Skattemeldingen for 2023 er her, med nye fradrag og datoer for utsending og innsendingsfrister.
06:12
Staten trekker ekstra skatt for å unngå restskatt, men mange får faktisk penger tilbake ved årsoppgjøret.
13:55
I denne segmentet diskuteres viktigheten av å sjekke skattemeldingen nøye for fradrag og eventuelle feil.
18:38
Husk at feriepenger er skattepliktige; mange rapporterer dem feil, noe som kan føre til tilleggsskatt.
21:56
Du må selv rapportere utenlandske økonomiske forhold, inkludert kryptovaluta, i skattemeldingen for å unngå problemer med skattemyndighetene.
Transkript
Point
1,3 millioner nordmenn åpnet aldri skattemeldingen sin – det kan fort anses som den største tabben av dem alle.
Sterkt poeng om at alle bør åpne og sjekke skattemeldingen, selv om den virker enkel.
Hvis du ikke sender inn skattemeldingen, blir den likevel betraktet som innsendt 30. april.
Ny praksis sammenlignet med tidligere, da man måtte selv trykke på send-knappen.
Feriepenger er skattepliktige, selv om det som regel ikke trekkes skatt av dem direkte.
Vanlig feil er at folk fjerner feriepenger fra inntekten – det kan gi tilleggsskatt.
Det lønner seg ikke å føre mest mulig rentefradrag på den som tjener mest – du får flatt 22 % uansett.
Vanlig misforståelse; unntak ved veldig lav inntekt hos den ene.
Skattemeldingen kommer før påske – for det er jo første påskedag som er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Humoristisk poeng om at påsken faktisk styrer når skattemeldingen sendes ut.
Totalt har folk betalt 42 milliarder for mye i skatt, men 50 milliarder for lite – i sum har befolkningen betalt litt for lite skatt.
Interessant tallgrunnlag for restskatt- og tilgodebeløp.
Restskatt i snitt er på 43 000 kroner per person blant de 1,2 millioner som får det.
Noen enkeltsaker kan være på hundretusener eller millioner, f.eks. ved uskattelagt salg av eiendom eller aksjer.
Skatteetaten hater deg – det er derfor du ikke har fått skattemeldingen.
Ironisk spøk; i virkeligheten er plasseringen i utsendelsespuljene i praksis tilfeldig.
Selv veldig smarte folk har sagt at de ikke har krav på reisefradrag fordi de nesten ikke bruker penger på pendling.
Reisefradraget er en sjablong basert på avstand og dager, ikke faktiske utgifter.
Elefanten i rommet er som regel skattekortet – du blir trukket for lite i skatt i løpet av året og får en smell på slutten.
Restskatt skyldes ofte feil i skattekortet, ikke i skattemeldingen.
Påstande
Skattemeldingen for 2025 ble sendt ut til personlige skattytere puljevis fra mandag 9. mars 2026.
Utsendelsesstart for vanlige skattytere.
Selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak får skattemeldingen 18. mars.
Fast dato for næringsdrivende.
Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april.
Årlig frist.
Hvis man ikke sender inn skattemeldingen, blir den automatisk betraktet som innsendt 30. april.
Endret praksis ifølge programlederne.
Det første skatteoppgjøret i 2026 kommer 18. mars.
For dem som godkjenner skattemeldingen tidlig.
Alle skal ha fått skatteoppgjøret innen slutten av juni.
Frist for skatteoppgjør.
Totalt 42 milliarder kroner er betalt for mye i skatt, og 50 milliarder kroner er betalt for lite.
Tall for 2025-skattetallet ifølge programmet.
1,2 millioner ligger an til å få restskatt, med et snittbeløp på 43 000 kroner per person.
Tall fra programmet.
Ifølge Skatteetatens egne tall åpnet 1,3 millioner nordmenn aldri skattemeldingen sin (for 2024).
Gjengitt i programmet med henvisning til avis.
Det sendes inn om lag 60 millioner datapunkter til Skatteetaten fra rapportører som banker og arbeidsgivere.
Omtrentlig tall fra programmet.
Solcelleeiere som selger overskuddsstrøm har et fribeløp på 15 000 kroner per år per bolig; over dette regnes 85 prosent av inntekten som skattepliktig og beskattes med 22 prosent.
Samme prinsipp som for utleie (Airbnb-skatten).
Rundt 10–15 % av alle husholdninger har strømsystemer som faktisk blir skattelagt, og flertallet av solcelleeiere slipper skatt pga. fribeløpet.
Estimat fra programmet.
Reisefradragets sats er 18,10 kroner per kilometer, med en nedre grense på 15 250 kroner i fradrag.
Satsene for inntektsåret 2025 (transkribert som 18,1/81,3 og 15.250).
Man må bo minst 18,1 kilometer fra jobb for å få reell nytte av reisefradraget.
Avstand fra hjem til jobb, dør til dør.
Reisefradraget beregnes ut fra 230 dager som utgangspunkt, men faktiske arbeidsdager skal brukes ved avvik som hjemmekontor, permisjon eller langtidssykefravær.
Regelverk for beregning.
Maksimalt foreldrefradrag i 2025 er 25 000 kroner for det første barnet og 15 000 kroner per påfølgende barn.
Satsene for 2025.
Fra 2026 senkes foreldrefradraget til 20 000 kroner for første barn og 10 000 kroner per påfølgende barn.
Transkribert som «50 000» men kontekst (ned fra 40 000 til 25 000 for to barn) tyder på 20 000.
Barnehageavgift og SFO ble kraftig redusert i 2025 og ytterligere fra 1. januar 2026, noe som er grunnen til at foreldrefradraget senkes.
Politisk bakgrunn for satssenkningen.
Rentefradrag på boliglån deles som utgangspunkt 50/50 mellom ektefeller, eller 33/33/33 ved tre medlåntakere, og fordelingen kan rettes opp i begge skattemeldinger.
