Aksjesjefens observasjoner - sommeren 2024

Globale aksjer har oppført seg bra hittil i år, men hvilke nyanser er det verdt å merke seg av det som foregår under indeksoverflaten? Og hvordan vurderer aksjesjefen markedsutsiktene for sommeren og høsten? Er det mer å gå på, eller er prisingen blitt litt i stiveste lage? I denne episoden er det klart for en ny runde med aksjesjefens observasjoner. Velkommen til Utbytte. Den B-podkasten der vi forklarer hva som skjer innen global økonomien og finansmarkedene. Jeg er Marius Brunhaugen, og sammen med meg sitter aksjesjefen selv, Knut Hellandsvik. Velkommen tilbake i studio, Knut. Tusen takk. Er du klar for å sende oss ut i fellesferien med baggen full av nyttig innput om aksjemarkedet? Det ser frem til det, ja. Veldig bra, veldig bra. Det blir jo en sånn forhåpentligvis kvartalsvis oppdatering med deg i studio. Sist vi gjorde denne øvelsen her var i slutten av februar, og tilbakemeldingen er at dette er noe definitivt som kundene og lytterne våre setter pris på, Knut. Og i dag så tenkte vi å starte med et aldri så lite... tankeeksperiment fra din side, så du får ta seg med tilbake til inngangen av 2020. Det skal jeg gjøre, og som vi vet har det vært veldig innholdsrike år bak oss, og tankeeksperimentet går ut på at man våkna 1. januar 2020, og Og så skal man prøve å forutse hvordan markedet vil utvikle seg, gitt at du får vite en del ting som kommer til å skje i løpet av de neste fire og et halvt årene. Det som har skjedd er at vi skal ha en global pandemi, der over syv millioner mennesker er døde. Vi vet at Russland skal angripe Ukraina, det blir full krig mellom mellom de to landene. Vi kommer til å ha en dramatisk økning i inflasjon, og styringsventen i USA går fra 0,25 prosent til 5,25 prosent i løpet av 15 måneder. Det blir full krig på gasastripet mellom Israel og Hamas. Spørsmålet er, hvis du visste dette i begynnelsen av januar 2020, hvordan ville du ha investert, og hvordan tror du at markedet hadde utviklet deg Jeg vil tippe at mange hadde sagt at her er det bare å selge aksjebeholdningen sin og putte pengene i banken. Hagle og hermetikk. Men fortsetten som vi vet nå er at i den perioden har verdensindeksen gått helt opp. 80 prosent. Nasdaq 100 har gått 170 prosent i perioden. S&P 500 over 100 prosent. Og Oslo Børs har gått over 50 prosent. Jeg vil også nevne at dette er i norske kroner, og vi vet jo at både dollaren og euron har styrket seg betraktelig 16% i forhold til den norske kronen. Det er jo en viktig tall. Hva er læringen av dette? Jeg tror læringen er at for det første er markedet utrolig vanskelig å forutse. Jeg tror ingen hadde trodd at de tingene jeg nevnte kom til å skje, men det har skjedd. Det andre er at det er viktig å være investert og ha en diversifisert eksponering. For eksempel hadde du kun vært investert i det norske aksjemarkedet, så hadde du misset veldig mye avkastning og også hjulpet av det faktum at både dollaren og euroene har styrket seg veldig. Og så det å tenke langsiktig. Jeg så en interessant studie her, og det er på S&P 500-indeksen, der de hadde sett på avkastning i ulike perioder fra 1929 og frem til i dag, så nesten 100 år som de har studert. Og det de så på er, hva er sjansene for å få positiv avkastning i løpet av ulike tidsperioder? På hvilken som helst dag har de sett at det er 54% sjanse for å få positiv avkastning, nesten som å flippe en koin. Men etter hvert som tidsperioden forlenger seg, blir sjansene større. For eksempel på hvilken som helst måned tidsperiode, så er det 62 prosent sjanse for å ha positiv avkastning. Går man ut til et år, så er sjansen 74 prosent for å få positiv avkastning. Og går man helt ut til ti år, så er det 95 prosent sjanse for å ha positiv avkastning. Igjen, det er historiske tall, men det viser at langsiktighet er viktig når det gjelder aksjeinvesteringer. Mhm. Ja, mange gode poenger hvis vi ser på hvor vi er i dag. Det er onsdag 26. juni når vi sitter her, det vil si at vi er så å si ved halvgått løp for året og For et år har det vært. Markedet har vært stert så langt i år. Man har fått en normal årsavkastning og vel så det. I hvert