‹ Tilbage til podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

2/1/2024

#367 Slik velger du riktig kredittkort

Podkasten "Pengerådet" diskuterer kredittkort, fordeler og ulemper, og hvem som bør og ikke bør ha kredittkort. De går inn på historien om kredittkort i Norge, og forklarer hvordan bonuspoengsystemet fungerer, spesielt med bleier på Kiwi. De gir tips om hvordan man kan finne det beste kredittkortet for sine behov, og presenterer en kredittkortguide fra Dine Penger.

00:00

Bruk kredittkort klokt, velg med omhu for å unngå misbruk. Råd om økonomi og kredittkort fordeler og ulemper.

06:34

Kreditkort er en fordelaktig betalingsmetode med rentefri utsettelse, cashback, forsikringer og rabatter på blant annet drivstoff og handel.

18:03

Få mye verdi ut av kreditkortbonuspoeng ved å kjøpe bleier for å reise verden rundt med EuroBonus-poeng.

22:21

Gjelder det å være bevisst på fordelsprogrammer for å dra nytte av dem og unngå unødvendige utgifter og miljøpåvirkning.

31:21

Gjennomgått fordeler ved kredittkort, viktig å velge gebyrfritt kort med forsikringer, tips for beste kort basert på behov.

Transkript

Nævnt i episoden

Kredittkort

Dette er temaet for episoden, og det diskuteres fordeler og ulemper ved bruk av kredittkort.

Pengerådet

Navnet på podkasten som produseres av Dine Penger og VG.

Dine Penger

Et nettsted som tilbyr økonomiske råd og en kredittkortguide.

VG

En norsk avis som er involvert i produksjonen av podkasten.

Halgeir Kvadsheim

En av deltakerne i podkasten, han gir økonomiske råd.

Andreas W. Fredriksen

En av deltakerne i podkasten, han diskuterer kredittkort.

Magne Antonsen

Produsent for podkasten.

Gard Steiro

Ansvarlig redaktør for VG.

Bokreditt

Et selskap som lanserte kredittkort i Norge, inspirert av USA.

MicroNexpress

Et kredittkort som ble lansert i Norge i 1957.

Bank of America

En amerikansk bank som lanserte et av de første moderne kredittkortene i 1958.

Visa

Et kredittkortselskap.

American Express

Et kredittkortselskap som ofte har høye gebyrer.

Citibank

En amerikansk bank som lanserte et av de første bonusprogrammene.

American Airlines

Et amerikansk flyselskap som samarbeidet med Citibank om bonuspoeng.

Kiwi

En norsk dagligvarekjede som tilbyr bonuspoeng på bleier.

Tromf

Et bonusprogram som kan konverteres til eurobonuspoeng.

Eurobonus

Et bonusprogram som tilbys av SAS.

SAS

Et norsk flyselskap med et kredittkort som gir eurobonuspoeng.

Bank Norwegian

En norsk bank som tilbyr kredittkort med ulike fordeler.

S-Banken

En norsk bank som tilbyr kredittkort.

DNB

En norsk bank som tilbyr kredittkort med rabatter på kjøp.

XXL

En norsk kjede som tilbyr sportsutstyr og har samarbeidet med DNB om rabatter.

Power

En kjede som selger elektronikk.

Via Nord

En kjede som selger dekk.

NAF

En norsk bilorganisasjon som tilbyr et kredittkort med rabatter på drivstoff.

Shell

Et selskap som selger drivstoff.

Fana Sparbank

En norsk bank med et kredittkort med lav rente.

Santander

En bank med et kredittkort med lav rente.

Strawberry

Et hotellkjeden som tilbyr et kredittkort med bonuspoeng.

Coop

En norsk dagligvarekjede som tilbyr et kredittkort.

Circle K

En bensinstasjonskjede som tilbyr et kredittkort.

Elton

En app som tilbyr hurtiglading av elbiler.

Finansportalen

En norsk nettside som sammenligner finansprodukter.

Apple Pay

En betalingsløsning som støttes av noen kredittkort.

Google Pay

En betalingsløsning som støttes av noen kredittkort.

VGTV AS

Et selskap som eier Max Social.

Max Social

Et profilbyrå som er tilknyttet Halgeir Kvadsheim.

Deltagere

host

Halgeir Kvadsheim

guest

Andreas W. Fredriksen

produsent

Magne Antonsen

Lignende

Loader

Kreditkort kan ha mange fordeler hvis du bruker det på en smart måte. Hva bør du se etter når du skal velge kreditkort, og hva bør du helst styre unna? Det er noe av det vi skal snakke om i dag. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Og av andre ting vi skal snakke om, Halgeir, skal vi blant annet komme innom tema bleier. Vi skal gi noen konkrete anbefalinger, og ikke minst så har jeg en liten quiz på lager til deg. Fin liten pakke dette. Det er kreditkort spesial i dag.

Har du noe kjært og nært forhold til kritikkort, bortsett fra at du liker å klippe med to? Ja, altså... Hvilke saks er best når du skal klippe kritikkort? En kraft igjen. Ja, fordi de kan være ganske seige å kutte. Men her kommer jeg med noe som kanskje kan overraske en del, nemlig det at... Andreas, jeg er ikke imot kritikkort. Det er mange som tror...

