Økte verksteds- og serviceutgifter presser forsikringspriser, noe som kan påvirke økonomien og renteutviklingen fremover.
14:46
Juster porteføljen din for å håndtere renteøkninger og markedskorreksjoner, og vurder å diversifisere investeringene dine.
26:13
Kostnadene ved å følge med på økonomiske kriser kan føre til impulsive og dårlige beslutninger for mange.
37:40
Sjekk skattekortet, vurder fastrente og skap økonomisk buffer for å håndtere usikre tider bedre.
Transcript
Points
Glem den ekstra kaffelatten og lunsjen – det er forsikringsprisene du spyr deg på.
Påpeker at store forsikringsprisvekster rammer hardere enn smådaglige besparelser.
Du bør forberede økonomien din for et rentehopp på 2–3 prosentpoeng.
Hovedbudskapet om stresstesting: ikke stol blindt på økonomenes rentespådommer.
Økonomer bommer omtrent halvparten av tiden.
Om å ikke stake ut økonomisk kurs basert på spådommer fra eksperter og sentralbanker.
8 av 10 kroner du eier, kan være i teknologiselskaper uten at du vet det.
Om skjult risikokonsentrasjon i tilsynelatende diversifiserte fondsporteføljer.
Det er alltid lov å være litt feig når du skal selge aksjer du snart trenger.
Gradvis utsalg i stedet for å vente til siste dag reduserer risikoen for å treffe et kraftig fall.
Banken sier ikke opp lånet ditt bare fordi boligprisene faller.
Motvirker en utbredt misforståelse om boligprisfall for deg som blir boende.
Du skal ikke bare spise godt, du skal også sove godt.
Om at fastrente kan være verdt et forventet økonomisk tap for bedre nattesøvn.
Claims
Inflasjonen i Norge steg til 3,6 prosent siste 12 måneder, oppmålt i tallene som kom på tirsdagen.
Inflasjonstallet nevnt i programmet.
Kjerninflasjonen var opp 3,4 prosent, mot Norges Banks mål på 2 prosent.
Kjerninflasjon og inflasjonsmål.
Prisen på skadeforsikringer steg 16,6 prosent siste 12 måneder.
Prisvekst på skadeforsikringer.
Forsikringsprisene steg 4,5 prosent fra desember til januar.
Månedsvise prisøkning på forsikringer.
De største skadeforsikringsselskapenes aksjer (børskurser) har steget kraftig siste 12 måneder, med blant annet ett selskap opp 70 prosent.
Aksjeutvikling til forsikringsselskaper referert fra DN.
Australia har økt renten sin.
Om renteøkning i Australia.
Krona har styrket seg mer enn Norges Bank la til grunn i sin forrige rentebane.
Om valutakursutvikling.
I 2021 var styringsrenten i Norge satt ned til 0,0 prosent, og boliglånsrentene var under 2 prosent.
Historisk rentenivå i 2021.
I dag (ved opptak) er styringsrenten 4 prosent og boligrenten 5 prosent eller høyere.
Nåværende rentenivå ved opptak.
Norges Bank har foretatt to rentekutt før den siste inflasjonsrapporten.
Antall rentekutt.
Bankens stresstest ved nytt boliglån er nå nedjustert til 3 prosentpoeng, og låntakere må tåle en nominell rente på minst 7 prosent.
Om krav ved låneopptak.
Med et lån på 4 millioner kroner og renteøkning på 3 prosentpoeng øker rentekostnadene med 120 000 kroner i året.
Regneeksempel fra programmet.
Renteskattefradraget (fradrag for rentekostnader) er 22 prosent.
Skattesats på rentefradrag.
SIFO ved OsloMet tilbyr et referansebudsjett for families forbruksutgifter.
Om SIFO-budsjettet.
Et globalt indeksfond startet for ti år siden har gitt en tidobling av pengene, selv med de siste ukene røde tall.
Historisk avkastning på globale indeksfond.
Teknologiaksjer utgjør rundt 26 prosent av alle aksjene i et globalt indeksfond.
Andel teknologi i globale indeksfond.
DNB sitt teknologifond har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på over 22 prosent siste ti år.
Avkastning på DNB teknologifond.
En som blir arbeidsledig bruker i snitt rundt seks måneder på å få seg ny jobb.
Gjennomsnittlig arbeidsledighetsvarighet.
Dagpenger fra NAV tilsvarer normalt 62,4 prosent av inntekten.
Dagpengesats.
Dagpengegrunnlaget er begrenset til 6 ganger grunnbeløpet, som utgjør 711 000 kroner i år, og maksimal utbetaling blir dermed 444 000 kroner.
Tak på dagpenger med beløp.
Uføretrygden er 66 prosent av inntektene i de tre beste årene av de siste fem årene før man ble syk eller ufør, med tak på 6G som gir maks rundt 470 000 kroner.
Beregning av uføretrygd.
Det finnes hovedsakelig to varianter av uføreforsikring: uførkapital (engangsbeløp) og uførrente (månedlig utbetaling).
Typer uføreforsikring.
Boligprisene på Sørvestlandet falt i 2014 som følge av oljeprissjokket, mens de steg i resten av landet.
Regional boligprisutvikling i 2014.
På begynnelsen av 90-tallet sank boligprisene så mye at svært mange boligselgere endte med dyre restlån etter salg.
Historisk boligkrise i Norge.
