‹ Tilbage til podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

22.10.2026

#490 Samme fond – helt forskjellig pris: Slik sparer du penger

Episode om fondskostnader: Hallgeir forklarer hvordan små gebyrforskjeller kan koste titusenvis av kroner over tid, hvordan Forbrukerrådets Finansportal kan brukes til å sammenligne priser, og hvordan ETF-er fungerer – fordeler, ulemper og skjulte kostnader.

Transkript

Følger du ikke med på hva fondet ditt koster, risikerer du å gå glipp av mye penger. Vi viser deg hvordan du kan betale mindre for fondene dine. Det er fond spesial i dag, Halgeir. Ja, det er det. Kostnader er jo noe vi har vært innom før på fond, og det som skal litt være... hva skal jeg si, en røde tråden gjennom her. Det eneste konstante her i livet, vet du, Halger, det er jo kostnaden på fondet ditt. Uansett hvor markedet går opp eller ned, så koster det jo like mye for ditt eget fond. Ja, det er nettopp det. Du betaler jo i prosent akkurat det samme, stort sett da, om fondet ditt eller markedet går til vers, eller om det er flatt, eller om det går nedover. Det er jo noen fond som har en slags suksesshonorar, der du kan jo enda mer betale langt mindre når det er dårlig marked, men stort sett så er det jo samme, og det er fastelementet. Så det er viktig. Man glemmer det litt når fondene leverer så bra som de har gjort de siste fem årene. Når du har, i anfasthuset, tjent kanskje 10-15 15-18% årlig på enkelte fond, så er det klart at det blir kanskje litt knuslet å se på at i det ene fondet så må du betale 0,3%, i det andre banken så må du betale kanskje 0,6%, fordi differensen er så liten i forhold til den store gevinsten du får. Men du skal jo eie et fond gjerne i... 10 år, 20 år, 30 år, og da er dette definitivt, ja nesten, som penger på gata å plukke opp hvis du kan handle hos en bank eller en handelsplattform som har 0,2, 0,3, 0,4 prosentpoeng billigere fond. Ja, for det er jo sånn at jo lenger du sparer i fond, jo mer betyr kostnaden. Du går jo glipp av rentes renteeffekt. Sier at du har et prosentpoeng, da forskjeller det ene stedet eller andre stedet. Det kan jo over 30 år da kanskje det blir 20 prosent, ikke sant, av sluttverdien på fondet ditt til slutt. Ja, absolutt. De små tallene, så det er små tall, men det betyr så mye. Det betyr så mye, og hvis du da, forbrukere har jo sagt opp det som et eksempel da, på sin nye fondsportal, at hvis du... plasserer 100 000 i et globalt indexfond da, så sitter du igjen med 66 000 kroner mer hvis du velger den billigste handelsplattformen versus den dyreste, hvis du altså sitter i 30 år. Og da har de brukt en avkastning årlig på rundt 6,5 prosent. Så 66 000 kroner mer da. Det er ikke inflasjonskyst der, tror jeg, men det er i hvert fall en betydelig forskjell. Altså netto så sitter sitter du igjen hvis du handler gjennom den billigste handelsplattformen som typisk krever 0,2 prosent totalt fra deg for et globalt innleggsfond med 625 000 i den dyreste som har en kubir på 0,6 prosent, så sitter du igjen med 558 000 for seg, altså over 66 000 kroner. Apropos finansportalen på brukerrådets finansportal, denne fondsgebyroversikten deres er jo relativt ny. Her kan du jo søke opp, hvis du går inn på den, så var min første opplevelse at her var det, dette skjønte jeg litt av, her var det mye tall nedover og rotete, men hvis du går inn og søker opp de fondene du sparer dine penger i da, skal si DNB Global Index, så får du ganske god info, vil jeg si. Ja, det gjør du. Og det som slår en da, for eksempel for det fondet der, så er forskjellen som vi nevnte, det