#437 Det store strømvalget: Bør du velge Norgespris?
Episode 437 av Pengerådet handler om Norgespris, den nye statlige strømfinansieringsordningen med 40 øre/kWh pluss moms (50 øre) ut 2026. Vertene gjennomgår hvem ordningen lønner seg for per strømområde, hytteeieres situasjon, og advarer mot feller som nettleie-, forbruks-, gjennomfakturerings- og prispåslagsfeller.
00:02
Podcasten diskuterer det kommende "Norges pris"-valget for strøm, som kan påvirke privatøkonomien betydelig fra oktober.
09:44
Oversikten viser at strømområdene i Norge har betydelige prisdifferanser, og anbefaler spesifikke prisvalg basert på bosted.
18:46
Podcasten diskuterer hvordan nettleien påvirkes av strømforbruk og trinnsystemet, og gir tips for å redusere kostnadene.
28:31
Gjennomfakturering er en statlig finansieringsordning som kan føre til likviditetsproblemer for kunder om strømregningen er for høy.
Transkript
Nævnt i episoden
Norgespris
Ny statlig finansieringsordning for strøm, 40 øre/kWh pluss moms, gjelder ut 2026. Hovedtema.
Tor Einar Lilleholt
Analytiker i Volue Insight, laget prisprognoser for strømområdene.
Volue Insight
Analyseselskap som leverte strømprisprognosene brukt i episoden.
Glitre Nett
Nettleieselskap med landets dyreste nettleiefelle ved trinnoakking.
Elvia
Nettleieselskap, billigere trinnoakking enn Glitre.
Lyse Nett
Nettselskap i Rogaland, kunder kan betale 3000 kr mer ved høyere kapasitetstrinn.
Glitre
Eksempelbrukt for kapasitetstrinn-priser i nettleieeksempelet.
Forbrukerrådet
Anbefalt kilde (forbrukerrådet.no/strompris) for oversikt over strømleverandører.
NO1–NO5
Norges fem strømområder; gjennomgang av prisprognoser for hvert område.
Trøndelag
Midt-Norge (NO3), grensetilfelle der Norgespris mest sannsynlig lønner seg.
Nord-Norge
NO4; laveste strømpriser, anbefales å takke nei til Norgespris.
Røros
Kaldt innlandsstrøk i Trøndelag der Norgespris kan lønne seg.
Hafjell
Nevnt spøkefullt om hytteliv og strømforbruk i påsken.
Haukelifjell
Verten kjørte over fjellet og så lite vann i vannmagasinene i NO2.
Stortingsvalget
Nevnt som det andre store valget i høst, ikke tema for episoden.
Jonas Gahr Støre
Nevnt spøkefullt; staten administrerer ordningen, ikke starte eget strømselskap.
Gard Steiro
Ansvarlig redaktør i VG, nevnt i slutten.
VG
Podkastens utgiver.
Sverige
Analogi om handletur-fellen: man kjøper mer enn planlagt.
Finnmark
Vert (halvt finnmarking) protesterer mot å kalle alle nordlendinger.
Deltagere
host
Andreas
host
Halgeir
host
Vegard Ullevang
Point
Norgespris er en fastpris som ikke er en fastprisavtale – det er en statlig finansieringsordning.
Poengterer den litt paradoksale definisjonen myndighetene bruker om ordningen.
For den store majoriteten av norske strømkunder er Norgespris en no-brainer.
Unntaket er kunder i Nord-Norge (NO4) med allerede lavere strømpriser.
Den billigste strømmen som finnes, er den strømmen du ikke bruker.
Aforisme om at sparing er den beste måten å redusere strømkostnader på.
Veien til Norgespris er brolagt med mange feller – nettleiefella, forbruksfella, gjennomfaktureringsfella og pris-påslagsfella.
Sammendrag av episodeens hovedbudskap om skjulte kostnader ved ordningen.
Det er dyrt å gå opp et kapasitetstrinn – hos Glitre koster trinn 4 nesten det dobbelte av trinn 3 per måned.
Advarer mot å slutte å fordele strømforbruket når strømprisen blir flat.
Du bør ikke inngå en vanlig fastprisavtale hvis alternativet er Norgespris – fastprisavtaler ligger rundt 100 øre per kWh, mot 50 øre med moms for Norgespris.
Praktisk råd til lytterne med strømvalg foran seg.
Det er lurt å vente så lenge som mulig med å bestemme seg, og følge med på markedsutviklingen frem til valget.
Man mister ingenting ved å vente – samme pris gjelder uansett når man melder seg inn.
Påstande
Man kan begynne å velge Norgespris 15. september, og ordningen trer i kraft 1. oktober.
Tidsplan for innføringen av ordningen.
Norgesprisen er 40 øre per kilowattime ekskl. moms, som blir 50 øre med 25 % moms.
Prisgrunnlaget for ordningen for de fleste kunder.
Hvis man ikke takker ja til Norgespris, får man samme pris selv om man bestiller senere i oktober, november eller desember, og avtalen gjelder ut 2026.
Om fleksibiliteten i valget.
Man må fortsatt være tilknyttet et strømselskap for å få Norgespris, og trenger ikke bytte leverandør eller endre strømmåler.
