Podkasten besøker Isabell Ringnes på Ormøya, hvor hun bor i et fargerikt og personlig hjem. Hun snakker om sin karriere innen teknologi, likestilling og AI, sine bøker, og hvordan hun bruker AI til interiørinspirasjon. Hun deler også tanker om fargenes betydning og fremtidige boligplaner.
01:39
Isabel diskuterer livet i Oslo, sin lidenskap for teknologi, og hvordan hun formidler om likestilling og AI.
09:39
Deltakerne diskuterer balansen mellom teknologi og personlig stil i hjemmet, samt hvordan farger og interiørvalg påvirker atmosfæren.
Transkript
Nævnt i episoden
Isabell Ringnes
Gjesten i podkasten, teknologi-ekspert, forfatter, gründer og interiør-entusiast.
Tone Kroken
Verten for podkasten, interiørdesigner som har stylet Isabells hjem tidligere.
Ormøya
Stedet i Oslofjorden hvor Isabell Ringnes bor, kjent for sin nærhet til sjøen og rolige atmosfære.
Oslofjorden
Geografisk område i Oslo hvor Isabells hjem ligger, beskrevet som idyllisk.
Oslo
Hovedstaden i Norge, Isabell har bodd i flere bydeler og elsker byen.
Besserud
Stedet Isabell Ringnes er født.
Slemdal
Stedet Isabell Ringnes vokste opp.
New York
By Isabell Ringnes bodde og jobbet i, beskrevet som en fantastisk by.
Stockholm
By Isabell Ringnes bodde og jobbet i etter New York.
London
By Isabell Ringnes bodde og jobbet i etter Stockholm.
Frogner
Bydel i Oslo hvor Isabell Ringnes bodde etter å ha flyttet tilbake til Norge.
Heimelbakken
Stedet på Ormøya hvor Isabell Ringnes bodde i sitt første hus.
Bjørvika
Område i Oslo sentrum, tilgjengelig fra Ormøya på elleve minutter med buss.
Sørlandet
Region i Norge som Ormøya sammenlignes med på grunn av arkitektur og atmosfære.
Quality Check
Selskap Isabell Ringnes grunnla i 2018 og drev frem til 2022.
Isa AI Tips
Isabell Ringnes' Instagram-konto hvor hun deler tips om kunstig intelligens.
Hvem spanderer?
Isabell Ringnes' bok om likestilling, kjønnsstereotypier og ubevisst diskriminering.
Teknomagi
Isabell Ringnes' teknologibok for barn, skrevet for å vekke interesse for teknologiens utvikling.
Kunstig intelligens (AI)
Teknologi Isabell Ringnes formidler og bruker, blant annet til interiørinspirasjon og optimalisering.
Miss Rachel
Innhold barna ser på telefonen i nødsituasjoner.
Peppa Gris
Innhold barna ser på telefonen i nødsituasjoner.
Yale Doorman
Et eksempel på teknologi Isabell anser som praktisk og velfungerende i hjemmet (smartlås).
Koi Fargedagny
Interiørarkitekt som åpnet Isabells øyne for farger og utradisjonelle interiørløsninger.
Elisabeth
Person fra Koi Fargedagny som Isabell gir kreditt for tapetvalgene i stuen.
ChatGPT
AI-verktøy Isabell bruker for å designe stuen og teste interiørideer.
Midjourney/DALL-E (DemiNight)
AI-verktøy Isabell bruker for å designe stuen og teste interiørideer (transkripsjonen har en typo 'DemiNight').
Art Deco
Interiørstil Isabell er glad i og bruker som inspirasjon for tapeter og design.
Gucci-tapet
En spesiell og kostbar tapet med fuglemønster på badet, beskrevet som rålekker.
Mittanbud
Tjeneste anbefalt for å finne håndverkere for oppussingsoppgaver som maling og tapetsering.
Bolt
Sammenligning for reisehastighet, bussen er raskere til Bjørvika.
Deltagere
Vert
Tone Kroken
Gjest
Isabell Ringnes
Sponsorer
Mittanbud
Point
Påstande
Lignende
Loader
Velkommen til Interiørådet og Tone. Vi er nok en gang på besøk hos folk vi har lyst til å komme hjem til. I dag er vi hos en jeg har vært hos før. Jeg har vært her på fotoskytt, jeg har stylet. Og det er et sommerhus. Vi er på en av øynene i Oslofjorden. Vi er hos Isabel Rignes. Velkommen! Tusen hjertelig takk! Velkommen til dere! Det er stor stas å ha dere her. Deg for tredje gang. Ja, takk.
utrolig hyggelig. Det er alltid god stemning med Tone Kroken i huset. Det er gøy at vi ønsker velkommen til deg. Kjapp boligreise da, Isabel. Vokst opp hvor og nå her og så videre. Få høre litt. Født på Besserø, vokst opp på Slemdal, flyttet til New York. Oi, oi, oi. Det er en del år. Ja, fantastisk by. Å, herregud. Elsker New York. Og så flyttet jeg til Stockholm. Ja.
