220. Fredag! Førjulslogistikk, sherry og jul i Mexico!
00:00
Kvinner opplever ofte kjent stress rundt juleforberedelser, men finner glede i detaljer og fellesskap i feiringen.
21:46
I denne episoden diskuteres matlaging til jul, delegasjon av oppgaver, og viktigheten av å nyte høytiden.
Transkript
Lignende
Loader
God fredag, Tone. God fredag, Dicken. Are you hanging in there? Ja, jeg er med. Du er med i ånden. Ja, det er jeg. Det er ikke godt helt dukken. Nei, nei, nei. Det er kaotiske dager, jeg må si det. Jeg har alltid en sånn tanke når jeg ser juleforberedelser utenfor. Så tenker jeg sånn, det finnes noen kvinner som liksom
tar yoga, tar isbad, har valgt tre gode julekonserter med rolig musikk og
Og har sånn, i år kjøper vi ikke julegaver til de voksne. Og de er i zen, skjønner du? Den julen, den har jeg aldri heller. Jeg er aldri så stresset som rett før jul, altså. Det er, julet tar meg hvert år. Jeg skrev en tekst om det i KK nå nylig, fordi da jeg jobbet som journalist fulltid, så skrev jeg ganske mye om sånn,
kvinneliv da, selvfølgelig, jeg jobber i KK, liksom, men mye om det der med at det som ofte omtales som det tredje skiftet, dette med alle de oppgavene som faller på kvinnen i form av sånn administrativ oppgaver oppi hodet vårt, altså usynlige oppgaver, som vi driver og administrerer og holder på med, som ikke er
som ikke er så synlige rett og slett, men som blir synlige om de ikke gjennomføres, kan man si. Ja, ja, ja. Det første skiftet, det er da det å gå på jobben. Det gjør jo de fleste, og inkludert den du bor sammen med. Og så er det andre skiftet, det er alt det praktiske, altså oppgavene hjemme, som er husarbeid og hyv og høy, også ganske konkret. Men det tredje skiftet er da ansvarsområdene, alt organiseringen som foregår, altså prosjekt.
leder jobben, som veldig ofte er kvinners. Altså, i 99 prosent av tilfellene tror jeg at de jeg kjenner, så er det en kvinnes jobb, altså. Jeg vet. Og det er så mange små ting, det er så mange detaljer, det er så mange lag. Og det eskalerer, for å si det på den måten, i den tiden vi er i nå. Og det skrev jeg en sak om, jeg skrev en tekst om det, en sånn personlig kommentar, fordi det er grunnen til at jeg tror at jeg orker, på en måte, er at
Og så mange med meg er sånn julekvinner. For jeg tror vi på et eller annet nivå henter opp noe ekstra i oss selv. Rett og slett fordi det er kanskje den ene tiden på året hvor den administreringen
og organiseringen og ekstraarbeidet på en eller annen måte blir synlig for en gang skyld. Fordi julen er veldig synlig for oss, og den betyr at den skal cirka se like ut for de fleste hvert år. Man vet, har man barn, så er den kjempevikt for ungene. Kanskje har man julefeiringen hjemme hos seg selv, da betyr den også for de inviterte. Det er en synlighetsfest hele den juletiden som jeg tror gjør
at kvinner orker. Og så er det immer ofte at det kommer masse kritikk rundt det der. Og hvorfor gjør kvinner så mye unødvendig rundt julefeiringen? Nei, det er ikke unødvendig. For meg er det så viktig. Det er jo de detaljene, det er jo det vi elsker. Gi bort gaver med mening. Gi noen vi er glad i en liten ekstra dytt til jul, liksom i form av en gave, eller at jeg ser deg sende blomster. Det er så viktig. Og at man har de måltidene som
smaker godt og er litt sånn som man har lyst til, og at man har den pynten i hjemmet sitt som på en måte skal opp. Jeg synes det er en irriterende holdning å forenkle det ned til sånn
Åja, man kan jo ikke bare droppe ditt og datt. Droppe, gjør det litt enklere. Tenk litt mindre på hva må... I julens tilfelle vil jeg si sånn at, ja, hva er forslaget egentlig? Ikke pynte til jul. Ikke lage julematt til juleanledningene. Ikke ha gaver under juletreet. Skjønner du? På et eller annet nivå er det sånn, fortell meg hvilke oppgaver som egentlig kan fjernes uten at julefeiringen som konsept faller i grus. Det mener jeg litt.
