Hjertelig velkommen til nok en episode av Pengerådet. Det er onsdag, og det er rett før, eller kanskje folk allerede har dratt på hytt,
Hva er det som er mulig å reise oss til med for oss som er kommet fra Pestbefengte Oslo og drar til hytta?
låse bilen. Handle godt på forhånd og ikke åpne bilen før vi har kommet frem på hytta. Så er jeg i mål om å gjøre akkurat det da. Jeg får da noen dager på fjellet. Ja, det er jo litt det vi tenker samme her også. Vi må vel kjøpe inn for...
en ukes tid. Du skal vel helst ikke oppsøke så mye butikker og sånne ting utenfra. Vi som kommer liksom fra, du er jo fra epicenteret, jeg er nå i utkantene av epicenteret etter at jeg flyttet ut i skogen her for noen måneder tilbake. Men påske blir det uansett, og det går mot lysere tider, og gresset har begynt å titte frem, og
Det er lyset tunnel nå for det meste, og når det er lyset tunnel så kan det også være et tog som kommer imot deg. Vi skal snakke litt om dette toget som kommer imot deg, la oss kalle det rentetoget, som nå Øystein Olsen, sentralbanksjefen, har skrudd opp tempo noe voldsomt.
og har han ikke det? Nå durer det på oss med full fart. Ja, men det er jo et mørkt bilde du tegner, dette rentetoget. Skremmende bilde. Men du tenker på...
Jeg tenker bare at dette med at renta blir varslet og går opp tidligere enn kanskje forventet, så er jo det et godt tegn. Det er jo et fint, et morsomt tog. Det er et litt sånn tøffe tomtog. Det er et hyggelig tog som kommer, fordi det vittner jo om at økonomien går bedre enn det, kanskje frykta. Eller utsiktene for økonomien er bedre enn det, enn frykta. Nå har jeg ikke gitt hvordan dette går, men i alle fall
ifølge Norges Bank og ifølge oss og SSB for så vidt også, noen av de største bankene, så tror de på at økonomien
Norge kommer til å gå bedre neste år og påfølgende år enn det vi kanskje frykta for noen måneder siden. Derfor og da kommer vi kanskje til dette med rentetog. Derfor varsler også Øystein Olsen og Norges Bank at styringsrente kan bli satt opp tidligere enn forventet. En
De hadde jo et møte for et par uker siden, hvor de også la frem en ny politisk rapport, som indikerer altså at rentas settes opp allerede i høst. September eller desember er vel de mest aktuelle tidspunktene. For å gjøre dette, så får vi da se. Og så...
spår, sånn sett også den sentralbanken, at renter skal settes opp gradvis de neste årene, sånn at den kan være 1,5 prosent, altså styringsrenta, ved utgangen av 2024. Altså om, ja, det blir vel en treårstid da.
Og det er klart, det er jo, så kan en alltid si, ja, men de spår dette, men det er jo de selv som bestemmer det. Ja, jo, men de er jo på en måte, de styrer jo, la oss bruke det bildet igjen, toget etter forholdene. Og hvis det er slik at
Ekonomien går dårlig, så er det nødt til å bremse, altså senke renter eller holde renter lavere enn tidligere forventet. Hvis det går godt med økonomien, så øker de renter for å kjøle ned litt temperaturen. Det er et enda større tog som kommer bak rentetoget, som vi kaller infasjonstog, som må stagges litt.
litt, og da er jo rente en god brems egentlig. Så vi snakker da altså om, ja, sentralen, nå vet vi at styringsrenta den er null. Den kan jo gå lenger ned, det har vi jo sett eksempler på, men den kan også gå oppover. Og mest sannsynlig her så kommer den til å gå oppover, men hvis vi da snakker om en styringsrente på 1,5 prosent da, i 2024, da
Hvis vi overfører det til noe mer nært, til et boliglån, hva tilsvarer det cirka da, vil du anslå? Da er du tilbake omtrent på de nivåene som du var før 12. mars i fjor, altså før pandemien sluttet.
slo inn over oss. Da hadde vi jo rente på opp mot 3%, og med en styringsrente på 1,5%, så må man regne med at den får boligrente på omtrent på den nivåen. Sikkert noen banker som vil tilby
ned mot 2,5 for de beste kundene, best sikre lånene. Men en del av oss må betale treblank og velse derfor for boliglånet vårt. Så det vil jo tese i en dobling av rentekostnaden akkurat i dag, men det er klart at den rentekostnaden vi har nå er jo spesielt lav, og historisk lav, på grunn av det som har skjedd det siste året. Og dette toget, vi må jo også...
skynde oss å legge til og komme med saltkare egentlig også, for man må ta også disse renteprognosen også med en god klypesalt, og vi snakker ikke fint fingersalt her, her må vi fram med grovsalte, for det er ikke ofte disse renteprognosen slår til i det virkelige livet også. Nei.
