#435 Spørsmål-spesial: Arv, formue, studiestart og smarte pengeråd
00:02
I denne episoden gir vi økonomiske råd til lyttere om hvordan de best forvalter penger etter hushold og under studietiden.
08:11
Få økonomiske tips for studenter, som budsjettering, utnyttelse av studentrabatter og valg av rimeligere reisetider.
14:06
Kinesiske barn flytter fond uten skatt, mens norske fondsparere krever likere vilkår; 90-åring som medlåner kan skape arveproblemer.
22:35
Samtalen fokuserer på investering og forvaltning av pensjonsmidler, særlig for unge uførepensjonister og de med arvet kapital.
Transkript
Point
Søk om fullt lån og stipend fra Lånekassen selv om du ikke trenger pengene – det er nesten gratis penger.
Pengene kan stå på høyrentekonto til 4-5 % og ca. 40 % av lånet gjøres om til stipend.
Ha to kontoer som student: la Lånekassen-pengene gå til en separat sparekonto og overfør fast beløp til brukskontoen.
Gir bedre kontroll på forbruket gjennom studietiden.
Som student kan du reise på ferie når ingen andre kan eller har råd – fleksibiliteten er verdt penger.
Studenter kan unngå høyløsninger i fellesferier og høytider.
Ved arv av bolig skal inngangsverdien settes lik markedsverdien på dødsfallstidspunktet – ikke Skatteetatens verdivurdering for formuesskatt.
Krever dokumentert markedsverdi, f.eks. via e-takst, ellers kan Skatteetaten sette deg under skjønn.
Panten følger eiendommen, ikke personen.
Hvis mor stiller sin bolig som sikkerhet, kan arvingene ikke selge fritt uten at banken godtar fristillelse av pantet.
Aksjesparekonto er kun for aksjefond – men renteskatt kan likevel utsettes via investeringskonto eller utenlandske akkumulerende fond.
Nordnet kaller det investeringskonto Zero, Nordea kaller det fondskonto – sjekk hva banken din tilbyr.
Et skattetrekk på 50 % kan likevel bety en totalkatt på rundt 25 % hvis renteintekter regnes med i inntektsgrunnlaget.
Høyt trekk skyldes ofte at formuesskatt og renteskatt trekkes løpende forutbetalt.
Med en tids horisont på 30 år bør mesteparten, kanskje alt, av pensjonsmidler stå i aksjefond.
Sagt om en 36-åring med utbetalt pensjonsopptjening på 2,5 millioner.
Påstande
Rasmus har cirka 400 000 kroner igjen etter husholdssalg og 18 000 kroner igjen på studielånet.
Fra lytterspørsmålet i transcriptet.
En buffer på 50 000–100 000 kroner kan plasseres på konto med 4–5 prosent rente.
Råd gitt i episode; rentenivå kan sjekkes mot dagens markedsrente.
Hannes datter skal studere i Trondheim med hybel som koster 5 000 kroner i måneden inkludert strøm og internett.
Fra lytterspørsmålet.
Ved fullt studielån får studenten utbetalt ca. 15 000 kroner i måneden i snitt.
Storlånet på ca. 30 000 i august og lavere beløp utover; kan sjekkes hos Lånekassen.
SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) har et normert budsjett på rundt 12 000 kroner i måneden for studenter i alderen 20–30 år.
Kan sjekkes mot SIFOs referansebudsjett.
I 2025 kan man tjene 100 000 kroner skattefritt i jobb ved siden av studiene.
Refererer til minstefradraget for lønnsinntekt; kan sjekkes mot skattesatsene for 2025.
Ca. 40 prosent av studielånet kan gjøres om til stipend hvis man består studiene.
Lånekassens omgjøringsregler; nøyaktig prosent kan variere.
Ved arv skal inngangsverdien ved senere salg settes lik markedsverdien på dødsfallstidspunktet.
Skatteregelen kan sjekkes mot skatteloven.
Aksjesparekonto kan kun brukes til aksjefond, ikke rentefond.
Regelverket for aksjesparekonto kan sjekkes.