Er du ikke enig? Jo, for vi må ha alle de detaljene. Vi må ha den kosen til jul. Men det som ikke slutter å fascinere meg, som jeg tenkte er litt diskusjon nå, fordi noen ganger tenker jeg sånn, er jeg utrolig sånn, gjør jeg et ekstremt konservativt kjønnsrolleliv? Har jeg blitt en sånn figur, Tone, som ikke lever i et likestilt forhold? Det veksler jeg noen ganger mellom å tenke. Og da blir jeg så veldig skamfull og tenker sånn, hva skjer med meg og
hva skjer med gemet til Ancato og sånn og så ser jeg tilbake på sånn som jeg vokste opp selv og så ser jeg også at, ja, julen som
hvis vi ser på den som en rekke av oppgaver som skal gjennomføres på løpende bånd med en gran final 24. desember, så var den også mutterens oppgave. Og mamma jobbet, fader meg, hun drev egen butikk, hun hadde jo ekstra kjør før jul. Hun sto i butikken lørdag 24. lørdag, men hun jobbet også på lørdagen, men hun var også på jobb.
hver julaftentone hele min barndom og kommer da hjem og lager jul til oss og ofte svigeforeldre. Det er en stresstest, vil jeg si. Ja, virkelig. Og den julaften, hele julen var jo hennes viktigste tid i butikken, ikke sant? Ja, det er jo omsetningsmessig den piker hos de fleste. Og så var det jo selvfølgelig et rigg hjemme. Men det skal sies, jeg tok...
Der hadde vi noen ting som, etter hvert med alder, selvfølgelig når vi var bittesmå, så hadde vi ikke de oppgavene. Men jeg og min bror og min søster og min far var med på laget. Vi utførte faktisk en rekke oppgaver på hennes bestilling. Hun kom hjem til et pyntet juletreff, for eksempel. Det var tidlig vår oppgave. Alt med rengjøring og alt dette her. Men hun hadde hovedansvar for alt som var av julens matlaging og så videre. Ja.
Og så har jeg tenkt at hun helt åpenbart også hadde ansvaret for det jeg, som nesten tar litt knekken på meg, det er da planleggingen. Og jeg tenker at jeg er litt corny at det fortsatt er sånn, for denne diskusjonen har jeg med Jan Kato mange ganger, for han er sånn, men jeg kan handle, sier han. Ok, kjempebra, tilbud sier han. Lag en liste.
Ja, da sier han til meg, hva skal jeg handle? Og da rakner det litt for meg på ukledelig vis. For jeg mener, og nå vil jeg vite om du mener det samme, jeg mener at det er nesten hele oppgaven, Tone, å vite hva som skal handles. Vi skal ha toalettpapir, vi skal se i kjøleskapet hva vi trenger. Men er du ikke enig at det er den som takler?