Prognosesenteret har vist at en ganske stor andel av de som kjøpte og solgte bolig raskt de siste årene, endte med å tape penger.
Om boligsalg med tap.
Man kan låne opptil 78 000 kroner rentefritt fra arbeidsgiver uten å betale skatt av fordelen, hvis lånet tilbakebetales i løpet av 12 måneder.
Om rentefrie smålån fra arbeidsgiver, knyttet til grunnbeløpet.
Femårs fastrente på boliglån lå ved opptak rundt 5 prosent.
Fastrentenivå ved opptakstidspunkt.
Historisk går aksjemarkedene godt omtrent fire av fem år, mens ett år kan gi betydelig negativ avkastning.
Statistisk mønster i aksjemarkedet omtalt i programmet.
Loading
Er du skått for en økonomisk fimbulvinter? Ikke det, nei? Da bør du følge med nå.
Ja, det er mørke tider. Det krever da litt mørkt tema, men før vi kommer oss helt dit, så kan vi jo snakke om tallene som kom på tirsdag. Nemlig inflasjonstallene. Vi har jo knyttet litt spenning til disse tallene. Husker du Casino med Halva Platan i sin tid? Ja, jeg gjør nok det. Skal vi opp, eller skal vi ned? Vi skal opp. Veldig mye opp. Ja, for det var, jeg ser noen eksperter har sagt,
den spikeren for alle mulige rentekutt i 2026. Kanskje vi bør begynne å se på renteoppgang igjen. Fortell oss om tallene. Ja, det var jo veldig sjokkerende tall for mange økonomer, at inflasjonen gikk opp fra 3,6%
siste 12 måneder. Og kjerninflasjon, den som Norges Bank styrer primært etter, var opp 3,4 prosent, som jo er langt over 2 blank, som er egentlig det målet man har. Så dette var jo et lite slag i trynet for alle som ønsker rentekutt. Og så skal det jo sies at
Ja, glasset halvfylt eller halvtomt. Det er jo et utslag av at det går tross alt ganske godt med norsk økonomi. Lønnsveksten er høy, arbeidsledigheten er
fallende. Folk har det bra å bruke mer penger som gjør at bedriftene kan øke prisen. I hvert fall er vel det som er et argument da fra kanskje bedriftene. At det er derfor de øker de. Men hva er det som har steget så kraftig i prisen nå? Det er jo forsikringer. Primært. Og i
Første rekke da, bare første rekke skadeforsikringer, som har steget ganske mye, 16,6 prosent, siste 12 måneder.
Altså når man snakker om at matverketene, ja, kaller det grådige, eller i hvert fall at de øker priserne mye, så er det jo pinnets nesten i forhold til forsikringsselskapene. 4,5 prosent var det vel fra desember til januar. En ganske kolossal økning egentlig på så kort tid.
Hvorfor kan det komme en så voldsom økning teknisk sett, det kan jo jeg vet ikke, mange som har kanskje forfall på forsikringene sine i desember-januar, men i hvert fall de forsikringsselskapene forsvarer seg jo med at dette er i veldig stor grad kvintede bilforsikringer, og at
at verkstedsutgiftene og serviceutgiftene er blitt mye dyrere enn de var, og at det for eksempel koster mer å reparere en elbil enn kanskje en konvensjonell bil var. Da må det jo synes jeg at marginene går ned for forsikringskapene, og at skuddene går ned også, i og med at de må legge på såpass høy prisøkning. Jeg skulle tro at de så vidt klarte Berga seg gjennom 2025,
Neida, baktesbro. Vi hadde ganske solid øveskudd i det fjoråret. Det er jo for alle praktiske formål nesten... Nei, det er jo ikke... Hva kaller man et...
Hva kaller man? Jeg skal ikke si at det er et monopol. Det er det uansett teknisk sett ikke, men hva kaller man når det er fire? Det er jo ikke et... La oss kalle det kvadrapol. Kvadrapol, ja, det heter vel faktisk kvadrapol. Som er med litt på å begrense konkurransen, kanskje. Selv om det tross alt er ganske mange små selskaper, så er det jo fire store konstellasjoner som er på styreprisene her.
Så, de har tatt seg godt betalt, virker det som. Rett og slett. Og her tror jeg vi kommer til å få litt oppvask utover kanskje denne uka, hvis vi begynner å se på forsikringsprisen igjen. For de har jo sluppet relativt billig unna, disse selskapene. Vi har jo...
Jeg har sagt dette ganske mange ganger, at glem nå den ekstra kaffelatten og lunsjen, og det er veldig bra alt det her, men det er forsikringspriserne du spør seg på, bak det spror, og selvfølgelig også rentekostnadene. Men forsikringspriserne er godt løpsk de siste et, to, tre årene, uansett hva disse sjefene sier. Riktig.
DN refererer til siste 12 måneders veksten til de største skadeforsikringsselskapene. Jenside er opp 26 prosent, Storbrann er opp 33 prosent, og Protektorforsikring opp 70 prosent. Det er skadeforsikringsselskap. Det er på børskursen også da. På børskursen, ja. Nå reflekterer vi jo til viss grad. IF er vel det siste av de, hvertfall et av de store, men de er vel børshåndtert i... Ja, de er i Das Sampo, vel. Så
Så det ser man kanskje ikke så klart. Det er ikke klart å finne en tall på dem. Men det er også andre vargrupper som har steget i pris. Det er husleier blant annet. Det er strøm. Og det var en ting til også, som jeg ikke kom på. Men dette er jo... Husleier er vel noe som blir justert en gang i året. Så det er kanskje naturlig at den stiger litt ekstra i januar. Ja, så skal man jo se litt vekk fra...
midlertidige, ikke midlertidige, men den type variasjoner. Men det var jo en sett. Kan du slå fast en overraskende høy prisvekst, som gjør at noen sier at man kan se helt vekk fra et rentekutt før sommeren, og kanskje det bare blir med det ene til høsten. Og noen har gått så langt til å indikere at...
