Komiker Jonna Støme gjester podcasten "Er det noe liv?" og snakker om sin oppvekst, karriere, og erfaringer som far. Han vokste opp uten moren sin og møtte henne først som voksen. Han diskuterer også utfordringene med å være komiker, inkludert krenkehumoren og kjønnsdynamikken i bransjen. Jonna snakker om sin rolle som far til en tenåringsdatter og utfordringene med mobilbruk og oppdragelse i dagens samfunn.
00:00
Humor og benkeforslag i stand-up krever både råhet og tilpasning til publikum, noe som klargjøres gjennom personlige erfaringer.
21:59
Livet til en person preget av foreldrenes skilsmisse, jakten på sin mor, og betydningen av en stemor.
28:11
Taleren reflekterer over arven fra foreldrene, foreldre-rollens betydning, og hvordan man håndterer barnas feil.
34:29
Taleren reflekterer over utfordringene med å oppdra tenåringer, inkludert deres avhengighet av telefoner og endrede relasjoner.
41:16
Mobilen kan forstyrre samtaler, og mødre bør føle seg tryggere på sine oppofrelser uten å sammenligne seg med andre.
Transkript
Nemnt i episoden
Jonna Støme
Komiker, podcastens gjest. Hans oppvekst og karriere diskuteres.
Er det noe liv?
Podcastens navn.
Book of Mormon
Musikal Jonna Støme medvirker i.
BookBeat
Podcastens sponsor, en lydbok-app.
Dagfinn Lyngbø
Regi for Jonnas forestilling i Book of Mormon.
Jakob Oftebro
Medvirker i Book of Mormon.
Snorre Monson
Medvirker i Book of Mormon.
Krenkehumor
Debatteres i podcasten, med fokus på endringer i humor.
New York
By hvor Jonna besøkte stand-up show.
USA
Hvor Jonna ble født og hvor moren hans bor.
Norge
Hvor Jonna vokste opp med faren sin.
Abu Dhabi
Hvor Jonna bodde i noen år med faren.
Finnmark
Hvor Jonnas far er født.
Sørumsand
Hvor Jonnas far vokste opp.
Jonna får en mamma
Dokumentar om Jonnas møte med moren.
Tommy Gulliksen
Regissør av dokumentaren "Jonna får en mamma".
Georgia
Amerikansk delstat hvor Jonnas mor bor.
The Living Dead
Nevnt i forbindelse med Georgia.
Florida
Amerikansk delstat hvor Jonnas onkel bor.
Martin Lepperød
Nevnt i forbindelse med Jonnas alder og dating.
David Eriksen
Nevnt i sammenheng med inntekt og suksess.
Terje Sporsem
Nevnt i forbindelse med å bli bestefar ung.
Deli De Luca
Dagligvarebutikk nevnt i forbindelse med Jonnas periode med angst.
NRK
Jonnas tidligere arbeidsplass.
DNK
Jonnas tidligere arbeidsplass.
Snapchat
Sosial medieapp nevnt i sammenheng med tenåringer.
Netflix
Strømmetjeneste nevnt i sammenheng med tenåringer.
Der krepsene synger
Bok anbefalt av Jonna.
Det ender med oss
Bok anbefalt av Jonna.
Deltakarar
Guest
Jonna Støme
Host
unknown
Sponsorar
BookBeat
Poeng
Publikum synes det er kjempehyggelig å si, "er det noe liv her?"
En morsom observasjon om publikums engasjement i stand-up.
For komikere så er det sånn, nei, jeg må ikke si det, det er kleint og det har jeg.
En ærlig innrømmelse om komikernes ønske om å være "kule".
Folk blir ikke krenket, nødvendigvis. Det er bare en ny utfordring.
En utfordring om hvordan man skal håndtere krenkelser i stand-up.
Du har lov til å si hva du vil. Men du må også ta konsekvensene av det du sier.
Et viktig poeng om ytringsfrihet og ansvar.
Det er ikke sånn at en gutt kan gjøre det, og en kvinne ikke kan gjøre det.
Et poeng om likestilling i komedie.
Vulgært er det ingen som vil ha.
En observasjon om hva som fungerer og ikke fungerer i stand-up.
Det er beinhardt å være komiker.
En ærlig innrømmelse om det harde arbeidet som ligger bak å være komiker.
Jeg gikk på veggen selv, ja.
Et ærlig innrømmelse om å ha slitt med psykisk helse.
Jeg tror det er rart for meg som har en mor å vite.
En refleksjon om å ha en mor.
Jeg hadde ikke noe lyst til at hun skulle besøke meg, for jeg visste jo ikke hvem hun var.
En refleksjon om å møte sin mor for første gang.
Jeg tror det er greit for barn å lære at dette er også reaksjoner som mennesker har.
Et viktig råd til foreldre.
Jeg synes det har vært ganske fint, egentlig, en periode. Fordi da er det litt kulere å snakke med en stund.
En refleksjon om å ha en tenåringsdatter.
De sitter bare på telefonen.
En observasjon om tenåringers bruk av mobiltelefoner.
Påstandar
Mange dårlige komikere i New York brukte krenkelse som unnskyldning for dårlige vitser.
En interessant observasjon fra en tur til New York.
Kvinner i stand-up gikk ofte i fella med å bruke sjokkerende temaer for å overgå menn.
En påstand som kan være kontroversiell.
Det er en forskjell i dynamikken på en kveld med kvinnelige komikere.
En observasjon om hvordan kvinnelige komikere påvirker en stand-up kveld.
Mange komikere går på veggen på grunn av alkohol og press.
En påstand om psykisk helse blant komikere.
Å date som 46-åring stand-up komiker er utfordrende.
En personlig refleksjon fra Jonna om dating.
Menn får for mye kredd for å være pappa, mens mødre får for lite.
En påstand om kjønnsroller i foreldrerollen.
Lignende
Lastar
En podcast fra Simpel. Er det noe liv her? Ja, her er det livet, du.
Er det noe liv i Jonas døme? Du, det er liv i meg. Vi har jo sagt det på scener før også. Er det noe liv her? Du pleier ikke det, i hvert fall. Nei, jeg synes jo det er veldig vondt. Men av og til så sier jeg fra til publikum at, vet du hva, noen gang må vi gjøre det sånn litt harde ting. Fordi det blir så fint etterpå. Ja.
Jeg tror publikum synes det er kjempehyggelig å si, er det noe liv her? Ja, jeg har en stemning, men for komikere så er det sånn, nei, jeg må ikke si det, det er kleidt og det har jeg. Vi skal liksom være litt kulere enn de der som gikk på momarken på 80-tallet, har du noe liv her? Ja. Men av og til så må man faktisk gjøre det litt sånn enkle, litt sånn du føler seg litt hardig, reiser opp, klapper litt, hils på sidemannen, jubler litt, og så blir alt bedre. Så ja, det er liv her. Takk som spør. Ja, ikke sant? Jeg pleier å introdusere gjesten min litt. Du er jo stand-up-komiker først og fremst, men du
Men noen husker deg kanskje fra barnteve til og med. Det er noen millennials som hører på her. Du, det har begynt å gå igjen det der nå. Så det går litt sånn i bølge hvor jeg plutselig blir kjent igjen. Men det er veldig mange som tror at det er han Kars Gajamura også. Ja, han barnteve-fieren, ja. Ja, men han kom jo lenge etter meg. Så jeg blir kjent igjen fra barnteve uansett, men litt på bakgrunn av hva slags hårsveis jeg har. Ja.
