207. STRESS OG SEX!

Du hører på Kjærlighetsmønster. Alle kan finne ekte kjærlighet. Anniken inspirerer deg hver eneste uke med ulike temaer, slik at du kan skape akkurat det kjærlighetsforholdet du ønsker deg. Hei og hjertelig velkommen til Kjærlighetsmønster her i studio i juli med Anniken Linn Mathisen og Elin Enger. Hei Elin, så hyggelig å se deg igjen. Veldig fint å være en sommerdag sammen med deg. Takk i like måte. Det er jo så godt, alt er så grønt ute, og det bare spirer, og det lukter så godt, og luften er så behagelig på kroppen og i ansiktet og i hår. Å gå i sommerkjole ute uten å være kald, det er altså så vidunderlig. Uten strømpebukser. Eller sokker, og det er herlig. Ja. Så det er jo juli, vi tar opp lyst. Du har jo skrevet boken Lyst, og dagens tema er den største plagen de fleste lider av i dag, det moderne mennesket, det er jo stress. Det å høre, å jeg er så stressa, å jeg er så sliten, å jeg har så liten tid. Og dette går jo utover vår evne til å gi og ta imot den kjærligheten vi ønsker oss. Jeg fikk et spørsmål, Fra en mann som jeg har lyst til å lese, som jeg tenkte vi kunne ta. Jeg har en kone som sliter med dårlig selvbilde, og det blir ikke bedre med årene ettersom vennene hennes får bedre jobber og fasaden blir stadig flottere. Hun sliter også med sitt syn på kroppen sin, og sier hun føler seg tykk selv om hun er veldig slank, flott og i god form. Hun sier alt er så lett for meg siden jeg har en veltrent kropp. Tjener godt, har det fint med meg selv og masse energi. Jeg elsker å holde på med mange prosjekter. Der sliter hun med å slappe av. Selv om jeg oppriktig liker å pusse opp, lage trehutt med barna, ordne bil, hage og mye annet. Jeg gir henne masse komplimenter om både kropp og hvor god mor hun er til sine tre barn. Jeg prøver å si at jeg elsker henne som hun er, og at hun ikke trenger å bevise noe for meg. At hun må tenke på seg selv og gjøre ting som gjør henne lykkeligere i hverdagen. Dette mener jeg virkelig og sier det hver uke. Likevel fortsetter hun i samme spor. Nå er hun så sliten at hun er sykemeldt for andre gang på grunn av stress og mangelende energi. Vi elsker hverandre og har vært gift over ti år og ønsker ikke å gå fra hverandre. Vi har mye intimitet og klarer å snakke om de fleste følelser sammen, men det hjelper ikke nok. Hun føler hun må ha full kontroll på husarbeid og alt som er i familien. Hun er helt utslitt og sier hun er stresset og sliten hver dag. Hvordan skal hun forstå at hun må være glad i seg selv før hun fortsetter å plise alle andre rundt seg for så å sitte utslitt og sykemeldt hjemme? Tusen takk for en fantastisk podcast, og takk for at dere kan gi meg svar. Ja, der kjenner jeg jo så masse... Så empati for denne kvinnen som sitter i denne hverdagen, det høres vanskelig ut, og også for han å se dette, og være et vittne som er så tett på en så vanskelig situasjon. Jeg tenker at her høres det ut som de har masse ressurser til å sammen finne ut av dette. Noe som virkelig har vært en nøkkel for mange av de jeg jobber med, har vært å ta hensyn til hvor syklisk mange av disse gjøremålene er. For eksempel så nevnte han dette med husarbeid, og at hun trenger å få ting gjort, og at hun sliter med å hvile. Det som er med husarbeid, det er at det blir man ikke ferdig med. Det er en syklisk rotasjon her vi beveger oss i en prosess med det men det er ikke noe vi blir ferdig med og hvis vi skal vente til vi er ferdig så skjer det ikke det er veldig godt sagt og veldig sant så her må vi bare rett og slett hente fram kraft til å bestemme oss for å ta pauser på tross av at vi ikke er ferdige Fordi vi har faktisk innsett at det blir vi ikke. Så vi må skape rom for pauser og hvile og lading og påfyll på