Det er vanskelig å spå, vi vet jo allerede det er vanskelig å spå to dager fremover tid også, og hvis vi skal begynne å spå tre år fremover tid, så vet jeg at det er ganske stor feilmargin her. Ja, altså Holberg-fondene de gjorde, det er riktig nok to-tre år siden de gjorde en litt større analyse av spådommene til både fagmiljøene i SSB, Norges Bank, Finansdepartementet, men også...
sjefekonomene i de ulike bankene og prognosemiljøene, og de fant vel liksom, bottom line var vel at de tok feil i 50% av tilfellene, og det kan høyres mye ut, men egentlig så er det jo på en måte slik markedet er, altså markedet blir at de tar feil 50% av tida og har rett 50% av tida, sånn.
Så det betyr at du skal ikke styre rente og låne skutt av de fullstendig blindt etter hva Øystein Olsen eller SSB eller DNB faktisk spår. Men det er jo selvfølgelig noen ting vi kan gjøre med lånene våre hvis rente skal bli høyere.
Og det er egentlig det vi skal snakke om i dag. Hvordan du som sitter og har lånt opp godt i pipa, eller litt under pipa, hvordan skal man kunne takle disse rentehoppene? Vi har jo blitt godt vant med lave, lave rentekostnader, og det har vært komfortabelt, og det er komfortabelt å sitte med relativt store lån så lenge du har en fast inntekt.
Det skal vi nå gå gjennom, de forskjellige måtene du selv kan tilpasse din egen personlig økonomi til det som skal skje. Men vi kan jo begynne med hva som skjer når vi får en renteøkning. Når Norges Bank øker rentene sine, så vil sannsynligvis bankene følge etter. Jeg sier sannsynligvis, for det er ikke noe automatikk i dette.
Det er ikke slik at Norges Bank bestemmer boligrentene for meg og deg, men de legger jo en viss føring. Det er jo egentlig såkalt pengemarkedet som er bankenes råvarepris for dine lån. Det er der de selv låner penger inn. De låner ikke av Norges Bank, men...
De signalene, ikke minst styringsrenta, er jo med på å legge et slags gulv og et tak på sikreboliglån. Når Norges Bank for eksempel øker renta, så vil bankene gjøre det samme, men de er nødt til å vente seks uker når renta eller boligrenta økes.
De trenger ikke vente like lenge når den går ned, men de velger ofte å gjøre det samme. Så seks ukers varslingsfrist har vi. Det vil si at hvis de da øker styringsrenten i september, så blir ikke dette effektuert. Du merker ikke dette på ditt lån, kanskje før i november. Det er det ene og det andre. Det er jo så klart det er høy konkurranse mellom boliglånskunder, så det er ikke gitt at du får en like høy renteøkning som det er Norges Bank gjør med styringsrenta si.
Og sist men ikke minst, det er slik at veldig mange av oss har et annuitetslån. Og det som skjer da når renter øker, for eksempel med 0,25 prosentpoeng, ja, har du et lån da, så skulle du jo i en uke anspunke tro at rentekostnaden, eller ikke rentekostnaden, men at terminbeløpet øker med 5 000 kroner i året. Er det riktig? Ja, både ja og nei. Altså,
Hvis vi har hatt annuitetslån, så øker faktisk terminbeløpet med litt under 3000 kroner med et vanlig 25-årig lån på 2 millioner. Og det er på grunn av det jeg kanskje kan kalle rentebufferen i annuitetslånet. Det betyr rett og slett at avdragsdelen, for du betaler ikke sant i terminbeløp til banken, så betaler du hver måned litt avdrag og litt rente.
Men når renten øker, så synker avdragsdelen i lånet en del. Egentlig for å kompensere, kan du si, for de økte rentekostnadene. Det gjør ikke lånet billigere, altså tvert imot.
