Trygg sparing, renteforhandling og bruktbilfinansiering
Transkript
Point
Det er ingen 20-årsperiode som har gitt negativ avkastning i aksjemarkedet.
Brukes som argument for at lang uttakshorisont rettferdiggjør høyere risiko i pensjonsfond.
Folketrygden er, for alle praktiske formål, helt risikofri, og utgjør storparten av pensjonen.
Argument for at man kan ta høyere risiko på privat pensjonssparing.
Utbytte må beskattes, så det er ikke like lønnsomt som det ser ut.
Nøkkelargument i forhandlinger med utbyttebanker.
Du kan ikke trekke utbyttet fra renta – 5 minus 3 er ikke renten din.
Advarsel mot feilaktig sammenligning av nominell rente og utbytte.
Det er viktig at investeringsprofilen føles godt i magen for deg og din risikoforståelse.
Om balansen mellom rasjonell optimalisering og personlig komfort med risiko.
Påstande
Pengemarkedsfond gir typisk minst 1 prosentpoeng høyere rente enn en vanlig sparekonto.
Med 400 000 kroner utgjør dette rundt 4 000 kroner per år.
Pensjonsmidler fra OTP fordeles gjerne over 10–15 år ved uttak, kanskje til man blir 77 år.
Gir i praksis en lang tidshorisont (opptil 21 år fra 56-årsalder).
Det finnes ingen 20-årsperiode som har gitt negativ avkastning i aksjemarkedet.
Historisk påstand om aksjemarkedsavkastning.
DNB har argumentert for at sparebankene ikke skal kunne bruke utbytte på den måten de gjør.
Om debatten mellom utbyttebanker og kommersielle banker.
Med 3 millioner i lån og 3 % utbytte per million får man 9 000 kroner utbetalt, som etter skatt (om lag 37–44 %) tilsvarer omtrent 5 600–6 000 kroner.
Tilsvarer en rentenedgang på rundt 0,19 prosentpoeng i eksemplet.
Rammelån gis gjerne opp til 60 % av verdiene på sikkerheten.
I eksemplet kan det bety 400–500 000 kroner i ledig kreditt.
Renten på rammelån kan ligge rundt 5 prosent, mens bilån kan ligge opp mot 7 prosent.
Forskjellen kan dermed være et par prosentpoeng.
Det finnes treårskampanjer på nye biler med nominell rente ned mot 0 prosent, men effektiv rente blir fort 2–3 prosent med gebyrer.
Kampanjene gjelder vanligvis bare nybilkjøp.
Podden Pengerådet utgir spørsmål- og svarepisode hver tirsdag gjennom juli, og er tilbake med vanlige episoder i starten av august.
Om poddens sendeskjema.
Loader
God sommer! Hvert årsdag gjennom hele juli kommer det en spørsmål- og svareepisode av Pengerådet. Vi er tilbake igjen med vanlige episoder igjen i starten av august. Husk at du kan høre Halgeir svare på spørsmål fra dere lyttere hver tirsdag eller kjøret på podden.
Vi begynner hos en mann som er 56 år gammel, og han skriver følgende. Jeg er en mann på 56 som planlegger å gå når jeg blir 62,5. Jeg har en gjeldfri enbolig og god inntekt, i tillegg til ca. 500 000 kroner på sparekonto til 4% rente i en DNB-sparekonto. I forkant av covid endret jeg investeringsprofil for alle pensjonsavtalene til ekstra forsiktig, det vil si lav risiko.
Om dette var lurt eller ikke, får jeg ikke gjort så mye med nå, men det jeg lurer på, hva er lurt å gjøre fremover med disse fondene? Det er jo 6,5 år til jeg er pensjonist. Dette er ikke så lenge. Jeg lurer også på hva jeg bør gjøre med de 500 000 jeg har på sparekontoen. Jeg er litt allergisk mot risiko, da disse frie midlene jo er min sikkerhet skulle jeg miste jobben, eller noe uforutsett skulle skje. Hører for øvrig på alle podcastene deres. Veldig bra program. Det er hyggelig å høre, da. Det er veldig hyggelig å høre det her, altså.
For å svare på spørsmålet, du har jo en veldig god og trygg økonomi, du er gjeldfri i god tid før pensjonsalderen, så du slipper å betale terminbeløpet til banken, du har en bolig, du har ganske mye i eiendom, du har en veldig høy buffer med en halv mil på sparekonto. Uansett så ville jeg tenkt at jeg skulle i alle fall hatt
Hvis du er allergisk mot risiko, så vil jeg i hvert fall putte 400 av de 500 000 i et pengemarkedsfond, altså lav risikorentefond, i stedet for å ha de på vanlig sparkonto. Da får du nok en rente som ligger i hvert fall minst 1 prosentpoeng høyere enn på den sparkontoen du har i dag, og det er jo gode penger å få med seg, 4 000 der.
