‹ Tilbage til podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

9/21/2023

#348 Slik refinansierer du for å få bedre råd

Denne episoden av Pengerådet handler om refinansiering, et verktøy som kan være nyttig for å få bedre råd når rentene stiger. Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen diskuterer ulike aspekter ved refinansiering, inkludert definisjon, prosessen, og når det er mest fornuftig å bruke det. De dekker også omstartslån, som kan være et alternativ for personer med betalingsanmerkninger, og diskuterer kostnader forbundet med refinansiering.

02:24

Podcast-segmentet omhandler refinansiering av lån og gir tips om hvordan man kan få bedre økonomisk kontroll og lavere rente på boliglånet.

21:52

Refinansierings- og omstartslån muliggjør samling av gjeld, men kan være dyrere og involvere høyere risiko for banken.

Transkript

Refinansiering kan være en løsning for å få mer økonomisk spillerom når utgiftene blir for store. Men hvordan gjør du det, og har det egentlig noe for seg? Det skal vi snakke om i dagens episode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Og hvis man ønsker å skaffe seg et litt større økonomisk spillerom, så har verktøykassa jo ikke helt tom. Du har jo noen verktøy i den kassa. Ja, spesielt hvis du har et boliglån, så har du det. Og det er jo nettopp boliglånet som gjerne gjør at mange føler at nå er man i en pengeskvis fordi at renter øker på det boliglånet. Men

Men da er det jo mange ting man kan gjøre med selve lånet. Man kan også mange let, og så mange også ringe til eller chatte med bankene om nå for tida. Det er jo å søke om avdragsfrihet. Det er en mulighet. Da frier det jo fort, ja, selvfølgelig avhengig av hvor høyt lånet er, men 3-10 000 kan det jo være per måned som du kan bruke på dyrere lån. Og så

kan du forlenge løpetiden. Det er jo også en mulighet. Også fordi at banker kan jo gi avdragsfrihet i en periode, men det går jo på inntaktskvota hvis du har en belåningsskade som er over 60%. Hvis du er i etableringsfasen, kanskje lånt 85%, altså strukket lånestrikken så langt det lar seg gjøre, da får du i utgangspunktet ikke avdragsfrihet. Så

som følge av at utlånsforskriften ble strammet inn for noen år siden, på akkurat det punktet. Med mindre du har fått lånet ned i 60%, men du kan få deg såkalt inntaktskoten, og det kan jo være nok til å få unna de verste økonomiske snøbbelesteinene der rett foran deg. Men hvis du ikke kan få det, så er det jo muligens at du kan i hvert fall forlenge løpetiden noe.

altså at hvis du har lånet på 22 år så kanskje du får lov til å øke det til 30 år

Det er litt ulike praksis og regler for dette, og litt avhengig av lånet selvfølgelig, så vil det ofte være mer, altså gir høyere likviditet, altså mer kroner per måned ekstra hvis du har avdragsfrihet, enn hvis du øker løpetiden med eksempelvis fem år. Men det er en mulighet i hvert fall. Så ha en dialog med banken og markere de to mulighetene.

Mens du skramler rundt nede i verktøykassa, så er det også en skiftnøkkel du står refinansiering på. Kanskje vi skal egentlig begynne med å

gi en slags definisjon på hva refinansiering er. Finnes det en, slår opp i den store svarte boka, finnes det en forklaring på hva refinansiering er? Det er for definert sikkert som det mest verdifulle søkeordet på Google, tror jeg. I hvert fall blant de mest verdifulle tidligere var det vel forbruksbånd, nå er det vel kanskje refinansiering. Det er jo sånn at banker betaler jo, kjøper seg søkeord eller

av Google sånn at når du søker ordrefinansiering så er det ikke tilfeldig at eksempelvis Instabank eller Blue Step eller Bank Norwegian eller DNB for den som skulle havne over det er fordi at de kanskje har kjøpt dette for å ha nytt tid eller for å ha nytt kundegruppe

Så hvis du har en veldig litebrukt, litepopulært søker, så er det ikke sikkert at du betaler så mange kroner for det, men hvis du har dyre søker, som for eksempel refinansiering, jeg vet i hvert fall at forbruksdannesidtivet priser det 500 kroner per søk, for folk som gikk videre på selve søket. Refinansiering er antagelig også ganske dyrt. Men selve definisjonen, altså re...

finansiering, det er jo to ord her, det ene er å gjøre noe på nytt, og det andre er finansiering, så hvis du gjør en finansiering på nytt, så er det jo per defter, kan du si, refinansiering. Men

Det er jo ikke slik at du er nødt til å ta opp et helt nytt lån. Det er ikke det som nødvendigvis ligger i refinansiering. Det er jo bare at du gjør noe med lånet ditt som gjør at man må etablere dette på nytt. Og så er det jo en sånn, skal vi si, det er jo ikke et...