I Nordnet heter investeringskontoen «investeringskonto Zero», mens Nordea kaller tilsvarende produkt «fondskonto».
Produktnavn kan sjekkes mot bankenes sider.
Utenlandske rentefond registrert i f.eks. Sverige, Irland eller Luxembourg kan akkumulere rentene slik at beskatning utsettes til salg.
Beskriver gjeldende regelverk; det påpekes at endring kan komme i 2026.
En ufør pensjonist på midten av 50-årene har 5 millioner på høyrentekonto og en bolig med markedsverdi rundt 2 millioner kroner.
Fra lytterspørsmålet (Marianne).
Uføretrygd på 350 000 kroner plus 200 000 i renteinntekter og formuesskatt kan gi en samlet skattettrekk nær 50 % av pensjonen, men ca. 25 % av totalinntekten.
Eksempelberegning i episode; kan etterprøves.
Rebecca på 36 år fikk 2,5 millioner kroner i pensjonsopptjening utbetalt etter å ha sluttet i jobb, og har et bolån på 1,6 millioner.
Fra lytterspørsmålet; vertene bemerker at direkte utbetaling er uvanlig.
Penger i innskuddspensjon kan normalt ikke tas ut før 62 års alder, og konverteres da til pensjonskapitalbevis (fripolise) eller egen pensjonskonto (EPK).
Pensjonsregelverk kan sjekkes.
Håf arvet 1 million kroner, er 43 år, gift med en 54 år gammel mann, har eiendeler verdt ca. 15 millioner og ramlånet på 6,26 millioner.
Fra lytterspørsmålet.
Gifte ektefeller kan via testament eller avtale bestemme at arvede midler skal være særegen eiendom.
Ekteskapsloven/giftorrettsreglene kan sjekkes.
Pengerådet utgir kortere spørsmål-og-svar-episoder hver tirsdag og vanlige episoder hver torsdag.
Informasjon om podkastens publiseringsplan.
Loader
Denne uken skal vi rett og slett, Hallgeir, svare på en del spørsmål vi har fått fra lytter og lesere. Og vi begynner hos Rasmus som skriver Hei, jeg har igjen etter hushold cirka 400 000 kroner. Jeg har en god økonomi med lite eller ingenting gjeld i forhold til huslån.
Bil er nedbetalt, og jeg har 18 000 igjen på studielånet mitt. Hvordan burde jeg på best mulig måte forvalte pengene etter husalget? Burde jeg bruke det til å kjøpe meg inn i nåværende bolig, nedbetale gjeld eller spare de?
Ja, Rasmus skriver jo ikke hvor gammel han er, og alder spør vi inn på rådene. Men jeg forutsetter altså med 18 000 igjen på studiet, og hvis han har betalt ned det på noe mer tid og vært student, i den alderen de fleste er studenter, så er han vel, ja hva er han da? 40? Slutten av 30? Ja, rundt 40 da, tror du ikke det? Tror du som meg?
Noe sånt, tror du ikke det? Jo. Ok, men uansett også er det jo da, ikke bare uansett, men det er en god stund da for han til pensjonsavdeling. Kanskje nesten 30 år, ikke sant? Og han har altså en stabil, en trygg økonomi, og da kan du jo gjerne spare de der 400 000 som kom deisene inn langsiktig i aksjefond, i plassen for å betale ned
det som kanskje er siste rest av huslånet. Han skriver at han har lite eller ingenting gjeld i forhold til huslånet. Så
Hvis du ikke har en disponibel buffer til engele, så kan du gjerne sette 50-100 000 av den summen på en sånn konto, hvis du kan få en rente på 4-5 prosent. Men ellers så vil jeg sette mesteparten langsiktig i aksjefond, gjerne globalindeksfond.
Vi går til Hanne som skriver Hei, min eldste datter er kommende student fra høsten av, og jeg vil tro at det er mange andre som lurer på det samme som oss om dagen. Hun skal håndtere økonomien selv, men det er veldig fint å kunne gi gode og riktige råd som foreldre. Hvordan forvalter en student best økonomien i studietiden? Har pengerådet noen tips? Vårt tilfelle, min datter skal studere i Trondheim, som innebar at hun flytter på Hybel.