fall på overflaten globalt har det vært veldig bra, Knut. Det har vært veldig bra. Som du sier, 16 prosent på verdensindeksen så langt. Det er faktisk en veldig god årsavkastning allerede når vi sitter her i juni. Og husk også at vi hadde et fantastisk fjorår, opp 25 prosent på verdensindeksen i norske kroner. Men hvis du ser rundt om i verden, så har det vært stort sett veldig bra. Lederne av USA selvfølgelig med Nasdaq opp 23 prosent i norske kroner, og S&P 500 opp 20 prosent. Men også Oslo Børs har hatt bra så langt i år, opp cirka 8 prosent. Men det er jo, som jeg nevnte, USA som leder an. Og hvis du ser på S&P 500, så har de notert flest all-time highs siden 1998. Jeg tror det er over 30 ganger at de har notert en all-time high så langt i år. Men jeg ser også at både India-indeksen er på all-time high, OCBX er heller ikke langt fra all-time high, og Nikkei er veldig nærme all-time high. Så generelt har det vært et veldig godt aksjeår så langt i år. Men et par ting som hvis man ser under panseret her, som er verdt å ta med seg også, det er at det har vært mye spredning i feltet. Vi har sett at store selskaper gjør det betraktelig bedre enn små selskaper. Denne Russell 2000-indeksen i USA, som er small cap-indeksen, den er faktisk flatt så langt i år. Vekst har gjort det betraktelig mye bedre enn verdi. Og utviklede markeder har gjort det mye bedre enn fremvoksende markeder, med unntak av India, som jeg nevnte. Og innenfor teknologi, som har vært enormt sterk, så er det interessant å se at hardware har knust software. Og hardware-sektoren i USA er noe større enn software-sektoren. Software-sektoren har gitt null avkastning så langt i år. Ja, og vi skal vel ikke så langt tilbake før det var helt motsatt? Absolutt, så det er derfor det er verdt å merke seg at det er ikke alt som går like bra når man ser på indeksnivå. Et tema som er høyt på agendaen, naturlig nok av sånn som den markedsutviklingen har vært med blant annet Nvidia i spissen som har duret og gått oppover og oppover i et høyere og høyere avkastning. Vi skal jo komme tilbake til den også, vi kommer ikke utenom Nvidia. Men et tema, det er Det er konsentrasjon og konsentrasjonsrisiko. Nettopp fordi det er noen selskaper som drar lasse, eller noen eller en spesiell sektor som drar lasse, eller en spesiell geografi som drar lasse. Du får forklare oss dette litt mer i detalj, Knut. Ja, og de siste tiden så er det jo kan dra frem tre typer konsentrasjoner som er verdt å merke seg. For det første, som du nevner geografi, det er USA som stort sett drar lasse her. På sektornivå, teknologi som vi har nevnt, også på selskapsnivå. Vi har snakket om Magnificent 7 før, nå snakker man om Magnificent 6 kanskje, på grunn av at Tesla ikke liker Magnificent. Men selv Magnificent 7 er opp 37% i snitt så langt i år. Det med konsentrasjon er ikke bare et amerikansk fenomen. Vi har hatt i Europa, siste gang snakket vi om Granolas, de store europeiske og globale vekstselskapene, men notert i Europa. De fortsetter å utperforme her. Vi har sett noe lignende i Japan, også stor konsentrasjon blant de store selskapene når det gjelder avkastninger. Når du ser på de topp 10 selskapene i USA, så har det aldri vært så konsentrert siden begynnelsen av 30-tallet. Så dette er historisk signifikant, kan man si. Og et annet metric som er verdt å merke er at den samlede markedsverdien av Magnificent Seven er noe større enn den samlede børsverdien av de syv største aksjemarkedene i Europa. Ganske utrolig. Ja. Det er ganske utrolig. Andre ting da som er verdt å merke seg, Ja, du nevnte Nvidia. Jeg tror vi må bruke et par minutter på det. For det vi har sett er jo ingenting annet enn historisk. Og det har vært enormt fokus på det selskapet. Det har jo vært rundt siden 1999 på børsen. Men det er spesielt de siste par årene den aksjen har tatt av. Og det er jo for det det leder innenfor de grafiske prosessorene som blir brukt til kunstig intelligens. Som vi husker, det tok av når ChatGPT kom her på slutten av 2022. Vi har sett at de chipene som Nvidia produserer er absolutt de beste, og alle prøver å få tak i de chipsene nå til kunstig