Regel om fordeling av rentefradrag.
Rentefradrag gir 22 prosent reduksjon uavhengig av inntektsnivå, men ved inntekt under personfradraget (ca. 180 000 kroner) kan det svare seg å føre fradraget på den som tjener mest.
Tommelfingerregel fra programmet.
Kapitalinntekter lønner det seg å føre på den som tjener minst.
Råd gitt i programmet.
Samboere som vil fordele rentefradrag ulikt 50/50 må ha en avtale som dokumenterer dette, mens ektefeller kan fordele fritt.
Regel om dokumentasjon.
Man skal bare ha tabelltrekk hos hovedarbeidsgiver og prosenttrekk hos andre arbeidsgivere.
Regel for skattetrekk ved flere arbeidsforhold.
Den skattefrie grensen for småinntekter øker fra 1 000 til 2 000 kroner, mens grensen for arbeid i privat hjem og hytte fortsatt er 6 000 kroner per oppdragsgiver.
Endringer i 2025.
Fagforeningsfradraget for 2025 er 8 250 kroner.
Sats for inntektsåret 2025.
Personfradraget øker og trygdeavgiften settes ned i 2025.
Endrede satser nevnt i programmet.
73 000 personer oppga kryptovaluta i skattemeldingen for 2024, opp fra 56 000 tidligere.
Tall fra Skatteetaten ifølge programmet.
Ifølge spørreundersøkelser oppgir omtrent hver tiende nordmann at de eier kryptovaluta.
Henvises til bl.a. K33.
Flere kryptoplattformer har inngått avtaler om rapportering til Skatteetaten fra inntektsåret 2026, slik at opplysningene rapporteres automatisk fra skatteåret 2027.
Fra informasjonsmøte med Skatteetaten.
Man skal føre opp kryptovaluta i skattemeldingen selv om man ikke har kjøpt eller solgt i fjor, så lenge man eier det, og uavhengig av om man betaler formuesskatt.
Råd om rapporteringsplikt.
Den nye boligverdimodellen fra SSB gjelder fra og med innteksår 2026, ikke for skattemeldingen for 2025.
Klargjøring av hva som gjelder årets skattemelding.
Justering av formuesverdi i skattekortet overføres ikke automatisk til skattemeldingen – jobben må gjøres på nytt i skattemeldingen.
Viktig praktisk poeng.
Eventuell markedsverdi på bolig som er lavere enn Skatteetatens verdi må dokumenteres, f.eks. med verdivurdering fra eiendomsmegler.
Krav ved oppretting av formuesverdi.
Pengerådet holder livepodkast i Oslo 28. april, to dager før skattefristen.
Arrangement med billetter via Ticketmaster.
Podcasten er fra VG, med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Produksjonsopplysning.
Loader
Nå er skattemeldingen her. Dette er nytt i år, og dette er fradragende. Du må få med deg. Ja, så var vi her igjen, Hallgeir. Jeg synes denne datum blir tidligere og tidligere i marsje. Er det sånn at vi kan forvente oss at skattemeldingen snart kommer i februar? Eller var det på samme tidspunkt i fjor også? Det er et godt spørsmål. Kan den skattemeldingen... Det er jo alltid...
For ikke så lenge siden var det en teoretisk diskusjon om hvor raskt man kan løpe. Dette var vel litt VM. Hvor raskt kan man gå en mil på ski for eksempel? Og da var det drukket parallelt til at Usain Bolt sin verdensrekord på 100 meter står vel fortsatt.
Men hvor kort kan man løpe 100 meter? Det ligger noen fysiske beskankninger, men den kan nok fortsatt gå noe ned. Da er jo også spørsmålet, hvis du fører deg til skattemeldingen, når får vi skattemeldingen 00.01 på natt til 1. januar? For det er jo det som på en måte er skjæringsdato for...
De fleste opplysninger som skattemeldinger blir fora med, det er jo alle formusposter og sånt, det er jo hentet fra midnatt, altså mellom 31.12. og 1. januar. Så du kan jo ikke gå lenger tilbake, men du kan jo, egentlig i teorien, tror jeg da, få skattemeldinger de like over midnatt minutter.
Det kan være en tidende seng over. Ja. På alle mulige måter. Og plingen der, altså. Ja, du våkner opp litt for mye skumpa dagen i forveien, og åpner du opp skattemuligheten din, og så er det en ordentlig, ordentlig en bakpå. Det må du kanskje ha litt med påskehøret. De liker å være ferdig før påske.
I forhold til sen påske, i år er det jo relativt tidlig påske, eller rundt første uka i april. Ja, det er nok et poeng at det skal være sendt ut før påsken starter. Så lite visste vi at det er første søndag etter første fullmåned etter vårhjemdøgn som bestemmer når.
Skattemeldingen kommer ut. For det er jo som alle vet første påskedag. Og det bestiller igjen så er det Pinsa og Kristineforsdag. Og det er mye som bare utgår ut fra den der. Også skattemeldingen. Hvem skulle tro det? Bra. Den kom folk begynte å få inn på mandag. Jeg, min, har du fått inn? Nei, jeg får min 18. mars. Det har jo de
Det er det eneste... Vi er vel en av de få grupperne som vet når vi får... Jeg tror...