Er man så sikker på at renta skal ned, kanskje den gjør en liten usving og skal oppover. Australia har økt sin rente, kan det samme skje i Norge, eller i hvert fall Australien.
Skal vi kanskje? Hvis du bare retter ned så er det jo på en måte i Australia sånn sirkus. Er det ikke det? Hva hadde den med å rente? Nei, for det henger ihop Norge og så hadde jeg connecta igjennom. Det var dårlig. Men bil er siste punktet som blir toket frem, og det er jo naturlig i og med at de har fått en ekstra momsregning.
akkurat nå. Men samtidig så skal det sies at krona har jo styrket seg, og den styrket seg kraftig også etter dette, og krona har styrket seg mer enn Norges Bank la det grunn når de lagde denne forrige rentebanen. Så det trekker jo da i motsatt retning. Altså, det trekker mot rentekutt, altså styrker krona. Så hvordan dette her balanseres, ja det er jo de som
Det vil nok gi noen heftige rentemøter utover våren, ja. Klas Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!
Forluta skal vi tilbake til litt senere, men vi kan ikke gi slipp på disse rentene enda, Holger. Nei, for vi skal jo snakke om hvordan du kan stressteste økonomien din, rett og slett.
Hvis det går mot dårlige tider, da er jo høyere inflasjon en indikasjon på at det går riktig så godt i norsk økonomi for så vidt. Men likevel, mange som har høyere lån blir jo litt svettet av å tenke på at det kan komme en renteøkning og ikke en rentenedgang. Så vi skal gå gjennom litt av det. Og hvis man da tar den øvelsen og spoler tilbake til 2021,
Det er jo ikke mann rundt fem års tid siden, husker du 2021? Jeg husker veldig godt 2021. For 15. februar 2021 flyttet jeg inn i det huset jeg bor i nå. Så det er jo i disse tider. Det husker jeg. Det var dritkaldt. Og i dag var det også dritkaldt. Det var 16 minus da ungene mine ble levert på skidag i dag. Så jeg typer de hadde en kald, kald, kald dag ute i bærumske skogene. Og når du flytter over til et nytt hus, kanskje også med høyere lån?
Det skal du ikke supportere. Det var jo også pandemi, og av det så følgte en ganske kraftig rentenedgang. Vi hadde jo justert ned renter i flere omganger også tidligere, men 2021 så traff vi vel bunn av rentebanen. Og styringsrenter var med andre ord satt ned til 0,0 prosent. Boliglånsrenter hadde krøpet under to tallet,
Og du skulle leite ganske lenge for å finne en eneste økonom som mente at renta ville stige et par prosentpoeng de nærmeste årene, når man da stod i 2021. For ikke snakke om fire prosentpoeng opp, som vi tross alt har i dag. For spoler du frem altså fem år, så har vi en styringsrente på fire blank, og boligrente på fem blank, eller høyere for enkelte.
Og så er det jo sånn at nå har jo renta gått noe nedover igjen nå. To rentekutt, og inntil i hvert fall tirsdag, så var det relativt vanskelig å finne en økonom som ville spå en renteøkning. De fleste som jeg var inne på, spår en rentekutt fortsatt, men det er noen som kanskje har åpnet for det kan bli en renteoppgang. Men det er i hvert fall
ikke så mange som spår en renteøkning på et par prosentpoeng. Men de kan ta feil. Altså, sånn som de for så vidt også gjorde i 2021. For renta gikk kraftig opp derfra. Og så er det jo på en måte litt vanskeligere teknisk sett at man skal se for seg en renteøkning fra dagens nivå enn fra det lavpunkte som det var i 2021. Vi er jo tross alt også en del av en verdensøkonomi
Og i 2021 så gikk jo stort sett alle verdens sentralbankers renter ned. Men det er vel få land som tenker de skal øke rentene så mye, så det er veldig vanskelig å si for seg at Norges Bank skal gjøre det. Men du kan ikke utloka det. Altså økonomene, jeg bor med Norges Bank, bom, bom, bom.
Finansdepartement bombe, bombeleom, Fed bombe, bombe hele gjengen. Jeg har gjort undersøkelser på dette, og det er ikke noe, kanskje en overraskelse, hvis du tror på marked og statistikk, at man bombe omtrent halvparten av tiden. Men du kan ikke stake ut den egen økonomiske kurs, bare basert på hva økonomene tror. Så derfor.
