S-banken strever etter tidligere suksesser etter oppkjøpet av DNB, men hvordan påvirker det deres framtid?
05:52
S-Banken har klart å opprettholde kundelojalitet og innovasjon til tross for økt konkurranse og eierskapsendringer.
09:28
En diskusjon om S-bankens fall i kundetilfredshet etter oppkjøpet av DNB og utfordringer under teknisk migrering.
13:09
S-bankens app opplever forbedringer for bedre kundeopplevelse etter utfordringer med teknisk migrering og integrering av tjenester.
17:49
S-banken jobber med forbedringer for kundene etter oppkjøpet av DNB og håndterer kunders frustrasjoner.
Transkript
Point
Det tar ganske kort tid å rive ned tillit og et omdømme, men uansett lang tid å bygge det opp igjen.
Gjesten om utfordringen med å gjenopprette S-Bankens omdømme etter migreringen.
S-Banken skal være en vennlig rebell – som tør å utfordre etablerte ting på kundenes vegne.
En kjerneverdi som forklarer den emosjonelle tilknytningen kundene har til merkevaren.
Det er gullrot, det er ikke pisken – vi krever ikke at kundene flytter alt til oss.
Om filosofien med å ikke kreve lønnskonto eller samling av produkter for å være kunde.
Det er to ting du trenger: fart og kjøttelyst.
Siterer Maria Parrs 'Tonje Glimmerdal' som metafor for hva S-Banken har manglet og nå har fått tilbake.
Kanskje DNB får urettferdig mye kritikk – de er jo størst, og det henger igjen.
Om hvorfor oppkjøpet av S-Banken møtte så sterke reaksjoner.
Det har aldri manglet på gode ideer i banken – det er alltid vanskelig å velge den rette.
Om innovasjon og prioriteringer i bankutvikling.
Påstande
Lars Hopland Nestås kom til Skandia Banken i 2013 og har utdannelse innen programvareutvikling med spesialisering på IT-sikkerhet.
Presentasjon av gjestens bakgrunn.
Skandia Banken kom inn i norsk bankbransje rundt starten av år 2000, eid av Skandia fra Sverige.
Historisk bakgrunn.
S-Banken skåret 82 poeng på EPSI i 2022, og ingen annen bank skal ha hatt høyere skår i denne målingen.
Kan sjekkes mot EPSI/Norsk Kundetilfredshetsbarometer.
I den siste Norsk Kundetilfredshetsbarometer før 2025 var S-Banken nummer 98, nest lavest blant bankene.
Kan sjekkes mot barometeret.
DNB ble interessert i å kjøpe S-Banken rundt 2021, og konkurransemyndighetene gjorde prosessen langvarig før oppkjøpet ble endelig avgjort i 2022–2023.
Tidslinje for oppkjøpet.
DNB fjernet S-Bankens nettbank og endret mobilbanken under migreringen, og den gamle appen eksisterte frem til påsken 2024.
Om migreringsprosessen.
S-Banken kuttet renten på boliglån en uke før Norges Banks rentemøte, med en belåningsgradsmodell der under 50 % ble 5 % bedre enn tidligere.
Om rentegrepet, kan sjekkes mot S-Bankens prisliste.
SSBs snittrrente for boliglån i Norge var sist på rundt 5,45 %, ikke oppdatert med Norges Banks kutt i september.
Tall som kan sjekkes mot SSB.
Kunder som flytter til S-Banken i snitt ville spart ytterligere over 7000 kroner i tillegg til det de sparte på å flytte fra sin forrige bank, tvers av belåningsklasser.
Gjestens eget tall om prisfordelen.
Fredrik Høst, daglig leder i EPSI Norge, uttalte at omlag 20 % av kundene i privat- og bedriftsmarkedet oppgir at de vurderer å bytte bank, men bare et fåtall gjør det.
Gjengitt uttalelse som kan sjekkes.
S-Banken har et av de største fondsutvalgene i Norge, og tilbyr aksjehandel i 10–12 utenlandske børser samt ETF og ETP etter DNB-eierskapet.
Om produktutvalget.
S-Banken har tidligere hatt 15 000 kunder i et testpanel for nye tjenester.
Om tidligere testbank-ordning.
Norge har en felles infrastruktur kalt 'BankID...' (i transkriptet 'bank i det') som gjør det enkelt å bli kunde i norske banker.
Gjesten viser til felles infrastruktur; navnet er uklart gjengitt i transkriptet.
S-Banken har ingen krav til lønnskonto eller andre produkter for å få boliglån, som alltid har vært tilfelle i bankens historie.
Om produktfilosofien.
Podcasten utgis av VG, med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Avsluttende informasjon i episoden.
Loader
Fra gull til null. Nå vil S-banken tilbake til gamle høyder. Men er det mulig? Ja, Hallgeir, fra gull til null kunne vært ligaformen til Aston Villa vi snakket om, men det var ikke det denne gangen.
Nei, det var vel ikke det. Men det er noen likhetstrykter, kanskje. Og fra gull til null, det kunne jo også kanskje vært formutviklingen til brand forrige gang de vant tippeligaen. Det var en litt sånn dypvassfisk. Lars Hopland Nestås, du er da sjefen i S-Banken og gjester i dag.
Takk for det. Jeg er jo også veldig interessert i brand, men jeg brann kvinner jeg føler mest av, og det har jo vært ganske bra i mange sesonger, men jeg håper vi slipper å komme inn på det litt sure tapet i køppfinalen mot Vålringa her på søndag. Men seri gull er det fortsatt gode sjanser på.
Det er bra at det er en gulv noen steder, for vi kommer jo selvfølgelig tilbake til dette litt senere også, men utviklingen til S-Banken etter at store ulven DNB kom og slukte dem, falt jo mange tungt for hjertet. Men før vi kommer så langt, så kan vi jo høre litt om din bakgrunn, for du har liksom ikke den klassiske bankdirektør-bakgrunnen.
Nei, sant, og da er spørsmålet hvor en skal starte da. Jeg har jo godt musikk-dansdrama, som også er jo ikke der jeg kanskje så for meg at jeg skulle ende opp i bank i det hele tatt. Men så har jeg i alle hovedsak studert IT, så jeg har en utdannelse innenfor programvareutvikling, og spesielt en spesialisering på IT-sikkerhet. Og det var egentlig IT-sikkerhet som kanskje gjorde at jeg kom inn i IT.