Jeg tror at de skal sende ut alle på en gang til oss som er selvstendige næringsdrivende denne gangen. At alle får den den 18. mars. Det er datoren for alle med enkelpersonsforetak eller næringsdrivende at de får den samtidig 18. mars. Det sendes ut da i alle fall og jeg tror alle får den samtidig. Det skjer ikke for personlige skatteyttere. De får det puljevis og starter da
9. mars på mandag. Det starter på mandag. Ja, og så skal de være i havnen innen påske da, fredagen før påske. Med utsending da, og da har man cirka en måned på seg, rett og slett, å få dette ferdig, for fristen er vel som alltid 30. april? Stemmer det. Du kan jo gjøre den ferdig allerede samme dag som du får den. Altså, teoretisk sett så er det ikke noen veien for de som mottok den 9. mars, kan også sende den inn
9. mars, og godkjenne den. Og det er jo blitt sånn da, at hvis du lar være å godkjenne, eller lar være å sende inn, så vil den likevel bli betraktet som innsendt den 30. april. Ikke sånn som før, hvor man faktisk kunne få en liten straff, hvis man ikke sendte inn skattemeldingen. Den ble ikke da
betraktet som innsendt, med mindre du har trykket på sende inn-knappen. Nå tas den fra deg 30. april. Men det er klart at hvis du er helt sikker på at du ikke...
Du har sjekket, du er sikker på at du har ikke krav på noen flere fradrag. Det er ikke noe tiden i mars eller april kommer til å hjelpe deg med å finne flere fradragsmuligheter. Så er det jo i og for seg et incitament til å trykke godkjent og sende inn så tidlig som mulig. For da får du også skatteoppgjøret så tidlig som mulig. Spesielt hvis du har til gode på skatten, så er det jo fint å få det her på konto. Da kan du få det allerede
vel er det, hva er det de sier? Rundt 23. mars. Jeg sitter med fasiten for meg, så nå i 23. mars, det er ikke dårlig å gjette, men første skatteoppgjør i 2026, det er da 18. mars. 18. mars, ja.
Akkurat. Så det kan rekke å få pengene før påskap? Ja, så for du som fikk den 9. mars, eller noe senere da, kan du få pengene fra med 18. mars, kanskje. Det er ikke gitt at du får de, selv om du trykker godkjent 9. mars. Det er ikke gitt at du får de den 18. mars. Det kan ta...
ukesvis i og for seg hvis du for eksempel har gjort endringer, lagt informasjon, eller blir kontrollert av andre grunner, blir forsinket. Men jeg vil tro at de fleste som har trykk godkjent og ikke har noen endringer, i hvert fall ikke noen særlige endringer for dette innen en til to uker etter at de trykker godkjent.
Jo, man blir trukket for litt ekstra hver eneste måned fra staten i skatt. Rett og slett fordi at man skal forhindre at for mange får restskatt. Det er ikke sånn at staten får mer skatteinntekter.
De betaler jo ut til god beløpe året etterpå, men det er klart, de gjør i hvert fall, selv om staten er ikke som en vanlig bank da, så kan du si at de kanskje sparer litt renteintekter på å få inn litt ekstra penger litt ekstra tidig.
Det som er litt gøy, det er jo færre som ligger an til å få rettsskatt. Dette kan jo selvfølgelig endre seg, men totalt er det snakk om 42 milliarder kroner folk har betalt for mye skatt.
det er en siden, men på andre siden er det 50 milliarder folk har betalt for lite i skatt. Så i sum så er det faktisk, han har faktisk betalt litt for lite skatt i år. Så hvis du er en av de 1,2 millioner som ligger an til å få en restskatt da, så kan du vite at det er ganske høy summe da, snakk om 43 000 kroner per person i snitt. Ikke sant, altså fordi det er noen som drar opp dette snittet ganske voldsomt, mens de som har det til god beløp, de drar ikke opp
Der er det mer jevnere, vil jeg tro, altså hvor mye til gode man faktisk har på skatten. For de som har restskatt, så kan det jo snakke om 100 000, hvis ja, i mange millioner i enkelt tilfelle. For eksempel hvis det er skattepliktige salg av typisk eiendom eller aksjer som ikke er rapportert inn i
eller som ikke man har betalt og naturlig nok fått skutt skatt på da. Så da kommer det ganske stor skattregning til slutt. Det interessante er jo også at, dette har vi ikke talt for 2025, men jeg så for 2024, så var forholdstallet omtrent likt, altså det var i utgangspunktet 2,7 eller noe sånt nå som hadde til god beløp.
og hva var det du sa, 1,2, noe sånt som har redd skatt. Men etter at man, og det var jo da når skattemeldingen ble sendt ut, men etter man da har fått det tilbake, altså folk har godkjent eller rettet skattemeldingene sine, så er antall som har til god beløp økt, og antall som har redd skatt sunket. Altså vil det si da at den fradragsjakten som en del gjør, den har sånn sett vært lønnsomt. Altså det er flere som da
få penger tilbake på skatten, eller få redusert skatten, og de går tallene nærmere et i sømmen og så dette. Og noen av de viktigste fradragene skal vi gå igjennom straks, men det er jo en del ting folk lurer på da. Når kommer for eksempel skattemeldingen min? Ja. Det vet man jo ikke. Det vet man ikke, og det er utrolig mange folk jeg har snakket om som sier at, ja, men jeg...
Av en eller annen grunn har kvartetaten bestemt seg for at jeg skal få det senest mulig. Nei, dette er helt tombola, altså helt lotto. Du vet ikke hvilken pølje du kommer i, om det er den første eller den siste. Men det er klart at du har næringsdrivende, så vet du at du får den litt senere. Da er det jo datoen 18. mars. Og så er det jo andre forhold som kan være med på å bestemme om du får den tidlig eller sent. Er du gift eller...
med for eksempel en næringsgiver, så kan det samme skje at du får den litt senere enn andre. Og det er skattemeldinger. Og så skatteoppgjøret. Der som du sa, at de første får skatteoppgjør allerede 18. mars, men innen slutten av juni så er det vel meningen at alle skal ha fått sitt oppgjør.
oppgjør, mener jeg. Og hvorvidt du får den tidlig eller sent, det har da litt med blant annet det kan være tilfeldig kontroller du blir trukket ut i, eller det kan rett og slett være at du har
mange rettinger og ikke minst mange tilleggsopplysninger du kommer med. Da kan det forsinke prosessen noe. Stort sett er jo den prosessen maskinell, men hvis det er dokumentasjon og tilleggsopplysninger, det ene med det andre, så kan det være noe manuelt arbeidet inn i dette også, som gjør at du får skattepir senere. Er det noen særlig nyheter i årets skattemelding? Ikke så veldig mye. Du har noen, for eksempel så dette med
Det er jo en del som har...
