I junglen av fond som finnes kan det være lett å gå seg vild. I dag skal vi guide deg gjennom denne junglen og gi deg terning av seks fondene som Hallgeir anbefaler. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Det er kanskje ingen stor hemmelighet dette er, Halgeir, men av de fondene som får en terning av 6 hos oss, så er det en god del indexfond, eller nesten for det meste kring indexfond. Ja, majoriteten er jo rett og slett indexfond, og det skyldes vel i stor grad de låge kostnadene, ikke det andre? Er det det som gjør at de tipper opp
opp på gjeveste terningkast ofte. Ja, rett og slett. Det er basert på terningkast også. Det kan man jo åpne en lang, stor diskusjon om det er nok, om det er tilstrekkelig, for det er jo noe som skiller et indexfond fra et annet indexfond, selv om de har samme referansindeks. Det blir veldig teknisk, men inntil videre så har vi valgt å bare la kostnadene, som er jo det desidert viktigste for et indexfond, være det som skiller fra en terningkast 1-6. Ja,
Og ellers i vurderingen så liker det jo, den er jo ganske mekanisk, er den ikke det? Altså den blir jo utført av en maskin og ikke...
Ikke deg for hvert enkelt fond. Ja, i hvert fall de som, vi kan jo si det sånn, for det er jo en ting dine penger er jo ganske stolte av, å ha vår egen sånn dine penger-indeks. Og det er det. Det var jo utenfor din tid egentlig. Du kan jo mer enn dette her enn det jeg kan. Den uttrykkene sammen med Harald Haukås, som fortsatt er
vel faglige rådgiver tilknyttet denne indeksen og tegningkastene tilbake i, jeg vil anta det var sånn type 1999 eller noe sånt. Det var rett før jeg slutta i dine penger. Jeg var jo og jobbet der etter fire år, rett etter jeg var ferdig med utdannelsen. Og i den perioden så lagde vi DEP-indeksen, som det kaltes, ja. Så den her er nå 20...
Da må jo om to-tre år så må han vel ha 25 års jubileum. Ja, den har nok det, og det er samme mann som lager, gjør disse beregningene hver måned, sender det til oss, og så utifra denne DP-indeksen så blir det da utledet tegningskast.
Og det var vel sånn som jeg forståt det, tanken bak det, når dette ble utviklet, var å ha en enkel og grei liste over de beste fondene, som skal være enkle å forstå, og da være enklere enn Terningkast. Da var jo ikke dine penger en del av VG-universet, men det er det nå, og vi er jo ekstremt glad her i Terningkast. Ja, klart det, men vi var tabloide før oss i dine penger, selv om vi skrev artikler på 10, 12, 15 sider.
så visste vi å snekre over skriften. Men den indeksen er jo, man vil jo ofte, når du ser sånne fondsliste, så går du ut fra hvilket fond er det som har gjort det best i arbeidet,
i avkastning siste år, siste tre, siste fem år. Det er jo det som på en måte er go-to for deg som fondsparer. Men du skal jo ta hensyn til hvilken risiko. Det er jo det som blant annet det pendeksen tar høyde for. Hvis du tenker deg to helt like fond, altså ikke like, men to fond som gjør like bra avkastningsmessig,
Det ene stiger kanskje 20% på fem år, det andre stiger akkurat like mye. Så det er klart at et fond som da går opp og ned som en jo-jo, er jo et dårligere fond enn et tilsvarende akkurat samme avkastningen som går bare stedig, stedig, stedig, sakte, sikkert opp. Det er liksom, hva de kaller det,
haren og skyldpadden. Altså hvem er det som kommer først? Haren løper fort, men løper til og til frem og tilbake rundt omkring, mens skyldpadden går stødig. Og hvis det er slik at begge to kommer til målet på samme tid, så vil det jo være den som har gjort minst støy underveis, som vil være i dette tilfellet beste fondet.