Du må jo være mot kreditkort, du må jo være mot ikke minst markedsføring av kreditkort, men det er jo ikke. Jeg synes det er helt naturligt at bankene tilbyr det. Jeg synes det er helt naturligt at ganske mange kunder har det. Jeg synes bare det er unaturligt at de kanskje tilbyr det til så mange som ikke burde ha det. Det er jo for så vidt en vanskelig utstilling, men det er jo også et litt...

rart incitament som ligger til grunn for at bankene gir folk kreditkort. For de vil jo helst, i hvert fall noen, at med

Missbruker det litt. At vi kanskje bruker det når vi ikke egentlig skulle brukt det. At vi går over den personlige grensen, ja. Ikke kreditkortens grense, men min personlige grensen for hvor mye vi kan bruke. Og ikke klargjør det opp etter forfall. Så det er det jeg reagerer på. Men ikke det at de faktisk tilbyr kreditkort. Dette er et produkt som har vært, ja...

Jeg håper ikke det er meg i quizzen din fra Øystein, for nå har jeg tenkt å kontra med en quiz til deg. Nå tror du det første du har kvitt godt, det kom i bruk i Norge. I Norge? Ja. Skal vi bare gjette da. Det er et årstal som har gått igjen flere ganger her, sier du. Topp opp med, skal vi si 1957 da? Yes! Og det kanskje var bokreditt også, eller? Ja, ja, ja, ja. Da kan jeg stryke det fra quizzen min. Ok, ja, det var synd. Vi har drivet research på noen land samme sted, så da har jeg ekstreme forventninger til hva du skal svare på.

quiz min senere. Ja, men det har jo vært der lenge. Men før den tiden hadde du også lignende kreditkort, altså du kunne handle på bok, skrive opp, men du hadde liksom ikke, de tekniske infrastrukturen var ikke nødvendigvis på plass da, for det var på 50-60-tallet. Jeg husker fortsatt når jeg var med far på, og gjorde jo det faktisk selv, på det lokale handelslaget, så når vi handlet, så sa vi alltid bare

Og så sa vi alltid i hvert fall med ungene, vi sa bare medlemsnummeret vårt, 306 tror jeg det var, som var vårt. Og så la de det til bare kreditten. Det skjedde for alle, tror jeg det var liksom, det var sjelden, hvis jeg husker riktig da, at man betalte for det man kjøpte på handelslaget. Det ble bare lagt i kreditten, og så ble det da sendt faktura hver måned. Nå var jeg far...

Og det var kanskje litt spesielt, det var jo i og for seg næringsrime, i hvert fall av bonde, så det var vanlig å gjøre det der. Jeg vet ikke om det var så vanlig å gjøre det til privatpersoner, men uansett, kredit da, har funnets i forhold

forbruk av kredit har funnits i mange former i titals år. Så jeg er ikke imot det på noensinnes måte, og det er derfor vi har denne podden for å vise hvilke kort som tross alt er fornuftige for de som ønsker å bruke kreditkort på en fornuftig måte, som jo de fleste gjør. Ja, for det er jo, vi kan jo egentlig begynne med en ting, hvem bør jo på ingenstens måte ha kreditkort da? For det er jo en sånn...

en forutsetning for denne podcasten her er at hvis du har ditt året nysysakende, er det ikke et rotue, og du betaler jo forfall. For veldig mye av de fordeler man har med et krydskort, de fordufter jo i det sekundet du begynner å løpe rente på det. Absolutt. Så da snur jo den lønnsomhetsarket rundt for den enkelte, da kan det bli veldig dyrt. Og da oppveier ikke det for fordelene. Men generelt så tenker jeg jo

alt oppå sitt tommelfingeregel, du må være over 25 år. Neida, du kan være det når du blir, du kan jo få tilbud til det allerede når du er 18, men du vet jo at frontallappen er ikke riktig kalibrert før du er over 25, og det kan jo være litt farlig i møte med

om ikke ubegrenset, i hvert fall ganske mange 10 000 i kreditramme, som man kan få når man er allerede 18, i hvert fall hvis man har en ok inntekt. Lærlinger og andre som tjener greie penger kan få

få kreditkort med en del kreditramme. Studenter er ikke så mye, men der er det jo også mye verre å holde på å si hvis du ikke klarer å betale av dine fakturer, for du har jo så lite å gå på hver eneste måned. Så

så tenker jeg jo at det kan være fornuftig å ha noe nå på baken før etter du blir myndig, før du tar opp et kreditkort. Og uansett, du kjenner deg selv. Altså hvis det er sånn at du ofte må skyve på fakturene,

altså et måned etter du har brukt kortet og derfor får høy rente, så bør du kanskje sette opp en plan på hvordan du skal bli kvittet, og kanskje også pause hele kreditkortet i en periode. Men de som tar et kreditkort og betaler med en annen kreditkortregne, tror man kan holde den dansen løpende i all evig tid?

Hvor det tror du finnes nok kreditkort i verden til at du kan holde en sum løpende liksom? Ja, rekorden vår i luksusvelden er vel nesten 30 kort som ble brukt på den måten. Og det ble det jo satt, det var før pre-2020, pre-hjelseregisteret. Nå er det jo satt en ganske grei stopp for det for de fleste, fordi at du kan ikke ta opp nye kreditkort og betale de gamle i så stor utstrekning, fordi at du blir

Det blir sjekket. Så tar du opp en nytt kort, så vil du umiddelbart gå, eller i hvert fall den femte banken da, vil kunne se at du har fire andre kort når du prøver deg hos den femte. Og det kunne du ikke før. Da måtte du selv sette opp det, altså melde deg fra, eller eventuelt at man sjekker skattemeldingen, men du vet, skattemeldinger er jo ofte gamle taler. Ja.

Kan du ikke gi oss et lite billede, tegne opp et kart, hvordan ser kreditkorten Norge ut i januar 2020? Det er kanskje litt februar allerede nå når du hører på podcasten. Det tror jeg vil øve deg skandelt. Hvor mange kreditkort tror du som lytter på denne podcasten at vi faktisk har? Vi har...