solceller på taket og selge overskudd strøm. Og der ble det gjort en endring i reglene for et par år siden, at strøm skulle også bli beskattet. Så hvis du skal selge din egen strøm da, som du har produsert og ikke forbrukt den opp, så blir det 22% skatt på overskuddet. Nå ble det gjort en endring, altså det var jo det prinsippet
som ble lagt til grunn fra skatteetaten. Og så ble det vel gjort en politisk justering av det, der de sa at «OK, men det er greit at prinsippet skal være sånn, men for at ikke dette skal bli helt nesten uhåndterbart, eller veldig mye jobb, så sier vi at det er først når inntekten bikker 15 000 kroner per år per bolig, at du skal skattelegges for dette».
Og da skal også, hvis den bygger 15 000, så skal 85 prosent av inntekten regnes som skattepliktinntekt, og beskattet som 22 prosent. Og det er hvis noen folk tenker at ja, de tallene har jeg kjenner igjen, så er det akkurat det samme som er for den såkalte Airbnb-skatten, eller utleie av hytteskatten. Så det følger det samme prinsippet, 15 000 i fribeløp, og 85 prosent utover det. Det betyr også at...
Jeg tror det er noe sånn som 10-15% av alle husholdninger som har den type strømsystem som faktisk blir skattelagt. Så det overvelder flertallet av de som har strøm på taket, altså solceller på taket.
de slipper skatten på grunn av fribeløpet. Det er rett og slett så lite penger å hente for dette. Så er det noen endret satser. Personfradraget øker, tryngteavgiften settes ned, men det er jo ikke noen man merker, fordi at dette går inn i den automatiske skatteberegningen. Men det er verdt å merke seg at reisefradraget er økt bittelitt, rett og slett fordi at
satsen er økt, samtidig så er jo nedre grense for fradraget også økt. Den er vel nå på 15.250, så det er først når du har kostnader over det, og det er jo en sånn sjablong, det er ikke de reelle kostnaderne, ikke de kostnaderne du har hatt, men de blir basert på en kilometeravgift som er fast på 81,3 per kilometer.
Det er først når de overstiger 15 250 at du reelt sett får nytte av fradraget. Men det som er så marom i er i alle fall at...
Du skal ikke bo lenger vekke nå enn 18,1 kilometer fra jobben din før du faktisk får reelt benyttet reisefordraget. Da måler du fra dørkarmen på hjemmet ditt til dørkarmen til jobben din.
ikke liksom ifra for eksempel der du går på toget og der du går av toget, men du har hele strekningen. Og da, 18,1 kilometer, for mange er dette for lite, men det er en del som er innenfor her. Altså lokalt, hvis du tenker på Oslo og Østlandet, bor du i Lillestrøm område, pendler det lysaker, så tror jeg det er noe sånn som, var det sjekka, var det
Ja, for du fikk, tror jeg, et...
Du fikk for 25 000 i fradrag, så må du trekke fra det minste beløpet på 15 000, så har du 10 000, og det var 2200 kroner igjen i skatt. Det er jo et fradrag som flere har fått nytte av. For fra med 2023, tror jeg det var, så ble det fradraget litt romsligere igjen, rett og slett. Og så er det også et innbetalt fagforeningsfradrag, det får man også trukke fra. Det er...
økte litt og var på 2025 på 8.250 kroner. Og så er det noen endringer, eller så skattefri grense for inntekt, den øker fra 1.000 til 2.000 kroner. Men så er det fortsatt sånn at hvis det er jobb du gjør, og dette er en generell fritaksgrense for skatt, men hvis du gjør jobb i privat hjem og hytte, så er den grensen fortsatt på 6.000 kroner per jobb.
per oppdragsgiver. Så, Madre Ror, ikke skattemelding med de største nyhetene. Det er jo de som har fått den allerede. Hva er det de bør gjøre med den? Det første du gjør når du...
Du får jo melding fra Skatteetaten, så det er ingen vits i å kontakte dem. Selv om du nærmer deg slutten av mars og ikke har fått den, så... Ja, fordi Skatteetaten hater deg. Ja, det er derfor. Så er det ikke noen poeng å ta kontakt med dem. Du får en SMS eller en melding når den ligger tilgjengelig hos deg på Skatteetaten.no eller Altinn. Så går du inn der og sjekker. Ja.
Det er klart at hvis du da har gått over i påsken og faktisk ikke har fått den, så må du ta kontakt. Det er noe som har skjedd. Men du skal ha fått den, du klikker deg inn på den, og du må jo bare først sjekke om du er riktig, for eksempel, står det ekte felle på deg, hvis du er gift, for eksempel, at det står oppført riktig. Og så ta en rask sjekk om...
Og så tallene stemmer. Vi er jo litt konsentrert på dette med fradragsjakten, men du er jo også faktisk du må selv sjekke at de tallene som er rapportert innifra banken, arbeidsgiver og så videre faktisk stemmer. Det er jo 60 millioner datapunkter som sendes inn til skatteetaten. Det kan gå galt. Og da er klue liksom at
Hvis du ser at noe er feil, det er veldig sjeldent at banker rapporterer en feil, men la oss si arbeidsgiver rapporterer en feil på inntekt, eller at du har fått et skatteplikt til en naturdralytelse som er feil, så må du kontakte arbeidsgiver, eller banken, eller de som sender inn. Du skal egentlig gjøre det, og ikke rette opp selv, og så skal de da,
eller gjør opp, gjør riktig rapporteringen sin. Og da trenger det litt tid, ikke sant? Altså for å rette opp dette. Så det er veldig viktig å på en måte se raskt at det stemmer.