I bankverden. Etter noen år i konsulentbransjen og har mange spennende oppdrag, spesielt om bank og finans, så endte jeg opp i Skandia-banken. Rett og slett i 2013 kom jeg inn dørene der, og da fant jeg ut at her var en spennende plass å være.
Og kanskje spesielt det som S-banken, eller Skanderbanken, stod for hva en prøvde å være for kundene, og hva en prøvde å være i bankmarkedet, var det som gjorde at jeg syntes det. Som tid trakk meg da. Det var jo virkelig en gullalder der for banken også, vil jeg anta. Rundt 2010-2020 så skåret dere jo veldig høyt på.
de fleste barometre for kundene? Ja, og nå begynner det å bli en stund siden 2013, og så er det jo, jeg har hatt mange kollegaer som har vært der i ulike perioder, og så diskuterer jeg hvor tid var den beste perioden til Skane. Det tror jeg blir litt vanskelig å se, hva skal jeg måle i? Skal jeg måle i kundeverkst? Skal jeg måle i kundetilfredshet? Skal jeg måle i finansiell suksess? Og egentlig liksom
Det som jeg har tenkt på nå i det siste, er jo at de første årene, da hadde vi faktisk DNB som eier, så skorte han jo aller best kanskje på veldig, veldig mange av de faktorene. Så skjedde det jo noe i 2024 da, som jeg sikkert kommer tilbake til. Men...
Nei, jeg har vært ganske mange år etter hvert i Skandebanken. Hovedsakelig vært på IT-siden. Drev med utvikling. Det første prosjektet jeg jobbet med der var egentlig å lage det som var den nye appen som fikk eksistere helt frem til påsken i 2024. Og så har jeg vært leder for arkitektur og IT-sikkerhet og UX-arkitektur, så jeg har gjort litt forskjellig. Leder for utvikling, der var det siste. Men nå er det da
ny rolle som leder for S-Banken merkevaren i DNB. For det er bare for å trekke tid og gått tilbake, så kom jo da Skandia Banken inn. Det var jo i utgangspunktet vel eid av Skandia fra Sverige, og kom inn i norsk bankbransje med et smell i starten av år 2000, var det vel?
Det husker ikke du så mye om, Andreas. Jeg ble konfirmert i år 2000, takk. Og jeg hadde vel da akkurat sluttet i...
dine penger, faktisk, omtrent da. Men vi var jo veldig spent, husker jeg, i redaksjonen også. For vi hadde jo hørt om, på slutten av 90-tallet, om Skandibanken og hva det skulle bli. Og det kom jo inn i markedet da, på starten av 2000. Med blant annet, tror jeg, jeg som en av de... Jeg var blant de første kundene, i hvert fall. Jeg var raskt på. Fordi at de lokket jo da med en...
besnærende enkelhet, ikke sant? Og så var det jo gode priser, men bare det at man for eksempel slapp å ha to konti, det hadde bare det som heter alltid et kontoen, som både hadde liksom brukskontoen sin funksjonalitet, men samtidig spare kontoen sin gode rente, det var jo et vanlig paradigme, noe helt nytt, ikke sant, i bankbransjen, i tillegg til at det der var jo gebyrfrie, som jo var, og det er bare for igjen da, Andreas og de mer yngre
Lytte annerledes, så var jo det med bankebyer, altså minibankuttak, varekjøpgebyer og så videre, det var et stort irritasjonsmoment.
som kundene mistlikte stort, som bankene ikke mistlikte så mye, og som Norges Bank for eksempel heia på. For de mente jo at det var riktig å prise hver enkelt transaksjon slik den var kostnadsmessig for banken, mens kunderne syntes dette var noe herk. Så når det kom en ny bank, Skandibanken, og sa at vi tar vekk byrene,
og gjør vel egentlig alt gebyrfritt med inntøk av, jeg tror man betalte jo sikkert for kortet, men det var omtrent det eneste, og i tillegg fikk en god rente, så kom det jo raskt opp på listene hva de mest likte bankene var.
På en måte noe av det mest fascinerende med Skandia-banken sin utvikling var at de også egentlig forblev høyt også etter at de andre bankene hadde kopiert dere. Og innovasjonstakten ikke var så god lenger i banken kanskje, sett og relativt sett. Med at de andre bankene også begynte å innovere ganske kraftig, så forblev dere ganske høyt oppe på
på kundemåling og så videre. Det ble også omdømt i denne perioden. Så ble jo også selve banken vel solgt fra Skandia, overtatt og ble børsnotert. Det kom en
P-fond og omdøpte S-bankene også, som vi kjenner i dag. Ja, og det er helt riktig som du sa at det som er tillegget er at det har vært ulike eier faktisk i den perioden. Så det at Skandia-banken eller S-banken er på en måte eid av noen, det er jo ikke noe nytt. Og det er kanskje det som også er litt interessant å se på den historien, at når du har på en måte ulike typer eier, så skifter kanskje også, det setter jo seg preg på
ja, hvor vil den? Med denne banken eller denne merkevaren, som gjør at hvis du ser historiene, så hadde kanskje skiftet litt fra der den begynte i begynnelsen, og hadde et veldig godt verdiforslag på det gebyrfrie, som gjorde at den da fikk veldig god kundeverkst. For det er jo ofte det som skal til når du skal tiltrekke det nytt. Du må ha noe som
som noen andre ikke tilbyr. Som gjør at det er verdt å bytte. Og så kom jeg an en periode der en skulle ha mer fokus på fonden, og så har jeg hatt en periode der en har giret mer opp på boliglån. Og da er det på en måte å se på, ja, hva kan vi gjøre her og levere av de forslag som gjør at, ja, men her finner noen det attraktivt å bytte til S-Banken. Og nå, de siste årene, og før DNB kom på banen, så var det spesielt to ting der S-Banken har vært...
langt fremme i skoene. Og det var det ene i forhold til sparing, og prising av sparing. Der kom en nytt grep der Ræs Banken kom inn og gjorde om litt på hvordan prising av fondstruktur og plattformene fungerte i Norge. Og så har vi vært...
