Investeringsstrategier for fond vs. nedbetaling av lån vurderes, med tips for sparing i foreldrenes navn.
06:40
Vurder risikoen når du bytter fond, og vurder å investere mer i aksjefond i stedet for å betale ned lån.
Transkript
Poeng
For å tjene like mye i et aksjefond som på å betale ned et lån med 5,5 % rente, må du ha 6,7 % avkastning etter kostnader.
Skyldes skjev beskatning: renteinntekter beskattes med 22 %, aksjeavkastning med 37,84 %.
Kjøringsfradraget (skjermingsfradraget) gjør at den effektive skattesatsen på aksjer blir lavere enn 37,84 prosent.
Viktig nyansering i sammenligningen mellom lånsnedbetaling og fondssparing.
Hvis du betaler ned lånet i dag, vet du omtrent hvor mye du kommer til å spare de neste fem årene – den garantien har du ikke i aksjemarkedet.
Kjerneargumentet i avveiningen mellom risiko og sikkerhet.
Det at fondene har gjort det godt, er ikke et argument for at valget var riktig – globalt indeksfond er fortsatt det beste for langsiktig sparing.
Advarsel mot fartsfellene i å rettferdiggjøre suboptimale valg etterpå.
Fyll gass og behold pengene i aksjemarkedet så lenge som mulig – men ta gradvis ned risikoen når uttak nærmer seg.
Kommentar om strategi for sparing som skal brukes om ca. fem år.
Påstander
Thomas har regnet ut at han sparer 45 700 kroner i rentekostnad på fem år ved å betale ned 150 000 kroner på lånet i dag.
Oppgitt av lytteren Thomas i spørsmålet.
Ved 5,5 prosent rente vil Thomas spare rundt 36 000 kroner etter skatt på fem år.
Utregning i podkasten basert på 22 prosent skatt på renteinntekter.
Renteinntekter beskattes med 22 prosent, mens aksjeavkastning beskattes med 37,84 prosent.
Skattesatser nevnt i podkasten.
Thomas må ha 6,7 prosent avkastning i aksjefond etter kostnader for å sitte igjen med like mye som ved å betale ned et lån med 5,5 prosent rente.
Utregning i podkasten.
Kjæringsfradraget (skjermingsfradraget) gjør at den effektive skattesatsen på aksjer blir lavere enn 37,84 prosent.
Påstått i podkasten; transkripsjonen sier «kjærlingsfradag», korrigert til skjermingsfradrag.
Hvis Thomas får 10 prosent avkastning på aksjefondet, sitter han igjen med rundt 57 000 kroner etter skatt.
Utregning i podkasten, ca. 20 000 mer enn lånealternativet.
Tom og kona har barn på 9 og 12 år og har spart i fond i barnas navn i cirka fem år.
Oppgitt av lytteren Tom.
Tom har mellom 100 000 og 150 000 kroner i fond per barn, en samlet inntekt på 1,8 millioner, samme sum i gjeld, og cirka 1,2 millioner i fond og aksjer.
Oppgitt av lytteren Tom.
Det er mulig å overføre aksjesparekonto med barnesparing tilbake til foreldrene uten arveavgift.
Påstått i podkasten, med forbehold om grenser for statsforvalter/overføringsmyndighet.
Bytte av fond i aksjesparekonto utløser ikke skattemessig realisasjon.
Påstått i podkasten.
Hvis sparingen ikke står på aksjesparekonto, vil fondsbytte medføre en skattemessig realisasjon som må beskattes nå i stedet for om 10–15 år.
Påstått i podkasten.
«Mor» har spart barnetrygd i globale indeksfond for sine to døtre og har nesten 500 000 kroner til hver av dem, som nå er 18 og 20 år.
Oppgitt av lytteren.
Trond har en belåningsgrad på 32 prosent, betaler 15 000 kroner i måneden på lånet, hvorav 4 000 er ekstra avdrag og 10 000 går til renter.
Oppgitt av lytteren Trond.
Trond og familien er gjeldfri innen de er 55 år hvis de fortsetter slik.
Oppgitt av lytteren Trond.
Pengeradio (Pengerådet) er en podcast fra VG, og Gard Steiro er ansvarlig redaktør.
Opplyses i avslutningen av episoden.
Laster
Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål og svareepisode av Pengerådet. Vi begynner hos Thomas, som lurer på lån versus fond og trenger innspill. Ja, det er høy risiko, og historisk avkastning er ikke fremtidig, så trenger ikke at folk påbygger det. Det er notert, Thomas. Hans dilemma er da, betale ned 150 000 kroner på lånet over fem år, eller butte 150 000 kroner i et indeksfond i tre til fem år.
Ja, og jeg tror fortsetningen her at han tenker å hive inn alt med en gang, og har regnet seg frem til at på fem år vil han spare en rentekostnad på 45.700, skriver han også i dette her, og da må han jo se på hvor mye kan han tjene hvis han i stedet for skulle brukt det under 50.000 i et indeksfond i 35 år.
