle huset spiller i den filmen. Det er Lars Lillo Stenbergs hus faktisk, på Frogner. Som er location. Men det er da barndomshjemmet. Jeg bodde her i generasjoner da. Disse hovedrollene i filmen. Så mye som spiller seg mange scener fra selve hjemmet. Og han mener på en måte at

hjemme spiller den egentlig hovedrollen. Og det satte i gang en liten tankeprosess. Fordi det er jo noe med de av oss og av lytterne som har vokst opp i et hus som kanskje har vært i familien i generasjoner.

Man kanskje bodde veldig tett knyttet til barndomshjemmet sitt, der det jo mange som er. Og så har det kanskje til og med gått i arv, og viktigheten og betydningen av dette huset vokser jo lenger man har hatt det i familien, vil jeg tro. Folk som har bodd på gård vet jo mye om dette.

Men så trodde du meg at det er jo også en risiko ved det, tenker jeg. Å være veldig knyttet til et fysisk hus. Hva tenker du om det? Jeg skjønner det jo ikke helt. Og det er fordi jeg overhodet ikke knytter meg til hus på den måten. Men det er sikkert fordi jeg har flyttet så mange ganger gjennom oppveksten.

og opplevde husbrand, som gjør at jeg mistet alt. Jeg måtte gå fra huset og komme aldri inn igjen på grunn av røykskader. Og hvilken lykke jeg har over at mine barn har det bra, at vi som familie har det bra, det er alt oppslukende for meg. Hvordan huset ser ut, det bryr meg ikke noe om, så lenge vi som familie har det bra. Det er litt fascinerende ved deg, som på en måte ...

har en offentlig rolle som hjemmets, hva skal man si, store fan? Det å ha et godt hjemme, og det å skape et hjem, det er på en måte ikke synonymt med deg for å tviholde på en bolig som skal symbolisere hva det er å være en familie. Overhodet ikke. For den skaper jeg på nytt og på nytt og på nytt. Altså det er

Og det er jo også med hvordan vi har det som familie, hvordan vi har det. Det er mye viktigere for meg. Ja, og det synes jeg er så fint å ha med seg inn. For jeg tror mange av oss har en liten reime av det, at vi liksom, det som kalles the forever home og sånn, at man har en sånn idé om at ok, her skal vi bo, og her skal jeg bygge familien min, og her skal vi liksom helst for alltid. Man lager seg en viktighet av husets fire vegger, som jeg tenker kanskje

Kanskje det kan bli for viktig. Sånn som jeg snakker med deg, så tenker jeg at det er et fint aspekt. At hvem vi er som familie skal ikke utelukkende lene seg på hva man bor i. Nei, virkelig ikke. Jeg synes det er så viktig. Det synes jeg også, Tone. Og så tror jeg det er en ting jeg skal prøve å ha med meg inn. Og jeg kjenner at det blir litt personlig for meg, for jeg har vokst opp i et gammelt hus som jeg var veldig knyttet til.

På Nordsjøen i Oslo. Og da foreldrene mine valgte å selge det, da var jeg helt i begynnelsen av 20-årene, tror jeg. Altså, det var i 2007. Og jeg husker at den tanken, i hvert fall når jeg var 10-åring og barn, på at mutteren og vatteren liksom kunne selge huset,

Det føltes helt sånn, å herregud, ikke gjør det, hvor skal vi bo? Da husker jeg at jeg følte at det var sånn, og det var jo nesten også innimellom litt sånn trussel, sånn, nei, da selger vi huset, hvis ikke dere setter og krammer det, da flytter vi. Hvis ikke dere blir forninkere å rydde, så selger vi huset. Ja, ikke sant?

Og så slår du meg at det å bryte opp og tenke nytt og gjøre litt annerledes og sånn, det tror jeg mange familier kan ha gått av også. Ja, virkelig. Jeg tror man må jo ikke la et hus definere alt. Da blir man sårbar. Man blir ikke lykkelig...