klassiske med det med å prise boliglån etter belåningsgrad, som jeg jo har snakket en del om her i denne podcasten. Og det som kanskje skiller i dag fra på en måte kanskje bare fem år siden da, at ja, men da var S-Banken nesten alene i de norske markedene som merkevarer. Å ha liksom den heldigitale...
konseptet sitt, spesielt på bolån, prising på belåningsgrad. Nå tror jeg du kan sikkert telle 18-20 ulike banker eller merkevarer som er i det segmentet. Så det er jo at da må vi litt mer frem i sko og vise at S-banken...
er påfarten siden vi er her for å bli, og her hører vi hjemme. Og da, selv om det er mange nå i det segmentet, så er det jo ganske store forskjell på det da, og det er kanskje en vei at vi fortsatt skiller oss ut på en god del områder da, rundt totalpakken. Jeg så jo litt tilbake på gamle målinger da, av både lojalitet og kundetreffelserett, og jeg ble litt overrasket, jeg vet det er faktisk sånn
for så sent som i 2022. Og da hadde jo allerede DNB, vel var det 2021, at de
ble interessert i å kjøpe dere, og så gikk vel ikke dealen gjennom før i vel 2022-2023. Det var en lang periode der, med litt sånn berg-og-dal-vannet fra, liksom at, ja, her kommer budet som sier til konkurranstilsynet, sier nei, nyrene med konkurranseklagenevner, før det ble endelig avgjort at, ja, DNV fikk kjøpe. Men i den perioden, altså, i 2022 var det vel sjetteplass på norsk kunde, bare med at da sin...
syndundersøkelse. Handelsbanken, hvis jeg ikke husker feil, var neste bank på den lista, altså plass 42. Det sier noe om hvordan folk så på dere i forhold til resten av bankmarkedet. I foregående år var dere jo på topp 10 i den type kundemålinger, som også er veldig
var veldig nytt for en bank. Det var ikke den type. Bank er ikke veldig godt likt, heller ikke nå, men det var andre type bransjer som skåret høyt på de målingene. Vinmålpålet lå høyt opp, flytoget lå høyt opp. Det var veldig sjeldent at banker kom så høyt opp som dere.
Ingen bank har vel hatt en så høy skår i EPSI som en annen tilfellessetsmåling enn det dere gjorde i 2022. 82 poeng. Bulda er jo ikke en gang oppe på det nivået i dag. Også hvis du spoler frem til 2025, nå er jo dette et underbruk av DNB. De tok jo i utgangspunktet vekk
nettbanken, eller dere da, S-banken, ned nettbanken og endret en del i mobilbanken som ikke, det falt ikke i så god jord. Men kanskje viktigst da, bare sånn, er jo kanskje at det ble liksom sett på som et underbruk av DNB som jo tross alt er enda mindre likt enn dere da. Og
Hvis du ser på dette norsk kundemarometer nå sist, så er det nummer 98, neste laveste også på EPSI, blant banker på å slått av DND. På vei opp, S-banken, men likevel langt nede. Veldig langt nede i forhold til dere. Hva skjedde der?
Hva er det som skjedde? Ja, det er et godt og naturlig spørsmål, tenker jeg. Det er jo gjennom denne fusjonsprosessen, for det er jo interessant sånn som du sier, at selv etter at DNB overtok eierskapet, så var han fortsatt veldig godt likt, veldig fornøyde kunder. Men
Og så måtte vi gjennom det som var den tekniske migreringen, flytten av alle datene, flytte kunderne over på nye løsninger. Og der tenker jeg at i den prosessen så tok man ganske mange kloke, rasjonelle beslutninger.
Og så har vi sikkert tatt noen beslutninger som sier at dette er ikke det de gjelder, men vi skal lykkes med den tekniske migreringen. For det er ikke bare å slutte slå to banker av den størrelsen sammen. Og så tror jeg helt sikkert at veldig mange beslutninger som vi har sett i ettertid burde vært annerledes. Men det er jo alltid noe som er utfordrende når du gjør endringer, og det er jo endringene i seg selv.
veldig få, meg selv inkludert, like store endringer på tjenester jeg brukte daglig over natta. Og det så jeg jo, hvis vi leser denne fine grafen på det gode kundetilfredssettet hos S-Banken, så ser du også noen andre dypp, litt sånn rundt 2014. Ja, da bytter vi hele grensesnittet på
den gangen Skandia-banken. Og så ser han at ja, da kommer dyppen, og så blir han vant til det, og så må han nå etter hva som får utviklet, så kommer han tilbake igjen. Det andre som, en ting er jo endringen av seg selv, og så er jo akkurat det skal du kommunisere dette til kundemassen. Og det er jo, som du sier, det er veldig interessant en bakgrunn
en bankmerkevare som også klarer å skape så mye engasjement som vi har sett egentlig gjennom hele perioden fra 2000 og fremtiden, men spesielt også rundt dette oppkjøpet her. Og det er jo en sånn som jeg er veldig, på en måte, glad for. For det viser jo at en har lykkes med noe, og en har noe viktig her som en også skal ta vare på, og så skal en klare å forvalte det.
Den tekniske migreringen seg selv, den gikk veldig, veldig bra. Men så ser man opp på en god del av tingene med tjenester vi leverte til kunderne rett etterpå. Det var rett og slett ikke godt nok. Det var jo ikke jeg fornøyd selv heller som kunde. På like linje med sikkert mange sparere som hører på denne podcasten, så irriterte det meg også, hvor jeg sendte opp ikke fikk til å endre spareavtaler og så videre. Og har grensesnittet enn der...
levert det. Og da har vi klart måtte bruke veldig mye tid og kapasitet nå i tid etterpå for å levere liksom tilbake igjen et bedre kundegrensesnitt på de tjenestene. Og da drukner det kanskje egentlig litt
en god del av tingene som faktisk var bedre. For det var jo, hvis vi ser på app-undersøkelser som blir gjort av uavhengige og ser på norske bankmarkeder, så var det jo gjerne S-banken på topp, og så var sparebanken en på pallen der, og så var DNB på pallen der. Så det er ikke sånn at DNB har en dårlig app.
på veldig mange ord. Kommer vi til Hverdagsbank. Det er målt av? Ja, det er et ekspertmerk som gjør at den kan få uavhengig måling. Ikke sånn type rating i App Store. Det kan jo bli påvirket av en god del andre ting. Og spesielt på Hverdagsbank så så jeg at det var veldig mye i DNB sin app som var mer brukervennlig, vil jeg påstå, enn det vi hadde
S-banken, men gjerne på en annen måte. Og så har vi da sett at her er det ting som vi hadde fra S-banken for før, som vi gjerne vil ha med oss inn i den appen. Og da har vi akkurat laget noe gjerne både for DNB og S-banken. For det er ikke der vi skal bruke kraften vår på konkurrering. Hvem er det som klarer å lage det beste forfallsregistret? Vi skal nå bruke kraften sammen der. Lage det beste forfallsregistret. Og så finnes det andre områder der det er naturlig at S-banken blir forskjellig fra DNB.