Svaret er at vi har langt flere enn det antall personer, eller ikke langt flere, men vi har flere enn det antall personer. Så selv om du utsteder et kreditkort absolutt alle fra 0 til 102 år, så er det beløpet mindre enn det som faktisk er utstedt. 6 millioner kreditkort drøyt i Norge.

Det betyr jo at det er flere som har tottre stykk. Hvor mange har du, Andreas? Jeg har to. Du har to? Et som jeg bruker, et som bare er der. Et som jeg følte med på grunn av at jeg har et kundforhold i en bank. Det ser litt sånn koselig ut. Jeg tror partners bare er der. Det sitter oppe i hornet i stua, og så der ligger det krydkortet, men jeg har et Norwegian-kortet som jeg bruker av og til. Har du mange? Ja.

Jeg har tre. Et som deg, faktisk Bank Norwegian. Et S-Banken. De brukes litt forskjellig. Og et av tre er som en del av et kundeprogram. Jeg har ikke bedt om det påkastelig kort, det bruker jeg ikke. Men det var vanskelig. Det er en sånn default at de sender det ut da.

I alle fall, de to som jeg faktisk bruker, det bruker jeg det ene til løpende abonnement, og hvis det er gøy utlandet, så bruker jeg gjerne S-bankens korte. Da får jeg litt lettere oversikt over hva som er brukt på reise, og får jeg lettere oversikt også over alle abonnementene som jeg har. Så Bank Norwegian er det mer til jobbrelaterte utgifter, så jeg kan liksom ta vekk det fra...

fra husholdningsbudgetter kan du si. Det kan jo være hvis du er på reise og bruker billetter selv og så videre, så kan det bli ganske stor kostnad. Da er det fint å skive det over i neste periode, så kan det være at du har fått refusjon fra jobben på jobbutgiftene innen du skal betale den fakturen. Så det kan jo være en fin måte å forskutere dette på rentefritt.

Så det er jo hovedsak som jeg har lagt det inn. Hvor mye skylder vi Ola Kari i kreditkortet? Ja, 70 milliarder kroner. Det er jo en ganske anselig sum. Men hvis du deler det på 6 millioner, så blir det jo ikke halvgjent. Nei, og 6 millioner er nok veldig mange som er hvilende kort, som ikke blir brukt i noe særlig grad.

42 milliarder er såkalt rentebærende, så det er altså 28 som ikke er det. Det vil si at de blir gjort opp ved forfall da. Men 42 prosent går til rentebærende gjeld som i snitt i 2023 ifølge gjeldsregistret var på 19,76 prosent da. Det var renter. Så vi snakker om ganske høy.

Man skjønner litt hvorfor mange av de krisiskortselskapene også har sparekontor og sånt som de tilbyr ganske gode renter på. For det her blir du penger av. Det er jo sånn at de aller fleste betaler vel egentlig ting vi får i fall. De gjør det. Og det er jo da 80-20 eller 90-10 reglene som gjelder. Det er jo liksom de 20 eller 10 reglene

De 20 prosentene i porteføljen din, hvis du er en bank på kreditkort, som betaler på en måte for de 80-90 prosentene som bare bruker fordelene ved kortet. Det være seg forsikring, cashpoints eller den rentefri perioden. For det er klart at selskapet må jo da

Det som skjer da, du kjøper tjenester av vare i løpet av en måned, og så betaler du ikke de før gjerne 15. i måned etterpå, og det er rentefritt. Så hvis du kjøper 1. januar en vare, som du da betaler 15. februar, så har du hatt rundt 45 dager med rentefri kredit da.

Og det er verdt å ta med seg, og spesielt nå da, hvor renter tross alt er blitt litt vanselig. Det var ikke så stort poeng, sakspoeng, for noen år siden, når det var null renter. Men nå når du tross alt kan få 4-5%, så hvis du bruker dette...

disiplinert da, ved at du har mest mulig stående av bruksepengene dine på en god sparekonto, eller at du har god rente på en brukskonto, så kan du jo da ligge og få en rentes-rente-effekt av at utsette betalingene med 30-45 dager litt avhengig. Men det er klart, dette

Den gratis renta er jo ikke gratis for bankene, så det er en kostnad, og så er det jo da kostnad til deg ved å betale litt cash points, at de har ulike andre ordninger, de har en forsikring inkludert og så videre. Men det får de jo tilbake på to måter, enten ved at du ikke betaler, altså alle de som ikke betaler regningene sine,

Eller at når du bruker dette i butikker så får jo kreditkostselskapet en prosentvis del av omsetningen fra butikken. Det er ikke gratis for butikkerne å åpne for at du skal bruke Visa Mastercard på butikker.

De kjøper varer, så selv om de får kanskje 1% catchpoint, så kan det være at kortsettskapet får 2-3% fra butikken, som de så igjen må dele med en, men kanskje vise en mastercard, men det kan gå i pluss dette.

Derfor ser mange steder, spesielt utlandet, kanskje spesielt Frankrike, nå har det kommet ganske tydelig frem at det trives godt der, at de aksepterer for eksempel veldig sjeldent, eller oftest aksepteres ikke Amex da, American Express. Det er vel fordi de får godt betalt, de skal ha godt betalt fra butikken da. Det kan være. Eller at de bare er amerikanere, det er kanskje ikke... Ja, og så har de jo også den, ofte den klauselen om at du får ikke lov til å betale

for mindre beløp, kanskje noen av 200 eller 300 kroner, den gjelder ikke i Norge, faktisk. I Norge får man ikke lov til å sette slike grenser. Da må man kunne betale med kort. Grunnen til at det settes en grense for 200-300 kroner kan jo være at det er en fast fi pluss en prosentsats, sånn at det blir litt dyrt for butikkene å akseptere kort på småbeløp.