ikke på meg. Ja, det er veldig frustrerende, det husker jeg. Har du hatt det samme? Åh, det var et mareritt altså, at jeg alltid måtte lage handlilister. Han min kunne ikke. Ja, det er det. Jeg måtte lage handlilister. Eller å bare mentalt huske på hva som skal på den listen, fordi jeg opplever jo liksom sånn, ok, hvis det ikke blir gjort, han drar ut på litt sånn impuls handling. Ja, jeg tar. Da drar han på vindmonopolet og kjøper vinden og kvitten også. Ja, men liksom så er det sånn, ok, så kommer vi tilbake, så er det sånn, åh,
noe vesentlig er glemt, da er det jo på en måte litt sånn, da sitter jo jeg igjen med sånn, for det var jeg som halvveis skulle huske alt allikevel, og jeg glemte det, det og det. Typisk kjimmet i konflikt. Jeg kunne ønske, altså livet mitt hadde vært kanskje sånn,
25% bedre hvis jeg for eksempel fikk en måte å løse disse tingene på jeg har ikke klart det, har skrevet utallige saker om det, har snakket med utallige parterapauter på telefonen i forbindelse med journalistvirket og tenkt sånn, nå skal det bli bedre, jeg klarer det ikke
Og ikke av kato heller, for å si det på den måten. Så jeg føler liksom på stedet vil, altså, på sånne ting. Men jeg tror jo veldig mange av de oppgavene som er rundt jula, det er noe vi omfavner og liker veldig godt. Enig! Flere av dem er lyst betonte for meg, ja. Så vi vil jo ikke gi de bort heller, ikke sant? Vi vil jo være den som kjøper gaver som sier
ser de vi gir bort gavene til, til barnas kusiner og fetter og sånn. Det er jo veldig gøy å kjøpe gaver som er spot on. Ja, og jeg synes noe av det er gøy, Tone, og så synes jeg noe av det er for risiko. For her kommer du nok inn på noe som er sant. Veldig ofte så blir jo kvinner møtt med sånn, å jeg kan jo ikke bare se
senke skuldrene. Ikke ha så høye krav. Det har vi fått høre mange ganger. Men akkurat med julen, så er det kanskje sånn, jeg synes fallhøyden er litt stor. Er du enig? Hvis jeg i min helhet hadde sagt sånn, du kjøper alle julegavn i år, eller i år lager du julemiddagen. Det er en viss risiko ved den delegeringen den ene gangen i året. Er du enig? Ja, det går jo ikke. Det er jo bare jeg som kan lage så gode
Julen i dag. Det er det for meg også. Men ungene mine er veldig flinke til å hjelpe til, faktisk. De har tatt ansvaret for desseren etter hvert, så det går an å gi fra seg noen ansvarsoppgaver. Helt enig, og det gjør jeg med glede. Rett og slett tips fra deg, som er en slags julens orakel. Du har jo til og med bursdag på julaften, og har koll på...
Vi skal ha det med å si til, husk at jeg, nå sier jeg det rett ut til deg som hører på, det kommer en Bertinne-spesial. Ja, det gjør det. Før jul, for da skal Tone smekke opp noen gromtips for å skinne og ha det koselig selv. Er det ikke det ene at det er premissen? Det er så viktig.
Vi skal ikke være helt utslitte. Vi skal være til stede under festen og nyte den. Ja, og det har du et rigg på som faktisk fungerer på ekte. Det er jeg så imponert over. Men du har sagt til meg, Tone, at da du var yngre og barna var mindre, så var du også litt i en vaskekrut periodvis. Å, jeg var så sliten. Ja, var du ikke det? Jo, jeg var kjempesliten, og da lærte jeg...
at jeg måtte bare delegere, og så måtte jeg administrere tiden min litt bedre. Jeg kunne ikke dra, altså alle julegaver måtte være levert før den 20. For eksempel. Her kommer et kjempe tips. Sette seg sånne regler, ikke drive og kjøre rundt 21. og 22. Trafikken blir bare verre og verre. Det blir mer og mer krasjer.
Ja, statistikken er vel at dagen det krasjer mest er 23. Og da dunker vi borti hverandre på de dumme kjøpsenterene. På Lampasjetter kjøpsenter og Sandvikas kjøpsenter. Nei, så du må prøve å bli ferdig med mest mulig før den 20.