Det gjør det egentlig litt dyrere. Men så blir det kanskje litt lettere å leve med den økte kostnaden i starten. Det er det som er kanskje målet. Men du kan selvfølgelig be banken om å endre terminbeløpet sånn at du får hele den økte rentekostnaden fra dag 1. Altså at du i det tilfellet for eksempel
betale likviditetsmessig ut 5 000 ekstra i det første året, og ikke 3 000 som er denne rentebefangen, fordi
Kassen er nøkker, det er bare spørsmålet om når du betaler den, sagt på en annen måte. Du har en ni-punkts liste over verter, rett og slett. La oss fylle verterkassa. Det er ikke sånn at alle kanskje bør gjøre alt dette her, men du kan kanskje finne noe som passer deg og din økonomi, men du skal i hvert fall fylle verterkassa med noen kasser.
Ja, men noen verktøy rett og slett som gjør ny rentehverdagen litt enklere å takle. Jeg tenker at alle bør gjennomføre de tre første punktene. Og så er det jo da de neste punktene, vi kaller det punkt 4-7 da, hvis vi kommer tilbake til det.
Det gjør egentlig lånet ditt dyrere. Så hvis du kan unngå å bruke de punktene, unngå de grepene, så er det det beste. Men hvis det er slik at du må prioritere mellom flere ting i din privatekonomi, så kan det faktisk være bedre å gjøre noe med boliglånet ditt, tross at den laver rente på det, enn å for eksempel utsette andre betalinger. Så punktene 4-7 er sånn som gjør lånet lettere å leve med økonomisk i dag, men
Men totalt sett så blir det dyrere. Da vil jeg bare komme med en sånn vassko helt til starten. Til slutt så har vi et par punkter om fast renter. Det kan jo gå begge veier totalt sett. Jeg har ikke gitt at det er hverken lurt eller ufornuftig, men jeg tar til slutt et punkt ni som er et godt alternativ til fast renter. Bare for å ta en forutsetning her for hele den gjennomgangen.
Når vi skal slenge inn noen kroner og øre her. La oss si at du har et ordinært boliglån på rundt 3 millioner. Det er innen 45 prosent av takst, og renta er rundt 2 prosent. Allerede nå skurrer det litt, for mange vil si at det er litt høyt, men jeg kommer til det. Så betales det månedlig over 25 år som et serielån. Det er en del som velger serielån framfor annuitetslån. Det gir et å ta min beløp i dag på rundt 15 000 kroner i måneden.
Så det er utgangspunktet, det er bare forutsetninger. Altså 3 millioner lån, 85 prosent av takst, renta 2 prosent, 25 år, serielån, det er stikkordene her. Ok, hva er det første, og det alle egentlig bør gjøre, du anbefaler alle bør gjøre? Ja, det alle bør gjøre, uavhengig av renta går opp eller ned, er å ta en ny verdiverdøring av boligen sin. Fordi at det siste året har boligprisene over landet som helhet økt med i snitt nesten 10 prosent, altså 9,7 prosent siste 12 måneder.
I Oslo har priserne økt med 15,2 prosent. Så det er store variasjoner her. Bortom det er bare mange større byene som har boligpriserne økt med opp mot to siffra prosenttall. Det betyr at banken har mer sikkerhet for pengene som de har lånt deg. Det skal i utgangspunktet gi utslag i lågere rente.
Men det skjer ikke automatisk. Du er nødt til å ta opp telefonen og ringe banken. Noen banker gjør dette automatisk. Det er nok at du sier til dem at jeg har boligen sånn og sånn. Hva ligger den inne med? Hva driver den der? Jo, sier banken, i vår system er den sånn og sånn.
Og så er det noen banker som jeg holdt på å si så på skreie, eller har sånn system at de kan vippe opp markedsprisen i ditt område ved hjelp av sin egen database. For de fleste banker bruker eiendomsverdi som database over boligpriserne, og kan bare gjennom det øke verdien på din bolig basert på belikkenhet og areal og så videre.
Men det kan være at du er nødt til å ta en verdivordøring fra en megler. De fleste megler gjør jo dette gratis, i alle fall i de større byene. Eller de tar en såkalt e-takst, og da kan det være at du altså vipper lånet ditt fra opprinneløft 85 prosent, i dette tilfellet til 75 prosent av boligens verdi. Og da kan du kanskje få en låg rente totalt sett.
