Sebastian Solberg - "Trodde jeg hadde kort tid igjen å leve"
I denne episoden av podcasten "Er det noe liv?" snakker programleder Nora Anglertveit med Sebastian Solberg. De diskuterer Sebastians deltakelse i TV-programmet "Vokteren", hans liv som firebarnsfar, og hans syn på fedreskap og foreldreroller. Samtalen berører også Sebastians nylige diagnose av en sjelden sykdom og hans erfaringer med fødselsdepresjon. Sponsoren for episoden er BookBeat.
00:00
I denne podkastepisoden diskuterer Sebastian og Nora vennskap, bekymringer om foreldreskap, og viktigheten av å bry seg om hverandre.
07:23
Deltakeren snakker om vanskelighetene ved å balansere familieliv med reality-tv, samtidig som han uttrykker savn etter barna sine.
15:17
Foreldrerollen er utfordrende, og kritikk fra andre kan gjøre det enda vanskeligere å navigere.
20:43
I denne episoden deler jeg erfaringer om glede ved foreldreskap, bokanbefalinger, og minner fra barndommen.
23:44
Taleren deler sine tanker om mobbing, foreldreskap og adopsjon, og understreker viktigheten av å være mot andre og å gi kjærlighet til egne barn.
Transkript
Nævnt i episoden
Sebastian Solberg
Gjester i podcasten. En populær influencer og deltaker i Vokteren.
Nora Anglertveit
Programleder for podcasten "Er det noe liv?"
Vokteren
Et TV-program der Sebastian Solberg deltok. Nevnes flere ganger i positiv og negativ kontekst.
Nikoline
Sebastians partner. Nevnes i kontekst av foreldreroller og reiser.
BookBeat
Sponsoren for episoden. En lydbok-app.
Talosomi
En sjelden blod sykdom Sebastian har fått diagnosen. Nevnes med bekymring for arvelighet.
Aten
Sebastian brukte penger fra Vokteren på en luksusferie til Aten.
Vixen
En prisutdeling, Sebastian er nominert til årets influencer.
Camp Kølles
Et sted der Nora og Sebastian var sammen. Nevnes i sammenheng med forfengelighet.
Samsung
Et merke nevnt i en anekdote om småbarnsforeldres liv.
Matteo
Sebastians sønn. Nevnt i sammenheng med sykdom og opphold på sykehus.
Else
Sebastians datter. Nevnt i sammenheng med flytting til landet.
Bailey
Sebastians sønn. Nevnt som en av hans barn.
Sri Lanka
Opprinnelsessted for au pairen til Sebastian og Nikoline.
Chanel
Et merke nevnt i en anekdote om shopping.
Tusenfryd
Et sted Sebastian besøkte etter sterilisering.
Isabelle Rad
En influencer nevnt i sammenheng med unboxing.
Costa Rica
Et sted nevnt i sammenheng med Sebastians tanker om lykke før barn.
Der krepsene synger
En bok anbefalt av Nora.
Det ender med oss
En bok anbefalt av Nora.
Blærum
Sted Sebastian og familien flyttet til.
Frogner
Sted nevnt i sammenheng med tempoet i livet.
Soliplass
Sted nevnt i sammenheng med tempoet i livet.
71 grader nord
Et TV-program nevnt i sammenheng med Sebastians deltakelse i Vokteren.
Norsland
Sted nevnt i sammenheng med tempoet i livet
Deltagere
Host
Nora Anglertveit
Guest
Sebastian Solberg
Sponsorer
BookBeat
Point
«Jeg føler at du og veldig mange andre mammaer og pappaer gjør ting litt vanskeligere for seg selv enn det det trenger å være.»
Sebastian Solbergs observasjon om foreldres tendens til å overkomplisere ting.
«Vårt vennskap er ikke bygget opp på at du skal være fresk.»
Nora Anglertveits kommentar om vennskapets natur.
Det er veldig norsk å ikke be om hjelp.
En observasjon om norsk kultur og tendensen til å ikke be om hjelp.
«Jeg har angret at du spurte.»
Nora Anglertveits reaksjon på et spørsmål fra Sebastian.
«Jeg synes det er krenet å være med ett barn, og jeg har vært alene en uke»
Nora Anglertveits kommentar om utfordringene med å være alene med ett barn.
«Man har jo opp- og nedtur, og man har fyndager og revadager og situasjoner som går til helvete.»
Sebastians beskrivelse av livets gang.
Påstande
Menn får mer gratis skryt enn kvinner for å utføre de samme oppgavene som foreldre.
En påstand basert på erfaringene til Sebastian og Nora.
Det er en tendens til å stille høyere krav til kvinner enn menn i forhold til utseende og forfengelighet.
En påstand basert på erfaringene til Sebastian og Nora.
Sebastian Solberg hatet å være med på Vokteren, men endte opp med å vinne mye penger.
En beskrivelse av en uventet utvikling i et realityprogram.
Sebastian Solberg har en sjelden arvelig sykdom, talassemi.
En opplysning om Sebastians helsetilstand.
Å eksponere barn på sosiale medier er ikke nødvendigvis et problem.
Sebastians mening om eksponering av barn i sosiale medier.
Lignende
Loader
En podcast fra Simpel. Gi oss noen overskrifter da. Kom igjen da, Sebastian. Du er god på overskrifter da. Ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja. Lever vi av det? Nei, men skal vi sette i gang? Ja, vi gjør det. Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv, Sebastian Solberg? Her er det liv! Sebastian Solberg!
Nora Anglertveit! Så hyggelig å være tilbake her for en season 2. Ja, velkommen tilbake. Takk skal du ha. Du er den eneste gjesten som kanskje kommer til å komme tilbake, altså. Er jeg? Ja, for jeg synes det er stas. Jeg ville snakke med deg igjen, og du er jo god underholdning, og vi er jo gode venner. Likte du meg bedre enn de andre gjestene? Ja, litt. Du har sett på TV nå at jeg ber folk om å rangere meg. Ja. Hvor vil du rangere meg i forhold til de andre gjestene? Mmh.
Nei, kanskje nummer to? Oi! Den tar jeg! Gjør du det? Jeg trodde du skulle bli sur for å være nummer to, ja. Nei, nei, det var bare på fjellet. Da var det færre folk, vet du. Du kaller fjellet, du mener Vokteren? Vokteren, ja. Faen, drittfjellet der. Men ja, siste jeg så det, fikk jeg mye mer oppmerksomhet av deg, følte jeg. For da var jeg gravid, så da var det veldig sånn... Du ringte meg hele tiden og var sånn, hvordan er formen din? Du gløder sånn, og så gøy at du er med ut på byen og sånn. Nå?
Jeg er bare en sliten småbarnsmor, og jeg hører ikke fra deg lenger. Så derfor inviterer jeg deg i studiet, for jeg får jo aldri møtt deg ellers. Det må være business at jeg skal møte deg igjen. Det er ikke sant. Det er meg helt pekte. Synes du jeg begynner å bli døll? Ja, jeg synes at du er litt treig. Du er litt sånn...
Det går ikke fort nok, Nora. Det er litt sånn, åh, ja, men, Matteo, og så er det sånn, ja, ja, ta han med da. Putt han i en vogn. Han er en halv centimeter, putt han i en vogn, ta han med, så setter vi oss og spiser kake på Samsung for det. Det er sånn,
Det er liksom, jeg føler at veldig... Jeg har angret at du spurte. Jeg føler at du og veldig mange andre mammaer og pappaer gjør ting litt vanskeligere for seg selv enn det det trenger å være. Og så er det sånn, når du og jeg er gode venner, jeg trenger ikke at du kommer ferdig sminken med gredd hår.
Jeg vil bare se veninna mi. Ta på deg det støggeste og første du fant. Sett opp håret din da. Ta på noen solbryllup, så setter vi oss og spiser kake. Ja, når jeg har vært inne en uke og råttene, så vil jo jeg når jeg først kommer meg ut av døra, i hvert fall greie håret da. Ja, det skjønner jeg jo. Men det er ikke kravet mitt. Vårt vennskap er ikke bygget opp på at du skal være fresk. Men du ser alltid fresk ut. Du sa akkurat hva skjer med håret ditt før vi begynte å spille. Ja, det var litt støkt.