La oss si at man i noen grunn betaler like høy renta nå som om fem år. Man tror jo at renta skal synke, men uansett. 5,5 prosent rente, hvis han gjør det, så vil han også sitte igjen med rundt 36 000 kroner etter skatt. Altså han har regnet seg frem til selv at han sparer nesten 46 000 kroner før skatt på
på å betale 150 000 i dag. Så om fem år har han altså spart 46 000 i rente, hvis det er 5,5 prosent, sånn cirka. Og så er ikke besparelsen så høy når du trekker inn skatten, fordi du får jo 22 prosent rente for dag, men den er rundt 36 prosent i underkant av det, etter skatt. Og det er jo nyttig, og det er et
viktig skillelinje her, for å tjene like bra i et fond, i et aksjefond, må faktisk Thomas ha 6,7% avkastning i aksjemarkedet, eller i fondet sitt, etter kostnader, for å sitte igjen med like mye som man kan, hvis man betaler ned lånet sitt, som hadde 5,5%.
Grunnen til det er at aksjefond og aksje beskattes hardere med 37,84 prosent. Og så skal han være en flisespikker, og det skal han jo. Så det blir ikke så ille med aksjefond og aksje når vi trekker inn det som kalles kjærlingsfradag. Da blir den effektive skattesatsen lavere enn 37,84. Men uansett hva som skjer, så må du nok...
ha og forvente i hvert fall en noe høyere avkastning i aksjemarkedet enn i boliglånet for at du skal velge det siste alternativet. Og det er klart, 3-5 år er ganske kort historikk også.
er han så heldig at han får 10% renta på aksjefond. Så sitter han igjen etter skatt med rundt 57 000. Altså dritt 20 000 mer enn i alternativen med å betale ned på lånet. Og 10% det er ganske mye, men de siste årene har vi hatt en langt, langt høyere avkastning i spesielt globale fond. Så det er ikke umulig. Som andre ord, det er penger å hente hvis det
Det fortsetter å gå oppover i aksjemarkedet, men selvfølgelig har du på ingen måte den garantien. Den har du på sett og vis. Hvis du betaler ned lån i dag, da vet du hvor mye du kommer til å spare omtrent på de neste fem årene. Så ja, du må veie de to risikoalternativene litt opp mot hverandre.
Fra Thomas til Tom som skriver Jeg har kone og barn på 9 og 12 år. For cirka fem år siden begynte vi å spare i fond til ungene hver måned. Men vi har gjort det feil! Uff da.
Vi var ikke godt nok opplært da vi var i møte med banken og gjorde to feil. Vi valgte ikke globale indeksfond, men fond som banken forvalter. Disse har også hatt god avkastning, så det er kanskje ikke så farlig. Men den største feilen var at vi begynte å spare i navnet til barna og ikke oss foreldre. Jeg har hørt gjentatte ganger at det er best å spare i navnet til foreldrene.
Hva gjør man hvis man allerede har gjort denne tabben? Kan man overfånne fra barna til oss foreldre? Eller bør vi la fondene stå, men flytte fremtidig sparing til nye globale indeksfond i navnet til oss foreldre? Altså en kombinasjon av sparing i navnet til barna og foreldrene. På fondet til barna står det ca. 100 000 og 150 000 kroner i dag, skriver Tom, og opplyser at...
De har en samlet inntekt på 1,8 millioner og det er den samme summen i gjeld og cirka 1,2 millioner i fond og aksjer og han lurer på om dette kan ha noe å si for hva som lønner seg.
Nei, det spørs jo litt på hvor gamle de er når det gjelder akkurat formudskatten her. Nei, de var 19- og 12-årige, ja. Nei, nå blir det uansett. De som betaler eventuelt formudskatt på dette, jeg vet jo ikke heller om de i utgangspunktet gjør det, men da kunne det vært et poeng hvis det var formudskatt. Og de hadde eldre barn som lignes for seg, så kunne de for seg være et argument at...
at fondene står på barna for å spare formueskatt for foreldrene, men det er ikke her det er så viktig.
Det er fritt fremgjør for seg til å flytte dette tilbake til foreldrene, i hvert fall når det er såpass, ikke misforstå, men når det er mindre beløp. Det gjelder jo noen grenser her for når eventuelt statsforvalterne eller overførmyndere som dette kan eventuelt gripe inn, men det er mulig også å flytte dette tilbake til dere. Det er jo de som styrer dette uansett. Og det er jo ikke noe arveavgift her på den ene eller andre måten.