Master, som mange andre, altså fem år. Hiblen koster 5000 kroner i måneden, inkludert strøm, internett og andre utgifter. Hun har en sparekonto på rundt 6000 kroner, samt aksjefond pluss PSU.
De to siste har jeg anbefalt henne å prioritere ved eventuelt overskudd. Det er viktig å prioritere studiene, men bør hun jobbe for å finne en deltidsjobb? Bør hun søke om fullt lån og stipend? Og hva bør hun eventuelt gjøre med et økonomisk overskudd fra stipend-lån? Målet må jo være å ha så lite studielån som mulig. Til slutt. Lang spørsmål. Ja, men et godt spørsmål som nok mange tenker på nå som...
dessvert mange førsteårsstudenter som skal dra til Bergen, Trondheim, Volda, Bode, Tromsø, og så videre. Hammerfest. Hammerfest, kanskje. Kyrkene er slik kult. Ja. Så... Lysensam. Og Grimstad. Så det er jo fint at hun har... Altså, bare for å ta først. Uansett, og holdt opp å si hva svaret nesten blir her på om hun skal ta til et jobb, eller...
Hvor mye kan man spare, og så videre. Og hvor flink hun er på økonomien sin. Hun bør søke om fullt lån og stipend, mener jeg. Selv om hun ikke har bruk for de pengene. For sånn som jeg har sagt ofte her i Pengepodden, Penge... Unnskyld, Pengerådet. Oi, oi, oi. Oh, shit. Den var stikken. Den blir ikke klippbort. Nei. Så da skal hun altså ha...
sette de pengene på et god sparkonto, få 4-5% rente av det, og betale de tilbake hvis du ønsker det, om fem år, trenger ikke det. Hun kan fortsatt ha de, og bruke de pengene som ingen kan betale til bolig, for eksempel. Hun betaler jo ikke noen rente mens hun studerer. Og tross alt stipendiet, hvis hun gjør om, får sikkert gjort om da, hvis hun er ferdig på noe mer tid, får gjort om rundt 40% av lånet til stipendiet, så er jo dette gratis pengeren.
Så søk om fullt lån og stipend. Uansett, tenker jeg, så frem til ikke det bare blir en sovepute for å øke forbruket selvfølgelig. Men bare for å ta det eksempelet hennes, altså 5000 kroner i måneden, inkludert strøm, internett, andre boligutgifter, det er veldig, veldig bra. Det er lavt, i hvert fall når du tenker Trondheim. Så det er jo den største utgiften de fleste studenter har,
For hennes del så er ikke den så relativt sett stor, fordi hun får jo utbetalt, hvis hun tar fullt studielån, så får hun utbetalt ca. 15 000 kroner i måneden i snitt. Det er ikke sånn at det betales ut, 15 000 kroner, fordi man får jo et sånt storlån på rundt 30 000 i august, og så...
en mindre beløp utover de neste månedene. Altså, den ligger på rundt 11 000. Men i snitt er det 15 000 to. Storlån er jeg fordi at man skal betale et depositum i starten av studien, eller kanskje de skal betale smestavgiftbøker, og så videre. Men
Men de 15 da, hvis du tenker at det ikke går ut 30 000 i augusten, mye mindre sum, og at du i snitt har 15 000 inn, ja, så er jo det mer enn nok til dekka husleier og boligkostnaderne. Vi sitter jo igjen i snitt med rundt 10 000 kroner per måned til løpet av en utgifte. Da er det også viktig da, jeg tror det er skille, kanskje bruks- og utgiftskostnader,
og den kontoen som du får studielånet utbetalt på, ha gjerne to kontoer. Ikke la bare pengene fra lånekassen gå rett inn i brukskontoen, betal de heller ut på en separat sparekonto, og så har du et fast strekk fra den kontoen til brukskontoen, på der du tror du skal bruke av løpende utgifte.