Det er ikke det som definerer lykken. Veldig mange vokser jo fra et hus eller ut av et hus. Ting endrer seg. I dag er det jo veldig mange som er skilt og skiller seg. Mange vender seg jo til å bo nye steder. Kan jeg spørre om noe annet i denne sveiva? Fordi det er jo liksom, nå vi er inne på sånn, man kan vokse ut av det, man kan trenge forandring også. Men det har ikke jeg fått snakket så mye med deg om før, Tone, men jeg synes det er et morsomt tema. Kan du...

merke om et hjem. For jeg er litt sånn innbilde meg. Jeg føler at jeg aldri ville kunnet bo i et hus hvor jeg for eksempel visste sånn... La oss sette her på spissen da. Her har det foregått tre mord og...

årevis med noe darkness. Nå er det til salg til en rimelig penge. Det får ikke jeg helt til. Det er jeg redd for. Skjønner du? Du vet hva? Jeg opplevde akkurat det. Det var det huset som brant. Når vi kjøpte det, så når vi var på visning, det var tre døttere som solgte foreldre, altså barndomshjemmet sitt. Og det var helt nydelig. Det hadde strandet, altså sånn

vanvittig sjøutsikt, nesten strandlinje på Mellemnes ved Nesøya. Når vi kom dit på visning, så fikk jeg en sånn rar følelse, så jeg gikk etter de døtrene og, ja, hvordan var det å vokse opp her, og hadde dere en bra barndom? Emma og Emil var veldig små, så jeg begynte å spørre, altså det var etter han som kikket inn hos meg, fikk bare svar, ja det var helt fantastisk, og jeg bor jo bort i gata her enda, hun ene bodde i samme gata.

Så det endte opp med at vi vant buderunden og kjøpte huset. Og det var noe som var kleint der, og

Det var en eller annen greie vi aldri fikk til, og så viser det seg da at pappaen deres hadde skutt seg selv i det som vi hadde som soverom. Å, Gud! Det var bare så dramatisk, ikke sant? Vi ante jo ingenting før noen naboer. Fordi det sier man jo selvfølgelig ikke. Det sier man. De vil ikke si noe. Det skjønner jeg jo litt. Det er jo ikke noe hyggelig. Det var pappaen deres, og jeg skjønner det. Og så drev jeg og løp etter det. Var det bra her? Var det en lykkelig barndom? Men to!

Nå skal ikke jeg sette deg helt i lillebender i skattorien, men jeg tror vi alle har en eller annen sånn... Jeg tror man får det, en sånn fornemmelse. Jeg tror liksom, er huset godt eller ikke? Stemningen i huset, jeg tror mange merker det. Og jeg tror liksom, det gikk bra, huset ble fint, riktig nok, så flyttet vi derfra etter at vi bygde det opp etter branden.

Men jeg tror det trengte et eller annet som gjorde det. Etter branden så tror jeg huset var helt fint igjen. Ja, jeg skjønner hva du mener. Men det er jo... Nå kommer jeg på det...

det ultimate eksempelet som jeg egentlig hadde litt i bakhodet. Jeg så nemlig en eller annen artikkel om at, hvis du husker Fritzelsaken da. Ja, ja, ja. Hvem gjorde det? Ja, ja, ja. Aldri husker det enn. Det, la oss si, det huset mener jeg ble, jeg tror ikke det ble jevnet med jorden sånn, jeg tror det ble solgt igjen. Ja, jeg også. Jeg tror hun kjøpte det. Hun kjøpte det. Oi.

Det tror jeg man gjorde, for hun ville vel ikke at noen andre skulle bo der. Men det er hvertfall en del kjente hjem hvor det har foregått tabloide saker, hvis du skjønner, av grusomheter, som faktisk blir omsatt. Og det lurer jeg på, hvem er de folka? Er det rett og slett en helt annen type enn oss, som tenker bare helt praktisk at dette

Det er en ekstra leilighet i kjelleren. Ja, men skjønner du? At man bare kutter det, bare zoner helt ut og tenker, whatever. Nei, det er aldri...

En sånn forferdelig hus som alle visste hva som hadde skjedd. Jeg synes jo at fritselhuset burde vært enda mye. Ja, men sånne ting, der går grenser for mange av oss. Ja, det tror jeg jeg sa. Men det som skjedde i det huset, som jeg kjøpte, det skjedde jo liksom, så jeg hadde ikke noe sånn... Det var helt greit, altså. Siste spørsmål i den forbindelse. For jeg, kanskje det tar litt tid før en ny familie, eller en ny beboer, setter

sin stemning i veggene. Ja, absolutt. Vi brukte ganske lang tid på å få stemningene i det huset som alle andre hus. Jeg bruker god tid på det. Jeg trenger litt tid på å få min stemning inn hjemme.

