Noen små, men viktige grep kan gjøre en stor forskjell når du skal spare penger til barna dine. Hvordan sparer du smartest til barna? Det er dagens tema i Pengerådet. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Men før vi går over til det, Halgeir, så må vi starte hos SSB. Tirsdag denne uken kom det et tall som viste at inflasjonsveksten fra september i fjor til i år dempet seg til 3,3 prosent. Mens da kjerneinflasjonen for samme periode var 5,7 prosent. Den var også ned. Hva tenker du om disse tallene her? Jo, det var jo overraskende stort fall ned.
som jo er positivt for alle som har lån. Fordi da kan det være at man ikke likevel skal få en renteøkning i desember, sånn som Norges Bank hadde tenkt. Så dette var jo en...
Det er en overraskelse for både meg og de fleste av oss andre økonomer. Det var ventet en inflasjon på fire blank, og blei altså 3,3. Det er ganske stort spritt på det som er markedsforventninger og faktiske tall. Tror du vi nå har sett toppen for inflasjon for denne gangen? Ikke sikkert.
Og så må man også huske på, når du sa 3,3, så var det sikkert en del som tenkte «Oi, det er ikke så langt ifra 2 blank som jo er inflasjonsmålet». Men det er jo den såkalt kjerneinflasjonen som Norges Bank styrer etter, og den var jo da 5,7. Også det var jo godt under det marken hadde forventet. De hadde trodd 6,1, så den har jo falt, og det er jo veldig gledelig.
Men det viser jo at det er spesielt to komponenter som har dratt hele inflasjonen ned, og det er mat, det tror jeg er ganske overraskende for mange, og strøm også. Det var ikke overraskende. Vi har jo kjent det, i hvert fall vi som bor sør-
sør for Trondheim at strømprisene i forrige måned var veldig, veldig moderate, spesielt i forhold til fjor. Men det er jo det som denne såkalte kjerneinflasjonen ser vekk ifra, altså strøm og avgiftsendringer. Og den klokka altså til 5,7. Men godt under det som både markedet altså og Norges Bank forventet. Så vi kan kanskje da
unngå den siste renteøkningen. Men jeg tror Norges Bank også vil ha flere tall og data å knega på før de tar de endelige beslutningene, og det skal jo også være mer inflasjonstall som blir publisert før denne
i desember som de fleste i utgangspunktet trodde at den kom til å være opp med 0,25 prosentpoeng. Og da tallene kom så sekket kronen seg også mot euron og sikkert mot andre valutter også. Så
Så det er jo, det igjen kan jo også føre til høyere inflasjon igjen, i og med at man importerer litt inflasjon også, så det er ikke gitt at slaget er vunnet enda? Nei, det er det ikke. Kanskje det er, og da var det Sindre Høyredal sa her i forbindelse med
med forrige entøkning at det kanskje var om ikke akkurat begynnelsen på slutten så var det slutten på begynnelsen var det det? eller har han parafrasert litt eller prøvd å sitere Churchill og det er kanskje i det helene det der ja
Da går vi over til dagens tema, som var da sparing til barn. Og det er jo noe man er opptatt av, mange. Og jeg sa jo i introen at noen små, men viktige grep kan gjøre en stor forskjell når du skal spare til barna dine. Og et av disse grepene er jo kanskje å velge hva du skal putte pengene dine inn i. Det er kanskje ikke lite grep, det er jo litt stort grep det da. Ja, for hvis så må du jo...
bli enig med deg selv og familien om dere skal spare til ungerne, fordi det er klart at mange velger for eksempel å sette av barnetrygter, eller halve barnetrygter per måned, til
til barna, men jeg må jo påpeke at selv om dette er jo, tema er jo barnesparing og hvordan du skal få mest mulig igjen for penger du setter til sides, så er det ingen som må bli beskjemt av at de faktisk ikke har mulighet til å spare til ungene, spesielt ikke når tida er som de er, med høy grønta og fortsatt høyere inflasjon, sånn at
det må jo være på en måte en sånn disclaimer helt i starten. Vi forutsetter selvfølgelig ikke at alle har muligheten til å sette penger til barn. Barnetrygden skal i ugangspunktet gå nettopp til kostnader som man har som foreldre, og de kostnadene har også økt betraktelig det siste året i likhet med alle andre type kostnader. Så
Så først må du jo bli enig da om du i det hele tatt kan spare, men hvis du har muligheten, så skal vi jo gi gode råd på hvor det skal puttes.
Og alle de rådene vi snakker om er jo god spareadferd, sånn egentlig, og er gildet for absolutt alle, selv om du ikke sparer til barn, kanskje du sparer til deg selv også. Ja, ja, klart det. Bortsett fra det siste lille skattetrykket, der er det faktisk aldri noe å si, da. Ja, stemmer. Skal vi tease litt om det som kommer helt til slutt? Ja, det er super luretrykser som vi kaller det. Det har jo nær sammenheng ofte med alder, men spesielt også med inntekt, ja.
Du har satt opp et regnstykke for oss, Halgeir, om en åtteåring.
Tenkt scenario, en åtthåring, og vi spoler tilbake til 2013, hvor da case er at du skal sette av 1000 kroner hver måned til åtthåring, frem til han eller hun er 18 år. Ja, det er myndighetsalder der de selv kan velge kanskje å ta de pengene, eller om de fortsetter å spørre for de. Og da hadde jo i grunnspunktet kanskje to valg, bankkonto eller aksjefond.
og hvis du putter den tusenlappen hver måned på banken, så står det nå 125 000 drøyt.
For å huske at det er 120 000 som du egentlig har puttet inn i bankkontoen i løpet av den tiden, men du begynte jo med en tusenlapp, så det er derfor det ikke er en stusse kanskje at det vokser så lite. Det er jo ikke bare 5-1,5 tusen i renta, det er jo mer enn det. For du begynte med tusen og så 2 tusen neste måned og så videre helt frem til det saldoen og så videre.
var 120. Men 125.000 drygt i dag, hvis du hadde puttet de i aksjefond, høyere risiko, ja, men også høyere belønning, så ville da saldoen i dag vært nesten 313.000. Så det er jo en forskjell her på nesten 200.000. Og det er jo
Av to grunner. Ja, du tok et godt og fornuftig valg for ti år siden, og tenkte at her er det lang spars, så her kan jeg putte pengene i aksjefond. Men så har du også vært fantastisk heldig, jeg vil ikke si. Ikke bare dyktig, men også heldig. Det har vært en vanvittig periode i
aksjemarkedet, spesielt det globale aksjemarkedet. Bare de siste fem årene har nesten såkalt et globalt indeksfond doblet seg. Det skyldes også litt på grunn av at krona har svekket seg, men du har fått en fantastisk god avkastning, og du kan ikke forvente det, at det skal gå
bli en ren kopi de neste ti årene. Men jeg vil likevel hevde at du skal bruke aksjefond som grunnmuren i barnesparing. Ja, ut fra det regnsikker, så
så forteller det meg at du burde jo egentlig bare skrote bankkonto som spareform, eller sparekonto i det hele tatt. Er det riktig? Ikke helt, fordi at når du skal finne ut hva du skal sette pengene i, så er det spesielt to ting du må vurdere. Det ene er tidshorisonten, altså skal det spares til egenkapital for boligkjøp, skal det spares til eventuelt studie,
Eller skal det spares til nye skutter? Tidshorisonten her, den kan variere med kanskje ti år. Hvis det skal spares til sønn eller datter, er ferdig med studiene, skal ut i boligmarkedet, kanskje 25 år eller noe sånt, så har du kanskje i dag 20 års sparhorisont. Men hvis det er til nye skutter, så
Litt avhengig av hvor gammel hun eller han er nå, så er det kanskje bare fem år. Så det er jo veldig viktig. Det gir føringer på spareform. Er det konfirmasjonsgaver som en kanskje skal bruke allerede om to-tre år, ja da skal du velge lav risiko. Da kan bankkonto være et godt alternativ, eller
såkalt pengemarkedsfond. Men hvis denne sparingen skal stå i ro i 15-20 år, så bør du definitivt ta høyere risiko, velge aksjefond, i tillegg til da eventuelt når det gjelder boligsparing, BSU-
Men det meste av det som skjer av banesparing på denne tidshorisonten bør være i aksjefond. Men så må du også ta høyde for risikoen. Det vil svinge på børsene. Det har det gjort også i siste tiårsperioden, men i sum, som vi nevnte, veldig totalt sett i gunst til deg. Men
Og selv om jo jo, du hadde jo for så vidt pandemien i, altså starten av pandemien i mars 2019
Da var vi vel... Hvor langt var det de stupte på noen dager? Var vi borte i 20-30%? Ja, var vi borte i 30% da? Finanskrisen var det på noen uker vel nærmere 50%, hvis ikke mer. Så du må jo ta høyde for, og det er ikke vanlig at aksjemarkedet stuper 30-40% på noen få uker. Ja.
Og da vil du få det i fleisen bokstavelig talt. Når du åpner nettleseren din, eller postkassen hvis du er så gammeldags, og tar opp finansavisene, så vil du se at det er blodrett og krakk over hele forsiden. Med mange års spørsmål sånn, så skal du egentlig gi blaffen i dette. Men det er ikke så lett som...
og gjør det, som det er å si det, ser du at fondene har halvert seg i verdi, selv om du kanskje sitter med en viske vinst, så er det jo ganske begredelig å se at det stuper tusenvis av kroner på ganske kort tid. Og vi tråler den type uro veldig ulikt. Noen bare, ja, ja, de...
Rister litt på skuldrene og tenker, ja, det er sånn som skjer. Andre sover dårlig lenge. Så du må jo tenke litt på deg også. Og selv om jeg argumenterer med at du skal tåle den risikoen, så er jeg ikke sikker på at du selv gjør det. Så ta litt høyde for hvordan du tåler risikoen.
Det er jo også en ganske stor forskjell på hvordan en sparekonto og et aksjefond beskattes også. Er det noe man bør ta med inn i beregningen her? Absolutt, og det taler jo egentlig til fordel for banken og pengemarkedsfonden, for de beskattes med 22 prosent mens et aksjefond og enkeltaksje, de skattes med opp til 37,84 prosent. Det er ikke alle som tenker så mye på det. De trodde kanskje at forskjellen var mye mindre, men den er blitt
litt større og større de siste årene. Men nå skal det sies to ting. For det første, når du eier et aksjefond eller enkelt aksje over mange, mange år, så får du noe å sette skjermingsfradrag ved hvert nyttår, som senker skatten noe fra 37,8 ned kanskje
ganske langt ned til 30 blank da, hvis du eier dette fondet eller aksjene i 10-15-20 år. Så det er det ene, så forskjellen blir mindre. Det andre som er ganske vesentlig, det er at hvis du eier et aksjefond, så skatter du ikke av gevinsten før du faktisk selger fondet, og tar ut pengene for godt. Hvis du for eksempel har
investert i en aksjespar konto mens i banken eller hvis du har et pengemarkedsfond som du har bare på en vanlig fondskonto, ja så skatter du av rentene hvert
Så da må du dele 22 prosent av rentegevinsten med staten, mens du altså ikke deler gevinsten med staten før du selger aksjefondet for godt. Og det gir jo en ganske stor rentesrenteeffekt av det som er den utsatte skatten. Så med andre ord, også det er med på å redusere egentlig kjøkkenet.
du betaler sånn sett hvis du sammenligner akkurat de to alternativene så er aktiefond mye bedre enn det skattesatsene skulle tilsi for den langsiktige spareren. Ok,
Har man lang nok tidshorisont, så er det å tåle risiko, så aksjefond er det som man skal gjøres. Der har man helst bør spare penger til barna, så sant man, eller det som ligger best til rette for det. Men man må jo velge fond også. Og det finnes jo såkalt barnefond. Det synes jeg er en litt sånn artig konstruksjon, for det er jo ikke egne barnefond og voksenfond. Barnefond er det investeringskundig barnearbeid til.
Er det nesten motsatt? Ja. Du investerer for seg i selskapet. Er det litt ekstra koselig og lyserosa? Ja. De har vel en sånn ESG-
screening disse, eller nå har jeg jo sett spesifikt på DNBs barnefond som er jo, altså DNB er jo markedsleder innenfor sparing i landet, og det er vel ikke, tror jeg, andre før var det veldig mange ulike barnefonder, og tror jeg det er primært DNB som markedsfører sitt et av sine fond som et rent barnefond for deg som skal spare til barn, men altså
Men dette fondet, jeg liker det i og for seg. Det er et billig fond, eller det er det jeg har ordnet for, at de har satt prisen ned veldig lavt for dette barnfondet. Det er det, men noe av grunnen til det er jo at det er nesten til og med nærmest et såkalt indexfond, altså det forvaltes ganske passivt. Og så tror jeg ikke de betaler plass for en gift, barn. Jeg lurer på om det er noe sånt da.
Ok, nettopp, ja. Det blir en lav forvaltningshonorare, 0,39 er noe som er veldig moderat. Og det er konstruert sånn at 80% av...
av pengene investeres i nordisk aksje og 20% internasjonalt. Den internasjonale delen den investeres gjennom et fondsettet DNB Klima Index som investerer i selskapet med lavt karbonutslepp som det heter. Det er
det vil si at de har forholdsvis mange selskaper å ta av, og det er jo Apple, Microsoft og Amazon som er på toppen i dette klimafondet, hvis man kan kalle det det. Så det er en blanding her av Nordisk og dette klimaindeksfondet. Men
Så det er ikke kostnadene som gjør at jeg synes du skal investere på en annen måte, men det er rett og slett fordelingen her. Det er 80 nordisk QE internasjonalt. Jeg vil snutte deg på hodet og investere 20% i Norden, topp.
i maks det i hvert fall, og 80% globalt, vil du tenke både jobben og lønnen, velferdsgodene og så videre til barna, så er det jo avhengig av at ting går bra i, ja, spesielt i Norge for så vidt, men også i Norden.
om ikke også sparingen skal avhenge av dette, så jeg foreslår at hvis du er DNB-kunde, eller uansett så er det jo et godt fond da, så bytter du heller DNB-banefond med DNB Global Index, så kan du eventuelt velge du kan også velge indexfond som har såkalt ESG-screening, altså de velger de selskapene som er best innenfor blant annet miljøfondet
sosial styring og så videre. Det går an å gjøre. Nordnet har jo et slikt indexfond. Kron har også det. Sikkert på DNB også har noen indexfond som er
kalibrert på den måten. Så det er viktig. Men som sagt, DNB-banefond, billig fond, pass på kostnadene. Det er så ekstremt, ekstremt viktig. Mange putter banespåringer i kanskje de samme fondene som de selv har. Dette er gjerne aktive fond, dyre fond, som ikke forsvarer merkostnaden. Det har han gode undersøkelser for å vise seg til.
Så la oss da bare tenke at du putter pengene dine til barnehalsen enten i et indeksfond som har 0,25% gebyr, eller et aktivt fond som har 1,25%. Forskjell på 1% poeng høres ikke så mye ut.
Men hvis du setter 100 000 enten i et aktiv fond eller et indeksfond, så vil du ha i indeksfondet etter 18 år 273 000 kroner, hvis avkastningen blir som forventet, som er jo sånn 575 prosent tror jeg brutto. 230 000 i et dyrt fond, så er det en forskjell på 43 000 kroner på dette fondet.
på denne lille gebyrforskjellen som er verdt å ta med seg. Så du skal jo konkludere? Velg enkelt, velg billig, velg globalt. Mandro Global Indexfond, da har du spart i 1600 selskapet med veksemhet over store deler av verden.
Konkrete fond, vi var inne på DNB Global Index, du kan også velge KLP Aksje Global Index. Lave kostnader, nesten identiske fond. Skal du ha fond med såkalt ESG-screening, snillere fond hvis du kan kalle det det, så er jo både NoNet sitt indexfond global og Kron sitt billige alternativet. Gode alternativet. Hvis det er sånn at du vil ha et fond som også satser på fremvoksende markeder,
fordi at disse fondene som vi nevnte her, de putter pengene i en indeks som er
i den såkalt verdensindeksen til Morgan Stanley, som er ganske tungt vektet i USA, og ingenting i for eksempel Sør-Korea, Brasil, Kina, Taiwan, Singapore, vil du ha med det som kalles fremvoksende markeder, så er storebandindeks, alle markeder, eller KLP, aksjeverdenindeks, gode alternativer. Så får du 10-15% av pengene investert i fremvoksende markeder. Det kan jo være lurt når du tenker på
hvilke økonomier som kanskje er litt større når barnet er vaksne. Mens du snakker så måtte jeg sjekke opp dette med plattformgift hos DNB, og da er det sånn at alle under 18 år slipper å betale plattformhonorar for fond, som det står. Så sant, det er blitt spart i barnets eget navn, og det var en elegant overgang til et annet viktig spørsmål her.
Hvem skal navnet stå på? Hvem skal fondet stå på? Ja, for det er ikke nødvendigvis så smart å spare i barnets navn. Du bør i utgangspunktet heller spare i foreldrenes navn. Og det er jo
Tre-fire grunner av det der. Først, og for mange fremst, altså lånekassen. Hvis barnet har for høy formue når de skal søke om studiestøtter, så kuttes stipendet fra lånekassen. Det vil si at når du får studiestøtter, så får du bare et stort lån, og så når du blir ferdig med studiene, hvis du i hvert fall har gjort det etter noe mer tid, så vil rundt 40% av lånet omgjøres til stipend. Og det er gull, for det er gull.
stipender gratis penger, mens lån må du tilbakebetale. Og hvis formuen i 2023 oversteiger
Grensen er altså 467 697, så det er jo en del penger. Men hvis du tenker langt frem i tid, så er det ikke helt usannsynlig at hvis du er flyttig sparer, at barnets formue i 2023-kroner kan bli såpass høyt som dette. Når det overstiger den grensen, så kuttes stipendiet ikke.
Det forsvinner ikke med en gang du er over grensa, men det kuttes kroner for kroner da, når du overstiger denne grensaen.
Det er det ene. Det andre er jo, for så vidt, mange tenker jo avgift. Det er kanskje ikke så lurt å spare i foreldrenes navn hvis man senere skal føre pengene til barna, men sånn som det er i hvert fall i øveskuleframtid, så er ikke avgiften et problem. Det ble avskaffet i 2014, altså nesten ti år siden, og det er ingen politiske føringer på at det skal gjeninnføres. Men selvfølgelig, ta og passe litt på det.
Vergemålsloven derimot, den unngår du jo for så vidt hvis du sparer i foreldrenes navn.
Hvis sparingen skjer i barnas navn, så er det slik at statsforvalteren skal være med på å bestemme hvordan pengene skal spares når formuen til barna øverstiger 2G som det heter. Altså to ganger grunnbeløp i folkeutrygden som i 2023 ligger på rundt, altså 2G er rundt 237 000, 118 000 for 1G.
så hvis man får en viss formue som barn, så kan statsforvalterne være med på å bestemme at disse penger skal spares på en veldig risikofri måte og ikke settes for eksempel i aksjefond så kan du i midlertid i et gavebrev
Slå fast at statsforvalteren ikke skal forvalte disse midlene, men da må du huske på at det må skje før du fører pengene. Og som det siste gode argumentet for å beholde sparingen på deg selv, ikke barnet, så er det jo sånn at når barnet blir 18 år og beløpet står på vedkommende, så kan de jo bare ta ut penger til russefeiringer eller eiernapper eller hva det skal være.
mens hvis det skjer på foreldrenes eller besteforeldrenes sitt eget navn, hvis det er besteforeldre som sparer her, så kan de se litt annen modenhetsnivå og overføre pengene når det er
Modenhettsnivå altså, anses som høy nok. Så det er sånn, når ungen blir rundt 40? Eller 50, ja. Det er litt der. Det svir litt hvis du har spinket og spart i 18 år, og så forsvinner alt til kongeparken og tryven på 18 dager med moro og lek. Ja, det finnes også en måte å gjøre omgå dette riktig nok, hvis du har kontorestriksjoner på denne sparingen, men da må du ta direkte kontakt med
med banken eller forvalteren for å få dette faktisk til for de fleste. For å gjøre det enkelt så er det nok greier å spare i et eget navn. Men er det noen grunner da, bortsett fra at du slipper plattformen der hos DNB, frem til at det er noen andre fordeler med å ha det i barnets navn? Ja, det er jo det at hvis det foregår i foreldrenes navn så inngår også disse pengene i boet ved en skilsmisse.
ved død, eller faktisk også konkurs. Når det gjelder akkurat skilsmisser, så løser jo dette seg som regel greit. Det skal jo ganske mye til for at neiene sier at jo, jo, men jeg har jo barnas sparing på midten, så det tar jeg med meg ut i min singeltilværelse. Det vil nok bli å avføre til barna igjen, så jeg synes ikke dette er et stort problem. Men det er klart at
Hvis du er besteforeldre, eller er det onkel, eller tante, eller andre som da ønsker å gi pengegaver opp gjennom oppveksten til ungene, så kan det kanskje føles tryggere å gjøre dette direkte til ungene, i stedet for at det går via foreldrene. Så det er jo litt å kjenne på hvor mye du stoler på ditt eget barn. Hvor god jobb du har gjort. Ikke minst hvigerinner eller så gjerne, kan du si.
Men nå har jo, hvis du putter pengene inn da, hvis du har en som er 18 år nå, og du begynte på dopsdagen, første etårsdagen da, så har det blitt veldig mye penger og mye avkastning.
Og nå så har jo oppe i hjørnet så sitter du et lite troll med et stort dollarglis som heter rentefond. Kan du forstå litt de foreldrene som er, kanskje har et par år igjen til pengene skal overføres? Ja. Kanskje vi skal liksom bare...
drit i seg indeksfondene her nå, så gå over i hailfondene som gir 11% løpende avkastning. Det høres ut som en god idé. Ja, eller mindre risikable fond også, hvis du vil gå litt ned på risiko av såkalt pengemarkedsfond. Ja, absolutt, det kan være fornuftig å ta ned risiko når den nærmer seg guttak. Ja.
selge litt gradvis aksjefondene og ta det ned til rentefond. Men det som for så vidt taler imot det, hvis du har denne sparingen, uansett for så vidt om det skjer på eget navn eller foreldres navn, er jo dette super lure triksa. Men i ukens punkt er jeg helt enig i at
man skal gradvis justere ned risikoen selv om statistikken sier at man skal holde pengene i aksjefond så lenge som overhodet mulig, så oppleves det jo som en mer tryggere form for sparing hvis du trapper ned den risikoen.
Det vi ikke har snakket om er jo BSU-ordningen, som det har skjedd litt med de siste årene. Du kan spare mer og få litt mindre skattefradrag. Ja, men man må ta med det altså, for det er klart BSU er jo smart, men husk nå at hvis du sparer til mindre barn, så vil jo ikke de kunne bruke dette skattefradraget som BSU-sparing gir. Sånn at hvis du vil at ungene skal kunne benytte seg av denne
Det er skattefordraget når de selv blir eldre og har en viss inntekt, så bør kanskje ikke BSU-sparingen skje på tidlig stadium. Men for all del, de fleste vil aldri klare å spare full kvote uansett.
Så de går jo ikke glipp av et skattefradrag. Så selv om du kanskje tjener noen afrikanske grenser på 70 000, og altså ikke har noe skatt, og dermed ikke får benyttet deg av skattefradraget, så er det for så vidt så mange andre positive ting med BSU-sparing. Ikke minst en høyere rente. Du kan få over 6 mot nesten 7 prosent rente nå på sparepengene dine. At det likevel kan være lurt å spare i BSU hvis det er tiltenkt å
tiltenkte boligsparing. Så det går jo an å eventuelt
gjør deg både posasekk, eventuelt at du sparer primært i aksjefond når de er små, og så begynner BSU-sparingen når de da kanskje nærmer seg den tiden de skal ta ut pengene til boligformålet, for eksempel. At det er på slutten av spareperioden at du sparer i BSU til de. Mhm.
Og så selve Rosinipølsen, Hallgeir. Ja. Er det dine pengetriks originalt, dette her? Vi kaller det triks, men det er jo ikke noe triks. Det er jo bare noe man bør være klar over. Men er det dere, da ser jeg denne Hallgeir 1-0 da, på 90-tallet, og dine kolleger som...
fant ut dette lille superduper lure trikset her? Jeg tror... Svarer ja, må du eneste svare. Ja, det er ja, men jeg lurer jo på om det var vi eller første menneske i stad, Jørgen Wiem, ved Hanseskolen i Begge, som hadde dette på trykk den aller første gangen. Det er jeg litt usikker på. Så vi får kanskje ta en delt ære der. Men likefullt, det er jo et veldig godt...
tips og triks, vil jeg si. Og fullstendig lovlig. Men det er noe man bør være klar over, for det tror jeg kanskje ikke er så mange som er klar over dette her. Så take it away, Helgeir. Ja, det er et sett. Tusen takk. Hvis du har lav inntekt,
Og noen vil forstå dette. Jeg tror dette er et trikk som bare studenter eller barn kan gjøre nytte av. Men det gjelder også en 60-åring som av ulike grunner kanskje tar et settet frigjør og har nesten ingen inntekter.
Når du har lav inntekt, så kan det være lurt å selge aksjefondpoenget, fordi at de fleste har ganske store gevinster i aksjefond. Jeg nevnte jo at det har dobblet seg globalt indeks for en avkastning av det på rundt de siste fem årene.
og du må betale opp mot 38% skatt på dette, men hvis du har et år med lav inntekt, og det er jo typisk når man er i skolealder eller student, ja, så vil du faktisk ikke betale skatt på gevinsten. Og det er det som er, du merker det ikke, og det er derfor så får jeg klare over det.
Fordi det skjer bare i den automatiske skatteberegningen, men hvis du er klar over det så kan det jo tilpasse deg litt. Og da selge ned på aksjefondene dine eller enkeltaksje akkurat i de periodene hvor du har lav inntekt.
Så hvis du har for eksempel spart 200 000 i fond, og la oss si at halvparten er gevinst, så skulle du på 38 000 nesten
til staten, men hvis du selger fondet mens du har lav inntekt, la oss si bare for enkelhetsskyld, til 20 000, så kan du ta ut store deler av den gevinsten, og la oss også si at du får dele de salgene kanskje på to år, så når det blir 50 000 i gevinst på hvert år, så har du nesten en skattefri gevinst på de salgene.
Så er det to ting du bør huske. En er at hvis de salgene skjer i en aksjesparkonto, så må du ikke bare selge fondene, du må faktisk også ta ut pengene fra den kontoen for at dette skal bli såkalt realisert i skattemessig forstand.
Du trenger jo avslutten, sånn at du får et fradrag. Stemmer, du kan ta de ut. Det ene og det andre er, nei, du trenger ikke gå ut av aksjemarkedet eller fondene for godt. Du kan kjøpe deg inn igjen, velge kanskje noen andre fond, du kan putte pengene tilbake i en aksjesparekonto og kjøpe noen nye fond. Du trenger ikke gå ut av markedet, dette kan jo gjøres på veldig, veldig kort tidsrom.
Så poenget er bare at du realiserer, du teknisk sett selger fondene og utleser en gevinst som for de som har lav inntekt blir skattefri. Så da kan vi også ta litt om hvor høy lønn kan en ha og likevel altså få skattefri gevinst. Altså hvis du har ingen arbeidsinntekt, ingen inntekt, null, så kan du ha...
inntil 46 000 kroner i aksjekvinst, uten å betale skatt av dette. Så man dro i det eksempelet jeg dro fram her tidligere, som gjaldt altså hvis du solgte dette fondet som du hadde 100 000 i kvinst, delte det opp i to år for eksempel, 50 000 så har du nesten brukt opp, eller da har du brukt opp hele...
hele skattehullene nesten fylt ut. Du får skatt på de siste 3-4 tusen kroner, det er ikke nok på de to årene. Da kan du eventuelt velge å fordele det på tre, og så har du ingen skatt.
Hvis du derimot øker lønnen din, hvis du for eksempel tjener 50 000 i år, så går det skattefri beløpet ned, i det tilfellet til 30 000-1 500, og tjener du 100 000, så kan du bare få en skattefri gevinst på rundt 15 000 kroner.
Og så når inntektene øverstiger 140 000 kroner, så gis det ikke noe mer, altså gis det ikke en skattefri gevinst. Så tjener du 200 000 da, for eksempel, så vil det bli fullt skatt på aksjegevinstene dine, hvis du ikke har andre type fradrag, for eksempel.
Og biter det merke at du sier aksjegevinst, for det er mange som tror at det er også på innskudd, men det er noe annet. Det er skattefritt inn, skattefritt ut. Det er ikke noe det du har puttet inn, det skal du slippe å betale skatt for når du skal ta det ut. Ja, altså hvis vi tar litt høyere beløp til 300 000, hvis jeg har aksjefond for 300 000, og la oss si 50 000 er gevinst,
så selger du for, altså de første 250 000, de betaler jo ikke noe skatt for uansett. Det er de siste 50, de gir ikke vinsten. Det er den du betaler da eventuelt 38 prosent skatt for, eller ingenting, hvis du altså selger dette når du har lav inntekt. Og lurer du på hvor disse grensene går, så kan du bare google enkel skatteberegning, så kommer du til skatteetaten sin utgangspunkt
fine kalkulator der kan du sette inn hvor mye du forventer å tjene i år ta med alle inntekter også renteinntekter og eventuelle fradrag hvis du har boliglån og finne ut da hvor mye kan jeg ha i gevinst ved salg av aksje eller fond uten at jeg må betale skatt altså uten at skatten øker i den kalkulatoren Nå er vi i oktober
november, snart desember og jul og god stemning, det er kanskje et tidspunkt å gjøre det på da, å gå over og ha litt kontroll på hvor mye man har. Ja, altså skjæringsdatoen er 31.12. Så frem til det så kan du omtrent da, så kan du så kan du vurdere hvor mye du skal hvor mye aksje du skal selge for, for å benytte dette skattehullet.
Fint, da tror jeg jeg har vært innom mye. Nå ser jeg klokka til Magnes i 36.27. Så da tenker jeg folk har kommet seg. Du vet, folk hører på podcast når de er på reise fra A til B. Så håper jeg du som har hørt på har kommet frem til ditt endelige reisemål. Ja, du har kjørt Kostavanger og kanskje midt med det nærmere Varhaug for deg som er veldig godt kjente. Du ser liksom havet åpne seg og det er
skuldrene senker seg og du tenker du skal ha en kaffe og lappe på Kvasheim 4 om en ti minutters tid. Eventuelt så sitter du på 150-bussen fra Bærumsverk til Oslo sentrum og irriterer deg over hvorfor du står fast et sted mellom Vika og Nasjonalteatret når du skal gå av på Vika, for der er det altså den største, hva skal jeg si, korken inn til byen, den er der. Så det er
Jeg vil jo si at dette var et godt argument for å flytte til Rogaland. Men jeg tåler at det skal blåse storm der og sånt.
Det er jo fem dager det ikke vinner Bra! Vi stopper der, Alger. Takk skal du ha Produsent er som vanlig Magne Antonsen Andreas Fredriksen heter jeg Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svareepisode på Podmy Så er vi tilbake neste torsdag igjen her med en vanlig episode av pengerådet Har du noen tilbakemeldinger, send det til tips.dinepenger.no Send oss en melding via Facebook eller Instagram Dinepenger heter vi begge stedene der
Og så har vi også Facebook-gruppe du bør melde deg inn i. Den heter Pengerådet. Så gå og meld deg inn der nå. Med en gang. Vi snakkes. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet MacSocial, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VG's redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt.
Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.