var ikke et tilfellig eksempel, tatt antagelig fra Finansportalen, når de viste til 0,2%, for det er de billigste leverandørene, krever bare 0,2%. stort sett, det er jo fem leverandører, nei, fire leverandører som krever 0,21. Norden er billigst. Det er vel sparebank, altså det er jo disse såkalte frendebankene sitt selskap Norden som selger DNB Global Index til 0,2, og det er altså det er altså en Den samler prisen du betaler, fordi at fondsgebyr, eller det du betaler for å spare i fond, er nå delt opp i to elementer. Det ene er gebyr du betaler til fondsforvalteren, i dette tilfellet DNB. Men så betaler du også noe til for eksempel noen som du handler fondet gjennom. Men totalprisen er den som er viktigst for folk flest, og den er altså i dette tilfellet 0,2 eller 0,21 hvis du handler via DNB selv, S-banken, Kron og faktisk Sparbank N, SMN, som også er veldig konkurransdyktig på dette fondet. I motsatt ende av denne skalaen finner du derimot noen av vennerne til Sparbank 1 SMN, altså noen av de andre litt mindre regionbankene i Sparbank 1 samarbeidet. Kubansdal, Lomersjåk, Hallinan ved Aldres, Østfornakershus og Ringrike Hadland. Fem regionale regionbanker. Sparbank 1-banka som krever mellom 0,61 til 0,51 prosent for å tilby akkurat det samme som du kan få gjennom noen eller Sparbank 1-SMN og så videre. Det er lite vitsig å gå til... den dyreste leverandøren. Og det er, altså, de vil jo si da, og det kan i enkelte banker være, hvis rett i det da, at du vil kunne få litt mer her en sånn rådgivning. Til og med kanskje en person du kan gå og få en spareplan hos. Men hvis du ikke nødvendigvis trenger det, og hvis du vil ha en best mulig leverandør, spareplattform, så kan nok både Kron og ikke minst DNB eller S-Banken tilby vel så bra vel så god funksjonalitet, vel så god grensesnitt, og ikke minst vel så godt fondsudvalg som noen av de dyreste. Så her, hvis du velger de billigste, er det ikke nødvendigvis slik at det går på bekostning av kvaliteten, vil jeg påstå. Men store forskjeller er det jo, og vi kan jo gå til et annet av ynglingene hos... dine pengers og pengerådets lesere og lyttere, nemlig DNB Teknologi. Og på toppen der, det billigste er merkverdig nok. Kan du og gjette hvem som er billigst på DNB-teknologi. Ja, det vet jeg. Jeg ble litt overrasket over akkurat det samme. Nordea. Ja, hvorfor det? Vet du, da har du gått inn. De har fått mye, eller mye, de har fått litt pepper da, Nordea. Fordi de har dyr, dyre fond. Vi kan snu, som jeg liker å si, når du får et vanskelig spørsmål, snu det bare rundt, og så hiver du spørsmålet tilbake. Nordea Norge Verdi for eksempel da, Robert Ness i Ternika Sexfond. Hvor får du det billigst, tror du? Ja, det var retorisk, som du har lagt opp, så det kan ikke være Nordea i hvert fall. Kan det være et sted, det var DNB? Det har vært enda morsommere, men det er Pareto Securities. Det får du for 1,03. Den vet jeg ikke om åpen for Gud og Vareman, men kron, der får du det til 1,08. Nordnet 1,12. DNB 1,13. Scroll, scroll, scroll, scroll, scroll, scroll, scroll. Nordea 1,58. Det er altså et halvt prosentpoeng dyrere hos de som utsteder fondet, kontra hos en annen. Dette har jo med dette med returprovisjon og sånt å gjøre også, for jeg tror når det er fortsatt at drive på med det, Ja, det kan være. De selger i hvert fall den bedre teknologiet hydeligvis ifølge finansportalen. Jeg har funnet noen feil på den oversikten. Det kan være det er litt sånn i startfasen for de ender og så tar de en lite klype salt. Alt vi sier, vi må jo da, det her kan det være feil altså. Ja da, men