Det er et tema, for jeg tror du som jobber nå, er på TV med boliger, hvor du gjør boligstyling. Ja, det er så gøy. Beliggenhet, beliggenhet. Ikke sant? Men det er jo noe med dette. Jeg tror veldig mye av det folk gjør når de kommer inn på visning, så er det jo et eller annet sånn, det er noe udefinerbart. På en måte sensor, er det ikke det? Jeg merker det hver gang jeg er på visning. Er det godt styring?

Det kan like gjerne være, jeg vet jo ikke annet enn at kanskje det er like mye i utsikten. Er dette en god vibe for meg? Kan jeg bo med den utsikten? Kan jeg bo i disse rommene? Og det føler man liksom på. Det er en sånn fryt og en sånn stengel. Ja, energi. Liksom har den den direkte, liksom gå om. Jeg liker å gå rundt da.

Man kan gå rundt, sånn som her. Jeg elsker det. Jeg elsker det. Å løpe rundt og rundt i et hus, der hvor huset er sånn at du bare kan løpe frem og tilbake, det liker ikke barn. Nei, det er helt riktig. Jeg var en rundt og rundt unge selv. Ja.

Og jeg er det enda. Det var gøy. Siste på den sveiva her med sånn stemning. Det var jo mest på gjørs, men også ganske gøy. Lilly Menderes var hjemme i helsesiden. Ja, det var så gøy. Og tromma ut det ene og det andre. Jeg var på samme festen, vet du. Det var så gøy. Og Lilly sa jo også at det var en god energi i det huset. Det var jo trullskalet som hadde bodd der før. Så det var liksom gode vibes. Det var gode vibes, ja. Men...

Kanskje skulle han hatt Lili Vendris til å trommelette rundt. Ja, ja, ja. Hun er en fantastisk dame, så om ikke noe annet så får du en fantastisk opplevelse med Lili Vendris. Herregud, Tone. Det var gøy, altså.

Ukens annonsør er Bora. Og vi har jo snakket om Kuvax tidligere, men vi må bare tilbake til den, fordi den er så genial. Og det er altså en vakumeringsmaskin fra Bora, og den kan hjelpe virkelig til med å minimere matsvinn. Fordi en gjennomsnittsfamilie på fire, det viser seg at de kaster mat for rundt 25 000 kroner i året. Og det er jo alt for mye, Tone. Altså det er sykt masse. Ja, og dette kan gjøres noe med. Og med Bora Kuvax så slipper du mye av det.

Den vakuumforskjeller maten så den holder seg opp til tre ganger lengre. Og det betyr mindre matsvinn, bedre smak og penger spart. Og så er den veldig enkel å bruke. Du kan gjemme den i benkeplaten og med et lite trykk så kommer den opp klar til bruk. Den ser også veldig, veldig kul ut.

Du kan vakkumere i poser og beholdere, du kan forsælge flasker, du kan marinere råvarer, alt bare på noen få minutter. Ja, og marineringfunksjonen er jo helt genial. Ting du vanligvis må planlegge et døgn i forveien, kan du fikse samme dag, og det blir skikkelig godt. Ja, og du kan bruke den til alt. Du kan bruke den til middagsrester, frukt, grønnsaker, pålegg, ost, brød, til og med vin og jus, for lenge levetid med det her. Og med den Q-vakken, så følger du med bokser og poser,

Og de siste nevnte der, de kan du faktisk gjenbruke opp til 21 ganger. Det er jo veldig bra for miljøet, og veldig bra for lomboka. Så dette er jo en sånn løsning vi virkelig liker. Den gjør kjøkkenet smartere, hjelper deg til å vare på maten, og den gir deg bedre hverdager. Vil du se mer, da går du inn på borakatalogen.no. Der finner du alt om Bora Kuvaq, og for øvrig alle de andre produktene fra Bora.

Det er fredag, og vi har jo noen flere temas på plakaten. Jeg har nemlig snappet opp en liten sånn, det er vel kanskje det nærmeste jeg har kommet til en liten interiørdebatt internasjonalt, altså litt sånn i ditt miljø, en liten sånn, det ble noen hissige diskusjoner nedover i kommentarfeltene, for det var en internasjonal interiørdesigner som la ut en ganske sånn langt innlegg på et sånn «Why I don't share all the details from my projects»-aktig. Og så ble jeg litt sånn «Ok, hva betyr det?»