Det er ikke en sertifisert fremgangsmåte for at man skal kunne kalle dette refinansiering eller ikke. Men for de fleste vet man at man gjør om på lånet enten fordi man skal ha et større lån, eller at man skal ha et billigere lån. Da kan man gjøre et struktur, for eksempel med å øke løpetiden, avdragsfrihet, eller rett og slett

bedre med en lavere rente. Så det er jo, folk kan jo si, refinansiering fordi at man gjør om på lånet sitt. Men dere i luksusfellen har jo gjort noen refinansieringer opp gjennom året også. Det kan jo også være det å samle en hev med dårlig lån, da, inn i ett lån, for eksempel. Ja, det er det. Og det er kanskje det man, og det er ikke minst det som de bankene betaler høyt for, å lokke til seg folk som vil det. Altså at man vil tape et nytt lån, samle alle de gamle innholdene

i det nye lånet. I luksusvelden så gjør vi det veldig inntaksvis. Jeg kan nesten telle opp ei hånd, tror jeg, i de siste ti årene der vi har hatt deltakere hvor vi

Hva skal du si? Jeg tror nesten aldri vi råder folk til å gjøre det, men det kan være deltaker som veldig sterkt ønsker dette selv, og hvis det da er gode grunner for det, så kan vi bistå, men i 95% av sakene er vi

hjelpe vår deltaker med, så er det et sett regne, det vi kaller nedbetalingsplaner vi gjennomfører. Det vil si at vi hjelper de til å lage en avtale med hver enkelt kreditor, ikke sant? Altså kreditor, inntrym, lånekassen, andre som har inkassosaker eller mislyttet lån, med å si, ok, dere får 200, dere får 300, dere får 490 per måned.

og så setter vi fem års for eksempel tidshorisont. Så da betaler du ned hver enkelt kreditor, fordi at ofte kan det være kanskje vel så lønnsomt det som å ta opp et nytt

lån for å betale ut disse kreditorene. Men det er mange som synes at det gir mer oversikt og er mer lettere å administrere med et nytt lån enn å administrere hver enkelt kreditor på den måten, men vi gjør jo jobben fordel, kan du si, og sammen med de. Så når du først har begynt å betale ned hvert enkelt krav, så er det ikke så vanskelig som det er.

kan virke som en utgangspunkt. Vi gjør relativt lite av refinansiering, men jeg ser definitivt nytten av det for en del

fondørkunder. Kan det være bare, hvis vi går litt tilbake til samtalen rundt hva definerer refinansiering, at det kan bare være å si flytte fra Nordea til DNB for eksempel, er det en slags refinansiering? Det kan det være, og det kan også være i din egen bank at du tar en verdivedøring og får bruttet ned renta di, da kan det jo være at banken gjør om på lånet, og

Da har du jo gjerne en refinansiering, også i din egen bank. Hvis du flytter på det, så må det jo en litt større teknisk administrativ prosess til i den nye banken. De må jo da betale ut det gamle lånet ditt, og så opprette et nytt lånedokument hos seg med de nye betingelsene. Men dette er ting som ikke du på en måte er så mye involvert i, du utfører.

med banket og godkjenne at lånet skal flyttes, men det er jo gjerne slik at det da blir etablert et nytt lånedokument, og da er det også sånn per def refinansiering, men det er kanskje litt mer sånn softere refinansiering. Og som jeg nevnte, det kan også være refinansiering gjennom at du øker løpetiden for å frigjøre ekstra penger per måned, eller at du får avdragsfrihet i en periode. Det kan også være refinansiering også.

Og i den forbindelse så er det ikke så helt uvanlig da, hvis banken først går inn og gjør noe med lånet og lånedokumentet, så kan det være at de også spør om du vil ha litt mer lån for å betale ut, eller ha en buffer hvis det skulle komme noe i fortsatt utgifter. Så da har man kanskje altså også lånt litt opp på eksisterende lån. Og så kan man, hvis du skal kjøpe en bil for eksempel, og du skal ha det inn i boliglånet ditt,

eller du har mye annet rart, du har lyst til å bruke banken og huset ditt som en bank, så er dette også innenfor definisjonen av en refinansiering. Absolutt, og det er jo for mange så tenker de kanskje mest refinansiering det som skjer utenom boliglånet for folk, eller kunder som ikke har boliglån, men veldig mye skjer da med

boliglånet ditt som du ikke sånn påpeker, bylån for eksempel mange tar kanskje opp et bylån i utgangspunktet fordi det er en kampanjerente jeg sier nå Tesla kjører med eller var det Ford? Nei, jeg tror det var Ford som kjørte 0,25 fast renta i tre år