Men du har på deg den pelskåpa, altså. Helt rå ut i dag. Matchesett. Og det er bare at du er i støggetryene for å ha tatt på deg et eller annet krem som er sånn hvite fløkker i ansiktet ditt. Sett som du har smørt deg med sånn sinksalve. Jo, jeg har det. Jeg har smørt meg med rumpekrem til barna. Men jeg er jo her for det. Det er ikke som om det er litt rumpesalve gjør at jeg tenker sånn Åh, Nora, nå kan jeg ikke komme og være i podden din. Eller jeg blir en time for sent for jeg må ta bort rumpesalven fra barna mine. Nei. For jeg vet jo at du ikke er sånn
Tenker sånn, nå kan jeg ikke være venn med ham fordi han er rumpesalv i trynet. Men du kritiserte meg også før jeg fikk barn at jeg var mye mer forfengelig enn du trodde. Jeg husker da vi var på camp Kølles, Køll i Norges sammen, så dusjete jeg hver morgen og brukte lang tid på å sminke meg sånn, du bare sånn, yes! Og du bare sto opp på senga og hadde på deg
og bare gikk rett inn på innspilling. Jeg var sånn, du kjøper de dyreste klærne, og du er influencer, men du er egentlig skikkelig sånn der... DAS? Ja, skikkelig DAS, egentlig. Jo, men det tror jeg faktisk du har litt rett i. Jeg tror det er mange som tenker at jeg er veldig mye mer forfengelig og påpasselig på ting enn det jeg er, fordi at jeg er jo også glad i dyre klær, og jeg er glad i dyre ferier, og jeg liker fjong life. Og så tror jeg folk tenker at jeg er mer sånn chill og sånn. Ja.
Er jeg ikke det? Ja, det tror jeg Men nei, jeg synes ikke Det er ikke så viktig da Nei Jeg har ikke et eneste selv med Jeg sitter og rater klær Jeg driter jo egentlig Hva faen folk har på seg Så det er bare gøy å slavre Men du er veldig ærlig med vennene dine da Det er fint Ja, ja, de vet hvor de har meg Og det liker jeg Jeg liker det tilbake også da Men jeg tror du har litt for mange venner Tror du? For nå har du ikke sånn Nå føler jeg ikke at du har tid til alle lenger Det er vel Du ringer ikke meg lenger i hvert fall
Det er veldig sjeldent vi snakker så mye hver dag før. Jeg ringer deg ofte, men det er også veldig ofte at du er en av de som man ringer som ikke tar telefonen. Og til slutt da blir man sånn, hun får ringe tilbake når hun kan da. Ok, ja, men greit, jeg skal kjøpe meg. Men da har vi en ny avtale neste uke, så skal vi ringe hverandre i hvert fall tre ganger.
Du er jævlig dårlig på svar på meldinger. Jeg hater meldinger. Da er du helt drøy. Du er verre enn meg, det jeg gratulerer. Det er helt sinnssykt. Men problemet mitt med meldinger er at hvis jeg får en melding når jeg sitter i en bil, eller gjør et eller annet, så er jeg sånn, ok, kult, og så legger jeg den ned, og da har jeg glemt det. Men en gang du var jævlig god på å sende meldinger, det var faktisk når jeg var på sykehuset med Matteo, da bodde jeg der en måned, da sendte du meg melding hver dag, og så veldig fine meldinger, du skrev sånn der, tenk på deg,
Du trenger ikke å svare, men hvis du vil ha noe, er du skjulten, skal jeg kjøre inn med noe mat? Ja, ja, ja. Altså, du var virkelig en av de som var mest på av vennene mine. Det er nesten litt rørt å snakke om det, for det betydde veldig mye. Det er hyggelig, Nora, men det tenker jeg at det er sånn, når det skjer ting i livet til folk som jeg bryr meg om, og det kommer jo til å skje med alle. Man har jo opp- og nedtur, og man har fyndager og revadager og situasjoner som går til helvete. Og da tenker jeg at det er sykt hyggelig at man heller er litt mastet enn å ikke
ikke gjør det fordi man vil ikke være i veien, og det føler jeg er en veldig norsk ting at folk bryr seg egentlig mye vi har en tendens til å snakke mye om andre herregud, så du hva som skjedde med hun eller han, stakkars de, stakkars de så er det sånn, ja ja, men send det tidlig da skriv at du tenker på det liksom ha det sånn at du tenkte på det nå, håper det går fint og så tror jeg folk stiller opp veldig, veldig, veldig mange flere enn det man tror hvis man sier sånn, hei, jeg trenger hjelp nå men den er ganske vanskelig da
Det er veldig norsk å ikke be om hjelp også. Ja, så jeg tror vi skal bli litt flinkere til å bare blande oss, og bare bry oss, og bare sende de meldingene, og ikke tenke, altså, hvis noen er midt i en krise, så er det jo ikke du som skal sitte og tenke, er jeg offeret her? Og hvis jeg blir sett på som en masterperson, det handler ikke om deg. Send den meldingen, get on with your day. Men du, før vi snakker om barn og sånt, for jeg har en barnpodcast her, så må jeg si gratis til to ting. Gratulerer med finalen i vakteren.
Au, meg låd. Og så i dag så ble det også lansert at du er nominert til Vixen, årets influencer. Utrolig stas! Herregud, hva har skjedd i det siste? Jeg vet ikke. Vokteren var jo et konsept som jeg var sånn, når jeg var i denne spillen, jeg hatet det. Jeg ble jævla skunnet. Jeg syntes det var jævlig. Ja, for du trodde du skulle være med i spillet. Ja, jeg trodde...
Det snakket du om før du skulle dra, og jeg bare så, fy faen, tenker du skal være med på spillet? Det er så jævlig fett, du kommer til å bli a-kjendis, liksom. Jeg sa det til liksom alle vennene mine, så var jeg bare sånn, fy faen, det er spillet, jeg skal være med på spillet, det er så jævlig fett. Det er samme kanal,
Det er like mange deltakere. Når du ryker ut, er det ikke sikkert du får lov til å dra hjem. Altså, det var samme produksjonsselskap. Alt var helt lik. Så jeg var sånn, ja, ja, ja. Jeg jobbet i TV så mange år bak kamera. Spurte hun, som var eksekutivprodusent. Jeg var bare sånn, men du, det er spill jeg skal være med på. Hun bare, det kan jeg ikke si. Og jeg var sånn, ok, greit. Så tenkte jeg kanskje sånn,
Ok, men jeg vet jo allerede. Så jeg sa det jo til alle de andre deltakerne. Nå måtte jeg bare si, dere vet det, jeg spiller VM for. Dere vet det. Og så bare fløy det oss langt i helvete inn i skogen. Vi pakket noen sekker og sånn, så jeg bare sånn, voldsomt, så de skal liksom skjule dette her. Plutselig var vi ute i skogen, og da var jeg sånn, i helvete. Og da prøvde jeg å trekke meg og begynte å gråte. Ja, du gjorde det, ja. Dag to.
Ja, det skjønner jeg godt. Samtalen med produsent ville trekke meg. Søffelig. Jeg var bare sånn. Vi har jo pratet om sånn, kunne du vært på 71 graden nord? Du bare sånn, nei. Jeg bare, nei, du får aldri ære. Men jeg skal være så ærlig og si at når jeg endte opp med den pengepremien jeg gjorde da, jeg fikk jo penger for å være med som deltaker, og så fikk jeg jo 300 000 som jeg vant, og så vant jeg jo serfavoritten, så jeg fikk en bil til 500 000. Så jeg liksom nærmet meg en mil for å gå litt i skogen. Da, ok, ok.
Ok, men en mil for å gå i skogen, det... Da er det liksom, call me. Ja, men det er ikke noe sånn, du tenkte ikke noen sekunder her sånn, faen, det er litt
nice å gå i skogen nå? Absolutt ikke. Ikke? Ikke en sekund? Nei, jeg synes det var helt jævlig. Åh, gud, men er det sånn, var det en felles forståelse hjemme, sånn det at nå skal du være med på en stor tv-satsning, du skal være med på å spille? Altså, er det forståelse hjemme at dette må vi prioritere, sånn som Nikoline da, og ta vare på barna mens du er borte? Ja, Nikoline har jo to jobber som på en måte krever litt at vi er borte, og krever at vi gjør ting. Hun er altså influencer og reiser mye
på Fashion Weeks og på ting hele tiden, så vi er vant til å være veldig mye alene med barna begge to. Og vi har jo på en måte en avtale som sier at så lenge det genererer inntekt, så på en måte man kan forsvare det da. Så det er noe jeg aldri kommer til å si nei til hun til. Og så er vi to
to veldig sosiale personer. Det er jo klart at i år, siste halvåret nå, så har Nicoline reist veldig, veldig mye. Og da kan jeg ha kjent på at det er bra for hun, det er bra for hennes karriere, det er bra for at hun får opprettholdt det hun vil med vennene sine og alt sånt. Men det er første gang kanskje jeg har kjent på sånn, ok, nå må vi strukturere om litt her, liksom.
