‹ Tilbake till podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

8/20/2021

Vil forsvarlig kredittkortbruk gi bedre kredittscore?

Karsten lurer på om forsvarlig bruk av kredittkort og forbrukslån kan øke kredittscoren. Hallgeir Kvadsheim svarer at det ikke nødvendigvis vil ha noen særlig betydning i Norge, og at inntekt og sikkerhet er de viktigste faktorene for kredittvurdering. Han forklarer at kredittskårer settes ulikt i forskjellige land, og at den norske metoden er mindre avansert enn i for eksempel USA. Selv om regelmessig nedbetaling av kredittkort kan være en positiv faktor, er det ikke en garanti for en bedre kredittscore i Norge.

00:08

Bruk av kredittkort og forbrukslån vil ikke nødvendigvis bety en signifikant forbedring av kreditskåren i Norge.

04:00

Bankene fokuserer primært på inntekt og sikkerhet ved kredittvurdering, mindre på historisk privatekonomisk oppførsel som bruk av kredittkort.

Transkript

Musikk

Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Karsten som har sendt ned spørsmål, og han skriver følgende. Hei, vil forsvarlig bruk av kreditkort og forbrukslån forbedre min kreditskår? Er det i så fall snakk om en betydelig forbedring? Vil denne kreditskåren gjøre det enklere for meg å låne mer penger til for eksempel en bolig, skriver han, og den drar frem med følgende eksempel.

La oss si at jeg bruker tre ulike kreditkort med totalt 80 000 kroner i ramme, at jeg bruker ca. 10 000 av dem hver måned til daglig bruk, matvarer, restaurantbesøk, kjøp på nett og så videre, og at jeg alltid betaler tilbake før forfall. Er dette en god strategi? Hvorfor? Hvorfor ikke? Husk, jeg liker egentlig å bruke DNB sitt debitkort, spesielt fordi jeg får en god oversikt over hva jeg bruker penger på i deres Minøkonomi-app i nettbanken.

Hvor mye verdt er en eventuell økning i kreditskår? En liten bakgrunn her. Det har kommet over flere litt slitsomme videoer om dette på YouTube, men jeg er usikker på om reglene og mekanismene er like her i Norge.

Tusen takk, Hilsen. En som noe gjerrig og aktiv lytter av podcasten. Ja, Halger, gjerrig og aktiv lytter, det er vel deg også, er det ikke det? Jeg føler at jeg ikke bruker ord nøysomt. Det er alle som føler seg av og til litt gjerrige.

Jeg foretrekker ordet nøysom framfor akkurat Jerry, og jeg mener jo at det er en ganske stor forskjell også på dette. Men tilbake til saken, Andreas. Jeg har også sett noen av disse videoene, og det er ofte fra USA, hvor de har en annen måte rett og slett å sette kredittskår og kreditrangeringer, og ikke minst har et annet og mye mer aktivt forhold til kreditkortene der vi har her i landet.

Jeg må understreke også at kredittskår er ikke en universell skår, den settes ulikt fra land til land. Du har jo til og med i de verste tilfellene kanskje i Kina hvor også oppførselen din inngår i en kredittskår. Altså om du går ofte på rødt eller får bøte og så videre, det kan inngå som du får låne eller ikke.

Slik har det vært i Norge heldigvis, og vi har nok en mindre sofistikert måte å få opp, selv om bankene ofte sier at de er veldig avanserte, så er det ikke utrolig avansert måten den kredittskolen blir satt opp på, og kanskje i hvert fall ikke for vurdering av boliglån. Det tror jeg henger også litt sammen med at boliglån er det vanligvis svært

tap historisk sett, og spesielt de siste 5-10 årene, sånn at bankene bruker i større grad de litt mer grove kreditvurderingene

når de skal se om du får rådlån eller ikke, og da er det viktigste om du har en høy nok inntekt, om du har noe høy nok sikkerhet, og eventuelt andre forhold som taler negativt eller positivt for din kreditverdering. Og det kan jo være ting som for eksempel at du har misleholdt tidligere lån, det taler definitivt negativt,