tross av at alt ikke er gjort. Jeg tenker på for eksempel klesvask. Jeg har aldri ambisjon om at alle klærne skal være tilgjengelige og klare. til et hvert tid, det trengs ikke. Det jeg har ambisjon om er at jeg beveger på prosessen. Det vil alltid være sånn at noen klær er rene i skapet, noen er rene men de trenger å brettes, og de trenger å strykes, noen er våte og må opp på henger, eller de må i tørketrommel, og noen er møkkete og må vaskes, de må flekkfjernes, det er alle stadier her er helt nøytrale, sånn moralsk sett. De bare er, de er på et eller annet sted i denne syklusen, og jeg kan ta en pause uavhengig av hvor disse klærne befinner seg i denne syklusen, fordi noen klær er tilgjengelige. Og det er greit, det er nok det som trengs for at det skal funke. Det samme er med tusen andre ting av hverdagslogistikken. Jeg er aldri ferdig med vasking. Det er en kontinuerlig prosess hvor jeg er i et eller annet løp med det. Det er det samme med rydding. Jeg må høre sånn det burde ut, men jeg velger å gi meg selv Ti, til andre aktiviteter, selv om jeg vet at ikke all oppvasken er tatt. Det er greit, fordi vi har noen glasser regne, og det er nok. Så det er noe med å innse at den sykliske naturen på dette, at vi får muligheter til å bryte inn og fylle livet med andre ting, selv om vi er på et eller annet sted i denne syklusen. Så det er viktig å ta grep her, for vips, så plutselig er vi 70 år. Vi kan ikke vente til oppvasken er tatt. Det er så godt sagt. Jeg tenker en annen ting, for jeg jobber mye med stress og slitenhet. Det handler også om hva du velger å ha fokus på. Det som er interessant i dette brevet, var at han forteller at de har det godt intimt. De har tre barn, de har et hjem. Han har overskudd til å bygge tre hytter med barna. Det er mange ting her som fungerer utrolig godt, og dette er jo helt side om side med alt dette som gjør henne sliten, og dette flink pikesyndrom hvor hun føler at det må gjøres ferdig oppvasken som du så godt sier. Men det som jeg ofte gjør da, det er å lukke hendene, og så kjenn innover hjertet ditt. Tenk på noe som du har opplevd, eller som du har akkurat nå, som gir deg skikkelig glede. Det kan være blikket til et av barna dine, en varmt blikk fra mannen din, eller noe du har opplevd på jobb, på en ferie, på en date hvis du er single, hvis du har gått en tur alene. Bare kjent på et øyeblikk som bare kjentes fylt av glede. Når vi går dit, så flytter vi oss ut av stresset. Så det betyr jo at rett ved siden av så har vi hele tiden et valg. Det er ikke sånn at livet er stressende selv om vi har mye å gjøre. Og som du sier, det er syklus, det vil aldri stoppe. Vi må bare ta et stopp midt i det, og så må vi skape det rommet som gir oss lyst og glede. Og da er det så viktig å ofte huske på det vi har, enten her og nå, og det virker jo som vi har god intimitet, barn som har det godt, en familie som fungerer på mange måter, å ta det inn i hjertet, i stedet for å tenke på hele den to-do-listen som skal gjøres, som bare får deg helt utslitt og utbrent. Så du kan si at det at vi hele tiden har et valg, som vi også pratet litt om i forrige episode, jeg kan sette meg ned, jeg kan se på det gode jordbæret, jeg kan se på de vakre liljene, jeg kan ta inn de grønne trærne og bladene når jeg går på tur, jeg kan se på solen som skinner, jeg kan se det lille barnet mitt inn i øynene og se den kjærligheten og gleden eller når jeg er på en tur alene, så kan jeg bare ta inn all kraften fra naturen. Jeg har hele tiden mulighet til å hente inn glede. Og det er ikke mulig å være i frykt og i kjærlighet samtidig. Og når vi er i stress, så er vi i frykt, og når vi kjenner på lyst og glede, så er vi i kjærlighet. Så det er hele tiden et