det er jo det er på forbrukerrådet som jeg pleier å si i livet mitt. Altså det er for de ta. Vi bare refererer til de satsene som står der, og der ifølge de så er det 1,15% for å kjøpe eller eie, unnskyld, eiet for den bedre teknologi hvis du er Nordea-kunde, mens hvis du da er kunde i for eksempel Sparerbanken Øst, eller Haugesund Sparerbank, eller Sparskillingsbanken, så må du opp i 1,80 prosent. Det er 0,65 prosent i år som du bare kaster bort til den banken. Og det blir nesten enda mer, hva skal du si, Morsomt hvis du ser på likviditetsfondene, altså de som lavrisikorentefond, som er ikke sant at det er en begge teknologier, der kan du ha en avsintig avkastning i perioder. I et likviditetsfond er det minimal forskjell mellom de ulike fondene, fordi de plasserer i stort sett de veldig sikre papirene i Norge, altså låner ut pengene til et type energiselskap, kommuner, stat og så videre. Og da er det jo enda viktigere å være veldig gjerrig på gebyret. Men hvis du plasserer eller kjøper DNB-likviditet gjennom for eksempel noen av disse sparbankene, Helgeland eller Ringrike-Hadeland, så må du betale 0,4, og halvparten så dyrt er det hos for eksempel S-banken da. som bare krever 0,2 totalt sett for å eie likviditet, og det henger nok sammen med en ganske antagelig ganske høy plattform av gift hos disse nevnte Sparberg 1-bankene. Men bruk gjerne forbrukerrådet sin... sin portal hvis det er kostnader som du er opptatt av, fordi at det gjennomføres fra tid til annen undersøkelser på dette. Finansstilsynet har også gjort en ganske stor og grunnig undersøkelse for jeg tror det begynner å bli et års tidsliten og andre aviser også nettavisen og så nylig ute med en slik. Men hvis det er slik at Forbrukerrådet klarer å oppdatere dette på jævlig basis, så har vi fått en veldig bra hjelp for fondsparer der. Musikk Se Vegard deiter på VGTV. For det er jo sånn at kostnader, det er jo det ene elementet kanskje i fondsparing som man kan påvirke selv når det kommer til avkastning. Ja, helt klart. Du får jo ikke gjort noe med markedet, men kostnadene, det får du gjort noe med. Og det er jo ikke noe voldsomt sterk forskning som tilsier at et dyrt fond... slår et billig fond over tid. Det er jo motsatt. Det er sterk forskning som slår fast at billig fond slår dyre fond egentlig, når du nettopp har en sin til nettoen her. Du starter jo på en måte med enda større, en forvalter av et dyrt fond, kontra et billig fond, starter jo med... Hva heter det? Du driver med straffetid? Du starter med litt sånn handicap. Jeg starter med litt forsparing. En aktiv forvalter vil hver dag tenke at han skal slå resten av markedet. Det er ofte han dessverre. Så han tenker at når han går på jobb, jeg skal slå resten av markedet. Men vit er at han alltid starter bittelitt bak på starten av dagen, enn en indeksforvalter som bare skal forvalte så tett opp mot markedet som mulig. Er det en såkalt segway over til en annen måte å få ned kostnadene på fondene sine, men på ingen som helst måte minimalisere investeringsmulighetene man har? Nei. Vi skal inn i disse tre bokstavene, E, T og F. Hva er det for noe? Exchange Traded Fund, eller børsnoterte fond på norsk. Det er mange som sier til meg at hvorfor holder du fortsatt på å snakke om aksjefond? Det er jo ETF-ene du må spare i halvgave, for der slipper du å tenke så mye på gebyrene. For nå snakker vi om For de som er riktig gamle husker kanskje også at man betalte for å kjøpe og selge et aksjefond. Det gjør man stort sett ikke lenger. Det er noen utenlandske noterte fond der det kreves et kjøpsgebyr. Stort