10.000 er igjen da, cirka, i snitt, når boligkostnaderne er betalt. Holder det? Tja, SIFO, Statens institutt for forholdsforskning, de sier at en student på 20-30 år bruker cirka 12.000, eller det er en sånn normert budsjett på 12.000 kroner i måneden.
Jeg tror nok en student fint kan klare seg med litt åldre av det. Så i utgangspunktet så tror jeg her han at datteren din kan klare seg uten en deltidsjobb mens du studerer. Primært fordi at du har lave boligkostnader. Men for all del arbeid som Møyo kan i feriene
Tross alt kan du tjene nå i 2025 100 000 fullstendig skattefritt, så det er en stor fordel å i arvets sett benytte av det skattamnestid der, så langt det lar seg gjøre.
Får hun noe øverskudd, kanskje hun likevel ønsker å jobbe litt deltid under studiene, får hun noe øverskudd på det, er jeg enig i at prioriterer gjerne BSU-en. Selv om hun ikke får nødvendig skattefradrag for de pengene, fordi hun ikke har nødvendig skattepliktig inntekt, så er det en bra måte å spare opp til en kapital til boligen. Den har jo mye høyere rente enn vanlig sparekonti.
Du har jo allerede en god nok befaling i din datter på 60 000 kroner, så det er jo helt innenfor. Og du får ikke noe problem med hverken inntekts- eller formudskrensen når det gjelder stipendkuttet, sånn som det ligger han i hvert fall nå. Med mindre hun har mange hundre tusen banksefondet der, har ikke vi indikert.
Ellers, andre tips når det gjelder studenter. Sett gjerne opp et budsjett i mobilbanken. De fleste har muligheten til det, følger med på forbruket og lager budsjett i mobilbanken sin. Det er ganske enkelt når du er student, for du har ikke så
Det er ikke så varierende forbruk, kanskje. Ellers, lasten er too good to go, så får du litt billig og god bakst og annen mat. Du må være på pass til å hente det før stengetid, i kiosker, bakkerier og så videre. Pass på studentrabatterne, så du får...
Reise på billig måte, klupp deg på billig måte, tren på billig måte. Sjekk holdbarhetshylla i butikken. Det er ofte gode ting å ta med seg der som nærmer seg holdbarhetsdato, hvis du i hvert fall går litt tidlig i butikken på dagen. Og reis på ferien ingen andre skal eller kan, fordi du som student har muligheten til å reise på andre tidspunkter enn
Alle andre som betaler veldig mye for, for eksempel har ferien akkurat i høstferien, vinterferien eller i fellesferien. Så fleksibiliteten har som student, den er viktig å ta vare på så økonomisk. Så lykke til!
Vi går til Dag, og han skriver «Jeg har arvet en blokkleilighet for fire år siden. Jeg bor ikke der selv, men jeg planlegger å selge den i løpet av ett til to år. Skatteetaten har satt en urealistisk høy verdi på leiligheten som grunnlag for årlig formusskatt. Spørsmål, kan jeg bruke skatteetatens verdivurdering som inngangsverdi når jeg selger leiligheten? Det vil i så fall kunne gi meg et betydelig skattefradrag når salgsummen blir vesentlig lavere enn verdivurderingen».
Ja, nettopp at han bruker nesten den ... Goes around, comes around her i fanden. Ja, for han utnytter, eller bruker det at skatteetaten kanskje har satt vurderingen all for, all for høy, tenker han seg. For da kan han få rett og slett et tap, et skattemessig tap i hvert fall, hvis den verdien er for høy. Men jeg tror Vile er veldig sterk på at skatteetaten vil godta akkurat det.
Ved ARV skal inngangsverdien, der du setter opp verdien ved tidspunktet du får ARV, den skal settes lik markedsverdien, eller den kalle omsetningsverdien, på dødsvalgstidspunktet. Så du trenger derfor en markedsverdi fra 2021-2021.
som man kanskje kan få via e-takst fra en boligmiggler eller takstmann eller liknende, så har vi tatt kontakt med et mygglerfirma for å få det. Da må du nok kanskje betale litt for det, men det er jo selvfølgelig verdt det.