Og spesielt der jeg selv, bare at vi ikke har klart å levere godt nok, var på sparesiden. Og der, nå er det ikke så lett å vise her på luften, men der har vi tatt, der kommer det til å komme et kjempeløft nå i løpet av veldig kort tid. Ja, men kan du forklare litt? Jo, jeg kan prøve å male et bilde av det. Nei,
De løsningene som vi har i dag er jo når du utvikler en app, så har du gjerne en kombinasjon av det som er ren native teknologi, teknologen i meg som kommer, eller du kan integrere ting som er laget for web, men i en app. Og det er veldig vanlig blant alle i dag, både små og store selskap, å ha en kombinasjon av de to tingene. Vi har hatt nok til nå veldig mye av det som vi har laget på sparing på web. Det går an å få det til en god integrasjon, men vi har ikke...
knekte koden helt. Så nå har vi kommet til å innkorte og komme med nye løsninger som er bedre integrert med S-banken. Så det blir lettere å kjøpe fond, det blir lettere å endre spareavtaler, lettere å oppdaterer spareavtaler, få oversikt med graf over
fondene du har og utviklingen på deg og så videre. Ja, for det var en av de responsene jeg fikk fra våre lesere, blant annet at det ville være mulig å få grafer for eksempel med meg og en femårshistorikk eksempelvis. Ja, nå skal jeg ikke ta dette husket, det har sikkert med hva vi har historikk på. Noen av...
Fondene har vi ikke levd i fem år, så vi har ikke mer historikk. Men hvis det er på egen portefølje, så tør jeg ikke å love. Men jeg vet at grafen i seg selv blir veldig mye bedre. Er det også sånn at det fortsatt er enkelte ting man på en måte, hvis man er i S-banken sin app på spare, så blir man flyttet over på DNB for å utføre visse operasjoner? Ikke så mye på sparing, men man har noen enkelte ting
på daglig bank. Vi jobber hardt med at det skal vi fjerne og ta bort. Vi har en liste der som vi jobber oss igjennom, men det kan være sånn som, det jeg vet jeg har vært, er å opprette disponent på konto. Det er jo ikke noe du gjør så ofte. Det er utrolig irriterende, det er jeg helt enig i, de gangene du har behov for å lage en ny konto og gi samboer eller rektefeller eller sette det opp der. Det kommer også...
på plass om ikke så lenge. Så sånne ting har vi måtte bruke litt tid på å jobbe oss gjennom, før vi nå er klar til å se litt mer fremover og lage nye, mer spennende ting som skal passe mer inn i S-banken. For sist nevnte, de hadde jo faktisk sendt
papir i posten? Nei, det er heldigvis ikke så. Men du må gå til dnb.no og så logger du inn i nettbanken der. For noen så oppfattes det kanskje som å sende brev. Det jeg husker godt fra akkurat når du sto på som vers, vi kan vel si at det har roet seg ganske kraftig nå, var at S-banken, bare du skrev en sak om S-banken eller DNB, det var den rødeste kluten. Folk var så eitrendes forbandet.
Hvorfor var folk så forbanna på grunn av en bank? Det lurer jeg. Det spørsmålet går jeg nesten rundt og grunner på i dag. Hvorfor klarer man å bli så forbanna på en bank?
Hva tror du? Er du så skuffet? Hvorfor kommer disse ganske kraftige reaksjonene, Lars? Jeg har tenkt veldig mye på det, og kanskje noe mer i ettertid, for det er det vanskelig å reflektere over, spesielt når du jobber i Eskbranken før oppkjøpet kom. Du hadde en veldig entusiastisk kundemasse. Av og til føler du at nå er det nesten litt for mye. Vi gjorde jo feil
Vi også. Men da, og så kommer det etterpå Facebook, så sier du, vi trengte jo ikke svare. Kundene gikk jo ut, liksom, og forsvarte på vegne av banken. Så jeg tror det har litt med det som Halger her innleder med, at hvor han kom ifra. At han kom inn og snudde opp
om på en del ting hvordan gjorde bank i Norge. Og så har vi også vist at det har han gjort flere ganger. Det var ikke bare den her med selv om gebyrfriheten er det som virker sterkest, men også innenfor sparing og bolig. Han har sett at det er en rolle som S-banken tar. Og da føler han kanskje mer at her har jeg en bank som er på lag med meg og tør liksom å utfordre
litt på meg, på våre vegne som kunde. Og det er jo en av disse her kundeverdiene som vi har og har hatt, men fortsatt har i Esbanken, litt det med å være en vennlig rebell, som tør å utfordre litt av etablerte tingene, men på kundens sine vegne. Så det må være noe der, tror jeg. Og da blir en kanskje også...
engasjert og skuffet som mange ble når en ser at her er det endring. Og så ser jeg nå at det er ikke alle som da har helt
hva er dynamikkerne her. Nå tror jeg at mange som lytter på denne podcasten forstår konsekvensene av å være et børsnotert selskap. Nå er den jo per definisjon alltid til salgs. Og det er ikke sånn at det var vi som jobbet der som nødvendigvis tok deg av gjørelserne. Nei, nei. Men det var jo, det tror jeg handler om hvem som faktisk kjøpte dere. Det var DNB at dere hadde jo også brukt DNB som en litt sånn
Det er ikke fiende, og så er det i hvert fall den store gulven i forbindelse med blant annet markedsføring av avsparerplattformen, dokka og så videre. Det er liksom dere mot DNB, og så ble det plutselig DNB som kjøpte dere. Jeg synes nok at ofte DNB får litt urettferdig mye kritikk, men de er jo størst, og det henger på meg at jeg vet de. Jeg tror jo ikke det hadde blitt så kritisert eller så misslykt hvis det hadde vært, for eksempel.