Er du student i den perioden? Nei, nå jobber jeg. I Kipsted. Og så jobbet jeg i Stockholm, og så i London, og så flyttet jeg tilbake igjen til Norge. Og da bodde jeg på Frogner, Lise med en venn. Og så flyttet jeg til Heimelbakken, her ute på Ormea. Da var det hus. Da var det hus, yes. Første huset. Det var en måned før korona kom, så det var egentlig ganske flatt.
og ha en liten hageflekke, holdt jeg på å si, før vi ble buregne, alle som en. Så det var fint. Og så etter ni måneder der, så flyttet jeg hit. Vi synes det er veldig koselig å få være her, og dette huset ligger på Ormøya. Ja.
i Oslo, liksom veldig nært sjøen. Det er Oslo by, men føles litt som på landet. Er du enig i det? Det føles som at man er på Sørlandet, fordi arkitekturen, måten bebyggelsen er så tett på vannet, litt sånn livet og atmosfæren her ute, som er litt sånn
ikke slatt er ikke riktig ord, men rolig. Ja, gir en sånn følelse av at man er langt utenfor byen, men så er det ti minutter til Oslo sentrum. Bustoppen er hundre meter fra her, og da er jeg i Bjørvika på elve minutter. Hva tar man av den? Det er raskere enn bolt, da. Ja, det er det. Og jeg elsker jo byen, og alt det den har å by på, så jeg synes det er en av de beste byene.
argumentene for å bo her. Og til lytterne våre som kanskje har sett deg og sett deg engasjert i Zoom, føler jeg, og da snakker du ofte om teknologi og kvinner i tech. Forklar, hva er det du driver med om dagen nå? Jeg har, som du påpeker, jobbet veldig mye med formidling innenfor teknologi og likestilling i mangfold.
var gründer startet et selskap i 2018 som jeg drev frem til 2022 og det heter Quality Check og så gikk jeg ut fra det og jobbet mer formidlingstunkt i de siste årene og så merket jeg vel
i november 2025 at jeg var litt nett på å stå på scener. For du har holdt foredrag rett og slett? Holdt helt enormt mye foredrag. Kanskje 500 foredrag over de siste 10 årene. Og mye om tech, og det utvikler seg enormt fort. Det er ikke et sånt foredrag du kan holde det samme av tusen ganger. Du må på en måte hele tiden oppdatere det.
Og for de som står på scener, så vet man at det er enormt mye stress bunnet opp mot det. Man har alltid lyst til å levere, man har aldri noe slakk, man vil alltid føle på adrenalinen og den nervositeten før man går på en scene. Så long story short, kjente jeg at jeg har lyst til å jobbe med andre formidlingsformat. Så nå formidler jeg en del mer på sosiale medier enn jeg gjorde tidligere. Startet en egen Instagram-konto som heter Isa AI Tips, fordi...
Veldig mye av det jeg formidler er jo også ting som jeg er med på å implementere i bedrifter fra enten rådgivning eller styreperspektiv, og det handler om kunstig intelligens og hvordan det kan optimalisere og effektivisere drift og vår arbeidsdag.
Så bruker jeg noe av det jeg kan, og bruker det også som en unnskyldning for å lære mer, og da formidler jeg det via sosiale medier, som jeg synes er en morsom ny utfordring i forhold til å ha stått på scene. Det er jo på en måte en scene, bare et mye større program. Ja,
men det er litt sånn altså. Og så er du forfatter også? Ja, jeg har skrevet to bøker. Jeg vet ikke om jeg ville kalt meg forfatter, men jeg har skrevet to bøker. Jeg har skrevet boken Hvem spanderer? som handlet om likestilling. Gikk...
i dybden på myter og en del fakta rundt alt det som man på en måte tenker av kjønnstereotipier og ubevisst diskriminering. Prøver liksom å gå til roten på en del av de mytene som har slurreret rundt hvorfor likestillingen er som den er.
Ikke perfekt i et land som jo har kommet ganske langt på lykestillingen likevel. Og så har jeg skrevet Teknomagi, som jeg skrev i høst. Det er en teknologibok for barn, hvor målet er å gi dem litt innsikt i hvordan teknologiens reise har utviklet seg gjennom årenes løp. Alt fra kommunikasjon til rulletrapp til transport-
bioteknologi, AI, for å vise dem at det er ikke sånn at vi bare ble født oss og så verden sånn her ut. Det har vært veldig mange faser og dimensjoner. Tenk hva som har skjedd, og tenk hva som kommer til å skje, og forhåpentligvis vekke en følelse av at de kan være med og utvikle fremtiden, og være med å sette sitt preg på jordloven. Hva er det som gjorde at det her ble din vei av?
Jeg elsker jo teknologi, fordi jeg opplever at i det store og det hele, så gjør det verden bedre. Vi lever lenger, vi lever friskere liv, vi jobber mer effektivt, vi blir mindre skadet, vi får mange flere muligheter, vi kan reise, vi kan treffe... Altså det er trolig mye bra med teknologi. Selvfølgelig er det baksider, og det kan alle tenke seg til hva er, så jeg skal ikke gjøre dette til en sånn dystopisk episode. Men jeg synes det er fascinerende at...
dette komplekse tema som er teknologi, på en måte er hele drivkraften til utviklingen av menneskeheten. Og det synes jeg er fantastisk fascinerende, og veldig spennende å være med på, fordi jeg tenker liksom, dette kommer til å påvirke hvordan mine barn har det, hvordan deres barn igjen har det. Det påvirker oss alle. Ja, det påvirker oss alle, og jeg synes jo bare det å ha vært
en del av en generasjon som har levd først uten noen form for internett, sosiale medier, smarttelefoner, og så plutselig i en verden hvor det er en del av DNA-et vårt, en del av fingrene våre. Hvis du gir noen telefonen din, og de får låse den opp, det kjennes som om noen er inne i telefonen din. Det er bare irriterende. Ja, det er jo ikke du. Ja.