Pynter ferdig hjemme til julen. Hadde ferdig vasket den tjune for eksempel. Ikke ventet til 23. Og jeg kan si at det bare... For jeg er egentlig vokst opp med juletre først 23. desember. Ja, jeg også. Den har jeg tatt grep rundt. Det kommer opp før. Det at det er ferdig å pynte om morgenen, det er en kjempe...
kjemperettelse for deg at du slipper å gjøre det rett før, og inkludere mannen din i julipyntingen det synes jeg er så viktig akkurat juletre, det synes jeg også er gøy å pynte med, der kan det bli sånn der er jeg vant til at hvis du ser for deg barnepynting, foregår mye i nedre skifte ja
Det synes jeg er helt greit. Det er veldig koselig altså. Og det der ser jeg på som en liten sånn, det synes jeg er et tips å dele, rett og slett at noe av det kan være klart. For tanken er jo at hvis jeg skal ta så pynt til jul 23. desember, så klarer jeg ikke å la være å tenke på at jeg snart skal ta det ned igjen. Skjønner du? Fordi det er jo en jobb. Og det er en kjempejobb altså. Og liksom alt dette som skal opp, og så bare, ok, altså sånn.
ned igjen og det går fort så det der er jo noe å ha litt i bakhodet jeg synes det er en god idé har du noen sånne ritualer du gjør altså har du noen sånne ekstra kosete greier jeg pleier å ha det altså at lille julaften så pleier jeg å feire bursdagen min med å invitere noen på sherry og julekaker og
Og noen ganger så tar det helt av, det blir full party utenfor hele natta, det blir drinks, og det blir pizza og hurra marunt. Men man vet aldri hva man kommer til, og det er litt sånn greia, for jeg har lave skuldre, så i utgangspunktet så ber jeg bare på småkaker og sherry, for jeg aner ikke hvor jeg er i løpet
Så da kommer folk, og så kommer man inn om noen kommer og går. Det er veldig koselig. Vet du hva? Jeg vokste opp egentlig med at julaften var litt sånn hos meg. Da var det veldig ofte masse veninner som kom med veninnegave. Så hyggelig. Og vi var jo tre barn, så det var ganske god kok. Da var jo mamma på jobb, så det var fatteren som lagde sånn ordentlig julegrøt. Det var veldig hyggelig. Så koselig.
Og det der er fint. Det å skape noen sånne lommer før 24. Nå slapper vi. Det er bare kos. Det er ingenting. Og hvis jeg orker, så gjør jeg mer enn småkaker. Hvis vi blir sultne etter hvert. Men i verste fall får vi bare bestille noen pizza. Det er så koselig.
Ja, det er veldig hyggelig altså. Jeg har også tenkt at når man snakker om hva er viktig og hva er mindre viktig og sånn, for meg er jo selvfølgelig, jeg er veldig glad i selve julemiddagen, den er viktig for meg, og jeg koser meg faktisk med å lage den. Det tar ikke knekken på meg. Men derimot så har jeg
nesten alle årene, disse ennåårene, delegert vekk dessert, som du nevnte. Ja, ikke sant? Og det synes jeg er kjempekult, for jeg er ikke så god på dessert, og ikke så god på den søte delen. Så det synes jeg er kjempehyggelig at noen andre bidrar med. Og den kan også være litt forskjellig fra år til år. Svigmoren min lager faktisk sånn karamellpudding med hun Skjønberg Erkens original. Å nei, gud. Ja, den vil du elske. Å ja.
Jeg elsker karamellpudding. Den er helt toppnivå, og den er helt fantastisk. Den oppskriften må jeg google også. Ja, den er...
Hun pleier ikke å si så mye selvskutt, men sier sånn, den tar litt tid, sier hun. Det må liksom gjøres litt ordentlig. Men alt som er sånn, og jeg har et annet tips også. Jeg er jo ingen baker, men jeg kjøper med god samvittighet fra bakeren de julekakene som jeg synes er best. Er du ikke enig? Jeg vil gjerne få høre dine tips på hvilke vi velger, og hvor kjøper du dem?