Ja. Så blir jeg kjent igjen som forskjellig folk. Så jeg var jo veldig kort på håret for et halvt år siden, og da gikk jeg som... Som mandurhegg? Nei. Hva er det han heter, han der petere fyren? Lindbom heter han. Tete? Tete. Tete Lindbom, ja. Han har jeg vært i et år. Og noe av det hyggeligste er faktisk eldre innvandremenn. Ja, det er så kult.
på Grønland og Løkka, de kan bare finne på å rope over gata, så jeg skjønte i ettertid at de er liksom «Mr. Barnetv-mannen!» At disse har jo ofte kommet da, med familien sin, til et land som de ikke vet så mye om, og fra andre deler i verden, og kanskje reist gjennom og opplevd rasisme på en helt annen måte. Og det å så komme da, og så se at på norsk TV-
så har de brune mennesker, det tror jeg har vært litt jeg har skjønt i ettertid, det har vært litt viktig for dem med tanke på integreringen og at de bare skjønner ok, her er lov å, pluss at også de ser jo ofte på
barnteve med barna sine for å lære norsk. Så det er veldig koselig. Jeg tok litt tid før jeg skjønte hvorfor det var så mange eldre innvandrermenn som var fan av meg. Det er koselig da. Ja, det er veldig koselig. De roper over og går, da mister barne-tevemannen! Veldig bra! Veldig bra! Men du var ganske ung når du jobbet der, var det ikke det? Jeg tror jeg var 22 eller sånn da jeg begynte. Var du glad i barn og sånt da? Nei. Du ville være på TV, du. Jeg ville nok det, men så hadde jeg tre yngre søsken da. Ja.
Da jeg var vel 10, 12 og 16 år yngre enn meg. Så jeg var vant til barn. Og jeg snakket jo ikke babyspråk med dem og sånn. Det tror jeg også gjorde at det gikk veldig fint på barntid. For jeg har aldri likt å bøye meg ned til barn. Eller endre stemmen min. Jeg tror de skjønner at nå skjer det noe rart her. Hvis jeg er på et selskap hvor alle de voksne snakker vanlig. Og så snakker de annerledes til deg bare. Hvis du hadde vært på en fest hvor alle bare gjorde om stemmen sin til deg. Mhm.
Så hadde du også blitt sånn, hva er det som skjer her nå? Dette er litt ubehagelig. Ja, hvorfor gjør man det? Det er vel spesielt menn, kanskje, fordi at de har mørk og skummel stemme, da. At man gjør sånn for å vise at man er snill. Ja, kanskje det. Og så er det jo litt sånn, damer er litt sånn, hei, å, så søte! Altså, det blir en veldig sånn rar oppmerksomhet å få for et barn. Ja, det er sant. Som er bare, det er ikke så mange barn på dette selskapet, kanskje, heller. Nei. Så de føler seg ekstra, det blir veldig rart, så jeg synes det er veldig, så jeg alltid prater til dem som jeg prater til andre.
Men så har du også fått en ny veldig stor rolle nå i Book of Mormon. Det har jeg. Det er dritfett. Det er noe veldig nytt. Det er noe nytt for meg, ja. Du skal synge nå hele pakka. Det er musikal. Det skal synges. Det er spennende å gjøre noe så nytt i voksen alder, da. Det er veldig spennende, og så merker jeg også at veldig mange er begeistert på mine vegne.
Ja, det er koselig. Nei, så det er veldig koselig, men også merker jeg sånn, shit, nå må jeg jo prestere litt sånn. Ja, folk har forventninger da. Ja, det er lenge siden familien din har vært og kommet og sett meg gjøre stand-up, liksom. Ja. Så nå kommer hele gjengen igjen. Dagfinn Lingebøs som setter opp, er det ikke det? Ja, som er regi, ja. Ja, så er det Jakobs Køyen og Snorre Månsson som er liksom, det er en god gjeng da. Ja.
Men du har jo først og fremst, som sagt, drevet med stand-up. Jeg måtte google deg i over syv år. Ja, jeg tror jeg begynte i 2000, så er jeg på år 25 nå. Det er gøy, for da var du en av de første som tok med stand-up til Norge, egentlig. Jeg var vel kanskje blant de første som hevet meg på en bølge, som var startet av noen andre. Så det var liksom første gang nå kom stand-up, og det hadde vært litt på TV og sånt, men det er jo egentlig mer de
De første jeg så og jobbet med, liksom, det var jo blant annet faren din. Ja, han drev litt med med revy da. Han var revyfyr da. Men han gjorde jo litt stand-up og påhengsmotor greia, så er jo legendarisk. Gjertsen var jo allerede da hatt suksess, som også kanskje var det med å starte den der. Nå er stand-up, begynner det å bli litt mer. Så jeg hang meg egentlig på det. Men hva...
Men hva tenker du med sånn forhold til krenkehumoren da, som skjedde? Var det en veldig endring i humoren da? Jeg husker at jeg var, jeg synes at jeg var ganske, jeg holdt på å bli med på det, og nå er det ikke lov, eller sånn. Og så har vi en sånn årlig, vi hadde en årlig tur til New York, og vi dro for å se stand-up. Men da så vi at veldig mye komikere, som var litt dårlige, gikk opp på scenen, og så tok de vitser som ikke var så morsomme, og så sa de, åh ja, det er sånn gjeng i dag, jeg er ikke lov å si noe. Mhm.
Så de tok en sånn offerrolle, og at vitsen ikke funket fordi vi i publikum ble krenka. Og da husker jeg at vi skjønte meg ganske sånn, «Nei, nei, det er ikke det som skjedde. Du er en rav av komiker.»
Det er derfor vi ikke ler. Det var en dårlig vits, og du er helt ræva. Du har ikke skjerm. Og så la vi merke til denne uken at veldig mange dårlige komikere gjorde det i New York. Da skjønte vi ganske kjapt sånn, oi, det er det det er. Folk blir ikke krenka, nødvendigvis. Det er bare en ny utfordring. Alle liker det ikke, og hvis noen blir krenka, det er jo helt greit. Men du kan ikke bli sur hvis noen blir krenka.
Det var nesten en blogg-sfæren som kom inn. Disse influensere som krever å bli likt hele tiden av alle. Og så begynte det å smitte over på stand-up. Eller på humor. Da var det sånn, nei, nei. Du har lov til å si hva du vil. Men du må også ta konsekvensene av det du sier. Og noen kan bli sure, og noen kan velge å ikke le. Og det betyr ikke at de er krenket, bare fordi de ikke ler. Og det tror jeg var sånn, det skjønte vi på den turen litt tidlig.