Så det gir oss et bilde av hvor enormt viktig denne teknologien er blitt for oss. Og det synes jeg er fascinerende. Men det er viktig at vi mennesker er en del av å bestemme hvordan det skal påvirke oss. Fordi
Hvis ikke så er det jo bare teknologiselskapene som dytter ting ut, og så må vi på en måte bare ta det for det det er, og så blir det til at det er teknologien som bestemmer hvordan vi lever, fremfor at vi bestemmer hvordan teknologien skal optimalisere våre liv etter det vi ønsker.
Så jeg mener at man må engasjere seg og involvere seg at det er veldig gøy. Lever du et sånt tech-fritt liv med egne barn, eller sånn som Synchromelie-folkene gjør? De er så små, så jeg føler ikke de er så interessert i teknologi. På morgenen, hvis de våkner fem, så pleier jeg å gi dem telefonen min, så får de se på Miss Rachel eller Peppa Gris eller noe sånt.
Men utover det så er det veldig lite. De er ikke på skjerm eller noen ting, men de vet jo ikke hvordan det fungerer. Jeg har aldri introdusert en skjerm sånn, her, lek på den. Det har bare vært å kunne se på noe som er i nødsituasjoner, når mamma må sove. Kjenner oss igjen i det. Men Isabel, vi er hjemme i et hjem. Er det hjemmet ditt? Er det proppet fullt av mye bra tech her egentlig? Er det et veldig sånn
er det noe du er opptatt av i bolig sammenheng? Det er ganske mange avanserte hus nå om dagen som har mye sånn alt på lys jeg var hjemme hos en venninne av meg de hadde så tech hus at vi kom jo ikke inn for hun hadde glemt den rangkoden og så når vi først kom inn så klarte hun ikke å styre lyset det var så komplisert og da hadde det vært strømme brudd og det forårsaket at kaffetraktoren virket ikke, ingenting er det sånn her?
Jeg tror det meste slutter å funke hvis det er strømbrud her også. Men det er ikke et tech-hus. Det er litt sånn at jeg synes ting er... Når noe fungerer veldig bra, som for eksempel at man har en Yale Doorman eller en ringeklokke med kamera eller sånne type ting. Men det at alle lysene skal være styrt her og der. Det kan være praktisk i visse sammenhenger, men mer ofte enn ikke opplever jeg at det kompliserer. Vi har det på en av hyttene, men det er liksom...
Skal du inn på en app og skru av ting, eller kan du bare trykke på bryteren? Jeg synes bryteren er raskere. Ja.
og det gir meg ikke så mye mer. Jeg er litt sånn igjen da, da er jeg sånn, teknologien finnes, får litt på innmarkedet mer, da trenger jeg ikke å bruke den. Men det har jeg jo på en måte tatt et aktivt valg om å på en måte lære meg til da. Det er ikke sånn at jeg ikke vil, det er bare at jeg opplever ikke at det gir meg det lille ekstra. Skulle jeg flyttet inn i et hus hvor alt var high tech og supermoderne og funket, så hadde jeg sikkert vært happy med det, men å gjøre den enorme investeringen som det er,
å få alt å snakke sammen og oppgradere strømsystem og elektrisk og alt det. Det er ikke verdt det. Jeg føler at det ofte er nesten en hobby, hvis du skjønner. Og Tone, du har jo sikkert mange prosjekter som er sånn superavanserte, men det er litt det du sa, at hvis du har en barnevakt som gjerne har lyst til å skru av lys, så er det sånn, ja, vent da. Du må jo ringe mens du er på restaurantet og si, jeg får ikke på
TV-mykkel lysene og går alarmen nå. Det er jo nesten en sketsj i seg selv. Men hjemmet ditt, Isabel, det er jo så veldig visuelt, jeg vil si litt slående. Tone, kan du beskrive litt hvordan huset på Ormea ser ut? For det er litt annerledes enn mye vi har vært på besøk i. Ja, for det første er det en veldig følelse av å være ute inne. Utsikten er liksom, for det første er det helt stille. Vi hører fuglene kvittere.
Det er blått hav, det er utrolig, det er en deilig gressplenn. Ser ingen biler, hører ingen biler her. Så det er veldig deilig til å være midt. Det tok ti minutter ut av byen, og så er vi her.
Og så er det jo veldig mange tapeter. Det som slår meg er at det er gjestfritt, det er generøst. Vi fikk jo koden til døra og låste oss inn selv, Isabel. Det er ikke alle som er så generøse, vil jeg si. Så det er den følelsen når vi kom inn hit, den er akkurat sånn som forrige gang jeg var her. Jeg føler meg hjemme. Jeg føler et sånt velbag av å være her. Og det er tapet også i taket, Isabel. Ja.
Det var jeg så fascinert over forrige gang jeg var her, og det er jeg fremdeles. Og så er det farger. Det er så fint. Og så er det farger, ja. Masse fine farger. Mønster. Og jeg har jo lest et sted at i familien din så er rosa, det har aldri vært en feil farge i interiøret. Det har alltid hatt masse rosa.