intelligens og det man kaller «large learning models». Aksjen er opp 154 prosent i år. Den har gått nesten syv ganger på de siste to årene. Og en annen ting, for å putte det litt i kontekst, det tok Warren Buffett 60 år på å bygge et selskap med 1000 milliarder i markedsverdi, mens Nvidia økte markedsverdien sin med over 1000 milliarder på 30 dager fra april i år. Så en annen ting for å vise hvor populært de produktene de har, har blitt. Jeg gikk tilbake og så på hva var EPS-estimatene for 2025 for et år siden, og da var de 60 øre, mens i dag er de på 2,70 dollar, altså nesten fem ganger har estimatene blitt økt bare i løpet av et år. Nvidia har noe større markedsverdi enn alle selskapene på DAX-børsen i Tyskland til sammen. De har også stått for en tredjedel av oppgangen til S&P 500-indeksen så langt i 2024. Det naturlige spørsmålet er om dette er en boble, gitt at estimatene har gått så mye, hva om de skuffer? Ja, det er jo et spørsmål. Fordi alle som kjøper produktene av Nvidia må jo produsere tjenester som gjør at de skal ha en positiv eller en god return on invested capital, for å si det på godt norsk. Og the verdict is still out, altså om dette kommer til å fly eller nei. Så langt er det en fase hvor alle bygger opp kapasiteten, Og så får man se etter hvert når de skal selge de produktene, om man faktisk får en positiv avkastning. Så det er jo det store spørsmålet her. Når er det vi begynner å se de tidlige tegnene på nettopp dette da? Er det liksom allerede i høst, eller er det ute i 2025-2026? Det De store kjøperne er faktisk de tradisjonelle, altså Microsoft, Amazon, Oracle, Meta og så videre. De står vel på 40 prosent av salget til Nvidia. Så jeg tror hvis vi begynner å se at noen av de begynner å bestille mindre over de neste månedene og kvartalene, så kan det være et farlig signal. Men jeg tror for å svare på de spørsmålene, jeg tror i løpet av seks måneder til et år, så ser vi sikkert fasiten på det i forhold til hvordan de leverer i forhold til forventningene. Ja, interessant det der altså. Hvem er det egentlig som er NVIDIAs definitivt største og viktigste kunde? Sier de det? Det er som sagt de fire som blir nevnt, og jeg vet ikke hvem av de som er de største, men det som har kommet ut er at 40% av salget går til de fire store amerikanske selskapene. Men hvordan tenker dere da, altså du er jo med og forvalter globalfondet til DNB, hvordan tenker dere i forhold til dette med konsentrasjonsrisiko? Er det noe som liksom er der hele tiden, altså tar det grep for å redusere den risikoen da? Det blir jo gitt at de store selskapene veier veldig mye i indeksen, så det er klart vi må ha et veldig aktivt forhold til det. Jeg kan jo innrømme at vi har vært undervektet en video en periode nå, og det har vært tungt selv om vi fortsatt skaper mer avkastninger i år. Så vi hadde noen fine dager her for noen dager siden da Nvidia falt 16% fra toppen. Men så har vi fått litt juling igjen i går. Men så langt klarer vi oss. Men for å svare på det spørsmålet igjen, så er det... Vi fokuserer veldig på det, for det betyr så mye på indeksen. Men vi er godt eksponert mot de store amerikanske tekstselskapene. Det er vi. Hvordan er det sånn for inntjeningen til selskapene generelt når du ser på breie S&P 500-indeksen? Er det sånn at inntjeningsforventningene kurser er sterke for de største selskapene som har gått mest? Eller er liksom inntjeningsforventningen en ganske greie på generell basis? Det er som du er inne på og hintet om så er det en stor vekt mot de store selskapene når det gjelder inntjening. Og Det med konsentrasjon, og hvis man ser på markedet generelt, så ser man at de mindre selskapene spesielt, der er det veldig lave forventninger til tilvekst. Og det er også reflektert i avkastning så langt at hvis man tar bort de ti største selskapene i USA, så er jo avkastning så langt i år ligger på en 4-6 prosent. Litt avhengig av hva man tar med. Ok, skal vi gå over til Valgene da Det er jo særlig USA-valget da Som blir spennende utover høsten Men det er jo et stort valgård Dette har vi jo snakket om her i podcasten Og mange andre steder mange ganger før Så et spørsmål