Fordi vi får større barn som også krever mer i form av at de går på aktiviteter, ikke sant? Og jeg har også vært borta sammen, denne som er hjemme da, ender jo med å liksom må dra med seg tre små barn inn på turen til Noël, og så var det den til åtte, og da skulle egentlig to av barna allerede vært i seng. Ikke sant? Så de klikker jo, i hvert fall han yngste blir jo så forbanna når han blir trøtt, ikke sant? Som jeg bare er et mare, så da sitter jeg der, drar de ut, og...
er sånn, Noel, kom igjen, kom igjen, vi må bare komme oss hjem nå, mens hun egentlig har lyst til å være igjen litt og snakke litt med noen av vennene sine som hun har fått. Det er klønet å være en forelder på fire barn. Ja, jeg synes det er krenet å være med ett barn, og jeg har vært alene en uke, fordi typen min er San Francisco, jeg har vært alene med ett barn, som ikke krever så veldig mye. Jeg synes jeg er dritliten, jeg. Men da er det sånn, når du er med på et reelt, er du veldig til stede, du er jo veldig sånn i nuefølge,
Men savner du mye barna dine når du er på det? Eller klarer du liksom bare sånn, nå er jeg her, nå er jeg inne i den reality-bobla? Jeg klarer det, men jeg er jo også, selv om det kanskje ikke ser sånn ut, så er jo jeg 80% av tiden av livet mitt med barna mine, ikke sant? Så jeg er veldig avhengig av de fire små folka der, liksom både nærheten og å følge opp og vite hvordan det går og alt mulig, ikke sant? Jeg er kjempeavhengig av det, sånn som på Vokta nå siste, så synes jeg det var dritvanskelig.
Da er du jo fysisk sliten i tillegg, ikke sant? Og så er du bare sånn...
Og så gikk jeg jo også inn. Det der trinet ditt, når du fikk det brevet fra barna. Ja. Altså, jeg knakk totalt. Det er sånn, det er klippet hyggelig, liksom. Det er ikke sånn, det var ikke bad. Jeg sa sånn... Brakk deg fordi du gråt så hardt. Jeg brakk meg, det hørtes ut som en monsterpikk i trinet, liksom. Altså, jeg gagga på meg selv og min egen rørtett, og det var bare helt sånn, helt grusomt, og da savnet jeg de så jævlig.
Hadde vi vært ute i 12 dager eller noe sånt, sovet i skogen i 12 dager, og jeg var bare sånn... Og så fikk du en tegning eller noe? Ja, det var dritstøgge tillegg. De kan jo ikke tegne, de er ikke noe flinke til å tegne de barna mine. Men jeg hylgråter, for jeg var bare sånn, jeg vil være med de nå. Prøver å være med på leken, men jeg er også opptatt av at jeg er ekte. Og for meg så er, selv når jeg er på en guttetur, hvis den går over dag tre...
så kjenner jeg på et kjempesam til barna mine. Jeg kommer fortsatt til å dra på de turene, fordi det er viktig for meg å være sosial. Men jeg kjenner raskt på et savn til barna, ja. Nå får jeg en følelse av, å, herregud, du er så flink pappa.
Å, du er så bra fyr. Men hadde en mor fortalt dette, så hadde det vært sånn, ja, selvfølgelig. Eller hvorfor drar du fra barna dine? Fordi du sitter og bare, ja, etter dag tre påfyller. Og så begynte jeg å kjenne litt på at jeg standet barna mine, så bare, herregud, så bra pappa du er. Du er gjerne at man får litt mer gratis som mann. Ja.
Det er jeg 100% enig i. Altså, jeg har kjøptet så mye på kjæresten min når han sier sånn, jeg kan være barnevakt, så kan du dra og si sånn, det heter ikke barnevakt! Det heter du skal være med sønnen din. Ja, ja, men du skjønner jo hva jeg mener. Jeg bare, ja, men ikke si barnevakt! Fordi det er ikke mitt ansvar, vi er om det her sammen. Og med en gang liksom han mater Matteo eller gjør noe som andre ser, så er det som til og med mamma bare, han er så flink, altså han mater barna. Ja, hva mener jeg mater barna? Hvorfor får ikke jeg noe skryt da? Ja, ja, jeg vet. Det skal veldig mye mindre til for menn.
Og det er jo altså Den loven om at far er tvunget så og så mange uker
av permisjonen. Jeg skjønner at folk blir sure for det, men jeg er dritglad for det. Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg skjønner at ikke den loven funker for alle hjem, for alle økonomiske situasjoner og så videre. Men jeg mener at det er et steg i riktig retning på å gjøre at det menn blir tvunget til å ta litt mer ansvar. For det er veldig mange som er sånn «Nei, mamma, mammaen må ordne det».
Nei, det er bare mammaen som kan gjøre det. Og det er også en del kvinner som er sånn, og jeg driter om det kommer fra en mann eller en kvinne, jeg bare synes det er en uting for en hev med utslutte mødre, og en hev med fedre som bare synes det er veldig lett å si fra seg ansvaret, nei, men det er mammajobb. Ikke sant? Og så har man ikke forståelse for hvor mye jobb det har vært, da. Det er veldig mange eksempler på kompiser som først har i pappapar, både at de får et mye tettere bånd til barnet sitt, og at de liksom får forståelse for sånn, shit,
Dette er slik som du har vært gjennom den greia. Og jeg kan skjønne den også. Med vårt første barn var jeg i perm først, for Nicoline gikk på skolen, så hun var tilbake på skolebenken når hun fortsatt hadde bleie. Jeg tror det var dag syv, så var hun tilbake på skolebenken for å få fullfølgelig... Og Nicoline hadde bleie. Hun hadde bleie. Hun blødde jo. Og så gikk hun på skolen med bleie. For hun måtte gjøre ferdig bækstallen sin, og det var dritviktig for oss at hun fikk gjort ferdig det. Hun ville det, så jeg...
hadde jo da noe fulltid og dro ned på skolen noen ganger hvis hun fikk brystspring og sånn så sto jeg utenfor og banka på døren på klasserommet så måtte hun komme ut av amme og gikk inn igjen så det var jo en veldig gøy situasjon for oss men det gjorde jo også at jeg forsto i helvete så slitsomt det er å være hjemme og det dere har i tillegg er jo hormoner og det kroppslit som skjer som vi slipper jævlig billig unna men det gjorde jo også at
når vi byttet om da, når hun gikk ut i perm da, så visste jo jeg sånn, jeg skjønner at ikke det er ryddet, jeg skjønner at ikke det er alle de telefonene som skulle vært tatt, eller den snekkeren som skulle vært fullt opp, ikke er fullt opp. Ikke sant? Fordi jeg visste at det var mer jobb, men så kan jeg også forstå menn som ikke har gjort det.
som ikke har tatt noe ansvar, så kom hjem og sa, hvorfor er hele jævla huset rotet? Hvorfor sa du ikke fra til de at vi skulle ikke komme på den middagen? Hvorfor har du ikke vært og kjøpt den dressen som vi trengte der? Du er jo bare hjemme med den bitte lille... Åh, jeg har fortalt så mye. Men jeg skjønner det. Før pappapermen da. Nå er det ikke forventet lenger. Men i starten så var det som, du har jo bare vært hjemme i hele dag. Hva har du gjort?
egentlig. Så bare sånn, er du klar mye i starten? Jeg kunne jo ingenting. Jeg har jo et menneske jeg bare skal få til å overleve, og det å ha overskuddet til å støvsuge og gjøre fikse ting, nå har jeg ikke mulighet til det. Og spesielt med første, for det er som du sier, man kan ingenting. Du har
aldri gjort det før. Og i tillegg så vet man jo at det er veldig mange som har meninger om hvordan man skal være foreldre, og den der, når du er så usikker i en rolle overfor et menneske som du elsker mer enn noe annet i hele livet ditt, så er det jo liksom sånn, det skal ganske lite til før kritikk gjør vondt da. Ikke sant? Så du føler deg jo revva også, ikke sant? I hvert fall dere som er litt offentlige personer, det har jo fått mye mammapolitik og... Ja, ja, det har vi fått og... Vet du hva, jeg synes egentlig ingenting av det vi har fått kritikk for har vært rettferdig, ja.
Det er veldig mye kritikk jeg får på meg som person og mine meninger som jeg tenker sånn, den der så jeg komme. Den så jeg komme, men akkurat de tingene vi har fått kritikk for som foreldre er litt sånn, nei, jeg er ikke enig. Og babyer kan være allergisk siden de ikke er av pakka kull fra Egypt som er silet i en jeg vet ikke, fattige små barn I don't know, men skjønner du? Men de kjeder seg, vet du. De kjeder seg utrolig mye. Du må få flere barn, så slipper du å bry seg om andres.
Bra sagt, Sebastian. Det er alltid veldig dypt med meg. Ja, det er veldig dypt. Du, bare siste spørsmål om vokteren. Du fikk jo 300 000 stadig. Men 300 000, hva brukte du det på? Du, de brukte jeg på en ferie til Aten. En luksusferie til Aten.
Og så brukte jeg de på noe skatt, tror jeg. På 300 000 er ikke langt unna en lørdag på Sten og Strømplei. Det er faktisk ganske langt unna. Folk tror jeg kødder nå, men jeg kødder ikke. Jeg har vært på én shoppingtur en gang som tok litt av. Da havnet jeg nok nesten opp på 200 000 på shoppingen.
Men det er jo langt unna Isabel Rad. Du må alltid måle deg med de som er helt sinnssyke, sånn at du virker veldig demur. Ja, jeg virker litt sånn ydmyke. Men hadde du planlagt at nå skal jeg bruke 200 000, eller var det spontanshopping på 200 000? Nei, det var jo et par sko, og så ble jeg litt revet med. Og så havnet det rundt der. Men det er den sykeste shoppingturen jeg noen gang har tatt, da.
