Et bredt globalt indeksfond har ganske mye teknologi, så det er verdt å huske når man vil redusere teknologieksponeringen.
Viktig poeng for alle som vil diversifisere bort fra teknologi.
Skjermingsfradraget forsvinner ikke selv om markedet faller.
Overraskende og viktig poeng om skatt på aksjesparekonto.
Selger du aksjer under kjøpesummen, kan du ikke bruke skjermingsfradraget til å øke tapsfradraget.
Viktig distinksjon i skattereglene for aksjesparekonto.
Påstandar
KLP AksjeVerden indeksfond har rundt 27 prosent teknologiselskaper.
Andelen sies å gå litt opp og ned over tid.
Spørreoppfatteren har 223 000 kroner på en høyrentekonto med 4,6 prosent rente.
Fra lytterspørsmålet.
Spørreoppfatteren har 10 000 kroner i Storebrand Kortsiktig Kreditt IG og 10 000 kroner i Heimdal Høyrente Plus.
Fra lytterspørsmålet.
Spørreoppfatteren har årsinntekt på 790 000 kroner, er 34 år og har ca. 60–70 prosent belåning på leilighetene.
Fra lytterspørsmålet.
Renta på Storebrands likviditetsfond vil nok kanskje ikke overstige boligrenta, og forskjellen er kanskje bare 0,1–0,2 prosentpoeng i disfavør av Storebrand.
Uttrykt med usikkerhet i transkriptet.
Med 100 000 kroner i innskudd og 4 prosent skjermingsrente blir skjermingsfradraget 4 000 kroner, ikke 400.
Korreksjon av lytterens regneeksempel.
Skjermingsfradraget beregnes ut fra innskuddskapitalen på aksjesparekontoen, ikke markedsverdien ved årslutt.
Hovedprinsippet i skjermingsreglene.
Ubenyttet skjerming legges til neste års skjermingsfradrag.
Om håndteringen av ubenyttet skjerming.
Det er mulig å ta ut mer skattefritt fra en aksjesparekonto enn dagens saldo, fordi skjermingsfradraget legges til innskuddskapitalen.
Svar på lytterens spørsmål.
Podcasten er fra VG, og ansvarlig redaktør er Gard Steiro.
Avslutningsinformasjon i episoden.
Lastar
Hjertelig velkommen til denne sommerespesialen av pengerådet. Hver torsdag gjennom hele sommeren svarer Halger på spørsmål som har kommet inn fra lyttere og lesere av dine penger. I dag begynner vi hos Petter som lurer på følgende. Hei! Jeg skrev i et tidligere nettmøte at jeg eide KLP Aksjeverden og at jeg ønsket et teknologifond. Glemte helt at det var så mye teknologi i det fondet. Hvilke andre fond har du å anbefale?
Ja, det er jo et godt poeng. Du har jo allerede nesten 27 prosent teknologiselskapet i KLP-aksjeverdenindeks. Så hvis du vil diversifisere litt mer, så er jo et såkalt small caps fond et veldig godt alternativ. Eventuelt også et aktivt Norge fond.
I disse segmentene så har jo også da KLP forsovet gode alternativer. Selv om jeg holder nok en knapp på for eksempel Heimdalen utbytte, Holberg Norge, eller Sparbank 1 Norgeverdi på Norgebiten,
og sjekk gjerne også ut Vibran Norden om du vil ha et nordisk fond og ikke et Norge fond, for dette er veldig gode fond som du kan gjerne ha noe i fondspotterfølgen din også. Men
For å få ned teknologibiten, så er det verdt å tenke og huske at et bredt globalt indeksfond har ganske mye teknologi, som aksjeverden viser. Med 27 prosent PT, sånn at dette går litt opp og ned. Vi går til en som er anonym, og han skriver Hei, Hager. Jeg har spart opp 223 000 kroner på en høyrentekonto med 4,6 prosent rente.
Har 10 000 kroner i Storebrand kortkredit IG og 10 000 i Heimdal Høyrente Plus. Jeg vurderer nå å justere det slik. 100 000 på Høyrentekonto og ca. 50-50 fordeling på Storebrand og Heimdal.
Jeg leier ut en leilighet og eier en annen med samboer, så litt likviditet trenger jeg. Fremover tenker jeg å spare ca. 5000 kroner i aksjefond og 10 000 i rentefond. 50-50 fordeling på Heimdal og Storbrann. Årslønn 790 000, alder 34. Generelt ca. 60-70% belåning på leiligheter. Hvordan høres fordelingen på sparing og fond ut?
Ja, i ugangspråk så ser dette greit ut. Jeg kjenner jo ikke de fremtidige boligplanene dine. Skjønner du, nå eier jeg to leiligheter. Og det kan jo rokke noe med vurderinger knyttet til både risiko og ikke minst likviditeten som du behøver da, hvis du skal kjøpe en ny bolig om kort tid. Men det er jo sannsynligvis lite trolig at i hvert fall
Du tenker på den renta på storebanen sitt likviditetsfond, altså den korte kreditdiket, den vil nok kanskje ikke overstige boligrenta di, så et alternativ er rett og slett å bytte den biten der med ekstra nedbetaling av lån, rett og slett. Samtidig, altså hvis det...