Fordi du vil jo helst unngå de store nedturene, kappa av nedturen, oppturene kanskje, og ha mest mulig stabil avkastning da, hvis du har to fond som gir den samme avkastningen til slutt. Ja, og det er jo som du sier, hvis et fond skal sette ting ekstremt på spissen her, to fond, begge har klart 5% avkastning,
mer avkastning, som man kan si er bra. Det ene har puttet alle pengene inn i krypto, og det andre har kjøpt utbytt aksjer. Så er det ingen tvil om at det er fondene som har utbytt aksjer, som over tid vil få høyest terningkast. Fordi det har med risikoen fondet har tatt, og avkastningen har fått. Hvis du har alt i krypto, eller noe annet enn høyrisikoaktiv, så bør du egentlig forvente en mye, mye høyere avkastning enn 5 prosent. Ja.
Så ja, det er mye som henger sammen her, men det er tid, og det er kostnad, og det er, som du sier, risikojustert avkastning er jo det som ligger til grunn da, for denne indeksen som det er en utledes ternekast av. Ja, kostnaden er jo et viktig element, altså...
Aktive globale aksjefond er i snitt fem ganger dyrere enn globale indeksfond. Indeksfond er en del som tror at det er et annet type fond enn en aksjefond, men det er jo bare en avert av aksjefond. De deler gjerne opp i aktive fond og passive fond, og passive fond er typisk indeksfond.
så er det slik at internasjonale søkelser og analyser her fra hjemmefra oss og fra Forbrukerrådet viser at du ikke får bære avkastning på tross av at du velger et fond med høyere kostnader. Aktive fond gir ikke bedre avkastning enn passive fond, tvertom. Forbrukerrådet gjorde jo en analyse av aktive verdsindesfond i 2018, utvia, reviderte den analysen i 2020,
Gikk gjennom totalt 73 aktive globale aksjefond, 10 globale indeksfond, det er blitt noe flere nå i de siste par årene, og analyserte hvordan de har prestert de siste 20 årene, altså inntil 2020. Årlig kan du som kjøpefond forvente å tape 1,1%.
på råden om å velge aktivt globalt forhånd, fremfor indeksfondet, hva det er som er konklusjonen til forbrukerrådet. Det er jo omtrent da kanskje den mer kostnaden per år for et aktivt aksjefond. Så det er altså ingen grunn til å velge det, fremfor indeksfondet.
Det er globale fond. Det finnes jo noen fond, men da må vi litt nærmere det her vi bor, egentlig, for å finne fond hvor det er kanskje...
kan finne gode argument for at et aktivt fond kan være det du skal gå for. Ja, absolutt. Det finnes spesielt innenfor nisje og bransjefond, så finnes det gode eksempler. Du har DNB-SMB for eksempel, satser på små og mellom store selskaper på Oslo Børs. De har gjort det veldig godt. Det var lang tid i dine penges målinger. Samt kan trekke frem noe sånn som Nordea Climate Environment-
Investere globalt i en fornybar energivann, gjenvinning. Dette er jo to veldig forskjellige mandat, ulike bransjer. Felles for de er jo at de er spissa med høyere risiko, men de gjør det veldig godt i forhold til den bransjen de, eller det mandatet de følger. Og så har vi i hvert fall sist nevnt det fond har jo hatt noe
Noe mer trått de siste par årene, som følger av at det har snudd litt inn for populariteten innenfor investering i fornybarhet. Du har satt opp litt noen forskjellige alternativer for de som ønsker å spare. Og da kommer det litt an fra hva du foretrekker, om du vil tenke stort og globalt, om du vil være en Marco Polo, eller om du vil være mer enn
Da kommer jeg ikke på en sånn intern norsk utforsker, men en som trives litt nærmere. De er jo langt av gårde. De klatrer ikke på toppen av Gallup-piggen for første mann. Men det er et par premisser her som du må ta fram. Ja, altså nå har jeg jo valgt å bare fokusere på aksjefond. Det er det første.