Ja, altså først og fremst, tusen takk for veldig hyggelige ord om hjemmet vårt. Du selger det jo veldig godt, og det er jo litt sånn bra, for det er jo faktisk dessverre til salg, så å si. Det er jo en reise, men du høres jo veldig begeistret på det, så kanskje du skal kjøpe det? Kan du bare gjøre det til ditt eget? Nei, altså, men det er som du sier, det er et hjem som...
Jeg er jo selvfølgelig ikke objektiv, men som man blir veldig, veldig glad i. Jeg opplever at interiøret forsterker den positive energien som bor i veggene. Det er et veldig sosialt hjem. Det har det vært helt fra begynnelsen. Reisen startet jo med at jeg og min eks samboer
Vi kjøpte dette. Vi bodde i et hus noen hundre meter lenger ned i veien. Så kom dette til salg, så kastet vi oss på. Så kjøpte vi det, og så ble det dessverre slutt. Eller dessverre, dessverre. Nå er jeg jo med en helt annen medvitt. Det ble slutt i den oppfusingsfasen. Ikke på grunn av oppfusingen, mange ganger du grunner. Men så...
Endte jeg jo da her alene, og skulle da for første gang pusse opp et hus helt på egenhånd. Og det slo meg i den prosessen at denne sjansen får jeg kanskje aldri igjen. Så jeg kjente en enorm feminin kraft og lyst til å bare gjøre det akkurat sånn som jeg ville ha det.
derav tapeter og farger og mønster og utradisjonelle løsninger. Fordi jeg hadde jo liksom brukt, eller jeg har jo hatt leiligheter før, og da har jeg fått litt sånn innspill fra folk som har vært interiørarkitekter, sagt liksom «Nei, men hold, det er veldig duset». Og jeg valgte sånn «Nei, men ha farger». «Nei, hvite vegger, men du kan ha liksom en rød pute, eller du kan ha en hvit to, eller en beige kakater, et eller annet».
Det tilfredsstilte meg aldri, men jeg fikk følelsen av at det må være sånn. Så møtte jeg Koi, Fargedagni, Elisabeth...
Og de åpnet jo en sånn verden av at alt er lov. Og farger er kjempebra, og det er veldig positivt, og de gjør noe med humør, de gjør noe med energien, atmosfæren. Og plutselig så følte jeg meg som et barn igjen, og fikk lov til å leke, og de forslagene de kom med, jeg synes det så helt crazy ut i forhold til hva jeg hadde blitt forespilt at var greit resten av livet på en måte. Og så...
Og så gikk vi for det. Og noen av tingene var jeg kjempefløyd med. Andre av tingene har jeg jo endret i etterkant. Men du har ganske mye rosa. Du har mintfarger. Du har litt sånn trakotta farge. Eller sånn dypere rosa i hele hålområdet. Grønne nyanser. Blått soverom. Blått soverom, ja. Så her har du egentlig ganske sånn... Hvorfor er du så glad i farger?
Det gjør meg glad. Hvis du spør barn om de liker hvit eller farge best, så tror jeg de fleste, når du ser barn, de tiltrekkes jo av farger. Det ligger jo veldig dypt i vår natur. Og så er det noe voksent med å like det dusere. Jeg tror mange foretrekker noe som er roligere. Men så tror jeg også at det handler om de store trendene, om hvorfor man på en måte...
søker seg bort fra alle fargene som før i tiden var veldig mye mer normalt. Det var mye mer normalt å ha masse farger før. Bare se på husene, og hvor byene ble utformet. Fargene på husene var jo måten å signalisere til folk som var på havet, folk som kom til byen, om hvilke type yrkesgrupper som bodde i de ulike husene. Det var sånn at leger hadde røde hus. Jeg kan ikke alle kategoriene, men farger har jo alltid spilt en rolle i
samfunn, og dette snakker jo Fargedagene helt enormt mye bedre om enn det jeg gjør, så hun håper jeg har vært på podcasten når det skal, men jeg blir på ekte veldig glad av farger. Det gir meg en rolig, positiv følelse.
Det er jo egentlig hele den tech-bransjen som du er en del av, opplever jeg som litt grå. Er du litt enig? At det er mye moderne lokaler og sånt. Der er det ofte sånn... Litt sånn kaldt. Det er mye glass. Det skal være veldig moderne. Det skal være litt sånn space. Det er jeg enig i. At man kanskje trenger den der lunheten i sine egne hjem. I hvert fall opplever jeg de årene jeg har jobbet på kontor, at det er veldig sånn eget univers. Der hvor vi arbeider skal det være...
skal sitte effektivitet i veggene på en måte. Og da har det jo vært ekstra viktig for folk å komme hjem til noe som er litt noe annet. Men nå tror jeg det skjer litt på kontorfronten nå, for en slags skyld. Ja, det gjør det. Man investerer mer i det. Ja, og det skal være hyggelig. Men av en eller annen grunn så
hvorfor man har tenkt at alle kontorer må være grå og hvite. Noe som er så uninspirerende. Det bare virker som at det er malen. Da støter man ingen. Det er det. Men hva så? Det kom jo en kjæreste. Ja, det kom en ny kjæreste. Hvordan omfavnet han fargene? Du, han syns at alt som har...
Men han liker alt som har karakter. Så han var litt sånn... Han sitt hjem var veldig preget av naturmaterialer. Alt fra jern, kobber, treverk, glass, og så videre. Og så kommer han hit, hvor han ikke er superbegeistret for gips og maling og tapet og den typen ting, men han elsker at det er...
en tanke bak alt, at det er en åpenbar karakter som på en måte har satt det hele sammen. Så han satte veldig pris på at det ikke er som alt annet. Han ville jo ikke bo i et hvitt eller best hjem. Så der er det litt samkjørt. Men han ville nok, det sagt da, så vet jeg at han ville ikke valgt de samme løsningene som jeg har valgt. Hva?