Jeg kjøper de på Bakkerhansen. Ja, de er kjempegode. Eller på Åpent Bakkeri. Åpent Bakkeri er veldig godt, altså. Men balinekransene er fra Bakkerhansen. Ja, og de synes jeg er gode, altså. Åh!
jeg må ha sirupsnipper. Eller så prøver jeg bare å kjøpe litt nyttig. Åpent bakkeri har veldig gode kaker, og der bruker de ordentlig. De gjør det på bakkeransen sikkert også. Og jeg synes også samsonen sin er god. Ja, ikke sant? Jeg har et tips der. Marsipanbrød fra samsonen. Å herregud. Det er en farlig god. De er litt sånn støkke. Det er så lappig godt.
Nå får jeg lyst på småkaker. Men det å gjøre den handlingen der, ha den på gang, det er kjempegod idé å ha litt sherry. Ja, sherry. Det må jo jeg ha på bakgrunnen. Jeg drikker jo ikke det ellers gjorde jeg. Men det passer jo perfekt i småkaker. Ja, du gjør det. Og bare sherry og litt kaffe. Det er kjempegodt, altså. Det er det man
trenger de der småkakene til. Folk som popper innom. Ja, og bare sånn, du har ingenting, men du har noe likevel. Og det er så mye koseligere å bare liksom, ta en liten kjerrig da, og så, liten sånn god kjerrigpause, det er deilig i julestria. Enig. Ja,
Jeg har også tenkt at av ting jeg kan på en måte kutte ned på, så er det faktisk sånn, det må selvfølgelig se sånn halveis ok ut, men den voldsomme julerenegjøringen, den skal jeg ikke knekke nakken på. Altså jeg føler litt sånn, det skal være rent og fresht på alle toaletter og bad, du vet sånn. Ja, men det er mørkt.
Det er stemningslys. Det er viktigere for meg at det meste føles sånn gullandesrent når julen tas vekk. Skjønner du hva jeg mener? Du, skal jeg fortelle deg noe? Der har jeg litt å lære. For høyre. For vet du hva? Når jeg skal begynne å vaske til jul, så begynner jeg med å rydde inni skuffene på badet. Og så går det på soverommet. Alle kleskap, alt skal liksom være strøken. Ja, men du får litt sånn ånden over deg. Jeg får den over meg. Men jeg har jo den reglene at jeg skal være ferdig den 20. Så det hjelper jo litt da. Og i år skal jeg reise bort. Ja.
Jeg skal føre til Meksiko, så i år blir jo jula litt mindre hos meg. Jeg kommer hjem i romjula da. Men da tar du det grepet, da reiser du vekk fra den mest offensive julepyntfasen. Så det som er av pynt og kos...
det er førjulsbasert hos deg. Jeg synes det er et kjempetips. Jeg er fortet med å spise masse pinnekjøtt i disse dager. Jeg elsker pinnekjøtt, jeg, Dikken. Ja, det er fantastisk. Er det din julaften, Ida? Ja, helt fra jeg var liten. Ja.
Jeg liker jo ribbe også, men det har ikke vært noe mer ren hos meg. Nei, det er lov. Jeg har da skjøvet på det jeg ikke har, nå skal jeg ha det i år, det som ikke er gjort innen 20. Ja, prøv det. Det kan egentlig være greit. Da tar vi det ved en senere anledning, måtte jeg på si, og kanskje ikke deltatt. Jeg tenker også at det der med å spare på noe du på ekte gleder deg til, til den siste uken før jul, er også litt psykologisk viktig. Ja, at man får
kosen hjemme, at man nyter å være sammen med barna sine, ha litt tid og er litt hjemme sammen, men de ikke står i kø for å levere ut jordgiver. Ikke viss på å gjøre det før kaoset setter inn. Jeg tror de fleste blir lykkeligere av å slippe de der ekstra rundene på kjøpesentrene. Det er det som tar knekken på oss, tror jeg. Hvor det er sånn, å nei, vi mangler det, eller vi må liksom, runden, det kan være litt knekken. Og hvis vi klarer å unngå det,
kongefett. Jeg har jo også en tradisjon med en ganske tett opp på julaften teaterkafeen lunsj. Å, så koselig! Det føles alltid herlig og gøy. Teaterkafeen før jul, det er magisk. Jeg var på Bristol for første gang på julelunsj. Det kan også anbefales. Jeg sidestiller de to. Jeg elsker Bristol. Det er helt fantastisk. Da forgyller man stunden litt og opplever at
Et eller annet skjer. Det er den der lille touchet av magi, denne komplekse følelsen som er julestemning, som man alltid liksom chaser og lurer på når det skal inntreffe. Den inntreffer for meg ofte sammen med noen andre. Veldig ofte er et glass champagne involvert, skal være så ærlig. Men da begynner jeg å kjenne sånn.