Men jeg vet jo at for eksempel i enkelt andre land så vil en negativ betjeningshistorikk henge lenger ved deg enn det gjør for eksempel i Norge. Og du skal for så vidt ikke så fryktelig mange år tilbake i tid før du også i Norge ville være, ikke svartlista, men en betalingsanmerkning den ble hengende ved deg i tre år etter du gjorde opp kravet. Mens det nå blir slettet

samme dag eller natt over da, når du har betalt ned kravet som ga deg en stikk anmerkning. Og da skal det i utgangspunktet ikke være mulig for banken å se den, med mindre selvfølgelig, din egen bank du har gjort dette misliholdet. Da har de jo en leng historikk på deg. Så det betyr da at de der små historiske

Den der, holdt opp å si, privatekonomiske oppførselen du har fra uke til uke, ikke nødvendigvis teller sånn fryktelig mye på den kreditveddøringen du gjør. Det er i hovedsak inntekt, sikkerhet. De trekker inn for eksempel andre ting som at du ikke er siste sending næringsdrivende. Det kan være negativt for en kreditveddøring. Det er negativt hvis du flytter ofte. Det er spesielt negativt.

De vil primært ha faste, stabile låntaker når det gjelder både boliglån, men spesielt også til kreditvereringer og type sånn handlekonti og så videre. Så at du bruker kreditkortet litt sånn

på en måte som gjør at du tror at det gir en høyere skår, nei, det er tvil jeg på vil være særlig utslagsgivende i den norske markedet i alle fall. At du går fra å bruke debitkortet til mer å bruke kreditkortet og viser at du hver måned betaler deg ned, vil ikke i ukens punkt, tror jeg, ha noe særlig å si for din kreditvurdering, og i alle fall ikke når det gjelder vurdering av

større lån som boliglån. Da er det andre ting som teller mer, altså. Men det er klart, bankene ser jo, i alle fall i tvilstilfelle, ser jo også på din kontohistorikk, men da er det mest de negative tingene de prøver å få øye på. Altså for eksempel om du har overtrukket kontoren ofte, om du

har en jevn tilførsel av inntektpenger inn på kontoren, og ikke minst om du betaler ned kreditkortet hver måned. Det er ikke noe krise om du en måned eller to liksom, la det stå igjen og salg, du har betalt ned det neste måned eller over en 3-4 måneders sikt. Altså, banken skjønner jo at sånt skjer, og

og de knutter jo sin egen inntjening delvis til akkurat det, at de skal ha slike kunder. Så det er ikke sånn veldig negativt akkurat det da, men det som er negativt er at hvis du misliholder deg i den forstanden at du ikke betaler ned heller de minste beløpene for eksempel du bør, eller at du hopper over noen betalinger som banken faktisk krever av deg, så

Så i det tilfellet, Karsten, at du bruker kreditkortet proaktivt nærmest for å vifte litt med kortet og si at «Vet du hva? Dette er en mann som ordentlig har struktur og system på økonomien. Se hva jeg klarer. Jeg klarer å betale ned kreditkortet mitt hver måned». Det tror jeg ikke gir noe spesielt høyere kreditvurdering i det tilfellet. Da må du nok eller kanskje reise til USA.

rett og slett. Bra, takk for spørsmålet, Karsten, og svaret fra deg, Halgeir. Hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no. Skriv deg gjerne podcastspørsmål, eller pengerådet, eller noe sånt nå, i emnefeltet. Også send oss en melding via Facebook og Instagram. Der heter vi Dine Penger begge stedene. Og så bør du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte.