Jeg gjør ikke det hver dag, og nå har jeg jo fått drit mye lån, kjøpt meg nytt hus og alt mulig. Det er derfor jeg ikke gjør noe unboxings lenger, Nora. Jeg har ikke råd til å shoppe lenger. Nei, for du hadde jo litt sånn skammeløs unboxing på Snapchat. Du ble inspirert av Isabelle Rad. Det er liksom deg, Isabelle, som bare «Den her kaster tre tusen!» Men det hanker jo inn ganske mange views.
Å vise hva du har handlet for? Ja. Eller hva var baktanken med å vise? Baktanken, eller for det første så var det ikke, det her er jo da cirka et og et halvt år, to år siden jeg begynte med det da. For det første da så hadde jeg ikke så mye faste utgifter.
og lønnen min begynte å gå litt oppover, så jeg hadde råd til det. Det var liksom sånn, ok, why the fuck not? Jeg liker klær, og jeg har lyst til å gjøre det. Ja, det er jo en ting. Nå tenkte jeg bare, hva var baktanken med å vise på et slags sett? Ja, men så var greia da sånn etter hvert at jeg tenkte sånn, vet du hva, jeg gjør det, og jeg er jo en influencer, hvorfor skal jeg ikke vise det? Fordi at jantenorge sier at det er dårlig, eller at jeg burde bruke pengene mine på noe annet? Nei! Nei!
Da viser jeg det frem, ja. Og så skjer det noe som er litt morsomt, fordi da er det veldig mange som synes at dette var gøy og interessant, men så kommer hatene og de kommer i svære puller da. De ble så provosert. Men så tror jeg kanskje jeg ble litt kåt av det.
At folk ble sure på min unboxing. Eller ikke kåt, jeg satt ikke og runka til haterne, men jeg tenkte sånn, vet du hva, det synes jeg var litt artig at du ble så sur for at jeg kjøper meg litt gøkke. Det synes jeg var moro. Da tenkte jeg sånn, da fortsetter jeg jo bare.
Og så begynte jo disse damene som hatet meg mest å lage egne TikToks om hvor uansvarlig jeg var. Og da rant følgerne mine inn og stilte seg sånn, det er jo bra for meg! Jeg er jo influencer! Mer følgere, mer spenn, mer shopping! Og da gjorde jo egentlig de haterne mine at jeg kunne shoppe enda mer. Så det er utrolig deilig. Takk til haterne! Så kjøpte jeg meg et nytt hus og tok masse lån, så nå er jeg ikke rå igjen da, for nå er jeg jævla mye fast utgifter. Men du, du har jo kjøpt deg et nytt hus, som du sier. Ja.
I Blærum, hvordan tror du livet forandrer seg nå da, når du bor litt utenfor? Det er jo dritkjedelig. Alle går med alversjakke og er streite bygdeforeldre. De er drithyggelige. Vi har møtt veldig mye hyggelige folk, men det er en annerledes type foreldre som bor på bygda, og de som bor i byen. Men så kommer vi til det punktet at vi har fire barn, og så er vi begge to vokste opp på bygda selv. Man kan slippe ut barna, og de bare leker i gaten.
alene, de kan gå til skole, de kan sikkert om et år eller to gå til fotball og håndballtreninger og turn og alt mulig. Alene de gjør livet vårt lettere, og det gjør at de får den oppveksten som jeg har hatt, og jeg har vært veldig fornøyd med min oppvekst, så det føles jo ut som et veldig riktig offer da, å
Om man kan si det sånn. Men kommer du til å føle at du fort blir gammel når du flytter ut dit? Ja, det føler jeg allerede. Ja, for det føler jeg også. Med en gang flyttet til Norsland, bare nå er jeg fem år eldre. Ja, ja. 100 prosent. Og ting går treger, ikke sant? Det er jo som hvis noen sitter nå på en eller annen kafé og er sånn, hella, vi blir her en time. Kom inn og må si hei. Hadde jeg da bodd på Frogner, og det var på Soliplass, så hadde jeg bare vært nede der og sitte der en halvtime eller et kvarter med de og vært sånn, hei, jeg er drityggelig å se dere. Så hadde jeg fått den inn og vært med.
vært med og følt at jeg levde. Men nå er det sånn, hvis de bare skal sitte der en time, så er det sånn, ok, ja, skal vi se, da må jeg bare...
komme meg inn dit. Altså, det er ferdig før jeg rekker å komme dit, skjønner du? Alt føles veldig verdt det på grunn av barna. Jeg ser hvor bra de har det. Og det gjør meg dritglad, liksom. Spesielt hun Else som har begynt på skolen nå. Det er helt konge for hun å bo der ute. Da får jeg ta de taxene, eller være litt mindre sosial, og skaffe meg en alversjakke, og snakke med naboen om hvordan hekk han har, da.
Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på å gjøre, altså. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.
Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt. Jeg tenkte å høre om det som jeg aldri har spurt deg om, egentlig. Og vi har vært venner lenge. Men hvordan var du som barn? Jeg har alltid vært utadvent. Jeg føler alltid at jeg har hatt venner. Det som er litt gøy, når jeg snakker med mamma og pappa om det her, så er de sånn, mamma og pappa er sånn, ja, og når du ble mobbet for at du var brun, ikke?
Ikke sant? Og det som jeg har funnet ut med det, for jeg føler aldri det, jeg husker at jeg har blitt kalt brunost, jeg husker at jeg har blitt kalt liksom sånn... Unnskyld at jeg ler. Jo, jo, men det er jo helt komisk nå. Og at jeg ble lei meg av det. Men jeg tror nok også mamma og pappa, ikke sant? Man må huske at det...
De jobbet i mange, mange år for å få barn, og så fikk de meg. Jeg er jo adoptert. Så jeg tror at det at folk kommenterte utseende til barna deres for dem, ble oppfattet verre enn det det var, egentlig. Eller spesielt mamma, da. Pappa er ikke helt enig at det var mobbing. Men selv så føler jo jeg i hvert fall alltid at jeg har hatt
Masse venner. Jeg har hatt veldig trygghet i at jeg har fått lov til å være meg selv. Jeg har alltid vært en feminin mann. Jeg lekte med både X-Man og Barbie. Jeg har alltid fått lov til å høre de tingene jeg ville. Men fikk du høre sånne ting da? Ble du mobba for sånne ting? Å ha femininsider? Nei. Og jeg har alltid hatt mye jentevenner også. Jeg kan aldri huske at jeg har fått noe på det av mitt
Mitt nærvilje, det er mer etter jeg begynte å hore ut trynet mitt på internett, at folk var sånn, GAY! Men akkurat å bli kalt gay, det er... Hyggelig det. Ja, masse bra gays. Har du mobba selv da? Nei, det har jeg ikke. Men jeg har alltid vært veldig, veldig tydelig på hva jeg mener. Så sikkert for noen så kan den mangelen på å være konfliktsky, oppfattelse mobbing. Men en ting jeg liksom...
aldri har gjort, er å gå etter et svagt menneske som er annerledes, eller som er liksom... Sparket nedover. Sparket nedover, har jeg aldri gjort. Så barna mine, det er sånn, jeg kan tåle at de er dårlige på skolen, dårlige til å gjøre lekser, og har fått beskjed om at de har bråket litt, eller at de...
til ting litt, men den dagen jeg får beskjed om at de mobber folk, det kommer til å klikke for meg. Og jeg kommer til å ta det så personlig, for da kommer jeg til å føle at det er et eller annet jeg har gjort feil. Hvis de mobber noe for økonomien deres, eller etnisiteten,
religion, seksualitet utseende generelt altså fy faen jeg kommer til å miste det ja for jeg føler litt det er foreldrene sine som lager mobber ingen barn er født til å være rasister eller til å være slemme mot hverandre nei nei ingen er det
Og det er liksom, og så tror jeg at de fleste... De kopierer jo av foreldre som sier, se på han der, og sitter og ser på TV-en og kritiserer andre og slenger dritt og... Ja, hundre prosent, og det er jo klart at et eller annet sted så blir jeg vel møtt litt i døren der, siden jeg driver og rater klær og sånn selv, liksom. Forløpig så er det jo så små at de får jo ikke dette med seg, ikke sant? Nå tenker jeg bare på hvordan du var i vokteren og sånn. Hundre prosent, og det er jo også noe av grunnen til at barna mine ikke fikk se vokteren. De fikk ikke det? Nei.
Jeg føler at barna mine er så små at de skjønner ikke pappa som spiller et sosialt spill på TV. Nei, og lager TV-unneholdninger. Og lager TV og er på jobb, og pappa som er pappa hjemme. Men jeg tenkte du nevnte jo også med adopsjon, har du vært åpen og snakket mye om det? Nei, jeg har ikke det, og jeg synes jo egentlig ikke det er så farlig, og jeg venter liksom på en litt sånn situasjon hvor...