Så var det jo mange slides med begrunnelser om hvorfor. Og så var det ganske lang diskusjon i kommentarfølelsen, men jeg tenkte jeg skulle høre litt hva du synes om dette. For hun fremholdt, sånn, korteversjonen var, hun deler jo da masse fine bilder av prosjektene sine. Yes, og dette var en amerikansk intruderdesigner, sånn high-end, rike folk-designer.

Det er liksom det hun gjerste. Og så sa hun at hun ikke deler detaljer på alt når man ser de ferdige prosjektene, fordi hun beskytter klientene fra at folk skal bare copy-paste alt. Det er kortversjon. Og så så jeg litt på bildene, og det var jo mye sånn, jeg synes ikke det så spesielt ut, men det var da sånn Malibu hjemme, og det var mye sånn store vaser og

Hina sofa er å remme rundt. Og så var det veldig mange som sa Åh, that's so nice hearing you say that. Det var mange som var veldig enige, og så var det noen som sa sånn...

«Thank you for sharing, but I beg to differ». «Jeg er ikke enig i dette, for meg er sharing caring». Så var det litt sånn forskjellig. Så jeg tatt og hørte med deg, Tone Kroken. Hva er din take på denne svært polariserende debatten? Jeg elsker å dele. Og hvis noen spør meg om ting her fra stua mi, sånn som det Bua Falconspeilet spør veldig mange om. Jeg har kjøpt hos Eske. Det er helt nydelig. Jeg svarer alle på alt de spør om.

Fordi jeg mener jo at ingen kan copy-paste dette, men alle kan ta deler fra mitt hjem og putte inn i sitt hjem for å få sin personlig vri. Så jeg elsker å dele. Gjør det med stor glede. Farger og alt, bare spør meg. Så deilig. Jeg mistenkte jo litt at du tilhørte den fløyen.

og dette er jo ditt eget hjem, og så gjør du jo hjem for andre også, og jeg vet at mye av det kommer jo på trykk i magasiner og alt sånt, men der er det kanskje litt mer dialog om sånn, det er klart at

innholdet i truseskuffen til alle de du gjør sover om oss, det deler du jo ikke på en måte. Nei, selvfølgelig ikke. Jeg tar de store tingene når det er hjemme hos andre, da tar jeg de opplagte tingene, så man har nesten de svaret. Da henviser jeg til de svarene når jeg ikke vet om de vil at jeg skal vite det. For det respekterer jeg, og det er så viktig, hva jeg synes er en ting med hva

Hva de jeg jobber for synes, det er noe helt annet. Men en liten del av meg, hvis jeg skal tenke på sånn, for nå er vi jo inne i, det var jo det som også ble litt diskusjon i det kommentarfeltet, at vi er inne i en tid hvor man forventer fin bukse. Hvor er den fra, hvis du skjønner? At man på en måte er litt sånn vi kommuniserer med hverandre. Det er jo sånn, det er sånn vi blir inspirert. Ikke sant? Og det er jo på en måte positivt. Og så er det kanskje noe som er sånn, vet du hva?

Jeg sier ikke hvor boksem jeg er fra. Ja, eller sånn hvis du har på deg en kjole da, som vil man på... Nå skal jeg prøve å være litt motsatt. Hvis du har på deg en kul kjoletonne, synes du det er... Har du lyst til at liksom 30 andre damer skal ha den samme kjolen? Ja! Så herlig! Kan late som vi er søstre da, hvis vi møtes. Så det er på ekte noe i deg som det er sånn? Ja, ja, ja.

Jeg er ikke noe sånn... Nei, det synes jeg bare er hyggelig. Jeg synes det er så stas. Er tiden forbi for å drive og hegne om sine favoritter, hvis du skjønner hva jeg mener? Ja, og det handler vel litt om sosiale medier også. At vi får så masse inntrykk.

