Hvordan kan jeg få en god kjøkken?
Velkommen til interiørrådet. I dag er vi så heldige å ha fått inn en stemningsskaper som er både hjemmekjær og koseorientert, men kanskje mest kjent for et veldig glamorøst og glittrende ytre. Velkommen til sjefen selv. Tone og jeg har funnet ut at du er sjefen på podden også. Ja, du er det. Ingeborg Heldal, tusen takk. Jeg ble litt overrasket når jeg fant ut at jeg faktisk var sjef på podden.
Nå kan jo kanskje folk lure på om dere egentlig er noen slags gissler i min vold nå, at jeg ikke har blitt bedt om å komme, men tvunget meg på. Men det er veldig hyggelig å være her. Ja, vet du hva? Vi har mast om å få deg inn her, Ingborg, fordi ...
Du er en helt perfekt gjest for oss i vårt univers. Og så må jeg jo si til deg som hører på, Ingeborg er altså sjefredaktør i KK, ofte på TV, blant annet i forbindelse med Grand Prix. Er det mange som kjenner deg godt i dette evige, det lange forspillet fram mot finalen? Og så lager du podcasten opp til...
tur hver eneste uke. Ja, den må dere trune inn på. Den er kjempefin. Hvis du liker stemningen i interiørrådet, som jeg håper du gjør, og ikke har hørt på oppturen nå, så er det bare å adde den i tillegg. Det er en av mine favoritter. Å takk! Vi har ulike tematikk, men vi er noen slags vennskapspodder allikevel, fordi vi liker å skape god stemning. Og det gjør dere hver eneste uke. Og dere også. Takk!
Vi har jo tenkt nå, vi skal jo snakke med deg, vi er jo i vårt univers, så nå skal vi få høre om ditt hjem, hva som er viktig for deg, for at du skal trives hjemme. Tone, vi vet jo at Ingeborg akkurat har pusset opp. Ja da. Vi er så spent. Det er jeg også. Jeg har inntrykk av at jeg har vært litt halvrøft i perioder, men at du er veldig fornøyd. Veldig, veldig fornøyd på andre siden, men jeg er jo et rutinemenneske.
Så jeg blir veldig stresset av oppbrudd av daglige rutiner, og det å bare legge livet sitt i hendene på håndverkere, flytte ut med alt du skal ha de neste tre, fem, sju ukene i en koffert,
Det resonerer litt sånn dårlig med mitt indre liv. Så selv om jeg bodde i kjelleren hos søstra mi på Nesodden, som var veldig hyggelig og knirkefritt, altså vi har et veldig avklart og hyggelig forhold, både min mann og hennes mann, ungene går godt overens, det var ikke noe krangling. Men vi bodde jo i kjelleren.
ikke der du bor liksom. Det er lenge altså, det er lenge. Og da har du snill lillesøster som er sånn, vet du hva, dette går helt fint, bare bli så lenge dere må. Og det var lenge. Så da hadde jeg litt sånn indre uro noen ganger, og så er du jo litt spent da. Hvordan blir det når du kommer tilbake? Vi bruker masse penger på det her, synes vi det er verdt det? Kommer vi til å angre på at vi må nedskalere ferien de neste ti årene for dette husprosjektet?
Men vi ble så fornøyd. Og nå må vi bare ha den infoen rett på. Du er et bymenneske nå. Hvor bor du? Bor i sentrum? Bor midt i Oslo sentrum. For de som er kjent, så er det et steinkast fra Slottsparken og kunstnernes hus. Så det er omtrent så midt i Oslo som det går an å komme. Ja.
Jeg regner med at du har litt sånn kebabstøy på fredag og lørdag. Du er der liksom. Og masse studenter, sånn. Vi bor ganske nære høyskolen. Og jeg blir veldig glad i disse unge menneskene. Det er jo et alderdomstegn, sant? Jeg har fylt 50 år.
Men de utstråler en livsklede, og i helgene så bråker de, jeg hører musikk fra vindene rundt, det er roping, noen ganger er det krangling. En gang, jeg bor jo i førsteetasje, så ganske høy riktig nok, men i førsteetasje var det en ung, full, veldig søt gutt som klatte.
og stakk hodet inn jeg lå og leste med briller og pysj for jeg er jo gammel og en bok om et georgisk slektskrønike og lå og leste så plutselig så hører jeg sånn og så ser jeg opp der henger det en nydelig liten gutt på kanskje 21 i vinduet og så ser han seg rundt og så sier han er Maria her? nei det ser du jo jeg pleier alltid å komme hit
Så sier jeg, nei, men Maria er ikke her. Hun er fader. Og så venter han et litt sekund, så sier han, er du alene da? Hahaha!