da Knut Det er jo Vil Østen bringe mer usikkerhet? Vil vi se høyere svingninger, altså volatilitet i markedet? Det virker jo ikke å være priset inn så langt. Jeg tror absolutt man kan forvente høyere volatilitet, og det er jo fordi valg er ofte usikre, og det har vi lært så langt i går, at meningsmålingen er bom her. Det så vi i India-valget, det så vi på Valget i Meksiko og også det europeiske parlamentet. Vi husker jo også godt brexit, og når Trump vant presidentvalget i 2016, noe svært få trodde kom til å skje. Det som ligger først i løpet er jo valget i Frankrike. Macron utløste jo parlamentsvalget her 7. juni. Da falt jo KAK40, den franske indeksen, med 7% på den nyheten. For igjen, det skaper mye usikkerhet, og vi så at både det svært høyre vriddepartiet for å si det sånn, gjorde det veldig godt i parlamentsvalget for Europa. Også mange av de langt ute på venstre siden, mens Makrons parti gjorde det heller dårlig. Så det er jo 30. juni og 7. juli vi får resultatene på det her. Det går over to ulike dager. Men Frankrike har jo veldig høy statshjelp til å begynne med. Og det er allerede store løfte fra de ulike partiene. Så der har jo finansmarkedene reagert svært negativt. Så har vi Storbritannia 4. juli. Det er vel mindre dramatisk, tror de fleste, for der leder jo Labour ganske mye, men har også en ganske moderat politikk, så vi forventer ikke noen store dramatiske ting der. Hva var mest spennende for deg, Knut? Er det resultatet fra det franske valget, eller er det innspurten i fotball igjen? Jeg tror jeg går for fotball-EM akkurat der. Men jeg tror det viktigste i år er nok det amerikanske valget. Og det er jo første debatt her på torsdag, så den har vel allerede vært når man hører på den podcasten her mellom Trump og Biden. Men veldig store forventninger rundt det, og hvordan da spesielt Biden kommer til å oppføre seg. Vi får jo håpe han klarer å holde seg våken. Ja. Det blir spennende, men som sagt, den spilles i morgen, torsdag 27. juni, går på CNN. Så den har ikke vi fått med oss når vi sitter her og snakker om dette. Men like fullt, som du sier, det amerikanske valget, det blir spennende, og det er flere ting her. Ja, og jeg tror det som man også skal ha i baktankene er at den 50. november når valget skjer, så er det også valg i senatet og House of Representatives. Så det er veldig mye som står på spill. Som alle vet så er jo USA har enormt mye statsgjeld. Det har gått fra 50% av BNP for fem år siden til nå over 100% av BNP. Det kjører et budsjettunderskudd som er på over 6 prosent av BNP for 2023. Så det betyr enorme renteutgifter. Hvem som styrer finanspolitikken fremover er veldig avgjørende. Vi vet at Trump snakker om å ta opp tariffer. Han snakker om minimum 10 prosent tariffer. 12 barriere og opp til 60% på kinesiske produkter. Typisk betyr det høyere inflasjon. Han vil også begrense innvandringer til USA, noe som kan bety lavere tilbud av arbeidskraft og dermed økt lønnspress. Biden har også snakket om økte skatter, så veldig stor usikkerhet rundt det finanspolitiske, så vi får svar på etter hvert her. Makroteamet vårt her på huset i DNB har vel sagt at hvis Biden vinner valget, så har de sine estimater. Det blir jo en teoretisk øvelse dette her, men at da kan Fed kutte renten en halv prosent mer enn det de ligger inne med, basert på at Trump vinner valget. Så ja, det er flere veier dette kan spille seg ut åpenbart. Men Men OK, la oss gå litt videre til hva dere tenker er verdt å ha i porteføljen. Så kan du starte med å bare minne oss kort på hvordan dere angriper markedet og tenker rundt selskaper og måten dere investerer på. Ja, og jeg er med å forvalte DNB Global. Der har vi typisk mellom 60 til 70 aksjer i porteføljen. Vi fokuserer jo mest på selskaper og ikke så mye på makro. Jeg tror gitt tankeeksperimentet til å begynne med, makro er veldig uforutsigbar. og heller fokusere på selskapet. Vi ser at selskapet med gode forretningsmodeller, sterk markedsposisjon og ledelse, selskapet som har godt vekstpotensial, sterke balanse og god inntjeningsvekst, det høres ganske innlysende ut. Men det er alltid sett lys av prising og