I følge skattetattens egne tal, dette er gjengitt i en annen avis, så er det 1,3 millioner nordmenn som ikke åpna skattemeldingen sin. Det kan vel fort anses som den største tabben av dem alle, å bare gi flatt F.
Ja, for jeg vil jo si at selv om du tenker, la oss si at det er en student da, hun vil ha noe jobb innenfor frikortgrenser, har ikke noe bolig, har ikke noe lån, har ingenting, ingen fradragsmuligheter, du får jo ikke noe pendler for deg, selv om du er i reisefordrag, selv om du studerer, mens du studerer, men
Men likevel da... Det er ikke 1,3 millioner stønt til Norge. Nei, det er det ikke. Men likevel, hvis du har en veldig enkel skattemelding, og vet at her er det ikke noe å tilføre, så åpne den. Som sagt, hvis det er feil der, det kan jo være at det er av en eller annen grunn, et fradrag eller en inntekt som er satt alt for lavt, eller et fradrag som er satt alt for høyt med en feil,
så skal jo du sjekke dette. Det er det ene. Det andre er jo at, som sagt, hvis du vil ha oppgjøret tidlig, så må du også faktisk sende inn dette tidlig. Hvis du ikke gjør noe, hvis du ikke åpner, så blir det ikke levert før 30. april, og du kan risikere at du ikke skal oppgjøre å komme før ut i juni. Folk har åpnet skattemeldingen og funnet ut at noe er feil. Inntekten for eksempel er feil. Skal man gå inn og rette det selv?
Nei, du skal jo da gi en tilbakemelding til de som har rapportert inn, for eksempel arbeidsgiver, så er det de som skal rette opp.
i dette. I tilfelle hvor det ikke er helt, hvor det ikke er mulig å få kontakt, altså hvis det er en typ konkurs eller andre forhold som gjør at du ikke klarer å opprette den kontakten, så må du kanskje til syvende og sist gå inn og rette av dette selv. Men i utgangspunktet så er det jo rapportørene som skal innnytte, sende nye opplysninger til skatteetaten, ja. Men hvor er det folk gjør mest mulig, mest feil da?
Jeg vil ikke si at det er en veldig gjennomgående feil med det skattetaten melder fra, det er jo blant annet feriepenger. Det er, og det er jeg veldig advarstærk mot, det er fortsatt en del som rett og slett tar bort feriepengene fra inntekten, som den har rapportert til inntekten, for de tror at det er en skattefri inntekt.
å bli forhundret, var at inntekten også inkluderer mottatte feriepenger i 2025. Men de er jo skattefrie, er de ikke det da? Nei, de er ikke det. Det er bare at det er ikke skattetrekk på de, som regel. Også trekkes man heller mer i løpet av resten av året. Men de er absolutt skattepliktige, som alle andre inntekter. Så ikke...
gå inn og rette opp dette. Skal godt gjøres, for den får en sånn liten dulting fra skatteetaten også når hun går inn og retter opp inntektssida. Spørsmålet om «Er du sikker på dette?» Husk at fyrerpenger er skattepliktig.
Hvis du fortsatt gjør det, og i alle fall hvis du gjør det over flere år, så kan du nok i alle fall risikere tilleggsskatt ved å gjøre dette. Men du skal ikke rette opp dette. Og ellers er det jo typisk feil når du selv må fylle inn opplysninger, når ikke de opplysningene står oppført i skattemeldingen. For det er jo, når jeg sa det var 60 millioner datapunkter som ble sendt inn i skattedaten,
så er det jo noen millioner som
Ikke gjøres det, fordi at rapportørene ikke har nødvendigvis oversikt over hva du eier og hvor mye du tjenter. Typisk eksempel, hvis det er et salg av bolig, og det salget er skattepliktig, så er jeg ikke sikker at det er sendt inn informasjon om det. Det kan være utleie, og det er ikke sånn at skattetaten nødvendigvis, eller andre, kan vite at du har mottatt leieintekter, og ikke minst at disse er skatteutviklinger.
veldig mange skatteinntekter er jo skattefrie. Hvis du for eksempel leier ut...
eller leilighet eller annet innenfor fribeløpene, eller du leier den hybel i ditt eget hus, som utgjør mindre enn halvparten av utleierverdien av huset ditt, og så videre. Hvis det er skatteplikt på utleien, så må du selv føre dette inn. Det kan være kryptovaluta. Det er noen andre splantformer som vil sende inn hva du eier, og hvis du har hatt...
skattepliktig, eller i alle fall gir deg en oversikt over at du har hatt gevinster i fjoråret.
Men hvis du har det på en utenlandsk plattform, så er jeg ikke sikker på at dette blir gjort, og da må du selv føre dette inn. Og generelt av alle økonomiske forhold i utlandet, stort sett må du selv føre opp, om du eier utenlandske aksjer kjøpt i en utenlandsk handelsplattform, kryptovaluta i utlandet, eiendom i utlandet, leid ut feriehus i Spania, ja, stort sett så må du føre opp disse opplysningene feil.
Nei, du må føre opp de opplysningene, og det blir ofte begått feil da, i dette oppdettet altså. Så...
Jeg kan bare dvele litt med kryptovaluta her, for det er vel i år vi var på et informasjonsmøte med skattetaten Begge To, hvor de sa, jeg mener husker, at de sa at fra neste år, altså 2027, da skatteåret er 2026, så er det flere og flere av disse kryptoplattformene som vil bli pliktig til å oppnå
i den informasjonen til Skatteetaten? Ja, jeg tror i hvert fall jeg har fått avtaler med flere aktører innenfor kryptouniverset. Ikke at de var mer spesifikke enn som så, i løpet av 2026, altså inntektsåret 2026, som gjør at jeg vil på det sterkeste oppfordre folk til å igjen da,
fylle inn hvis du har ei kryptovaluta i skattemeldingen. For i neste år er det kanskje en av større grunn til at du tror at dette blir rapportert inn også automatisk, eller at i hvert fall skattetaten får tilgang til den type opplysninger. Og
Nei, du må faktisk fylle inn dette, selv om du ikke har kjøpt eller solgt kryptovaluta i fjoråret, så lenge du eier kryptovaluta. Og det spiller ingen rolle om du betaler formueskatt eller ikke. Det er klart det er verre hvis du betaler, hvis du er i formueskattposisjon, at du ikke har ført opp kryptovaluta, for da er det jo rett og slett skatteunddragelse.