Nämnd i episoden

Kredittkort

Et betalingskort som gir deg kreditt

Forbrukslån

Et lån som kan brukes til hva som helst

Kredittscore

En vurdering av din økonomiske risiko

DNB

En norsk bank

Minøkonomi

En nettbasert tjeneste for å overvåke økonomien din

YouTube

En plattform for å se videoer

USA

Et land med et annet kredittsystem enn Norge

Kina

Et land hvor oppførselen din kan påvirke kredittscoren

Boliglån

Et lån for å kjøpe bolig

Betalingsanmerkning

En registrering av at du ikke har betalt en regning

Næringsdrivende

En person eller et selskap som driver virksomhet

Facebook

En sosial medieplattform

Instagram

En sosial medieplattform

Dine Penger

En podcast om personlig økonomi

Deltagare

Lytter

Karsten

Ekspert

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Lignende

9/20/2021

Pengesnakk

96: Kredittkortfordeler og kredittkortgjeld

Å bruke kredittkortet kan gi deg cashbacks, bonuser og rabatter. Det har flere fordeler, men om kredittkortet ikke brukes på en smart måte koster det mer enn det smaker. I dagens episode snakker jeg om hva smart kredittkort bruk er og når du ikke skal bruke denne type kort. Og hvordan skal du finne det beste kortet for deg? Har du større saldo enn du kan betale snakker jeg også om hvilke steg du kan ta for å bli kvitt kredittkortgjelden. Les ukens blogginnlegg om samme tema her: https://www.pengesnakk.no/blog/kredittkort See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/9/2022

Pengesnakk

127: Å starte med en ting, restskatt og sløse-kjæreste

Denne episoden var gøy å lage. Jeg har svart på masse av det dere lurtepå, om økonomi og diverse. Husk at jeg svarer som meg og at du ikke måta alle mine uttalelser som råd og gjøre endringer i din økonomi uten åvære sikker på det du gjør. Alltid bra å bruke flere kilder, men her hardu i alle fall mine tanker om blant annet restskatt, investering iutleiebolig, bufferkonto, kredittscore, om jeg kunne hatt en kjærestesom sløser og hvorfor jeg ikke betaler ned lånet mitt.Linker og oppsummering her:https://www.pengesnakk.no/blog/sp%C3%B8rsm%C3%A5lspoddSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/19/2020

Dine Penger - Pengerådet

Hvordan fungerer en kredittsjekk?

Bente lurer på hvordan kredittselskapene har kommet frem til hennes score? Hallgeir Kvadsheim deler av egen erfaring og forteller hvordan en kredittsjekk fungerer. Med Andreas Fredriksen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

7/8/2024

Pengesnakk

223: Sommer Q&A

Hvordan bli fornøyd med det du allerede har? Er det lurt å jobbeovertid? Bør man ha alt i en bank? I denne episoden svarer jeg påinnsendte spørsmål. Det blir tanker rundt bufferkonto, pensjonssparing,og hvor mye kan du egentlig bry deg om hva andre bruker penger på?I feriepausen kan du følge meg på https://www.instagram.com/pengesnakk/God sommer!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/3/2020

Dine Penger - Pengerådet

#206 Slik bør du bruke kredittkortet ditt

I hvilke tilfeller er det fornuftig å bruke kredittkort? I denne episoden av Pengerådet gir Hallgeir deg sine beste tips og råd til når det er lurt å bruke kredittkort, hvilke kredittkort du bør bruke og når du bør holde deg unna. Med Astird Dalen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

5/4/2023

Dine Penger - Pengerådet

#336 Hallgeirs beste kredittkort-tips

Kredittkort kan bli dyrt, men hvis du bruker det smart har det mange fordeler. Hør hva Hallgeir Kvadsheim mener om de ulike kredittkortene du kan ha, og når du bør bruke dem. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

3/11/2022

Dine Penger - Pengerådet

Er det lurt å ha kredittkort?

Jonas er student, har en inntekt på omtrent 80 000 kroner og beskriver seg selv som økonomisk ansvarlig. Han vurderer å skaffe seg et kredittkort. Er fordelene med kredittkort gode nok til at han bør ha et kredittkort i tillegg til debetkort? Hallgeir Kvadsheim svarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Halvorsen og Elin Bjørn.

Se mer

2/1/2024

Dine Penger - Pengerådet

#367 Slik velger du riktig kredittkort

Kredittkort kan ha mange fordeler hvis du bruker det på en smart måte. Hva bør du se etter når du skal velge kredittkort og hva bør du styre unna? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laddar