stor utenlandsaktør, altså det var jo eit av Skandia-bankene opprinnelig, unnskyld, Skandia opprinnelig, hvis handelsbanken eller en utenlandsaktør hadde kommet og kjøpt det, så hadde det ikke vært så mye irritasjon da, selv om kanskje resultatet hadde blitt det samme da, hvis du ser på veien fra oppkjøpet og frem til i dag med denne her emigreringen av teknikken og så videre. Men hvis jeg kan spørre om liksom
Nå som dere er eid av DNB, på hvilken måte påvirker det å skape dere som jobber i Gjestbanken på en god og en dårlig måte? Det er jo klart at på noen områder er det en ulempe på at når en driver både med
utvikling og forretningsutvikling og sånne ting, så må en hoksatte, ja, en er en del av et konsern, og vi sitter på en er jo avhengig av noen felles ressurser som skal løse ting til begge merkevare, og der har en som alle firmaer, eller alle som holder på, han har alltid veldig masse han har lyst til å gjøre, og så må han prioritere. Det er jo så klart en ulempe, men det er jo kanskje også det som er
den største styrken nå. At vi har jo tilgang både på ressurser, både i form av kapasitet, men også i form av kompetanse
og teknologi, og kan gjøre ting som vi bare kunne drømme om når vi satt i Bergen i Fyllingsdalen, med en relativt liten begrenset gjeng som satt med IT-utvikling, for eksempel. Så det er jo kanskje den største fordelen som jeg tror vi skal være veldig gode på å utnytte, det som nå tar oss fremover. Og det tror jeg blir veldig spennende.
å jobbe med. Så det er kanskje den største fordelen, vil jeg si. Og så har ikke det vært så lett å se forkundene helt enda, for som jeg har sagt, vi har kanskje litt sånn her behov for å ha et litt sånn internt fokus, men nå er vi liksom klare til å ta på oss løpeskoene og til å gjøre det. Ta de neste stegene da. Der ser jeg at da kommer det...
fordelen av å være del av et stort konsern. Og det går jo på veldig, veldig mange områder. Alt ifra IT-utvikling og forretningsutvikling, men også den kompetansen som kan sitte i andre ulike fagmiljø, der vi før kanskje måtte ut og hente det eksternt, kan hente det in-house. Men også på markedsføring og ja, så det er jo store fordeler for S-Banken. Ja.
Dere gikk jo nå ut før forrige rentekutt og kutta renta før rentemøtet. Hva var tanken bak det? Vi husker jo fra tidligere år at en annen bank, så vi skal ikke nevne navn, de kutta renta, og da kom det ikke noe rentekutt i bakkant. Så de satte renta opp igjen. Hadde det vært et alternativ for dere også?
Nå er jo det med å si noe om hva en gjemmer rente og sånne ting fremover i tid, det er jo ganske strengt regulert her i Norge. Det er farlig det. Men jeg synes jo de hadde veldig gode analyser, kan jeg si da, her for en podcast eller to tilbake i tiden. Nei, det er klart at det gjorde jo med...
En ting vi gjorde var at vi gjennomførte et produkt som mange av våre kunder var veldig glad i, altså belåningsgrad under 50%. Der hadde vi enkel, det er jo en av våre verdier, som jeg tenker at vi gjør det veldig enkelt, her har vi jo veldig få
klasser for ulike belåningsgrad, og så ser vi at det ble kanskje litt for snevet, så vi gjennomførte den. Og da senker vi jo, kommer den med 5% bedre enn det vi hadde for før. Og så gjorde vi et ekstra rentekutt for å få litt ekstra oppmerksomhet fra den. Og da passer det veldig godt å ta det i forkant av Norges Bank sitt rentemøte.
Da fikk vi jo veldig god oppmerksomhet rundt den, og så skulle en tro at det var en veldig ressursert plan fra vår side, at der en gikk fra å tro at nå kommer det et rentekutt, til at akkurat samme dag, omtrent på det minuttet
med å sende ut vår melding om at vi kutter renter, så snudde jo stort sett alle det resten av nuttigkane. Og sa at, nei, nå er jeg ikke så sikker at det blir et kutt likevel. Men så gjorde kanskje at det fikk enda mer oppmerksomhet. Men svettet dere litt da, når det plutselig... Jeg synes det gjorde det mer spennende. Og så hadde vi allerede sagt at vi som sagt...
justerte ned vår rente og sendte et brev til våre kunder om det. Så det tenker jeg at vi eventuelt har det stått godt i. Så vi har ikke...
Vi har ikke sendt ut noen nye signaler om vi skal gjøre det ene eller andre. Men du skal ikke sette ned renta ytterligere nå da? Ja, der er jo spørsmålstillingen, sånn at du sier det, hva vi skal gjøre videre, det annonserer vi jo når vi annonserer det, om det er den ene eller den andre veggen. Men vårt kutt tok vi da en uke før Norges Bank valgte å gjøre noe med renta. Ja.
Men så er det klart at vi følger jo konkurransesituasjonen tett, og det er jo som jeg vet, det er tøff konkurranse der nå, og jeg tror jo at sparing og pris på boliglån, det er jo noe som våre kunder er veldig opptatt av, og det forventer tror jeg også at S-Banken skal være offensive der. Og det er liksom noe vi tenker at vi viser nå da ganske tydelig. Men hvem er da som er S-Banken sine største konkurrenter, sånn som du ser det?
Ja, du spørst jo hvordan jeg tenker. Du tenker, ja, hvor er det vi henter kunder fra? Og så er jo et annet spørsmål, ja, hvem er det vi konkurrerer mot når vi henter de kunderne? Og det er to ulike svar.
Du ser at der som S-banken henter mest kunder fra, ja, det er de største bankene. Og det er fra Morsjøen også. Sparebanken, ja, Nordea, Handelsbanken, og kanskje også fra DNB. Jeg tror at hvis vi hadde klart å lage en strategi der vi skulle kun klare å hente fra de som de store bankene som dominerer norske bankmarkeder, for det er jo de største som gjør det fra NLS, men uten å liksom da tråkke mor på tærne, da...