Du bør forberede økonomien din for et rentehopp på 2-3 prosentpoeng. Det er seit. Det har blitt seit nå, Alger. Fått 3 prosent nå opp. Det er det. 3 prosentpoeng opp. Vil arrestere meg. 3 prosent, kan jeg ta med ikke 3 prosentpoeng? Nei, 3 prosent, klarer han. Det får ikke merke den gang. Nei. En 3 prosentpoeng, altså en boligrente på 7-8 prosent da. Minst. Så skal han huske på at
Dette da, 3 prosentpoeng opp, er jo egentlig den stresstesten banken tok før du tok opp det lånet, også ditt lån, Andreas, og du skal i utgangspunktet tåle det. Når du tok opp det lånet, så tok det kanskje en stresstest på 5 prosentpoeng. Og så er
Den testen har blitt endret litt de seneste årene. Nå er det sånn at den er nedjustert til 3 prosentpoeng. Altså, banken passer på at du tåler en renteoppgang på 3 prosentpoeng når du tar på et nytt lån. Men du skal i alle fall da tåle en nominell rente på minst 7 prosent. Så med andre ord, ja, det er bare sånn teknisk sett, hvis renter skal gå ned igjen til 3 prosent,
så ville man målt om du tåler en rente på 7%, og ikke bare 3% poeng. Men uansett, 3% poeng, test det, det bør du passe på, og takler du det. La oss si at man har et lån på 4 mil, og renta øker med 3% poeng. Da øker jo dine rentekostnader til banken med 120 000 i året.
Det er mye penger det, Baktusbro. Det er det. Det er 10 000 i måneden. Tåler man det? Nei, Jens kommer jo med kosten da. Hva er riktig botemiddelen på dette her da? Det er kanskje futen. Du får litt hjelp av skatten da. 22 prosent fradrag. Så du, litt av støyten til staten, rett og slett. Så er det at, ja, kostnadsføring
Du får jo Norgespris på lån. Nei, du gjør ikke det vi skal komme tilbake til. Du kan jo binde renta. Men den reelle kostnaden du må ut med er 7800. Hvis du ser på at du får et fradrag. Og så blir det enda bedre egentlig. La oss bo litt tilbake. 10 000 ekstra i måneden er jo den faktiske utgiften du må ut med.
Men så er det som viser det sånn at du har et annukteringsstånd, de fleste har det. Og da blir på en måte den effekten litt glatta ut. Da er det jo ikke nok kanskje der du betaler til banken bare 7000 i måneden. 7000, klarer du det? Og enda litt mindre hvis du tar skatteeffekten. Det betyr ikke at banken tar noe av kostnaden for deg tvertom. Det blir jo egentlig et endeløp.
enda dyrere låne ditt, men det de gjør da, de justerer opp renter, så justerer de ned avdragen dine, sånn at det skal bli litt mer levelig, altså glatt ut den effekten på 10 000 likviditetseffekten over litt flere år.
Men likevel da, 7000 kroner ekstra kanskje, hvis du har noe tilstående. Det er ganske mye penger. Ekstra altså per måned. Så om du takler det, altså hvis du skal gjøre en ordentlig test da, så skal du vel egentlig bare sette opp, ja, gå inn på, altså du kan google dette, google budsjett, og SIFO, Statsministeriet for forpliktsforskning, så får du en sånn kalt referansebudsjett.
Hvor mange barn har du? Har du bil? Har du barn i barnehage? Du kan sette dette inn i kalkulatoren, og så får du opp et slags stipulert budsjett, månedsbudsjett for din familie. Og så kan du se og måle det opp mot inntekt. Husk på å legge ved renteutgiftene, terminbeløpet,
og andre boligkostnader som du måtte ha, inkludert strøm, for det tar ikke dette SIFO-budsjettet hensyn til, for det er jo avhengig av hvor stor bolig du har, og så videre.
Men legg deg inn og se om du kan takle den nye økonomien med en renteoppgang på 2-3 prosentpoeng. Det tror jeg er ganske viktig. Hva så med alle de som nå sender bilder av sine porteføljer til meg? Fondsporteføljer altså, som peker nedover. Det er røde, den røde fargen er tilbake, den samme gjengen som får...
Jeg husker ikke helt når det var. Det var et årstid siden. Jeg kanskje også gjorde det samme. Jeg sendte meg skjermdomper og hva skal vi gjøre nå? Jeg blir nervøs. Jeg skjønner ikke hva greia nå. Når når vi bunnen? Hvorfor har Globalfond hatt en litt sånn dårlig start på det? Det er primært på grunn av valutakursen som har gått noe mens ulemper, kan du si. De som har på ferien på Granca for eksempel?
Nei, det er noe bra. Men hvis du sparer penger, og det er klart for sommerferien, så kan det være hyggelig at kroner styrker seg for en del valuta, og spesielt hvis du skal til USA. Men på fotball-VM så blir det litt billigere. Men for sparere så er ikke dette nødvendigvis god nyhet. Men det er klart, man skal jo være ganske selektiv for å få et veldig rødt bilde. Det er det stort sett. Hvis du tar...
Hvis du starter et globalt indeks for en ti år tilbake, så har du fått en tedobling av pengene dine, selv med de siste ukenes røde tall. Som sagt, de røde tallene kommer primært som følge av at krona styrker seg, altså dollaren blir svakere. Det er først og fremst det som er greia.
Så jeg tror ikke du skal ligge våken nødvendigvis på grunn av dette. Men jeg tenker det er to ting som er viktige her når det snakker om eller kanskje tre ting når det snakker om fondsparing. For det første jeg får ganske mange...
Du skal ha en robust portefølje? Hva mener jeg med det? For det første, noen satser litt for mye på en hest. Eller, de har satset på to hester, men den ene hesten har blitt mye større enn den andre. Ok, dette var litt sånn vanskelig. En pony og en flopp hest. Jeg kan frykte litt om hest, så jeg skal ikke prøve meg på noe der. Men la oss tenke at det var to hester da. Det ene heter DNB-teknologi, og det andre heter DNB Global Index.