Så jeg fikk en sånn bytikål som var så desperat at han vurderte en 50 år gammel damer med lesebriller og pysj da han ikke fant den leiligheten han pleide å glatre inn i. Så det er noen fordeler med å bo midt i byen. Og jeg elsker bylivet, sånn som du beskriver det. For meg er det så berikende. Det er det. Det er så deilig. Du kan ikke bo her hvis du blir sur av lyd av andre mennesker. Men hvis du klarer å hente energi i det, så er det helt nydelig å bo midt i byen. Åh,
Det er deilig. Nå ser jeg dere slå et godt slag for byens mangslungende situasjoner som kan dukke opp. Men Ingeborg, litt om bakgrunnen din, fordi du er ikke født og oppvokst nedi sentrumet der. Jeg er født og oppvokst så langt unna Oslo sentrum. Jeg frykta jo i mange år Oslo sentrum etter å ha sett døden på Oslo S. Jeg tenkte at du kan jo bo et sted hvor det er dønkere som kan try.
til seg pengene dine, bare du stikker nesa ut. Så jeg synes Oslo var skummelt, for på Brøttum, der hvor jeg har vokst opp, der var det hverken asfalt eller gatelys. Nei, gud, det er jo... Ja, men det er en bitlige bygd. Var det ikke asfalt på Brøttum? Det er nydelig, det er en vakker bygd. Det er en vakker bygd, men det er sånn som Preussen skrev om, med slake jorder og grusveier og
og gårer, og et hus histopist, liksom. Og noen hundre innbyggere, og en skole. Og da jeg vokste opp var det også en kiosk, den der borte. Men det var en kiosk som vi kunne henge på da. Så jeg har liksom vokst opp ordentlig på bøger da. Så det var ingenting i mine første 19 år som skulle tilsi at jeg skulle snakke varmt om et liv
Et steinkast fra Slottsparken altså Men jeg har blitt så glad i Oslo Så deilig Oslo er jo fader meg Hele Norges by, det må vi jo kunne slå fast Jeg elsker det, jeg elsker alt Oslo by på Og Oslo er blitt helt fantastisk De siste årene har det skjedd så mye i bystrukturen
Jeg elsker det. Helt enig. Så det er et sted man kan, det er i hvert fall et sted du trives nå, Ingborg, bor i leilighet altså. Gift har du blitt. Gift har jeg blitt på 16 år. Ikke sant? Og bor sammen med Halvor og din, vi kaller han jo i KK-redaksjonen tuller litt med at han er en liten prins, men han er ikke så liten lenger. Han er en ganske stor prins, fordi han har blitt 14 år. Så det er ditt familierigg. Det er mitt
lille, men velsmurte og hyggelige familierigg. Perfekt for meg. Så brøttumbakeren, da kommer du jo fra slake jorder, vakre omgivelser. Litt kjapt innpå, hva var det beste med barndomshjemmet, synes du? Å,
Å, jeg har en mor som er veldig god til å skape stemning. Jeg kommer jo fra et sted. Og om vi ikke har nødvendigvis samme smak interiør, så er jeg liksom vokst opp et sted med kos. Altså en mor som er veldig flink med blomster, og utrolig flink til å...
Jeg vokste opp i et tid hvor det var veldig uvanlig å kjøpe avskårende blomster. Det drev ikke mer. Du tente i hagen, eller i naboens hage, eller dro på skjølplukk på gartneri. Mamma var utrolig flink til å lage blomsteroppsatser. Til jul var det kramser. Det gjorde vi også. Det er så koselig. Det å pynte og gjøre det fint rundt seg, det var noe mamma drev med. Med duker, med tentelys, med fine servietter, brett.
Det er fint, det er pene serviser, masse arvegods. Ikke nødvendigvis mye penger, men mye kos. Sånn er mitt barndomshjem. Og så ligger det sånn til at det har verdens fineste utsikt, mener jeg, for det ligger sånn
ut på kanten, og så går det bare nedover og nedover, og så er det bare mjøsa i panoramaen. Det er så nydelig. Så et hjem preget av kos og varme, og en far som har jobbet med V hele sitt liv egentlig, nå mye siden han er pensjonist, men knittring av perfekt
tørket bjørkebø, det er lyden av min barndom. Å, det elsker jeg. Dette er jo nydelig beskrevet, journalistisk bakgrunn, du er jo flink til å beskrive det, og vi som kjenner deg, vi vet jo at du er jo en stemningsskaper og veldig opptatt av, absolutt sånn som deg, Tone, dere to er jo helt på linje der, med å skape vakre dekka bord, dere er glad i champagne, god mat, vet å invitere inn,
Og det er jo litt gøy å høre, Ingborg, at du har det med deg litt hjemmefra. For ofte er det jo litt sånn at man tar med seg noen tradisjoner og noen gode minner og bruker det litt i voksenlivet. Det synes jeg er så fint at man kan ta med seg sånne ting og ta dem med inn i sin nye Oslo-hjem.
Og jeg opplever at de verdiene er så veldig viktige å gi videre, sånn at prinsen din, den viktige, altså den gleden han har over den gleden du har ved å gjøre det koselig for han, det kommer jo til å gå i arv. Jeg håper det. Jeg er også veldig glad i gamle ting, og har ikke så mye nytt.
egentlig, litt nye champagneglass det skal sies, for det ryker jo med, det er forbruksvaret ikke sant, når du er glad i champagne så plutselig så bare sklir du ut av fingrene og så må du ha nye men jeg har masse gamle kaffeserviser noe fra min min mormor, men også fra halvårsiden som hadde en mormor som samlet på antikviteter og reiste mye rundt og lettet til ting, ikke sant, jeg liker godt
Alle gjør jo ikke det. Noen synes det er guffent å kjøpe gammelt dekketøy. Jeg synes det er så koselig at jeg har levd et liv før det kom til meg, både med klær og med interiør. Så vi har masse gamle møbler som vi har leita rundt etter. Det høres deilig ut. Du kan mikse litt nytt og gammelt om. Du er jo en vintage eksperte.