den ene eller andre veien. Så man kan absolutt gjøre det. Og jeg vil jo da, selv om man går jo litt i fartsfeller her, altså når en ser at fondene har gjort det godt, så tenker en ja, men det er ikke så farlig om jeg ikke har gjort det så fornuftig og valgt global indexfond. Nei, for så vidt ikke, men altså, det er jo likevel det beste valget vil en å si for langsiktig sparing, og en kan også
på det med et visst forbehold, og det er jo da hvis det ikke spares i aksjesparekonto, så vil jo da et byttet fond medføre en skattemessig realisasjon som en nødt til å betale skatten nå i stedet for om 10-15 år. Og det vil jo være en ulempe for en for å mindre av kapital i markedet med seg. Men jeg vil jo da kanskje anta
aller meste av sparing skjer i aksjesparekonto, og spesielt barnesparing, så vil jeg anta at dette står på en aksjesparekonto, og da kan en jo bytte av fond uten at det blir foretatt en skattemessig realisasjon. Så snakk med banken, se om det er mulig å overføre eierskapet til aksjesparekontoen tilbake til dere som foreldre. Jeg tror det skal være mulig.
Vi går til en som velger å kalle seg mor, og hun skriver Hei, jeg har spart barnetryggen til mine to døtre i mange år, hovedsakelig i globale indexfond, og nå som de er 18 og 20 år har jeg nesten 500 000 hver kroner for til hver av dem, som da står i hennes navn. Er det lurt å sikre en del av disse pengene, og selge ut globale indexfond, i hvert fall noe av beløpet? Hva skal jeg da gjøre med penge?
Begge skal studere, så det er sannsynligvis fem år, og kanskje mer til mulighet til leilighetskjøp i Oslo. Takk for råd. Ja, det er et godt spørsmål. Hvis det er altså fem år pluss før pengene skal tas ut, så nærmer det seg i hvert fall, vil jeg si, tidspunktet for å ta ned risikoen her. Så jeg tenker jo at det er mulig å gradvis i hvert fall
penger fra globale indeksfond og til eksempelvis lavrisikopengmerkesfond, eventuelt høyrentefond, siden det tross alt er fortsatt noen år til pengene skal ut. Så man kan altså år for år redusere risikoen ved å selge seg ned i de globale indeksfondene. Sånn historisk sett så har de jo for så vidt vært
å kjøre og fylle gass og ha det i global indexfond eller i aksjemarkedet så lenge som mulig. Men for å unngå eventuelle store korruksjoner, det vil jo være veldig ærgerlig hvis det skulle komme akkurat i denne fasen her, så vil jeg nok gradvis tatt mer og mer av pengene over på mindre risikable fond. Og da snakker jeg om altså rentefond.
Trond, han skriver Hei, jeg trenger litt råd, skråstrekk veiledning og pushing om å bruke mindre på lånet og heller investere. Jeg er gift av to barn, belåningsgrad på 32% og betaler 15 000 kroner i måneden på lånet. Vi betaler 4 000 ekstra og 10 000 går til rentene.
Med så lav belåningsgrad har vi mye sikkerhet i lån, som gjør at de 4000 ekstra vi betaler inn, kan bør brukes på noe annet. Men jeg synes det er mye å si at 10 000 går til renter. Derfor betaler vi ekstra på lånet. På dags dato er vi gjeldfri innen vi er 55 år.
Hva vil du anbefale? Skriv også et tips om heller å bruke disse pengene på å ikke tenke så mye på lånet. Vi sparer også i fond kryptohøyrente. Hilsen en aktiv lytter til deres gode podcast. Og når man har så hyggelige avslutninger på spørsmålene sine, da får de svar. Ja, altså nå er det jo allerede, vil jeg si, og takk for rosen, Trond. Nå vil jeg si at det allerede er jo...
godt skolert i risiko, vil jeg si, når dere også har spredt pengene på alt ifra krypto til høyrente og til fond, og funding, altså tenker på sånn
stå litt fast, altså folkefinansiering av hva antall dette kan være, låneprosjektet til via Cameo-mulighet, eller fundingpartner og så videre. Så her føler jeg på en måte Trond bare egentlig trenger et ja, kom an, du kan sikkert bruke litt ekstra på fondsparinger ekstra, i stedet for å betale så mye ned på lånet.
i alle fall når belåningsgraden er såpass lav som den er. Det er en solid buffer i boliglånet deres, spesielt når
Men når dere er såpass unge som dere har, dere har en plan om å bli gjeldfri innen 55 år, lenge før pensjonsalder, så jeg vil jo si at det absolutt kan betale enda mer inn på aksjefondet i stedet for å prioritere nedbetaling av lån og altså bli gjeldfri.
enda tidligere enn det hadde planlagt. Så prøv da så godt dere kan å planlegge den gjeldfriheten, kanskje da hvis det er et mål, til pensjon, altså til 62 eller 67 år, litt avhengig av når dere har tenkt å pensionere dere, og heller den eventuelle øveskuddet som kommer på å endre gjeldfri datoren fra 55 år til 67 år, kan dere bruke som ekstra innbetaling på aksjefondet.
Takk skal du ha, Geir. Vi er tilbake igjen om ganske naktig en uke med nye spørsmål og nye svar. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.