Tras, kjapt igjennom noen av fordelene, de generelle fordelene med kreditkort, bortsett fra at det er en rentefri utsettelse og sånt. Det har vi vært igjennom, at det kan være lurt å benytte seg av den rentefri perioden. Det er klart at hvis kortet ikke koster noe, veldig mange av de rene kreditkortene er jo ganske

altså gebyrfri, altså uten årsgebyr, så blir jo dette et positivt regnestykke når renta er såpass høy at du kan utsette betalingene på kanskje opp til 45 dager. Det er det ene. Så har du cash points, altså at du får tilbake 1-2-3% eller 0,5%, litt forskjellig fra kort til kort da, som vi skal gå videre på her, når du kjøper ting. Enten det er reise eller du kjøper melk og brød i butikken din.

Så kan du da, hvis du bruker kortet mye, så kan du opparbeide ganske mye cash points, eller noe slags returprovisjon kan man kanskje kalle det. Så er det forsikringer i en del av de kortene. Hvis du bruker kortet du betaler for en vare, så kan det ligge en kjøpsforsikring. Det vil si at hvis du får problemer med varen, så kan du gå på forsikringsselskapet etter du kanskje ikke har fått kjøps.

fått gjennom hos butikken hvis du er misfornøyd. Du har reiseforsikring, så betaler du reisen med i hvert fall minst halvparten, så utleser det gjerne en reiseforsikring som du kan bruke hvis du blir, for eksempel bagasjen skal bli forsinket eller du får 20 rib på reisen. Du kan få rabatter på drivstoff, elbilading, spesielt i, altså bensinstasjonskortene gir veldig god rabatter på drivstoff, men også nå på elbilading.

Du kan få andre typer rabatter. Der er jo spesielt DNB sitt supertilbud, som vel er en gang i måneden. Torsdager så sendes det ut sms'er, plinger det, på hvilke butikker som gir 20-25% rabatter på så å si alle varer. Og det er jo et fantastisk godt tilbud, det må jeg jo si.

hvis du skal, hvis du utnytter så mange som gjør dette, å vente da for eksempel med å kjøpe en PC eller dekk, eller PC på Power, eller dekk på via Nord da, når de har kampanjer, så kan du spare flere tusen lapper på det. Det sier jo også litt om hvor lønnsomt på mange måter kreditkort er da, fordi det er jo mange av de som da vil kjøpe ekstra, som ikke kommer til å betale denne fakturen.

Det pluss det faktum at det ikke i så stor grad, det er jo ikke DNB som står bak rabatten som sånn, det er jo gjerne butikken. Litt forskjellig hvor stor markedsmakt den butikken har, men i stor grad så gir jo denne butikken denne rabatten, fordi at den ser at den får en enorm økning i antall betalere.

publikum. Det var XXL som var blant de store kjedene som begynte med dette. De er ikke der noe lenger, tror jeg, så ofte. Det tror jeg handler litt om at de ikke kanskje forhandlet seg ferdig, eller fikk det til mellom DNB og XXL. For det var en veldig, veldig lønnsom deal for

Den økte jo omsetningen ganske betydelig hos XXL, og gjør nok det også i andre butikker. Så det er rabatter, og så har du sist men ikke minst flybonuser, hotellbonuser, at når du betaler med kortet ditt, så får du samtidig bonus på gratis flyreise eller gratis hotelløvenetting.

Og det er jo gjerne det siste der, men de sakene vi skriver om, såkalt bonusjegere, som har jo blitt en egen idrettsgren dette her, kanskje vi får sette i Paris til sommeren, om det er en egen øvelse, jo eller, en bonusjakt, men det er jo veldig populært å lese om, og det er veldig populært for de som holder på med det også, og mange går jo altså så langt ned i yngre.

i purra på å få tvinget ut mest mulig poeng ut av alt de gjør. Det er rett og slett fascinerende, alt sammen med dette her. Og det gir jo veldig mening da, sånn hvis du er glad i å reise, du har friheten til å reise på litt sånn spesielle tidspunkt, kanskje, så kan jo bare bruken av vanlig kreditkort, som du bruker med spart måte, sender deg verden rundt på første klasse, bokstavlig talt. Og

Vi skriver jo blant annet om det siste saken jeg skrev om det, og jeg synes det var litt morsomt. Det var om bleier.

Det trodde ikke jeg skulle skrive om. Jeg har vært veldig opptatt av bleier i mange år, i og med at jeg har hatt mye spåbart, men jeg har ikke vært opptatt av at du skal kjøpe bleier for å kunne reise bort på første klasse. Men det er det nye nå. Det siste trikset fra de folkene som skal ha mye bonus, det er å kjøpe bleier på Kiwi. Ja. Og grunnen til det er at de endelig hadde jo, det var vel Kiwi sin tid som kom med disse bleiavtalene, var det ikke det? Ja.

Jo, det tror jeg. For den tiden jeg hadde det som unge, så var det jo det eneste. Da hadde vi egne bleiebonuskort. Det tror jeg var egenskjeden som hadde det, men de kom jo etterpå mange andre. Ja, men den endret de fra med rett for jul 3 til å, nå får du ikke den rabatten en gang, men du får da, hvis du er Kiwi Plus-

så får du 50% tromf på bleier. Det vil si at kjøper du bleier, eller også bindt tamponger, den type ting, for 100 kroner, så får du 50 tromfpoeng. Det kan du ta i cash, så du har en kontantrabatt på 51 tromf per en krone. Fordi du kan ta det rett ut, så det er regnende penger for...

Prenge penger her. Det er ikke sånn at det er veldig vanskelig å kunne bruke de igjen. Du kan bare overføre de rett til konto hvis du ønsker det. Ja, for det står vel på en ikke renteverdende konto, tror jeg, hos Norgesbanken. Men disse luringene som er glad i reise, de gjør ikke det, vet du. De gjør ikke det. De konverterer det til eurobonuspoeng.