Men i prinsippet skal du også fylle inn dette hvis du ikke har formue-skatt. Jeg vil jo i en sett gjøre det, for hvis du plutselig i 2027 skal fylle dette inn og har en ganske stor formue, så kan det være at skattetaten begynner å løpe på hvorfor du ikke hadde dette i tidligere år. Så før det opp, det er vel 73 000 som gjorde det i 2020.
Fem, tror jeg. Nei, unnskyld, 2024 var det det. Og det var økt fra 56.000 til 73.000, men...
Hvis den skal stole på spørrendersøkelser, som jeg har sett fra blant annet vel KK33 og andre, så opplyser vel omtrent hver tiende nordmann at hun eller han eier kryptovaluta. Så det er fortsatt et ganske stort skyggeland her. Så forfra er vi ikke til landet at det er 73 000? Nei, så det er flere som bør rapportere ned. Det er sikkert mange som eier en typ sånn...
400 kroner, 500 kroner, 1000 kroner eller noe sånt noe, så for all deler skatteetaten lar ikke sin harme gå ut over dere, men vi fører det opp. For det er jo forklart hvis du skal realisere dette her og benytte deg av pengene på en eller annen måte, så vil jo dette her synes på en eller annen måte. Ja.
Skal vi se. Det har jo vært et innholdsrikk 2026, kan man si, hittil. Og noe av det som har tatt litt oppmerksomhet, i hvert fall i bransjemedier og sånt, er jo denne nye boligverdien og beregningen av den. Har det noe som helst betydning for årets skattemelding? Nei, ikke den nye modellen. Sånn har jeg forstått, så er jo dette en justert modell fra SSB som gjelder fra og med 2026.
Nå snakker vi om skatteforholdet som var i 2025, og da er den den gamle modellen. Kan det likevel være sånn at formusverdien av boligen din er blitt endret? Det er naturlig nok det, fra et år til et annet. Så sammenlign gjerne med skattemeldingen fra 2024, men det skal ikke være noen grunn til å tro at det er store endringer. Men fra med inntektsår 2026, så kan det for enkelte da ha blitt
en god del endrer, men det blir altså da neste års skattemelding. Likevel er det jo en del som ...
at verdien er økt, det gjør de i skattekortet sitt. De ser der at min sekundærbolig eller min primærbolig har en helt annen verdi enn den hadde i fjor. Og det får jo konsekvenser for skattetrekket ditt i 2026. Ikke for skattemeldingen for 2025, men for skattetrekket ditt i 2026. Så det er en god grunn til å gå inn og sjekke det for at du ikke får et alt for høyt trekk
Men selv om du da justerer formusverdien i skattekartet, så vil ikke det automatisk legges over på skattemeldingen for 2026. Så da må du gjøre den jobben i 2026 med å få justert ned eventuelt formusverdien hvis den er feil.
Og i og for seg, som jeg sa, det kan også være begått feil i 2025, at verdien er for høy, men det er ikke på grunn av den nye modellen. Men hvis du skal rette opp det, så må du jo da...
kunne dokumentere det, da går du på endre i den boksen som din for eksempel primærbolig står i, åpne endre, og så er det en steg for steg modell rett og slett som skatteetaten leder deg gjennom. Og da må du jo da eventuelt dokumentere en markedsverdi.
at den da er lavere enn det som skatteetaten har lagt til grunn. Så da må du for eksempel ta kontakt med en eiendomsmegler og få en e-tak som kan dokumentere det, hvis det er store forskjeller her. Men hvor mange av de tror du da som går inn og surrer litt inn i skattekortsett ender opp med restskatt?
i bakkant, for man gjør feil. For det er jo de som alltid får mye restskatt. Er det liksom noen venn-diagram her, ser jeg det for deg? Hvor tette på hverandre er de sirklene med de som får restskatt, og de som er inne og mikker litt på restskattekortet sitt selv? Ja, jeg får jo... Ja, ikke sant? Altså det kan være de har vært inne og justert inne i skattekortet og gjort feil, som gjør at... Du setter litt lønn og kanskje opp litt gjeld. Ja, og så uansett når
jeg får det tilbakemeldingen av en del folk at jeg får alltid skatt. Hva er det jeg gjør feil? Da må du etter seg gå inn og se på skattekortet ditt. Selvfølgelig så kan du jo gå inn og se på skattemeldingen ditt at jeg ikke har gjort noe feil her. Men jeg holdt opp å si at elefanten i rommet er jo som regel skattekortet. At skattetrekket ditt er for lavt. Du blir trukket
bruke for lite i skatt i løpet av året, og få det en smell på slutten. Og da må du bare se på hva er det som er lagt inn av inntektsopplysninger, og ikke minst fradragsopplysninger i skattekortet, for det er sannsynligvis det som gjør at de trekker for lavt eller for høyt.
En annen feil, og det er jo skattekort relatert, en annen feil som en del gjør, er at de da har tabeltrekk hos flere arbeidsgivere, og det er jo også en feil som kan bli repetert i flere år. For du skal jo i inngangspunktet bare ha tabeltrekk hos din hovedarbeidsgiver, mens du skal ha prosenttrekk fra dine andre arbeidsgivere.