valg, og vi trenger ikke å være med på det råtteresse. Vi kan stoppe opp, og vi må stoppe opp, for hvis ikke ... Så på 1, 2, 3 så har vi tatt så mange valg med feil fokus at vi har endt opp med å leve mange år som stressa og slitne. Og det er ikke fått inn alt det nydelige vi har rundt oss som kan gi oss denne kjærligheten og gleden. Jo mer vi kan gi oss selv av det vi trenger, jo mer har vi kontroll på hvordan vi har det. Og jeg tenker at jo mer vi kan snakke til oss selv, sånn som vi helt naturlig gjør til barn og gode venner. Ha oppmerksomhet på hvordan vår indre dialog er. Er vi en heia gjeng for oss selv? Eller er vi kritiserende når noe går på tverke? Hvis du kan klare å være en som støtter deg, Når ting skjer som er litt annerledes enn du skulle ønske, så lar du egenkjærligheten få komme til uttrykk i den indre dialogen. Og den kan også komme til uttrykk i handling. Og det er så bra, for jeg tenker nå er det sommer, nå er det jule. Kanskje du har noen dager nå som du kan fylle med hva du vil. Veldig mange jeg snakker med, de har invitert mange på hytta. De har invitert familie, de har invitert venner. Det er fylt opp helt til randen. For mange år siden tok jeg et valg, og det var at ferie, da er det helt rolig. Jeg kan ikke bruke ferien på å invitere og ha lagestand middager og frokoster og lunsj, da blir jeg helt utslitt. Og hvis jeg blir utslitt, så går du utover familien og de nærmeste. Så si nei, bruk grenser, kjenn etter, jeg har ikke lyst å ha ferien min fylt opp med masse ting som gjør at jeg utad skal stå frem som flink pike. For da blir jeg sliten. Jeg må ta ansvar for meg selv, og det brenner så veldig for her i kjærlighetsmønster, at jeg må ta 100% ansvar for det livet jeg vil ha. Men da må jeg ta 100% 100% ansvar, for de valgene jeg tar hver dag, for hver dag tar vi så mange valg, selv om ikke det føles som valg, for mange av dem går jo på automatikk, men det er allikevel et valg. Og da tenker jeg det å bruke sommer nå, å stoppe opp og kjenne etter, må jeg være flink pike? Må jeg fullføre? Må jeg rydde hele kjøkkenet ferdig nå? Kan jeg bare gå ut og nyte de siste solstrålene før solen går ned i dag og bare slappe? Så tar jeg det enten senere i kveld eller i morgen. lager rom til deg, kjenner på lyst og glede, og ikke disse pliktene, for de gjør oss så slitne. Og så er det at det er jo ikke ut av kjærlighet. Det er ut av frykt. Frykt for ikke å være bra nok. Frykt for ikke å levere. Frykt for ikke å fullføre. Frykt for ikke å nå tidsfrister. Og det kan aldri gi oss lyst. Jeg tenker når dette paret også allerede har et intimt forhold som de har stor glede av, at det fungerer bra, så er det også ... viktig å faktisk prioritere, fordi det skal jo egentlig være en kilde til påfyll. Det skal være noe som gir deg energi. Så kanskje i og med at de har det på reportoaret allerede, også kan være en vei til større avslappning, avspenning og tilstedeværelse for denne travle, stressa dama. At hun kan bruke kroppens helt naturlige visdom her og ta i bruk potensialet kroppen har til å løfte oss For intimiteten kan være en nydelig kilde til krefter og energi og overskudd, og ikke minst nytelse der og da. Men virkelig være det som lader kroppsbatteriet, gir deg en ny start og gjør deg klar for alt det verden vil kreve av oss når august og høsten kommer også. At du kan i hvert fall ikke... Minimer effekten av å kjenne energi sittrende gjennom hele kroppen, og la nytelsen få plass også i ferien. For det er viktig for at vi skal fungere som kloke, empatiske, levende, tilstedeværende, velfungerende mennesker som vandrer rundt. Og jeg tenker ... Når alt, så mye ligger til rette for denne kvinnen, tenk for et potensialet vi har til å gjøre en forskjell