sentimentet. Det kan være fantastiske selskaper som blir alt for dyre, og ofte kanskje selskaper som blir for billige, etter at sentimentet er veldig dårlig. En sånn stikkord som har gått igjen en del med ulike, jeg har snakket med i podcasten her gjennom våren og nå sommeren, det er prisingsmakt. Det liker man å se etter i selskapene, at de har evne til å klare å ta seg betalt rett og slett. Helt riktig. Et par eksempler der innen helsesektoren som vi liker veldig godt, og vi typisk er overvektet innen, det er Novo Nordisk og Eli Lilly som er verdensledende på Fedmed-medisin, der vi ser et enormt potensial over de neste fem til ti årene. De har et enormt forsprang foran konkurrentene. Så det har jo vært veldig gode investeringer. Begge selskapene har vel gått fem ganger i løpet av de siste fem årene og blitt nå verdens to største selskaper innen helsesektoren. Men generelt innenfor helse så er det å vise at i løpet av de siste 30 årene så har jo sektoren gitt både høyere avkastning og lavere svingninger enn markedet generelt. Det har jo relativt gjort det dårlig nå et par år, og vi tror det kommer til å snu, gitt at vi tror inntjeningen kommer til å være sterk, og den ser ganske billig ut. Vi vet jo historisk at det er veldig stabilt etterspørsel. Behov for medisiner og operasjoner er jo lite påvirket av økonomien. Og så er det også en sektor som har strukturell mevinn i form av megatrender, sånn som demografi, vi blir eldre, vi har livsstilssykdommer som blir mer og mer vanlige. Men også det skjer enormt mye innovasjon. Og Nvidia har jo vært ute og sier at den sektoren de har mest tro på og kommer til å få mest nytte av kunstig intelligens er jo nettopp helsesektoren. Så den sektoren liker vi veldig godt. Ja, det er spennende med Novo Nordisk. De har jo kommet flere nyheter denne uken. Vegovid, dette med midlet deres, har blitt godkjent for vektreduksjonen i Kina, blant annet. De har annonsert nye investeringer denne uken. De skal bygge en fabrikk hvor de skal investere 4,1 milliarder dollar i Nord-Karolina. Analysetimet til Dembe Markets har akkurat økt kursmålet igjen fra 1.100 til 1.200 danske kroner. Og gjentar kjøpsambefalingen så... Jeg er ikke den eneste som er optimistisk på noe nordisk vegne, Knut. Nei. Jeg tenker en ting som er verdt å huske på er at innen 2030 så estimerer man at det vil være over 1 milliard mennesker som er ekstremt overvektig. Altså body mass index over 30. Og i dag er det bare 1 million som får behandling. Så vekstpotensialet er enormt. store spørsmål her i, og hva som skjer med konkurrentene og prising og så videre. Men vi synes det ser veldig interessant ut. Ja, teknologi, vi har jo snakket en del om blant annet Nvidia allerede, men teknologisektoren, det er fortsatt sted å være. Man må bare være på de riktige stedene. Ja, og... Så lett og så vanskelig. Jeg må jo skryte litt. Vi har jo et av verdens beste teknologiteam som kollegaer, så vi er også typisk overvekt innenfor den sektoren og får jo gode ideer fra vårt eget team. Men det er jo en sektor som er eksponert mot vekst, innovasjon, og vi finner noen av verdens beste forretningsmodeller innenfor teknologisektoren. Bare tenk på kunstig intelligens og hvordan det breder seg til alle mulige sektorer etter hvert som vi får produkter. Nåstak-indeksen har gått syv ganger i løpet av de siste ti årene. Veldig merke i norske kroner og godt hjulpet av en svakere norsk krone, men teknologi er det alltid gode investeringsmuligheter å finne. Men hva er det også teknologisektoren trenger da, Knut? Hva er det vi ikke kommer utenom, uansett hvor vi vrir og vender oss? Et av de grunnleggende behovene. Jeg tror du tenker på energi, og det har blitt veldig i vinden. Og igjen tilbake til kunstig intelligens, for man ser jo at de datacentrene som utvinner kunstig intelligens, altså de large language models som blir satt i gang, de krever enormt mye energi. Ja. De nye kunstig intelligens datacentrene, for å kalle det det, kan bruke opp til ti ganger mer elektrisitet enn de tradisjonelle datacentrene. Det betyr at strømmet til spørselen, som egentlig har vært veldig stabil de siste 20 årene, man ser