Spert, vil jeg faktisk si. Elsker brukte, fine ting som har god kvalitet, og som har... De kommer jo med en historie. Og selv om jeg ikke vet hva det er, så gir det liksom spillrom for fantasien, da. Det beste interiørekjøpet mitt noensinne. Ja, det er like at du kommer til
Jeg skal ikke foregripe, men jeg var i Frankrike, og så møtte jeg en gammel dame på et marked nærmest. De hadde boder, og det var mellom Cannes og Saint-Tropez, et sted som heter Les Isambres, som er bare en liten by. Og
Og så kan jeg akkurat nok fransk til at vi fikk en slags dialog, for jeg skjønte at hun er litt utenom det vanlige, hun dame her har så mye rart, så jeg begynte å snakke med henne, og så fortalte hun «Nei, hun er litt ståtterende engelsk, noen franske ord, jeg klarte å skjønne hva hun ville si», og hun hadde jobbet på «Lafayette».
i Paris på 60- og 70-tallet, før hun flyttet sørover. Og så hadde hun jo fått masse ting, det var masse gaver, alt dette hadde hun med, og så sa hun, men hvis du virkelig er så interessert som du virker, kom tilbake i morgen, skal jeg ta med en boks med ting, som jeg ikke gidder å ta med til folk som bare skal prute, men du skjønner hva ting har vært. Og så var jeg sånn, jeg kommer i morgen, hvis du tar med den boksen. Og da kom hun med en boks, i den lå det altså en bilde,
byste, som er kanskje en halv meter høy, fra Dior sin utstilling på Lafayette på 60-tallet, som de viste frem hatter på. Så den står det da Christian Dior nederst på, og den er jo da i gypt
eller jeg vet ikke hva grunnmaterialet er, for den er jo håndmalt utenpå. Den ble med hjemmefra? Den skulle være med hjemme, ja. Og vi skulle jo fly, så det gikk jo ikke. Så den ble jo pakka inn i en dyne fra det huset vi leide, lagt bak i bilen til noen venner, og frakket
analogt gjennom Europa og den står oppe på piano hjemme hos oss og minner meg hver dag på at livet er ganske fint og litt glamorøst og nå har jeg satt på henne en hatt med sløre over så hun er helt nydelig
Dette er jo helt på merke på hva det betyr å bli litt obsesst, som vi stadig blir i tona. Det er så deilig at flere har sånne historier hvor det bare er sånn, den skal med hjem. Og sette litt himmel og jord i bevegelse for å få de der spesielle tingene. Jeg fikk en gang lukka et toalett på et Norwegian fly hjem fra Varsava på grunn av en lysekrone. Da var det en purser som skjønte.
problemet med at lysekronen ikke kan stappes både her og der så han var sånn, vet du hva, nå gjør vi det bare sånn at du gir meg den og så var det sånn visking foran og så tok han lysekronen, og så så jeg bare den døren eller symbolet var rødt
For der var lysekrona. Fantastisk. Kan du ikke sende den? Den er jo for stor for bagasjehylla. Og folk lover å ha den i fanget. Det er jo en sjanse å ta. Jeg hadde jo ikke, vet ikke om jeg hadde turt nå, å kommet med en lysekrone sånn. Tone gjør jo litt det her fortsatt. Og det går. Men dere har det samme trikset. Dere er ekstremt oversvømmende vennlige og vanskelig å si noe til. Altid. Det er et triks det. Det er jo naturlig. Det er jo noe vi er.
vi er i Elgborg, og det tenker jeg også, sånn, hun dama som du traff på det markedet, hun følte at du er, det var deg hun ville selge den business til. Ja, det var så fint. Du må huske på det, altså, fordi jeg også får noen ganger sånne ting, og det tenker jeg det er fordi jeg er veldig interessert. Jeg la meg rive med, liksom, jeg gir meg opp, og det gjør sikkert du, og da tror jeg vi får sånne hemmeligheter. Ja, jeg vet det. Vi får special treatments. Og det fortjener dere begge to. Takk. Oppenbarligvis,
Opppussingen av Kåke, hvor lenge hadde du bodd egentlig? Det vet jeg, men du hadde bodd ganske lenge før du tok en sånn, du har akkurat vært gjennom en, vi kan si en totalredonering egentlig. Du var jo lenge utenfor at det skulle bli, det er nye gulv, det er overflater. Vi overflater og gulv, også rosinen i pølsa, for å bruke et uttrykk en 50-åring verdig, det er jo en
Oh, deilig. Fantastisk. En kungsholm kakelovn, murt opp inne i stua med gulddører, og den mest jordlite krona det går an å få på toppen. Så gøy. Du kan jo velge noe, det finnes jo litt mer minimalistiske varianter, jeg var sånn, nei, nei, nei, er det noe mer snirkler på? Der er vi, der er vi. Så det var, vi rev opp, altså dette er en gammel, gammel leilighet, den er fra 1870,
eller noe. Så det var jo en del skikkelig. Skikkelig, egentlig. Sånn høyt under taket, kaldt. Så det er ikke deilig? Jo, det er så fint. Og så vefering. Ja, kaldt. Og egentlig kaldt, ja. Kaldt. Så vi la varmekabler over hele gulvet. Vi rev opp, bortsett fra...
så rev vi opp alle gulvene, la på sånn fiskebeinsparkett. Jeg liker når tre er tre. Jeg liker at hver planke er forskjellig. Jeg er fra Brøttum, ikke sant? Folk står opp med V. Tre er et levende materiale for meg. Og det høres kanskje litt sånn tullet ut, men jeg kjenner nå, når jeg går barebeint om morgenen, at jeg går på tre. Det er varmere, sant? Det har ikke den der kalle, glatte finishen som belegg.