Og har du ikke en slik markedsverdi, så kan nok skatteetaten sette deg under skjønn. Men det behøver altså ikke være den samme verdien som settes ved beregning av formueskatt, selv om den verdien da tydeligvis er langt høyere, da den beregningen, altså ved formueskatt, gjøres rett og slett på en annen måte.
Terje, han lurer på om det er en konto i anførselstegn Høyrentefond kan stå på, slik at man ikke betaler skatt på renter hvert år, eller gjelder dette bare for aksjesparekonto? Ja, altså aksjesparekonto, det kan man ikke sette rentefond inn i. Det er bare aksjefond som kan stå på den. Men heldigvis kan du utsette også renteskatten på rentefond
På høyrentefond, opphengemarkedsfond og andre typer renteobligasjonsfond, hvis du lar det fondet stå på en såkalt konto for kapitalforsikring med investeringsvalg, som er det kompliserte navnet på spareprodukter, og disse kalles jo gjerne investeringskonto til vanlig i bankerne.
I Nordnet heter det investeringskonto Zero, mens de fleste andre banker, tror jeg, kaller dette investeringskonto. Enkelte, slik som Nordea, kaller det faktisk for fondskonto, som jeg synes er veldig forvirrende, fordi at
Andre banker, det er det Gjerd og de kaller gjerne, de har aksjesparkonto, så kaller de denne kapitalforsikringen med investeringsvalget for investeringskonto. Og så har du det siste da, som er helt ordinære fondsparing uten noen slags skattefordeler, der kaller de fondskonto eller VPS-konto. Det gjør ikke noe det, de kaller altså denne skattekunstige fondsparingen
sparemåten for fondskonto. Så bare sjekk hva som er tilfelle i din bank, der du altså vil sette pengene inn i, er det som egentlig har det avanserte navnet kapitalforsikring med investeringsvalg. Et annet alternativ selvfølgelig er jo å kjøpe et rentefond som er registrert i for eksempel Sverige, Irland eller Luxembourg.
Fordi disse fondene akkumulerer rentene som du tjener i fondet, og behøver derfor ikke beskatte rentene før du selger selve fondet. Så du kan med andre ord...
også spare denne renteskatten, altså forskyve på den, hvis du kjøper direkte et sånt rentefond. Men da må du faktisk spørre banken, eller spørre forvalter, eller sjekke på plattformen din at det står at det er registrert i for eksempel en av disse her tre
landene, som er nok de mest vanlige å bruke som hjemmels land for forinterfond. Og dette her er vel noe de har vært diskutert om at skal endres også i løpet av høsten. Det skjer noe med de akkumulerende andelsklasserne.
Det vil nok skje, eller det vil forhåpentligvis skje, fordi at blant annet store barn har jo trua med å flytte sine fond til overgrenser, nettopp fordi at de mener urettferdig at
Svenske fondsparere skal ha den fordelen å spare i den type konstruksjoner, altså slippe å betale skatt før de tar ut pengene fra et rentefond, mens da norske fondsparere ikke har den fordelen. De konkurrerer jo også, Storbrann for eksempel, med andre forvaltere, registrert nettopp i Irland, Luxemburg eller Sverige, som altså har den fordelen. Så det kan godt være at det kommer en endring
om ikke 2025, så i hvert fall 2026. Neste spørsmål er fra en som jeg velger å anonymisere, er rett og slett sånn så grei er jeg, men jeg kan si at det er en han, og han skriver at min mor på 90 ønsker å stå som medlåner for at min søster som ikke får lån skal kunne finansiere en bolig. Hva betyr dette for min del, for eksempel arvemessig? Ja, godt spørsmål. Altså,
Nå er jeg i tvil om at banken vil godta at en 90-åring er medlåntaker i en ny bolig for barn eller barnebarn. Grunnen til det er at ved død må din søster overta hele lånet alene hvis dette godtas av banken.