før det krenkegreiene kom til Norge. At jeg følte nesten at det er komikerne som er krenka. Det er mulig jeg kaster kvinner under bussen nå, men jeg husker jeg hadde en periode hvor det var veldig mange jenter som ville begynne med stand-up. Og så var de så sinne av at, ah, kan ikke jenter drive med stand-up også? Men da må jeg innrømme at det var en periode hvor kvinner gikk veldig på den forfellen. At det var mensen, sitter med sex, man bare skulle være så ekkel man kunne for å liksom
overgå gutta. Og så bare sånn, oi, dere ler ikke, for dere heier ikke på oss kvinner og sånn. Ja, det er litt samme greie. Jeg hadde ikke ledd om en gutt hadde snakket om bare ronking og sad og pikk. Det funker ikke det heller. Det er ikke sånn at en gutt kan gjøre det, og en kvinne ikke kan gjøre det. Men så ble det på en måte mer jevnet ut, og at kvinner ble helt rå. De ser en mann snakke om noe som kanskje er litt drøyt,
på kanten og sånn, men i deres hodet så opplever de det som vulgært. Men veldig mange menn som lykkes, vi kan prate om sex og sånne ting liksom, men det er sjeldent at det er vulgært, for det vil ikke publikum ha. Så da er det noen av disse kvinnerne du snakker med som går på scenen og snakker om mensenblod overalt og sånne ting, og så bare, åh, du ler ikke. Så er det sånn, nei, menn snakker ikke om
sa de hele trynet sitt, eller sånne ekle ting. De er ikke vulgære, men de er drøye. Og det er mange jenter som er drøye på scenen, men de er sjelden vulgære. Og det er det jeg tror de ikke forstod forskjellen på å være drøy og vulgær. For vulgært er det ingen som vil ha. Så nå synes jeg liksom, og det har jeg egentlig alltid syntes, de jentene som får det til, de vet hva de driver med. Akkurat som de guttene som får det til. Så jeg egentlig synes ikke det har vært så stor forskjell. Jeg synes det har vært mer forskjell på de der...
som kommer og går litt. Men du var jo med, hvordan synes du i starten? For dere var jo mest gutter da. Vi er jo fortsatt ganske gutta stemninger. Ja, mens før var det kanskje litt mer at man måtte introdusere ja, nå kommer det en kvinnelig komiker på scenen. Det er jo noen som fortsatt, nå skal vi ha en jente, er ikke det spennende? Det er jo fortsatt noen som driver med det når de introduserer komikere. Altså, det er en forskjell i dynamikken på en kveld, har jeg merket ofte.
Hvis det er kvinnelige komikere med, eller flere, så merker du at publikum responderer annerledes, og at det blir mye finere hele til kvelden. Men jeg husker, jeg kom plutselig på det, det var en kveld hvor du var i publikum, husker jeg, og så på.
Og så var det en jente som gikk opp på scenen, og husker jeg faktisk ikke hvem det var. Men så begynte plutselig folk å reise seg opp og gå og hente en øl, eller begynte å prate sammen og sånn. Og husker jeg at du ble så sinne. Ja. Og du, søt deg ned! Er det bare fordi at det er en kvinne på scenen, og du har ikke hørt henne en gang, og ikke fordrukket å si hei en gang, jo? Så følte jeg litt i starten, nå er det lenge siden jeg gjorde Sten det første gang. Og da var det også sånn, jeg kommer på scenen, og så...
bare spratt folk opp og tok seg en øl, og da hadde ikke jeg rukket å stå så mange ganger, så folk hadde ikke sett meg før. Da ble jeg litt sånn, åja, jeg får ikke lov til å introdusere meg selv en gang, før jeg tenker sånn, yes, da var det en jente, da tar vi en pils, og så går jeg på do, og så ses vi igjen. Ja, det tror jeg mange som har den holdningen fortsatt, at hvis du må tisse og må på do, så hører du ferdig av mannen, så kommer det en dame, du vet, nå går jeg.
De som går på stand-up, de har jo ikke vært så ofte på stand-up heller. Nei. Folk som går mye på stand-up går kanskje bare to-tre ganger i året, liksom. Ja. Så de har jo sett flest menn, og er vant til å se. Så de har sett flere menn være morsomme enn kvinner være morsomme, for det er jo alle opp- og neddager, men det er jo, de fleste kveldene er jo en kvinne og resten menn, ikke sant? Ja. Så jeg tror nok den der sitter litt i enda. Så hun er enig kvinnen som ofte er, fordi...
På latterhvertfall er det ofte en maks, to kvinner og så resten. Men det er jævla mye press på at hun kan ikke en dårlig dag, hun dama der. Nei, det er bare en som du ser sånn ut, og du må levere liksom. Ja, for det er jo beinhardt å være komiker. Du holder på i 20 år, hvor det er en pils etter hvert show, ikke etter hvert show. Men hvertfall før i tiden husker jeg det at sånn,
Ja, nå er jeg så gammel at jeg kan si før i tiden. Men da var det sånn, og da skal du hjem etter å ha gjort stand-up, du må jo bli med å ta en pils. Det er jo litt sånn greie, nå er folk flinke til å bare dra rett hjem da. Ja, jeg synes jo de ikke er noe flinke. Det er jo liksom i starten så feirer man jo hver eneste...
fordi man har ikke så mange og når det går bra så er man så lett ut man er mye mer nervøs, og sånn gikk det bra da må du liksom, hu! og hvis det går dårlig så må du i hvert fall drikke deg full etter hvert så bare merker man ikke nå er det jobben din liksom men jeg tenker litt på, er det derfor så mange komikere bare går rett på veggen eller var det en periode hvor bare alle komikere gikk på veggen er det på grunn av mye alkohol eller er det presse hva er greia? jeg tror det er det jeg husker da jeg kom ordentlig i gang
Så fikk jeg, da var jeg liksom, jeg jobbet fast i DNK plutselig, og så
gikk det litt tid før jeg ble her for da var jeg med barntid og sånn, det gikk jo på NRK 1 så ble jeg mye mer kjent da og så begynte stand-upene å gå veldig bra så jeg gjorde veldig mye stand-up og måtte stå opp og gå på jobb på NRK veldig kontrastfullt liv da, bare sånn hei barn, god morgen vi var jo unge for oss vi var jo ofte litt fyllesjukke produceren var jo ung vi var jo bare en sånn gjeng som bare Jesus Christ, nå må vi sminke det liksom da ble det jo mye fest og lite søvn
Har du hatt en runde med... Jeg gikk på veggen selv, ja. Jeg gjorde det. Jeg er litt sånn, jeg gir jo ikke opp da. Nei, nei. Sånn er livet mitt nå. Men da husker jeg at jeg fikk veldig mye angst. Jeg orket ikke å gå i butikken og sånt. Så jeg handlet ikke mat i butikken. Så jeg begynte etter hvert å bestille en sånn stor pizza, annenhver dag. Jeg orket ikke å gå i butikken.
Jeg orket bare en halv, og dagen etter slapp jeg og møtte pizza-buddet. For da hadde jeg en halv pizza. Og det var også stress? Ja, ja. Så jeg orket. Jeg husker en gang, da jeg bare, ok, nå funker dette ganske bra, så var det en som bare, ok, du handler fra barne, jeg bare, helvete! Som alltid er en døren og sånn. Men så husker jeg at jeg var ute på byen og sånn, og dette er, dette er jo lenge siden det, men da var Deli Deluca, hadde også litt sånn dagligvarer. Husker du? Ja, ja. Så da husker jeg at jeg kunne våkne på sofaen sånn,
Etter å ha vært på fylla på en lørdag eller fredag, så bare så jeg på midt på stugulvet, så stod det to fulle handeposer med sånn purre som stakk ut, og sånn fra del i til luka. For da var jeg full, og da turte jeg å handle. Da turte du å handle, ja. Så jeg fikk liksom melk og brød og sånn inn i huset, men det var på fylla fra del i til luka. Shit, hvordan kom du deg ut av det greiene der, da? Vi hadde en hobby, eller det er en lege som jobbet i NRK, men som også var litt sånn hobbypsykolog, han hadde nok lest nærmest.