Når man spør meg om hvilket fond jeg skal kjøpe, så må jeg alltid gå ned og spørre, hva mener du skal du ha? Rentefond, obligasjonsfond, aksjefond, PFond, hvilken risiko ønsker du å ta, og hvor lenge skal du eie dette fondet, ikke minst. Men premissen her er at
Jeg har valgt aksjefond i dette tilfellet. Du kan gjerne ha andre fond, rentefond, sparbedikt, oljefond for eksempel. De har 70-30 på aksje og rente. Men som sagt, vi fokuserer på aksjefondene som skal inn i din portefelje. Så må du selvfølgelig også tåle risiko. Du må...
klare å være i fondet selv om man får en nedtur, fordi at det kommer til å skje. Du vil oppleve de neste 10-15 årene, sånn synligvis at i en mindre periode så vil fondet ditt kanskje ryke ned med 20-30% og velse det. Det har vi jo hatt før, og det vil vi oppleve igjen, men på lang sikt tror jeg du får mer avkastning.
Og det er spesielt fire forhold når du må vurdere, når du velger da, indeksfond. Det første er jo region. Altså skal du ha et bredt globalt indeksfond, for eksempel DNB Global Index eller KLP Aksjeglobal Index, som er de to mest populære, så har vi en god spredning når vi snakker om antallselskapet.
mens enkelte aksjefond, altså aktive, kun satser på kanskje 20-30 selskapet, så har disse indeksfondene spredt pengene på 1600 selskapet. Men så spørsmålet er, har de god nok geografisk spredning? For i disse to eksemplene, og de generelle globale indeksfondene, så har man spredt fondenes penger på...
type 65-70% i amerikanske selskaper, og så er vel i hovedsak resten plassert i Japan og USA.
23 land representerer 90% av verdens børsverdier, så du har jo sånn sett for mer deg det meste, men det er jo ingenting da i Kina, Sør-Korea, India, ingenting i Singapore, Brasil, eller andre land som kanskje blir spått til å ha en sterkere økonomisk vekst enn de gamle økonomiene. Og så er det ikke sånn at det finnes en fasit
på hva som vil være riktig her, men det er jo en problemstilling du bør tenke over. Altså skal du ha alt i, det er jo riktig å si den gamle økonomien, for her finner du jo selskap som Apple, Facebook,
Du finner selskaper som Amazon og andre som har ganske stor virksomhet også i nettopp disse landene, men de er hjemmehørende i USA. Men du har ingenting i selskaper som Alibaba, Samsung og så videre. Du har ingenting i Norge eller Norden hvis du velger et globalt indexfond. Så hvis du har for eksempel mer tru på fremvoksende markeder eller på Norge eller Norden, så må du altså spisse av sparingen din, og det kan vi komme tilbake til.
Du kan jo si at det har vært en ekstremt dårlig idé å halde penger sine i disse fremvoksende markedene de siste ti årene, så det har ikke vært noe særlig bra der. Nei, det har det ikke, fordi det er en del av de amerikanske selskapene som nettopp Microsoft, Apple, Facebook, Amazon, Google, som har tatt så aldeles av å
og tatt innersvingen på en del av de fremvoksende markedsselskapene.
Du må tenke kostnad. Hvis du velger et globalt indeksfond, så er det jo liten grunn til å gå for det dyreste, fordi det er nesten helt identiske. I hvert fall hvis vi snakker om de fondene som ikke inkluderer fremvoksende markeder. Og da må vi se også på hvilken såkalt plattformavgift du betaler til banken som du kjøper fondene gjennom, fordi at nå er det jo fordelt på to fonder.
nemlig forvaltningsgebyr som du betaler til fondet og plattformavgiften som du betaler til banken eller plattformen du kjøper fondet gjennom.
Så kjøper du for eksempel DNB Globalindeks gjennom S-banken, så slipper du unna med 0,06 prosent bare i plattformavgift, og det er igjen totalkostnad på 0,18. Og kjøper du da av en av de dyreste bankene, eksempelvis barbank 1 Østfold, så må du betale 0,5 prosent i plattformavgift. Sånn at totalårskostnad for dette fondet blir 0,60 prosent.