Det er billig, selvfølgelig at man sliter i nybilmarkedet nå, så da lager man gode avtaler. Når det går tre år, så fikk man ikke rente opp i 89 prosent. Da vil man kanskje heller øke boliglånet sitt, bare ikke det resterende bilånet inn i boliglånet, og gjøre noe med løpetiden for det. Da har man også refinansiert boliglånet sitt med å ta inn bilånet.

Det er billig, vet du. Så sier du på Eurospar på Broklandseia. Du bør følge han fyren der på Facebook, forresten. Han har ingenting med refinansiering, men han er jo en... Bare på Broklandseia? Ja, det er det man sier. Han er karakter, der jeg kommer fra. Vi skal også snakke litt senere om refinansiering med og uten bolån, for der er det en ganske stor forskjell, egentlig.

Men du kan jo begynne med det regne bolånet. Hvordan går man fram? Det er litt praktisk her. Hvordan går man fram hvis man ønsker å få refinansiert sitt bolån av forskjellige årsaker? Ja, hvis det er primært fordi at du ønsker en lavere rente, altså du er en kunde som har

Kontroll på økonomi, men du skulle gjerne ha hatt bedre rente enn andre. Så kan du jo bare få råd på måte å sjekke hvor god renten er. De fleste vet ikke hva de betaler i boligrenter, så logger du inn i nettbanken, klikker på lånet ditt, da skal det stå hva gjeldende rentesats er. Så det er liksom få oversikten over hva renta du betaler.

Og så skal det sies at akkurat nå er det inne i forvirrende tider, for det er etter den renteøkningen som vi fikk i august i Norge,

midten 18. august var det vel kanskje noe sånt, den har jo ikke truffet renta de sannsynligvis på boliglånet. Så den renta du ser inn i nettbankene er sannsynligvis den gamle renta. Og i og med at passingsfristen nå er gått opp til åtte uker, så vil du få den nye renta før kanskje slutten av oktober, eller midten av oktober. Og det betyr da at du må sjekke

jeg har rett sett i inboxen din der man finner renteendringer nå, det får du ikke i postkassen, og se hva den nye nominelle og effektive renta vil bli for akkurat ditt lån.

Når du har sett det, så kan du gå til finansportalen.no, som er forbrukerrådet sin nettsted, og se hva de beste bankene tilbyr akkurat nå. For i den oversikten, der skal jo i all hovedsak bankene ha justert opp renter sine etter den renteøkningen i august. For det må man jo liste opp.

boliglånsrenta for nye boliglån. Mens du har et eksisterende lån, der går det ofte åtte uker, men for nye boliglån så skjer jo renteøkningen gjerne fra en dag til en annen. Så der skal det være oppdaterte satser, og der tror jeg, ja, jeg tipper at alle de bankene som har besluttet renteøkning

Alle bankene som ville øke renta etter augustøkningen, de har gjort det nå. Det kan være noen få som ikke har gjort det, men det kan skyldes at de for eksempel låg veldig dårlig an i forhold til konkurrentene sine, så de faktisk håper over rentaøkningen nå i august, eller etter august, og heller øker renta i august.

det blir vel ut i november, så følger av renteøkningen vi får neste uke, sannsynligvis. Jeg har jo gjort noen sånne rentebarometer opp igjennom året,

Året, det er jo de som, akkurat det du sier nå, det er mange som ikke legger inn den nye renta si, eller i den oversikten, kanskje for å komme litt høyere opp, men da får jo nye kunder også den renta. Men det står også gjerne på nettsindemst litt mindre skrift at fra med den datoren settes renten opp.

Ja, nettopp. De har lagt inn det som en klausel. Men nå du har fått i hvert fall, nå er det sikkert på hvilke renter du faktisk skal betale og ser på konkurrentene, så kan du jo da ta en telefon eller chatte med rådgiveren din i banken og spørre hvorfor er det så stor forskjell her mellom min rente og det de beste bankene tilbyr på finansportalen.no.