Eventuelt da at banken sletter topplån hvis du har det, eller enda bedre for unge boliglånskjøpere at de kanskje sletter toppkrasjonen som foreldrene har bistått med. Så dette med ny verdividering er veldig viktig. Punkt to henger jo litt til sammen med det siste du snakket om, gjør det ikke det? Med topplån og sånt? Jo.
Den snakker ofte om såkalt trappetrinslån. Selv om boligverdien ikke har økt, så skal det ikke i utgangspunktet ta det takket med en høy rente for et 85 prosentlån, som i dette tilfellet er.
Det er nemlig slik at mange banker gir også svært god rente for 85% lån, spesielt til de som er førstegangsetablerere, eller de som er under for eksempel 34 år, eller har en fagorganisasjonstilknytning.
Så sjekk finansportalen.no eller renteradda.no og finn ut hvilke banker som strekker seg lengst rentemessig, selv om du har høy belåning. Da er det mulig å se på for eksempel banker som har en god rente opp mot 85%.
Husk også å opplyse om du er medlem i en fagforening eller en interesseorganisasjon, for det er mange av de som har medlemsavtaler som gir en lavere rente fra høy belåning. Så hvis du gjør punkt 1 eller 2, så kan det være at du får senke renta fra 2 til 1,8. Og det gir oss et nytt terminbeløp på 14 400, som er 500 kroner ned på grunn av det. Det er jo penger det også. Det er over 6000 kroner i året det. Absolutt.
Siste punktet alle bør gjøre. Ja, ta med deg prutemuskelen din. For hvorfor skal du nøye deg da med 1,8% hvis du kan låne de samme pengene til 1,5%? De lukter jo akkurat like disse pengene. Så
Så det er klart at dess lavere pris du får, dess bedre er det. Det blir ikke noe bedre lån av å betale 1,8% versus 1,5%. Det er jo til og med noen kunder som kan få ned mot 1,1%. Det er jo det som er beste banken akkurat nå på finansbetalen borti enda, men da må du ha en ganske høy sikkerhet. Uansett, det er ikke alle banker som satte ned rentene like mye for alle kundegrupper i fjor.
Noen prioriterte for eksempel sine programkunder, andre prioriterte de yngste kundene. Og uansett så gis nok de beste rentene til deg som er medlem i fagorganisasjoner, sånn som LO, Akademikerne eller IS.
Så sjekk da igjen på finansportalen.no hvordan ditt lån ligger an i forhold til landets aller beste banker. Altså senker du renta med 0,3 prosentpoeng for et lån på 3 millioner, så sparer du 9000 rentekroner per år før skatt.
Og det er jo absolutt verdt å ta med seg. Det er en kort telefon, og hvis du er litt sånn konfliktsky og ikke ønsker å ta den telefonen, så kan du også gjøre dette ved å sende ned post. Jeg nevnte Renteradar. Det er en god tjeneste der du rett og slett bare kan, de har satt opp et sånt standardisert skjema som du kan sende til banken din, der du fylles inn rett og slett opplysningene om ditt nåværende lån, og
og ikke minst hva du kan få, eller hva de beste lånene tilbyr av renter. Så har de litt mer ammunition, og den sendes da til din kunder og divere i banken du er i. Jeg tror de har
Den muligheten i hvert fall i de største bankene. Altså, få ny verdivurdering på boligen din, kvitt deg med topplån og prut, det bør alle gjøre nå, først som sist, før renta. Bør man gjøre det før renta stiger, eller kan man gjøre det... Jo, du kan gjerne gjøre det allerede nå. Det er fortsatt mange som betaler opp mot 1,8, men alle som betaler over 1,8 bør sjekke grunnen til at de betaler så mye. Det bør helst være en 1,5, synes jeg.
Med et godt sikret boliglån i hvert fall, hvis du er en grei betalingshistorikk. Nettopp. La oss gå videre til det du bør gjøre, det som kan gjøre livet litt lettere. Det kommer noe som folk kommer kanskje til å steile litt på. Jeg sier jo ikke at du skal gå fra serielån til annuitetslån, fordi det er slik med et serielån at du betaler mest avdrag i starten, og det kan...
at du betaler mindre totalt sett for lånet ditt. Men hvis det er slik at du får litt pusteproblemer, i alle fall når rente øker, med det terminbeløpet som du også øker, så kan det jo være at du kan omgjøre lånet ditt fra serielån til et annet utsendingslån.