for seg nå at dette spørselen vil gå opp så mye som 30 prosent i løpet av de neste ti årene. Det er ikke bare datacenteret som driver det, men også den elektrifiseringen som skjer av hele økonomien. Her i Europa har vi satt veldig hård etter mål. Så det er en interessant investeringssted som vi ser på, både når det gjelder det at man må oppgradere infrastrukturen til strømnettet, men også råvarer. Tenk, kopper er jo integrert i alt som har med strøm å gjøre, så det er spennende. Men jeg tenker også innenfor energi, tradisjonelle energi, såsom olje og gass, det tror jeg vi kommer til å trenge i lang tid fremover. Vi har sett at transisjon til fornybar tar lengre tid enn det vi håper på. Vi synes det er mange spennende selskaper innenfor tradisjonell olje og gas som gir veldig høy direkte avkastning og som handler på veldig lave multipler. Det er vi godt eksponert mot. Jeg vil også si at det er en sektor som har vist seg å fungere godt i perioder med høy inflasjon og økt geopolitisk risiko, som er vel ikke noe man skal... Noe som er ganske vingitt det som skjer rundt om i verden i disse tider. Og denne, hva skal vi si, enorme voksne etterspørselen etter ren energi, da. Det er så innmari mye strøm vi trenger, så inntil vi knekker denne koden med å kunne lagre strøm, det er ikke helt enkelt å se hvordan man skal få tak i all den strømmen man trenger. Nei, og jeg synes det er litt spennende å se bare i løpet av siste måneden så har vi sett at Amazon snakker om å få sitt eget kjernekraftverk. Og Bill Gates var i staten Wyoming og tok første spadetak på et kjernekraftverk. Og det er jo en form for ren energi. Så det med kjernekraft tror jeg kommer til å komme mer og mer i vinden fremover som kan gi stabil og og justerbar energi avhengig av behov. Og dette, det treffer jo på så veldig mange måter. Norsk industri for eksempel har jo en stor omstilling de skal gjennom, og igjen så treffer det ulike selskaper på ulike måter, ikke sant? Men masse norske selskaper er jo veldig energiinsentive. Dette her har vi spilt inn en egen episode om, det er derfor jeg nevner det. Den kommer litt senere i Sommerfolkens veldig spennende tema. Anbefaler dere å følge med på den når den kommer. Small cap, det har vi snakket om flere ganger i podkasten dette halvåret. Ting har begynt å røre på seg i positiv retning, i hvert fall i Sverige, Norden. Hvis vi ser siden litt før jul... Men i USA har det vel ikke gått like bra, Knut? Nei, det har vært fortsatt skuffende. Som jeg nevnte, denne Russell 2000-indeksen som man ser på på small cap er jo på null så langt i år. Men det som er helt sikkert er at small cap er veldig sensitive til rentenivåene. Det er derfor sektoren har gjort det relativt veldig dårlig med denne renteoppgangen vi har vært igjennom. Men mange tror jo at det ser spennende ut nå, og jeg tilhører vel den delen, og det er rekordbillig i forhold til markedet og i forhold til den innskjønningsveksten vi forventer. Det er også en sektor som drar nytte av mer M&A, altså oppkjøp. Vi har sett ganske mange eksempler på det i løpet av de siste månedene. Vi tror small cap kan bli et spennende sted å være, spesielt når man begynner å se at rentenivået tikker nedover. India var også noe du trakk frem som et spennende sted å være investert fra et sånn globalt perspektiv, hvertfall som en del av porteføljen forrige gang du var her. Siden den gang så har vi også hatt Abishek Tepade innom i studio flere ganger for å gi oss en oppdatering senest rett etter valget. Da var ting litt sånn... Shaky for valgresultatet som vi snakket om i sted, det fikk jo ikke helt det utfallet som markedet hadde trodd. Det ble ikke like overveldende flertall til Modi som ventet, så veien ble litt annerledes å gå, men nå virker markedet å ha tatt det med relativt knusende ro. Ting har stabilisert seg. Regjeringen er på plass og vi får fem nye år med Modi i førersete. Markedet har satt pris på det og vi er tilbake på all time high for indiske indeksen. Selv om vi ikke eier direkte indiske selskaper i porteføljen, Så vil jeg heller anbefale AB6 at India-fond, for jeg har veldig tro på det markedet fremover. Veldig