Om praktisk gjennomføring av ordningen.
Man kan ikke si opp Norgespris-avtalen slik man kan betale seg ut av vanlige fastprisavtaler.
En vesentlig forskjell fra vanlige fastprisavtaler.
Det er ikke strømstøtte på fritidsboliger, men man kan få Norgespris på hytter.
Viktig endring for hytteeiere.
I den ordinære strømstøtteordningen er pristaket 93,75 øre.
Terskelverdien for strømstøtte for vanlige boliger.
Norgespris har tak på 5000 kWh per måned for boliger og 1000 kWh per måned for fritidsboliger.
Maksforbruksgrensene i ordningen.
Norge er delt i fem strømområder: NO1 (Østlandet), NO2 (Sør-Vest-Norge), NO3 (Midt-Norge), NO4 (Nord-Norge) og NO5 (Vestlandet).
Oppdelingen av strømområdene i landet.
Strømprisen i Nord-Norge forventes per i dag å holde seg under 40 øre per kWh, også midt i vinter.
Basert på prognoser, grunnen til at Norgespris ikke lønner seg der.
Snittprisen i Midt-Norge estimeres rett under 50 øre, men nesten 70 øre per kWh kommende vinter.
Prisprognose for NO3, noe som gjør valget grensetilfelle for trøndere.
Regjeringen har estimert at en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge kan spare 3150 kroner det neste året med Norgespris fremfor dagens strømstøtteordning.
Offisielt estimat av besparelsen.
Nettleie består av et energiledd (beløp per kWh, ofte redusert mellom 22 og 06) og et kapasitetsledd (fast månedsbeløp basert på snittet av de tre høyeste enkelttimers forbruk i måneden).
Forklaring av hvordan nettleien beregnes.
Hos Glitre betaler man 160 kroner i trinn 1, 350 kroner i trinn 3 (5–10 kW) og 725 kroner i trinn 4 per måned.
Konkrete satser for kapasitetstrinn hos Glitre Nett.
Hos Glitre koster det 4500 kroner i året å havne på trinn 4 hver måned i stedet for trinn 3.
Konsekvensen av å øke makstrinnet hver måned.
Kunder hos Elvia betaler 1320 kroner i året for å gå fra trinn 3 til trinn 4, mens kunder hos Lyse nett kan risikere 3000 kroner mer i året.
Sammenligning av kapasitetstrinn-kostnader mellom nettselskap.
Vanlige fastprisavtaler ligger på rundt 100 øre per kWh for 6–12 måneders binding.
Markedspris for fastprisavtaler ved episoden.
Noen strømselskaper har negativt prispåslag, mens de verste eksemplene har påslag mot 7–10 øre per kWh, og mange har fast månedsbeløp på 39–59 kroner.
Om selskapenes påslag ovenpå Norgesprisen.
Forbrukerrådet har en oversikt over strømleverandører på forbrukerradet.no/strompris.
Henvisning til uavhengig sammenligningstjeneste.
Det var svært lite vann i vannmagasinene i NO2 (Vestlandet/Sør-Vest-Norge) sommeren episoden ble spilt inn.
Basert på vertens egen observasjon over Haukelifjell; kan tyde på høye strømpriser fremover.
Loader
I høst er det spesielt to valg som kan bety mye for privatekonomien din. Vi skal snakke om det ene. Og det er ikke stortingsvalget vi skal snakke om, Halger, men det store strømvalget. Det stemmer det, Andreas. For snart så innføres jo denne ordningen som kalles Norges pris. Mhm.
Og det er ikke en fastprisavtale. Når jeg satt og leste på dette, så var det veldig viktig. Det står veldig mange steder at dette ikke er en fastprisavtale. Selv om vi får en fastpris, så er det ikke en fastprisavtale. Så er man tikk, så er man takk? Ja, det er det. Akkurat det der. Det er en fastprisavtale som ikke er en fastprisavtale. Men en statlig finansieringsordning. Nettopp. Hvorfor er det viktig å presisere det fra myndighetene sin side? Hei.
Vi får ta og snakke om det. Altså, rent teknisk kan det jo skyldes at, eller en ting som vil skille denne avtalen fra en vanlig fastprisavtale, tror jeg, er jo at du ikke kan egentlig gå ut av den.
Og det vil jeg anta du kan for vanlige fastprisavtaler som du måtte inngå med et stemselskap. Du kan betale deg ut av en slik avtale. Det er det ikke noe anledning til, slik jeg har forstått det. Så det må man jo være opps på. Ja, det er 15. september er det da. Man kan begynne å velge selv om man vil ha det eller ikke, og så innføres det vel fra med 1. oktober. Det er i hvert fall...