Det tror jeg er vanskelig. Ja, ja. Men, og da er jo, det er vårt fokus, og der tror jeg mange ser da etter hvert at, ja, men der har S-Banken et veldig godt verdiforslag. At vi har en veldig god totalpakke både innenfor verdensbank, vi har et godt, prutefritt lån, som er jo kanskje det som mange av kunderne her egentlig våkner på, at ja, nå ønsker jeg å ha mer forutsigelighet rundt dette lånet. Jeg
vil ha en god pris, og jeg skal være trygg på at jeg får en god pris over tid, og jeg slipper å ta denne samtalen jevnlig for priset jeg bruker. Og så i tillegg, der restbanken skiller seg ut, er jo bredden i sparingen. Vi har et av de største fondsutvalgene
i Norge, og til en veldig god pris. Og den totalpakken, der er S-banken veldig attraktiv. Og så er det jo klart at da trenger vi kanskje noe for å synliggjøre det, og da er jo pris et sterkt virkemiddel. Og da traff vi ganske bra da.
det var en underdrivelse. Det var veldig bra. Og da gjør det en uke før Norges Bank sitt rentemøtte. Men er det sånn at det er andre digitalbanker som bulder penner i, og så videre, som det ser på som argers og konkurrenter, eller er det igjen at kundene går tilbake til den opprinnelige banken, den store banken, og så videre? Ja, jeg...
Det er nok litt ulikt dynamikk der, men vårt primær fokus er jo da å være et alternativ til det store. Det er jo der trafikken kommer, og det er der det er viktig for S-banken å posisjonere seg og vise at vi er et godt alternativ. Og som jeg sa, da må vi gi noen verdi som gjør at folk er interessert i å bytte. Og så er det klart at det er en viss indre flytt mellom de aktørene som opererer
i det markedet. Men det er nok ikke der det store volymene kommer til å komme. Sånn tror jeg, eller tipper jeg det for de andre som er da, som du sier, Penny, Himla eller Bull der, at det er fra de store bankene på en måte det største volymet kommer. Og da er det vår jobb å vise at ja, her er S-Banken og leverer gode tjenester til kunderne der da. Jeg så at...
Fredrik Høst, daglig leder i EPS i Norge, han uttalte i forbindelse med denne siste kundetilfredshetsbarometer for bank at omlag 20% av kunderne både i private og bedriftsmarkedet oppgjer at de vurderer å bytte bank, men i praksis er det bare et fåtal som faktisk gjør det.
Dere er jo vel der, vil jeg anta, at dere ønsker å ta markedsandeler, at dere er jo mer framme i skoene enn en del tradisjonelle banker, kanskje. Så, altså...
Hvis du kan være litt ærlig på det, altså, for det første, er konkurransen i bank sterk nok, sånn som du ser det? Og punkt to, hva kan gjøres, sånn, uavhengig av hvordan du ser på konkurransen akkurat nå, for å gjøre det lettere for folk å flytte banken sin? Ja, det er... Nei, konkurransen, tenker jeg, det er jo mye konkurranse der. Hvis det var det som var første spørsmålet. Ja. Opplevde du den som sterk nok? Nei, ja, sånn,
Jeg er jo forundret over at det ikke er flere som bytter bank. For det er ikke særlig komplisert, egentlig. Vi er så heldige her i Norge at vi har en godt etablert felles infrastruktur som heter bank i det, som gjør at det ikke er så vanskelig å bli kunde i
mange norske banker. Og det er jo noe som jeg også gjør ofte for å se på hva er det som rører seg der ute. Og det er ikke en vanskelig prosess. Og så er jo, jeg vet ikke om det er en diskusjon om det med å flytte, skal du få ha med deg kontonummer og så videre. Jeg er usikker på om det er det rette grepet egentlig. Det er i veldig liten grad at du har
kontonummer er ikke sånn som før. Nå har vi VIPS som vi bruker når vi skal veksle penger oss imellom. Så det er jo å få gitt dette kontonummeret til arbeidsgiver. Trenger vi å
pålegge banknæring et større infrastrukturprosjekt for at der skal vi liksom lage noe et eller annet som gjør at vi kan distribuere ut lønnskonto noe mer. Kanskje hvis det er det som skal til. Jeg er usikker. Det å bytte avtale, skir og e-faktur er blitt relativt enkelt. Så jeg lurer på litt det samme da. Hvorfor ikke det er flere kunder som faktisk bytter bank? Og spesielt nå, sånn at nå kommer jo SSB med
nyoppdaterte tall på snittrente i Norge i forrige uke. Så den var jo ikke oppdatert med Norges Bank sitt kutt nå i september. Så jeg antar at den kommer til å... Jeg tror jo nå snittrenta hos SSB siste var på 5,45 eller der omkring. Så selv om den skal falle 25 punkter da, så er det jo fortsatt et stort gap ned til de bankerne som på en måte er...
øverst på pallen når det gjelder pris. Og det ser jeg nå, jeg var litt uskjærlig, så på, ja, hvordan har det vært hos oss da? Hvis snitt av de som nå har flyttet til S-banken i den perioden, og da ser jeg at ja, i tillegg til det de ville ha sett at det hadde blitt været noe sin bank da, og spart en del tusen der, så ville de ytterligere spart i snitt over 7000 kroner på å bytte til S-banken. Eller til en av de andre som ligger på toppen av prislivet. Sånn,
På tvers av belåningsklassen. Det er jo ganske mye penger. Så jeg er jo overrasket at det ikke er flere som gjør det. For det er jo relativt enkelt egentlig i alle banker nå. Men krever det ikke at man oppretter, eller at man... Det krever jo at man oppretter selvfølgelig en trekkonto for boliglånet, men krever det ikke at man oppretter en...