Så når dere flytter nå, da er det fellesskap. Der tror jeg vi lander. Vi er forskjellig i stilen, men
ingen av oss har en sånn, det er ikke sånn at han må være norsk hittet 1800-tallet, og jeg vil være bare dansk minimalistisk design. Vi kan like veldig mye forskjellig, men når vi har gått rundt og sett på ting, så har vi likt de samme tingene. Det har overrasket oss. Vi har vært litt sånn, åja,
Bra! Da hadde vi en bedre prosess enn vi fryktet. Tone, hvis du skulle jobbe med et par hvor det er sånn, ok, Isabel lagde seg dette hjemmet her i sin egen prosess og slapp seg helt løs, så får hun en ny samboer, kommer inn, og nå etter hvert skal dere finne noe annet. Hvordan hadde du jobbet med sånn, hvordan mørte man? Jeg vet at du ikke er så fan av kompromisser, men det her er åpenbart...
Her er det liksom to mennesker som opphvert har ganske sterke følelser for hvordan de omgivelsene skal være. Men det kan jo være... Hvordan møtes man det? Ja, det er litt vanskelig, for du har jo veldig mange fine ting. Det er jo veldig mange ting du har her hjemme, blant annet et brunt skap som jeg ser på. Så det er sånn... Skal du ta med noe av det, for eksempel...
Sånne ting vil jo jeg begynne med. Hva skal med, og hva skal videre? Hva blir dere? Hva er det begge to liker av det du har, som dere kan ta med videre? Og så hadde jeg nok lagt veldig vekt på hva han syntes. Jeg synes jo det er veldig viktig. At begge to, men så tror jeg jo sånn som, jeg tror kanskje det er du som kommer til å drive det her, Isabel. Og da føler jeg også at det er viktig at du,
at det er du som bestemmer på en måte. Jeg ville tatt litt leading hadde jeg vært der. Hadde jeg vært litt sjefen her. Jeg tror en må være litt ansvarlig. Man kan ikke hele tiden kompromisse. Derfor ville jeg tenkt han stoler på meg. Vi har lik smak. Da må han stole på at jeg velger de riktige tingene. Så ville jeg spurt han. Hvordan tror du det blir? Jeg hørte det veldig appellerende ut, Tone. Så jeg synes du skal ta noe med han. Hahaha!
Bare la henne kjøre liksom. Jeg tror jo, jeg må opparbeide med den tilliten først, at her må man jo komme med x antall løsninger som faller i god jord, og så kanskje man får mer frihet etter hvert. Men for meg er jo dette prosjektet hus sammen. Hele poenget er jo at vi skal lande på noe som begge to føler at representerer seg selv, og som begge to føler at man står...
stolt bak. Så det er for meg egentlig viktigere enn å få min mening. Selvfølgelig kommer jeg til å ha de håndtakene og sånt og sånt. Men det er ikke verdt det, og det tror jeg handler om dette med tingene i huset. Jeg vil jo gjerne ha med alt, for jeg er veldig glad i alt som er her. Men så tenker jeg at dette er bare ting. Hvis det er noe som han ikke ønsker å ha med seg videre, for han ikke liker det, og han
får en dårlig følelse av det det er bare ting det er viktig å kjenne det er liksom vår relasjon er viktigere og at begge to skal ha det bra og da føler jeg at han må også møte meg på det samme for han har jo så mye rart arvegodt så jeg tenker sånn da må man liksom være litt sånn ok men da gir vi slipp på det som var og med mindre det er helt sinnssykt viktig for den andre og jeg har ikke så mange sånne ting som er helt sinnssykt viktig men
Da tenker jeg at min mentalitet er å gi slipp og se fremfor.
Hva er det som har, liksom, tenkte sånn, med hva slags smak vi har og sånn, når vi snakker om det der å flytte sammen og bo sammen, og da kommer jo alt det der for en dag, liksom. Hva man kommer fra, hva man har med seg, hva som skaper, liksom, hva man har et sentimentalt forhold til, kanskje. Nå sier jo du, Isabelle, at du ikke er så sentimentalt anlagt. Nei, jeg er ikke det. Men det er liksom et valg, da. Jeg tror jeg kunne blitt det. Men jeg ser jo at...
livets faser og livets mange partnere, så kan det jo være en fordel å ikke være så sentimental på noen ting. Har smaken din utviklet seg litt, eller endret seg, eller blitt mindre viktig for deg etter at du fikk to barn ganske kjapt og tett?
Har du blitt mindre opptatt av interiøret? Nei, snarere tvert imot. Jeg tror jeg har blitt mer nesting, mer som mamma, mer som min mor. Hun har alltid vært veldig opptatt av estetikk og interiør. Så jeg tror jeg bare har blitt forsterket. Ja.