Så planen per nå er at man skal kunne velge dette allerede i midten av september, men altså det starter 1. oktober. Og det sikkert mange lurer seg og lurer på nå er, kommer det til å lønne seg for meg? Kommer det ikke til å lønne seg for meg? Kommer det til å lønne seg for at jeg tar det på hytta? Kommer det til at jeg ikke tar det på hytta? Og alt dette her skal du forhåpentligvis få noen svar på i løpet av de neste 30 minutter.
kanskje? Ja, jeg spoiler litt og sier ja, så må man komme ut. Jeg klarer ikke å holde meg. Nå tenkte jeg også veldig på akkurat for deg, Andreas, at det kan være andre
Andreas i Kautokania for eksempel, eller Andreas i Tromsø. Det er ikke sikkert det er den samme konklusjonen, for eksempel. Nei, men for ganske mange så er det vel en no-brainer dette her? Ja, det vil jeg påstå. For den store majoriteten av norske strømkunder, altså privatkunder, så er nok dette en no-brainer.
For hvem er det ikke en no-brainer? Så kan vi ta med det, så kan de slippe å høre på podcasten fra meg nå. Ja, det er jo først og fremst nordlendinger da, altså de som er i det strømområdet som er nord for Trøndelag, som per i dag og de siste årene har hatt så lav pris, og
forventes å ha så lav pris at de vil betale langt mindre enn Norgesprisen, som er altså 40 øre per kjølvattime, inkludert moms, så blir det 50 øre. Det er også viktig å formelle 40 øre, ja, men du skal også betale momsen, så det blir i praksis 50 øre pluss pluss.
Så der i bunnegrunn er det NO4 det heter, det nordlige Nord-Norge. Ja, det tror jeg det er. Og jeg kan jo også si noen sånne rene faktaopplysninger som mange lurer på nå. For det første,
Altså, vi har sagt 15. september, vi har sagt 1. oktober, men hvis du glemmer av en eller annen grunn å ikke takke ja eller nei til det tilbudet da, er det en takke nei, så du trenger jo ikke takke nei, du kan bare la være å takke ja. Det er jo en sånn stille aksept av nei hvis du ikke gjør det. Det er et stemmer du blankt, etter stemmer du ikke, så stemmer du på de som vinner. Ja, det var det.
Men glemmer du det, glemmer du å si at du vil ha Norges pris, men du vil ha det, så kan du bare slappe av. Du kan få samme pris om du bestiller for eksempel senere i oktober, i november eller i desember. Men den gjelder altså da ut 2026. Og det er fort å gjøre, men husk altså, de fleste betaler jo, altså i de fleste...
fylke og regioner betaler man altså full moms, 25%, så det blir 50 øre for de aller fleste. Også er det slik en del...
misforstå dette med strømselskap. Du må fortsatt være tilknyttet et strømselskap som nå, du kan altså bare beholde det selskapet som du allerede har. Du behøver altså ikke bytte leverandør, eller foreta på en måte andre kompliserte valg. Du trenger ikke endre noe med strømmålene eller noe sånt. Det er bare nok rett og slett å huke av ja på Norgesprisvalget.
Og det er ikke sånn at Jonas Karstøre eller den som nå blir statsminister etter det andre valget, som kan også ha noe betydning. Det er litt tidligere i september. De skal jo ikke starte et eget strømselskap. Det er jo ikke et AS-Norsk strøm som skal administreres. Du må jo ha en strømavtale med et strømselskap. Ja, så du kan ikke gå ut av den. Det administreres på en annen måte.
Hva så med de som har hytter da? Ja, altså du får det også når du har, eller du får Norges pris også når du har hytter, og det er kanskje for mange den største endringen, i alle fall de som er veldig mye på hytter oppe i fjellet, for der har man jo hatt veldig høye regninger.
Noen har valgt, hvis de i hvert fall har en liten moderne hytte og har en viss lunk i den, da har det vært i hvert fall i perioder fryktelig mye penger som har gått til strøm. Fordi de har ikke strømstøtte på fritidsboliger. Men der får den nå, altså i form av Norgespris. Men det er sånn at du kan ikke falle tilbake på strømstøtteordningen hvis du
Ikke vil ha Norgespris. Hvis du har en vanlig bolig, og takker nei da, eller ikke inngår avtale med Norgespris, så vil du fortsatt være med i strømstøtteordningen. Det er akkurat som før, med andre ord. Men der altså, prisen nå vil være 93,75 øre. Altså at det blir en...
en reduksjon da i prisen hvis prisen overstiger det og det er jo betydelig over 50 øre sånn at det vil jo sannsynligvis lønne seg men det er en strømstøtteordning det er det ikke for hytte sånn at hvis du altså ikke inngår avtale om Norges pris så vil du fortsatt måtte betale høyeste spotpris hvis du er der i påsken for eksempel og det er fullt
fullfestig som Markud holdt opp å si. Endelig skal det bli varmt vann i jacuzziene og isfrie oppskjørsler på Hafjell her. Det blir litt rørt å bare tenke på det. Men, ja og nei, du kan ikke frotse i strøm. Altså, Norges pris, de har tak på 5000 kWh per måned for boliger, og 1000 kWh per måned for fritidsboliger. Øh,
Den grensen på 5000 har også vært i den ordinære strømstøtteordningen, så den er jeg for så vidt kjent med. Men 1000 watt-kilowatt-timer for fritidsboliger, i og med at dette er jo en ny ordning for hytte, den kommer nok folk til å regne, eller for noen være litt av felle, fordi det er klart...