Dere som ervinger går jo ikke automatisk inn i mossted. Nettopp av den grunnen vil nok de fleste vanker si at en 90-åring, en som er så gammel, vil ikke ha som medlåntaker på et sånt lån.
Men det som kanskje, og som de kan kreve, det er at mor må stille med egen eiendom som sikkerhet. Da stiller dette seg noe annerledes. For da følger jo pante da. Det følger eiendommen, og ikke personen.
Hvis da mor dør, så står ikke deres arvinger fritt til å selge boligen uten at banken godtar dette. For eksempel ved at pantet flyttes eller frafalles. Det kan jo selvfølgelig skje, men jeg tror nok de fleste banker vil være ganske strenge på akkurat det synet når det gjelder
en 90-åring som medlem taker, spesielt hvis det ikke er pant, men også hvis det skal stilles pant her.
Så det er jo altså de to greinene dette kan føre avgjøret i. Altså hvis det er motformodning skal være sånn at du er ren medleantaker uten at det kreves noe pant, ja, så har for så vidt ikke dette noen direkte konsekvenser for dere som arvinger. Men hvis det stilles pant som sinker rett i mor's bolig, ja, så må dere avtale med banken etterpå da om hvordan dette pantet skal fristilles.
Marianne skriver at hun har solgt en eiendom for to år siden og har etter det hatt fem millioner på høyrentekonto. Bor i en gammel bolig med cirka markedsverdi på to millioner kroner. Er enskild uføre pensjonist midt i 50-årene og skatter nå 50 prosent. Betaler skatt for å beholde renteintektene. Framtiden er usikker. Kanskje blir jeg boende her og kanskje flytter jeg og trenger pengene til en ny bolig. Jeg er veldig i vilredde for hva jeg skal gjøre med pengene mine. Kan du hjelpe meg?
Ja, det er et interessant spørsmål. Jeg støtter seg litt, og sikkert du Andreas, og de fleste lytterne, ved at hun skriver at du skatter 50%.
Er det virkelig sikkert at en uførpensjon beskattes 50% av uførpensjonen? Det var jo litt urimelig. Ja, det er stivt. Det er stivt. Blander du her med marginalskatten, som jo kan være opp mot 50% for høy inntekter? Nei, vi gjør ikke det. Jeg tror du har helt rett. Du skatter 50%, egentlig. Skattetrekket blir 50%, og grunnen til det er jo nettopp at hun har en viss formue på høyrende konto. La oss tenke oss da at...
Hun har en uført pensjon på 350 000, noe sånt. Det er vel litt over snittet kanskje for uførtrykk da. Og da må hun jo også betale 22 prosent skatt for renteintektene. La oss si at hun har 4 prosent på det, så hun har 200 000 i løpende renteintekter.
betaler 22 prosent på det, og ikke minst formueskatten, som er rundt 33 000 i dette tilfellet, tror jeg. Og hvis du summerer den skatten med løpende skatt på pensjonen, så blir nok det nærmere 50 prosent. Hvis du måler det, altså den skatten som er tett opp mot 150 000, hvis du måler det opp mot hennes brutto- og uførpensjon på 350 000,
så er nok det for så vidt riktig. Men hvis den i stedet måler skatten opp mot hennes totalinntekt, altså inkludert rentene, så blir jo totalskatten heller nærmere 25% i snitt da. Men trekken hennes, og det er det som er litt kompliserende her, trekken hennes blir jo ganske høyt, fordi at
Man ønsker jo ikke at hun skal betale en høyere skatt neste år, rett og slett for at hun har et lavt skattetrekk løpende. Så det er for settene heller ganske høyt, sånn at det inkluderer at hun skal vanligvis betale for både formelskatt og for renteintekter.
Uansett, dette trekket er jo da veldig høyt og litt. Problemet er jo da at disse renteintektene av denne ganske høye summen, de beskattes årlig. Vi var jo inne på det i foregående spørsmål, at hvis hun kanskje i stedet for å la disse pengene stå på en...