Og da skal du ikke kjøpe mange bleierpakker før du har opparbeidet nok poeng for å reise. Kontur da, kanskje ikke nødvendigvis på første klasse til Los Angeles, men du kommer deg ganske langt av gårde med en del poeng. Et eksempel vi har skissert opp er at du kjøper bleier for 10 000 i året, så gir du da 50 000 tromf, som igjen blir 67 500 euro bonuspoeng.

Hvis du går inn hos oss og ser hvor langt du kommer med 67.500 euro bonuspoeng, så er det ganske langt. Det er det, og det er jo ekvivalent til seks tur- og turreiser også innen Riksjøfallet.

Jeg vet ikke om de legger på litt ekstra i Nord-Norge, men det tror jeg ikke. Jeg tror det også er helt i Norden, så du kan reise ofte da. Og det er alltid fint å ha det i reserve også, fordi det er av og til hvis du vil reise med kort, i hvert fall privat, og kort tid, så kan det fra Oslo til Stavanger, så kan det jo fort bli 2-3 tusen for en tur og tur.

som du bør betale, men som du da kan bruke 10 av de 67.500 på en bonusreise. Ja, og har du unger som trenger bleier, så må du kjøpe bleier. Det er ikke gitt at dette her er kanskje det mest, hvis du ikke er spesielt glad i å reise, og har tid og mulighet til det, så vil jeg kanskje, er dette her så spesielt smart da egentlig? Er det ikke bedre å få å handle et annet sted, og få rabatten i stedet for? Da lurer jeg også liksom, linken er nettopp småbarnsforeldre, hvis det er noen som

har lite tid, lite fleksibilitet og så videre til reise, så er det kanskje akkurat de da. Så det er ikke nødvendigvis de som kaster seg på en tur og tur til Hong Kong på business class. Det blir litt upopulært hvis det nyrker på seks måneder, ligger dere og dreier det i 19 timer. Det er alle de andre konserndirektørene sine store fortydelser. Ja.

Så ville du anbefalt at man heller får penger direkte? Er det smartest? Nei, det er jo en ekstremt god deal da. Det er det jo. De som er klare ved å benytte denne får veldig stor uttelling for. Men du skal jo selvfølgelig være bevisst på, er det et reiser som du hadde tatt uansett?

Eller er det bare sånn add-on og sånn, å kjekt å ha? Fordi det er jo klart det er jo så kostnader, altså greit at flybilletten blir gratis, men alt det andre er jo kanskje dyrt med hotelløvernatning og så videre. Men det vet jo litt om, men det er litt sånn opptatt av at man må være bevisst på at dette er faktisk noe som man...

som man vil benytte seg av. Det er litt sånn, det slekte litt med svenskhandel det her, Andreas. Og vet du hvorfor? Jo, fordi at når du drar på svenskhandel, det er ikke nødvendigvis at det er så lønnsomt, fordi du tar med deg så mye annet, som du sannsynligvis ikke hadde kjøpt, hvis du ikke hadde dratt på svenskhandelen, så

litt avhengig av hvor disiplinert du er på enten da den eurobondshandelen eller svensk handel avgjør spørsmålet om dette lønnsamtidig. Men det er jo noen som synes dette var så spennende til starten at de kjøpte inn masse bleier selv for å selge dem for halvpris på Finn. Ja, nettopp.

Det er det jeg snakker med internt i dette bonusjegermiljøet. Jeg synes de har reagert litt på dette her. At folk så bokstavlig talt utnyttet den avtalen, for de var redde for at den skulle forsvinne. Det var Kiwi vi hadde snakket med dem om, som sa at det var ikke...

kunne tyde på at det var ikke voldsomt stor skala dette her. Nei, det er jo sikkert åpent for abortasjehandel også her, altså til å eksportere dette for eksempel til Polen eller Tyskland eller andre land hvor bleiprisene faktisk er høyere. En av de få varene som polakker, tyskere og andre hamster i Norge er jo bleie. Så hvis du helt hjem kommer med en

kampanje til Polen og bringe de, for det er jo mye, det er jo stort volym på disse bleiene, så er det kanskje bare å hoppe på. Apropos miljøregnskapet til både de som da tar disse eurobonusreisene og de som eventuelt bruker helt hjem til Krakow, det er ikke nødvendigvis helt supert, så det er jo også en aspekt ved det hele, selvfølgelig.

Men det de også, hvis vi skal gi noen triks jeg har lært da, etter å ha skrevet mye om dette her, så er det jo en ting med å bare kjøpe bleier, eller tamponger, eller bind, eller alt som er innenfor denne dealen her da, hvor du har det gamle bleikortet. Jeg har to-tre av dem fortsatt liggende i lommeboka av en eller annen grunn. Jeg bruker dem ikke.

Men det er jo såkalt dobbelt dippe, vet du hva det er? Nei. Du vet jo hva det er når du har holdt i dippen og gullrota, så dipper du to ganger, eller potetgull kanskje, eller seleristan kanskje. Udødelig gjort med George Consens danser i Seinfeld, for det som tar den referansen. Ja, men her skal vi holde dippen unna, men...