Fordi når det bare var meg, så var det bare meg Da var det jo ut og gjøre ting og reise Nå er man jo mye mer hjemme Så da blir man jo mer fokusert Jeg har blitt mer fokusert på hjemme Overordnet så lurer jeg på Hva er et godt hjem for deg Nå vet du ikke helt hvor du skal lande Men hva tenker du er Dette betyr mye for meg, dette synes jeg er godt å være i Hva er dine tanker rundt det
at det er et funksjonelt hjem, hvilket vil si at det er et hjem hvor alle føler seg inkludert, velkommen, og ikke er redde for å ødelegge ting, eller at de føler at det er for stift, eller for dyrt, at det er et sånt hjem hvor...
folk kan låse seg inn, selvfølgelig ikke folk man ikke kjenner inn, men hvor venner og familie føler at det er et hjem utenfor sitt eget hjem, og hvor det er en sånn, ja, positiv energi, og det er litt sånn at vi har aldri valgt møbler hvor det skal være, det ser på stolen liksom, det er flekker overalt, jeg går jo over her og der, men
Jeg vil at barn skal kunne sitte her og spise iskrem uten at alle sitter og bare... Eller at barn har løpt rundt med skoene når de kommer fra utsiden og inn. At ikke...
Alt bare kvelder seg. Det skal være et hjem som skal brukes. Ting er der for at vi skal bruke dem. Ikke for at de skal se pene og uberørte ut i all levetid. Og det liker jeg så god. Det er musikk i ton og sører. Men det følte jeg også. Det har jeg følt når jeg har vært her også. Den følelsen av at man føler seg veldig veldig og veldig hjemme her. Det er så hyggelig. Ja, det gjør jeg virkelig. Og jeg gleder meg til det neste. Det dere to skal skape sammen. Det blir veldig spennende.
spennende. Jeg merker også det med gutta liksom. Jeg føler, jeg sa det med en gang jeg kom inn, at jeg merker at jeg tror gutta liker veldig godt å være her, fordi det er tilrettelagt. Fordi det er masse rom og plass, og de løper sikkert rundt og rundt her og har det gøy. Ja, ja, vi får sykle inn og bruke sparksykkel inn, og nå ser du ikke noe leker, fordi vi skal ha privatvisning senere i dag, så derfor ser du
veldig lite representativt ut i forhold til hvordan det pleier å være. Men her er liksom... De klatrer. Ja, det er mye som er lov. Sparking av fotball inne er ikke lov. Der går grensen. Ja.
Men jeg har snakket opp at du bruker litt AI på interiørfronten. Ja, fy faen, det er så gøy det er. Ja, hva gjør du da? Nei, da kan det være at jeg... For eksempel så har vi jo gjort om litt i denne stuen her. Det var to andre soffar, det var et rosa teppe. Så i forbindelse med at vi ville gjøre det visningsklart, så har vi jo tonet ned den stuen veldig. Det var en helt knall-orange stue.
bokhylle slash peisvegg. Veggene var lilla, teppet var rosa, sofaene var blå. Og det var rålekkert. Vi har et bilde av det fra forrige gang. Det var kult, men man vil jo treffe folk flest, ikke sant? Og det er jo litt sånn at folk kommer inn, og så ser de ikke helt seg selv bo der. Og man vil jo helst at folk flest skal føle det, da. Så...
Så vi dømpet det ganske betydelig. Og da var det jo å finne møbler på Finn, ta screenshot av de møblene, og si til ChatterPetit eller DemiNight, plasser denne stolen der, og hvordan blir det? Og så ta og prøve denne fargen der, og denne fargen der, og de gardinene, og dette bordet. Så vi designet jo hele stuen i AI først, og så
Jeg ble det ganske likt da, i virkeligheten. Og så i vekk satte du etterpå på en måte? Ja, rett og slett. Så det gjør jo at man kanskje gjør mindre feil. Og så blir man jo mer inspirert da, fordi man kan jo spørre om, for eksempel så har jeg blitt litt sånn glad i, jeg liker jo art deco liksom. Ja, ok.
Kan du gjøre om dette her til å bli litt mer art deco? Og så får man en helt annen type stil. Å nei, det ble for mye farge der. Ro det litt mer av det. Få mye bra ideer som du ikke ville, som bare ikke jeg ville fått selv, for det er jo ikke alle som er født med hodet til Tone Kroken. Så det er noen som er sånn, ja, men kan du ikke bare være interiør? Nei, for jeg har ikke den egenskapen. Så har du noe med rom og romforståelse, hvor stor kan det sånn være, eller hvor liten kan den?
Det er sånne ting som er litt å se der. Samtidig er det også sånn... Jeg føler noen ganger at det blir veldig platt, så du må se forbi en del ting. Du må ha litt trenet øye. Kunne vi hatt litt om tapetvalgene dine, Isabel? De er jo tatt med hjerte, og du har fått tapetsere alt du har lyst til i denne boligen. Men fortell litt om hva du...
det virker som du har en lidenskap for tapeter jeg elsker tapet litt arteko inspirert den vi sitter i her og nå den er helt mindfuck, du må ikke være full og se på den tapeten for den bare er det er litt skummelt men kontrasten er ikke så høy og du er glad i jeg tenkte nesten at det var litt sånn Miami farger her med lys, rosa og mint og denne tapeten var
Den i taket elsker jeg. Den er helt kjipt. Hva tenkte du med kombinasjonen her? Fant du den på helt selv? Nei, her skal jeg 100% gi kredd til Koi og Elisabeth som valgte tapetene her.