Veldig mange er blitt glad i teknologifondene til DNB, det er de største fondene i Norge, som satser kun på teknologiselskapet. Godt, veldig godt. Ti år siden, du satset 50-50 i disse to fondene, og spol frem til i dag, så har du hatt en fantastisk verdietvikling på begge to.
Men i utgangspunktet tenkte du kanskje at jeg har tru på teknologiselskapene, så jeg putter halvparten av pengene der, og så halvparten i noe som er mye mer diversifisert. Og det var det jo. Det globale fondet ditt hadde kanskje 16% for ti år siden i teknologiselskapet. Så det må du heller ikke glemme. Det betyr at med andre ord, du hadde ca. 58% av pengene dine i teknologi for ti år siden.
Hva har skjedd nå? Jo, det globale fondet, som jeg sa, hadde tre dobla seg, og teknologifondet har vel omtrent syv dobla seg på den tiden. Fantastisk! Men det medfører også at for det første er jo da teknologifondet ditt blitt mye større. Nå er det plutselig 70 prosent teknologifond, 30 prosent globalt indeksfond.
Det er det ene. Det andre er at også teknologisektoren i et globalt inntektsfond er blitt mye høyere. Og det glemmer man fort. Nå utgjør det rundt 26 prosent av alle aksjene i global inntekts. Og summerer du det, så får du nå at du ikke lenger har 58 prosent i teknologi, som for ti år siden. Du har 78 prosent. Det vil si at omtrent...
8 av 10 kroner du eier er i teknologiselskapet. Det må man passe litt på, med andre ord. Og det kan man kanskje også videreføre til andre spissa fond som har hatt et godt tiår. Med andre ord, se litt på hva du eier, om du er veldig spissa, og om du er sårbar for markedskorreksjoner nå. Det er ikke tvil om.
Du kan si mye om teknologi, men hvis det kommer en kraftig markedskorreksjon, så er det klart at det vil slå hardere ut for den sektoren enn andre, fordi det er høyere priser, høyere volatilitet med andre ord. Så kanskje nå, sånn sett, er det på tide å vekte seg ned i de spisserfondene dine, og vekte seg litt opp på det som er mer bredt divisert som et globalt indeksfond, på tross av dollarendsjøen.
dollar av penger. Da skal det også sies at et teknologifond har vel også høyere dollarvekting enn et ordinert globalt indexfond.
Men hvis du har hatt den teknologifonden de siste ti årene, så har du hatt en overlig gjennomsnittlig avkastning på over 22 prosent. Ja, ja. Det er jo helt elvvilt. Men det fører jo til at du kanskje bør såkalt rebalansere dette mellom fannene dine. Så det er det ene. Det andre er jo da, hvis du er utrygg, lag en mer stabil portefølje da, og hive inn 30 prosent rentefond. Det er jo sånn som oljefondene gjør det.
Det er en god grunn til det. Vi kaller det gjerne den gratis lunsjen i en finans. Du justerer ikke ned avkastningen så veldig mye mer, men du senker risikoen din ganske betydelig når du får 30 prosent rentefond. I de fleste markeder vil rentene gjøre det bedre når aksjemarkedene går nedover.
Så du får en diversifisering på det. Har du lange brillene på, og du allerede har mye av pensjonssparingen din i type folketrygd og kanskje til og med offentlig pensjon, så mener jeg fortsatt at det er 100% aksjefond som gjelder, men du skal ta hensyn til akkurat det. Og så er det en siste poeng, når det gjelder dette med at for ti år siden du har lange briller på,
er de fortsatt like lange? Kanskje det er to år, tre år, ett år til du skal ut av aksjemarkedene. Fordi du skal kjøpe et bolig, kanskje du var 16 år i 2016. Nå er du 26, du overtok noen fond i for mor, far, bestefar, hva vet jeg. Masse overkastning, nå skal du liksom snart krasje deg ut, for du skal i boligmarkedet. Eller du skal kjøpe hytte, eller du skal kjøpe bolig nummer to. Eller du skal pensjonere deg. Uansett, høy
volatilitet, altså at aksjemarkedene svinger, kan føre til at du kanskje bør når du skal selge, ikke bare vente til den dagen du trenger pengene, men begynne allerede nå. Og grunnen til at jeg sier det,
er jo egentlig i strid med historisk statistikk, fordi at i 4-5 år så går aksjemarkedene godt, altså det går et pluss. Og etter 5 så får du negativ avkastning. Så det er med andre ord
Sånn sett, hvis du ser det her, hvis du tenker at dette er litt sånn linært da, så skal han vente så lenge som mulig med å ta ut pengene igjen. Men hvis det er et eller to år, ok, la oss se for oss. Det er i et femårsperspektiv. Så vil det i fire av de fem årene, nå tar vi en veldig sånn enkel matematikk her, vi ser for oss at i fire av de fem årene, så vil din aksjefond stige med 10%. Men i ett av de årene,
så vil aksjemarkedet kollidere, og du vil få en negativ avkastning på 40 minus. Ok, hvis du har dette foran deg, Andreas, det er overveiende sannsynlighet for at du vil tjene 10%, men altså, i en av fem år, så vil det gå ned 40%. Hva velger du da? Hvis du nå står foran og tenker du kan selge nå, eller gradvis selge nå, eller du? Jeg må ha pengene, ja.