Hvis du har en modern hytte da, og er der svært mye på vinteren, og er påsken, kanskje hvis den er i mars, og du er mye ellers i den måneden, og det er ganske kaldt, så vil du nok fort overstige den grensen på 1000 kWh. Så vær litt oppsparket av det da. Men det vil...
For hytteeire på generelt grunnlag, og hvis du ikke bor i Nord-Norge, så bør jo Norgespris være en ganske kjærkommend tilskudd, vil jeg tro. Nå har vi jo sagt litt om hvem det lønner seg for og ikke lønner seg for. Kan vi ikke bare se litt om strømområdet for strømområdet? Ja, det kan vi. Hva er tomlob-tomle? Vi har gjort dette...
på en ordentlig måte da, med å se på eller få rett og slett analyseskjeft Tor Eier Lilloldt i Volume Insight. Han har laget en graf eller en estimator på hva prisen vil være fra og med 1. oktober og ut 2026. Dette er prognoser som de har laget, som er jo veldig, veldig bra, for at da kan vi som ikke kan så mye om prisen,
hvordan fremtidspriserne blir beregnet, belager oss eller støtter oss på det da. Dette er jo selvfølgelig ikke en fasit. Priserne kan bli høyere, priserne kan bli lågere, men det er i hvert fall en god prognose og er basert på faktiske markedspriser for levering av strøm det neste året. Så det er slik markedet altså forventer at dette skal være, og ikke slik som en skriveborsøkonom tror. Så
Konklusjonen er at vi har delt opp i fem ulike strømområder. NO1, Østlandet, NO2, som er Sør-Vest-Norge, altså Agder og Rogaland, og sørlige deler av Vestfold og Telemark, de har gjerne ofte de høyeste priserne. NO3, som er Midt-Norge, det vil si Trøndelag, og nordlige deler av Møre og Romsdal,
NO4 er Nord-Norge, og NO5 er Vestlandet, det vil si Vestlandfylket og Sundmøre. Så Sundmøre er litt delt her. Og konklusjonen er den at hvis du bor på Austlandet, altså hvis du bor på NO1, eller Sør-Vest-Norge, eller på Vestlandet, så bør du velge Norgespris.
Bur du i Midt-Norge, altså i Trøndelag med andre ord, og nordlige deler av Mør-Omsdal, så vil Norges pris mest sannsynlig lønne seg, men forskjellen er ganske liten. Og, sist men ikke minst, nordlendinger bør droppe Norges pris. Igjen da basert på det man tror om strømprisene det neste 12-15 måneder blir vel det.
Nå gikk du tråkket et minefelt der, og kallet alle nord for nordland, for nordlendinger. Men som halvt Finnmarking, så vil jeg... Jeg vet at de definerer seg selv som Finnmarkinger, ikke som nordlendinger. Da legger jeg meg patteflott på...
på Finnmarksskuddet. Og så er det veldig rart, en annen ting, at NO4 er Nord-Norge og NO5 er Vestlandet. Ja, det er, vet du hva? Det er helt merkelig. Hvorfor har de gjort det? Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvorfor kan de ikke gjøre ting som er logisk? Hvorfor kunne ikke NO5 vært Nord-Norge da? Hvorfor kunne ikke det? Og så bare, ja, nei. Så det er, så for de aller fleste menneskene i Norge da, rett og slett, der det bor flest folk, bør gå og velge Norgespris. Ja, det var han Lillold har sett på, ikke sant?
50 øre flatt. Han har også et visst profilpåslag på den prisen. Det vil rett og slett si at det er 5% profilpåslag. Det må regne med at det er noe dyrere strøm på vinteren enn sommeren. Men likefullt vil det for alle kvartalet være mye høyere priser for i alle fall...
og Sør-Vest-Norge, og så er det altså litt forskjell. Det er jo først og fremst i trøndelag man kan måle litt frem og tilbake her, vil jeg si. Men selv ikke midtvinters, så forventes strømprisen i Nord-Norge å overstige 40 øre, altså...
som er Norgesprisen da, og det er altså 10 øre lavere enn Norgespris. Mens i Midt-Norge så estimerer snittprisen rett under 50 øre. Altså tenker jeg at Norgesprisen er 40 øre pluss, da momsen 50 øre. Så snittprisen, den er under 50 øre for Midt-Norge, tror man. Sånn sett så skulle den kanskje, som Trøndal, latt være å tegne den. Men det er klart,
For det første, det forventet nesten 70 euro per kilo hver time kommende vinter i Midt-Norge, og
Og det kan jo få en del trøndere til likevel velge Norges pris for å få noe mer forutsigbarhet. Og så er det jo et større incitament tross alt for å velge nettopp det, altså Norges pris, i kanskje de kaldeste delene av trøndelaget, innlandet i trøndelaget, sånn som Røros, Haltalen og så videre, enn på kysten hvor det er noe mildere klima.
