Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Nina som har sendt inn et spørsmål, og det er som følger.
Hei, jeg har 700 000 kroner som jeg vil investere i fond. Jeg har forstått at global indeksfond er lurt, og da gjerne noe i asiatiske fond. Er det lurt å gå inn med hele summen nå, eller del den opp? Jeg lurer også på om det er lurt å dele summen på for eksempel to banker, som for eksempel Danske Bank og DNB. Jeg har en tidshorisont på 7-8 år, og vi kan vel kanskje begynne med... Hva skal vi begynne med? Om det er lurt å putte det i global indeksfond og...
også noe i asiatiske fond? Ja da, det har jeg gjort. Det er det vi ofte anbefaler. Globale billige indexfond. Smart. I dine penger så over 6 er det to globale indexfond som får tegning av 6 på grunn av lave kostnader. Det er KLP, aksje,
Global Index, og DNB Global Index. Det finnes andre også som er marginalt dyrere, som ligger på femtallet. Du finner nok et godt fond, men stort sett bør ikke et globalt indexfond ha en forvaltningshonorar som ligger så langt over 0,30 prosent, synes jeg. Hun skriver også at noe bør kanskje være asiatiske fond, og det er i riktig den forstanden at
Det er slik at en del globale indeksfond, hvor blant annet de to jeg nevnte, ikke har penger investert i det som kalles fremvoksende markedet. Da er det spesielt asiatiske markedet en kanskje tenker på, men også i Brasil, Russland, økonomier som en tror har en stor fremtid,
men som disse indexfondene ikke er investert i. Et globalt indexfond, for eksempel D&B Global Index, den har jo nesten to trendeler av aksjene plassert på den amerikanske børsen.
Og det glemmer vi jo fort. Det er veldig mye som er knyttet til børsutviklingen i USA. Det betyr ikke at de nødvendigvis er knyttet til den amerikanske økonomien. Fordi det ligger jo blant annet en stor andel i aksjer som Facebook, Apple, Netflix, Google og så videre. Amazon, ikke minst. Som jo er et globalt selskap som har mye
av markedsverdien sin knyttet til det amerikanske markedet, men vel som øye til både det europeiske og asiatiske. Så de er ikke så USA-tunge som det kan virke som, men like fullt så kan det være fornuftig å ha enten et indexfond som også investerer i fremvoksende markedet. Det kan du finne ut ved å gå på målingsdag.no og sjekke litt
de enkelte indeksfondene, hva de består av. Da kan du se blant annet hvilket land de har investert i. Det synes jeg både er gøy og kan være relevant hvis du skal ha litt penger i andre marked enn bare de industrialiserte, kan du si. Ja, du kan jo se på gjerne på den referansindeksen så står det veldig gjerne MSCI World Index. Den har ikke med din nevnte lande, men hvis den har da, hva skal jeg si,
suffikset ACVW1, All Comfort World Index, til slutt, så har han også med fremvoksende markeder. Stemmer det. Så du kan enten gjøre det, eller du kan velge noen rene asiatiske indexfond, eller det som kalles fremvoksende markeder, indexfond.
Så det finnes jo både innenfor storbrannsunivers, kolpesunivers og så videre, har de egne fond som kun investerer i fremvoksende markeder eller asiatiske markeder. De putter for eksempel 5% eller 10% av fondspengene dine der, og resten har et globalt indeks, for eksempel. Det er en mulighet. Men når man har gjort det, er det lurt å gå inn med hele summen, eller dele den opp til 200 000. 200 000 er mye penger.
Men fasiten i anførselstegnvisen skal tro at historien gjentar seg, er jo faktisk at det lønner seg å gå inn med alt i en omgang.
Det er jo ofte et forsiktighetshensyn som tas inn når banker råder deg til å dele opp, men historisk sett så har ikke dette lønnssikkerhet slett, fordi at i snitt så er vel på global aksjemarked så er vel noen sånn som tre av fire dager er positive.
Det vil si at hvis du da fordeler innskuddet over mange dager, så går du glipp av de hovedvekt positive dager. Så du mister litt avkastning ved å spre for eksempel innskuddet over 6 måneder, fordi at i hovedsak så trendet aksjemarkedet oppover.
Så svarer jeg, og dette er en analyse jeg selv har gjort de 50 siste årene på Morgan Stanley World Index, at de fleste dager er positive, og det har ikke lønt seg særlig ofte å fordele ønsket over en 6-årsperiode, sånn som jeg har sett. 6-månedsperiode, unnskyld. Så svaret der går all in med en gang. Men, det er klart, så er det jo litt den psykologien her. Det er noe med at jeg tror...
Mange vil nok samtidig føle at, hva skal du si, ubehaget ved å gå inn med alt på en gang, og det da viser seg å være feil, hvis du skjønner. Det ubehaget er mye større enn lettelsen eller nytten, eller hva skal du si, det positive ved å fordele ting.
innskuddene over seks måneder, og så ser jeg til kanter at det kanskje ikke var det beste likevel, fordi psykologisk sett så vil det føles litt mer riktig å være litt forsiktig og fordele dette over seks måneder. Så økonomen i meg sier, gjør det nå, og
hobbypsykologen sier at de må få dele det over litt mer, fordi det kan være litt lettere å leve ned etter kant hvis markedet skulle gå ned. Nå spør ikke Nina om det, men gjelder dette samme med uttak også? Eller er det brutalt? Ja, det er det samme med uttak. Ja, da bør du faktisk, da er det omvendt da, da må du få dele det over tid, for du skal være lengst mulig i markedet. Så i stedet for å ta alt ut, for eksempel på IQ-et,
1. januar 2030. Hvis det alternativet er å ta det og heller fordele det over 6 måneder fra 1. januar til
1. juli 2030, så bør du gjøre det siste. Hun spør også om man bør fordele summen på to banker, Danske Bank og DNB, som hun da lister opp. Vi får antatt at det er 350 000 i aksjefond som er kjøpt via Danske Bank, og 350 000 i aksjefond kjøpt via DNB, hun mener. Har det noe for seg? Nei, i utgangspunktet ikke. Hvis det er global indeksfond som selges gjennom
begge banker, så trenger ikke hun fordele pengene på to fond, fordi da vil det som regel være nesten helt identiske fond. Det kan være noen ulikheter, blant annet når det gjelder fremvoksende markeder og andelen der. Det kan også være noen ulikheter i form av om et fond er valutasykret eller ikke. Men hvis du har et bredt globalt indeksfond i Danske Bank og er tilsvarende i DNB, så har det lite for seg risikomessig å fordele
pengene på de to fondene. Det kan være mer oversiktlig å ha alt i ett. Så er det også sånn, for det tenker vi også ofte på, risikoen for konkurs, tap av penger, men i tilfelle med aksjefond, hvis du investerer gjennom en aksjesparkonto eller rett og slett bare vanlig aksjefond i en VPS-konto, så er det du som er juridisk eier av fondet, det er ikke banken.
Så det er du som har eierettighetene til fondet uansett. Det er ikke banken som kan ta fondet hvis de skal gå konkurs. Så heller ikke der er det et argument for å fordele dem på to ulike banker.
Da håper jeg du fikk svar på det du lurte på, Nina. Hvis du som hører på også har et spørsmål, send det til oss til tipset dinepenger.no. Skriv da gjerne pengerådet eller podcastspørsmål i emnefeltet. Ellers kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Vi heter Dine Penger begge steder. Og siste mulighet da, bortsett fra å sende brev, det kan du også gjøre, eller kort, eller hva du vil. Men du kan også melde deg inn i Facebooken på vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.