Og så har du likevel den er nesten like trygg som en sparekonto, og du har rask tegang på disse pengene hvis du har et ståkalt pengverkesfond. Når du skriver at du har en profil på pensjonssparingen som er ekstra forsiktig, så antar jeg det at det betyr enten at fordelingen er typ 20% i aksjefond, 80% i rentefond, eller sågar kanskje 100% i rentefond. La oss si at den er 80-20. Og
selv om en selvsagt kan argumentere for at ja, men hei, det blir for forsiktig, så er det jo noe med hva som kjennes forsvarlig for akkurat deg og din risikoforståelse. Det vil ikke som om du har kanskje en litt større
eller mindre appetitt for risiko enn snittbefolkningen. Så det er viktig at dette skal på en måte føles godt i magen for deg også. Men jeg vil nå likevel få påpeke at du skal, altså man tenker gjerne at ok, men det er kanskje bare 5-6 år til jeg må ha disse pengene, så minst mulig risiko. Men husk at
Du skal kanskje fordele disse pengene, i hvert fall hvis det er en type OTP, altså en jobbpensjon, skal du gjerne fordele disse pengene over 10-15 år, kanskje til du blir 77 år. Og da, fra og med i dag, og til du har tatt ut siste kroner fra den pensjonen, så har det gått 21 år. Så det er en veldig lang tidshorisont her.
Det er jo ingen 20-årsperiode som har gitt negativ avkastning i aksjemarkedet. Så jeg vil jo nok si at du kjører litt i overkant forsiktig på dette. Ikke minst for det at tross alt, proparten av din pensjon, den er jo folketrygden, den er jo for alle praktiske formål, helt risikofri. Så du kan nok ta, hvis du våger det, og ta litt høyere risiko på pengene dine. For eksempel 50-50, altså moderat risiko,
som det gjerne kalles i pensjonsfordelingen hos pensjonsleverandøren din, moderat risiko, at du har 50% rentefond, 50% aksjefond, og så gradvis tegner du ned den risikoen, for eksempel 5% poeng eller 10% poeng hvert år fra det blir 62 år skal begynne med uttak. Der vil jeg nok gjort opp
Og tørt, spesielt da, og det er jo litt viktig, på bakgrunnen av at du ellers har såpass god og stabil økonomi. Dere anbefalte nylig å prute på renten nå, men hvordan pruter man på renten i en stor utbyttebank? Vi har prøvd å prute med de anbefalte argumentene, men bankens tromfkort er alltid utbytte.
Noe som er ukjent helt til neste år. Om utbytte blir som forventet, blir effektiv rente bedre enn hos konkurrentene. Hvis ikke, bør vi kanskje bytte bank. Da er det vanskelig å samlinge effektiv rente med andre banker. Kan vi argumentere for lavere rente, selv om banken potensielt har lavere effektiv rente enn konkurrentene, dersom utbytte blir som forventet? Bør vi i det hele tatt forvente å kunne få renten like lav som hos banker som ikke har utbytte, eller bør vi ta til takke med det vi har?
Ja, dette er jo et godt argument for det som vel enkelte myndigheter har påpeket at vi ikke bør ha, eller man bør i utgangspunktet ikke gi utbytte til kunderne. Det kan høyres litt lite forbrukervendelig ut, men hensikten er for så vidt god, nemlig at det skal være lettere å sammenligne rentene mellom ulike banker, mellom banker som er såkalt utbyttebanker og de som ikke er der. Fordi at
Det er jo altså en del, det er spesielt sparbanker, som betaler ut utbyttet til deg som kunde basert på hvor høyt lån du har. Det
Det er jo selvfølgelig andre banker også som betaler ut utbytte, men de går jo til primært aksjonærene, for eksempel i DNB sitt tilfelle. DNB har argumentert for at sparebankene ikke skal kunne bruke utbytte på den måten. Altså,
For det første, det skal godt gjøres. Det blir ikke en fryktelig stor renteforskjell, tror jeg, på de fleste, når du baker en utbytte. Selv ikke i de gode årene vi har hatt, men det blir en viss forskjell. Men det er i hvert fall noen sånne, altså hvis du tenker deg, ok,
for å være helt konkret. Du har 3 millioner kroner i lån, og du har en rente på bare for å ta et enkelt år rundt halv, 5%.
Og så får du da en 3% utbytte per million i lån. Du må ikke for all del sammenligne dette med 5% i rente. Du kan ikke ta 5 minus 3, det hadde vært herligt. Men du får 3% utbytte per million i lån, så du får da 9000 kroner utbetalt i etterkant.