ung befolkning, jeg tror også det drar nytte av det problemet man har med Kina og USA-forholdet. Vi ser flere og flere selskaper vil sette opp produksjon i India, og det er generelt et veldig business-friendly land, og jeg tror også den urbaniseringen man forventer fremover vil være veldig positiv. India har jo bare en femtedel av BNP per capita av det Kina har, så hvis man ser noe lignende som vi så fra Kina etter de kom med WTO på begynnelsen av 2000-tallet, så kan India bli veldig spennende her i neste ti årene. Jeg prøver å spørre meg selv noen ganger, og jeg kan ikke så mye om det, men hva er liksom Indias X-faktor? Altså, hva er det virkelig de skal bli, eller er veldig, veldig gode på? Vi vet jo allerede at de er veldig gode på software, De har en høyt utdannet befolkning. Jeg tror det er flest engelsktalende ingeniører i verden. Men jeg tror også, domestisk i India, så er det verdens største land med tanke på befolkning. Etter hvert som flere og flere går inn i middelklassen, så er det en consumer story her som er ekssepsjonelt. De er veldig langt fremme når det gjelder IT-utvikling. Selv om man er fattig, så har man tilgang til IT og betalingsløsninger for eksempel, eller de er langt fremme på i verden. Og man tror etter hvert at mer og mer av produksjonen også blir flyttet til India. Etter hvert så man ser at Kina er kanskje ikke så trygg som man trodde, gitt det spente forholdet mellom USA og Kina da spesielt. Og aksjemarkedet i India kan bli verdens tredje største innen 20-30, men da må det vel fortsette å vokse i riktig retning? Ja, jeg tror det er det fjerde største i dag, så veien dit er nok ikke så veldig lang. Man forventer jo nesten 20 prosent inntjeningsvekst her i snitt på den indiske børsen fremover, så veksten hjelper absolutt. Macron, vi bruker ikke alt for mye tid på å gå på detalje i den i dag, men mange spør seg jo på en måte hvor er vi i sykelen, hvor sent er vi i sykelen? Noen tanker rundt Macron, Knut? Ja, og hvis man bare ser på fakta her, så vil mange si at det er typisk sent sykel. Vi har hatt... Rekordhøye marginer, det er veldig lav arbeidsledighet, sentimentet er veldig positivt, og børsen har gått veldig mye i det siste. Så det er et typisk tegn på å se en sykehel. Jeg tror mange er litt bekymret om akkurat nå, det er jo det at man har sett at de økte rentene har begynt å ha sin funksjon. Vi har hatt litt dårlig makrotall i USA i det siste. Vi har sett at arbeidsledigheten har gått fra 3,4 til 4%, altså den er stigende, selv om de fleste ikke er bekymret enda. Men også litt svakere tall fra den amerikanske forbrukeren. Vi har hatt litt svakere retail sales-tall. Vi hadde den Michigan Consumer Service som har falt en del i det siste. Så jeg tror... Jeg tror det som man er bekymret for, det er at selskapene, og spesielt de mindre selskapene, som utgjør jo største delen av det folk er ansatt i USA, skal begynne å si «Ok, her må vi spare litt penger her», og begynne å kutte antall ansatte. Og når arbeidsledigheten går opp, så blir det mindre forbruk, og vet at forbrukeren i USA utgjør to tredjedel av økonomien, og så videre. Så har man den negative spiralen som man er redd for skal skje i slutten av en sykel. Så det er kanskje det som mange har i tankene akkurat nå. Og så tror jeg mange ser litt på det store bildet, og hvis man ser fem og ti år frem i tiden, det med deglobalisering som har blitt et ord vi har brukt mye i det siste, gitt geopolitiske usikkerheten, vi skal dekarbonisere samfunnet, og vi vet at det er veldig dyrt. Men også demografi i den vestlige verden, det at arbeidsstokken krymper, og vi vet at vi bruker mer penger på forsvar, det er allerede høy statsgjeld, kanskje høyere skatter, og så videre. Så det er en del sånne, hvis man skal tenke litt være litt kritisk til det som skjer, og kanskje litt der man ser litt mørke skyer. Ja, det er alltid noen grunner til bekymringer, og man skal jo være litt bekymret som investor, men samtidig så er det også verdt å få med seg at det er også mange gode grunner til optimisme. Ja, jeg tror vi lever jo i en veldig spennende tid, og det tror jeg vi har sett med kunstig