Og så får du i ansiktet et standardformulert svar på at det kan være konkurransesituasjon, eller at det er

Ditt lån er kanskje litt høyere belåning, eller at du ligger i en kommune som har en lavere rating. Det er mange grunner for så vidt, men du skal ikke gjøre det så lett, fordi du skal jo vise til at du kan få tilbud hos andre, og hvis de fortsatt ikke vil rikke seg, så kan du jo faktisk be om et skriftlig tilbud fra en annen bank.

da må du jo gjerne ta en ny verdivurdering. Det er jo en del megler som vil tilby det, og så sende det til den nye banken og få et rentetilbud. Du kan også selvfølgelig gjøre dette via nettkjenest, altså renteradar.no har vi jo fremsnakket for så vidt tidligere. De gjør den prosessen ganske enkelt, lager et standardformular som du kan sende til din bank, der de viser til den beste...

beste rentene som er mulig å få. Og vær spesielt oppsavang hvis du er fargorganisert. For da har du tilgang til noen av de beste renteavtalerne i landet. Det gjelder spesielt de som er i LO, men også akademikerne, IS, sykepleierforbundet. De har mye bedre renteavtale enn det vanlige kunder i samme bank har tilgang til. Så hvis du nevner for din bank

selv om du ikke har gått over på den nye renteavtalen som er i en konkurrerende bank, så du nevner at du er fagorganisert og har dette tilbudet. Selv om du ikke har fått dette skriftlig enda, så vet jo din gamle bank at sannsynligvis vil hun eller han få det bare fordi at de har den gruppeavtalen. Så derfor må man gjekke oss litt. Så det har du et veldig godt forhandlingskort nå hvis du er fagorganisert.

Min erfaring med dette her er at det er trusselen om at du har et konkret tilbud fra noen andre som er bedre enn det du har, det er mye bedre enn å gi deg inn i noen argumentasjoner om nivårenter og det ene med det andre. Her må du liksom

slå fast konsekvensene med en gang, får vi ikke den renta der, så flytter vi. Men det er jo også gjerne sånn, noen banker har jo et sånt system, som Bulder blant annet, som at du får automatisk lavere rente etter hvert som boligprisen, eller verdien på boligen din øker.

Men det er ikke så veldig mange andre enn Buller, som jeg vet det, som har den sånn automatiserte tjenesten. Nei da, så da må du passe på selv. Ta ny verdiverdøring, i hvert fall hvis du ikke har gjort det på to-tre år. Nå har boligpriserne flattet litt ut, men fortsatt er jo priserne i veldig mange, spesielt store byer, langt høyere i dag enn de var for eksempel to-tre år siden. Og da kan det være, i og med at du også kanskje har betalt ned på lånet underveis, at

at du har beveget deg fra for eksempel 85% belåning til 75%, eller fra 75% til 60%, da kan det være grunn for å få et bedre boliglån. Husk også at hvis du har en bolig som kvalifiseres som en grønn bolig, altså en bra energiklasse,

så vil du også kunne få de beste boliglånsrentene. Det er lurt å ha en verdivurdering i bunn, og det kan jo en eiendomsmegler gjøre for deg. Før gjorde du dette gratis, tror jeg. Det er ikke alltid de gjør det gratis nå. Nei, det er ikke alltid. Det er litt avhengig av konkurransesituasjonen i det markedet eller den byen du er i. Hvorfor skal man refinansiere da? Hvis vi ser vekk fra...

Det opplagte med at du vil ha en lavere rente på selve boliglånet ditt, så er jo da, som vi var inne på, at refinansiering betyr jo gjerne at man endrer på lånet, enten for å få lavere rente, men også for å kanskje øke lånet. Hvorfor skal man øke lånet? Jo, det kan være at noen skal pysse opp, så de trenger mer penger utenfor.

lånte penger på den måten, og da er det jo selvfølgelig billigere å gå via boliglån enn et separat opphøysingslån som regel. Eller man skal rett og slett rydde opp i sin egen økonomi. For hvis du har en del smålån, de fleste har jo noen kreditkort, ikke sant? Hvis du pakker de sammen, og enten baker de inn i boliglånet, eller som et separat nytt større

så vil du ofte betale mye lavere rente, fordi du har et større lån enn de ulike smålånene hver for seg. Så det kan være fornuftig rett og slett for å rydde opp i økonomien litt tilbake til det vi snakket om aller først. I duksefellene har vi ofte personer som sliter med veldig mange uløste inkassosaker og smålån,

Og vi hjelper deg jo gjerne med en nedbetalingsplan på hver enkelt kreditor. Men hvis du synes at det er vanskelig å få til, komplisert, og du helst vil skylde deg bare til én kreditor, så gjør man jo noe sånt. Ta opp nytt lån, samle alle smålån og kreditkortene i kassasakene, forstette alt og sitte igjen med ett lån etter.