Jeg elsker tregulvet mitt. Dyrt som helvete, men fy fader så fint det er. Det gir meg glede hver dag. Er det sånn at dere er noen som har blitt en barbeiderfamilie? Dere har det vant nok nå til å tasse rundt. Nå kan jeg tasse rundt. Vi har også blitt en familie som stjerner hotell-slippers hver gang vi er ute og reiser, og deler ut de gjester, fordi halvbror og mannen min er så redde for at noen skal lage hakk
i gulvet. Han må jobbe litt med det, men jeg skjønner følelsen nå. Ja, vi har brukt så mye penger på dette gulvet. Det er ikke noe herder hjemme hos oss lenger. Så nå skal jeg jo ha KK-jentene på besøk, og da er det ingen som får lov å gå inn med herder. Det er sokkefest, hvis det er et uttrykk som er lov å bruke. Hahaha!
så er det da sokkeball hjemme hos meg, og alle må ha enten hotelltøfler eller ulesokker for ikke å skade gullet. Å, det er gøy. Ja, men da får jeg ta den med pynt på toppen, altså mye gøy på andre deler av kroppen, og mindre viktig med sko. Det er helt i orden. Jeg gjør som du sier. Du er til salg, sjefen.
Tone, fine badrom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Og et av spørsmålene som kommer oftest inn i inboxen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Og da har jeg et kjempegodt forslag.
Store fliser, lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug. Det gir bare enda mer luksusfølelse. Jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter.
Den ene, den heter Carbis Gold, for matet her er 60x120. En annen ting er jo at gold, altså liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural, den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir allerfint.
aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær den da. Og inne på rightprice-tiles.no der kan man se hele sortimentet av flis, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles også kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade.
Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin. Og så har de kjempefint armatur. Og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone. Vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi. Om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud
oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter.
Hva var de vanskeligste avgjørelsen å ta? Vi snakker ganske mye om opphusing til Rødhånda, og vi får ganske mange spørsmål om, folk står i masse sånne detaljspørsmål, det er utrolig. Det er vanskelig, det er vanskelig å ta stilling til så mange ting. Akkurat hva som var vanskeligst, det var ikke vanskelig å finne gulv, fordi jeg hadde så klart bildet,
Den kakeloven skulle bare vært den mest gjordete. Men vi brukte altså så mye tid på å velge farge på veggen at det holdt på å rakne for meg. Jeg skrev til og med en leder om hvordan en grønnfarge som heter Exhale kan skape så mye indre uro. Hahaha!
Altså, jeg drømte om farger, for vi skulle ha bestemt oss for at, for jeg har et sånt leopardtapet i stua som er gull bak piano. Vi har svart piano med diorbyste og leopardtapet bak. Det skal bli noen bilder her. Ja, det skal få noen bilder. For folk får jo bilder i hodet nå, så vi må på en måte... Ja, det høres ut som et boudoir, men det er et familiehjem. Men den tapeten hadde vi bestemt den skal være. Og så var det litt sånn, hva er det som er fint til den hvite kakeloven? Det er litt sånn...
eikefarget tregulve og masse gull
Og da landet vi på jo grønt Grønt er pent sammen med dette Men hva slags grønt, sant? Hvor mange grønnyanser finnes det? Det er jo fire millioner Ja, det er bare å finne på et tall Grønt var så vanskelig Så vi testet altså så mange forskjellige Grønnfarger og holdt på Og ble til slutt nesten sånn at Vi angret litt på, burde vi tatt rosa I stedet, kanskje Men vi landet på, nå har jeg glemt Men lurer på om kanskje bleeksheil Altså
Og det ble veldig pent mot den hvite, blanke, høye, gull og hvite ovnen, så passet det, og plutselig at det står fint til leoparden. Og jeg har jo også en kjempestor porslensleopard.
Så de ting skal jo matche den Og en liten jungel borte i hjørnet Så da passet det med bakteppet i grønt Så det er en veldig Eklektisk lekenstil her Leopard møter skandinavisk kakelovn Og grønt Er jo en av mine favorittfarger Det gir litt ro på en måte Men det var vanskelig å velge
Tone, hvorfor er det så vanskelig å velge? Det er nesten litt komisk for akkurat fargen. Jo, for vi skjærer i forskjellige retninger. Gult, rødt og grønt. Jeg synes jo at de egentlig er alltid mer blått. Ja, det synes du. Det har du faktisk sagt. For meg er det lettere å jobbe med blåe farger. Og gjerne kanskje litt blågrønne. Men Excel er en veldig fin farge. Så hvis du har valgt den, så ser jeg bildet foran meg. Men vi tok blått på rommet til prinsen. Åh!
Det blir noe sånn nordic breeze, eller et eller annet. Litt sånn blått med litt grått. Pinsen, altså. Åh! Ingeborg, er du veldig glad i farger? Har du noen gang hatt et helt hvitt? Nei.
Jeg har aldri hatt et helt hvitt hjem. Og jeg kan bli fylt av beundring over folk som har sånne nydelige, beige og hvite, rene hjem. Men det er ikke for meg. Det største komplimentet jeg kan få, jeg inviterte en gang noen kollegaer fra Sverige hjem, som jeg hadde hatt mye med å gjøre, og så kom de inn, og så bare stoppet en, og så gikk en seg rundt og sa, Å herregud, her er det lett å se at du bor.