Da får en digital kunde som velger dette uten rådgivning. Og så kan man jo legge til at det koster 0,20 i DNB da, å kjøpe det. Og det synes jeg er litt morsomt, at S-banken, som nå har blitt etter mye om og menn, kjøpt opp av DNB da.
tilbyr dette fondet her til noen prosenttideler under det moderskapet gjør. Det blir jo spennende å se. Nå i mai, tror jeg, det skal være fullt inforsjonert i bankene inn i DNB om de fortsetter med det. Det kan være interessant å se om de velger
den modellen at de bare så som det har gjort før, er det ikke det? Bare male DNB på alt. Eller om de gjør liksom sånn som vi ser for eksempel med sparebanket sparebanken Øst, er det ikke det? De har et underbruk som heter nybygger og sparebanken Øst har bulder, og det er liksom mange sånne som har valgt å dele det i to forskjellige biter en sånn lavkost og en litt mer høykost. Ja, og ikke minst da som
markedsfører det på to helt ulike måter. En annen ting som har vært en ekstremt dårlig idé, i hvert fall nå, det er dette med valutasikring. Ja, det vil si at hvis du valutasikrer fondet ditt, altså et globalt indeksfond, glem norske fond, der får du jo avkastning av norske kroner uansett, så da er det jo kun avkastningen på selve selskapene som er, altså kursoppgangen eventuelt, som er bestemmende for hvor godt du gjør det. Men i et globalt indeksfond,
eller globale fond da, så er det jo avhengig av to ting, både avkastningen i selskapene, men også valutakursen versus norske kroner, fordi at de fleste av disse selskapene er notert i amerikanske dollar
De siste årene har amerikanske dollar gått til vers i forhold til norske kroner. Det betyr at hvis du eier et amerikansk selskap som altså er notert i dollar, så får du en ganske stor verdistigning uavhengig om også aksjen har gått opp eller ikke. Du får en valutafikt.
Og hadde du sikret valutaen som det heter, hadde du kjøpt et fond der avkastningen kun er i norske kroner, ikke i løpende valuta, altså dollar, så ville du gått glipp av den valutaeffekten. Så det har vært...
Det har vært en dum strategi sånn sett de siste årene. Og måler man dette over litt flere år også, så finner man vel for så vidt at for norske småspar har det vært gunstig å ikke valutasikre. Fordi rett og slett at hvis det går ut for bakke med verdensøkonomien, så er
utslaget mye sterkere for norske kroner, altså utlendinger selger gjerne norske kroner, flykter inn i dollar hvis det er usikre tider, da virker rett og slett den kronesvekkelsen som en slags støt og demper for også børsfall, rett og slett. Så det du taper
På at børsen faller tar du litt igjen ved at, har det vist seg historisk i hvert fall, tar du litt igjen ved at krona svekker seg, altså at du får mer dollar for de eiendelene dine. Jeg kan ha et kjapt eksempel her, hvis du vil høre på det, om dette med det her, og det er det vi drar frem gjerne til KOLPE-fondene, Aksjeglobalindeks. Ja.
Hvis du ser på det som er ikke valutasikret, så er det på Nordnet sine sider her, siste året har det gått opp 12,86%. Ser du på aksjeglobalindeks, også valutasikret, ned 5,7%. Ikke sant? En enorm forskjell. Tjener da pressomtvis masse penger på den ene og taper litt på den andre. For aksjeglobalindeks er et godt eksempel på et fond som har valgt...
Altså de har to identiske fond, et valutasikret, et ikke valutasikret. Så er jo spørsmålet, hva skjer nå da? Nå er vi allerede på taket nesten på dollaren. Krona er veldig svak, mange spør seg hvorfor det er egentlig. Vi har jo fortsatt en grei oljepris. Norsk økonomi går all right, selv om det er storstreikere og det meste. Norske banker så lite. Så det er jo...