en bank å forholde seg til. Når bør man bruke dette verktøyet da? Refinansieringsverktøyet? Det er hvis de lånene du har ved siden av kanskje boliglånet, hver for seg blir så dyre og litt sånn vanskelig å få oversikt over at det blir billigere ved å samle de. Og det er ikke gitt. Du må jo faktisk gå

gå ut i markedet og sjekke hva blir den nye renta for det nye totallånet, og sammenligne med alle de andre. Men du må huske at kostnaden for et lån er ikke bare selve renta, men det er også gebyrene du betaler. Så har du 4, 5, 6, 7 forskjellige lån, så kan det godt være du betaler ikke alle som krever termingebø, men du kan risikere å betale med 20-45 kroner per lån, per

per måned, så det kan også bli en ganske stor kostnad ved siden av renta di. Så hvis du i stedet for å ta på et nytt lån der du ikke har noe gebyr eller 20 kroner, så er jo det mye billigere enn haug med gebyr på mange ulike lån. Mye av dette her er jo å ta utgangspunkt i at man eier sin egen bolig. Hvis man ikke har et boliglån eller en bolig, da, og...

og støtte seg på når det er tøffe tider. Kan man løse dette på en annen måte? Ja, hvis du vil ta det man kaller et refinansieringslån, så kan man gjøre det selv om man ikke har en egen bolig. Men da vil ofte renta være langt høyere enn hvis man har en bolig. Fordi at for banken, hvis den skal låne ut nye penger til et nytt lån, så vil de ofte ta pant i boligen din,

Og, eller at de ser rett og slett at her er sikkerheten så god at de kan tilby lave renter. Hvis du ikke har den boligen å tilby pant i, ja, så vil de ofte prise dette høyere. Men det er fortsatt mulig, og da går det jo på andre parametre, ikke sant? Sånn som på renta, på geografi, på alder, og selvfølgelig også på betalingshistorikk, hvis du allerede har hatt

hatt lån i den samme banken, men du har misliholdt deg tidligere, så kan det være at de ikke vil gi deg et nytt lån. Så det er absolutt mulig, men dyrere. Og da vil du jo også kunne ta opp et nytt lån, betale ned de eksisterende som du måtte ha. Og så er det jo en... Det er jo liksom et spill hvis du har og skal nedbetale...

å samle friskelån, noe annet hvis du må betale ut lån som har gått i en kasso, som kanskje i tidligere har gitt deg betalingsanmerkning, da vil nok banken, hvis de tør å låne deg penger, kreve en enda høyere rente. Hvis man søker litt, vi var inne på dette innledningsvis også, på dette med refinansiering, så vil man jo finne ut at refinansieringslån er jo en egen merkevare. Det er jo spesialbanker som holdt på med dette her.

Men det finnes også et annet produkt som kan bakes inn dette, som de kaller omstartslån. Det ser jo fint ut da. Ja, og det er jo ikke noen... Det går start på nytt, Hallegær. Ja, ikke sant? Det er ikke noen som kaller det spesiallån, det er ikke noen sertifisert liksom... Det er ikke finansstilsynene som har funnet på disse navnene her? Neida, det er ikke som... Eller produktene? Det er ikke antiklassiko at du liksom får ha... Det må være...

i en spesiell region, eller en spesiell type lån for å kunne kalle deg for et omstatslån, sammen med refinansieringslån også. Det er jo mange som driver, hva skal du si, grønnvaske litt lånene sine og kaller det refinansieringslån, som er på en måte litt sånn fordekte forbrukslån, for du finner nesten ingen som nå tilbyr forbrukslån. Nei, for det er en parerlån. Ja, det er litt sånn da, litt litt sånn. Nå skal man ta opp lån for å refinansiere, og så...

Er det vel ikke slik at det blir kanskje gitt litt ekstra penger i den forbindelse, litt mer enn du egentlig tar behov for når du skal refinansiere, og som da gjerne gårs til et forbruk, eller at man rett og slett får et kort knyttet til refinansieringen som man også kan bruke som finansierer regnforbruk. Det er litt ulike kreative løsninger her, men...