Jeg finner ut at det er riktig å snakke om det. For jeg vil egentlig dele det, jeg har bare ikke funnet den riktige måten å gjøre det på enda. Og så handler det også litt om at ved å fortelle min historie, så forteller jeg også lillesøsteren sin historie, og min mor og fars historie, er mer private mennesker. De har ikke noe behov for at
hele historien deres deles overalt. Jeg har snakket med min pappa om at det er greit at jeg sier at de prøvde å få barn lenge, endte opp med å adoptere, noe jeg er jo kjempeglad for, fordi jeg er jo helt kongefolk. Jeg føler jo det er de menneskene jeg var ment til å være barn til, uansett. Så tenker jeg sånn, det var sånn det skulle være. Jeg tror ikke på Gud, eller jeg tror ikke på noe som helst sånn, men jeg tror fortsatt at det
den matchen der var meningen, liksom. Jeg husker du viste bildet av faren din, sånn i starten når vi ble kjent, og så bare, ja, dette er pappa, og jeg bare, å, herregud, dere ligner, og så var det sånn, lol, jeg adopterte han, men så var jeg sånn, ja, faen, du adopterte, men du ligner på faren din, det kan jo være fakter dere har tatt, eller...
Og det merker jeg, jeg er veldig lik pappa Veldig sånn i personlighet Og så er det også De fleste når de har sett meg bare møtte med en pappa Så lurer de ofte på hvor mamma er fra Ikke sant? For de tror jeg er en mix Så det er det, og så er jeg jo veldig lik pappa I form av at jeg er Ikke konfliktsky, jeg sier det jeg mener Jeg er bråkete, høylytt Sikkert for mange kjempeirriterende Jeg bryr meg om penger Du hadde jo jackpot, du fikk jo en familie som var mye spennende også
Det er ikke dumt det. Var det feil å si? Nei, jeg spiller Eurojackpot hver uke og håper jo at noe skal skje der, men man har kanskje funnet en jackpot allerede. Ja, det virker som om du har verdens beste foreldre. Ja, de er veldig fine altså. Jeg føler jeg har fått en mor som er god til å ta vare på folk, flink til å vise at hun elsker de rundt seg, og
Supervarm, sier alltid. Hun er den letteste å spørre om barnevakt noensinne. Hun bare, ja, ja, jeg kommer og ordner det. Og du bare fortsetter å spytte ut unger. Fortsetter å spytte ut kids. Og så har jeg en far som bare har vært dritflink til å jobbe. Sått på og gjort at vi har muligheten til å vokse opp med hytte.
og at vi kunne ta ferier og være med på de idrettene vi vil uten at det er en bekymring eller noe stress i hverdagen som også har latt oss være det vi vil og gå de veiene vi gjør så jeg har store sko å fylle i forhold til mine egne barn Nå må du bare stoppe meg for dette vet jeg ikke om du har snakket om det eller ikke Jeg stopper det Men rett før sommeren så snakket vi jo lenge på telefonen for da hadde du vært hos legen Ja
og fått tatt noen blodprøver som du bare skulle sjekke om du manglet noen vitaminer og sånne ting. Og så fikk du jo beskjed om at det kan være mulig at du har en sjelden sykdom. Ja. Og det er jo en sykdom som kan være arvelig. Og du kunne jo ikke spørre noen sånn, dine biologiske foreldre, hvem hadde det den sykdommen? Og tenkte du mer på opphavet ditt etter det skjedde? Det er et fint spørsmål. Jeg...
Men det er jo, altså når du er adoptert, ikke sant, så er det ikke egentlig så veldig ofte du, eller jeg, nå skal jeg ikke si det på den måten som jeg hater at andre sier det, når du er adoptert, da snakker jeg for alle adopterte, for meg som er adoptert, så er det ikke så veldig ofte jeg tenker over at jeg er adoptert.
Det har alltid liksom bare vært sånn som det skal. Når jeg kommer på at jeg er adoptert, er egentlig når andre påpeker det for meg. Når andre ser familien vår og kommer med en kommentar som veldig sjelden det er vondt ment, men det er da jeg er sånn, ja, herregud, vår familie er jo faktisk litt annerledes enn deres. Og når jeg da fikk denne sykdommen her, det er jo en blodssykdom som jeg har, som heter talosomi, som er
Det kan være farlig, og kan være helt ganske ufarlig. It's not that big of a deal. Men når jeg da fikk det, så visste jeg jo ikke om jeg hadde den farlige delen av det, eller den dårlige delen av det. Og det tok deg en par uker før du fikk beskjed? Det tok vel ti dager, eller noe sånt, ja.
Åh gud, det må ha vært helt jævlig. Det som jeg synes var vanskeligst med det da, var jo at dette er en arvelig sykdom. Ofte da så fikk jeg vite at man kan teste foreldre og sånn for å finne ut hva du har. Men jeg kan jo ikke dra en mamma og pappa på test. Hva skulle det hjulpet for, liksom? Og det er tatt et fly til Kolumbia, gått og sjekket alle narkoseller og bananselgere der det hadde vært sånn. For favor, come to Norway and do a test because I might have told so many. Hva skulle jeg gjøre, liksom? Og frykten om barna dine skulle få det også. Ja.
Det var jo det aller verste da, ikke sant? Fordi jeg sitter jo da, og så er det en fjerde, eller... Ikke quote meg på de tallene jeg sier nå, men jeg tror det er 25 prosent sjans da, for at barna dine får det hvis du har det. Ok. Og...
I de dagene da hvor jeg ikke visste om jeg hadde den farlige eller ikke farlige versjonen av det, så var jeg, da så jeg jo for meg liksom at jeg skulle miste barna mine da, og at de skulle få dette og dø av det, og det er jo klart at det er, det er jo en sånn skrekk som bare...
man har ikke opplevd det før da. Det er jo utrolig vondt å tenke på at det du har i deg skal kanskje barna dine få videre og alt mulig, og at de liksom skulle måtte gå igjennom de tingene når du sitter der og googler og finner ut hvor til helvete det kan gå. Og så ser du for deg de små fjesene og bare blir sånn, fy faen.
faen i helvete hvis det her skjer, da kommer jeg meg ikke videre i livet, liksom. Og da er det jo klart at da gikk det jo veldig mye gjennom hodet med sånn, hvem er min biologisk foreldre, hvem er min biologisk familie, hva skjer der, hvor er de, er det liksom, man kunne få litt, jeg bare sånn, må man finne de for å få en blodtransplantasjon, eller hvordan funker den sykdommen her, ikke sant? Ja.
Og i sånn krisesituasjon som det der, så er ikke jeg noe god. Hodet mitt bare suser av gårde. Og jeg greier ikke, altså jeg husker jeg satt og googlet, skjønte ikke hva jeg leste, ringte til legen om og om og om igjen, ringte andre leger, var bare sånn, hallo, hva er det? Alle var sånn, ja, nå må vi vente og se. Og så hadde jeg jo da
denne sykdommen, det fikk jeg jo begreftet, men jeg har den jo kjempe mild, og jeg har den delen av det som ikke er farlig. Ikke sant? Så det er noe du bare fint lever med hele tiden? Ja, det lever jeg helt fint med, og kanskje jeg må ta noen medisiner når jeg blir eldre, men forløpig så går det hvertfall helt fint. Jeg har begynt å komme i sånn alder hvor folk blir syke og sånn. Jeg vet! Jeg vet, så det er jo... Og vi snakket jo lenge da, for da hadde jeg også akkurat liksom...
Plutselig fått et barn som ikke var helt frisk og var på sykehus og sånn, og så ringer du og har de der greiene. Jeg vet ikke hva som skal skje, kanskje jeg skal dø. Og bare i livet hvor det plutselig var veldig mye motstand, som vi to kanskje ikke har hatt på den måten der. Nei, det har jeg ikke hatt. Sykdom og sånn har jeg aldri tenkt på. Men det er jo veldig ofte sånn, det skjer ikke meg.
Jeg tenker jo veldig ofte det. Ja, ja. Men med meg, jeg får ikke noe sånn. Men jeg var jo, altså, du går jo helt i katastrofesituasjon. Så jeg var sånn, jeg fikk et sår på hånda, og så var jeg sånn, å Gud, ringte legen og var sånn, nå tror jeg kanskje at en av datteren mine tok på det såret. Ja.
Og jeg var sånn, det går ikke an, det er ikke sånn. Det er arvelig. Det betyr, Sebastian, at det er genene som tar det med seg videre. Det ble skikkelig hypokondro da, etter det. Helt sjukt. Men har det sittet igjen litt ennå, eller er det sånn at når du fikk vite at du var frisk, så forsvant alle de tankene? Ja, men så fikk jeg også en større respekt for at
som jeg egentlig alltid har tenkt, du må gjøre ting du må ha det gøy, du må liksom, gjør ting med barna dine dra ut etter skolen og sitt i en park og grill de pølsene liksom, selv om det er irriterende hvis noen venner inviterer deg med på noe, si ja, selv om du ikke har dritlyst, prøv den jobben som du fikk tilbud om, som du tenker sånn er det sikkert, fordi du det er klisjé å si, men du vet ikke når det er ferdig da, og da kommer jeg til å være så jævla irritert, hvis jeg skal døve før jeg er 40
Og da sitter jeg og er sånn «Å nei, jeg var så sliten jeg hadde den dagen at jeg droppet å prøve det». Nei. Du er et eleven eksempel på det da. Du er sånn «Man kan sove når man er dev».