Så det er jo en ting. Og så er det som sagt også, det ligger helt på grenser her, sånn at hvis man skal ha fått sikkerhet og ikke måtte leve med en viss usikkerhet, så er det kanskje anbefaling å...
og tegne Norges pris også for trøndere. Det er vel samme tvilen for de som har hytter i Trøndelag også? Ja, stemmer det. Om du har hytter på kysten eller oppdal, eller hvor du nødvendigvis har hytter, det er litt forskjellig hva behovet er for oppvarming. Det gjør det. Når det gjelder hytter, sannsynligvis veldig lønnsomt for hytter i Sør-Norge.
Det er ulønnsomt i Nord-Norge, igjen basert på prisprognosene. Og så er det kanskje avhengig i Midt-Norge av om det gjelder rett og slett en vinterhytte eller en sommerhytte. Altså estimert pris i Midt-Norge er godt over 50 øre for første og fjerde kvartal 2026. Altså på vinterhalvåret kan man kanskje si.
Så hvis du har primært en fjell- eller vinterhytte, så kan det være lønnsomt å inngå Norges pris. Men prognosen er godt under 50-året i vår og sommer. Som andre ord, sannsynligvis vil det lønne seg for en fjellhytte i Oppedal, men ikke nødvendigvis for en sjøhytte på Frosta, for eksempel.
Også må den huske at det er en makskrense her på 1000 kWh per måned for hytta, som da er jo tross alt bare en femtedel av månedsgrensen for eneboliger, så pass nå litt også på forbruket når du er på hytta.
på påskeferien. Men når vi snakker om at det lønner seg for det ene eller det andre, er det liksom helt på marginen at dette her er 50-50? Hvor mye det, om du går for det ene eller det andre, eller er det liksom reelle summer man estimerer på at man kan spare på dette her? Se bort fra hytte da, for det er jo ganske åpenbart at man vil, hvertfall på de som har hytte på Østlandet. Ja, altså regjeringen har jo i hvert fall estimert at en gjennomsnittlig høyestånding i Sør-Norge da,
vil kunne spare 3.150 kroner det neste året med å velge Norgespris framfor dagens ordning med strømstøtte. Så det er jo en relbørssparelse som er jo 3.000 lapp er jo godt å ta med seg i en husholdning med dagens høye inflasjon og så videre. Men det er jo veien til Norgesprisen er brolagt med mange feller. La oss gå gjennom den ene og kanskje den
Den enkleste å forstå, nettleiefella. Nei! Jeg ser jo at jeg er litt glipt i det, for det er ikke spesielt enkelt, det må jeg bare idrøve. Det er den største fellen i hvert fall, og den er litt komplisert. Jeg har brukt ganske lang tid før jeg fikk øynene opp for den. For den fellen gjelder jo nå også for Sovet Andreas, det er bare det at...
Jeg tror folk blir mer oppmerksom på når Norgespris kommer. For et argument mot Norgespris er jo verdt at ja, da har du ingen initiativ til å spare strøm da. Jo, det har du. Det har du, på grunn av nettleien. Og det at dette med at hvis du
Hvis du fyrer formøye på hjemme med både bokstavlig talt og fyring og lading av bil og laging av mat samtidig, så risikerer du å måtte betale en mye høyere nettleie for den kommende måneden. Så nettleie den består av to elementer. Det er strømprisen og det er nettleie og plussavgifte selvfølgelig.
Sist nevnte, nettleie er altså ikke del av en strømstøtteordning. Det er bare strømprisen du kan binde. Og nettleien er ikke satt av et marked. Prisen er mer stabil, men består da av to elementer. Det er det man kaller en energiledd, som er et beløp per kilowattimme.
og hvor den prisen nå er redusert på natta, mellom 22 og 06. Og så er det kapasitetsledde.
som er et fast månedsbeløp, men det kan endre seg. Og når jeg sier fast månedsbeløp, så er det sånn at det gjelder for hele måneden, men på følgende måned så kan det være at du må betale litt mer basert på hvor mye strøm du brukte, eller hvor mye du brukte maksimalt da, på foregående måned.
Og det er det som er det viktige her. Altså dette energileddet da, det første, det endres sjelden. Noen nettleieselskap endrer det bare en gang kanskje i det året, noen to til fire. Mens dette kapasitetsleddet altså blir beregnet hver måned. Og her er oppskreften, og da må...
Jeg er kanskje multitasker, mens jeg høyre holdt på å si på hvordan dette beregnes. Men du følger med. Du skal finne døgnemaksen, så det heter, for hver dag. Ikke du da, men nettleieselskapet sjekker dette. Det vil si den enkeltimen, den dagen du brukte mest strøm.
Og så tar du de tre høyeste døgnmaksene på tre ulike dager i måneden og regner ut snittet. Det vil si, hvis det er klokka 18-19 på tirsdag 7. august, hvis det var den desiderte maksimale strømforbruket på en enkelt time, da tar du det med deg, og så er det kanskje...
fra 10 til 11 på helgedag på en lørdag 15. august så tar du med den også, altså du regner ut snittet av dette da, og det plasserer deg i et trinn som gir såkalt månedlig fastledd så finnes det, eller for privatkunder så kan du si i praksis så er det fire trinn du havner i da
Kapasitetstrinn 1 er for eksempel like littere nett. Da betaler du 160 kroner per måned hvis du havner i det. Men det er veldig få som gjør at du skal ha 0-2 kW. Da bruker du veldig, veldig lite. Veldig lite. De fleste havner nok mellom trinn 2-4. Veldig mange på trinn 3, som er 5-10 kW.
og da betaler den 350 kroner per måned. Og hvis den er så uheldig da, at den bruker så mye strøm på tre enkeltimer, at den havner i neste trinn hos Glitre for eksempel, som har blant annet kunder i veldig mest av Agda for eksempel, ja, så betaler det 725 kroner. Så det er dyrt å havne i og bli liksom og gå opp et trinn her.