og leve et fantastisk liv, men også gi av vårt overskudd til verden. Hvordan ville verden sett ut hvis... gatene var fylt av tilfredse kvinner som ikke lar hodene stoppes av kontinuerlig stress og mas og kjør. Her har vi egentlig et ansvar som kvinner i den vestlige verden som har så mange basale behov tilfredsstilt. Så tenker jeg at vi har et ansvar til å faktisk... Ta hensyn til at vi er på den situasjonen vi er da. Vi har det så bra egentlig på veldig mye av det som trengs for å kunne leve gode liv. Hvis vi kan ta en fot i bakken på det og faktisk ta inn hvor privilegierte vi er, så får vi naturlig et større overskudd å gi til andre også. Den oppvasken er det ingen som kommer til å gi deg noen medalje for å ta. Ingen som kommer til å huske når du er 85 år. Den lille jordbærstunden med femåringen, eller blåbærplokketuren nå i juli, Det kan godt hende at den fester seg som et sånn nydelig kroppsminne av samverd, tilstedeværelse, ro, trygghet, rett og slett kjærlighet omsatt i handling. Det er det jule gir oss rom for, og det er det vi åpner opp for når vi ikke lar stresset dominere. Det er så sant, og så tenker jeg at for mange så høres dette her lett ut, men det er veldig, veldig vanskelig å gjøre i praksis. Og det er jo fordi man har noen feilerte mønstre. Og da tenker jeg at det er utrolig viktig å ta et skikkelig dypt i det og ta ansvar for det. At har jeg feilert noen baner og noen måter å å være i relasjon med meg selv på til andre, så må jeg ta ansvar for å komme meg ut av denne automatikken og bryte mønstret for å se og kunne ta inn den gleden som faktisk er rundt meg. Så det å ta 100% ansvar for det livet jeg vil ha, det er så viktig å vite hva skal til, for det er ikke for alle bare å skifte fokus og legge fra seg oppvasken. Fordi dette går på automatikk, så det er så sterke krefter som gjør at vi ender opp med å ta de valgene. Men da er det mulighet til å gjøre et ordentlig dypdykk i deg selv, frigjøre deg fra gamle mønstre, og begynne å lære deg det livet og de nye vaner du har lyst til å gjøre på nytt. Så jeg tenker at i kjærlighetsmønsterboken så arbeider jeg jo og viser oppgaver der du kan jobbe med å leve i tråd med egen kjærlighet, med dine egen verdier, sette grenser og styre unna denne gamle programmeringen. Fordi at når du gjør det, så klarer du å ta inn livet på en helt ny og annen måte. Og et annet tema som jeg ser ofte går igjen i coachingen, det er at en av partnerne ikke klarer å nyte sekslivet sitt med partneren. Og det tar jo også bort mye lyst og skaper mye stress og slitenhet, fordi man har ikke lyst, man trekker seg unna partneren, Man føler ikke at partneren gir den tilstedeværelsen i seksualiteten som man ønsker. Man føler noe du har beskrevet i din bok Lyst, for der tar du opp dette her med sex og egenkjærlighet og intimitet, som er veldig fint, synes jeg. Jeg anbefaler alle å lese den boken. Og det er det at Det handler om å gjøre dette her i kjærlighet, men da må jeg også gjøre det i kjærlighet for meg selv. Så hvis jeg da sier ja til å ha intimitet når jeg ikke føler meg klar, så har du tatt et valg som gjør at partneren din kan ende opp med å gi deg sex som ikke føles godt. Så jeg tenker det å åpne opp selv og finne dette her med lyst og kjærlighet i deg, før du sier ja. Men det jeg ofte får høre er at partneren blir så skuffet hvis ikke vi har sex så ofte, eller hvis ikke jeg vil. Men jeg kjenner ikke noen nytelse med partneren. Du som er spesialist på dette her, tantra eller herrer, og forfatter av boken Lyst, hvor du tar opp dag for dag 30 dager du skal kjenne på mer lyst og glede i forhold til seksualitet og egenkjærlighet. hva vil du si til dette er jo ikke bare de som er i parforhold som sliter med, dette