Ja, så herlig, fantastisk. Og det ble jeg så glad for, fordi jeg har så lyst til å ha et hjem som
på en måte ikke er skapt for en boligannons og videre salg, men som er skapt for meg og mannen min og sønnen min, vårt liv, våre personligheter. Det er ikke sånn at hjemmet vårt er bare meg. Det høres jo sånn ut, sant? Leopard og gull. Jeg har noen key items, men kjøkkenet er jo mannen min sitt. Så det er Las Vegas tapet, altså den er Welcome to Vegas på hele ene veggen. Og så er det dinermøbler.
og så er det sjakkfliser på gulvet og så er det neon skilt kitchen open late som det står på sånne diners i USA når du reiser rundt og så har han gitarene sine der og så er det platespiller og i stedet for liksom sånn kjøkken
ting, så vi valgte å lage der en krok for musikk og liv. Så der er det plattspillere, masse plater, gitarer, to sånne gamle norske slitne designestoler som jeg har glemt hva heter, som han har finnet selv, også en fyr ute i Lommedalen. Så gøy! For dette er halvårssitt, og så er det bartralle ved siden av...
Og der har han en sånn, det har han fått av meg, en sånn Jonathan Adler, som har en sånn rakett, som er en sånn viske. Der har han visken sin. Veldig kul. To fine viskeglass. Der sitter han. Det er hans lille hule på en eller annen måte. Så han eier kjøkkenet, og jeg eier stua. Men jeg elsker den løsningen. Den var ny for meg. Det var veldig gøy, i stedet for å kompromisse.
så liksom gir vi hverandre hvert sitt rom. Det er jo musikk i dine ører, for det vet jeg at du har trukket fram en gang før vi har snakket om det, med at vi av og til har litt utfordringer, sånn med jeg liker det, du liker det, og hvordan skal vi kompromisse? For eksempel, leopard møter helt minimalisme, men det der var jo faktisk, nå vet jeg jo at dere er tunet inn og liker mye av det sammenhengene vår, gjennom årevis, så liksom har man slippt hverandre litt sånn i ...
musikk er jo noe jeg har inntrykk av at dere er opptatt av begge to. Godferier, gøye ting. Så jeg skjønner jo at dere ikke bor helt på verdensplanet, men akkurat at dere må eie litt hver sin zone, det gjør jo at de ofte, da blir det kanskje mer helhetlig da, Tone. Det gjør det, og så blir det, sånn som du sier når de kollegaene dine kommer fra Sverige, så sier de med en gang, jeg ser at du bor her. Det er jo så fantastisk, fordi da får man det hjemme som gjenspeiler deg. I stedet for, altså så kommer man inn på kjøkkenet da, og...
Det er på alvor. Men jeg har et spørsmål rundt det, for vi snakker jo veldig mye om, vi som jobber litt i vår bransje, ofte om det personlige hjemme eller personlig stil. Mange kan jo få litt sånn, herregud, hva er det egentlig til slutt? Men så er det jo sånn med deg, Ingeborg, at du har jo en personlig stil på ekte. Og da blir jo ikke jeg overrasket over at også ta med deg den personligheten inne hjemme. Men på den andre siden kan jeg godt tenke meg at du også har tatt de der
Den runden med at skal jeg gå for leopard, eller skal jeg ta noe streitere? Hvordan har du stått i den der, fant du tidlig din egen stil, er kanskje et tydeligere spørsmål. Kanskje ikke. Jeg har nok eksperimentert mye med stil, men jeg har alltid vært veldig, til min mors store fortvilse, lite opptatt av det smarte, det praktiske og det komfortable. Jeg eier for eksempel ikke regntøy.
Jeg har heller ikke gummistøvler eller sånne type ting, for jeg tenker at fuskepels går bra, uansett vær. Og sånn har jeg egentlig vært siden jeg ble stor nok til å bestemme selv hva jeg skulle bruke pengene mine på. Og sånn er jeg litt hjemme. Og
Også at jeg velger ikke det mest praktiske først. Det er jo noen ganger jeg møter meg selv i døra, hvor for eksempel en våteromsekspert sier at dette er sånn Pinterest-ting. Dette går ikke i det virkelige livet. Da kjenner jeg opp og ned, gjør det ikke det? Det er jeg så glad for. For det er jo sånn jeg er også, sånn som på badet mitt, hvor jeg har den kina-sjenken. Da er det sånn, nei, men Tone, dette går jo ikke, sier hantverkeren.
når han skulle montere det, denne her kommer jo til å bli råtten i løpet av to år, den har vært der i fem, seks, syv år nå, den funker enda, og funker den i tre år til, så jeg er kjempelykkelig, men jeg tror den funker altså. Og så er det noe med at folk tror kanskje at du, altså for meg, ja jeg vil at ting skal være varig, men jeg kjøper jo av og til noen ting som jeg også tenker at det gjør ikke noe om dette her ikke er
for livet. Jeg kan, men jeg vil ha det sånn nå. Også igjen tilbake til det der med at ting har en historie, til jul fra halvår et år, så hadde han vært hos to søstre på Eidsvoll som solgte ut et dødsbo etter noe velstående. Det er ekte kjærlighet. Ja, det er kjærlighet. Og fått tak i en lysekrone, fordi det er så vanskelig å finne lysekroner i gull, som er bare gull. Ja, skikkelig gull. Alt er gull. Det hadde han finnet på Eidsvoll.