Så dette er litt komplisert, men la oss ta et eksempel. I dag så passer du kanskje på å lade bil på natta, du kjører ikke vaskemaskinen samtidig med matlagingen, og så videre. Fordi at du er vant med at, ok, spotprisen den går litt opp og ned, men er ofte billigere på natta. Så du passer på for eksempel å lade bil da. Dine tre enkeltimer med makstrøm blir for eksempel 7800, 8800 og 11002 kWh.
Snittet blir da nesten 9300 kWh. Det gir deg trinn 3 hos Glitre, og dermed 350 kroner i fastbeløp for måneden. Men når man da får Norges pris, 40 øre flatt uansett dag eller natt, så bryr du kanskje mindre om hvor tid forbruket skjer. Du betaler uansett bare 50 øre, ikke sant, Inke Moms?
Så derfor så når du kommer hjem fra jobb, kanskje du bare plugger i ladekabelen, har ikke noe å si det, 50 år uansett, og så er du inne og fyrer opp, konfyrer, lager mat, vaskemaskinen, klærne skal kanskje vaskes, du bryr deg i seg ikke om at du har høyt forbruk.
Og da kan fort de 3 timer med høy gassforbruk bli mye høyere. La oss si at det blir 11.300, 14.500 og 13.300. Bare sånn, for å ta et eksempel. Snitt på 13.000 gir da trinn 4. Du går altså over, husk at grensen mellom trinn 3 og trinn 4 er 10.000. Du er på et snitt på 13.000 for de 3 enkeltimerne i løpet av måneden. Og da øker nettleien med 375 kroner.
Og hvis du havner på trinn 4 hver måned, og min hypotese er at ganske mange vil gå opp i trinn når det ikke bryr seg så mye om strømprisen lenger, ja, så øker årsprisen for en kunde hos Glitre med 4,5 tusen. Og dermed går det i minus med 1,350 sammenlignet med forbruket ditt før Norges pris. Altså den totalkostnaden på å være strømkunde. Det er en felle.
Og av landets syv største nettleieselskap som vi har gått gjennom, så er denne fellene klart dyres for kunder nettopp i glitterenett.
Litt billigere enn de andre i landets største nettleieselskap, Elvia. Elvia? Jeg har i hvert fall endt opp med å si det. Elvia er jeg. Gudene, eller nordønne gudene, det er sikkert det de har oppkalt dette. Hvit vett, det er sikkert, men det koster bare 1320 kroner å hoppe fra trinn 3 til trinn 4 der.
Mens for eksempel hvis du er kunde i Lysenett, som de fleste i Rogaland er, da risikerer de å betale 3000 kroner mer hvis du glemmer å teime forbruket ditt. Det er i året da, vel og merke? I året, ja. Hvis du havner et høyere trinn for hver eneste måned, men det kan fortsette hvis du gir blaffen i forbruket ditt, for det skal ikke så mye til å ha et ganske durable, stor maksforbruk. Så et lite tips også her.
Ja, det kan være lurt å lade om natta, men det kan også være lurt å velge en lavere...
Nå er jeg langt inn i ampere, maks, kilowatt og så videre, men du skal bare regulere litt ned på styrken på ladekabelen din. Og det kan nok de fleste gjøre ved hjelp av en app, rett og slett. Sånn at du ikke lader maks nå lenger, men at du tar ned den på den måten, så får du glatta ut litt forbruket ditt fra time til time.
Men nå skal jeg fortelle deg en liten spørsmål til deg, Halgeir. Vet du hva er den billigste strømmen som finnes? Det er den strømmen du ikke bruker. Åh, hvordan visste du det, Halgeir? For det er jo også en annen ting da, det er jo nemlig dette med, vi har denne her som...
nettleiefella som har visst innslag av Joker Nord i seg, vil jeg si, hvertfall beregningen av det der, da får du ut Tulli Jokeren, og så blir det nummer 4, og du får opp med nummer 5, og da blir det 10 000 kroner ekstra på deg. Ja, du skal ta den timen mest forbruk, men hvis du er en time etterpå med også kjempehøyt forbruk, så er det ikke den timen du tar, du skal ikke ha to timer samme dag, du må ha en neste uke, det er litt Tulli Jokeren. Ja, nei, Vegard Ullevang, vi kan gå videre til forbruksfellen, som du har valgt å kalle det,
Ja, rett og slett. Det er bare det at det blir mindre oppsavanger, det blir mindre opps på strømforbruket ditt. Og forbruksfølgen, nå tenker jeg altså på absolutt forbruk, altså det går opp strømforbruket ditt, ikke akkurat dette, hvor tid du bruker strømmen. For tross alt, altså, hvorfor skal du nå plutselig da
Hvorfor skal du slukke av lyset når du legger deg, og hvorfor kan du ikke bare kjøre, vaskemaskinen halvtom og... Det passer døll hvis du ikke gidder å skru av lyset når du skal sove. Jo, jo, men altså, hvorfor er det så nøye? Jeg har så mye strøm! Ja, men 50 år, ikke sant? Folk slapper av, rett og slett. Og hvorfor skal du bruke panelovner? Du kan ikke skal bruke panelovner, kanskje i stedet for varmepumper. Ja, det er jo litt sånn overdrevet det her, men...