Hvis du har et tabeltrekk fra flere, typisk kan det være at du har en vanlig arbeidsgiver, men så har du hatt noen av ytelsene, altså støtte, i løpet av året. Hvis det da blir et tabeltrekk på det også, så ender du ofte opp med en reddskatt.
I tabeltrekket ligger det også en del av de fradragene som du har rett på, men da blir det på en måte dobbelt opp med fradrag hvis du har dobbelt opp med tabeltrekk, og det går ikke.
Nå fikk du litt øyeblikk der, det der blikket du får når det viser seg at folk som er blakka kjøper seg Playstation 5 for eksempel, har du mye blikket der? Nei! Irriterer det skattekortet? Nei, det er folk som alltid får skatt, så da fikk du litt sånn strengehalgeir. Nei, vet du hva? Nei, det er jo absolutt ikke, hvis det er noe som jeg skjønner veldig godt kan bli folk kan ha problemer med, så er det å forstå
Dette med skattetrekk og skatteprosent, og det er normalt ikke folks egen feil at to arbeidsgiver av begge trekk tar tabeltrekk på deg. Jeg vil påstå det som regel er de arbeidsgiverne selv som gjør det, men du må jo passe litt på da. Og det kan jeg godt forstå at folk ikke får med seg. Det er for jeg tar det opp her. Ja.
Bra, så Halger er bli, altså. Han er som mest, 90% av tiden blir min. Du er konsentrert over det, jeg tror du er konsentrert blikkevis. Du, de gnistret hans øyne stygt, helst mot det rolige vær, som vi husker fra Terje Wigen.
Vi har jo, hos Stine Penger, som alltid en bred meny av fradragsveiledere, saker om fradraget du kan ta, men i åpenhetens navn, og siden vi er så gjestfrie som det vi er, så kan vi jo dundre gjennom de viktigste fradragene. Vi har allerede vært innom reisefradraget. Ja, og merke at det er ikke forhåndsutfylt, så det må du selv, selv om du fikk dette i fjor, selv om du la en opplysning her i fjor,
Dette repeterer seg ikke. Nå må jeg legge det inn på nytt igjen. Og husk, hvis du har byttet jobb, hvis du har flyttet, så kan det være også at fradraget ditt endrer seg.
Jeg tror mange blander reisfradrag og pendelfradrag. Ja, det tror jeg absolutt. De er jo pendlere. De fleste som definerer seg selv som pendlere, tror jeg tenker på det vi kaller dagspendling. At de pendler hver dag til pendlerforbundet, hvis det er noe sånt, til pendlerforening og sånt. Det er jo dagsreiserne. Og det er de som har krav på reisfradraget. Og
Jeg må understreke dette. Selv veldig smarte folk har ikke nylig kommet til meg og sagt at jeg har ikke noen krav på dette reisefordraget. Jeg bruker nesten ingen penger på å pendle, fordi jeg sitter på med naboen, eller vi bytter litt på å kjøre, men jeg har en minimal utgift på bilen min. Eller jeg kjører firmabil, eller...
Eller gjør sånn som deg, Andreas, og sykle av og til til jobb. Ja, men du har likevel krav på reiseforlaget, fordi det er ikke lenger knyttet til de faktiske utgiftene du har. Ikke til månedskartet ditt, ikke til feriebiletten din, eller til tøybanebiletten. Det er en ren såkalt sjablong, altså en rent kjimmeløttersats, 1,83 kroner per kilometer kjøret.
Gange med antall kilometer du pendler, gange med 230 dager. Men det ligger jo inne, så jeg, som en fast...
Skatteetaten foreslår utgangspunktet 230 dager for deg, fordi det er det som er antall arbeidsdager. Men man skal utgangspunktet gå ut fra faktiske arbeidsdager. Så hvis du eksempelvis har hatt hjemmekontor en eller to dager i uka, hvis du har hatt mye lengre ferie enn det som er det vanlige, hvis du hadde
permisjon eller langtidssykemeldt, hvis du har mer enn 15 dager, mindre enn de 230 vanlige, så skal du benytte faktisk antall arbeidsdager.
Så et annet fradrag, hvor det er litt sånn siste liten for oss. Ja, siste liten. Ja, siste mulighet kanskje. Foreldrefradraget. For all del kommer det fortsatt til å være det, men det blir ikke så. Det blir litt mindre. I takt med at SFO og barnehager blir billigere.
Det blir kraftig skalpert. Nå er det altså 25 000 for første banen, og 15 000 per påfølgende ban. Så hvis du har to ban, så er det 40 000, inntil 40 000 med understreke i fradag. For det må jo være direkte kostnader som er knyttet til fradagen. Er det ikke noe som blogger? Neida, det er ikke sånn at du får automatisk 40 000 bare du har to baner.
Du må fylle det opp. Men neste år, altså 2026, så senkes det. 50 000 for første barn, 10 000 på påfallende barn. Så da går det altså ned fra 40 000 til 25 000. Og grunnen til det er som du sier, at barnehageavgiften og SFO og så videre går kraftig ned, gikk kraftig ned i 2025 og går enda mer ned fra 1. januar 2026. Dette foreldrefra-draget, som man gjerne kaller det, kan du fylle opp
Så jeg tror de aller fleste, eller veldig mange i hvert fall, i 2025 hadde kanskje ikke nok kostnader til å fylle det fullstendig opp. Fordi at også da var det ganske billig med barnehager hos SFO. Og hvis du da for eksempel har da, la oss si tre barn, så er du innen til 55 000 i fradag.
Og hvis du bare har ett eller to barn i barnehagen, så rapporterer gjerne de inn de pengene som det koster deg. La oss si at det er 30 000, bare for å ta et tall. Så har du likevel 15 000 til gode. Kan du fylle det opp med for eksempel reiseutgifter du har, det er også en igjen dansk chaplong. Gå på omveien du har fra hjem til jobb via barnehagen, da er det omveien om barnehagen du må regne opp.