Det er jo trikset vi gjør for å få mest mulig poeng, og det er jo når du snakker med alle disse bonussegerne, de som liker å reise verden rundt på første klasse, det er jo ingen som hater det, men de som går veldig inn for dette her, så er det jo tromf som er greia deres. For det er jo du klarer å få opp nok bonuspoeng kjapt. Og det å benytte deg med dobbeltdippet er egentlig at du bare bruker to, eller trippeldipp også, to eller tre bonuspoeng.

bonusprogram i samme transaksjon. Og så som jeg har forstått det, så skal du da gå og handle gjerne på en torsdag på Kiwi, eller et eller annet sted hvor det er trippeltromf, så skal du betale, nei, så skal du slå inn valgene dine, så skal du bype tromfkortet ditt, enten nå er det elektronisk eller det er gode gamle fysiske kortet, og så skal du betale med et annet kreditkort som gir deg en cashback da, sånn at du får penger tilbake igjen fra kortutsteder. Da har du dobbeltdippet.

Triple dippa, det er jeg ikke helt sikker på hvordan det får til, men der kan du gå inn på dine penger og lese om hvordan det får til. Men da må du jo kommandere enda et program til. Det er mulig å betale fakturen med tre kreditkort. Det er kanskje det som er triple dipping da, når du skal gjøre oppregningen til slutt. Ja, det er vel spesielt når du skal kjøpe hotellrom, tror jeg. Så kan du bestille det via Tromf, og så kan du betale med kreditkort som gir cashback, og så har du kanskje et sånt strawberry-kort, eller en sånt medlemskort der, og så får du litt ekstra poeng. Ja.

Det var mye reklame for Norges gruppe med tromf, Håge. Jeg skammler jo siden akkurat denne episoden er. Ja, det er fjern. Men det er som sagt, sånn som du sier, du må jo på en måte klare å benytte deg av poengen også. Det er jo ikke noen poeng å dreve å bunkre tusenvis av tromfpoeng eller eurobonuspoeng, for dette har jo en utløpsdato. Tromf har jo ikke en utløpsdato, men et eurobonuspoeng, det var jo så, så lenge, så

er jo litt få nyttes å ha kjøpt bleier på. Det må jo ikke gi deg bare å være det dyreste til å kjøpe bleier på, sånn egentlig. Hvis du da velger å ta robbungspeng og ikke benytte deg av dem, så får du ingenting igjen for det. Og generelt også hvis du bruker kreditkort for å få andre fordeler, men går over den rentefrie perioden, så blir jo regnestykket ofte ganske negativt. Nå skal vi til quizsalget. Du har jo allerede svart på det ene spørsmålet mitt da. Da Magne By, direktøren i Bokredit, kom og

og lanserte kredittkortet. Han hadde selvfølgelig vært i USA og blitt inspirert der. Når tror du det første moderne kredittkortet ble lansert? I Norge? I hver da? I verden. Ja, det må jo ha vært lenge for Norge i hvert fall. Vi snakket med USA, typ før krig. Nå må du snakke lenge, for nå må jeg finne fasiten her. Hahaha.

Ja, siden 1957 i Norge, da var det sikkert en som tok den ideen med seg til Norge fra USA, MicroNexpress. Jeg tipper at dette... Vi snakker det moderne kriskortet, ikke sant? Ja, jo. Siden 1933 da.

Det som jeg synes er litt gøy nå, så nå har vi kanskje avslørt Wikipedia, de sier at det første moderne kreditkortet, det ble lansert i USA i 1958. Og det tror jeg da, det var et visakort. Og det tror da, de mener med det, er et elektronisk visakort.

Det andre som han tok med seg var vel mer et bevis på at du har en kredit som ikke har en elektronisk komponent i seg selv. Ja, det var da Bank of America, som da var en bitteliten bank, ifølge Wikipedia. Den er litt større enn en bitteliten bank akkurat nå. Ja.

Hvor stort er et kredskort? Hva er målene, de fysiske målene på et kredskort? Hvis jeg skal hjelpe deg, så er det nesten som et gyllent rektangel. Så skal det være det mest estetiske, mest behagelige rektanglet. Jeg er så dårlig på sånn mål. Har du tommel, så kan du svare på det også. Fem ganger ti?

Det er ikke så halvgjert egentlig. Det er da 85 ganger 6 ganger 53,98 millimeter. Så 8,5 centimeter ganger 54. Ok, ja ja. Så det er 54 centimeter.

5,4 centimeter ganger 8,5 centimeter. 85 centimeter har vært litt voldsomt. Det er sånn du reiser sjekken. Det siste spørsmålet i denne omgang, Halgeir, vi har snakket litt om fordelsprogram, og for alle dere som skal sende mail om at det er dårlig kvalitet på quizzen, da må dere sende mail til Wikipedia, for jeg bruker jo som min researchkilde her. Det

Det første fordelsprogrammet, når ble det lansert, og jeg kan si, jeg kan gi deg noen hint, det var da amerikanske Citibank, som inngikk en avtale med American Airlines om å tilby bonuspoeng basert på forbruk, såkalt consumer reward points. Vi skal til min tid, altså etter 1985 en gang. Det kom ganske sent da, vil jeg si. Hva hardt.

Det skjedde mye i det året der, vil jeg også si. 1985, at det ikke var eurobonus heller før det? Jeg baserer meg på Wikipedia. Ja, men jeg tror vel, ah, shit, det må kanskje være mer enn 1986 da. Ja, 1986. Det er overraskende sent, vil jeg si. Ja, nei, jeg sa det skjedde så veldig mye i 1986 da. Jeg sa et hint der, var at det skjedde mye i det året. 87? Det skjedde mye i 87. Ja, ja.

Takk. Friday. Ja, greit. Nå tenker vi større enn det da. Det er ikke noe større enn det for oss finansnørdene. Nei, du kan jo høre med de i Østeuropa da, om de synes 1987 eller 1989 var det viktigste året. Jeg vet ikke. Ja, ja, ja. Det var ifølge Wikipedia 1989. Da ble det første bonusprogrammet. Ja.