Du må ha pengene på, la oss si, et års sikt. Hva gjør jeg egentlig, Hage? Det er jo lenge siden det har falt, sånn kraftig, sånn rent statistisk, så er det liksom, vi er tilbake til 2020, det er jo seks år siden, vi hadde en skikkelig korreksjon, så om man skal få en ordentlig kjilvink, så er jo det...
Kanskje nå, men så har jo aksjemarkedet en tendens til å ta seg opp igjen da, ganske fort. Selv om den tar jo heisen ned og trappa opp, så går den ganske fort opp den trappa, det så jeg i hvert fall i 2020, og egentlig med forbindelse med det der med tolvgreiene i fjor. Det gikk jo ned fort, og opp igjen ganske fort også, så ja, det sitter med for meg altså. Men hvis du treffer klokken rent denne,
Nedgang med 40%, for det er dritsen du sier, og i 2020 gikk det raskt, men i de to andre periodene i mellom de siste 20 årene, så har det gått tregere. Så du kunne risikere å ha tapt 40% av de pengene som du kanskje ville bruke til boligkjøp.
Så det er bare et rasjonale for at det er lov å være litt feig. Ja, absolutt. Nå tenkte jeg også med en baktepp at du har hatt ganske god gevinst, og ikke minst, venterenta di, alternativkostnaden, er 4-5%. Ja, ok da. Jeg hadde kanskje sått litt av det, bare for å få sovet litt bedre. Ja, gradvis. Ja, litt gradvis, men jeg hadde nok...
Jeg er veldig usikker på hva jeg har gjort. Jeg har en tendens til at når ting faller, da sletter jeg den spareappen. Det gjør ikke det, men da er det om å gjøre å ikke se på det så mye. Vi hadde jo vår venn fra Pareto, kom jeg ikke på det finne? Som nevnte dette med
Men det er cost of looking, at det er en stor kostnad å begynne å følge veldig nøye med på ting også når det går gærent, for da får du ofte en hang til å begynne å gjøre noe, og det du gjør da er vel i sikkert 9 av 10 tilfeller ganske dumt. Ja. Så... Få vekstøyen. Få vekstøyen, ja. Ikke se på for mye i hvert fall på
på finansavisen i det minste. Og det jeg gjør nå er jo å ikke se på tabellen i Premier League for eksempel. Det er også en måte for min del å fortrengte at det går dårlig med mitt lag. Det kan også være lurt.
Skal vi gå videre i denne økonomiske Fimbulvinteren? Du vet at Fimbulvinteren, det var det som leder opp til Ragnarokk. Den kalde gode vinteren før alt gikk virkelig til helvete. Så vi kan jo slenge inn litt arbeidsledighet i triksene kanskje også? Ja, nå er det jo sjeldent med at så lite arbeidsledighet som, for så vidt i hvert fall, altså sysselsettingen har vært ganske høy i Norge, men men, men, men
Du bør jo ha tenkt litt over det, og det er jo fortsatt en del sektorer som faktisk sliter. Byggeanlegg har gjort det i to-tre år nå. Hvis det er sånn at den blir arbeidsledig, så bruker den i snitt rundt seks måneder på å få seg en ny jobb.
og har han gått frivillig i mange organisasjoner, så har han kanskje fått med seg en sluttpakke på døra. De varierer jo litt, men det kan være fra 3 til 12 måneder, med altså fullt lønn. Men alle er ikke så heldige, og må du gå på dagpenger fra NAV, så vil det normalt tilsvare 62,4 prosent av inntekten din. Men så...
er det tak på dette. Det er begrenset til 6 ganger grunnbeløpet ditt, og det vil si 711 000 kroner i år, som er et tak som ligger omtrent på snittlønna for 2025, men under den såkalte medianen. Nei, over den såkalte medianen, mener jeg selvfølgelig, for medianen var litt under 700. Men
I og med at dette grunnlaget skal tilsvare 62,4%, så vil du ikke få utbetalt mer enn maks 444 000 kroner. Noe tillegg er ikke nok hvis du har barn, enskild forsørger og så videre. Men det vil være sannsynligvis for de fleste en ganske markant inntektsnedgang. Så igjen da.
Hvis du er nervøs for dette, sjekk om du kan tåle en slik inntektsnedgang, og speil dette enten opp mot forbruket du har hatt de siste månedene i nettbanken, du har hatt en forbruksfunksjon der, eller sammenlignet med dette normative budsjettet som du kan få via OsloMet, SIFO-budsjettet der.
La oss holde oss i yrkeslivet og si at man kan for eksempel dette på isen og skade seg, bli ufør. Ja, det er jo også en da blir det også knyttet opp mot grunnbeløpet. Hvis det er slik at, og de fleste som blir ufør blir ikke som følge av en ulykke på is eller annet, men de blir det som følge av sykdom. Folketrykten trekker nok mye kortere enn det en del folk tror. Ufør
Uførtrykten er 66 prosent av snittinntektene i de tre beste utviklingene.
av de siste fem årene før du ble syk eller ufør. Det å regne ut når påske er, det er det som er første fullmønne etter vårinnøyden og det ene med det andre. Du må gjøre en liten regneøvelse her, men der gjelder også dette taket på 6G i beregningen, som betyr at du da vil maks få 470 000 fra det offentlige, selv om du kanskje tjente millionvis av kroner.