Man kan bli fristet til valutasikring nå, på en måte, på å ta den gevinsten og sitte med et fond, men historisk har det egentlig ikke lønnet seg. Men det er et vedmål du tar da? Men på lang sikt så skal du som småsparer, det er bedrifter som er valutasikret, for de er nesten litt mer avhengig av forutsigbarhet når de handler for eksempel med sine forretningspartier utenlands, men for småsparere så
i og med at valyttesikring også koster litt, så vil det på veldig lang sikt i teorien ikke lønne seg. Så hold deg til et ikke-valyttesikret fond, det er vel hovedregelen, kan du vel si, og så får vi se da om vi er på en topp nå, eller om vi skal gå videre oppover på dollar og
og eurokurs og svenske kroner og så videre. Hva med disse tre bokstavene ESG, er det noe å vurdere? Man må jo ta en... Ta innover seg? Ja, det er jo opp til hver enkelt da, om man vil ta hensyn til hvordan selskapene gjør det innenfor disse tre bokstavene, altså Environment, Social and Governance, eller Corporate Governance og det hele, altså EIAR.
altså selskapsledelseier, styring, hvor gjennomsiktige bedriftene, ta de samfunnsansvar, hvordan skårer de på miljøutslipp og så videre. Norske fond ekskluderer jo enkelte selskap eller bransjer, typisk sånn innenfor alkohol, våpengremling, ikke alle fond. Mens andre fond går lenger og tar et investeringsvalg basert på ESG innen hver sektor. Så for eksempel...
Nordnet og Kron tilbyr altså billige globale indeksfond som har vært gjennom en solid ESG-screening.
De tar gjerne da bare, kall det lederne innenfor hver sektor på ESG, altså de som er best på miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse, og snevrer da kanskje antall selskap inn til 700 i stedet for 1600 som jeg nevnte her tidligere, som et bredt globalt indeksfond gjerne vil ha. Og da har du snevret voldsomt inn basert på en sånn screening. Det er jo ikke slik at det finnes overfløy
god forskning på at dette vil på lang sikt lønne seg, i hvert fall kjenner, for vi er kanskje fortsatt litt i startgruppen på den type måling av selskapet, men det er i hvert fall noe som er verdt å tenke på for deg som fondsparer, om du vil ha hvilke type selskap vil du ha i sparingen din rett og slett. Mm.
Nok om det. La oss komme ned i purra. Det gule i skolebrødet, det alle har ventet på, rostin i pølsa, de gode fondene. Hvis du tar en lettvindsbarer som kun skal ha et globalt bredt indexfond, da er det jo DNB Global Index, eller KLP Aksjeglobal Index, som skårer høyest i dine pengene over sikt. Dette er veldig like fond. I en tidlig analyse fra Morningstar så
så viser det seg at disse fondene hadde altså 1439 felles aksjer, men KLP aksjeglobalindeks består av totalt 1456 aksjefakteks, altså litt under 1600, men det er noen ganske få selskaper som da
K-P faktisk ekskluderer, og det er i hovedsak de som har inntekter innen gambling, alkohol og termisk kull. Så der vil du finne litt forskjeller. Så kan du, som et alternativ som vi er inne på, velge et globalt inntektsfond som investerer i såkalt fremvoksende markeder,
Da kan du velge fonds som følger den såkalte Morningstar All Country Index. Og det er ikke Country and Western, det er et sett mye breiere. Dess øker spredningen til 2900 selskaper i 48 land, og jeg husker jeg sa 1600 selskaper i 23 land tidligere. Så jeg ville vel valgt en slik fordeling.
andelen fremvoksen markeder er ikke så mye høyere, altså den er på 10-15% i en slik fordeling. Og av de fondene som er representert i dine penger, du har et mye større utvalg selvfølgelig hvis du går på ETF'er, men hvis du tar i grunnspunkt de norskregistrerte fondene, så er både storbandindeks alle markeder et godt alternativ,
Eller man kan velge KLP-aksje, fremvoksende markeder, index. Som jeg har sett, består av 90% KLP-aksje, global index, og 10% KLP-aksje, fremvoksende markeder, index. Hvor mye utgjør sånn cirka Kina i den fremvoksende markedet-biten? Det må jo utgjøre en god del. Det gjør det. Godt spørsmål. Kan ikke ta det på strak arm. Men det er også verdt å nevne at du kan...