sett ikke. Men man betaler et årlig gebyr til fondet, og da som nevnt et årlig gebyr gjerne til plattformen eller banken du handler fondet gjennom. På ETF-a så er det litt snudd opp ned da, for du betaler i utgangspunktet ikke noe for å eie fondet, eller eie en ETF, men du betaler gjerne noe for å kjøpe på akkurat samme måte egentlig som du skal kjøpe en aksje. Da betaler du ikke noe for å eie aksjen i løpet av årene, men du har jo da betalt noe for å kjøpe det, det kalles kutasje, og du betaler noe for å selge det. Det er det samme som skjer med et børshandlerfond. Man kan egentlig tenke på et børshandlerfond, altså en ETF, som et aksjefond, men den viktigste forskjellen kanskje for mange ved siden av kostnaden er muligheten for å kjøpe og selge på sekundene. Kjøper du et vanlig aksjefond, så må du vanligvis vente til neste dag før du får kursen på det kjøpetiden. eller salget. Så du handler det såkalt ukjent kurs. Hvis du ser at markedet røsjer nedover en dag, og du tenker at dette går til helsiken, det kommer til å fortsette å røsje nedover. Jeg selger fondet mitt, så blir du med hele veien ned hvis det er den veien det går den dagen. Du får ikke kurs før på slutten av dagen når markedet er stengt. I ETF derimot så kan du gå ut når du selv vil, og det er jo så klart en fordel da kan du si. Er det flere og flere føler du som begynner å bli opptatt av et EFN kontra vanlig aksjefond, eller er det fordi vi lever i en lille bobla vi har? Ja, det er flere og flere av nordmenn som gjør det, men det er fortsatt en ganske liten andel. For eksempel hos Nordnet så hentet jeg et tall for et tid tilbake, rundt 6% av de norske kunderne. Eie-ETF'er beskriver det fortsatt som litt sånn et nisjeprodukt, men antallet har økt ganske voldsomt. Jeg tror det var en økning på rundt 70%. Og totalt nå så eier 33 000 norske kunder ulike ETF'er. Det kan godt være at den summen er litt høyere nå, men til sammenligning så er det også i snitt litt lavere ETF-andelene. Der eier en i snitt 56 000 kroner, mens gjennomsnittet norske noenhet kunden har verdier for blag for 450 000. Så det er færre på de. Er det sånn at ETF er, hvis vi skal se på investeringsuniverset, er det sånn at hvis du velger å gå for ETF, at du har et veldig begrenset investeringsunivers? Nei, det er et voldsomt, mye større univers. Du får lov til å stille ferdig spørsmål da. Sammenlignet med et aksjefond da. Ja, sammenligne spørsmål. Det var et dumt spørsmål. Det var et dumt spørsmål. Nei, det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme sammenlign. Ja, altså for det første så er det jo ikke alle handelsplattformer som faktisk tilbyr ETF-er, men en del av de større gjør jo det, og Nordnet for eksempel, bare for å vende det tilbake til de, de har ca. 880 fond til salgs, men over 2000 ETF-er. Men da må du gå utlands. Skal du handle hos Oslo Børs, så tror jeg fortsatt det er bare fire vanlige ETF-er der, altså tre forhandlingsbanker, en fra DNB, og de er mest knyttet til altså du kjøper på en måte et veddemål på om Oslo Børs skal gå opp og ned, og så har du også faktisk muligheten til å gire den investeringen, altså at du kan vedde om Oslo Børs skal gå opp, hvis du handler en sånn såkalt bull-EDF, så vil du doble veddemålet, kan du si, sånn at hvis Oslo Hvis Oslo Børs går opp med 1 prosent, så går din ETF opp med 2 prosent. Så kan du også vede om nedgang. Dette var jo noe som veldig sindre finnes, gjorde for noen år siden. Han vedde på rett og slett Børs nedgang og brukte såkalt bear-produkt. Men det store utvalget, og ikke minst de mest spennende