Å, nå puster vi. Nå er det sånn. Å, nå puster jeg meg. Ja, men det er viktig å ha de glimtene i livet og gjøre denne tida... Altså, desember er den mest fantastiske måneden jeg vet om. Ja, du er en julenskrine. Ja, elsker det. Men jeg er veldig glad i år når jeg skal reise bort. Det kommer til å bli kjempefint det også. Jeg har vært borte mange juler før. Ja.
Det fine med julen som jeg har tenkt på for meg selv og min familie, og egentlig også sagt til veninner og de jeg bryr meg om, det fine med julen er jo at den kommer igjen og igjen og igjen. Så man tåler på en måte. Alle har jo noen minner fra en jul som er sånn, da lov vi
med omgangssyke, da var jeg i Meksiko, da uten samlinger for øvrige, men du skjønner, det er jo egentlig veldig greit. Man trenger ikke å være manisk opptatt av at julen skal være klinikk. Nei, man må ha litt endringer. Det må være gjenkjennelig, men du får en ny sjanse. Ja, man får alltid en ny sjanse til jula, og det er sånn...
Du, jeg har et veldig godt tips. Ja, det vil jeg ha. Nå skal jeg til å si, får du ikke sånn svor som er sprø svor, så gjør du det kanskje neste jul. Og litt av spenningen er jo nettopp for de som spiser ribbe på julaften, er om svoren blir sprø. Men jeg hørte om et godt nytt tips. Jeg lurer på om det selvfølgelig er det sikkert fra Hellstrøm. Men det høres veldig rart ut, men jeg fikk beskjed om at det å ta eddik på, og eddiken blir borte, eddiksmaken blir borte,
En eller annen påstod at det var, og det har Hellstrøm sin tips, men dette er bare noe jeg har hørt via via. Men det var det som gjorde svoren perfekt i fjor hos noen. Det var rett og slett å hive på litt eddik på slutten. Jeg kan si at jeg får sprø svor hvert år, ja. Hva gjør du? Det er, altså det med svor er litt takknemlig. Jeg tar alltid og kutter ekstra i en sånn
Den ribben jeg kjøper, må jeg alltid skjære mer ekstra. Bruker tapetkniv, lager mye mindre ruter. Så det vil si at mitt topplokk på ribba er mye mer elastisk. Og jeg legger nok en liten skål under, slik at du får høyden, så det renner. Frikse handler egentlig om at bare fettet må renne av tilstrekkelig, og så er det egentlig det å steke den og ikke få den tørre, som er en
Ganske sånn røft kjøtt, det tåler mye. Men å få sprøysvor handler egentlig bare om å
ikke ha for sogge overflate, og så at du kjører på med litt grillelement på slutten. Da skjer det liksom. Så du behøver ikke eddik? Nei, du kan sjekke hva Hellstrøm sier om det. Ja, sjekk Hellstrøm. Jeg elsker Hellstrøm. Ja, vi elsker jo han alle mann. Men det er det med å faktisk få til den vatt opp på slutten. Du kommer i mål. Om det så er bittelitt på en side som ikke blir det, så får du liksom pof, pof, pof.