Jeg synes det var helt crazy og dritkult Men denne tapeten hadde de opprinnelig tenkt ned på vaskerommet Men jeg likte den så godt at jeg ville ha den i stuen Dette rommet skulle egentlig være helt blått Sånn som walk-in på soverommet Og det tror jeg også hadde blitt dødskult Ofte er det jo flere ting som kan bli veldig kult Ja, det er det som er Men vet du hva, denne tapeten husker jeg fra huset til Dagny for 15 år siden Da hadde hun denne på vaskerommet sitt Så når du sier at du har den Det er gøy
Og tapeten i taket da, den ser nesten ut som en treflis. Ja, den gjør det, og jeg valgte den billige varianten av dette, så det er liksom ikke det. Men det fantes en mulighet for det også. Nei, jeg synes den er superkul. På bilder så er den litt
Det er mange som sier at den er litt forstyrrende på bilder. Man får følelsen av at tapeten tar mye mer plass enn den gjør i virkeligheten. Ja, det ser ut som det går nedover, men jeg synes det er kjempekult. Men jeg synes den fungerer i virkeligheten. Og for meg er det jo, jeg tenker ikke over det lenger, men jeg husker første gangen når de la den, så tenkte jeg sånn, det er så kult. Kommer du til å ta med det videre, tror du? Ja, det tror jeg absolutt.
Skage er jo en som liker originale løsninger og tenker kreativt og annerledes. Så det blir ikke akkurat sånn som det er her, på ingen måte. Men at det kommer til å bli et veldig kreativt og gjennomarbeidet hjem, det er jeg ingen tvil om.
Han er jo enda mer feinsmekker enn det jeg er, kan du si. Og han er litt handy også, eller? Veldig! Så heldig du er, ja. Ja, det er helt fantastisk. Det er jo sånn helt basic ting som bare å skru ned barnesikring. Han bare tar det. Det er helt fantastisk. Men tapeten på badet her,
Det er en skikkelig råleker Gucci-tapet. Det er den med disse hegren, eller hva det er for noe. Eller er det flamingor? Det er en stor ful. Det er en stor ful, den er helt nydelig. Første gangen jeg så den var her. Jeg hadde sett den på bilder og sånn. Den er grønn, den finnes også i en korallfarge. Den er så fin.
Den er superfinn. Har du fått mye respons på tapett på badet, eller? At det er litt sånn how crazy? Ja, altså det var jo, først så var den tapeten tenkt ned i gangen, over hele gangen, men den er veldig dyr. Så jeg ville ha den på en mindre plate, så da ble det på badet. Og så så jeg jo nå i tilsatsrapporten at det var sånn, det er ikke så bra å ha tapett på en badepar, jeg bare, ja. Men, men, it still looks good, så
Og så er det jo bare dritkul Det skaper så sjukt kul vibe Inne på badet Så jeg husker når folk var Og det var mye fest her Når jeg først flyttet inn For da var jeg jo single Og da var det alltid sånn Når folk tok bilder i speilet der Så var det den der Ja, det ble jo litt som en selfie-boks Selfie-boks på badet, du Det er ikke dumt Hvor henter du interiør-inspirasjon Hvis du i det hele tatt plukker det opp noen sted?
Nei, men det er ofte i fysiske butikker altså. Det er ikke på hoteller og restauranter og sånn. Jo, det er jo. Absolutt. For jeg synes jo det er der jeg finner mest inspirasjon. Ja, helt ennå også fra profiler som deg og andre veninner som jeg har som driver interiørkontor. Altså, det er egentlig kanskje mest inspirerende. Å gå inn og scrolle. Ja.
Ja, det er jo veldig gøy. Ja, men ikke sant? Du legger jo ut ting som du har stylet, og det du gjorde her i hagen, dritkult. Ja, det var kjempegøy. Kjempekult. Det er jo en immerig fin takknemmel i hagen å jobbe i, da. Jeg oppfatter deg som en person som er ganske busy.
Så akkurat det å bruke alt for lang tid på for eksempel å lande en avgjørelse, er det noe du prøver å unngå? Er du rask når du først blir svaret? Det er jeg så ekstremt rask. Før jeg kom hit, jeg tør nesten ikke å si hva jeg holdt på med, men ja, da måtte jeg ta noen...
avgjørelser på helt enormt kort tid, og de butikken var dritstresset, men det er liksom alt skal skje på ti minutter. Så ja, det går litt fort i svingene noen ganger. Men er det ofte du gjør bomkjøp, eller føler du, for jeg er også sånn som er ekstremt rask, jeg følger magefølelsene og intusjonen min, og
det går nesten aldri feil. Er det sånn for deg også? Ja, litt. Men det meste kan jo byttes da. Jeg er litt sånn, kjøper det og så funker det ikke, så bare bytter jeg det. Men ja, det er jo ikke alltid det funker. Men du er ikke en dveler? Nei.
Definitivt ikke. Jeg skulle ønske jeg hadde mer dve eller mer. Men når det gjelder interiør, så tror jeg det er en veldig stor fordel å bare ta avgjørelser raskt. Skal man pusse opp et hjem, så er det så utrolig mange valg. Jeg tror det er viktig å være på alerten, for da har du tatt valg i uka før og dagen etterpå, og da må du bare huske hele tiden. Da har du det i hodet. Ja.
Bare ta kjøpavgjelser. Hvis ikke så kan du på en måte bli slukt av... Drenert. Drenert, ja. Det blir jeg da. Jeg blir drenert. Du må ha satt den linjen i prosjektet for å holde motivasjonen oppe og visjonen klar. Og så er det jo selvfølgelig, noen ganger har vi jo også sagt, Tone, at noen ting kan ta tid. For eksempel å tilføre ting.