fondene, nisjefondene, de smale, de finner du på på utenlandske ETF-er, og i hovedsak så er det da å snakke om tyske, fordi at amerikanske ETF-er, der var det jo et krav om at de skulle, eller, det skjedde vel en regelendring for noen års tiden siden, gjør ikke det andre, altså at de måtte jo gi ut prospektet på norsk. Ja, eller på det landets språk da, så svensk i Sverige, og ja, dere skjønner konseptet. Og det var... Det var litt for mye å be om for enkelte. iShares er jo den store tilbyderen i Europa, vil jeg si. Eier seg av det pitterlille miniselskapet BlackRock. Så det er jo ikke noen små selskap som står bak det. Men de har jo som regel tysk IJSK, Luxemburg, hva heter det for noe? Domicil er det de kaller det. Hvor det hører til, disse her. Men de tok seg bry med å oversette prospektet til norsk. VIP-CT, det er regelverket. Ja, så når du sorterer og ser på dette utvalget hos for eksempel Nordnet, så vil du se at veldig mange av disse er altså tyskere registrerte, for eksempel. Det tok jeg bare for morsomhet skyld, og så på at Kron også har jo tilgjengelig en del ETF'er, og da er det selvfølgelig iShares MSCI Global Semiconductor som har gjort det beste. Ja. Sjokkerende nok det siste året. Siste året. I Kron sin oversikt, da. Stemmer. Du må ikke gi Kron litt, du må ikke få alt merke til det. Absolutt ikke. Sorterer vi på... Altså 2026 så er det jo spesielt vel fire områder som har gitt en helt vanvittig avkastning på ETF-a, og for så vidt også sikkert aksjefond. Det er bioteknologi. ARK, for de som kjenner til den amerikanske fondsforvalteren, de har jo noen teknologifond som har gått svært dårlig relativt sett, men de har dette helseteknologifondet sitt, Genomic Revolution, ikke et mindre, som har gått opp 80% i år. Og så har du, som du sier, Semiconductors, altså kallet databrikket, ETF-er som har sett mål en kurv av noen av de største kursene Produsentene av databrikket har også gått opp med nærmere 80%. Tre områder er faktisk cybersecurity, og fjerde område kan vi kanskje kalle det, det er regionfond. Og i all hovedsak, altså spesielt regionfond, Taiwan og Korea. For det er litt kulere med ETF også. Det er mye du kan finne der på aksje for nå, men du kan også kjøpe fond som bare for eksempel investerer i taiwanske eller koranske, eller italienske eller polske selskaper for nedslagsskolen. Det jeg synes var litt gøy, var en av de som har gjort det beste, ETF som har gjort det beste hittil i år. Siste året iShares, MSCI, EM Islamic ETF, USD, TIST. hva NDR er for noe? Fordi de investerer jo i Samsung og de investerer i Samsung da, tre-fire forskjellige Samsung selskaper her som øverste eierandeler teknologi for det meste Jeg tror vi var inne på dette faktisk for noen podcast siden når spørsmålet var eller i hvert fall researchen til det ene spørsmålet var hvordan å unngå det var en lytter som lurte på hvordan man skulle unngå kinesiske eller indiske eller israelske selskapet og det fant ut at det var i hvert fall forholdsvis enkelt å unngå kinesiske og indiske for seg men israelske der kan det være litt mer tungvind men et unntak var jo for et et islamsk fond da, fordi av naturlige grunner vil de ikke ha noe med Israel å gjøre. Så hvis du skal unngå Israel, så kjøper du, hva kaller du det? Islamic? Det heter bare EM, Emerging Market, Islamic ETF, US dollar. Så det er, ja, det oppfyller, nå tok jeg, består av aksjer, fremover som marked som oppfyller sharia-prinsippet, så da vet dere det. Ja, det kan også gå på bankverdenen, ikke sant? Eller antar jeg at de tar en annen form for rente