For det skulle jeg ha på soverommet. Så litt sånne type ting. Ingenting i vårt hjem er egentlig så veldig praktisk. Akkurat sånn som meg. Og Halvor er kjempeupraktisk. Vi kan jo ikke ha noe hage og sånt, for vi klarer jo ikke engang å olje balkongdøra. Nei, men det er ikke sånn. Det stopper der. Vi klarer ikke praktisket
ting, og det reflekteres i hjemmet vårt. Vi er sånn klønte som struler når vi skal gjøre praktiske oppgaver og trenger hjelp til det meste, men det må være greit. Vi får til og med hjelp til å henge opp bilder for å få det pent og ikke ødelegge veggen. Og så bra og så fint at du får hjelp. Vi innser at vi må ha hjelp til dette, og da spør vi om hjelp. Ja, det blir jeg glad for. Tone, hvis du hadde jobbet med ...
Folk som har en veldig tydelig personlig preferanse, tydelig stil, er glad i ... Mennesker, ikke veldig mange av sånne som Ingeborg, men en sånn type som Ingeborg. Hvordan jobber du med folk hvis Ingeborg hadde hyrt inn deg? Jeg hadde jo elsket det. Nettopp det der å ha så mange personlige ting. Jeg elsker det jo. Det er et godt utgangspunkt for sånne som deg også. Det er kjempegøy. Det er liksom ...
det er det gøyeste når man har, og hvis man har kanskje også litt rare og stygge ting, og så skal man klare skal jeg klare for det skal jo være
ditt uttrykk jeg skal lage i så fall. Det er ikke mitt uttrykk. Så da må jeg klare å få det til å bli harmonisk, og kanskje enda kulere enn du hadde drømt om at det skulle bli. Det er min greie, min intensjon da er at jeg vil surprise de som bor der, og de kommer liksom til å få, altså, bare se hvor fint det ble liksom, fordi jeg tok noen valg som ikke du hadde tenkt på da. For hva er liksom, jeg tenker at det du er god på, Tone, og som kan være noe ...
i et hjem som Ingeborg sitter, som har mange sånne showpieces. For det vet jeg, du har nevnt, Ingeborg, at det å skape en helhet når man har mye sånn, oi, der var den og der var den. Jeg vet at du, Tone, snakker varmt om at hvis man er veldig glad i forskjellige ting, så har det en tendens til å passe sammen. Ja, det gjør det. Men det å skape en sånn, når det er mye gøy, hvordan skaper du en helhet? Ja, for når du har veldig mye gøy, altså det som er da,
Min filosofi er jo at hvis du kjøper alt du liker i Ingeborg, så passer det sammen. Det er min mening. Å rare crazy ting ...
det passer så lenge du kjøper ting med følelsen din at oi, denne blir bra hvis du kjøper noe litt sånn halvveis ja, halvåret er litt interessert og så gjør dere det på sånn plisse hverandre da sliter jeg, da jeg sliter alle de tingene, det finner jeg ut av folk er sånn, men Tone, nå sorterer du ut de tingene som ingen av oss egentlig liker men som vi kjøpte sammen for det merker jeg, det ser jeg og hvordan jeg får det til å blende inn alle de rare tingene liksom som du ville hatt da
Fordi det er som du sier, du må ta hensyn til den vakre ovnen i ovnen, du må ta hensyn til gulvet, og de to tingene er lyse, og de harmonerer egentlig ikke til å bare tapeten, eller det sorte piano, men å få det da til å blende inn, det er sånne ting som jeg ville elsket, og liksom finne akkurat den fargen. Velkommen skal du være. Jeg gleder meg, jeg skal igjen til deg snart. Jeg gleder meg, for det er sånn best jeg vet, og det er sånn typ et soverom da, med den lysekrona, øhm,
Jeg elsker sånne soverom, at man tar vare på soverom også, at man virkelig investerer der også. At man ikke er ferdig med stua og kjøkkenet, men at man tar tingens stil sin også på soverommet. Det er så kult. Ingeborg, jeg vet jo at du reiser ganske mye, altså du er litt skapelig på farten. Ja da. Dere to har jo mye til felles der. Henter du mye inspirasjon fra alle reisene dine og ting du ser der ute? Hvor er det du plukker opp ting du ønsker deg å få lyst på?
Jo, det er jo litt på reiser, og folk som deg, Tone, som jeg synes er inspirerende å følge i sosiale medier og i livet generelt. Men på reise kan jeg bli veldig inspirert. Ikke overalt, fordi det er ikke alt som er min stil. Det var først da jeg kom til Miami og Palm Beach at jeg skjønte hvor min stil egentlig...
hører hjemme. Du er amerikaner? Jeg er amerikaner, og jeg er faktisk, jeg burde vært født som en sånn overklasse frue i liksom, som er på sånn Palm Beach Colony Hotel, altså et eller annet, for der har de, det er liksom de pastellfargene, det er gul, det er litt sånn
Det er litt hardt, men jeg mener det på en god måte. Men det er litt sånne leoparddyr. Det er litt old school Hollywood, og det er litt art deco, og det er litt overdådig, og det er gøy. Så da jeg har vært to ganger i Miami, det synes jeg er ufattelig inspirerende. Og også det å reise til vintagebutikker, finne de rare små, kanskje ikke nødvendigvis Miami Beach, som er liksom...
veldig, det er jo eklektisk og gøy det, men det var først når vi kom opp til West Palm Beach og de der, hvor jeg møtte de sånn eldre damene som har brukt livet sitt på å kuratere små, fine vintagebutikker. Det å bli kjent med de, å snakke med de om stil, om mot,
om historie, det synes jeg var enormt inspirerende. Og jeg følger fortsatt mange av de på Instagram og blir så kjempeinspirert av det de driver med. Så jeg tror jeg egentlig burde vært født som rik, amerikansk overklassefrue. Det er jo ikke noen hemmelighet at et av dine stilikons er vel godeste Alexis. Ja.