Sånn er det. Det ble bra. Det halter litt denne quizen. Ja, og det må jo også si at Black Friday er jo Black Friday, og Black Monday er noe helt annet enn 1987. Det var da som jeg krekket. Ja, det er for så vidt sagt. Den hadde sikkert Black Friday også i 1987. Ja, det vil jeg tro. God rolig fiskeskjær. Vi går videre. Ja. Håk her. Et.

et godt kriskort for deg. Hva har det? Altså, det bør være gratis helst. Det er selvfølgelig du kan kjøpe det kort som gir noen voldsomme fordeler, spesielt AMX, hvis du er bevisst på eurobonussanking. Men

For de vanlige folk som ikke skal ha en master, gjøre bonus, så holder det nok med et gratiskort. De fleste regnekreditkort er jo det nå. Det bør være gebyrfritt, spesielt hvis du er i utlandet, for der er det jo en del som henter inn ganske høye gebyrer på bruk. Det bør ha en innebygd forsikring.

Reiseforsikring for eksempel er jo et must have gjerne. Da kan du vurdere om du kan droppe separat reiseforsikring. Så synes jeg det er veldig viktig, eller i hvert fall kjekt da, hvis kortet har egenandel forsikring for å leie bil. For det er noe som du ofte blir prakket på til dyre summer når du skal leie en bil utlandet.

Hvis de ikke har det innebygd, så i alle fall at de tilbyr det som en add-on. Bank Norwegian har vel betalt 200-300 kroner i året for å få den dekningen i 12 måneder, synes jeg er suverent. Og du får en pottesur bilutleie i kassa, hvertfall i utlandet, når du sier at du ikke skal ha den 50 euro dagen. Nei, det kjenner jeg ikke. Det er verdt det også, synes jeg. Ja.

Og så lav rente selvfølgelig, men det er jo bare viktig om du ikke betaler i tide. Så hvis du er sikker på at du kommer til å betale i tide som de fleste gjør, så er ikke det så viktig. Men alle disse kortene har jo før så hadde vel kanskje man bare ett kreditkort da, som skulle funket mest, og det ga deg mulighet til å utsette og betale en vare eller noe sånt da. Det var egentlig det den ga, og nå er det jo en skog av kreditkort der ute. Ja.

og vi da i dine penger har sammen med, nå skal jeg bare drive litt egen reklam her, det har jeg lov til, har utviklet, eller vi har laget en guide for å finne de

De beste kreditkortene for deg, for det er ikke sånn at et all-round kreditkort som er best på alt, det finnes ikke. Det er jo skåret best på absolutt alle kategorier. Så rett før, det var i oktober tror jeg, så lanserte vi sammen med Veggelab en kreditkort guide, rett og slett, og

Og i motsetning til alle de andre fæle, stygge, kommersielle tjenester ute, så er dette en redaksjonell, nøytral, uavhengig guide. Vi tjener ikke noe på at du velger det ene kortet framfor det andre. Og det synes jeg er ganske viktig. Og vi viser frem fordeler, vi viser frem ulemper med hvert kort, så har vi rangert dette. Og du finner det med å

Ja, med å gå inn på penger.no-kreditkort, heter det da. Det er jo et nettsted som dine penger blant annet...

Så det er litt kult, synes jeg. Det er en veldig bra tjeneste. Det har blitt tatt godt imot den tiden det har vært. Det ligger mye kortere inn. Det ligger fryktelig mye arbeid bak de som har gjort det bak dette her. Vi har jo da gått inn og hentet ut denne informasjonen. Dette er informasjon som finnes her og der, men den er veldig vanskelig tilgjengelig. Så det de VG Lab-folk har gjort, har gått inn, kartlagt alle kort, kartlagt alle vilkår. De har rett og slett scrollet

internett rundt, og så har de gitt dem en skår, etter slett, som er basert på en algoritme. Og da finner du ganske mange gode kort som kan treffe deg veldig bra. Du kan...

Hvis du er glad i å, hvis det er netthandelen som er din ting, da kan du velge netthandelen. Det er mange filtre du kan velge mellom, mer og mer spesifikt, og det kommer mer ting til der, om det er dagligvarer du kommer til å bruke til, om det er flybonus som er viktigst for deg, eller om det er flere av dette som er best for deg, så får du liksom en fin pakke da. Så jeg synes dette er en god forbrukertjeneste. Veldig bra.

Det er veldig bra, og til forskjell fra de fleste andre sånne kreditkort, altså for det du sier, den guiden det er jo også en interaktiv, altså en kalkulator, men du kan jo bare trykke på knappen, så får du opp de beste kortene. Til forskjell fra de fleste andre, så...

så er jo de fleste av dem betalt gjerne av selskapene som legger inn en lenke eller en annonse, eller får det til å virke som om de er bedre enn de egentlig er. Ja, de treffer rett og slett. Vi tjener jo også selvfølgelig på hvis man trykker på en lenke og går videre. Det er jo noe man har inntekt på det der også. Men det påvirker ikke rangeringen av kortene. Så selv om en av kortene hadde betalt oss 10%,

10 000 ganger så mye som et annet kort, så ville ikke de kommet høyere opp i treffet, selv om de hadde betalt oss noe for dette. Så det skal være en uavhengig redaksjonell tjeneste.

Har du brukt den, eller? Jeg har gjort det. Jeg har sjekket. Mitt kort ligger for så vidt godt an. Men ikke Heisbanken, for de ligger veldig godt anberendte, men de har ikke så mange andre forhold eller egen nytt.