Ja, man kan det, og det er jo noen dager jeg er dritsliten, liksom. For du lever på få timer. Du ringer jo ofte meg klokken 12-12.30 på kvelden, når du er alene med fire barn. Det er fordi da ser jeg at du legger ut ting. Ja, ja. Jeg ser at du liker et bilde, og da kan man ringe. Selvfølgelig, det er ikke det. Men da sitter vi der, begge to, ubrukelige foreldre, klokka halv ett og driver. Har du sett siste personen av Blangern, eller? Ja!
Og så er det sånn at vi begge to vet vi skal opp klokka halv seks seks. Jeg vet. Mens alle andre foreldre føler at jeg går og legger seg i halv tid til jeg. Jeg vet, det er jo sikkert det smarteste, men nei, jeg er redd for å gå glipp av tingene da. Og så liker jeg hvor annerledes, før så ringte du meg ofte i sånn elvetiden, så var jeg sånn, hallo, før jeg fikk barn, ikke sant? Og bare, vekker du, vekker du meg? Du bare sånn, jeg har vært opp i fem timer. Og nå ringer du meg sånn klokka ni halv ti, så er du sånn, god morgen. Jeg bare sånn, god morgen? Jeg har vært opp.
Vi er tre timer allerede, så bare sånn. Så sur, liksom. Jo, men man blir jo sur. Jeg er jo sur på lørdager og søndager nå. Jeg er jo så fucking sur. Når jeg står i en fucking lekeplass klokken ni. Ingen skal være der klokken ni på en fredag eller lørdag. Det er jo dritirriterende. Jeg er ikke noe glad for å være der, men jeg gjør det jo. Fordi jeg har et ubeskyttet sex, liksom jeg.
Er jo der, men fuck så irriterende det er. Jeg vil jo ikke stå opp tidlig. Det beste er når du ringer meg klokken ni, for da har barna vært oppe i tre timer, og du har levert alle barnehagen på skolen, så ringer du meg sånn...
Ja, hei. Jeg driver og sitter ute og venter på at butikkene skal åpne. De åpner jo ikke før klokka ni. Og vet du hva? Chanel åpner ikke før klokka ti, de. Så er jeg sånn, nei, du får finne på noe å gjøre da. Du har jo vært oppe så jævlig lenge. Det er så sjukt, liksom. Du sitter, det har jeg gjort så mange ganger, sitter utenfor butikkene og venter på at de skal åpne, sånn. Sitter på den benken ute på Sten og Strøm og bare, når er de skal åpne? Kan de ikke åpne en halvtime før for meg, da? Takk Gud så åpner jo de matbutikkene på Bekstod og Siv.
Ja, da sitter du der og henger. Da sitter jeg der og henger, vet du. Da har jeg klart ribbe fra klokken ni. Nå i julen er det ribbe klokken ni.
Gå og levere i barndagen og skolen, så kan du spise ribbet i frokost. Å, det er nydelig da. Skal vi gjøre det etterpå? Å, det er digg. Du drar og spiser noe varmdiskribbe. Ribbe og skilling, det er liksom din greie. Å, så deilig, med litt luff. Og pommes frites. Å, pommes frites. Berne. Det er rart jeg ikke blir tynn. Jeg er så sykt ryddig av det. Det er rart du ikke blir tynn. Men ok, vi må, herregud, vi prater vi. Men du, Sebastian, du har jo fire barn. Jep.
Hvem av de liker du best? I dag så liker jeg... Skal vi se... Yngste er jo litt sånn... Han begynner å komme inn i denne fasen som jeg hater, mellom ett og et halvt år og tre år. Er det den verste? Ja, det synes jeg. Da er jeg sånn... Alle barna mine har vært sånn... Angrer. Og så er det hun... Nest yngste, hun...
er også ganske sånn trasig liksom hun våkner mye om natten plutselig som også er grusomt irriterende hun eldste begynner å utvikle litt sånn flink pikesyndrom jeg tror hun må faktisk bli nest eldste som er dagens favoritt det er Bailey heter han men fire barn jeg synes det er så stressende fire barn jeg tror nesten jeg heller ville dø sorry
Nei, det, altså, jeg føler det noen ganger skjer det. Jeg bare skjønner ikke hvordan dere får dagene til å gå opp. Du har jo pratet litt om det nå, men jeg liksom, jeg klarer så vidt jeg er, men så har du sagt litt om at dere får litt hjelp nå? Ja, vi gjorde det. Etter vi fikk vårt fjerde barn, så var vi, vi har liksom bestemt oss for sånn, vi skal ikke ha oper, vi trenger ikke det, vi skal vaskehjelp en gang i uken, og det er det vi skal. Og så fikk vi vårt fjerde barn, og så merket vi sånn, vet du hva? Nå klarer vi det ikke lenger. Det var liksom mugg på gulvet. Altså, det var bare sånn, huset vårt var bare sånn,
Hva er den svinestien her? Hva er det som skjer? Stod der liksom an hver dag og hadde ikke rene klær til barna, fordi skittentøyshaven bare peilet seg opp, og det var bare sånn... Frokosten stod der når middagen var på, og det var bare sånn... Det var så jævla kaos. Vi var sånn, fuck it, vi trenger hjelp. Og så...
lurte vi litt på hvordan vi skulle gjøre det her, og var egentlig litt sånn imot å ha au pair. Men så ble det litt sånn tilfeldig at Nicolina har en onkel som er sammen med en dame fra Sri Lanka. Og så sier hun til oss sånn, Åh, jeg har en nese som er veldig gjernevild i Norge. Kan ikke hun være deres au pair? Nei.
Min nese. Og så var vi sånn, nei, vi har egentlig tenkt at vi ikke skal opp her. Å, men hun bare bor og ser og hjelper der, og det er så koselig for oss hvis hun kan komme hit. Og så var jeg sånn, åh. Men så gikk det et par uker til, og huset vårt ble bare mer og mer fullt av mugg, og... Jeg skjønner ikke om ikke dere ville ha hjelp. Det luktet bæsj, fordi det... Altså, vi fant uten å kjøtte, det her er sant, det lå to bæsjbleier under en sofa, sikkert i to uker. Vi var bare sånn,
Hvordan havna den der? Jeg vet ikke, og det er til og med en lav sofa, så jeg skjønner ikke hvordan den har kommet under ditt. Det er jo en av kidsene som har dyttet den under deg, da. Ja, eller et eller annet, ikke sant? Så jeg var sånn, og så vasket vi huset, prøvde å rydde og alt mulig, og det luktet fortsatt bæsj, så jeg var sånn, we need help. Så sa vi da, ja, hun kan komme, så da ble jeg
niesen til tanten din i klinet vår, Per. Ok! Og da løsner ting veldig, synes jeg. Da fikk vi, og Per som nå hjelper til med alt som har med barna å gjøre. Hun passer ikke, hun får ikke være alene med de. Vi bruker ikke det, men... Så dere kan ikke legge de klokka sju, og så kan dere gå ut og ta litt sånn... Vi gjør ikke det, fordi hun snakker ikke norsk. Nei, ikke sant. Og hvis barna våre så da våkner, og et eller annet skjer, og hun...
og de ikke kan kommunisere, så føles ikke det riktig for oss. Folk gjør hva faen de vil, men for oss er det sånn, nei, det gjør vi ikke. Men hun hjelper til å rydde inn klær etter de. Alt som hører med barna, bare ikke barna. Alt som hører med barna hjelper til å rydde etter middag, rydde frokost, kan hjelpe til å smøre en matpakke. Ganske mye tid du sparer da, altså.
sykt mye tid man sparer. Da får du bare kvalitetstiden igjen med barna dine. Vi har tid nå liksom til å sitte og leke og til å kose oss, og noen ganger når barna har lagt seg, så slipper jeg å nukleine og begynne da på de to timene med klær og vask og rydde og ny. Før dere kan sette dere ned og slappe av litt. Så det er kjempe, kjempe, kjempe verdt det for meg. Koster mye spenn?
6000 et eller annet i måneden, pluss at du må betale da, eller du må ikke, men du kan hvis du vil, betale telefon, busskort, norskkurs,
og lege da, medisin, helse liksom. Men helse er vel påbudt, men de andre tingene er frivillige, men vi gjør det da. Så det er liksom, det koster penger, men for oss er det verdt det, og så brukte vi jo uansett liksom 3-4 tusen kroner på vaskehjelp i måneden. Så for oss var det det, og hun...
Vi har veldig sånn ordning at hun bare jobber når hun vil. Ja, altså det er ikke alle som har mulighet til det som du har da. Nei, det er det ikke. Men jeg skjønner ikke at folk får det til å gå rundt. Det er sikkert det som mange lurer på med dere. Mange er mye syndelige på dere, føler jeg. Dere ser ut som bare har nailet det.