Prisen blir forholdsvis lav, i hvert fall i forhold til det du var vant med de siste årene, selv om egentlig 50 øre går mange år tilbake i tid, så var det også regnet som ganske dyrt, uansett. Man øker kanskje forbruket, og dette er litt sånn en egen samling, litt dette med å handle, hva tror du, Sverige handler mat og så videre, mat og drikke,
Altså, ja, på kroner er det jo selvfølgelig mye billigere å handle i Sverige. Men du putter på så mye annet. Kanskje varer du egentlig ikke...
hadde tenkt du skulle handle, eller du handler mye mer av det du faktisk slår inn i kassa. Sånn, altså, nei, det husker jeg ikke, men du handler mer enn du hadde planlagt, det var poeng da. Og så må du kaste mat, og så videre. Så pass på forbruket er vel egentlig bare...
Mitt lille mantra, det er ikke så lett. Og så ser du mer større på dette, og dette er jo, han Lilleholt, Ivald, har ganske mange interessante analyser på dette. For eksempel, om, hvis du, altså, investeringer, varmepumpinvesteringer, strømsparende tiltak, vil jo gå ned, sannsynligvis, fra de nivåene det har vært de siste årene, rett og slett, fordi at man har ikke det samme incitamentet
Bruken av V også vil sannsynligvis gå ned, for de har ikke det samme incitamentet, for V-fyring er jo ganske dyrt hvis du ser på effektene av det. Og nå skal man kunne fyre på panelavnen til 40 eller 50 øre. Da er alternativen mye billigere kanskje. Så for samfunnet som helhet så har dette definitivt en kostnad.
Ja, men hvis det blir lavere V, kanskje det blir lavere inflasjon, Holger? Kanskje det blir lavere rente? Kanskje man tar den der? Det er jo en evig runddans, dette her V-prisene slår inn i inflasjonen, Holger. Du har en andre felle jeg har med seg. Jeg kom på en felle som jeg ville i hvert fall irritert meg helt grenseløst av. Det er ikke noe felle, du taper jo ikke noe på det, men la oss kalle det for gjennomfaktureringsfella. Ja, tabloidord.
Gjennomfakturering, det er da fint. Men det er jo fordi dette er jo en statlig finansieringsordning, folkens. Husk, det er ingen fastpris på avtalen. Det betaler en fastpris. Det er ingen fastprisavtale, men det er en statlig finansieringsordning. Så det er nettselskapene som administrerer. Så det som skjer er jo at det er de som styrer hvor mye du skal betale og ikke betale. Så hvis du ikke har gjennomfakturering, som betyr, Hager, at...
Ja, du får på en måte strømstøtta tilbake samtidig, altså du får alt på en faktura. Så kan du enda med å betale full pris for strømmen først, legge ut for strømmen rett og slett, for å få det refundert fra nettselskapet ditt. Det kan jo ta noen uker.
Det kjenner jeg ikke noe å være irritert med, grønseløst i hvert fall. Ja da, det er jo... Så det er ingen felle, du ender jo opp i min hull. Det er likviditetsfelle i hvert fall. Fordi det er klart at hvis du har lav likviditet, så kan jo dette være...
En utfordring, hvis det går noen dag eller noen uke fra du betaler for kraften din til du får på en måte pengene tilbake. Jeg husker jeg aldri har vært så sint, noensinne tror jeg, det har jeg sikkert vært, men så sint som da et visst strømselskap begynte med forhåndsfakturering for noen år siden, og jeg fikk noen helt insane strømregninger som jeg fikk referere, og da fikk jeg jo ikke sagt opp det fort nok, jeg fikk sagt opp ferdig med det, jeg skal ikke nevne selskap, men altså det å
oppleve at man er bank for et strømselskap, det er ikke jeg, det kjenner jeg blir sint allerede, det irriterer meg ok, da har vi forskjellige tenningsnivåer jeg fortsatt kunde der i det selskapet vi ikke skal nevne jeg klarte det eller jeg levde med det selv om de innrømte jo selv at den komplikasjonen var kanskje litt dårlig 16 000 for en måned og det fasit ble 3 så var det sånn jeg døde da
Ikke skal ikke ha noe hjertestans her nå, for det er en avgjørelse på det. Vi har flere feller på lager før vi skal runde av. Hva er neste? Jo, det er å sette det vi kaller pris-påslagsfellen. Mye bra ord her nå. Ja, for husk, du er kunde i ditt vanlige strømselskap, selv om du velger Norges pris.