Vi får så mange inntrykk fra så mange også. Hvis noen har en kjole fra meg, og så har de en bukse fra en annen, en veske fra en tredje. Vi ser jo ting på sosiale medier hele tiden og lører oss influere. Jeg blir influert av så mange der. Skjæl! Jeg sender jo de meldingene selv. Men jeg har på en måte også litt satt på spissen, så er det noe med sånn

Jeg har jo jobbet i redaksjon i hele mitt voksne liv nesten, og da har vi jo tullet noen ganger med sånn, når man ser de samme tingene, så er det sånn, hvem skal ha på seg den jakka i dag liksom? Fordi det plutselig sitter man i et kontorlandskap, og så har alle falt for den samme rutset. Men dere influerer hverandre, ikke sant? Du og jeg influerer hverandre nå, nå har du ikke redaksjonen, men nå er du meg. Ikke sant? Ja, og sånn må det jo på en måte være. Sånn er det jo. Så du synes det var litt gammeldags, sa hun i trøyde. Jeg synes det er litt...

Jeg synes det er litt sånn kjipt på en måte. Altså hvis du skal være på sosiale medier, så må du byde deg på liksom. Vet du hva? Det er godt sagt. La det bli siste ordet i fredagspodden da. Kjapt innpå. Du driver med boligmesse. Hvordan blir helgen din? Nei, denne helgen blir, forrige helg var jeg på boligmesse, denne helgen ikke, neste helg igjen. Ja, ikke sant? Så du er litt sånn i mellomslaget? Ja, men det er veldig gøy da. Det skjer masse ting og hurra meg rundt. Bruker du tiden din da på noe sosialt?

Jeg skal ha forekålmiddag med noen veldig gode veninner. Det blir så hyggelig på lørdag kvelden. Det blir andre forekålfesten min. Så bra. Men det første var? Alene. Nei!

Jeg er så glad i forekål, så jeg lagde det forrige helg alene. Så koselig! Jeg har sett bilder av forekål og da tenkte jeg, fy faen, er det hun? Den var meget god. Det var veldig mye vi fortsette litt på forekålene, for det er jammen ikke over enda.

Jeg hadde mye lår. Altså lammelår. Det er godt kjøtt. Jeg kjøpte lammeskiver. Det var det jeg gjorde. Men det er vel lår kuttet opp sånn? Ja, det var godt. Det er så deilig. Jeg trengte litt forekålskjøtt i bånd.

Er du enig? Det første laget er bare forekort kjøtt. Det var bra. Jeg vet ikke om vi fikk precisert forrige gang, men det tror jeg er lurt. For så kan du risikere å få litt for mager kraft. Helt riktig. Også synes jeg jo kollen blir veldig god, men jeg kjenner at jeg kanskje må ha

Jeg synes alltid det blir litt lite kål. Å, det var det jeg endte opp med. Jeg fikk for lite kål. Ja, men det gjorde jeg også. Den blir liksom helt sånn... Skal vi legge litt mer kål oppi da, eller? Jeg skal legge på lørdag mye mer kål. Skikkelig heftige kållag. Og dere, det beste tipset jeg kom med forrige gang, mer salt enn du tror, og mye mer pepper. De oppskriftene, det står liksom omtrent en t-skje. Jeg bruker i hvert fall en hel pose med sånn pepper. Ja, jeg også, bunn.

Du bare dynker på, ja. Nå ble jeg besundre på forekåndelaget ditt. Jeg skal etter hvert på en fjelltur med Tuva-gjengen. Nei, så hyggelig heldiggrisen. Er ikke hun gravid? Nei, det er en annen Tuva der. Dette er min nabo og arkitekt, som også da jeg får lov å teste ut et nyanskaffet

Bobblebad Heldig grisen! I fjellet Hun er jo kjempenøye på lukken på alt Så dette er jo sånn lite Passestort, nedfølt Jeg gleder meg til å vurdere Stilen på det For det er ikke så lett å være arkitekt og ville ha boblebad Fordi det vet vi alle Du må legge ut bildet Du må ta bildet og sende det så vi kan ha det på Instagram Det er klart vi skal glede meg masse Jeg er ikke en fjellets kvinne, men

på høsten kan jeg føle meg litt sånn da. Ja, det er deilig å være på besøk da. Det er helt perfekt for meg. Jeg skal være den perfekte gjesten og skal gi deg en liten update hvordan det har gått. Kos dere masse med helgenært forestående. Altid en glede å få komme inn i øret ditt på en fredag. Håper det er med neste onsdag også. Vi har nemlig to episoder i uka. Og det er så gøy med to episoder, Dikken! Ja, vi trenger det. Ja, vi gjør det! Tusen takk! Ha det!