Det er ikke det vanskeligste. Det vanskeligste er å ha nok salt og eventuelt nok krydder i toppen. Ja, for det må vi ha. Vi må ha krydder. Hva er det du bruker ved siden av salta? Jeg følger en oppskrift. Det tror jeg jeg har nevnt tidligere også. Jeg følger Helles Kitchens ribbeoppskrift. For den synes jeg
jeg tipper hun har kjempe mye trafikk på hele Skitchen bloggen sin, på denne oppskriften det hadde vært morsomt å spørre den, men for den vet jeg flere følger og den er så velsmakende og god det er ikke noe magi jeg kjører noen, husker ikke alle krydrene i farta, men det er en på en måte god potpuri av liksom malt ingefær, nellik åh så gøy, jeg skal inn og google den med en gang
Altså julens krydder egentlig. Så herlig. Svinekjøttet tåler litt smak. Godt gniddedig. Jeg kjører faktisk ikke to dager før salting, som mange strever med. Hun salter samme dag, fordi da blir den ikke så stiv. Ribba kan godt være litt mykere i konsistensen. Jeg liker det godt selv. Men du må ha nok salt. Og...
og så er det litt apelsin i kraft og alt det. Å, jeg gleder meg! Grunnen til at ribber er koselig å lage, og for så vidt pinnekjøtt også, dette lager seg jo litt selv. Når du på en måte har satt det i gang, så er det liksom riktig temperatur og langtids...
ganske mange timer i ovnen, og så skjer aksjon på slutten. Og da koker det jo litt, for i det ribba skal poppe, så begynner det å nærme deg og sette deg. Og da skal man ta et glass champagne og se på sølvguttene, og så er det fem minutter igjen. Da koker det litt, men før den tid, så er det liksom, det lager det seg jo selv. Ja, det gjør det. Men mitt eget råd til meg selv, ja, vær strengere på delegeringen, helt på ekte. Gi vekk
oppgavene i sin helhet krev litt. Hvis du kjenner at den tiden her og et par uker frem er veldig slitsom, så må man kanskje delegere litt. Vi må kanskje være litt flinkere til det også. Så må vi huske på at vi liker mange av oppgavene. Det er ting vi liker å gjøre. Kjøpe gaver, pakke inn gaver, legge sjela si det. Så vi må huske på å kose
oss med det også. Jeg velger meg de oppgavene med omhul, og jeg skinner litt i å få ros. Ja, klart. Jeg tenker at det der å bli anerkjent litt for den innsatsen som denne perioden er over det ganske land, for å
veldig mange kvinner og mange mødre. Det er på en måte vi som er julenissens hjelpere. Ja, det er det. Og heldigvis den tiden på året vi får mest ros også, det gjør at jeg orker en del av de tingene som jeg egentlig tenker sånn, hvorfor i all verden gjør jeg dette? Så tenker jeg, det er fordi det skaper glede, og jeg blir litt glad selv også. Ja, det er så sant ikke. Men alt andre, det skal jeg faktisk kreve å få hjelp til. Og
Og så er det lurt å ha en deadline. Jeg elsker det. Vi er ferdige med alt. Stresse, vasking av huset, pyntingen hjemme, leveringen av gaver. For gavelevering er en kjempejobb. Og hvis det er mannen som gjør det, la han gjøre det før 20. Så han også er hjemme og nyter førjula sammen med deg og barna. Det trenger man. Jeg gleder meg masse da, Tone. Jeg er ikke blitt grinsen, liksom. Vi gleder oss, men jeg synes det er verdt å ta en fot tilbake nå og på en måte
Jeg tenker at det fortjener 98% av lytterne våre har juleansvaret. Og jeg tenker på deg som hører på nå. Ja, vi synes du er helt rå.
Ja, husk på at du er kjempeflink. Skryt av deg selv. Husk på å tenke over alt det du faktisk får til før jul. Enig. Og så kommer det en liten vertinespesial rett til øvrigt. I neste nummer, ja. Gleder oss. Takk for at du hørte på, og god fredag. Ha det!