Men om statslån, det er jo gjerne... Er det en liten snille fetteren i dette? Nei, det vet jeg ikke, men det er jo gjerne risikoen enda høyere. Det kan godt være at du for eksempel har fått en betalingsanmerkning,

og sliter med å få tatt opp nye lån for å betale ut de lånene som det har gått skjeis med. Og da er det noen banker som tilbyr det de kaller omstatslån. Og igjen må vi skille mellom om du har en bolig som sikkerhet eller ikke. Hvis du har en bolig som sikkerhet, la oss da si for enkelte skyld at du allerede har lånt opp den boligen til 85%.

da kan ikke den nye banken, hvis du har 20% ved siden av, altså av ulike smålån, da kan ikke den nye banken i utgangspunktet bake dette inn i boliglånet, for du har allerede

oppå eller over innkapitalkravet i utlandsforskriften. Så hvis de skal gjøre det, så må det inngå i den såkalt unntaktskvoten til banken. Banken kan gjøre dette inntil 10% av lånevolumet per kvartal. Så de har visse muligheter, de utnytter nok de tenkende kunder. Men i utgangspunktet så må nok dette lånet legges som et separat lån ved siden av boliglånet ditt.

da med lavere sikkerhet. Men banken vil gjerne også kreve at de får pant i boligen sin, eller din da, sånn at hvis det skal gå ut for bakke da, så vil de kanskje få i hvert fall noe dekket hvis huset eller leiligheten din selges. Da vil jo den første banken, den som har tilbytt boliglånet ditt, få dekket av 85% hvis de har lånt

lånt deg opp til grensa. Og hvis du er heldig å få ut det som er markedsverdien til boligen din, så er det kanskje 10-15% ellers over dette som, over de 85% som kan betales ut til bank nummer to her, de som tilbyr deg et såkalt omstatslån. Så det er en mulighet. Og så har du jo også...

En annen joker her som kan være for enkelte å ha prant i annen eiendom. Det kan jo være at du har arvet i familiehytta, og det skjer jo i enkelte tilfeller at det er foreldre eller venner som stilles eiendom som sikkerhet. Og da

gjelder jo litt av det samme. Banken har en høyere sikkerhet for lånet, gir deg lavere rente, men det skal man selvfølgelig tenke seg nøye om før man gjør, for da involverer man jo plutselig en treiepart i den refinansieringen, og det skal man være ganske forsiktig med. Så det er jo det som er knyttet til boliglån, men så har du også omsatslån for andre, og da er det jo gjerne

da kan det jo gjerne være at du har en betalingsanmerkning. Hvis du har det, så får du jo 20-gangspunktet lån hos andre banker, veldig mange banker, da går liksom vinduet for en skranke ned hvis de ser en person med betalingsanmerkning. For da har du et

Et lån eller en kredittsak som har gått så langt at det har gått såkalt redselig forfølgelse. Og da må du være rask hvis du skal ordne opp i det. Hvis ikke så går du gjerne til lønnstrekk eller pant i bil eller andre ting du eier.

Men det er en del banker som likevel vil kunne låne deg penger med den økte risikoen, mot at du selvfølgelig da har betalt blant annet den saken i det lånet som ga deg betalingsanmerkning i utgangspunktet. Så banken er med å sørge for at du får betalt alle de dårlige sakene, og samle alt til ett lån. Det er altså en type omstatslån hvor banken risikerer noe mer enn de ville gjort i normale tilfeller.

I en artikel skrevet av undertegnet på dine penger enda, så kaller du omstartslån for en OK løsning. Eller jeg skriver hvertfall at du kaller det en OK løsning. Skal jeg ha et sitatsjekk der? Det er jo valget mellom flere dilemmaer, eller flere onde, rett og slett. Hvis du har

Det er jo aldri en ok løsning hvis du har pengene selv, eller kan låne dem på en billigere måte. Men veldig mange av de som er i denne gruppa, som kommer i en pengeskevis, har ikke det gode at de kan se og bruke billigere løsninger. Og når man ikke har det, hvis man for eksempel har en betalingsanverkning,

Så var det jo sånn, i hvert fall før de som regnet omstadslånsbankene kom inn, var det veldig sjelden at en bank turde gi et lån i det hele tatt til en sånn person. Og jeg tenker jo at, ja, men hvorfor det? Altså hvis banken ønsker å ta den risikoen og ta en ordentlig samtale og kanskje er litt mer hands-on i forhold til disse personene, så skulle det bare mangle at de ikke kunne få en second chance.