For det første, husk, du skal skatte av dette. Det forsvinner jo opp mot 37-84 prosent. Så dette tilsvarer ikke 9000, men 5006 prosent.
Da vil i dette tilfellet senke renta med 0,19 prosentpoeng. Så får du for eksempel et tilbud som er 0,30 prosentpoeng bedre, så er det jo bare å flytte. Så det er ikke en sånn voldsom forskjell i favor av utbyttebanken. I dette tilfellet er det nesten 0,2, det er ikke enormt.
Og selv om det bare er 0,2 prosentpoeng, så vil jeg nok si at det kan forsvare seg at du bytter, fordi at dette utbyttet er jo helt ufortsikbart. Og ikke minst, det kommer som en engangsintekt, hvis vi kan kalle det det, utbetalt på...
på en dato, men ikke månedsvis, som du da får hvis du senker renta med å flytte til en annen bank og får en rentebesparelse på 0,2 prosentpoeng, så får du jo en, det er riktig nok brutto, altså før skatt, men du får jo da en månedsvis lavere terminbeløp. Så
Så du kan jo, hvis du forhandler med utbyttebanken din og prøver å få, hvis det er liksom, som du sier, trumfkort i alt de kommer med, så kan du jo bruke enkelte argumenter som for eksempel at jeg er nødt til å vurdere dette, altså kostnaden for meg, må jeg vurdere i dag rentekostnaden, og ikke
mulig gevinst neste år når jeg kanskje får et utbytte. Du trenger rett og slett lavere rente måned for måned. Dette påvirker likviditeten min. Det er jo et argument. Og det andre er jo at utbytte er jo på ingen måte garantert.
så hvorfor skal jeg ta den risikoen? Hvis jeg ser på nabobanken, så er jo den renta jeg får, hvis den er mye lavere, den er jo garantert, hvis du skjønner, den kan jeg få her og nå. Jeg må ikke vente på en beslutning eller hva det blir neste år når utbyttet blir klart, og siste men ikke minst,
Jeg er nok så sikker på at hvis banken forhandler med deg om dette og trekker frem dette tromfkortet utbytte, så har de enten ikke tenkt på, eller i hvert fall ikke vurderer deg i argumentasjonen at utbytte faktisk må beskattes. Så effektivt sett er det ikke like lønnsomt som det faktisk virker.
Vi går til André, og han har et spørsmål. Hei, vi har et huslån og pusser opp dette. Antallet er huset han driver og pusser opp. Der har vi gode lånevilkår og god kontroll på å balansere forbruk og nedbetaling. Dette lånet er for så vidt greit.
Vi har på nå hatt en ny bil med gode lånerenter. Dette er uaktuelt å gjøre igjen, da verditapet er høyere enn kostnadene ved rentene. Vi vil gjøre å kjøpe brukt bil i stedet. Mitt spørsmål er, for å finansiere dette bilånet, vil jeg bruke et ramlån på en leilighet jeg eier? Denne leiligheten har jeg ingen lån på, men det er ikke store verdier. Typisk 800 000 kroner kanskje, minus 100 000 i boreslagets fellesgjeld.
Hva tenker du er mest lønnsomt? Å bruke ramlån og betale ned bilånet på 56 år, bare betale en fast sum i måneden? Ja, dette var et artig eksempel da. Du har rett og slett liggende et ubrukt ramlån, med kanskje ikke masse ledig sikkerhet, men noe. Et ramlån gis jo gjerne innenfor 60%, altså vil si kanskje...
at det ligger på 400-500 000 som du har mulighet til å trekke deg opp. Jeg vil jo si at det bør du bruke i stedet for å ta et separat bilån. Så fremtidig som du skriver skal du betale tilbake på kanskje samme tidsramme som du ellers ville betalt et vanlig bilån på.
Forskjellen kan nok fort ligge på et par prosentpoeng i renta, kanskje ned mot fem blank for drammelån og muligens opp mot syv prosent for et bilån, litt avhengig av hvor høy egen innskudd du har da.
En kan jo få langt bedre betingelser for et bilån, i hvert fall nå, enn for rammelån hvis man kjøper ny. Fordi man hiver jo sånne treårskampanjer på kundene sine nå, ned mot 0,0 prosent i nominell rente. Det blir riktig nok fort 2-3 prosent hvis du tar med termingebytt, etableringsbytt og så videre. Men i hvert fall det er veldig gunstig betingelse.
kampanjer går ned. Men som sagt, det er knyttet til nybyllkjøp, så for brukt kjøp så antar jeg at ikke kampanjerne er så fristende. Og da vil jeg absolutt bruke Ramelånet. God idé. Det var denne ukens episode av Pengerådet. Vi er tilbake neste torsdag med nye spørsmål og nye svar. Det er vi gjennom hele juli, og så er vi tilbake med ordinære episoder igjen i august. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.