sliter også de som dater, det hører jeg ofte at man ikke føler seg ordentlig sett ikke man kjenner jo når noen er der for deg ja Det finnes så mange måter vi kan nærme oss dette på, som kan ta oss bort fra det å skulle være flinke og prestere og gjøre ting fordi det er det som er lurt for forholdet, eller han blir så skuffa. Vi ønsker å nærme oss dette, slik at det kan bli noe der vi faktisk nyter det. Det er givende for oss. Det er noe vi kjenner at vi henter kreftet fra. Og det er noe vi kjenner at vi henter kreftet fra. Og det er ikke for mye å forlange, det er mulig for alle. Og jeg tenker at en vei inn til det handler om å utvide hva vi ser på som intimitet. At for mange kan det ha hengt seg litt opp i at man kanskje har et litt begrenset forhold til det, at det er en veldig fysisk akt der man kanskje gjør det samme, det handler om penetrering, det er begrenset på en måte til det. Mens hvis vi kan våge å åpne opp for at dette kan være et enormt repertoire, der du kan oppleve nytelse på så mange måter, langt utover underlivet. Du kan kjenne hele kroppen, hele huden, bevrer og sitterer. Du kjenner kontakten uten at dere tar på hverandre, fordi dere er nær hverandre følelsesmessig. Det handler om øyekontakt, det handler om å være et godt lag i hverdagen, sånn at du allerede er på en god plass hvor du føler at vi er to som samarbeider, som støtter hverandre, som har gode hverdagsrutiner. Vi er et lag som hjelper hverandre. Kjærligheten kommer til uttrykk mellom oss, både i ord og handlinger. Det er et fundament for at jeg føler meg trygg til å kunne åpne meg opp og faktisk ta imot den nytelsen som bare en varsom berøring av hånd mot hud kan jo være. veldig nytelsesfull og givende, men kanskje er det ikke det noe vi legger merke til. Så det å åpne opp for å legge merke til hva sansene forteller deg i nærheten, høre lydene, høre... pusten, våge å se hverandre inn i øynene, kjenne varmen fra huden, og samtidig åpne opp for et større repertoire, der penetrering ikke er det eneste vi går til, men at vi kanskje kan våge å åpne opp for å lære oss flere metoder og teknikker. Det er jo derfor jeg har laget denne prosessen med 30 dager, for å gi helt konkrete verktøy, fylle verktøykassa, rett og slett. og å vise hvordan vi kan utvide kroppens repertoire til å få la deg, at kroppen kan få vise deg hvor enormt mye nytelse og ekstase den egentlig lett har tilgjengelig for deg, hvis du åpner deg opp for å faktisk oppleve det. Og hvis du har tillit til at din kropp kan, at det er ikke noe feil med din kropp, og at det ikke er noe mystisk som bare noen få kan oppleve, det med at seksualiteten kan være supertilfredsstillende. Vi har så mange fordommer mot kroppene, ofte at det kan være sånn, det er hvis ikke sånn min kropp fungerer, men da kan det godt hende at det bare er noen små ting som du trenger å tro på, ha tillit til, og våge å følge hva kroppen viser deg at den synes er godt, som kan være nok til at du åpner opp og får en helt ny erfaring. Så dette kan være en livslang utforskning, der det alltid er mer å utforske, alltid er mer å oppleve, og det er ikke... En arena hvor vi trenger at det skal bli kjedelig. Det er alltid mer der. Og det husker jeg som en sånn ... Jeg hadde en sånn anelse ... av at her er det noe, her er det mye som jeg aldri har hørt om, som jeg ikke har opplevd, men det er noe her. Og veldig mange beskriver det samme, at man har en sånn grunnlegg, vet du hva? Jeg tror ikke den der tre sekunders opplevelsen egentlig, det kan da ikke være det. Folk liksom lager den store hypen om det er, det må det være mer enn det, og ja, det er det. Men dette har vi kanskje ikke kulturelle, naturlige metoder for at vi får vite. Så kanskje man kan jo