enn... Alkohol, tobakk, svinkjøtt, gambling, porno, kommersielle bankeforsikring, og selvsagt med for høy gjeld eller stor rentebasert innhold. inntekt da. Så det er ikke noe at, for hvis du ser på det... Det er skjeria. For det er ikke så mye sånn Sør-Korea... Ikke visste jeg at luksusvelden var skjeria på et konsept. Da har vi fået ned gjeld da. Det er nok om det. Men det er jo litt av poenget med disse ETF-ene at du finner jo veldig mye helt sånn spesifikt ned på ting. Og hvis du snur denne, hvem som gjorde det beste siste året, så ser du mer eller mindre hva som gikk best i fjor. For der er det rare earths, og det er defense, og det er det ene med det andre. Så her, life is a roller coaster, som Ronan Kidling sier, og det er det kanskje på en del av de veldig spesifikke ETF-ene. Så vær litt forsiktig med å gå på topplister når du skal kjøpe din første ETF fra mandro. Ja. De store ulempene, bort fra at du kan, som vi har nevnt nå, grave deg ned i veldig stor risiko, også veldig stor positiv og negativ risiko, kanskje. Ja, altså hvis du tar, vi nevnte dette med fordelen først, at du får vesentlig billigere forvaltningskostnad, en i alle fall aktiv aksjefond, men gjerne også billigere enn en tilsvarende indeksfond. Du kan få ETF'a også på globalt innlegg som er helt nede mot 0,0. Ikke sant? Teknisk sett så betaler du noe egentlig ikke fordi at du forvalter kanskje låne aksjen dine bort til shorting og sånt, men uansett, det kan ligge mellom 0,04 til kanskje 0,2 prosent. Nå satt noe i i årlig forvaltningskostnad for en ETF. Men du må huske at du betaler jo noe for å kjøpe dette, en kortasje, Og minstekortasjene, de kan typisk være sånn 49-99 kroner, eventuelt rundt 0,1 prosent hvis det er litt større beløp. Og så er det noen plattformer eller megler som tilbyr kortasjefri handel i enkelt ETF-er hvis du gjør sånn månedlig sparing. Ikke sant? Men det er nok... Med kostnader så er det... Du finner definitivt noen ETF-indekser som er lavere enn global indeks, men det er nok spesielt at man drar på aktive fond hvor det er mye penger å spare, for de er ofte ganske høyt priser på aktiv aksjefond versus ETF. ... Jeg heter Harald Eier. Jeg heter Tore Sagen. Sammen lager vi Tore Haralds podcast, og der snakker vi om menneske i samfunnet og samfunnet i menneske. Vi snakker også om det store i det lille, og vi drøfter forskjellige etiske problemstillinger og har helt andre perspektiver enn andre mediehus. Vi er opptatt av viktige ting, det du snakker om i lunsjen. Tore og Haralds podcast hører du hver fredag hos Podmy.no. En ulempe med dette her er at kostnadene er litt mer, jeg kaller det skjulte da, til en viss grad. Det er ikke så lett å forstå seg på de. Altså, for det første så får du jo et valutapåslag. Med unntak av disse fire norske ETF-ene jeg nevnte i starten, så får du en valutaeksponering med tilhørende valutapåslag som er rundt 0,25 prosent ved kjøp og salg, totalt 0,5 prosent. Og så kan du redusere det påslaget i enkelte banker i hvert fall ved å opprette en såkalt valutakonto i teknetning til din aksje eller aksjefondskonto. Og da synker jo typisk påslaget en god del. Men i tillegg så har du det som kalles spread. Det er en indirekte kostnad for å få så vidt som på samme måte. Når du kjøper en aksje eller selger en aksje, så er det en liten forskjell mellom, det er jo de fleste som kjøper aksje, at det er en liten forskjell mellom kjøpskurs og selgerkurs når du skal handle aksjen og også ETF'en. Og den spredden varierer både mellom ulike ETF-er, og ikke minst tidspunktet når handelen faktisk gjennomføres. Så de mest likvide