En konto hadde latt de stå på et pengemarkedsfond eller et rentefond som enten er investert i investeringskonto eller et rentefond som er registrert i utlandet, så beskattes ikke disse inntektene årlig, men først når man tar ut pengene. Det samme skjer hvis du i stedet har investert i et aksjefond via for eksempel en aksjesparkonto, så ville skatten blitt utsatt, heter det solgte fondene og behøvde pengene.
Og da kunne du jo tatt ut hele innskuddet, altså hvis du sette inn 5 millioner på en aksjesparkonto, du tatt ut først hele innskuddet tilbake igjen, gradvis fra den kontoen, og fase din i din, det kalles årsøkonomi, før du begynte da å ta av gevinsten og skatten begynne å påløpe. Men det er klart, det er jo ikke et direkte råd jeg gir, fordi at det er en betydelig større risiko forbundet med aksjefond,
Så spørsmålet er jo mer hvor tidlig trenger du egentlig pengene? Hvis du for eksempel kan flytte, altså skal flytte, du ser for deg det at det er ikke helt usannsynlig at du kommer til å flytte om to-tre år, og vil da bruke store deler, kanskje hele beløpet på å kjøpe ny bolig.
så vil jeg ta et veldig lav risiko. For eksempel pengemarkedsfond, eventuelt en god høyere underkonto hvis du får i hvert fall 4-5% på det. Hvis ikke, så bør du bytte bank, for det er jo flere banker som tilbyr godt over 4% i dagens marked. Men kanskje ser du for deg at boligkjøp kan finansieres med et salg av den boligen du har nå, som er litt under 2 millioner, for det er litt kostnader for å bo noen års,
Og kanskje 50 prosent av de 5 millionene, så kommer du langt med 4,5 inn i bolig. Da kan jo de resterende 2,5 investeres med noe høyere risiko. Jeg vil ikke gått all in i aksjefond der, for du har nok behov for en litt mer stabil uttak etter hvert, også når du blir pensjonist.
siden du antagelig ikke har spart opp så mye, hvis det er slik at du har vært uførpensjonist i mange år, men la oss si 50-50 eller 60-40 i aksjefond og rentefond i hvert fall, til du da kanskje skal ta ut pengene igjen, som vanlig alderspensjonist. Og det vil også gi deg noe lavere, ikke mye, men noe lavere formue skatt. Men det er
avgjørende uansett tidshorisonten. Så det føler jeg er en god samtale med rett og slett banken og en finansrådgiver der. Det er tross alt en betydelig sum der, 5 millioner. Så ikke gå for raskt frem, men vurder nøye sammen med din rådgiver hva som er fordel og ulempe i ditt konkrete tilfelle. Vi går til Rebecca som skriver Hei, Halger. Jeg vil gjerne ha råd. Etter å ha sluttet i jobb har jeg fått pensjonsopptjeningen min på 2,5 millioner kroner utbetalt.
Jeg er 36 år og lurer på hva jeg skal gjøre. Nedbetale lån? Investere? Spørsmålstegn. Vi har et lite bolån på 1,6 millioner. Jeg vil gjerne kjøpe fritidseiendom i løpet av noen år. Takk på forhånd. Og, Halgeir, er det vanlig at man får utbetalt en pensjonsopptjening? Nå er det forbindelse med sluttoppgjør. Nei, jeg har ikke hørt om det. Men om det er gjort ved en inkurie, eller i det tilfellet, eller om det er i enkelte jobber,
Tilfelle? Får man ikke en fripolise eller noe sånt da? Jo, det er det vanlige. Ikke sant? Det er det vanlige. Men om det er en fristilling, om det er avtalt på annet vis, det vet jeg ikke. Det kjenner jeg ikke til. Jeg har ikke hørt om det før i hvert fall.