leve et helt liv uten å erfare det og uten å snakke om det eller oppleve det. Så det er noe med å ta sats i tillit til at ok, her er det mer for meg. Det er ikke for mye å forlange det. At min kropp fungerer og alle kropper kan. Det er nydelig å ta ansvar for det fordi at Hvis du da har en partner hvor du føler ikke tilfredsstiller deg på den måten du ønsker, og derfor så synes du blir stress, og du blir sliten bare av å tenke på det å ha sex med partneren, så har du en veldig fin øvelse i boken din, hvor det står at man skal si til partneren hva man ønsker og hva man liker, og hva som gir deg ordentlig lyst og glede. Og så skal partneren si hva han eller hun liker, som gir det, og så kan man bytte på dette her. Ja. For mange skjer det bare en rutine, at det skjer det samme hver gang. I hvert fall veldig mange av de jeg prater med, sier ikke noen ting til partneren. De bare ønsker at det bare skal bli ferdig, for de har lyst til å få bli i familielivet. Men de orker ikke den intimiteten, for de gir de ingen lyst til å glede. De blir bare sliten av det. da er vi jo tilbake til det at jeg må ta 100% ansvar for det livet jeg vil ha og da må jeg uttrykke det som er viktig for meg så jeg synes den øvelsen var veldig fin også tenker jeg også at nå i sommer hvis du har lyst på mer lyst og glede i ditt kjærlighetsliv Kjøp boken lyst, der er det mange fine praktiske øvelser, sånn at du ikke trenger å finne på alt selv, men du kan få litt støtt og hjelp, sånn at du kan bryte ut av de gamle rutiner som gjør at du ikke føler den samme gleden og intimiteten med partneren. For en ting vet vi jo hvertfall, at å ha det skikkelig godt i parforholdet, ha det godt sammen, i sitt eget seksualliv, det gir en enorm lyst og glede og god livsenergi. Og det må vi ta ansvar for, fordi det er ikke alltid at partneren kanskje gjør det utifra at han eller hun ikke vil, men de har ikke evne, de har ikke tankene, eller de har ikke den sensibiliteten og kan kjenne etter hva som er godt for deg. Og da må vi være disse voksne kvinnene som sier ifra. Og da kan du bare lurt med en bok som Elin Enger har skrevet om lyst, og få litt tips og råd. Og dette kan du gjøre også selv om du ikke er i et parforhold. Absolutt, det begynner uansett med forholdet til deg selv. Og det å kjenne Den seksuelle energien i din egen kropp, det er uansett et fundament her, og den er ikke avhengig av at du er i et forhold i det hele tatt. Det er en kontakt som du har innover akkurat. Alt arbeidet med å bryte ditt gamle mønster, Å skape det kjærlighetslivet du ønsker deg, det er også en jobb som starter inni deg. Så du er ikke så avhengig av at partneren oppfører seg sånn eller sånn for at du skal få det godt. Det er helt konkrete ting vi kan gjøre for å frigjøre oss fra gamle mønstre, det er det jeg jobber med hver dag i kjærlighetsmønster, det er du som sitter på den magiske nøkkelen, og det gjelder også ditt seksliv. Så ønsker jeg deg en skikkelig god jule og en virkelig god start på høsten. Og jeg håper at vi har inspirert deg til å bringe mer lyst nå i ferien og ta med deg disse gode nye vanene inn i hverdagen. når høsten begynner, for dette handler om vaner. Lyst handler om nye måter å gjøre ting på, og ta 100% ansvar for det. Så tusen takk, kjære Elin, for at du har vært her i juli. Det har vært utrolig hyggelig. Tusen takk for at jeg fikk komme. Så hyggelig å få lov å dykke ned i kjærlighetstemer for juli sammen med deg. Da ønsker vi deg en nydelig siste juli-uke. Håper den blir bedundelig og god. Husk på at dine relasjoner skjer gjennom deg. Du hørte akkurat podcasten Kjærlighetsmønster. Hvis du vil ha flere tips og triks, gå inn på kjærlighetsmønster.no eller følg Kjærlighetsmønster på Instagram.