ETF-ene, de handles kanskje med en spredd ned mot 0,03-0,05%, altså ikke av all verden, men like fullt, mens andre er oppi mot 0,25%. Så det er jo da... noen kostnadsmessige fordeler her, og noen ulemper. Hva er det som svarer seg? Altså, Bjørn, jeg har sett dem som før jobber i noenhet, han beregner jo i sitt tid at du burde nok ha minst fem års spare og sånt for å få lavere kostnader, i hvert fall i en global aksjeindeks-ETF enn i et ordinært aksjefond, indexfond, da kan du si. Og hvis du ser på, og da sammenligner han egentlig noen av sitt eget indexfond, som da lå litt høyere, skal du ha skal du ha lavere kostnader enn de aller billigste globale indexfondene, som du tross alt kan få, som jeg nevnte, ned mot 0,2, kanskje 0,18 faktisk hos KLP. Og da må du ha minst ti års par og sånt, og i tillegg benytte en såkalt valutakonto for å få lavere påslag og så videre. Så du må ha ganske lang horisont her for at dette skal svare seg. Så det er nok kanskje alt i alt... Mest relevant for deg som vil spisse sparingen, som synes ikke du får godt nok utvalg hvis du vil ha sparet i blockchain-selskapet for eksempel, eller vil ta regneveddemål mot enkelt land og så videre, da er jo ETF-a tilbytt mye større universe enn i aksjefondet. Jeg ser at et av de ETF-ene som har gjort det best i siste året, eller i år, er High Dividend Yield, heter det. Bør man egentlig gå for et ETF-er som betaler utbytte, da, Holger? Nei, det bør man som regel ikke gjøre, for det skaper noe kluss rett og slett i rapporteringen hvis det er sånn at Du må da betale kildeskatt i det landet hvor det betales ut. Så sjekk på hvordan det faktisk gjøres i det fondet du investerte i. For det er to måter å utbytte her. Gjennomførelseegnet er jo at det betales ut til deg. Da står det veldig ofte distra. bak fondet, distributing, mens hvis det er som i et aksjefond normalt, bare reinvesteres i de selskapene som fondet allerede eier, altså ikke betales ut i dag, men på en måte får fondets verdi til å øke, da står det ACC bak vanligvis, altså accumulating. Helt artunnikvis her, er det generelt på generelt grunnlag et høyere risiko med å investere i en ETF kontra et aksjefond, ordinært aksjefond? Nei, ikke strukturelt sett. Da har du den samme risikoen, altså i den forstanden at det er du som eier andelen og ikke forvalter. Så om forvalter skal gå kunk, så ryker ikke ETF-en din. Men det er jo selvfølgelig ikke... Noe helt annet enn at selve ETF-fondene kan jo ha en veldig høy risiko, kanskje høyere risiko enn det du er vant med fra ordinære aksjefond, men det er fordi at du har spisset sparingen din inn i kanskje litt mer risikofullte segment. Og så er det klart at en ETF som kan være litt komplisert, så er det jo teknisk sett ofte delt i to typer, fysiske fond og syntetiske fond. Og hvis du har en såkalt syntetisk eksponering, så får du samtidig en såkalt motpartsrisiko. Jeg vil si at risikoen er veldig liten, blant annet fordi at motparten må stille verdipapir som sikkerhet for forholdskapitalen, som tilslutter. samtidig er det jo veldig store investeringsbanker som er motpartsrisikoen, og den motpartsrisikoen, den er jo, jeg tror den er gjerne sånn døgnbasert, så du skal være veldig uheldig, men at det sånn rent teknisk er en liten forskjellig risiko der, det er jo, den eksisterer jo når du tar i bruk syntetisk, altså, en syntetisk replikering av fondene, da. Bra, dette var det. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål og svar. Så det får du kun på Podmy. Og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard. Se Vegard deiter på VGTV. Steiro.