En brukskonto, og hvis ja, at det også er lønnsingang på den? Nei, i S-Bank har vi ingen krav til hverken lønnskonto eller andre produkter. En brukskonto for å trekke for det lånet er en teknikalitet vi trenger akkurat her og nå. Men sånn har det egentlig alltid vært i hele S-Bankens historie. Vårt fokus har vært å levere bra produkter.
på enkeltprodukter, uten å sette krav til at her skal du koble ting sammen, eller at du får noe mer fordel i det. Og da er det jo klart at for noen kunder finner det at det passer for meg å bruke de produktene her. Og for noen andre så kunne det også finnes at i S-Banken, der passer det bra at jeg bruker de produktene her, og så har jeg et annet produkt
i en annen. Og det tenker vi at, ja, men bruk oss til det som du mener vi er best på å passe best for deg. Og den filosofien tenker jeg at vi skal fortsette med. Og det er vår oppgave da å vise at liksom vi er gode. For det er en sånn mulig hypotese i hvert fall som jeg tenker på at en av grunnene til at folk lar være å bytte banker er de tror at man skal måtte ta med hele hørven dit. Og noen banker krever jo det også, i hvert fall at man flytter
til at man også har en brukskonto der, og til og med har lønnsingang, og så er det litt ulikt. Som regel er det ikke så nøye med å sjekke at det faktisk blir gjort, men noen er jo så snille og gille og pliktskyldige at de faktisk tenker at de skal flytte lønnsingang og alt sammen til den nye banken. Ja, og det er jo klart at vi driver jo butikk,
Men jeg tror at fokuset vårt er jo heller å fokusere på hva fordeler det gir deg i forhold til brukeropplevelse tjenester ved å samle ting hos oss. Jeg tenker jo at det er lettere å ha
spareavtalerne mine tett knyttet på der jeg har lønnsingangen min. Eller at jeg, Gjessbanken, at vi klarer å bygge et eller annet som gir deg denne innsikten som jeg hører det ofte får veldig mye spørsmål om. Ja, boliglån opp mot finansiell sparing. Så dette er jo en del av din totale balanse. Du har kjøpt deg en bolig, og den har jo det senere under steget sikkert gått i verdier, så du har falt ned på det bolånet. Ja, hva faktisk skal jeg ha på nedbetaling, eller
Skal de ha avdragsfrihet og heller putte ting i langsiktig sparing? Det må være vårt fokus da. Gi dem verktøy som gjør at nå er det en verdi å samle ting. Da er det gullerot, det er ikke pisken. Vi krever ikke at den flytter over, men etter hvert så sier kundene at det kanskje vil være store forhold med å fylle oversikt i den ene applikasjonen, i den ene appen, så gjør de det likevel. Det er det jeg tenker skal være fokuset vårt.
Føler dere at du har vært i S-Banken nå i 10-12 år? Ja, siden 2013 så blir det nå. Føler dere at S-Banken i løpet av den tiden, kanskje de siste årene, har mistet litt den innovasjonskraften til kanskje andre banker og utfordrere som ligger geografisk nærmere? Tenk kanskje først og fremst på Bulder som har vært veldig langt fremme i skoene. Og i så fall, hva må gjøres for å få S-Banken opp og fremme i skoene når det kommer til nye innovasjoner?
Det er jo uten tvil at vi har hatt et litt sånn fokus der vi evner å være i vårt mest innovative hjørne de siste årene. Og så var jo du, Harger, jeg skal ikke si at du var slem, men det var helt greit at vi kanskje ikke i de siste årene før oppkjøpet heller var i det mest innovative.
innovative hjørne, selv om en vant noen innovasjonspriser. Men jeg sliter jo litt ofte med å se generelt i Norge det store innovasjonen i bank-Norge. Selv om det kommer nye utfordrere som leverer nye tjenester, så synes jeg vi har fortsatt mye å gå på. Og det er kanskje det som har irritert meg mest når jeg har blitt kjent med DNB,
er jo å bli kjent med innovasjonsmiljøet deres, som gir vanvittig mye spennende ting, men så er ikke han kanskje alltid så flink å vise det frem, eller få det ut til kunder og så videre.
Så derfor har vi nå jobbet med S-Banken som testbanken, der målet er å rett og slett få inn kunder i et slags testpanel, de som har lyst til det, og det har jeg gjort en gang før backen i S-Banken, da hadde vi 15 000 kunder på lista, som da får lov til å være med for tilgang til tjenester,
og kan teste det ut på sin egen data. Og så er det viktig for oss å få feedback, få tilbake meg sånn at vi vet at vi kan lage de rette tingene. Det tror jeg også er bra for DNB som konsern, å kunne ha en merkevare der du kan teste ut noe i litt mindre skala enn på hele DNB, sånn at vi bruker tiden vår og innovasjonskraften vår rett. For det har aldri manglet på gode ideer. Men det er alltid vanskelig å
velge den rette. Så jeg har vært med og laget mye som jeg tenkte at jeg personlig tenkte var en god idé, men som aldri fikk noe særlig omvandling blant S-bankens selv veldig entusiastiske innføring med QR-kode.
på desktop-skjermen var vel en ting som alle tok helt av. Men føler du at på hvilket område innenfor bank er det størst mulig rom for innovasjon da? Hvor er liksom, bolån kan jo, man måler som regel kanskje til om det er høy eller lav rente, men sånn, er det innenfor investeringer og spareuniverset hvor det er størst potensiale for å skape noe
noe nytt og kult da? Ja, der har jo S-Banken akkurat nå kommet med en sånn ny digital rådgiver igjen, og det tenker jeg er veldig bra. Og spesielt for de som...
trenger en litt sånn digital hånd å holde i når du skal komme i gang med sparing, er den midt i blinken. Men så skjer det jo anvittig mye der ute, noe spesielt rundt AI, som vi også må forholde oss til. Så er vi igjen en ganske strengt regulert bransje, spesielt til rådgivning i seg selv.