1,83 også der per kilometer du leverer. Hvis du har hjemmekontor, så kan du ta hele veien. Du kjører frem og tilbake til barnehagen kanskje to ganger i løpet av dagen du har hjemmekontor. 1,83, smakk inn. Og så er det jo barnepass, og så betaler du en barnevakt. Så kan du føre opp de kostnadene.
Sånn type fotball fritidsordninger som du har betalt i stedet for at ungen går på SFO, og fotball
fotballakademi og tilsvarende, kan man også føre opp. Det er jo en ganske stor utgiftspost for en del. Er det riktig nok noen krav her, det skal ikke gå så detaljert inn, men det handler jo om at den må være en type tilbud som er i SFO-tiden. Hvis det er et type fotballakademi eller fotballordning som er på kveldstid, så kan du ikke trekke fra de utgiftene. Men hvis det er mer en...
fotballfritidsordning som er på dagtid, eller at du har den i høstferien eller vinterferien, eller også kanskje i sommerferien, hvis det er i stedet for SFO, så kan du også der føre opp de kostnadene inntil taket på 55 000 for eksempelvis tre barn. Så det er et ganske romslig og stort fradag som spesielt i 2025 en bør være oppmerksom på å fylle, fordi at de
Standardkostnaden, altså satsene, altså barnehageavgift og CFO, er jo mye lavere enn det var i 2024 for eksempel, så du kan fylle det opp med andre ting. Ja, og fra med i 2026 så blir jo de satsene mye lavere også, så husk det. Da er det vel egentlig, det her var reisfrag, passestort, foreldrefrag litt større, men liksom den store, store, stygge, ikke stygge, store, pene ulven kanskje,
er rentefradraget. Det er det som betyr kanskje mest for folk flest, som i hvert fall eier egen bolig, som det er litt hjelp på. Eller mye hjelp på. Og det er fortsatt slik, heldigvis vil jeg si, at det fordeler seg 50-50 på dere hvis dere har boliglånet sammen. Da går skatteetaten ut fra at det fradraget er fordelt 50-50
mellom dere, eller da 33,33 prosent hvis for eksempel du er et barn som har mor og far som medlåntaker. Og i så fall så og det er feil la oss si at
at fordelingen er 80-20, du eier 80% av boligen og også tilstøtter den lån, så må du inn og rette opp dette. Og ektefellet kan jo gjøre som de selv vil, når det gjelder hvem som skal få dette rentefardraget eller ikke, mens samboer må jo ha en avtale som ligger til grunn for å kunne dokumentere at rentefardraget er annerledes enn det som jukens punkt er satt opp.
Så gå inn og rett opp det hvis det ikke er riktig satt opp. Husk også at det vil jo da, hvis du rett opp det, gi
kanskje en redd skattesmeld for den som da mister rentefordraget og til god beløp for den som mottar det, så det må du ha i bakhodet. Og så husk for all del også at hvis du skal rette opp dette, så må du gjøre i begge skattemelding. Det er ikke nok at du retter opp din andel fra 50-80%, da må du også den andre rette opp fra 50-20, sånn at du kan ikke få 130-150.
prosent rentefardag, det hadde gjort seg. Det er bare på Paris Hotel sånn prosent det finnes. Så du må jo inn og dette. Og husk, har du som mange gjort, også gitt privat lån, og du tar rente av dette, så vet jo ikke skatteetaten det. Da må du jo også føre opp rentefardag i din skattemelding, sånn at du får 22 prosent rentefardag.
Sist, men ikke minst, en vanlig misforståelse fortsatt på rentefradraget er jo at det lønner seg å føre mest mulig fradrag på den som tjener mest, men sånn er det ikke. Du får jo flatt 22% på dette fradraget, uavhengig om du tjener en million og den andre tjener 400 000, så kan det like så godt føres 50-50 på hver. Unntak her er at hvis den ene har veldig lav inntekt, hvis den har under personfradraget, så vil jeg
ikke 180 000, da kan det svare seg å føre rentefordraget på den som tjener mest. Hvis ikke, så kan det være at du ikke får noe effekt av det. Det gjelder også kapitalinntekter. Da er det akkurat motsatt. Da er det en fordel å føre de på den som tjener minst.
Og hvis du er et ekte par, så kan du som sagt gjøre alt dette som du ønsker selv. Men hvis du er samboer, så må du legge en avtale til grunn for å lette opp i skattemeldingen din. Da får det være nok med gratis innhold for oss. Hvis du har gitt deg å høre til meg helt hitt, så fortjener du å få med deg siste lille tips der. Vi må minne om at 30. april er fristen, men hva skjer to dager før fristen, Håger?
Da skal vi ha livepodd på Karls, ikke har bært noen plass da, på Herle i Oslo. Ja, og der kan det være mulig at det blir noen skattetips også i siste liten. Nå begynner vi redd praksis. Det begynner vi for alle praktiske formål. Nå blir det siste liten, også den 28. Men jeg ser for meg at det er veldig mange som gir løs på dette her. Den 28. og 29. og kanskje også 30. Så har du ikke kjøpt en billett til å gå inn på ticketmaster.no?
Søk opp pengerådet og finn oss der. Kjøp billett og se frem til en morsom kveld med oss. Med gjester, med litt merch kanskje. Underholdning, god stemning.
servering av både ene og andre i barn, så gjør det nå. Tikkenmaster.no. Søk opp pengerådet der, så finner du billetter. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og ikke minst svar fra deg, Halgeir. Den podcasten får du kun på podden din, men vi er tilbake igjen på alle mulige plattformer neste torsdag igjen med en ny episode av pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Hva er verdsettingsrabatt, og hvorfor er det ikke nødvendigvis superbra å få igjen penger på skatten? Hvordan går det med spareballongene og hva har skjedd med barnetrygden? Jeg gir også noen tips til hvordan man kan selge 100 ting på nettet i løpet av året!
See omnystudio.com/listener for privacy information.