Nævnt i episoden

DNB Global Indeks

Populært billig indeksfond brukt som eksempel på prissammenligning mellom plattformer.

DNB Teknologi

Fond brukt som eksempel på store prisforskjeller mellom leverandører.

Forbrukerrådet

Drifter Finansportalen med fondgebyroversikt som anbefales for å sammenligne kostnader.

Finansportalen

Verktøy for å sammenligne fondsgebyrer; kilden til de fleste tall i episoden.

Finanstilsynet

Nevnt for ha gjort stor undersøkelse om fondskostnader.

Nordnet

Handelsplattform med stort ETF-utvalg; statistikk om norske ETF-kunder.

Kron

Handelsplattform nevnt med konkurransedyktige priser og ETF-oversikt.

Nordea

Kritiseres for dyre fond, men billigst på DNB Teknologi.

Pareto Securities

Billigste leverandør av DNB Teknologi ifølge eksempelet.

Sparbanken SMN

Blant de billigste leverandørene av DNB Global Indeks.

S-Banken

Billig plattform for indeks- og likviditetsfond.

iShares

Største ETF-tilbyder i Europa, eies av BlackRock.

BlackRock

Eierselskapet bak iShares.

ARK

Amerikansk forvalter; Genomic Revolution-fond opp 80% i år.

KLP

Nevnt med svært billig globalt indeksfond (0,18%).

ETF

Børsnoterte fond; hovedtema om fordeler, kostnader og risiko.

Oslo Børs

Nevnt med få norske ETF-er notert.

Podcasten er produsert av VG.

Finansportalen-tall om 66 000 kr

Eksempel: sparing på 100 000 kr gir 66 000 kr mer over 30 år hos billigste plattform.

Deltagere

host

Hallgeir

guest

Tore Sagen

guest

Harald Eia

Point

Det eneste konstante her i livet er kostnaden på fondet ditt.

Uansett om markedet går opp eller ned, betaler du stort sett samme prosent.

Å velge billigere fond er nesten som penger på gata å plukke opp.

Forskjellen på 0,2-0,4 prosentpoeng blir betydelig over lang tid.

Jo lenger du sparer i fond, jo mer betyr kostnaden.

Du går glipp av rentes rente-effekt ved høye gebyrer.

Det er sterk forskning som slår fast at billige fond slår dyre fond over tid.

En aktiv forvalter starter med et handicap fordi gebyret er høyere.

Hvis du velger de billigste leverandørene, er det ikke nødvendigvis slik at det går på bekostning av kvaliteten.

Billige plattformer som Kron og S-Banken kan tilby like god funksjonalitet og fondsutvalg.

Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme sammenligninger.

Sagt i en humoristisk kontekst under diskusjonen om ETF-er vs. aksjefond.

Livet er en berg-og-dal-bane – vær forsiktig med å gå på topplister når du skal kjøpe din første ETF.

Det som gjorde det best i fjor er ikke nødvendigvis det som gjør det best neste år.

Kostnader er det ene elementet i fondsparing som man kan påvirke selv når det kommer til avkastning.

Du får ikke gjort noe med markedet, men kostnadene kan du styre.

Påstande

Forbrukerrådet har beregnet at hvis du plasserer 100 000 kroner i et globalt indeksfond, sitter du igjen med 66 000 kroner mer hvis du velger den billigste handelsplattformen versus den dyreste over 30 år, med en avkastning på rundt 6,5 prosent årlig.

Kan sjekkes mot Forbrukerrådets publikasjon.

Fire leverandører krever 0,21 prosent for DNB Global Indeks, hvor Sparbank1 SMN (Norden) er billigst.