Noen har jo pensjon i det offentlige, KLP, SBK, en del har jo gode uføredekninger der også, forhendelser som skjer utenfor jobb. Men de fleste som har en privat jobb, har ikke en slik uførepensjon, og bør da kjøpe en separat uførforsikring. Sjekk først om du kan få billige kollektive avtaler gjennom fagforeningen din,
Og husk, det finnes da i hovedsak to varianter, enten det som kalles uførkapital, som gir et engangsbeløp, det kan for eksempel kutte ILA,
hvis du skal bli ufør, og på den måten hjelper det deg til å få lavere kostnader. Eller du kan få en såkalt uførerente, som er en sånn månedlig utbetaling frem til du blir pensjonist. Det kan også være mulig å velge en kombinasjon av disse to. Så det er også en viktig måte å både stressteste økonomien, men gjøre den også tryggere ved kjøpen av den type uførforsikring. Klaas Olsson, Kundradio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!
Hva mer elendighet vil du snakke om nå, Hallgeir? Skal vi ta boligpriser, kanskje? Ja, vi kan ta boligpriser. Vi kan ta samlivsbrudd. Det er jo tross alt noe som skjer langt flere enn de som blir ufør, og det er dyrt å skille seg. Alt skal jo deles i, ja, stort sett skal det deles i to, og man må kjøpe nye boliger, og kanskje ha færre å dele utgiftene med, hvis man skal bo hver for seg. Og så er det sånn, ikke sant, hvis du skal selge din egen bolig,
og kjøper to boliger som ungene kanskje skal veksle med bu i, så vil nok summen av de to være langt høyere ofte enn den boligen du solgte.
Så uansett da, altså for å, hva skulle du si, i gode tider kanskje forberede seg på den type dårligere tider, er jo at begge dere to faktisk eier boligen, og hvis du ikke gjør det allerede, så på sikt prøv å kjøpe deg inn
Altså at den kjøper seg gradvis inn i et felles bolig. Ellers så kan det bli veldig kostbart, eller nesten umulig å reetablere seg etter et brydd. Fordi den har da, hvis den ikke sparer i bolig, så har den liten eller ingen egen kapital. Så det er jo en mulig løsning på dette. Skal vi runde av med at boligprisene faller da? Gjør det i en fimbelvinter? Det kan jo fort skje, og
Det har jo vært lenge siden det skjedde, men ikke på regionen.
ikke regionnivå. I enkelte regioner så har det gått markant ned. Det husker alle som bor på Sør-Vestlandet i 2014, så gikk jo boligpriserne ned, ikke i resten av landet, men som følge av oljeprissjokket som kom der. Nå har jo boligpriserne i siste etter to årene beveget seg opp, men ikke så mye mer enn inflasjon, og til og med i enkelte regioner lavere enn inflasjonen. Det er klart at hvis...
Og det er litt viktig å huske på, og mange misforstår dette. Blir man buende i egen bolig, og en får et kraftig fall i boligpriserne. For det kan jo selvfølgelig hende, en kan være uheldig og få en renteøkning, tross av at det ikke nødvendigvis går så godt i økonomien. Disse to tingene har gjerne en sammenheng. Hvis det har økt god vekst i økonomien,
realens vekst, så vil også boligpriserne stige, men det er ikke den er ikke den er ikke en til en den sammenhengen. Man kan finne ikke minst i utlandet også, finne sammenhenger hvor boligpriserne har sunket på tross av at rente har gått opp eller har vært høy da.
Så, ja, hvis en da blir buende i boligen og boligpriserne faller, så får det ingen konsekvenser i utgangspunktet. Altså, banken sier jo ikke opp lånet ditt uten grunn. Det er en
som fortsatt en del har for med tilbakemeldingen på det. Hva hvis bankene går dårlig? Hva hvis boligmarkedet går dårlig? Kan banken si opp? Nei, de må jo ha en grunn for det. De må ha et mislyhold eller andre grunner for dette. Problemet derimot oppstår hvis du skal selge den boligen i en dårlig periode. Altså du må gjøre det, for eksempel som nevnte samlingsbrydd.
På begynnelsen av 90-tallet, altså for all del håper ikke vi skal tilbake dit, men da sank boligprisene så mye at svært mange boligselgere endte opp med ganske dyre restånd etter salg av en bolig som var mindre verdt enn lånet. Og
Prognosesenteret har jo også vist her de siste årene at en ganske stor andel av de som kjøpte bolig de siste årene og som solgte og kort gitt det på, endte opp med å tape penger. Når en regnet inn også verdiøkende momenter som var pussing og så videre. Så hvis du er i boligmarkedet i et mer kortere tidsrum, så øker du sannsynlig for å tape penger.
Men uansett da, en løsning er jo rett og slett så banalt at du skal passe på at du får betalt ned lånet ditt, slik at du har en buffer, og det ikke gir noen store utslag hvis boligpriserne skal falle. I det minste at du ikke ender opp med et dyrt restlån, men at du kan bruke...
salgsprisen til å kvitte deg med hele boliglånet etterpå. Med andre ord, pass på at du kom inn for i hvert fall 75%, kanskje 60% av boligens verdi, før du eventuelt går ned på nedbetalingstakten, avdragsfrihet og så videre, og satser på andre hester, for eksempel fond, bitcoin, gull, eller hva det skal være.
så sørg for i hvert fall å ha befart bolig i boligdånden ditt. Men hvis man nå da mister jobben, man får et renteopp på 3% poeng, man blir syk og ufør, og så finner kona seg en annen gubbe, og så faller boligprisene, hva gjør man da?