Og det betyr jo at du, nå har vi nevnt at man betaler jo også moms selvfølgelig, man betaler til staten, de skal ha pengene sine, så 40 øre blir jo fort 50 øre. Men oppå det så skal han altså gjerne betale et lite påslag. Noen har et øre, to øre, tre øre oppi, ja, verste eksempelet er vel mot 7-10 øre.
Noen har faktisk negativt prispåslag også, noen aktører som skal bygge opp stor kundebase, uansett de fleste har et lite sånn påslag, eller at de har et fast månedsbeløp på for eksempel 39, 49, 59 kroner. Så der må du jo legge til, og tilsammen så kan nok dette fortføre totalprisen din opp i
Kanskje 53-57 øre da, Inke Moms. Så poenget er bare å passe nå litt på hver observant, selv om du har fått en fast pris, som ikke er fast, sier staten, men som er fast likevel. Pass på hvis selskapet plutselig hever dette påslaget, mer enn konkurrentene, og husk selvfølgelig at hvis du har en
Vi har inngått en veldig god avtale med negativt prispåslag. Pass nå på når eventuelt den avtaleperioden er over, at det ikke hiver deg over på en mye dyrere avtale. Sjekk uansett på forbrukerrådet.no slash strompris. Der har du en fin oversikt over de ulike leverandørene.
Det er jo en del innenfor strømbransjen som er ganske opportunistiske, kan man jo hevde, litt mindre selskaper. Hvis du nå får en telefon som vil tilby deg en ekte fastprisavtale, bør du være litt på vakta, kanskje? Det er så godt, eller så vondt,
tror jeg ikke engang om de mest frynsete strømselskapene at de driver og er opportunistiske at de driver ringe om til å tilby fast renteavtale for da er det vel nesten tingrett neste omtrent. Fordi du skal jo selvfølgelig ikke inngå en fast renteavtale nå i hvert fall hvis det alternative for deg er Norges pris. Fordi at
Du ser på selve oversikten så ligger nå fast, altså vanlig fastprisavtale ligger på rundt 100 øre per kWh for 6-12 måneders binding. Og der bør du jo sannsynligvis legge det langt under når visst alternativ for deg er Norges pris ut 2026.
Bra. Da er vi vel ved veis enda. Vi kan dra ut stikkontakten av denne episoden. Har du konkludert hva du skal gå for, Algar? Eller er du fortsatt i tenkeboksen? Nei, det er en nøgespris for hele linjen, både på Oslo og hyttene. Det er nettene dine. Du har jo flere, så jeg skjønner jo at du må ha litt kontroll på det. Jeg er fortsatt litt i tenkeboksen. Fortsatt i tenkeboksen på det andre valget også. Jeg er stortingsvalget. Hvorfor er du i tenkeboksen? Nei, jeg er
Nå er jeg i sikringsboksen. Jeg tror det går for Norgespris, egentlig. Jeg ser på det litt som en fast... Ja, greit, du skal tjene på det ene eller andre veien. Jeg tenker litt som en fast rentatalje. At da har du... Det er ikke poenget at du skal tjene på marginen litt bedre. Sannsynlig gjør du noe av dette her hvis du skal stole på disse...
som finnes her, men da vet du hvertfall hva du har å forholde deg til. Det er 50 øre, punktum. Så kan du på en måte tilpasse deg selv litt, energiledd og det greiene der, må du jo prøve å sette deg inn i det ene, men det er jo, jeg tenker at det er forutsigbart, veldig enkelt. Da vet du hva du skal betale. Sov godt om natta. Ja.
Men husk at du trenger jo ikke bestemme deg før 15. altså du trenger egentlig ikke bestemme deg på god stund du trenger ikke bestemme deg 15. september du trenger ikke bestemme deg 1. oktober for det er en slags skole heller, men du kan få den fra meg 1. oktober, og du bør jo vente
egentlig så lenge som mulig, bare for å se at det ikke skjer noe i markedet, som gjør at, og dette vil jo selvfølgelig sannsynligvis få beskjed om vi har vist artikler og sånn, spesielt under nærmeste ekvirsten, eller nærmeste ekvirsten oktober, om det er ting i markedet som har endret konklusjonene. Og ja, spesielt muligens for de som er i midt-Norge, så kan det være verdt å følge litt med.
Men de som har vært med helt nytt, de skal vite at jeg har litt innsikt her, skjønner du. For jeg kjørte over Haukli fjell i sommer. Det er jo NO2, altså de store vannmagasinområdene. Hvis du ser på hvor mye vann som egen... Eller det er jo det store batteriet i Norge. Det er jo den strømregionen. Veldig lite vann. Det er veldig lite vann. Så da kan det bli ganske dyre priser nå. Hvis du har hørt om heltitt, så vet du det nå. Inni jeg setter fra min egen bil...
der er det så vidt at det er litt vann i bånd noen av de svære oppoverhaukelige vann som vi pleier å ære brennfull av vann var nesten ikke vann i hele landet så det kan bli dyrt det kan bli dyrt det får være det vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svar det får du kun på podi og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag takk for at du hørte på
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.