Jeg tror ikke du kan det i norsk registrerte fond, men du kan hvis du går breiere, og for eksempel på ETF-er som du kan kjøpe gjennom blant annet Nordnet, så kan du velge den type fremvoksende markedsfond som ekskluderer Kina. Og det er jo en del som ikke ønsker et sett av ulike grunner til å eike kinesisk baserte selskapet, og da kan du velge de bort rett og slett. Men jeg tror ikke du kan gjøre det på de som er representert i Norge. Altså et fremvoksende markedsfond
Jeg kan google det underveis, men jeg tipper det er 20-30%. Ja, jeg prøvde å finne ut. Jeg ser hvertfall i dette fondet som heter Korpøy Aksjeverden, så er det 5,51% Asia i emerging markets. Så vi antar at det er en stor del av det jeg kjenner. Ja, ja.
Hvis man ser på de fondene, indeksfondene som har gjort det beste hittil i år, så kommer det noen europeiske fond høyt opp. Hvis man er en god europeer. En god EU-er. Ja, da kan du velge KLP Aksje Europa Index. KLPs fond gjør det jo bra, for det er jo gjennomgående to denne her. Det er jo lave kostnader spesielt. Dette er et indeksnært fond som investerer i europeiske aksjer.
og finans, helsevern, største bransje, Nestle 400% er største selskap. Så også her en ganske god brev fordeling. Du kan jo velge å inkludere dette sammen med andre fra nå, du kan jo velge å ta et globalt indexfond som har stor andel i USA, men da ta en aktie-Europa-index for å
få mer vekting i Europa for eksempel. Så det er en mulighet du har. Nestle er jo nesten et indeksfond i seg selv med tanke på alle de tentaklene de har og forskjellige næringer rundt omkring også. Hvis man er gledsrettig spesielt glad i 17. mai da, i Norge, da finnes det god indeksfond her også? Absolutt. Du har...
Alfa Berg har en god indeks for en KOLP. Kanskje trekker frem spesielt noen et indeks for Norge. Lave kostnader. Olje og gass er jo klart største sektor, sånn som det er i aksjeindeksen. De følger jo den såkalt OBX-indeksen. Olje og gass er største sektor med 37% her i Norge. Det er et tøft forskjell fra et globalt indeksfond, hvor kanskje olje og gass utgjør under 10%. Finanser 16%.
Equinor har altså 25% av fondets verdi. DNB har 13%, så du har de to, eller da er det jo, da må du heie ekstra på både plattformene og DNB her for at du skal få litt bokstavlig talt gass i porteføljen din. Så det må du jo være klar over, men det er en høy
Olje- og gassøksektor, du kan jo også velge, som vi nevnte, DNB-SNB, som da er et aktivt forvaltet fond. De har i hovedsak investert i små og mellomstore selskaper, påslå børs, men har også mulighet til å investere opp til 20% i globale markeder. Også her er olje- og gassøksektor 27%, industri, hakkehjelm er 26%.
Og det var i hvert fall de største enkelposterne, nå har jeg ikke sjekket noe, men det var i hvert fall for noen uker siden Bård Drilling Protektor Forsikring og Gram Car Carriers, som er et sånt bilskippingfirma. Mhm.
Du var inne på country, men en annen god all country, altså den indeksen som kun følger Kansas og Tennessee og sånt, men det finnes jo en annen god musikk-sjanger også. Amerikaner, er du sånn fan av det som utgangspunktet? Ja, jeg kan godt høre på litt av det, absolutt. Kan du putte penger dine inn i amerikanene da? Jeg kan det hvis du vil ha enda større USA-vekting enn du allerede har et globalt indeksfond.
så kan du jo velge et USA-indeksfond. Handelsbanken USA Index Criteria er et godt fond, skårer høyt på dine pengers indeks, og teknologi er det største bransjen, sånn som det for så vidt er på børsen i USA. Største selskap er Apple, Microsoft og NVIDIA, som vil produsere halvledere, som det heter.