Jeg har ingen større stillekoner enn Joan Collins i rollen som Alexis. Da hun ga ut sin... Det er vel en fjerde cellebiografi, det er mye å ta av der, men den heter My Unapologetic Diary. Vi ber ikke om unnskyldning for noen ting. Da solgte hun... Er det hundre signerte dior?
Jeg har nummer 71. Er det sant? Så der er jeg på hugget. Så jeg har signert biografi av mitt ikon. Drømmen min er jo å få lov å intervjue henne før hun går ut av tiden. Hun er vel 88 år eller noe sånt nå. Hun er godt voksen. Og helt fantastisk. Ja.
Men jeg har en digresjon til det Fordi når jeg vokste opp Hver gang, jeg husker ikke om dynastiet Kom på mandager eller tirsdager Vet du hva? Hver gang det var dynastiet på TV Så forlomte moren min Brødren min å måtte ha på seg dress Pene klær Vi måtte ha på oss kjoler Er det noe rart vi har blitt like? Nei
Fikk ikke lov å se på deilens i vanlige klær. Og alle måtte pynte seg. TV-stua, altså badet var rett innenfor TV-stua. Hvis vi valgte da å ikke pynte oss og sitte der og se på TV, fikk vi ikke lov å gå i på badet så lenge de da stier varte. Dette liker jeg så godt. Dette er helt i min hånd. Jeg skulle ønske at det var sånn, men mamma sydde faktisk kjoler til meg basert på det vi hadde sett
på dynasti. Vi hadde jo ikke så voldsomt mye penger, men mamma var utrolig god til å si, så hun bestilte silken.
fra Thailand for at det skulle være sånn skikkelig skinn og fin og ikke det ble for dyrt og sydde en rød og en sjøgrønn og en sånn eplegrønn ballkjole til meg tre kjoler som jeg hadde både gjennom ungdomsskolen og langt ut på videregående de var helt fantastiske de var jo sydd litt på det der Alexis med puffærmer og drapering og puff har blitt ved din siddesiden puff
har jeg aldri kvittet meg med. Men du, bare sånn, for vi hadde ikke mye penger heller, sånn at det var enten 17. mai-klærne eller juleklærne. Ja, ja, men det er kjempefint! Det var variasjonen vår. Ja, samme som hos oss. Yngve, jeg tenker at du også har et eksempel på, og jeg skal svinge kjapt innom det, at du på en måte, du er en av de jeg vet om, som har tydelig korrelasjon mellom hvordan du klær deg og hvordan du har det hjemme, og det synes jeg er så gøy. Ja! Det henger liksom veldig ihop for deg. Ja, jeg ser tydelig hvordan bildet
det er hvordan du gjør det hjemme. Ja, jeg gleder meg til du skal komme og se, Tone. Jeg håper du blir skuffet. Er det på en måte bare sånn at dette er ditt univers og det du liker, både å pynte med, altså du er jo kjempeglad i beskjotteri og ting som glitrer, har jo mer hverdagspallet enn de fleste, men også liksom, hvordan får du det til å funke? Nei,
Nei, jeg er litt sånn som blander, alt i livet mitt henger litt sammen på en måte. Det vil altså si at jeg bruker smykker, parfyme, sko, kan jeg finne på å bruke som pynt?
også i interiøret. Så jeg har parfymeflasken min, den står i stua, den diorbysten henger jeg kanskje en lue på, akkurat nå har jeg dilla på sånne alpeluer med slør, så nå har hun alpeluer med slør på seg, og så kanskje henger jeg noen perler rundt henne, og så har jeg kanskje noen pene skåler som jeg putter smitteskål
og jeg har litt sånn hist og pist så alt liksom henger litt ihop på en eller annen måte og så er jeg glad i enkelte mønster, altså jeg er glad i å parrede mønster og gull og glitter og sånn så alt dette her har blitt med, og jeg er veldig heldig som er gift med en mann som både er ekstremt reus på hva han kan trives med og samtidig har liksom sansen for liksom tydelig stil da jeg hadde jo sikkert blitt helt
Trist og beige. Hvis jeg hadde vært sammen med en mann som sa «Jeg orker ikke å gjemme mye farger, her får det være hvitt og beige». Jeg synes det er deprimerende. Jeg ser det for meg. Trist og sturslig. Så jeg liker at det blinker. Og så kleskapet mitt. Åpner du det, så ramler du ut til. Du kommer til å få fnatt-toner, for det er ganske rotete på soverommet. Jeg må ha ting...
må liksom leve rundt meg. De fineste kjolene mine, de henger alltid på stativ midt på soverommet. Det er så gøy! For jeg blir godt humør av å se på dem. Tenk at de er mine, liksom. Jeg har de fine kjolene. Jeg elsker det! Og de må være, og da kan de også godt, og jeg har, jeg må fortelle veldig kort, jeg har en meninne som er utrolig kreativ. Og jeg spurte om, for jeg skal feire bursdagen min, for jeg har jo blitt 50, og så spurte jeg om hun kunne hjelpe meg å pynte opp.