Forskjellen er veldig marginal, kanskje bare 0,1-0,2 prosentpoeng i disfavør av storbrann. Jeg kjenner jo ikke dine rentebetingelser, så det er jo viktig. Så kan det likevel forsvares å ha disse pengene i et fond, siden det jo gir tross alt raskere tilgang til likviditet, sammenlignet med å øke lånet innenfor den rammen du allerede har.
Du har jo uansett en solid buffer på høyrønte, så for ufortsatt utgift er det jo all good. Men ha nå dette poenget i bakhovet når du vurderer alternativene innenfor røntefondene.
Vi går til Lars, som har et teknisk spørsmål om skjermingsfradrag, og det sier ikke du nei til. Han skriver at hvis man setter inn 100 000 kroner i en aksjesparekonto 1. januar og får 10 prosent avkastning gjennom året, og derfor har 110 000 kroner ved årslutt, skjermingsrenten blir bestemt til 4 prosent for dette året, som gir et fradrag på 400 kroner for dette året. Dette gir et skattefryktuttak av aksjesparekontoen på 100 000 og 400 kroner.
Året etter faller porteføljen til 90 000 kroner. Beregnes skjermingsfradraget for dette året av innskuddet på 100 000 pluss 400 kroner, eller tas det utgangspunkt i saldoen ved årslutt på 90 000 kroner pluss fjorårets fradrag. Kan skattefritt uttak ende høyere enn saldoen på aksjesparkonto?
Ja, det kan faktisk. Skjermingsfråndaget forsvinner ikke selv om markedet faller. Det fungerer på den måten at skjermingsfråndaget beregnes ikke ut fra markedsverdien ved årslutt, men i hovedsak ut fra det som man kaller innskuddkapital på aksjesparkontoen. Så justerer det seg nå for innskudduttak gjennom året. Og hvis du har ubenyttet skjerming, så legges det til neste års skjermingsfråndag.
Og fall verdien på porteføljen din, så reduseres jo ikke dette skjermhønskjønlaget direkte, fordi det tar seg utgangspunkt i det opprinnelige innskuddet. Så hvis man i dette eksempelet ditt, altså du har et innskudd på 100 000, du har en verdi benyttet på 110 000, du har en skjermhønskjønn på 4 %, så
så får du da en skjerming på 4 000 kroner. Altså, vi har 4 000 kroner, du skrev 400, men det blir altså 4 000 kroner. Så ved utgangen av året så har du fortsatt som før, innskuttkapital, det er 100 000, og så har du ubenyttet skjerming på 4 000 kroner. Og da kan du ta ut 104 000 kroner skatteritt, sånn sett. Og hvis da verdien neste år faller til 90 000 kroner,
så skal skjermingsfra dagen likevel regnes ut fra de ønskete 100 000 med mindre det gjøres ønskudd eller uttak. Så skjermingsfra dagen kan altså øke selv om verdien faller.
Men hvis du for eksempel selger til 90 000, som er 10 000 kroner under kjøpesummen, så kan du ikke bruke skjermingsfradraget til å øke tapsfradraget. Det er jo en viktig distinsjon i dette. Bra, Anker. Nå tenkte jeg vi skulle lære litt mer om dine ferievaner her. Så her kommer ti ja eller nei spørsmål servert. Er du klar? Ja. Spørsmål 1. Kjøper du alltid souvenirer på ferie? Nei.
Bytter du alltid til lokalvaluta før avreise? Nei. Har du noen gang glemt å bestille hotell? Nei. Er du typen som planlegger hvert eneste måltid på forhånd? Nei. Har du noen gang dratt på spontanferie uten plan? Ja. Bruker du alltid reiseforsikring? Har du noen gang gått deg bort i en fremmed by og likte? Ja. Ja. Det skal vi grave mer i nettet neste uke. Er du typen som handler på taxi på vei hjem? Ja. Fortekker du ferie i Europa fremfor resten av verden?
Nei. Jeg ser at du har veldig lyst til å si mer enn ja eller nei, men det får du ikke lov til i dette gamershowet her. Vi er tilbake igjen neste uke med nye spørsmål og nye svar, og kanskje historien om hvordan det var for Holger å gå seg bort i en fremmedby, og da han også likte det. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Inflasjonen overrasker, rentekutt kan bli utsatt – og plutselig snakkes det om renteoppgang igjen. Er økonomien din rigget for en økonomisk «fimbulvinter»?
I denne episoden går vi gjennom hvordan du kan stressteste privatøkonomien din:
• Tåler du 2–3 prosentpoeng høyere rente?
• Hva skjer hvis du mister jobben – eller inntekten faller kraftig?
• Har du nok buffer, eller bør du prioritere nedbetaling av lån?
• Er porteføljen din for spisset – og bør du rebalansere nå?
Vi snakker også om dollarfallet, gull- og sølvuro, og hvorfor globale indeksfond likevel kan være riktig for de fleste.
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.