Så det er jo en måte å få opp USA-vikningen enda mer, hvis du ikke hører på meg og vil ha mer fremvoksen markene, men mer USA i monitor. Den miljøbevisste, som vi alle er. Jeg nevnte innleggen der, altså Nordia Climate Environment IQ-fond, global innselskap innen fornybar energi, vann, gjenvinning og biobrensel.
og ser etter selskapet som har potensialet til å dra fordel av en mer effektiv anvendelse av verdensressurser og utvikling relatert til miljø. Gjenvinnende kan det være et sånt type søppelinnhentingsselskap og så videre, resirkuleringsbransjen. Så det har jo et godt eksempel. Et aktivt fond, men som har gjort det bra i dine pengers indeks. Mhm.
En sektor som har gått veldig bra i 2023, i hvert fall sammenlignet med 2022, for da gikk det ikke bra, det er jo teknologisektoren. Her har man jo...
rekkefond også, men det er jo et fond som har vært der i alle år, som er et godt fond også, DNB Teknologi. Ja, et aktivt fond. De har jo gjort det litt varierende tidligere, og de har tatt noen sånne veddemål som ikke har gjort seg så godt i forhold til indexen, men har truffet ganske bra nå i det siste. De
De investerer hovedsakelig i teknologi, media og telekommunikasjon. Og hadde i hvert fall, når jeg sjekket sist, rundt 9,5% i Microsoft-
9% i Alphabet, som er altså Google, og faktisk 4,7% i et selskapet til Salesforce, som jeg ikke hadde hørt om før det. Men det er det de velger. Driver du ikke med salg, Algeir, å ha et eget CRM-verktøy? De velger altså også teknologiselskap som ikke nødvendigvis er størst innenfor teknologiindeksen.
Du som har hørt på podcasten helt litt, så har jeg faktisk litt sånn breaking news. Det vil si, dette her får jo alle vite neste gang, for vi gjør disse oppdateringene av, det er ikke noen poeng å drive en løpende oppdatering av en sånn dine pengerindeks hver dag, men vi gjør det en gang i måneden.
Og jeg vet at det er et nytt fond som kommer inn i lista fra SIA. De har akkurat blitt sånn, de har røftet snart fem år, som er et kriterie for å komme inn. Og de får den høyeste dine penger, eller DP-indeksen av noe norske fond. Har du lyst til å gjette det? Det er jo gøy, hvis du har gjettet litt. Er det nytt, det som ikke har vært arrangert før? Det har ikke vært arrangert før, nei. Men det fondet er ikke nytt da, det er...
Aktivt, passivt? Aktivt, det får da en dine pengerindeks på 1,44. DNB-SNB har vel 1,26. Nei, jeg klarer ikke den. Det heter Fondsfinansutbytte. Ja, nettopp. Det har vi snakket om tidligere i utbyttepodkasten vår. De får rett og slett, dere hørte det først her, ternekast 6 fra og med mai måned, når den ble kjørt en lista. Og det nytter ikke å tenke at nå skal du kjønne...
Hiver det grunn til å kjøpe det fondet for at du vel stiger i verdi fordi du hørte dette før alle andre, for det er ikke sånn fondskurser blir satt. Nei, heldigvis kanskje, så jeg tror ikke vår podcast klarer å pushe fondskurser. Det hadde vært gøy, Agger, det hadde vært svære. Fint, det er vel noe mer fondting du vil legge til, eller skal vi si oss fornøyd? Nå tror jeg vi har fått godt innhold.
Takk skal du ha, Geir. Har du noen tilbakemeldinger på podcasten vår, send det gjerne til oss til tipset dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Produsenten vår, det er Magne Antonsen og så heter jeg Andreas Fredriksen. Og så fikk jeg nesten det der blikket fra Magne som jeg må minne deg på om det at vi er tilbake allerede på tirsdag på podden min med spørsmål og svar. Og så er vi tilbake igjen på torsdag neste uke med en ny sending her. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.