Så der må vi finne ut hvordan vi skal bruke den nye teknologien, og være trygge på at det som kan bli oppfattet som råd fra banken, er innenfor regelverket. Og det tror jeg fint er mulig, og det må vi løse. For du vet jo at mange...
sparere i dag, de sitter og bruker disse verktøyene, og får jo spareråd. Det var jo noe han, Svein Frøystad, denne fondsbloggen for folk flest, han har jo her i august, utarbeidet et langt prompt som du kan bruke for å få analysert din portefølje. Det kan være kjempe masse nytt, og gjerne hvis du tester ut på de ulike språkmodellene. Men å kunne bare lage noe sånt
rett i banken og være trygg på at du da er innenfor regelverket i forhold til det som er oppenbart. Ja, det er liksom ikke helt beint fram enda. Men jeg tror fordelene nå, der vi har vært at folk har blitt vant til å bruke chat, gpt og alt det, er jo brukergrensen ditt. For nå har jo
hvor lenge vi bruker oss på mobiltelefonen, der vi før har brukt veldig masse tid på å sitte og lage fine grafer, der vi skal treffe alle. Det er ganske kostnadskrevende. Men nå er stort sett kunderne opptrent i at du får tekstbasert tilbakemelding, gjerne med noen bilder eller ikoner innimellom, og synes at det er helt ok. Og det gir oss jo kjempe masse muligheter i banken til å kunne gi
mer personalisert tilbakemelding, uavhengig om det er levert av en AI eller en språkmodell, som vi kanskje ikke alltid har helt kontroll på hva kommer til å si, som gjør det utrolig mer effektivt å dytte ut nye tjenester og løsninger med mye mer tilpasset til deg som
som kunder og sparer. Så det tror jeg kommer til å skje kjempepasset. Så jeg tror at brukergrensesnittet og i banken kommer til å være ganske annerledes. På en måte litt uavhengig av AI enn det det var for. Men på grunn av AI og hvordan vi ser at nå. Og ikke det med
Du kan si at Tale, som hadde vel sin hype-syklus her for noen år siden, men nå merker jeg at i kombinasjon med AI, så begynner det å gi mening og faktisk kunne snakke med det. Vi skal nærme oss avslutningen, men vi skal ta med et av de spørsmålene du har fått, Halge, fra Ragnarokk Invest. Hvor er S-Banken om fem år?
Ja, da var vi jo litt inne på... Ja, hvor er S-banken? Det kan jo være... Er det rent lokasjonsmessig eller merkevare? Det ble vel så tvil om merkevaren skulle overleve en gang også, i 2021-2022? Nei, der tror jeg jo...
Hvis jeg kommer litt sånn der barnebok- anbefaling helt på slutten, så har du jo Maria Parr, som er jo en av våre nå levende beste barnebokforfattere, har skrevet Tonje Glimmerdal. Og når hun står på toppen av skibakken helt i begynnelsen av boka der, så sier hun at det er to ting du trenger
Og så tenker du sikkert nå kanskje at ja, er det 80 prosent aksjefond og 20 prosent rentefond? Nei, det er fart og kjøltelitt. Og det er kanskje litt det vi har manglet. Og det er litt det jeg tenker at nå vi har vist at jo, S-Banken, vi trenger fart og kjøltelitt. Nå har vi fått både litt fart og litt kjøltelitt. Og vi har bevist at det er en kraft i denne merkevaren. Og jeg tror at konsernene som nå eier denne merkevaren har jo også vist at det må dette...
er en merkevare vi også satser på, og kommer til å i noe større grad å bruke aktivt i den konkurransen. Så jeg tror definitivt at S-banken som merkevare kommer til å være der om fem år, men jeg er helt sikker på at den kommer ikke til å nødvendigvis se ut sånn som den ser ut i dag. Og jeg tror kanskje også at akkurat der vi er nå er det beste forutsetningene for at vi også kan faktisk endre oss til noe nytt og bedre for kunderne.
Kan vi bare snikke inn den aller siste spørsmålet fra vår friend av The Pod, finansnerden, eller Stian da, fra finansnerden som lurer på om S-Banken fortsatt har sin egen fondsplattform i praksis.
Umulig å vite fondsutvalget priser uten å være kunde, så virker det som om vi kun eksisterer for å melke eksisterende kunder, anser dem som DNB. Det spiller litt på i hvor stor grad dere blir en kjøstendig plattform, eller hvor i stor grad dere bruker DNB. Ja, kanskje.
Nei, jeg tenker at her er jo en av fordelerne som du også ser med å komme inn i DNB. En kjempefordel var jo at jeg valgte å beholde S-banken sin kjerne på sparing, som gjør at hele DNB tror jeg også har fått en bedre opplevelse nå kommet til mye oppgjørstider og så videre. Andre fordelen for S-banken er jo at vi har fått et vanvittig mye mer bredere og større utvalg, både på den siden, men også på aksjehandel, sant, i
10-12 utlandske børser, ETF og ETP, som vi ikke hadde før. Og sannsynligvis ikke hadde jeg kommet med heller. Men så er jo det å være del av et finanskonsern som er
ganske strengt regulert og i forhold til prising og så videre men så ser jeg jo veldig glad for at når det er de som da gir uavhengig prisundersøkelse, så ser jeg at da er jo DNB og S-banken og helt i toppskykte når det gjelder prising
Og er det noe jeg ønsker å holde skjult? Nei, definitivt ikke. Så ønsker jeg meg å åpne fondsliste på s-banken.no, sånn som vi hadde før? Ja, definitivt. Så det håper jeg også at vi kan levere ganske snart. Når tror du den tidligere s-banken-sjefen Øyvind Thomasen må bestille tid til hårklipp?
Ja, jeg håper jo at det skjer om ikke så lenge, men for å være helt realistisk så har vi vært inne om noen undersøkelser for å kunne tilfredshet. Vi følger jo her egentlig all forskningslitteratur. Det tar ganske kort
tid å rive ned tillit og et omdømme. Det tar uansett lang tid å bygge det opp igjen. Så selv om sånn som Epsilus sa at ja, vi ligger nå nesten nederst, så var jo, kan vi si at ja, vi var årets klatrer, men det hjelper fint lite. Så er vi ikke fornøyde med en plassering, og det tar tid. Så han har nå blitt ganske god med hårstrikk, og har en fin sånn her mennbønn, som jeg tror kanskje Simon Velle vil ha vært med syndelig på. Men ja...
Det tar nok litt tid. Jeg tror nok at det skal være realistisk å få denne hårklippen om en stund. Man skal ikke bygge av time enda, altså. Takk skal du ha for at du kom til oss, Lars, og lykke til videre. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål- og svareepisode. Den får du kun på podden min, og så er vi tilbake igjen på alle mulige plattformer neste torsdag. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.