Ja, og så er det masse ting vi er dårlige på da. Vi er jo alt for dårlige på å gjøre ting sammen, Januk Linde. Vi er syke, det rauser mot hverandre. Jeg kommer aldri til å føle på at... Eller, jeg har følt på det, men jeg kommer... Det skal veldig mye til for at jeg sier sånn, nei, du får ikke dra på den jenteturen. Nei, du får ikke dra ut og spise med de vennene dine. Nei, du får ikke dra på den jobbturen. Det har jeg...
Forløpig har jeg aldri gjort. Nå har det vært veldig skjev fordeling at en har spurt mest, og en... Nei, vi er veldig, veldig likt der, og der er vi sykt reise mot hverandre, som er veldig deilig å gjøre at vi får gjøre oss, men det er jo ikke noe bra for et forhold, vil jeg si, egentlig, å ha fire barn. Det er en uromantisk situasjon, hvor det blir veldig ofte at en av oss må dra ut, og den andre må bli hjemme med barna. Det synes jeg er vanskelig å sette av tid til oppsikring,
oss, liksom, som ikke er ligger på sofaen og ser på TV, etter barn har lagt seg i tid, at vi gjør, opplever ting sammen. Det er det mange sliter med. Det er vanskelig, ikke sant? Å få barnevakt i fire barn en helg, da. Det er ikke så mange som er dritkime på det, eller som mamma og pappa hjelper jo til, men det er klart at de er jo
Mamma er snart 70, pappa er 71 Så det er jo klart at de blir slitne Du skal ikke være småbarnsforeldre Når du er over 60 Så det er jo klart at Det blir til at vi gjør Mye vær for oss Og det er ikke bra for et forhold, tror jeg heller da
Nei, ikke lengden i hvert fall. Det er noe av det mest uromantiske med å ha barn, synes jeg, at man må planlegge så jævla mye, og at den spontaniteten som vi egentlig elsket før vi fikk barn, og bare var sånn, nå gjør vi det! Vi drar dit på ferie, vi går ut og spiser, vi gjør ditt og noe sånt, den har vi ikke. Men hva føler du er dine kjipeste sider i forhold til det? Hva jeg er dårligst med?
Og jeg er jo veldig lite konfliktsky, så jeg sier jo ting med en gang jeg mener det. Med en gang jeg synes at noe er problematisk, så sier jeg fra.
Du må ha en dame som virkelig tåler å høre ting. Ja, det gjør hun. Hun sier det fra hun også. Men det er nok veldig mye ting jeg skulle lagt gå. Hvor jeg kan tenke etterpå, var det noen vits at jeg tok den krangen der? Og så er jeg utålmodig. Jeg er sånn, kom igjen!
Make it happen. Og det er jo liksom, det er to egenskaper som ikke nødvendigvis er så veldig bra i en forhold, da. Nei, hva er Nicolines syn om deg? Tror du røper de? Hun er jo sånn, for oss som ikke kjenner henne så godt, så er hun alltid pen, perfekt, smilende, fødet fire unge, bare sånn like tynn igjen og sånn, så har du noe som kan gi oss for at hun liksom er litt menneskelig. Ja, Nicoline har jo snakket mye om det. Snorker hun mye? Har hun mye buser? Nå har ikke vi...
Nå har jo ikke vi podcasten vår lenger, men vi har jo snakket mye om det der, så jeg føler ikke det er så veldig utleverende. Rent av fysiske ting, så er hun sånn, med bind, når hun har mensen, hun bare legger det på vasken. Det er sånn, her, se på blodet mitt. Se på det. Vær så god. Ja, vær så god. Her er det. Trusene med blodet, det bare ligger der. Det er bare sånn...
Legg de skittentøyene liksom Eller kast de søppelene Hun har fått fire barn, hun gir faen Ja, hun gir faen liksom Og det tenker jeg jo er sånn Du kan ikke legge ut de blodige tampongene dine Og liksom Forvente at du skal ta henne bak fra etterpå Nei, det kan du faktisk ikke Da kan du ikke bli sur for det, og det kan hun bli da Det kan hun bli, for det er liksom sånn
Da føler du at jeg avviser henne. Det bare ligger fittesnerk og blod på badet, liksom. Og så ligger du her i doggen, og jeg er ikke så keen, jeg. Jeg er ikke så keen akkurat i dag. Ta deg en tur i dusjen, så skal jeg gi deg, jeg. Så det er sånn rent fysisk, så er det litt nasty. Og så er Nicoline ganske dårlig til å uttrykke følelsene sine. Åja.
Ganske sånn, der er vi ganske motsatt Vi er ganske sånn Hun er ganske sånn stereotypisk mannete der Og jeg er ganske stereotypisk kvinnete Eller kvinnete Jeg synes jo at når du har et problem Inna ditt forhold eller er misfornøyd Med noe partneren din gjør Så må du enten la det gå Eller så må du ta det opp Det er de to eneste valgene du har Mener jeg Da er hun litt menneskelig hun da Veldig, veldig menneskelig
Du, vi har pratet lenge, men jeg må bare få svar på en ting, og siste ting her. Nå blir det ikke flere barn. Nei. Ripp, du har klippet... Klippe, klippe, klippe, klippe, klippe. Klippe, klippe, klippe, klippe. Snaps ute, barneventyr er ute altså. Ja, du har sterilisert deg rett og slett. Yes! Jeg var lurer på hvor vondt var det fra 1 til 10. Jeg synes det var helt jævlig. Det er veldig mange som er sånn, det er ikke noe problem.
Det er jo ikke noe problem. Ja, for det har alltid jeg hørt, at det er ikke noe stress. Du klarte jo ikke å gå engang, du lå i senga, du feiste med meg og bare... Problemet var jo også at jeg planla det litt dårlig, apropos det var mye borte fra partner, så var hun jo klint på Fashion Week den uken hvor jeg gjorde det, så jeg var alene med alle fire barna. Og så var det sånn, du kan ikke liksom bære ting og sånn, og jeg hadde jo en liten baby som jeg måtte
Og i tillegg så hoppet de jo på meg, ikke sant? Og jeg er jo ivre folk. Hvorfor lukte du den tiden der da? Fordi jeg visste ikke at hun var bo... Jeg hadde glemt det. Og så plutselig kom det sånn, du skal sterilisere deg i morgen. Det må jeg bare få gjort. Så da gjorde jeg det. Og så var jeg alene med de i en uke eller noe sånt da. Og endte jo da opp på tusenfryd på dag fire. Og tok lupen med eldstedatteren min. Og så skjedde det et eller annet. Så det rakk ned opp, så jeg begynte å blø. Det var første gang jeg blød igjennom.
Oi, gjennom buksa liksom? Ja, gjennom buksa. Sånn som det var med mensten? Ja, det blødde skikkelig, så jeg måtte jo få sydd i en igjen. Oi! Ja, og det var så gøy også, for søsteren min fikk barn samme uken. Og da jeg kom på sykehuset, så satt hun sammen på siden og bare «Au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au, au,
Og så kom jeg bare, og så så jeg og Mina satt sammen ved siden av hverandre og bare sånn, å fy faen, jeg har så vondt i tissen, jeg har så vondt i tissen, begge to. Så jeg var dysenteralisert, og hun var nyfødt. Så det var liksom, men jeg synes det var dritvondt. Tror du ikke at det er så ille hvis du kan ligge de to dagene
Etterpå. Men det kommer ut ting? Ja, det er det. Det er bare at det ikke er noe levende celler. De første gangene jeg kom etter jeg hadde sterilisert meg, så var det gjennomsiktig. Så det var nesten som pre-cum, eller sånn man hadde når man var før du begynte å runke. Og så gikk det et par ganger, og da var det litt sånn, det var akkurat som du liksom,
Det var ikke vondt, men det var litt sånn ubehagelig de to-tre første gangene, og så ble det helt vanlig. Ja, nå ser det helt vanlig ut. Nå ser det helt vanlig ut, og orgasmen føles helt like ut, og det er...
Det er helt det samme, bare at det er ikke noe som kan lage barn. Men du fikk jo liksom den psykiske påkjenningen da også. Ja, jeg synes det var alltid helt riktig å sterilisere seg. Jeg var helt sikker. Det var ikke som jeg var sånn, å nei, jeg burde ikke gjøre det. Men den følelsen av å ha en nyfødt baby, en sånn der ny liten klump og føtt,
Og den store opplevelsen det er å få et nytt menneske som er ditt lille menneske. Den har vært helt fantastisk. Og når jeg steriliserte meg, begynte jeg også å gråte. For jeg var så lei meg for at det hadde vært sånn. Nå skal aldri dette skje igjen. Og det skal ikke skje igjen, fordi jeg ikke vil det. Men den følelsen har også vært den beste følelsen jeg har hatt i livet mitt. Så det har vært sånn...