For hvis dette er penger som var plassert i for eksempel en innskuddspensjon, så kan du i utgangspunktet ikke ta ut pengene før du blir pensjonist, altså tidligst 62 år. Du kan ikke bruke deg til noe hyttekjøp, for eksempel, hvis det skal gjøres før du fyller 62 år. Så disse midlene blir enten konvertert til et pensjonskapitalbevis, eller fripolise, som det jo heter i vilje,
i det ytelses eller offentlig pensjon. Eller pengene blir overført til din egen pensjonskonto, såkalt EPK. Men uansett hvilken form pensjonsbeholdningen din har, så vil den fortsatt nok bli forvaltet av en pensjonsleverandør, og du vil sannsynligvis ha mulighet til å styre hvordan den skal foregå. Og
36 år var du, ja, det er relativt ungt, du har kanskje 30 år igjen i arbeidslivet, så jeg ville nok med denne lange tøytsehorisonten hatt mestepartner, kanskje alt stående i aksjefond. Siste spørsmål i denne spørsmålet og svar spesialepisoden, Holger, er fra en som bare kaller seg Håf.
Bra at ikke han eller hun bor i Frankrike, for da hadde vi ikke hatt noe å si. Men uansett, har akkurat arvet 1 million kroner, er 43 år og gift med en mann på 54 år. Vi eier en enebolig, hytte for sjøen og hytte på fjellet, samlet verdi ca. 15 millioner kroner. Har et ramlån hvor belastningen per dags dato er 6,26 millioner kroner. Sparer hovedsakelig fond og har litt aksjer. Verdi på dette i skrivenstunden er 1,57 millioner kroner, og vi tjener rundt en million kroner hver i året.
Tanke min er å investere det arvede beløpet videre, ikke nedbetale på ramlån, usikker på om jeg skal investere alt i fond eller sette noe på aksjer, gjerne utbytte aksjer, er ikke veldig erfaren i fond, skråstrykk aksjen, hva er den beste forvaltningen av Milon Hilsen H? Ja. Og på fransk så er utdannet man jo ikke H, vet du, så jeg prøver å være litt morsom her i stedet. Åja, ja.
Det er sånn smart det som går meg over hodet, og det skal jeg godt gjøre. Høy denne panna er. Nei du, dere har jo et relativt høyt lån med 6,26 millioner. Men tross alt også, hverken belåningsgraden eller gjeldsgraden er særlig høy. Hvor mye var det de tjente? To millioner totalt? Ja.
Du må jo ta inn dette, at de har 1,6 millioner i fonds og aksjer, sånn at nettogjeller blir godt unna 5 millioner. Så på godt norsk har dere en solid økonomi, vil jeg si. Jeg antar at dere eier lån og andre eiendeler 50-50,
Så hvis Arvind har et mer langsiktig sparer og sånt for deg, så vil jeg sagt det rett og slett i et globalt inntektsfond. Det er klart at hvis det er i testament eller i avtale, at dere medlemer er bestemt at dette beløpet er ditt særaje, det er jo gift, så da kan man jo også bestemme det. Så er det jo også enklere, i hvert fall noe enklere, å skille disse pengene fra de andre eiendelene.
hvis det settes i et separat fond, i stedet for at det sluser direkte inn i fellesøkonomien. Var vi ved vei til enden der, Holger? Ja, vi var vel der. Vi har sånne her episoder, litt kortere da, hver tirsdag. De får du kun på podden, hvor du svarer på spørsmål fra litterære, og jeg anbefaler alle som går inn på podden nå, å få dere et poddmedlemang, mye annet artig du kan høre på også.
Men vi er også tilbake igjen på neste torsdag med en vanlig episode av Pengerådet, så vi er der. Vi har et gratistilbud også, Hallgeir. Vi har det. Det er viktig. Så inntil da, vi høres. Takk. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
I denne studentspesialen av Pengerådet tar vi for oss de viktigste økonomiske rådene for studenter – og for alle andre som har perioder med lav inntekt.
Du får vite:
*Hvordan du kan spare titusenvis i skatt ved å bruke et lite kjent «student-hack»
*Hvorfor det kan være ulønnsomt å jobbe for mye ved siden av studiene
*Hvordan inntekts- og formuesgrensene i Lånekassen kan redusere eller fjerne stipendet ditt
*Hvor mye studenter egentlig får i lån og stipend i 2025, og hvorfor stadig flere ender opp med milliongjeld
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.