La oss si noen dryp da. På de beste kortene kanskje, innenfor et par kategorier. Hva lurer du på? Flybonus. Da trykker jeg på flybonus. Da dukker Tromfisa opp. Nå må vi kanskje bli overrasket ved det, at Norwegian eller SAS er på topp, men de kommer jo

på pallen. Begge de to kortene kan vel avsløre etter tomfiser, men det er vel grunnen til at de ligger på toppen, er jo nettopp det vi har sagt da, at de gir så god konvertering til eurobonuspoeng. Andreplass, det er Norwegian-kortet, og det har jo, hvis du trykker da inn på kortene, og så trykker du detaljer, så ser du alle tomler opp

og tommler ned hva som er bra og hva som er dårlig. Og det er en ting som er dårlig med Trump Visa som er på toppen. For min del er det jo at vi ikke støtter Apple Pay, noe som Bank of Norwegian gjør, som er på andreplass, og som også SAS American Express Classic gjør, som er på treplass. Hvis vi ser videre på en annen kategori, for eksempel på, ja, hva vil du se på? Hotelbonus, kanskje? Ja. Da? Ja.

Den som dykker opp der er Petter Stordalen. Hei, hei! Det er mandag! Vi har vant! På en onsdag! Dette her henger litt sammen med eurobonus. Du kan konvertere tromfpoeng til strawberrypoeng, tror jeg det heter. Det henger egentlig ikke sammen med eurobonus, det henger sammen med tromf. Ja, eller til strawberry. 30 bonuspoeng per 100 kroner brukt hos strawberry, for eksempel. Som er veldig...

og du får også 20 bonuspoeng per 100 kroner brukt i utlandet. Så det som trekker ned er jo at det er årsavgifter. 5,95, det er jo ganske stivt. Hvis du er den som ikke klarer å betale mye, så er det da nesten 33% i effektivere løpende rette. Det tror jeg nesten er høyest av alle. Ja.

Så Tromfisa på andre, og American Express Green Card, altså det gode gamle MX-kortet. Topp tre der. Skal vi ta en til da? Vi kan godt ta dagligvarer, synes jeg. Jeg synes vi kan ta drivstoff også. Altså i Karnavisa er det som gjør mest...

på dagligvarer, 2% rabatt på mat og dagligvarer i Norge, 2% rabatt på kjeldstasjoner, støtter ikke Norge Capital Pay og Google Play, det er jo synd. Trøndfisa, banderplass, Coop Mastercard på treieplass. Så

Det er jo bra, og kan jeg ta drivstoff og lading til slutt? Gjør det. Jeg skal faktisk ha en helt til slutt da, men neste siste. NAF ekstra kreditkort er best på drivstoff slash lading inntil 65 øre per liter drivstoffrabatt på betjente Søkkel Cave-kort.

Og bestsasjonen i Norge, 15% rabatt på hurtigladding med Elton-appen. Ulempen der er det at du må jo være NAF-medlem. Så det er vel ikke sånn at kortet koster noe, men det selvfølgelige medlemskapet i NAF koster jo noe. Får du NAF-bok fortsatt? For det husker jeg var en av forundringsartiklene i bilene våre da vi var små. Men det har en del fordeler å være NAF-medlem, så det kan godt være. Og jeg tror faktisk...

De hadde i hvert fall inkludert i NAF medlemskap en egen andel forsikring. Så sjekk det. Bare deg selv kan ha vært medlemsavgiften. Andreplass, DNB Mastercard. Treplass, Circle K Mastercard, som er det første regnet, hva skal du si,

bensinstasjonskortet som har vært å ta med seg. Så til slutt, Andreas, når det gjelder arrangeringer, vi må jo også faktisk ta med rentene. For hvis det er sånn at du... Det vi har sagt nå, ikke sant, har snakket veldig mye om er forhold til det for de som er disiplinerte. Hvis du er redd for å gå av og til litt...

og ikke får betalt dette kortet i tide, så hviter det ganske stor forskjell også på den effektive renta. På førsteplass, i hvert fall hvis du sorterer etter alle landsdekkende kort, og ikke hensyn til andre fordeler, så er Fana Sparbank sitt kreditkort det rimeligste. Anfasset stein bare 14% årlig nominell rente. Santander Red sorterer

er på andreplass, 14,89% nominell rente, som gir 18,15% effektiv. Midtkort S-banken er på fjerdeplass, slett ikke verst, 17,9% nominell. Så du steirer plassen, dette? Ja, og bare for å ta siste gymbåen,

Det er jo altså, når man gjenter mange kreditkort i Norge, jeg tror det er 280 som er arrangert av Finansportalen. Sist, men ikke minst, for det er et stort kort. Sist og størst, egentlig. Ja, Shell Mastercard har en god del fordeler, men renta er definitivt ikke blant de. Riktig nok bare 23,5 nominellt, men ifølge Finansportalen så blir en effektiv renta på det beløpet som de målet etter 38,5%.

Sikkert på grunn av gebyrstrukturen. Det er masse gebyrer her, rett og slett. Så vær litt forsiktig da. Da var det ikke Strawberry eller Choice tidligere. De skal bare skarve 33%. Effektivt. Effektivt, ja. Men ikke så viktig for deg som hvis du er glad i kjell og mastercard, så er ikke heller det så viktig for deg hvis du faktisk betaler regninger tidligere.

Bra. Husk å gå inn da, penger du til noe, skråstrekk kreditkort. Der finner du hele testen. Du kan også bare google og finne det beste kreditkortet. Så håper jeg det skal dukke opp der ganske høyt opp.

Det er en fin tjeneste. Har du noe mer kort prat? Har du noe favoritt kort? Hørespares? Sparti? Nei, jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe. Sånn er det når man kommer fra gård. Ja, ikke sant. Det er det som er fint med det. Takk skal du ha, Holger. Magne Antonsen har vært produsent. Jeg heter Andreas Fredriksen. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svar på podden min. Og neste torsdag igjen med ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.