Da skjer alt dette samtidig. Da bør du uansett ta en tur til banken. Det er jo et godt råd uansett. Dette er et håndverk som de tåler. De har vært gjennom boligprisfall, de har vært gjennom samlingsbrudd, de kan dette, og det er ingen som helst
i å spørre banken om råd i slike tilfeller. Og så ryker internett da? Da kan du ikke snakke om det. Nei, det kan jeg. Enkelte banker har jo et filialnett. Du kan gå og få råd der. De kan hjelpe deg med å sette opp et budsjett. De kan vise hvilke utgifter som kan kuttes.
De kan vurdere grep som avdragsfrihet eller lenger løpetid for lånet, og det er ikke sånn at banken straffer deg med høyere rente eller oppsiger seg lån bare fordi at du viser at du har problemer med å håndtere lånet etter et samlingsbrudd, etter lavere inntekt eller som følge av at renta går opp, da kan du si.
Så det er det ene. Og så husk alltid, sjekk skattekortet, pass på at det er tilpasset en ny økonomisk hverdag, enten du har tatt opp mer lån, eller at renter øker, ikke de går ned, de går ikke ned, men de øker, så skal også egentlig lønnstreket ditt synke.
Pass på at du er asyr med regningene, del de opp, ta kontakt med kassaselskapene for å få delt opp regningene, der er det mulighet til å få hjelp. Be om forskudd på lønn hvis det er verkelig knipe, fjerre penger enn det kanskje utbetalt før juni, og sist men ikke minst, enkelte arbeidsgiver har også muligheten for rentefri og såkalt smålån, altså du kan låne, dra ut 78 000 kroner rentefritt,
av jobben uten å måtte betale skatt av den fordelen. Fortsetning er at du betaler tilbake pengene i løpet av 12 måneder, men det er fortsatt en del bedrifter som har den muligheten. Altså der rentefri låne er knyttet opp igjen mot grunnbeløpet, skal kunne låne opp 3,5 del av grunnbeløpet rentefritt uten at du måtte betale skatt av den fordelen.
Hvis du skal trekke frem tre, ja, si tre da, kjappe punkter, kjappe medisin mot økonomisk stress akkurat nå hos de som hører på den podcasten.
Hva er det viktigste man bør få seg nå for å klare denne Fimbul-vinteren? For det første, det har jeg sagt mange ganger, men den blir fra kontoen din. Når det er gode tider, sørg for at den er fullt. I hvert fall at det er en til to månedstendinger lett tilgjengelig. Da senker skuldrene seg. Du tenker ikke at den nødvendigvis er så viktig i gode tider, men det kommer til å bli svært viktig i dårlige tider.
Punkt to, pass igjen på dette med en god uførforsikring. Sjekk hva du får utbetalt fra NAV og jobben i tilfelle uførhet, og se om det rekker. Og så pleier eventuelt med kollektiv eller private avtaler. Og betal ned lånet ditt. Ikke la avdragsfrihet bli en sovepute, men la
få en buffer. Og det er viktig, spesielt viktig nå, de siste par årene, hvor du ikke har fått den samme drahjelpen av økte boligpriser, så er det jo faktisk nødvendig å betale en låne for å få økt engapital. Og sist, men ikke minst, Andreas, jeg sa jeg skulle komme tilbake til dette, vurder fastrente. Hvis du får
Dårlig nattesøvn av å tenke på at renta kan bli nå, sa vi 8%, men det kan jo. Det er mange som får pusteproblem også av en renteøkning på, la oss si til 5,5 eller 6%. Ja, så kan du faktisk binde renta i skrivende stund, så kan du gjøre det. Femårsbinding til rundt fem blank. Det er ikke sånn at vi sparer penger versus flytende, og sannsynligvis, sannsynligvis ifølge markedet,
så vil du tape noe på dette, men du skal jo også sove godt, du skal ikke bare spise godt, så det kan være en løsning i disse litt usikre tider.
Hei, hurra, hurra, hurra. Vi to har det jammen bra, Halger. Og hvis du som hører på denne podcasten har lyst til å få mer av den humoren her, så har vi jo et ganske bra tilbud til deg. På tirsdager svarer du på spørsmål og svar. Det får du kun på Podmy, og så er vi her hver torsdag på alle mulige plattformer. Men det skal egentlig frem til da, er jo denne datoren, 28. april, på Karls i Hjorto skal vi ha liveshow. Det kommer snart billetter ut.
Det skal bli godt markert når de bilettene er ute for salg. Og da kan vi love merch, vi kan love gjester. Vi lover masse, ingenting er planlagt forløpig, men hva mer skal vi låne, Halger?
Ja, vi kan låne litt trangt i døra, for det er få billetter. Det er ikke så fryktelig mange billetter, sa du. Så det må være tidlig ute. Det må det. Øllevering er det. Perfekt, sånn tidlig. 28. april, da er våren i gang. Så må du komme deg om onsdagen, og så torsdagen kan du ta fri, og fredagen er det fri, for det er 1. mai. Ja, godt treng. Opp alle jordens bunne treller. Vi er tilbake igjen neste tirsdag, som sagt, på Potny, og her på alle mulige plattformer neste torsdag. Ha det bra.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klas Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!