Og det ville hun gjerne. Og så viste hun meg et moodboard, og jeg har jo tenkt opp i hodet mitt at jeg vil ha hvit duk, og så vil jeg ha masse kubbelys, og så skal det være gull, sånn. Så kom hun med moodboardet, og det hun hadde bestemt at vi skulle gjøre, for jeg er jo veldig glad i jul, og skal jo da feire nå, hadde hun finnet en gammel kjolebyste,
og den skal vi lage ballkjole av gran, og pynte med julekuler og liv, så det blir et juletre som er en kjole. Det er sånne ting som gir meg så livsklede, at du er så koko, at du tenker, jeg begynner ikke med bordet, jeg begynner med det byste, og så lager jeg en ballkjole av gran. Sånn tilnærming vil jeg ha i livet, i hjemmet mitt,
ting som skal pyntes. Litt sånn grenseløst og fargerikt og gøy. Og det er så fantastisk. Livet skal være lek. Du er et overflødighetshorn av pynt og livsgift da, Ingvar. Vi har lovt hverandre at vi må sveise innom litt jul med Ingvar. For du er jo en julens kvinne. Jeg er en julens kvinne. Jeg blir altså helt...
Hvilke tradisjoner er de viktigste? Åh, det er så mye, og mannen min kaller meg jo for den vennlige lille julediktatoren som får et litt sånn hardt, men vennlig preg over fjeset da ting skal planlegges, for vi må, det er så mye jeg vil at vi skal gjøre. Og det innebærer liksom alt fra riktig type julebrus, som er den brune, og riktig type pølser,
peppekakehus, så er det en del jeg vil gjerne høre sølvguttene, jeg vil se nøttenøkkerne, jeg vil drikke kakao på bristol fra sølvkannet hjem og hjem til Brøttum, og det skal helst være snø på skigarden til pappa. Åh, så koselig. Og på Brøttum, det som folk som ikke har vært på Brøttum, sånn som deg Tone, må forstå er at Brøttum var det Alf Preussen
så på da han skrev om jul på den måten som hele Norge elsker. Det er det norske julas bugge. Det er det norske julas bugge. Og hvis noen lurer, så vi som er derfra, ja, det er vi som eier jula. Vi deler, men vi har litt sånn, åja, det er jeg for min podcastmakker, Annette, spurte meg en gang, føler du at du eier jula litt? Åja, åja!
Har jeg ikke uttrykt meg tydelig nok om det? Og ja, det er jeg som eier jul. Men jeg deler veldig gjerne, men det er jeg som eier jul da. Du kan juling vår. Jeg elsker jul, og jeg har gjort det, så jeg var blitt dritt av det. Altså, de driver med kanefart, hvis du skjønner. Det er helt fantastisk. Jeg har sett bilder på Instagram. Ja, men vi driver med jul. Det er helt fantastisk, altså. Det gir meg så mye livsglede, bare det å glede seg til jul. Og søsteren min og jeg, vi har en sånn,
Åh, ja, jula skal handle om de små, men først og fremst så handler jula om meg og dottet. Og så inkluderer vi de små, men vi er helt ærlige på det at jula handler, forfader meg også veldig mye med at vi voksne skal kose oss av det. Og da er det inne liksom trinn for trinn
beste tips til en deilig sånn førjulsfors? Nei, man må begynne å pynte tidlig. Men det første jeg begynner med, det jeg begynner å snike inn før jul, det er musikken. Musikk er stemningsskaper, ikke sant? Jeg begynner jo ikke med det heve i rosesprunget, for det kommer til. Den er heldig, den kommer, men jeg begynner med jassjula. Jeg begynner med Ella og
og Frank og de som jasser opp og Let It Snow og alt det der, sånn at jeg begynner å snikejordifisere meg med musikken. Nå er du god. Og så må det være mye lys, fordi det er så mørkt. Få opp jordelysa tidlig. Ikke vent med det. Ikke tenk sånn at jeg venter til 19. desember må jeg henge opp. Nei, for da går det så fort. Nå er det så mørkt. Jeg blir altså så glad. Jeg bor jo rett ved Hegdausveien, hvor det er hengt opp de skjevne
Ja, der får du lykke til. Jeg får sånn fug i brystet. Det er så vackert. Så få opp lys. Hør på Ella Fitzgerald som synger Let it snow, let it snow. Og pass på at du får tid
for tid. Fordi det er noe med at man skal stresse. Åh, jeg må bli ferdig til jul. Hvis du stresser med det, så er julen over før du egentlig er ferdig med å tenke på at det skal være jul. Jeg fikk en idé. Dikke neste gang vi skal jobbe sammen, så går vi på briststol før eller etter. Det er så deilig. Jeg ble så inspirert av det. Det er helt vanskelig. Det klærer oss. Hahaha.
Ingeborg Heldalford, en fest å ha deg på besøk, det er jo, nå har jeg fått meg en dose inspirasjon rett i øra. Jeg også. Og jeg er blitt veldig glad, Mark. Jeg smiler inn i meg hele tiden nå. Det er så koselig. Det var en skikkelig opptur å ha deg her, Ingeborg. Takk for at jeg fikk komme. Og så til deg som hører på, nå var det mange gode tips fra Ingeborg. Vi kommer til å legge ut mye av det på Instagram. Vi har fått lovnad om at du skal dele noen bilder med noen highlights. Ja, da.
Tusen takk for besøket, og takk for at du hørte på. Ha det!