Det sagt, så er det jo alltid sånn at vi anbefaler jo at man prøver selv å finne en løsning med kreditorer, prøver å betale ned hver enkelt krav uten å gå om et helt nytt lån. Men hvis ikke det er nytt da, hvis du ikke klarer det, så kan dette være, som du sier, en ok løsning. Så det er liksom i... Ikke jeg som sier det, du som sier det. Du har forklart det veldig godt, altså hvorfor det da, for det er jo...

disse bankene som tilbyr omstartslån, det er jo egne som mer eller mindre har spesialisert seg på det, de følger jo også opp

bankkunden ganske nøye, og ikke nødvendigvis bare av regnbarmerthet, men for å styre sin egen risiko. Ja, og nå skal jeg jo si at det er stor variasjon her, og det er en fin bukett vi har med ulike banker her, så det er ikke alle som skal gå for å ta den prosessen like...

bruke like mye tid på den. Men alt oppå å si at de beste bankene her, de sørger for, og de må jo sørge for faktisk at det nye lånet blir betalt ut til, altså direkte til kreditorerne. Det er jo gjerne også lovpålagt til å gjøre. De skal ikke bare

pøser disse nye pengene inn i lommeboka til den nye kunden, da går det jo galt av sted. Så det er jo en vinn-vinn for banken å sørge for at de betaler ut hver enkel kreditor. Og sørge for at

Mest sannsynlig sitter ikke hun eller han med noen andre lån enn dette omstatslånet i etterkant. Som du sier, de gjør det jo ikke bare for å være snille. De gjør det fordi de reduserer risikoen sin for mislyhold av dette lånet. For hvis det er en eller to omstatslån

som de ikke har fått øversikt over, eller de har gått litt raskt frem, så kan jo det lånet da, hvis det ligger ved siden av dette omståslandet, og så allerede har gått surt, kan jo gi for eksempel lønnstrekk, hvor store deler av lønnen går til det ene lånet, som de ikke har døvesikt over, og så struper det likviditeten og gjør at kunden kanskje ikke får betalt for det nye lånet til det nye omståslandsbanken. Så det er viktig å være litt hands-on her, ja.

Bra, er vi ved vei senere? Kostnader, er det dyrt dette å refinansiere et boliglån? Ja, igjen, det er litt avhengig av hvilken type lån. Vanlig boliglån, refinansiering der, så bør jo faktisk banken tilby det gratis, mener jeg. Hvis det ikke, så bør de gjøre det ommerksom på at veldig mange banker ikke tar nytt.

etableringsgebyr for dette lånet. Men det er hvis det er et vanlig boliglån i din eksisterende bank. Hvis det derimot er det vi kaller refinansieringslån, enten det er inkludert sikkert i bolig eller utenfor, så kan det nok være at de krever fra noen få hundrelapper opp til kanskje to tusen i et etableringsgebyr.

er det omstatslån, så er det ganske betydelige gebyr i visse sammenhenger. Vi kan snakke om kanskje flere ti tusen kroner, som gjerne også, hvor en del av dette rett og slett går til låneformidlerne, og ikke til banken selv. Så for å få inn kunder, så betaler banken betydelig beløp til disse låneformidlerne. Så

Så det kan være store kostnader, men igjen da, mye høyere risiko som gjør at bankene ser at markedet klarer faktisk å ta opp i seg disse store kostnadene. Men nettopp derfor så bør du alltid se på hva du kan gjøre med ditt eksisterende boliglån og med din eksisterende bank før du går til andre type banker. Fint. Setter vi strek, Algeir? Mhm.

Husk at vi er tilbake over helgen på tirsdag med nye spørsmål og svareepisoder på Podme, eksklusivt der. Og så er vi tilbake to dager etterpå, altså neste torsdag igjen med en ny episode av Pengerådet.

Produsent Svanli Magne Antonsen har du en tilbakemelding til oss send det til oss til tipsettinnpengene.no eller meld deg inn i Facebook-gruppa vår det er kanskje ikke så lenge siden men vi må huske på å minne om den, det heter Pengerådet der er vel sikkert over 30 000 medlemmer nå, Algeir så den er jo veldig populær plass til mange, mange mer jeg heter Andreas Fredriksen og vi snakkes om ikke så lenge takk for at du hørte på