Det trenger ikke alt å skje på en gang. Det liker jeg. Når dere flytter og skal begynne med møbler og inventar, og hvis det er masse som dere selger videre, og masse som skal kjøpes nytt,
da er det lurt å bruke god tid. Hvis ikke så kan det bli litt sånn... Man bor seg inn og føler liksom at man finner litt ut av det. Jeg kan bli bedre der også, det kan jeg bare si. Kan vi ikke bare kjøpe alt nå, så er det klart i det vi flytter inn? Nei, vi må bo oss inn. Så det er absolutt et poeng. Men så er jo vi mennesker skrudd sammen psykologisk, at vi rasjonaliserer våre egne avgjørelser,
Absolutt. Det har jo det bako da, at når man har kjøpt noe, man har gått for noe, så er det en sterk trang inni oss til å si at det var det riktige. Absolutt. Og hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg sikkert ikke gjort sånn og sånn, ikke sant? Nei.
vi lander som regel ganske greit med avgjørelsen året og det er nesten litt bra at vi er litt sånn selvutferdige på det det ble jo bra likevel om vi skulle angre på alt ja, altså Dicken har er det et år siden du tapiserte hjemme hos deg? det er litt over et år og da tapiserte hun en gang jeg synes den er råfin, men det er litt stort mønster på blomstene
Og det er ikke sånn at du har bommet, men der vurderer du nå å begynne helt på nytt igjen, eller finne malover. Her er det sant, fordi det er på stor størrelse. Jeg liker den fortsatt veldig godt, og den er fargesatt. Den passer veldig godt til alt rundt meg, men den har litt mange farger, synes jeg. Du har tatt hundre valg. Men jeg er også sånn som liker heller ikke for mange farger i ett.
Hvis det hadde vært tofarge hadde det ikke vært noe problem. Eller trefarge. Men du tog kanskje hundre valg? Ja, ja. Og så er det ett valg du har tatt som, altså, og det er jo fint, men det er bare for deg, så nei, det ble litt krevende. Hvis at det huset er litt gøy også, men den blir en stund til jeg får tapetsert om, tror jeg, for det er en stor jobb. Ja, det anbefaler jeg å bruke mitt anbud til, altså. Det
Ja, du får mye god tid av å bruke Mittanbud til alt. Superbra. Ja, der får du jo gode tilbud og flinke folk, så det synes jeg har vært veldig praktisk. Vi har jo lagt masse tapett på barnerommene, så det har vi gjort ved hjelp av Mittanbud, blant annet. Men, nei, men altså, vi også tok jo, eller jeg tok jo avgjørelser
når det var så mange på en gang, som var feil. Og da tenker jeg sånn, ja, men det er bare å gjøre om. Det er ikke krise. Da går det an å tape seere eller malme om. Litt sånn som den stuen her, jeg var ikke superfornøyd med den oransje bokhyllen. Mange likte den. Jeg synes det var kjempetøft. Det var veldig enten eller. Og jeg likte den aldri helt. Jeg synes det ble for mye. Jeg kunne godt hatt den blå, men akkurat den fargen synes jeg var litt oransje.
Og så bare, herregud, da får vi bare male om det. Det er ikke vits å gå og irritere seg over det hver eneste dag. Har den satt der i fem år? Det synes jeg er så viktig. Det er ikke verre enn det. Da er det bare å male. Det er det verste som kan skje. Kjøpe litt maling og mal over. Gå på mitt ombud, finne noen hvis man ikke kan male selv. Jeg kan ikke det. Men Isabel, sommeren står for døra. Har du de samme planene i år? Ja, vi har det altså.
så utrolig kjedelig sånn men altså why change a winning team ja vi skal ned til hytta i tre uker og så blir det fjellet en uke og så er sommeren ferdig men altså du sommer som småbarnsfamilie det er veldig fint det er også veldig krevende det er veldig tidlige morgener og lange dager
Da er det deilig med besteforeldre i nærheten som kanskje kan hjelpe deg litt. Det er sånn som er deilig å kunne bare... Det blir veldig, veldig hyggelig. Det gjør det. Gleder meg til sommeren. Håper vi får fint vær i fjor. Var det jo veldig, veldig fint. De sier jo at denne sommeren skal bli kjempefin. Ja, så fint. Det er så deilig. Jeg gleder meg sånn. Jeg skjønner ikke hvordan de kan vite det. Jeg tror på dem. Ja, vi vil tro på dem.
Jeg er helt enig. Skal dere være i Norge begge to? Ja, jeg skal være masse på huk. Jeg var og kjøpte i går, var og handlet hele beach-utstyret. Det er så deilig. Jeg kjøpte en sånn kjøle-bag, strandhankle, alt jeg trenger. Det er masse Norge her også, og en uke i Frankrike. Men jeg kommer til å bade. Jeg bor ikke så langt unna her, så jeg er jo i Oslofjorden. Hvor er det gode? Nordsjønskroningen av den veien. Ja, ja.
Så det blir mye Oslofjord på meg. Tusen takk for at du var gjest hos oss, og at vi fikk være gjest hjemme i kåken din, Isabel. Det har vært en glede. Så hyggelig. Skal jeg kunne sitte her i timesvis til? Takk for at du hører på Interierådet. God sommer. Ha det.