en del psykologi, altså. Men han sendte de av og til programledere til, når de ble litt sånn slitne. Og han bare, er det mye pizzaesker hos deg? Er det mye rot? Er det lenge siden du bytte på sengen? Nei, nei, nei, alt er, han hadde helt rett i alt. Vet du hva jeg synes du skal gjøre? Jeg synes du skal flytte inn med en kompis, jeg. Så da bare gjorde jeg det. Flyttet inn med en kompis, og i det hadde jeg tatt ut det siste flyttelasset inn i den leiligheten på Frogner, så var jeg fin. Så var
Så det var vel etter å være at jeg måtte forholde meg til et annet menneske, at det var nok litt lurt. Men har du noen som kan holde styr på deg nå da, holdt jeg på å si? Nei, jeg må holde styr på meg selv. Jeg har jo hatt barn i boden, eller lite barn en stund. Ja. Nå har hun blitt stor og liksom klart seg selv, pretty much. Men jeg hadde jo veldig sånn fine rutiner, for jeg hadde sånn fordeling hvor jeg hadde datteren min mandag til torsdag hver uke. Mhm.
så var den hos moren i helgene. Og det er liksom noe nytt. Det er noe nytt, ja. Det ble slutt til slutt, alt det jeg er på å si. Med meg og moren, ja. Ja, det gikk ganske fort. Var dere noen gang et par? Ja, da. Vi var sammen i 4-5 år, vi. Vi hadde nok ikke vært sammen så lenge hvis hun hadde blitt gravid, altså.
Men da hadde jeg liksom mandag til torsdag, da må du skjerpe deg da. Da må du opp på morgenen, lage matpakke, komme i barnehagen, kjøre på trening. Så det var veldig fine rutiner for meg å ha. For jeg skjønte det da, at Jesus Christ, dette hadde ikke gått så bra, tror jeg. Hvis jeg bare skulle alltid vært alene. Det har liksom holdt meg i øra. Og så var det liksom rett på jobb i helgene og sånne ting da. Og da skjer du helt ut, og så må du hente deg inn. Ja, så må du hente deg inn til mandag, ikke sant? Da måtte jeg hente i barnehagen mandag. Og så er det liksom å handle i butikken og liksom å gjøre klart da. Ikke sant?
Men tror du livet ditt hadde vært mer kaos hvis du ikke hadde hatt datteren din? Ja, det tror jeg ikke hadde vært så bra. I datteren min er hun 17 år nå, så jeg har liksom vært 16 år av livet hvor hun har bodd sånn ordentlig hos meg hver uke. Så det har vært sånn, vet du hva, det var bra. Men fordi du er single nå, du har sagt om det på scenen at du har vært single litt for lenge. Hvorfor det?
Hvorfor jeg snakker om det? Nei, det er jo gøy. Selvfølgelig må man spille på det når man er single. Eller du sa at du ikke er single lenger, du er ensom. Ja, nå har jeg blitt enslig. Ja, enslig var det. Jeg har snakket litt med venner av meg som har vært single lenge, og de har spurt om at det ikke er helt bra jo lenger du går hjemme.
Du blir jo mer og mer gubbe. Ja. For dine egne rutiner. Det er farlig. Det er jo ikke helt lett å flytte. Og så skal du møte en annen dam som kanskje også har holdt på sånn da. Så er det to sære folk da. Så jeg ser jo liksom ikke helt for meg at jeg får en samboer med det første. Men du er jo komiker, og de er ikke kjent for å date folk på sin alder. Nei. Går du veldig, hvis du dater, går du veldig det i alder? Jeg dater jo ikke så mye da. Du
Du bare ligger? Nei, vi gjør ikke det heller. Vi er litt ferdige med det. Når du er ung TV-stjerne, gjør stand-up flere ganger i uken i årevis, da har du bevist det. Jeg vil heller hjem og lage en bift i meg selv, og ta meg glass rødvin hjemme og ha med et eller annet spetakel i årekiket. Så jeg er ferdig med det. Men jeg skjønner jo den der, jeg har tenkt på den der, ja,
Jeg er 46 år da. Det er ikke mange kule damer på 46, ass. Ikke? Jo, det er jo det, men de driver jo med det samme som oss. Jeg føler at vi som driver med stand-up, vi er ikke ordentlig voksne. Og det er sånn ekkelt når voksne menn sier det. Ja, og gutt fortsatt. Det er bare ekkelt. Men det er et eller annet sånn, når du henger rundt Martin Lepperø, så blir du jo ikke voksen av det.
For det som er skummelt, hvis du går, da vil du typisk date til en dame 30 pluss, da kanskje. Og hvis hun er single og ikke har noen barn, da er det jo du. Da må du holde deg unna det, ikke sant? Ja, du må holde deg unna det hvis ikke du har flere barn, da. Så da må du ned på 25. Ja, ikke sant? Og det blir litt, det er litt åsann til en. Det er creepy. Ja, for det tror jeg ikke er noe hyggelig en gang. Nei, jeg har tenkt på sånne der, det er jo noen som har sånne daddy issues og sånn, da. Så kommer de bort på byen og sånn, så tenker jeg bare sånn.
Det er så hyggelig. Jeg begynner å snakke, hva skal du med fremtiden din? Jeg snakker jo om fremtiden din, de er jo barn liksom. Men sånn tid som blir, så har jeg tenkt sånn, åja,
Hun var jo veldig søt da. Da skulle vi bli kjærester og så skal du liksom i bursdagen hennes da, og møtte vennene hennes med en sånn snuslepp og bare fy faen, vi tårer bøyere, gutta. Det kan jo ikke. Det går jo ikke det. Og datteren min er jo litt sånn hun er jo hun går på videregående fortsatt da. Men om et par år da så begynner man jo å studere og bli voksen. Og da har man jo
venner i forskjellige aldre, ikke bare så er det bare sånn, du kan ikke du kan ikke bli David Eriksen nei, det er det, du kan det du kan det, det sier jeg da må du tjene mer spenn jeg må tjene like mye som han, da kan du gjøre hva du vil han har gjort det såpass bra
Han fortjener det. Han fortjener det. Han fortjener å kose seg. Ja. Hvis du da begynner å date en på 30 år, hadde det vært helt uaktuelt å få flere barn? Ja, det har jeg tenkt, det har jeg ikke lyst på, altså. Nei? Jeg har liksom begynt å, og så har jeg liksom, som jeg nevnte, jeg har jo tre yngre søsken som er ganske mye yngre enn meg. Så hun ene har jo allerede fått et barn. Og da blir det litt sånn ung, altså jeg synes det er så koselig. Og så datteren min er jo, det er jo kanskje, blir bestefar snart. Ja. Så jeg har begynt å tenke det. Nei, det er lenge til. Ja.
Se på Terje Sporsum, han ble bestefar da han var 28. Ja, du kan jo gjøre sånn som faren min, jeg var vel 20 år når han fikk en til da. Ja, det er ikke sant. Det funket jo, det var. Nå er hun blitt liksom 16 år, og det er jo helt synsikt. Han begynte vel på når han var litt over 50 da. Så det er jo mannlig komikere, det er bare å kjøre på. Plutselig så er jeg 50 år. Men han sa jo det var jo noe helt annet å få barn når du er 50, enn når du er 30 altså. Ja.