Musikk

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Nævnt i episoden

Pengerådet

Podcasten de snakker om

Dinepenger

Nettstedet som lager Pengerådet

Avisen som lager Pengerådet

Instabank

En bank som kjøper søkeord

Blue Step

En bank som kjøper søkeord

Bank Norwegian

En bank som kjøper søkeord

DNB

En bank som kjøper søkeord

Luksusfellen

Et TV-program som hjelper med å få orden på økonomien

Nordea

En bank

Finansportalen.no

Nettstedet til Forbrukerrådet som gir oversikt over renter

Renteradar.no

Nettstedet som tilbyr tjeneste for å refinansiere boliglån

Fagforbundet som tilbyr gode renteavtaler

Akademikerne

Fagforbundet som tilbyr gode renteavtaler

Sykepleierforbundet

Fagforbundet som tilbyr gode renteavtaler

Buller

En bank som tilbyr automatisk lavere rente

Tesla

En bilmerke som tilbyr billige lån

Ford

En bilmerke som tilbyr billige lån

Eurospar

En butikkjede nevnt i sammenheng med en person på Facebook

Facebook

Sosialt nettverk

Broklandseia

Et sted nevnt i sammenheng med en person på Facebook

Podme

En podcast-plattform

Gard Steiro

Ansvarlig redaktør for VG

Svanli Magne Antonsen

Produsent for podcasten

tipsettinnpengene.no

Nettstedet for å sende tips til podcasten

Andreas Fredriksen

En av deltakerne i podcasten

Deltagere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas W. Fredriksen

Lignende

4/27/2020

Pengesnakk

55: Vårrengjøring i økonomien

Denne uken tar jeg deg med på en vårrengjøring i mine mål for året. 2020 har så langt blitt veldig annerledes enn vi planla for. Motivasjonen er endret. Hva vi kan gjøre er endret. Så nå justerer jeg og endrer helt på målene mine. Kanskje du også må endre dine? I vårrengjøringen av økonomien anbefaler jeg at du setter opp en oversikt over din totalformue. Jeg forteller deg hvordan du gjør det! Så snakker jeg om renter og lister opp argumenter du kan bruke for å få lavere rente på boliglånet. Lykke til med din vårrengjøring i økonomi og mål for 2020. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

2/17/2021

Dine Penger - Pengerådet

#235 Slik kjøper du bolig

Kjøpe først eller selge først? Mellomfinansiering, kausjon og medeier. Budrunde og overtakelse. Hallgeir Kvadsheim går gjennom alt du må tenke på når du skal kjøpe bolig. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

Se mer

4/14/2021

Dine Penger - Pengerådet

#242 Veien ut av økonomisk uføre

Sliter du med regningene, skylder noen du kjenner penger, trenger du hjelp til å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Hallgeir Kvadsheim forteller hvordan du går frem for å få oversikt, hvor du kan få hjelp med inkasso og hva du kan gjøre selv. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Se mer

10/27/2021

Dine Penger - Pengerådet

#265 Dette bør du vite om refinansiering

Hva betyr det egentlig å refinansiere et lån? Hvordan fungerer det, og er det lurt? Hallgeir Kvadsheim forklarer ulike typer refinansiering og hva du bør se opp for. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

5/27/2020

Dine Penger - Pengerådet

#205 Innsidetips fra Luksusfellen

En av lytterne våre lurer på hvordan Luksusfellen tilsynelatende får til så gode avtaler med forbrukslånsbankene. Hvilke triks kan du bruke i møte med bankene? I denne episoden avslører Hallgeir sine beste innsidetips fra Luksusfellen. Med Astrid Dalen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

8/10/2022

Dine Penger - Pengerådet

#300 Blakk etter ferien? Trenger du ekstra penger når alt blir dyrere?

Er sparekontoen og lommeboka tom etter ferien? Kanskje du brukt kredittkortet for mye, eller tok opp forbrukslån? Blir økonomien trang når alt blir dyrere? Hva gjør du nå? Hallgeir Kvadsheim gir gode pengeråd. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper.

Se mer

12/6/2021

Dine Penger - Pengerådet

Spare, eller betale ned på boliglånet før nytt boligkjøp?

Hilde vil kjøpe et oppussingsobjekt som er større enn boligen hun eier i dag. Hennes nåværende bolig har en verdi på 2,9 mill og hun har 1,7 mill igjen på boliglånet. Siden hun kjøpte boligen har hun fått en bedre betalt jobb og hun har spart 200 000 i egenkapital til ny bolig. Bør hun ha mest mulig egenkapital stående på sparekonto disponible til oppussing, eller bør hun fokusere på ekstra nedbetaling av boliglånet? Hallgeir Kvadsheim svarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

9/14/2023

Dine Penger - Pengerådet

#347 Slik kan du komme gjennom vanskelig økonomi

Lommeboka angripes fra alle kanter. Norges Bank sier det kommer flere rentehevinger og én av fire sier de ikke kan takle en uforutsett regning på 10.000 kroner. Finnes det lys i tunnelen? Og hva skjer med inflasjonen? Vi har med oss E24s økonomikommentator Sindre Heyerdahl til å se på økonomien fremover. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Loader