intelligens og chat-gpt, ikke sant? Og mange mener at utviklingen innenfor teknologi bare akselererer. Og det er et ordtak eller et kvot som sier at «The greatest shortcoming of the human race is our inability to understand the exponential function». Altså, vi klarer ikke helt å forstå «exponential» vekst, for å si det på engelsk. Og hvis man går tilbake i tid og ser på utviklingen av mobiltelefoner, det var vel McKinsey på slutten av 80-tallet som sier at potensialet for mobiltelefoner i verden er på en million telefoner. Og i dag er det flere milliarder. Utviklingen av internett, sjekk Covid-vaksine, man trodde det ville ta ti år, det ble gjort på under et år, var det vel. Chatship i tid, og den kom, fikk 100 millioner brukere i løpet av tre måneder, var det vel. Så det er grunn til å tenke positivt også på utviklingen. Quantum computing, mange mener, er nærforstående, som vil revolusjonere hvordan man kan behandle data. Man snakker om nuclear fusion, at det også kan komme og løse energiproblematikken. Vi snakker om humanoids, som jeg vet Avedyn har vært inne og snakket om, som kan bli veldig spennende. Så jeg tror man ofte overestimerer hva man kan få til på et år, men underestimerer hva man kan få til på ti år. Jeg tror Bill Gates sa det, og det tror jeg er veldig rett. Så det er utrolig mange grunner til å være optimistisk også med tanke på verden vi lever i og utviklingen fremover. Hvis jeg skal prøve meg på en superenkel oppsummering etter alt dette her, Knut, så er det vel det jeg sitter igjen med etter å ha pratet med deg nå, at til tross for høy prising av... noen markeder, spesielt noen amerikanske gigacap-selskaper, så er det litt flere grunner til å være optimistisk enn pessimistisk, men selvfølgelig som investor, man skal alltid ha begge hendene på ratt og være klart å gjøre unna manøver om nødvendig. Jeg vil adressere akkurat det du sier, for når det gjelder de store tech-selskapene og Mange har jo sagt at det er en boble å sammenligne med 2000, men da vil jeg bare si at det er noe helt annet vi ser den gangen her. Selskapene, altså de store tech-selskapene, er mye mer profitable. Hvis du ser på Multipl, cirka halvparten av det vi hadde i 2000 før boblen sprakk, Så jeg er ikke helt med på at det er en boble tiden vil vise, men det er faktisk veldig solide selskaper. Vi synes flere av disse ser veldig bra ut, og vi eier det i porteføljen. Men som vi begynte med, verden er jo uforutsigbar, men jeg tror igjen det lønner seg å være investert over tid. Det er i alle fall å vise historisk, og det tror jeg det kommer til å være igjen. Å være diversifisert og tenke langsiktig. Veldig bra det, Knut. Da får jeg bare si tusen takk igjen for at du tok deg tid til å komme hit og gi oss en oppdatering. Og sist men ikke minst, tusen takk folkens til alle dere som hørte på. Ha en riktig god sommer! Denne sendingen ble publisert i podcasten Utbytte. Innholdet i sendingen er å anses som markedsføringsmateriale fra DNB og er ment til å være generell spareverdledning. Sendingen skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter, eller som investeringsrådgivning tilpasset til en enkelt investorsituasjon. En investor som er behov for råd eller har spørsmål og informasjon som gis, bør kontakte en finansrådgiver. DNB påtar seg ikke noe ansvar, hverken for direkte eller indirekte tap, som følge av innholdet i sendingen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Husk at historisk avkastning aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstapp. Bruk av prognoser for å beregne fremtidig avkastning er heller ingen garanti for fremtidig avkastning. Innholdet i sendingen bygger på informasjon fra offentlig tilgjengelig kilder som DNB ser på som politie, men som ikke er uavhengig verifisert. Følgelig gir DNB ingen garanti i forhold til nyaktighet og fullstendighet. Alle uttalelser her reflekterer DNBs, den enkelte ansatte, eller andre tredjeparts vurderinger på tidspunktet for den aktuelle sendingen, og kan etter det endres uten nærmere beskjed. Ytterligere informasjon om blant annet kildebruk og interessekonflikter er tilgjengelig på dmb.no/mest-disklamer.