Det beste som har skjedd med meg skal jeg aldri få lov til å oppleve igjen. Det er ingenting som kommer til å overgå deg. Noen gang. Det er ingenting jeg kommer til å oppleve i livet mitt, uansett om det har med at jeg kommer til å få jobber som jeg har hatt lyst på, eller tjene penger, eller opplevelser med venner, eller opplevelser med barna mine. Det kommer til å være høydepunkter. Masse gøye, fine ting som skal skje. Men den følelsen av å få et helt nytt menneske som du ikke kjenner, som du vet er sånn...
du er mitt ansvar og du er min lille baby å ligge deg med den som bare er sånn helt sånn hengiven til deg inni armkroken altså det er bare det kommer jeg aldri til å få oppleve igjen og det var en sånn skikkelig sorg selv om jeg er fucking sverdig med å ha barn altså jeg skal aldri ha et lite barn igjen kjenner sånn, selv om jeg har nøkkelene å slå det opp det er bare sånn
Og om jeg da hadde møtt en dame på 25 uten barn, da er det litt av dealen. Så da kommer ikke du til å få barn hvis det er deg og meg. Men jeg tenker på det du sier også, jeg spurte jo bestfølger mine, de begynner å bli ganske gamle, de er over 90 år begge to, og da har jeg vært sånn, hva er det dere husker best fra livet? Det er uten tvil det å få barn, som er det du aldri glemmer. Jeg husker før jeg fikk barn, så var jeg sånn, ingenting kan toppe livet.
topper liksom de feriene. Satt på en strand i Costa Rica, så på solnedgangen og bare sånn, fy faen, det er ingenting som topper det her. Jeg er fri, jeg er spontan. Jeg tok en spontantur til Costa Rica, ser på den solnedgangen, masse surfere rundt meg, drikker en kald øl. Det
her er jo den største lykkefølelsen jeg noen gang kan få. Men så har jeg fått barn, og så har jeg noen gang begynt å grine, fordi jeg er så lykkelig. Jeg lå jo ikke på den stranden og begynte å grine. Så det er jo på en måte en annen type lykkefølelse. Det er en helt annen type lykkefølelse, en helt annen type frustrasjon, en helt annen type sinne, glede, kjærlighet. Alle følelsene rundt barn er jo
større enn det noen gang har vært jeg tror jeg aldri har vært så sint på noen som jeg har vært på barna mine aldri vært så glad i noen aldri liksom kjent på den boblingen av kjærlighet altså det er jo sånn det er det største og det også tror jeg var sånn gikk opp for meg da at dette skal ikke jeg oppleve igjen også man må tenke på noen kan ikke få barn noen klarer ikke å få barn du har fire barn det
Det holder det. Det holder. Og du har fått opplevd så mye fint med de. Blessed be the fruit. Og det skal fortsette å oppleve masse nytt. Jeg tenker vi avslutter med det, ellers så kommer vi til å enten begynne å grine, jeg har sovet tre timer i natt, så jeg kjenner at jeg skal få mensen også. Nå er det ribbetid, Nora. Jeg trodde ikke jeg skulle noen gang bli litt sånn rørt bare av at du snakker. Det har jeg ikke blitt ved. Og Sebastian Solberg liksom.
Det er hyggelig. Du er en god pappa, og jeg har sett deg med barna dine. Det er så nydelig. Det er hyggelig. Lige så du. Tusen takk for at du kom. Jeg har egentlig masse spørsmål igjen. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en lyttespørsmålrunde, for nå har jeg lagt ut en story på Instagram. Har du noen spørsmål til Sebastian? Vi har ikke tid til det nå, har vi det? Skal vi se om det er noen sladder? Jeg har tid, hvis det har kommet noe bra. Skal vi se. Åja, det er noen her, faktisk. Boosy juicy. Mange skriver bare sånn, favoritten fra vokteren.
Og så en som skriver, jeg har følt Sebastian i mange år, men etter han var på vakteren sluttet jeg å følge han. Verste oppførselen jeg har sett. Når i helvete skal han fri til Nikoline? Jeg har ikke noen umiddelbare frieriplaner. Jeg vurderte å fri en gang, og så gikk forholdet vårt rett til helvete i samme periode. Så da endte jo egentlig det med at vi slo opp i stedet for at jeg skulle fri.
Så ingen umiddelbare planer om det, men man skal aldri si aldri. Da har jeg et spørsmål. Hvorfor har du eksponert dine tre første barn mye, men ikke den siste?
Er han støgg? Det er fordi den siste er så støgg. Han har tre øyer, og det er liksom bare så utrolig flaut. Jeg føler ikke jeg har eksponert, egentlig ikke den tredje, jeg følte heller ikke eksponert, men de to første var jævla synlige på alt mulig. De var naken og alt mulig. Og så plutselig fikk man flere følgere, og så plutselig så ville jeg også at kanalen min skulle handle om noe annet. På privaten så er jeg mest pappa. I sosiale medier så vil jeg også
underholdet jeg vil provosere, mye av innholdet jeg lager, er egentlig ikke så veldig sånn barnete. Det er rett og slett bare fordi jeg tror barna våre kommer til å være mindre og mindre med, men så kan det også hende at det plutselig endrer seg, og at vi bare blæster på og har de overalt. Jeg har ikke noe sånn... Jeg synes ikke det er så farlig. Ingenting for meg er sånn der...
Åh, man makka barn i sosiale medier, shut the fuck up, det går helt fint. Altså det er jo, tenk så hvor privilegierte vi er i Norge, hvor vi kan late som at det er det største problemet for barn i Norge, skal anmelde folk til barnevern, fordi de har barna sine på sosiale medier. Idiotisk, når kjendiser går ut og er sånn, ja, å eksponere barn er det, eksponere hva da? Kysj på deg, skal det være hjertesaken din? Alt jævlig som skjer i verden i Norge, så skal at...
Sofie Elise legger ut bilder av den helmerungen, selv om hun sa sånn, ja, jeg skal ikke legge ut bilder av henne, så gjør hun det. Samme faen det er vel? Hvem bryr seg? Tenk hvor heldige vi er som bor i et land, og vi kan faktisk bry oss så mye om Sofie Eloise legger ut bilder av ungensen, eller ikke? Altså, vi er så heldige i det landet her. Og de der kjendisen som bare er ute og plukker billig poeng, fordi det er trendy å ikke være, og ikke skulle vise ungensen på nettet. Utrolig kjedelig. Ja.
Siste spørsmålet her. Du har vært åpen om fødselsdepresjon, at ikke du har knyttet ut like mye bånd med det ene barnet. Hva er status nå? Åja, på det barnet, det gikk jo heldigvis over, men problemet der, det var jo midt i midtonukleinsbrudd. Vi var ikke sammen når vi fikk vårt tredje barn. Og det var en helt grusom opplevelse å kjenne på. Og fødselsdepresjon var jeg liksom ikke egentlig... Hadde vel kanskje tenkt at det var for svake kvinner, kanskje.
Herregud, få nå det barnet, så ordner det seg. Så satt jeg der plutselig selv, så det lærte meg kanskje at man ikke skal dømme folk så lett, som jeg og veldig mange andre gjør. Men så kommer man seg gjennom det da. Fikk en tregere start med nummer tre enn det jeg gjorde med de andre. Og
Og det var kjempetøft, og noe som man kanskje har litt sånn dårlig samvittighet for, for det var jo ikke at vi ikke var sammen, det var bare at jeg klarte ikke den instant connection, som jeg hadde i hvert fall med nummer en, så var det jo sånn helt sykt. Altså det var sånn, med en gang jeg så hodet komme ut av fittaten i kolinnet, da jeg satt fast i det der lille hodet, midt i smulteringen til nikolinen, så var jeg bare sånn, i helvete, der er du jeg.
Jeg elsker deg, hele hjertet min. Med en gang. Med første, med en gang. Nummer to, så var det ikke helt sånn, det tok litt tid. Og så var det nummer tre, så var det jo brudd, og jeg var deprimert fordi vi skulle slå opp og ikke være sammen. Men du var med på fødselen også? Ja, jeg var med på fødselen. Men så var det også bare, jeg klarte ikke den connection der da. Nei, jeg skjønner det. Som var bare så grusom. Og så med nummer tre, nei, nummer fire, så gikk det også ganske fort sammen.
Så jeg har hatt ganske forskjellige opplevelser av alle fire. Og det tror jeg ikke er unødvendig at det tar litt tid, men sånn som jeg hadde med nummer tre, sånn skal det ikke være da. Så det var tøft. Men nå er jo på en måte den kjærligheten der lik som de andre, men det tok lang tid da. Og det kjenner jeg sånn når jeg hører andre snakke om det nå, så tenker jeg sånn, ah fy faen, stakkars deg. Så prøver jeg sånn bare, det kommer til å gå bra. Bare gi det tid. For meg tok det nesten et år. Livet er...
uforutsigbart, og plutselig så sitter man der selv, så man skal passe seg litt med å dømme folk, da. Bra sagt, Sebastian. Du, takk for ærligheten du bjudet på, du. Bånske. Bånske, takk for nå. Du, takk for at jeg fikk komme. Så hyggelig å være her og skrølle med deg. Vi sees i sesong tre. Vi sees i sesong tre. Ha det. Ha det. Ja, her er livet, du.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!