De våknedettene er ganske mye mer slitsomme da. Og jeg elsker jo babyer. Jeg synes babyer er sånn, jeg begynner å gråte. Jeg ble blanke øynene nå liksom, men jeg elsker babyer. Det som er med barn og dating og sånne ting, er jo at jeg kan litt derfor spørre hvorfor man er single så lenge. Hvis du blir single rundt den alderen jeg har vært single i lenge, så er det jo de du møter, litt sånn spøkt da, men skal de være så unge at du kan være sammen med dem i noen år?
og så kan gjøre slutt når de vil ha barn sånn at du ikke kaster bort viktige år eller skal du finne noen som er litt nærmere din egen alder som liksom da synes jeg hvertfall det er dårlig gjort å bli sammen med noen som tror at de skal endre deg til å vil ha barn så jeg er veldig sånn, nei nei, du er rundt i 30-årene og er barnløs og sier sånn, jeg vil ikke ha barn men kanskje, og da er jeg veldig sånn nei nei nei, jeg skal ikke stå i veien og kaste bort 3-4 år av det
Ja, det er i hvert fall fint da. Du må liksom holde deg litt unna og ta litt hensyn til andre også, hvis du har bestemt deg såpass tydelig som jeg er. Så kan du ikke drive og surre rundt med folk som kanskje vil ha barn. Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benytte deg av tilbudet da. Kodeord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg anbefalte dere tidligere boken «Der krepsene synger», men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken «Det ender med oss» en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre av seg. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte!
Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er digg. God lytt. Jeg gjorde et lite Google-søk i går, og der stod det ting som jeg burde kanskje ha visst, fordi vi er jo kollegaer, eller kan man si at vi er venner? Vi er venner. Jeg synes det. Siden vi er så gode venner da, så burde jeg sikkert vite dette her, men du hadde jo ganske spesiell oppvekst, fordi du vokste opp kun med din far. Ja.
Det er spesielt i mange sider. I hvert fall på den tiden. På den tiden, der var du jo det. For du er vokst opp egentlig, eller du ble født i USA. Ja. Og så ble du flyttet til Oslo. Ja, så flyttet vi der fra da jeg var det ett år. Så han tok med seg deg fra moren din? Ja.
Kan du fortelle om det? Ja, altså, jeg kan gjøre det. Prøver å gjøre det kort. Det var nok, hun var ikke helt frisk på den tiden. Og i USA, de kaller det jo fortsatt crazy og sånt. Men hun var nok egentlig bare ubehandlet, det som heter bipolar kanskje, eller manisk depresiv heter vel det da. Og litt sånn drugs, litt alkohol, litt ustabilt da. Hun hadde jo noen barn fra før som pappa så at det der går jo ikke bra. Hvordan de hadde det.
Og det har til og med en av broren min sagt, han som er yngre enn meg, som satt åtte år i fengsel for narkotika. Han bare, du hadde nok sittet i bilen med meg den kvelden. Så han var veldig lei seg for at vi ikke hadde vokst sammen, men også veldig glad for at jeg slapp å sitte i fengsel sammen. Så vi dro til Norge...
ganske kjapt, og etter litt sånn advokatutgifter og masse styr borti der, vi var jo på nyheten og sånn i USA. Pappa var jo utlending da, og en annen guvernør i den staten som skulle vise at han tok parti med moren, uansett liksom, så da måtte vi stikke rett og slett. Så advokaten var en der og vant rettssaken. Så dro vi til Norge, da hadde pappa måttet betale litt regninger da. Og han var utdannet sivilingeniør, så da dro vi til Abu Dhabi. Bodde der i
To-tre år, og så kom vi til Norge. Fordi han er norsk? Ja, pappa er norsk, født i Finnmark og oppvokst på Sørumsand. Så han hadde noe borti noen greier i USA? Han var borte og studerte i USA, og så var han moren min. Jeg har sett bilder av moren min fra den tiden, jeg skjønner pappa godt, hvis det er lov å si. Hun var ikke støg akkurat. Du er ikke bitter på at faren din tok den avgjørelsen?
Nei, jeg er veldig glad for det. Jeg ser jo hvordan det har gått med søskenene mine. Det har jo ikke gått som det skulle. Det var nok med på å redde livet mitt. Men har det formet deg mye at du ikke har hatt en morsfigur? Eller har du hatt en stemor som du har sett opp til? Jeg fikk en stemor da jeg var... Pappa gifte seg da jeg var ni år. Jeg husker jeg prøvde å kalle henne mamma en gang. Det ble rom-weird. Og så har jeg liksom marit hele livet. Så hun gjorde en sånn som jeg har liksom...
Jeg prøvde å takke masse for det i ettertid, men det var jo ikke lett å gå inn og bare bli mamma til en nyåring. Nei. Eller det gikk greit til starten og så ble jeg tenåring. Og da var det egentlig hun som var strengest. Og hun sto i ganske mye dritt fra den tenåringen jeg var da. Men hun sto på sitt. Jeg lurer på om du hadde vært den samme hvis du hadde hatt en morsfigur, om det former deg så mye, eller om det egentlig ikke har så mye å si. Jeg tror nok det blir veldig annerledes hvis du har en mor som du mister. Mhm.
Enten om skilsmiss eller flytting At du kjenner til en mor Og så savner du det Kjente du aldri noen mor? Nei Og så hadde jeg mye Vi hadde praktikanter etterfør For det som heter åpær nå For åpær da? Ja, så vi hadde jo Pappa var jo alene og jobbet Liksom i oljebransjen Ja, så du snakker filippinsk? Ja, nei Nei, vi burde snakke dansk Vi hadde masse dansk Vi hadde en dansk Så hun har besøkt oss Og sender meg bursdaghilsen fortsatt Ja, så det var ikke Jeg vet ikke hvorfor man ikke hadde filippiner på den tiden Nei
Da hadde man norsk og dansk. Men så gikk det jo 30 år, og så begynte du, eller jeg vet ikke om du begynte før det, å bli nysgjerrig på at du hadde lyst til å finne moren din? Ja, jeg prøvde litt sånn av og på sporadisk, og så fikk jeg barn. Ja, da skjønner du. Hun ble jo veldig opptatt av sånne ting da. Så hun begynte liksom å prøve å finne ut, å, er det noen sykdommer i familien? Og så ble det et tisk, og så ble jeg litt sånn, kanskje jeg burde finne ut av det der. Men var ikke det aktuelt før altså?
Og ville ringe en, eller i hvert fall ta noen kontakt før du ble 30 år? Nei, egentlig ikke så veldig. Snakket faren din ofte om moren din? Ja, pappa fortalte bare det fine om henne. Ja, men det kunne skjære i dag. Det tok veldig lang tid før. Jo, første gang jeg fikk vite at det var noe som ikke var helt på stell, det var jeg skulle til Kos, 98, guttatur. Da måtte jeg ha pass, eget pass. Og da måtte pappa legge frem masse dokumentasjon av en eller annen grunn.
på partistasjonen, og jeg husker pappa var helt fortvilet, for han ville ikke at jeg skulle vite det da. Jeg tror jeg var bare 16. Og da måtte han liksom på partis på grunn av å bare gå gjennom en slags partirapport, hvor det er sånn med en sånn amerikansk drugs and alcohol hele greia, så han måtte liksom, så det ville ikke han at jeg skulle vite da. Men du må ha spurt sikkert mye om hvorfor er ikke moren min her og sånn? Ja, pappa ble sånn, nei hun bor i Amerika.
Ok, men det er så enkle. Ja da, ingen flere spørsmål. Det var veldig greit det, jeg spurte ikke så mye mer av det. Det er sjukt. Jeg hadde ikke noe lyst til at hun skulle besøke meg, for jeg visste jo ikke hvem hun var. Jeg kjente jo ikke. Pappa hadde vist noen bilder, pappa sendte kort til henne av oppdatering på meg. Ja, ja.
Og sånne ting. Men så det var ikke vanskelig å finne den når du først ville finne den da? Jo, det var litt stress. For det var litt forskjellige navn. Hun hadde vært gift, og liksom, hette hun Goodloe nå, eller hette hun McHugh. Og så prøvde jeg å finne søsknene mine, liksom Chris og Cassie Goodloe. Goodloe er jo ganske mange som heter det der borte. Ja. Så jeg har jo vært i kontakt med mange Chris og Cassie Goodloes. Så det var litt sånn tilfellig at jeg fikk kontakt med riktig Goodloe. Ja.
Og da reiste du ned for å møte det? Ja, som var kjempegøy. Jeg prøvde å finne den dokumentaren i går faktisk. Det ble filmet også, en dokumentar. Ja, Tommy Gulliksen lagde en dokumentar som heter Jonna får en mamma. Og det er han som har lagd den der utøya-trilogien. Han er mega flink. Nei, jeg tror det er rart for meg som haremor å vete. Derfor jeg stiller så mange rare spørsmål kanskje. Du har jo vokst opp uten en far. Ja.
Ja, litt sånn. Ja, du kan si det. Men hvordan var det da når du møtte henne? Var det mye følelser da? For henne var det veldig mye følelser. Du som blir så rørt av deg da? Du blir ikke rørt? Nei, ikke så veldig da. Da var jeg mer sånn, ok. For jeg hadde ikke samme følelser rundt dette her som det hun hadde. Nei. Men jeg ble nok litt stresset. Jeg husker jeg surret noe jævlig på telefonen med henne der, liksom bare rett før vi skulle dra bort.
Og finne ut hvor hun bor. Jeg skjønte ingenting når hun prøvde å forklare adressen. Så jeg var nok litt stresset. Og når jeg var kjæreste med henne, var jeg bare sånn, du var litt rar i bilen. Så det var nok et eller annet emosjonelt for meg det der. Men jeg ble ikke så veldig...
Jeg var en sånn kjente deg jent, måtte med en gang kaste seg rundt hasen. Ja, hun var bare for 30 years I've been praying for his day. Hun er mega kristen nå, ikke sant? The Lord has been good to me. Hun var helt sånn. Hun gråt masse. Og du stod der litt sånn? Ja, jeg stod og trøstet henne litt sånn. Når den ene reagerer så mye, så må du liksom ok, da passer jeg på deg. Ja.
Og så var jo søsknene mine kjempe morsomme der borte. Ja, for da møtte du de for første gang også. Ja. Tror du liksom du hadde, hvis du hadde møtt henne på gata, og man hadde kjent igjen, sånn, det der tror jeg er moren min, at man har sånn instinkter. Eller måtte du bli fortalt, dette er moren din? Nei, det hadde jeg trodde aldri. Nei, og ligner dere liksom? Nei. Nei? Jeg synes ikke, jeg synes jeg ligner mest på pappa. Ja, man blir jo formet av de man vokser opp med. Kanskje, ja. Ja,
Ja, eller ser du noen likheter til ting som du har arvet fra henne? Eller tror du mest det har vært miljøet? Det har falt på plass litt med humoren og sånn. Jeg har alltid trodd at den kom fra pappa, for pappa er ganske morsom. Og liker å tøyse og spille masse instrumenter og liker å underholde og sånn. Men når jeg kom bort der, så skjønte jeg at mye av humoren kommer også derfra. Så det er veldig, veldig morsomt å tøyse til
Da falt et par øyblikke på plass rett og slett der. Da skjønner jeg hvorfor jeg tøyser hele tiden. Har du hatt noen kontakt med henne etter det ene treffet? Ja, jeg har vært der flere ganger. Nå er det litt stress for noe. Da kom pandemien, og så har jeg ikke vært der på en stund. Så begynner hun å dra litt på året. Har du møtt datteren din? Nei, for hun har vært litt liten, synes jeg, før pandemien til å dra bort. Jeg har besøkt onkeren min i Florida, Hansen.
Han har sånn fint hus, og der er det trygt nabolag og sånne ting. Jeg synes jo ikke det er sånn megatrygt rundt der moren min bor. Hvor i USA er det? Det er i Georgia. Der hvor The Living Dead er fra. Og de bor liksom på landet og er ikke sånn økonomisk veldig sterke. Men du har jo vokst opp alene med faren din selv. Har det vært viktig for deg å være en god far? Er det mye du tar med deg fra faren din?
inn i oppdragelse for eksempel ja, eller sånn hvertfall sånn måten han stilte opp for meg så var det sånn da barnet min foreslo litt sånn trodde at kanskje jeg ville ha sånn var det den der litt gamle løsningen hver onsdag hver tredje helg eller sånn ja så hun foreslo det da jeg bare er du helt tett eller kjenner du meg i det hele tatt og familien min og historien min ja, da må du prøve meg da det var nei, men det kan du bare dritte i liksom ja så det ble 50-50 ja det var
Og faktisk da hun fortalte gråten at hun var gravid, det var jo ikke helt noe vi hadde planlagt. Da var jeg liksom først innsiktig bare sånn, ja, men vi skal ha barn. Dette må vi bare finne ut av. Så det er nok veldig mye fra pappa og sånne ting. Jeg har vært ganske streng da, med datteren min, som har vært veldig greit, fordi vi kranglet jo nesten aldri. Vi visste jo hvordan ting skulle være.
Men så var det en periode jeg følte at jeg kanskje er litt sånn at jeg henger litt over henne og hakker litt mye på henne nå. Og da husker jeg at jeg tenkte sånn, shit, nå kanskje jeg former min kommende svigersønn som en kontrollerende type. Jeg husker jeg ble litt sånn, wow, wow, gi henne litt mer frihet til å feile og gjøre. Og når hun har gjort noe feil, ødelagt noe eller dritt seg ut eller sånt, så er ikke kjeft det første jeg går til. Nei.
Vi fikser det, og så snakker vi om det. Så det tror jeg er veldig... Så når hun dritter seg ut, så tør hun i hvert fall si fra at hun har gjort noe feil. Og da vet hun at det er hjelp som kommer, ikke kjeft. Det husker jeg også. Faren min var ganske god på akkurat det der. Da synes jeg det var mye skummelere å gå til mamma, for det var så mye følelser og sinne, og det rant liksom over ofte. Men kanskje fedre må ta litt en rolle som...
Ok, ja, nå er jeg egentlig sinnet, men la oss heller bare sette oss ned og snakke om det da. Ja, nettopp fordi det er litt sånn, jeg tror kanskje nå blir det sånn der, menn har rasjonel og kvinner har hysterisk. Det er ikke noen minner ord egentlig nå, men... Ja, nei, jeg vet om mange menn som er helt hysteriske og ikke har kontroll på følelsene. Men jeg synes hvertfall det er sånn, når ting har skjedd, så er det ikke så mye å gjøre med det. Man bør sørge for at det ikke skjer igjen. Det er det man må snakke om, altså stå og kjefte på noen fordi noe har skjedd.
Er liksom helt meningsløst. Det har jo skjedd. Jeg synes det var mye verre når jeg så at foreldrene mine ble skuffet over meg, enn at de bare ble sinnet for at kjeft var bare sånn, ja, ja, ja. Ja. Åh, hysteriske mormeler. Ja, nettopp. Enn at man kunne for eksempel se pappa bli oppriktig leise og skuffet over det. Så var jeg sånn, åh fy faen, jeg skal aldri gjøre det der igjen. Det var mye, mye verre. Ja, det er mye verdre det. For kjeft er liksom...
Hvis du blir vant til mye kjeft, så tåler det til slutt. Ja, og så er det ikke noe, du lærer jo ikke noe av det, egentlig. Du lærer bare å unngå den, eller skjule ting bedre for den personen. En sånn hissepropp du bare ikke kan forholde deg rasjonelt til. Da Tami var yngre, så er det sånn, hun slo seg av rang, liksom, så var jeg bare sånn, du, jeg gidder ikke å ha det her, når du gjør det. Så da bare, bar jeg den inn på rommet, og så satte jeg den der, så kunne det vært så sint hun ville det der.
Og så satt jeg meg i studien, og så kom hun ut. Ja. Ellers så, hvis hun ikke kom, så måtte jeg gå og sjekke. Og da satt hun og lekte, og så kunne vi snakke om det, liksom. Men det er bare sånn... Og så noen ganger når jeg har mistet besinnelsen, og blitt sånn sint og kjeftet og sånn, så har jeg tenkt sånn...
Det gidder jeg ikke ha så dårlig vikthet for. Jeg tror det er greit for barn å lære at dette er også reaksjoner som mennesker har. Hvis du oppfører deg sånn over en periode, så kommer noen til å klikke. Noen kommer til å kjefte på deg, noen kommer til å bli ordentlig sinnet. Det tror jeg også er en viktig ting å lære. Vi kan ikke alltid sette oss ned og snakke om ting når vi er voksne. Noen ganger må du bare holde kjeft. Vi har ikke tid til å høre på
hvis hun nå føler seg dårlig. Så det er greit å vite at det også kan skje. Det sier jo barn har synd til det å vise at foreldre gråter også. Gråter eller blir sinne eller er lykkelige eller feiler og at man ser hele spektra av mennesker. Jeg tror du blir veldig skuffet når det går for late av foreldrene dine. Hvis det er første gang du får kjeft av noen i voksenlivet, så blir du jo helt satt ut. Da mister du alt sett litt.
Jo, men også at barna har det der perfekte, at foreldrene mine gjør aldri feil, og alltid sier det er sant, og de tråkker det ikke feil og sånn. Man ser veldig opp til foreldrene sine som barn. Men også lære at sånn, oi, nå har mamma og pappa gjort en feil, tråkket feil, og de angrer seg, eller de også gråter og leiser da. At det må være lov å, man skal ofte vel skjule følelsene for barna sine. Ja.
Ja, det tror jeg er greit at barn ser at når du sier sånn til moren din eller faren din, så blir de leise. Og da har de lært litt sånn, ok, jeg har den makten til å få folk til å føle seg bra eller dårlig. Så må de lære seg hvor hyggelig var det da, den bilturen til yta da, etter du har sagt den stygge tingen til moren din. Ja.
Når hun bare er stille og ikke snakker til deg, så får du jo sånn, ja, det var litt kjedelig. Men hvordan var det å få en tenåringsdatter da? Var det en sånn periode du grua deg til? En tenåringsdøttre er jo kjent for å... Ja, altså, jeg har jo vokst opp... Altså, søsteren min som har tyring med meg, hun var helt grusom. Så jeg har liksom sett det, og så vet jeg at datteren min... Jeg tøyser masse om det på seg, hvor slem hun er med moren sin noen ganger. De krangler jo. Men...
Jeg krever ikke så mye med henne. Altså det er egentlig verre for moren hennes å ha en tenåringsdatter enn det kanskje er for deg? Ja, for moren hennes, det å vise følelser, hun lar seg jo såre. Hun tar jo den der fornærmelsen til datteren sin på alvor, og tar det til seg liksom. Og det vet jo datteren min, det er jo manipuleret, det er sånn tenåringer holder på. Men på meg er det bare sånn, ja, sånn dussting å si til meg da.
Men jeg gidder ikke kravle noe tilbake på det, jeg vet jo at det ikke er sant. Jeg tror det bare begynte ganske tidlig med den der, når folk sier «Åh, jeg var veldig søt, og nå må jeg kjøpe hagler, og her kommer gutta til å...» Så husker jeg bare, jeg synes det var en sånn ekkel greie at... Og jenter kan ikke ta vare på seg selv, liksom. Så jeg pappaen om å kjøpe hagler hvis datteren din er søt, fordi den holdningen at jenter bare vokser opp...
blir flotte å se på, og kan bli lurt av hvem som helst. Så derfor må vi ha haggle og passe på dem. Det er veldig ekkelt. Så jeg har liksom tenkt sånn, vi oppdrar dem da.
til å ta vare på seg selv og ta egne gode avgjørelser og det føler jeg at det er klart jeg er ikke så veldig bekymret for jeg er ikke så bekymret for henne og hennes avgjørelser jeg er mer sånn bekymret for situasjoner du kan havne i som tenåring og kanskje du har veninner som er litt mer crazy hvis jeg havner derfor er det så viktig å bare ringe når noe har gått gærent men jeg synes det har gått ganske greit med å ha tenåring i huset helt til sånn nå i siste så merker jeg sånn
ser hun jo ikke så mye som jeg vil. Hun har jo vennene sine og reiser rundt i den lille mopedbilen sin. Å, du må være litt tvistet der da, når du virkelig ser at de går ut og reder. Ja, og nå er det sånn, hun har kommet på middag til meg hvis hun har tid, men nå er det liksom bare sånn, det var en sånn periode hvor hun skulle flytte mellom meg og moren, som jo går veldig greit når de er yngre, men så kommer det hele det der sminkegreiene og det der kremerutinene, og det er sånn stor
store hockeybagger med sminken som skal frem og tilbake. Og hvis du har glemt en maskara eller noe sånt, så er jo alle sminken ubrukelig. Og da ble hun veldig sliten av det. Og så har hun jo på en måte fått en egen leilighet hos moren sin da. Som hun er sånn dronningen på toppen der. Så nå er det bare sånn, ok, nå er den der morgenrutinen litt borte, og
Og sånn ting. Så nå, det savner jeg veldig da. Nei, det er sjukt at overgang, jeg også tenker jo allerede liksom siden min er ett år, sånn der, det er liksom så intenst når det er med barn. Jeg er sånn, åh, jeg må få fri, må få fri, må få fri. Og så plutselig så er det liksom tenåringer, så er det liksom, rollene byttes fullstendig om da. Du får masse fri. Så det er det jeg driver med. Så nå skjønner jeg liksom pappa, hvis jeg skal hente noen hos pappa bare og stikke, så har jeg ti timer kopp kaffe da. Og så har det vært sånn før, sånn, nei men du, jeg må stikke liksom. Mm.
Og så har vi bare lett litt sånn, haha, du er et foreldre som skal alltid ha deg til en kaffe. Nå har jeg bare sånn, ja, jeg skal ta meg tid til en kopp kaffe nå, pappa. For nå savner jeg liksom at datteren min er inne om det. Er det liksom tenårene som er den verste fasen av det å få barn? Jeg synes det har vært ganske fint, egentlig, en periode. Fordi da er det litt kulere å snakke med en stund. Men nå merker jeg at den telefongreia,
har gjort at det er litt kjedelig også. At de nærmest ikke er på telefonen? De sitter bare på telefonen. Og så har de en stor Snapchat-gruppe av alle veninnerne. Og russebussen og sånn. Der er det jo alltid en beskjed. Og det må sjekkes. Hvis ikke detter du ut av chatten. Så går det nesten ikke an å prate med dem da. Så jeg har tenkt litt sånn, det som kan bli vår greie er øvelseskjøring.
Ja. For da er vi i bilen, så jeg har liksom vært veldig sånn, jeg kan kjøre deg dit, jeg kan kjøre deg dit, vi skal på fest, for når vi er i bil sammen, så er det litt lettere å prate, så må vi finne sånn, hvor det ikke er så mye på telefonen. Søsteren min også, hun er 16, det er bare sånn, du gjør det så fort da, vi er midt i en samtale med henne om noe dypt, og så er det bare sånn, rett opp på telefonen, tar et bilde, og så har hun svart på en melding, allerede midt i vår telefon.
Samtale? Ja, og det trenger ikke være så dypt samtale, eller det er bare frekt liksom. Du er med meg nå. Jeg har faktisk møtt opp her. De andre er et annet sted. Så de er ikke viktig. I hvert fall ikke viktigere enn den du er sammen med. Og det skjønner ikke de helt. Så jeg tror vi som er vant til en annen interaksjon med hverandre, og litt sånn respekt. Jeg legger vekk telefonen når vi spiser middag sammen. Vi blir litt fornærmet av det, tror jeg. Og det er ikke så rart. Jeg har til og med sett folk som holder taler og sånt.
og så har hun skrevet det på telefonen sin. Er du ikke dustel, og du kan jo ikke gjøre det? For det er jo avvise, det er å se på telefonen og ikke på meg. Og det oppfatter vi nok veldig som avvisende. Det å være sammen med tenåring er litt kjedelig, så jeg måtte skru ned mine forventninger. Siste datteren min var hos meg, så er hun bare på telefonen. Men da skjønte jeg, ja, men det er jo litt koselig da. Hun er på sofaen, og
og se på Netflix, og så er jeg litt sånn frem og tilbake med litt mat, og ikke noe mer å drikke. Altså det er bare sånn, vi skal være sammen sånn vi. Vi skal ikke drive å høre på alt mine syn på verden. Men har du sånne der typiske, hva skal man si, sånn millennials, vår generasjon tanker da, med sånn, hva mobilen gjør med de, og det kan være farlig og sånn, eller tenker du sånn, dette er fremtiden uansett? Er det ikke litt typisk oss litt eldre, som at det er noe nytt?
At det er litt farlig. Man skal alltid klage på det nye. Ja, at fremtiden er jo skjerm. De kommer til å bruke skjerm til alt. Det jeg synes er litt skummelt med det, jeg har jo vært gjennom lekserkjør og sånn, er at de fikk alle leksene på skole-PC-en sin. Og de var litt trege PC-er, så det var lettere på mobil for dem. Så de har leksene der på mobilen sin, og så skal jeg prøve å hjelpe til med lekser. Men på mobilen så dukker det opp meldinger hele tiden også.
og andre ting fra alle appene de har. Og det er jo sånn der folk som har undersøkt det, du bruker nesten 20 minutter på å gjenvinne konsentrasjonen din på det du dreier med etter du har lest en sånn melding. Så jeg var bare sånn, kan vi få dette på ark og papir? Så kan vi konsentrere oss. Det høres veldig gammeldags ut, men det er jo litt det skolen har begynt med nå. Altså du bruker så mye tid på frem og tilbake med apper og finner hvor er den leksen og hvor er den. Som jeg synes har vært helt
utrolig slitsomt, da. Og så er det jo det at du ikke lærer å lese ansiktsutrykket til folk, da. Der har du det, tenker jeg. Det er kjempeviktig. Jeg tror de blir dårligere til å se. Oi, nå har jeg tråkket bare. Nå sa jeg noe som du ikke likte. Det vil jeg sette meg en gang. Selv om du prøver å skjerpe det, sa jeg noe. Oi, unnskyld. Det plukker ikke de opp så lett, da. Det de sier, da. For du kommuniserer bare på skjerm. De bruker filteret.
Når de snakker sammen, kan de ha tøysefilter. Eller emojis som beskriver følelsene deres, enn at det de faktisk viser i ansiktet. Nei, nå blir vi sånn, det er farlig med alt for mye skjerm. Og jeg tenker også på sånn der, de sier jo det bare hvis du er på date med en dam, og da hvis du skal på date noen gang, Jonna, så er det det at du for eksempel, selv om du føler at nå er du høflig, som du nevnte, at du tar opp telefonen og så legger du den kanskje feil vei ned, så du ikke ser disse appene. Det gjør egentlig at hjernen din har mer lyst til å
se på telefonen og snu den, enn å konsentrere deg om den personen du snakker med. Så det må alltid liksom skal legge vekk
vekk helt telefonen da. Fordi at den vil alltid være mer interessant enn det mennesket uansett hvor interessant det mennesket er for deg. Så vil telefonen din på en måte søke din interesse da. Ja, men det tror jeg på hvis den er i bildet. Men du, helt til slutt så lurte jeg på, har du noen råd til foreldre der ute? Er det noe du tenker at du vil gjort annerledes? Du, jeg har et råd til mødre der ute. Men jo, litt
jeg synes at det virker som menn
Jeg er litt flinkere til å ta det med ro i forhold til hva andre syns om dem som papper. Jeg føler at uansett om jeg kan være uenig med moren til datteren min opp igjennom, så er jeg veldig glad for at hun er moren til datteren min. Jeg er veldig trygg på at hun elsker datteren min så mye at hun bare kan utslett seg selv for at datteren min skal ha det bra. Men hun...
føler jeg hele tiden går og er livrett for å være en dårlig mor. Veldig mange andre med sånne mamma-bloggere, de skal liksom pynte på innmari hvor flinke mødre de er. Jeg føler ikke at kvinner er like flinke til å backe hverandre på det. De er litt flinkere til å ikke bry seg om ikke være så ytterst styrt, bare
Bare være litt tryggere på seg selv. Fordi jeg synes det er alt det mødre gjør, det er veldig... Altså, de gjør så mye, liksom. Det er så oppoffrende. Og så at det liksom ikke skulle være nok. Det er litt trist, da. Altså, vi får... Sånn som vi har fortalt om fordelingen vår, det har vært mandag til torsdag hver uke. Og så er hun hos moren fra... Altså, moren henter henne på torsdag, da har hun henne til mandag. Hele helgen. Men det er liksom helgemama, tenker folk. Og jeg har fått veldig mye sånn... Å, fy fader, ass. Du har liksom nesten hele uka, og så er hun bare sånn helgemama. Så bare sånn...
I uka er den jo på skolen og i barnehage. Det er masse fri av de dagene. Å være en hel helg med barn, det er jo helt jævlig. Det er jo helt grusomt. Jeg føler at menn får veldig mye kredd for å være pappa, liksom. Og så får man veldig lite kredd for å være mor. Det er litt som grillsjefen på fest.
Det er menn som griller og sånn. Åh, er dere mestekokk. Alle salatene, alt det der i fryset, det som er kjedelig å gjøre. Dekker på, pyntinger og alt. Ja, og alle disse salatene som går rundt, det har jo ikke han lagd. Nei. Og resten av ukasen lager hun maten. Men det er når det er gjester på besøk, da er det grillsjefen med det dyreste kjøttet. Det som...
ikke går an å fuck opp, liksom. Det får menn kredd for. Jeg liker at du sier det selv, at kanskje dere får litt for mye kredd for seg. Vi får veldig mye kredd for veldig lite. Det er ganske mye som blir gjort av mødre som ikke får så mye kredd. Og det burde man klappe seg selv litt på skuldrene, i hvert fall. Ja. Det var en nydelig råd, Jono. Jeg følger deg på vårt lag, det er veldig hyggelig. Det var veldig hyggelig å ha deg som gjest også. Ja, det var gøy å være her. Takk skal du ha. Takk for meg. Takk skal du ha.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!