Lignende

4/11/2025

Interiørrådet

154. Fredag! Jakten på en signatursveis, reunion-stress og Tones kriselager for uventa besøk

Vi mimrer tilbake til sveisene vi elsket (og angrer på), og Benedicte kjenner på både glede og stress før flere reunion-samlinger. I tillegg deler Tone sitt hemmelige kriselager for uventa gjester – hva bør du alltid ha på lur når det plutselig ringer på døra?Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/14/2025

Interiørrådet

146. Fredag! Gjestetabber, drinken du fikser selv og hvordan du skaper helgen du faktisk vil ha

Premiere! Nå utvider vi universet vårt – med en ekstra episode i uka! Tone og Benedicte løfter blikket ut av interiørbobla og byr på mer av det som inspirer dem – også utenfor husets fire vegger. Kickstart helgen med oss – og bli med på ukas koseligste vors!Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/18/2025

Interiørrådet

156. Fredag! Påskeprat, bademote fra White Lotus og Tones store stringoppgjør

Tone er offisielt ferdig med string-bikini og har kastet seg over badetøyinspo fra White Lotus. Benedicte har lagt kortstokken på hylla og vi har funnet påskens foretrukne tørstedrikk. I tillegg blir det boktips og historier fra virkeligheten. Alt du trenger for å sprite opp påskeuka – bokstavelig talt.Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/1/2022

Pengesnakk

132: HouseHacking og langhelg hver helg

Jeg har besøk av Lars, Christina og baby Mons i studio. Den lillefamilien har funnet ut hvordan de kan bo nesten gratis, for å finansierelivet de ønsker seg.Meld deg på nyhetsbrev her: https://www.pengesnakk.no/bli-medSjekk ut de nyeste videoene mine her:https://www.youtube.com/channel/UC4_y3lv_0euseBXRPXmAQvQSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/24/2024

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#130 Eie eller leie bolig & high waste bukser på menn

Reklame:Trykk her og bruk koden «kaffeskaal» for å få 45 dager gratis lytting med 30 timer inkludert, hos www.bookbeat.com Gå inn på hellofresh.no/podcast og bruk koden Kaffeskål for å få opptil 1779 kr. rabatt på de første 6 matkassene dine, hvis ikke du har prøvd Hello Fresh enda. Rabatten kan også brukes hvis det er mer enn 12 måneder siden du var kunde sist!God søndag, Kaffeskålere <3 I dag diskuterer jentene hva de vil si å være "alternativ", at de nærmer seg 30 og hva de tenker om leie vs. eie. Hvorfor er det sånn at alle faens maser om at man må eie hele tiden? Kanskje det har noe med de 30-åra å gjøre? Til slutt snakker Øyunn og Frida om high waste bukser på menn og stil på menn generelt, noe som ender opp med å splitte dem litt. Kaffeskååål <3 Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/26/2025

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#235 "Det er rett og slett skikkelig trist.. og veldig skummelt"

Det skal bli en litt vanskelig episode i dag, når Øyunn avslutter med en åpen og ærlig monolog rettet mot stormene hun har stått i, i det siste, samt det utrolig utrolig tragiske som skjedde på Kampen, natt til søndag.Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/12/2025

Interiørrådet

141. Tre fargekombinasjoner som løfter hjemmet ditt

Sliter du med å finne farger som passer sammen? I denne episoden av Interiørrådet avslører vi tre fargekombinasjoner som er dynamitt sammen og kan løfte interiøret til nye høyder. Vi snakker om tre ulike kombinasjoner som spiller hverandre gode, og som kan gi hjemmet ditt et helt nytt utrykk. Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/11/2025

Interiørrådet

194. Fredag! Fårikål, fest over førti og truseskuffen på gløtt

Hvor lenge skal egentlig fårikål stå og småputre? Og hvorfor tåler vi alkohol dårligere med alderen? Vi har spurt en alkoholekspert – og deler egne erfaringer med vors, nach og voksenfest. Til slutt blir det en uhøytidelig opprydning i truseskuffen.Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast.Følg spillelista vår Interiørrådet FREDAG 💥på Spotify! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader