#212 Spar smart til barna

Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no Musikk Hjertelig velkommen til en ny hovedsending av din favorittpodkast om private økonomi, nemlig pengerådet. I dag skal vi snakke om noe du får veldig mye spørsmål om, Hage. Nemlig sparing til barn. Vi skal snakke om hvor, hvordan, hvorfor, hvordan man skal gjøre det og alt dette her. Og det er jo faktisk aktualisert akkurat nå i disse dager, i og med at barntryggene har økt med tidligere. Så 300 kroner vel, fra 1054 til 1354 for unger under 6 år. Det er ikke alle som har fått med seg, tror jeg. Nei, fra 1. september altså, så er det en økning på 300 kroner. 300 kroner, ja. Så 3600 kroner årlig for en småbarnsfamilie. Ja, og det gjelder altså unger under 6 år, for det er et 300 kroners tillegg, da kan man si et litt alderstillegg. Og dette nyter jeg godt av. Jeg har jo tre barn under 6. Nå skal det også sies at den grensen, eller banetrygden, har jo vært fast i årevis. Så en kan jo alltid diskutere det politiske grunnlaget for barntrykt, men at den har vært fråsen så lenge er nok så uvanlig for tilskudd og så videre som blir gitt over statsbudsjettet. Da har du ikke holdt helt tritt med resten av prisutviklingen i samfunnet. Før vi skal begynne å snakke om hvordan man praktisk sparer til barn, så er det en annen problemstilling som er ganske viktig også. Skal man spare til barn egentlig? Ikke sant? Hele fortsetningen for podcasten er jo at man skal spare til barn, eller hvordan man kan spare til barn på smartest måte. Men man må jo reflektere litt over hvorvidt man skal spare til sine egne barn i det hele tatt. For det mener jeg ikke er en naturlig sluttning å trekke. Den skal ikke ha dårlig samvittighet hvis den ikke har mulighet til å spare til sine egne barn. Det er mange andre ting i privatekonomien som er minst like viktig og kanskje viktigere å få ordnet for hele familien enn at de yngste skal opparbeide seg finanskapital. Så for eksempel, du må jo se på... Har dere dyre lån, har dere bilån, forbrukslån, kreditkortgjeld, annen type gjeld som er dyr, så må en jo prioritere det med den ekstra kapitalen man måtte ha, og ikke sette penger til barna sine, mener jeg. For det å ha en litt stram økonomi, ikke ha nok albuerom der, kan gå utover hele familien. Barnetrygden er jo ikke meint å settes på bok for barna. Den er jo meint for å dekke de ekstra utgiftene du har, i hvert fall noen av de, ved å ha barn. Så det er jo viktig å huske på. Så før en i det hele tatt tenker på å spare og sette av den, det er litt bidrag per måned, så må man passe på at en ordnet økonomi kvitter seg med dyre lån, Og har spart opp nok kapital for eksempel til å, hvis den ønsker å ta et steg videre, kjøpe ny bolig for eksempel, flytte til noe større hvis den har gått fra to til tre barn eller tre til fire. Og at det prioriteres fremfor de penger du setter til ungene dine. Og i tillegg, hvis du har såpass presseøkonomi at du heller ikke kan avse noen hundre lapper per måned til en god eller tusen lapper, det koster jo gjerne mellom 10-15 tusen i året hvis du er blitt og var 40, men har en god uførforsikring, så bør du det også ha. sikre deg der før du setter penger til ungene dine, for det er også noe som kommer hele familien til gode hvis det skulle være så uheldig at en av dere blir ufør som følger av sykdom eller ulykke. Så det mener jeg også bør være på plass, og i tillegg kanskje en barneforsikring, altså framfor egen barnesparing. Så at dette fundamentet ligger der og er stabilt og godt før du setter av penger til ungene dine. Men hvis det er i orden, og ikke minst, vi snakker jo ikke nødvendigvis bare om det som foreldre setter av, men også ikke det som besteforeldre, det som settes av i forbindelse med konfirmasjon og så videre, som er med på å bygge opp litt sparkapital til ungene, sånn at temaet er for så vidt aktuelt, selv om ikke selv som foreldre har reservert det sett av penger. Og det du sier om at du må ha huket av en del bokser før du begynner å spare, det kan man jo, og det er jo ting vi hører du sier, en del vanlig sparing også. At før du setter av penger, så sørg for at katastrofen i livet ditt på en måte er sikret. Men Men det er så lett å glemme, fordi at den vil ungene sine så godt, og den tenker av og til at å eie en dårlig foreldre fordi at det ikke setter penger til de da, når naboene eller venner eller slektinger har gjort det. Men det er det ikke. Det er viktig for hele familien. Jeg tror meg jeg har vært i mange familier som har litt nettopp på grunn av at de ikke har skapt det gode økonomiske fundamentet da, det er viktig før du begynner med å sette av egne eller sette penger til ungerne dine så bare når man har forutsatt det at du faktisk får nå at du kan sette av for eksempel barnetrygda til barna dine så er det klart at og der tror jeg vi bare må komme nesten til konklusjon med en gang hva er det vi skal spare i for jeg mener at hvis du nettopp hvis du da har en god nok økonomi til å kunne sette av en tusenlapp eller to per måned eller hva det måtte være til ungene dine hvis du har den luksusen ja så skal du nettopp da gå for økonomien og ikke drive og tro at du ikke tåler den risikoen, og at det er utrykt på børsen og så videre. Hvis sparer og sånt for ungerne dine er mer enn fem år, og vi snakker jo gjerne om 10-20 år, så er det, mener jeg, nesten avvittig å ikke velge aksjefond, bare global indeksfond helst. for barnesparing, men heller andre produkter som gir en mye lavere forrentning. Setter du i en høyrentekonto i dag, såkalt høyrentekonto, så kan du få inn storbankene, så får du 0,3-0,4, og hvis du er heldig i noen andre banker, så får du noe ved ett tallet. Men det blir ikke så fryktelig mye penger av, og i hvert fall ikke stor forrentning av deg for ungene til slutt. Altså, hvis du setter av de, hva er det, 1354 kroner fra ungene er da spebarn og fram til de er 20 år, hvis den bare tenker seg det, at den gjør det i 20 år fremover. Og det er klart at bandrykten faller jo altså, sånn som det er forslått nå, når ungen er over 6 år, så faller den vel tilbake til litt over 1000 kroner. Men hvis du, ja, La oss bare for enkelthets skyld si at du subsidierer litt det beløpet, sånn at det i hele spareperioden på 20 år kan settes inn 1354 kroner hver måned. La oss si at vi forutsetter ikke så høy avkastning som det har vært i aksjemarkedet de siste 3-5 årene, men nede på netto 5,5%. 50% altså fra å trukke gebyret til fondene så vil du, eller ungen da, sitte igjen med drøyt 600 000 kroner når han blir 20 år. Det er en ganske forlokkende sum. En god startkapital i hvert fall. Om vi justerer dette ned til 2020 kroner, så hensyn tar inflasjonen, fordi at pengene taper seg over i verdi, så vil det likevel være rundt en halv million kroner. Inflasjonsjusterte kroner. Det er jo en solid startkapital i boligmarkedet, eller når den skal etablere seg. Så for all del, når jeg nå har brukt mer tid til å si at ja, en må se på familiens økonomi om en har mulighet til å sette av penger, så er det ikke tvil om at denne rentesrente effekten er ganske sterk også selvfølgelig når det gjelder oss, kanskje særlig når det gjelder barnesparing for det kan en ofte ha en mye lengre tidsreson enn hvis det er vanlig sparing. Det er fint å gi bort på 18-årslagen, og så ser du 550 000 av det går rett inn i en russebuss da. Det er en god start på en fin måned å få brukt opp 18 år og blitt spinka og spart, men det er jo faktisk noe vi skal, kanskje vi kan egentlig begynne med det en gang, for det er jo på en måte et av de store, store spørsmålene her da, det er greit å sparekonto og aksjefond, ja det er ikke et stort spørsmål i dine øyne, det er aksjefond, men hvilket navn skal du skrive på konton, rett og slett, eller hvem sitt navn skal den konton være koblet til da? Der har det jo skjedd litt ting der også de siste årene, som kanskje har endret litt på forutsetningene der. Ja, skal man sette det i eget navn, foreldrenes navn, eller skal man sette det i barnets navn, denne sparingen? I 2014 ble, og det er fortsatt en del som er overrasket ved dette, men altså arveavgiften er avskaffet i Norge, en så lenge i hvert fall. Det betyr at barna må ikke betale arveavgift, hvis du sparer i ditt eget navn og senere overfører tungene, da slipper den å betale avgift, sånn som det er nå. Før så var det et poeng at altså avgiftsproblematikken kunne at det er fordel for å spare barnas navn. Men egentlig ikke. Dette er en digresjon, men egentlig så hvis det var en periodevis fast føring med barnetrygden, så ville det da faktisk bli sett på som forsket på arv. Du kommer ikke vekk ifra det like fullt, men i praksis så unngjekker jo en arveavgift på den måten. Men ok, arveavgiften er borte, så vi kan hoppe over det. Og i tillegg så ble det såkalt fribeløpet i vergemålsloven, den ble økt i 2013, tror jeg det var, dobla, og så nå blander ikke fylkesmannen seg inn i sparingen før altså barnets formue overstiger 2G, som nå er 200.000. Sånn sett, altså avskaffing av... av avgiften, det taler jo for å spare i eget navn, for da er det ikke så viktig å spare i barnas navn, men dette med vergemålsloven gjør det ikke lenger så farligt sånn sett da, å spare i i foreldrenes navn god gamle overmyndighet er det ikke det? jeg husker jeg ble jeg fikk et sint for jeg vet ikke at jeg fortsatt brukt ord overformyndighet fordi at det var jo fylkesmannen det var jo ikke mannsloven det som styrte det riktig det men ja Det handler om litt spåklige ting. Hva tror du, Peppe, for at du sa fylkesmann nå? For det skal vel bort det også. Så kanskje jalen av viken som du får brev fra. Men la oss si, det er jo fordele og ulempe med denne alternativen. Men vi kan jo se litt på fordelene først og fremst med å spare i ... Foreldrenes navn? I foreldrenes navn, ja. Som jeg igjen, for å bare hoppe rett i konklusjonen, Andreas, det er det vi anbefaler folk å gjøre i 99 av 100 tilfeller, vil jeg si. Fordelen med å spare i foreldrenes navn er for det første lånekassen. Da kan barnet likevel få full studiestøtte, eller de får uansett full studiestøtte. Men det som er problemet er at hvis barnets formue overstiger 429 000 kroner i 2020 altså, så kuttes stipendiet fra lånekassen, eller sagt på en annen måte, mindre av studiestøtta og lån blir omgjort til stipend i etterkant. Og det er synd, fordi at stipendiet er jo gratis penger, og hvis det blir da, ikke omgjort til stipend, men blir værende som et lån, så må du, eller ungen da, betale det tilbake. Så dette unngår du jo ved å spare i eget navn, og heller overføre pengene etter at studiene er ferdig, eller rett og slett bare overføre de sånn gradvis, sånn at du aldri når denne formueskrensa i lånekassa underveis. Så det er det ene argumentet. Det andre er jo vergemålsloven da. Altså hvis ungen hever 200 000 kroner i egen formue, og det er jo ikke, det er jo en del som etter hvert får det, fordi at man husker på at det er ikke bare egen sparing, men også besteforeldresparing og så videre. Ja, hvis du har over 200 000 egenformuer, altså 2G, dette regulerer seg jo opp automatisk hvert år, ja, så skal fylkesmannen være med på å bestemme hvordan pengene skal spares. Og det er ikke akkurat Gordon Gekko som forvalter penger? Nei, det er ikke det. Da blir de sannsynligvis satt på en konto eller en avkastning med lav rente. Så kan en i midlertid i et gavebrev i denne uøverføringen skrive at fylkesmannen skal ikke forvalte disse midlene, men det er jo litt Det er jo for så vidt noen må huske på, litt omstendigt for så vidt. Det er det ene, og det andre er jo at Dag-Jørgen W.B.I. gjorde meg oppmerksom på at formelt sett så skal jo egentlig all finansform uttas med i betraktningen av om denne 200 000 grenser er øveskredet. Ta et eksempel, du har en 16-åring, Per, som tjener 50 000 kroner i året, som han da disponerer selv. så får han for eksempel 180 000 i gaver og mormor. I følge statens sivilrettsforvaltning skal fylkesmannen forvalte Ja, la oss si at gaven er på over 200 000, altså da skal fylkesmannen både forvalte gaven på 200 000 og de første 50 000. Selv om Pers bestemor bestemmer i gavebrev at de 200 000 skal forvaltes av Pers foreldre, vil fylkesmannen i utgangspunktet ha forvaltningsplikt for de 50 000 som Per har tjent selv. Så det er jo, da pusher du altså de 50 000 helt over denne grensa som er satt, og det er jo litt krongelig etter. Hva som i praksis blir gjort er jeg litt usikker på, men i teorien står han overfor det. Så det er altså et poeng som taler for å spare i eget navn, altså foreldrenes navn. Og sist, men ikke minst, selvrådretten du vinner på dette med russebuss, Andreas. Altså skjer denne sparingen i barnets egen navn, så er det ingenting som hindrer han eller henne i 18-årsdagen, i hvert fall i 20-gangspunktet, å ta ut pengene og svi de av på russebuss, eller når reiserestriksjonene er annerledes, eller var det noe en måtte komme, altså bitcoins slemme fetter, eller hva en skulle... plasserer pengene i, og det er ikke sikkert at du som foreldre synes var så fornøyftelig. Det hadde vært bitter hvis jeg hadde spart 18 og så sett alt forsvinne ut til Ayanapa. Og det eneste du får igjen er en nats rulling med den håpet du har. Jeg vet ikke om du får det en gang heller. Så blir ungen syk 1. mai også, med influensa. Så forsvinner de pengene. Jeg synes det er et veldig tungt veien argument, selv om jeg har ganske stor tiltråd til meg og mine barn. Du må jo oppdra disse barna også. Absolutt. Men det er jo ulemper her også da, å spare i eget navn. Ja, den største ulempen er jo den, for å si juridiske, at disse sparepengene inngår formelt i foreldrene sitt bo ved en eventuelt skilsmisse, og så død og eventuelt konkurs. Altså hvis... Det skjer store skifte i privatekonomien din, så risikerer du at de også inngår her. Men som regel har jeg aldri fått tilbakemeldinger fra folk at dette har vært et problem i forbindelse med for eksempel et samlingsbrudd. Den løser jo dette som regel ved at den isolerer den summen som et sparskap. spart opp til ungerne og ikke la dette gå inn i boet, kan du kalle det, ved samlingsprøvde. Men det er klart at det blir en litt annen problematikk når det gjelder gaver som andre gir til ungerne. For da kunne den også tenkt seg at det ble gitt til foreldrene, sånn at de sparte de i sitt eget navn, nettopp for å unngå kutt fra lånekassen eller problemet med fylkesmann. Men der er det jo også mulig i et gavebrev å formidle at pengene skal gå til barna, selv om disse settes i foreldrenes navn. I tillegg er det jo mulig å gjøre begge deler, at du får dine egne penger, pengene som foreldrene sparer, og sparingen skjer i foreldrenes navn, mens det er for eksempel i fra gaver fra besteforeldre eller andre, går til en konto som er i barnets navn. Det er tre alternativer. Jeg var rett og slett at besteforeldre også sparer i sitt eget navn, altså deres navn, men da navn gitt eller de enkelte barnet. Dette er noe som banken og fondsforvalter ofte kan hjelpe dere med, at de setter opp en konto som er øyremarka dedikert til barnebarnet, men der sparingen skjer i en segernamn. Ulempen med det igjen da, er jo at du som besteforeldre kan risikere å måtte betale formue skatt for dette, mens hvis du hadde øverført deg til det, dine barn eller bannebarn, så slipper du det. Ikke sant? Det får mange spørsmål, men når du skal opprette konto til dine egne barn, om det skal opprettes gavebrev, så kan du huka det med en gang. Det er nesten det du vil anbefale, eller at man gjør det. Det går veldig smertefritt. Da har vi gått gjennom det, men det er jo... store ulempen er at hvis du da blir skilsmisse, eller hvis du går personen konkurs, da kan man også tenke at kreditorene da vil forsyne seg av denne sparekontoen. Eller vi har dem litt... Hvis du kan bevise at dette er penger som skal til barna, at det er under en praktisk, så kan man lure det unna kreditorene. Men jeg tror det vil ha store problemer, faktisk. Hvis du sparer i eget navn og... Men her er det jo også litt spørsmål om det er bare du som går personlig konkurs, eller om det er både deg og ektefellet eller samboer som gjør dette. Men jeg tror nok at du vil ha problemer med å få gehør for at disse pengene, hvis du sparer i eget navn, skal gå til barna, hvis de da er formelt sett blitt på ligning og så videre står på ditt navn. Det vil du nok være et problem med. Hvis det er den type, altså en konkurs, altså hvis du søker om en gjeldsordning, og en skal se på hva som forligger i boen av eiendeler, så vil du nok få problemer med å hevde at denne sparekapitalen ikke skal røres. Så det er jo helt klart en ulempe, men det igjen gjelder jo for svært svært for. Mm. Du nevnte innledningsvis at man bør styre unna sparekontoer, hvis vi skal legge dette dilemmaet med eget eller barns navn litt bak oss nå. Sparaksjer, eller aksjefond, fortjeningsvis, kan du ikke gå litt dypere ned i hvorfor dette er lurt da? Det er jo så trygt å putte pengene på en sparekonto. Det er jo skummelt, dette aksjemarkedet. Ja, altså det er trygt. Du taper ikke pengene der, altså, nominellt sett. Fordi du vil få de for eksempel tilbake hvis det er en konkurs, det er en sikringsfond som gjør at all sparing i norske banker som er registrert i bankenes sikringsfond har garanti printet 2 millioner per innskytt opp av bank. Så midlene står der trygt. Men du får jo en forferdelig dårlig rente Setter du for eksempel i en av de større bankene, altså for å ta Superspar.dmb, ironisk snakk Superspar, som et eksempel da, og de er jo ikke nødvendigvis verre enn andre av de større bankene, ja, så får du 0,35 prosent. For det er jo sånn, det er jo null rente her i landet. Det er ikke sånn at de tjener så fryktelig mye på dette, men trekker det fra inflasjon og skatten, som man jo må gjøre, så så kom en til at realrenta etter skatt for et innskudd faller med over 1%. Pengene du setter på bankboka og som skal gå til ungerne dine, den taper seg ikke verdi. Så 1000 kroner... I dag er 1000 kroner minus 1% om ett år. Sånn som det er. Drøyt. Du betaler ganske mye for tryggheten, om at de ikke skal forsvinne. Og hvis det er slik at de pengene skal settes til sparing i 5-10 år eller mer som jo er normen for mye av sparesparingen så bør du slutte å tulle og sette de i aksjefond. Og ikke komme det der med at det er så risikabelt og at du husker en som altså det er så anekdotiske bevis, men hvis du går inn og ser på historikken og måler aksjemarkedene i 10, 20, 50, 70 års perspektiv, så vil en få eller finne ekstremt få 10 års perioder hvor det har vært negativ avkastning og ingen 15 års perioder for eksempel, sånn at Du bør spare i aksjefond, og for å være helt konkret, nå skal jeg være veldig konkret, for barnesparing, det er mange år også, så det er viktig å være observant på kostnadene, den ene, og observant på hvor du putter pengene i, den andre. Sett dem i globale for det er så mye av vår annen type risiko som er knyttet til norske forhold, altså både folketrygden og barnetrygden og muligheten for jobb og så videre. Så det å ha noe av sparingen eller risikoen knyttet til internasjonal forhold, mener jeg er viktig. Og da fortidensvis indeksfond? Indeksfond som har en mye lavere gebyr enn de aktive fondene, og som sånn også analysaviser gir mer valuta for. pengene, historisk sett. Så global indeksfond, dine penger anbefaler jo gjerne basert på risikoyustert avkastning og kostnader, spesielt DNB Global Index og KLP Aksje, jeg glemmer alltid hva det er. Aksje Global Index, er det ikke det? Ja, så er det fem. Ja, fem er det noe med. Du kan også velge nummer fire, tror jeg, som er valutasikre. Hvis ikke jeg er nummer seks, jeg tror det er nummer fire. Ja, jeg er litt usikker. Men en av de som er såkalt valutasikre, men på et langt perspektiv, så mener jeg at du bør velge ikke valutasikre. Altså nummer fem. Nummer fem er disse. Et av de to, i hvert fall sånn som det er nå, sett de gjerne og ha sparingen gjerne i enten aksjesparekonto, fordi du skal jo spare i aksjefond med minst 80% aksjeandel, eller en investeringskonto, så kan du underveis selge og bytte til noen andre fond hvis du for eksempel, DNBL, KLP skrur av prisen, eller at det er andre fond som er bedre og billigere underveis. Da kan du bytte dette fondet uten å skatte av gvinsten. Underveis skatter du ikke av gevinsten før du tar ut pengene til tungene for godt. Så det er jo også viktig å få med seg. Nå har vi vært innom at du anbefaler eget navn. Jeg oppsummerer fortløpende. Eget navn, globale indexfond og en aksjesparekonto. Det finnes jo en... Det vet jeg godt, som har opprettet kontor til barna mine. En liten skog der ute med andre barneprodukter. Barne-BSU, barnesparing, barneditten, barnedatten. Hva tenker du om dette her? BSU for eksempel, ta det som et eksempel. Hvor mye penger skal du putte inn? putte i boligmarkedet liksom? Ja, altså bare litt sånn generelt, hvis du tenker på hvis du tar vekk akkurat først 15 sekunder om alt det som heter noe med barne og fond altså hvis ting er koblet sammen at det er et barneprodukt og et fondsprodukt så er det ofte, pass dere på litt der ofte litt dyrere priser enn det som er reine generiske produkter, sånn som nevnte DNB Global Index eller KLB sine aksjefond hvis det er en sånn, jeg tror ikke det finnes så mange av de, men det vil sikkert noen som prøver seg igjen altså et eget barnefond eller hva du har de er ofte litt høyere priser altså høyere gebyrer enn enn det du kan hvis du bare går vekk fra det som er titulert barn. Så pass litt på akkurat det. Prefikset barn. Ja, det kan koste. Men når det gjelder boligsparing, ja, jeg tenker vel som så igjen da at fordelen med det, altså, ok, for det første, du skal ikke finne på å spare til ungene dine i ordinær BSU. Fordi, De fleste av ungene har så lav inntekt at de får ikke nyte godt av dette skattefordraget. Og det får ikke du heller hvis du allerede har brukt opp BSU-kvotet over 34 år. Så derfor bør du ikke spare i ordinær BSU uansett til ungene dine. Ungene bør ikke spare i det før de har en høy skattepliktig inntekt på minst 55 000 kroner. Så er jo spørsmålet, ok, men skal han da spare i type bolig, sparekonto for barn, BSU 2.0 og så videre? Ulempen er to deler. For det første så binder du pengene til boligformål. Så du må jo være helt sikker på at ungene faktisk kan bruke disse pengene til å kjøpe sin neste bolig. Det er noe sånt. De fleste vil jo det. Men det andre, og som veldig viktigere, er at det er jo fortsatt en stor renteforskjell mellom det en må forvente i et aksjefond, og det en får i en BSU 2.0. Riktig nok er BSU 2.0-produktene til bankerne veldig fordelaktig rentemessig. De er jo gjerne opp i 2-3%. Ja, de beste er jo det. Men det er jo like fullt forventningsmessig 2-3% lavere enn et aksjefond vil gi deg på lang sikt. Og det betyr enormt mye penger hvis vi ser på et 18-20 års perspektiv. Ja, klart det. Det kan bety over 100 000 for en barnetrygte som jeg sa til et så langt perspektiv. Så jeg vil ikke valgt type boligsparkonti for ungene, men heller foretrukke indexfond i hvert fall hvis horisonten er minst 5-10 år. Så da så er det jo slik at noen besteforeldre og andre ønsker jo og vil ikke diskutere egentlig dette med børs versus bankkonto. De vil sette det på noe de er helt sikre går til bolig, så da Jeg kan jo gjerne ta en diskusjon med dem, men det er mulig at de bare skal ta et kryttflagg og si at ok, derfor bestemmer vi faktisk hvor vi putter pengene i, så settes de kanskje på BSU 2.0, men der er det også viktig. Ta de på BSU 2.0, ikke ta de børnene av BSU, besteforeldre, for da tapes dette skattefordraget for ungene, de får ikke brukt opp det. Nei. Jeg ser at du har spart deg i Du skal spare til ungen blir 18 år, og du begynner å nærme deg konfirmasjonsalder og litt sånne ting. Bør du gjøre noe om på sparingen? Vi vet jo at når du sparer til pensjon, så sier man gjerne gønn på med masse aksjer også når du begynner å nærme deg målstreken. Så ton det litt ned, gå kanskje over obligasjoner, rentepapirer, den type gjelder dette her også for fondsparing, eller er det en andre... problemstillinger akkurat der, fondsborring til barna, vil du merke? Ja, nei, i og for seg så kan den jo da gradvis gå og minsker risikoen noe når den nærmer seg utbetaling. Hvis den for eksempel har satt som mål at pengene skal utbetales når den er 20 eller 25 år, så kan den gå noe ned i risikoen når den nærmer seg det jeg taler. Men Så det kan en jo selvfølgelig ikke gjøre. Men jeg tror noe av det viktigste du skal gjøre når det nærmer seg tida der en skal bruke disse pengene, og dette er et ganske lurt lite-tipp som vi har snakket om før også her i podcasten vår, nemlig å gradvis selge ned, altså selge realisere gevinsten som vi måtte ha, og i løpet av 20 år så er det grunn til å tro at du har en ganske stor opparbeidet en ganske stor urealisert gevinst hvis du sparer i aksjefond da bør du selge den grad realisere den gevinsten fordi Når du er over 17 år, og kanskje helt frem til du er 25, eller 22 eller 23, eller hvor lang tid du bruker i studiene sine, når en studerer så har en som regel ganske lav inntekt. Når man har lav inntekt, da kan en faktisk realisere gevinster på aksjefond, på enkeltaksje, på rentefond og alt, og få den gevinsten skattefritt, faktisk. Faktisk så kan du ha inntil 51 000 kroner samlet i kapitalinntekten i året, det er jo det som tilsvarer personfordraget, uten at det utløses skatt på disse inntektene. Og dermed kan du spare opp mot 16 000 kroner i skatt i året hvis dette er altså renteinntekten. For for type aksjegevinster og fonds aksjefondsgevinster så er den summen noe mindre, den er noe under 40 000 rett og slett fordi at det er en såkalt justeringsfaktor for aksje og aksjefondsgevinster fordi at det er en høyere beskattning den beskattes normalt på 31,68% mens rene renteintekter beskattes med 22% så det viktigste for deg å huske at Hvis du skal selge aksje og aksjefond, så bør du ikke realisere gevinster høyere enn kanskje opp mot 40 000. Og når vi snakker om gevinster, det er viktig. Hvis du for eksempel 200 000 i aksjefond, og du har en gevinst på dette på 40 000, ja, så er det altså, for du kjøpte de for 160 000, og nå er det hvert 200 000, ja, så er det de 40 000 der som vi snakker om. Det er ikke det at du selger bare 40 000 av fondet ditt, du realiserer ikke vinsten. Og så er det sånn at du ikke er nødt til å gå ut av dette fondet for godt, du kan realisere vinsten, altså selge fondet, Dermed får du realisert denne gevinsten, og så går du inn igjen, helst da i kanskje et annet fond, for ikke å få såkalt gjennomskjæring for skattemyndighetene, og så opparbeider du da eventuelt en ny gevinst. Men nå har du faktisk på en måte, ja, født da, en gevinst som når du har lave inntekt, slipper å beskattes. Og hvis du gjør dette i flere år, hvis du har en ganske stor, opparbeider ganske store gevinster i sparing av aksjefond, eller du har gjort det for ... ungene dine, ja, så vil du spare 10 000 kroner i skatte. Det er viktig at da må jo disse andelene overføres til ungene, fordi at hvis du gjør det selv, så vil du ikke slippe noe gevinst, for du har sannsynligvis en inntekt, en lønnsinntekt som er langt høyere, fordi at Kravet for at du skal kunne realisere så mye som nesten 40 000 i skattefri gevinster for aksjefond er at din lønnsinntekt ikke kan overstige 31 800. Det er det såkalt mindre grenset for minstårfardaget. Da slipper du denne skatten. Men du som foreldre har jo som regel en arbeidsintekt som er langt, over 31 800. Så da må du altså overføre disse fondene til ungerne som da også får, i følge kontinuitetsprinsippet, så overtar jo de også den skattbare gevinsten. Så selger de denne, altså de realiserer fondene, og så kjøper de tilbake en nytt fond, og så har du altså da realisert en gevinst på kanskje 20-30-40 000 som du slipper å betale skatt for, altså, eller unge da, slipper å betale skatt for, så lenge de har lav inntekt. Så det er et ganske... Godt tips helt til slutten her, Andres. Det er bra. Skal vi oppsummere litt? Hvis du skal først og fremst ikke ha dårlig samvittighet hvis du ikke sparer til barna dine? Nei, det er en duksus å kunne spare til sine egne barn. Ikke ha dårlig samvittighet hvis du ikke i perioder klarer det. Det er det viktigste, tror jeg, nesten i denne samtalen. Nestvekstigst er jo at hvis det faktisk er sparing som du skal og har mulighet til å gjøre, sett de i aksjefond.no og så parentes globalindeksfond.no. Jeg har nevnt to konkrete greie eksempler på det nå i år. Når de nærmer seg, eller når de har blitt myndige, så kan de jo gjøre fondene og gjøre nytte av dette lille skattetrikset til slutt. Bra, da tror jeg vi setter strek der for denne gang. Har du noen innspill eller spørsmål eller tilbakemeldinger på denne podden eller andre episoder vi har hatt, så send oss da gjerne en e-post på tips.dinnepenger.no Hvis du har innspilt de episoder du kanskje vil høre at vi skal snakke om, send det altså samme e-postadresse. Vi er jo på Facebook og så er vi på Instagram. Det er til DinePenge begge steder, der er det mulig å sende oss meldinger, og så har vi Teksting av Nicolai Winther Skal vi sette strek? Husk å vaske hendene. Husk å takke Kristine Mastal-Odne, som er produsent. Og så er vi tilbake igjen allerede i morgen med en vanlig spørsmålspodd og en ny hovedsending neste uke. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi. Teksting av Nicolai Winther