Og da poenterer jeg altså at en annuitetslån, altså gitt som nedbetalingstid, er jo litt dyrere fordi du betaler litt mindre avdrag i starten enn du gjør med et serielån. Men ja, det kan jo være verdt likevel å gjøre det om hvis du behøver den ekstra likviditeten til å betale ned for eksempel
dyrere lån eller saken, kassosaken eller andre ting som brenner litt mer. Så da kan du altså be banken om å gjøre om serielånet til et annet tidslån. Og så husk på dette eksempelet jeg drog frem i starten. La oss si at du har klart å senke renter til 1,5%. Så vil du ha et terminbeløp på i underkant av 14 000 per måned.
Hvis du da gjør om dette serielånet til et annuitetslån, så senker du samtidig terminbeløpet til 12 000. Altså nesten 2 000 kroner spart per måned som du kan bruke til andre krav som kanskje har hastet mer. Igjen, det er ikke noe anbefaling hvis du skal gjøre lånet ditt billigst mulig, men for å få litt pusterom så kan det være noe.
et nyttig grep. Femte punktet er jo litt i samme leie det også. Man kan gjøre ting enkelt, men summen den kan man se litt bort fra. Ikke sant? Hvis man rett økonomisk kanskje ikke så smart som totalt sett, men kanskje smart på kort sikt. Ja, ikke sant? Fordi at det handler om å forlenge for eksempel nedbetalingstiden
Hvis du har 25 år nedbetalingstid, så kan du be banken om å forlenge den til for eksempel 30 år, det er ikke så uvanlig det, og da får du også mindre terminbeløp. Igjen, dette eksempelet, hvis du har gjort om dette lånet til annuitetslån, da har du blitt sølt 12 000 kroner, som jeg nevnte, forlenger du dette lånet med 5 år, så får du et terminbeløp på 10 000 kroner.
igjen, da har du altså tryllet frem 1700 kroner som du kan bruke på altså dyreforbrukslån eller andre ting som du har behov for. Så i perioder så kan det være en idé å forlenge dette lånet. Når du kommer deg opp igjen økonomisk, så kan du jo lett enda
nedbetalingstider tilbake til 25 år, eller til mer kanskje til 20 år, hvis det er det du ønsker. Vi er allerede nå nesten ned 5000 kroner fra det opprinnelige eksempelet også, bare på fem punkter, så skal vi virkelig ha den nukleare optionen da. Det er vel noe med sex, er det ikke det, Aageir? Ja, så vidt jeg ville ta i det, men nei da, det kan være fornuftig det, og avdragsfrihet,
Det kan være en vei å gå hvis det virkelig brenner i økonomien din. Og det er selvfølgelig andre også som bruker avdragsfrihet med andre grunner. Det kan være du ønsker å investere i aksjemarkedet og har god sikkerhet. Det kan være mange gode grunner til å innføre avdragsfrihet på lånet ditt. Altså,
Du har også muligheten til å justere opp lånet senere, ikke sant? Og ta tilbake avdragene, altså gjennomføre avdragene senere. Men det er en farlig vei å gå. Altså, hvis du i dag ikke betaler avdrag på lånet ditt, og har lånt maks for banken, så kan du ikke, det er ikke lett å justere opp lånet senere hvis du skal ha behov for det, ikke sant? Du har brukt opp den bufferen, og banken må ikke automatisk gå med på å øke låneramma hvis du har behov for de pengene dine.
Det regner, og til og med er det ikke sikkert at du får innvilket avdragsfrihet av banken, for ifølge boliglånsforskriften skal det ikke gis avdragsfrihet på lån som øverstiger 60 prosent av boligens verdi.
Bankene kan gi unntak for disse reglene, det gjør de jo. For eksempel hvis det er snakk om nøvegangsperiode, for du har jo gått ned midlertidig i lønn på grunn av permittering, og i fjor så ga jo Finanstilsynet generelt unntak fra denne reglene, men ellers er det slik at du får bare avdragsfrihet hvis du har bedre sikkerhet, altså at ikke lån øverstiger 60 prosent av boligens verdi.
Men det er klart at gjør du det i dette tilfellet, tar du for eksempel ett års avdragsfrihet når lånen eller rente begynner å øke, så frier du nesten 7000 kroner, altså du får et nytt terminbeløp på 3700 fra 10000. Så det er klart at det er jo verkelig med på å gi deg en stor porsjon med likviditet i din private økonomi, eller hjelpe deg hvis du skal bli midlertidig permittert. Så dette er jo
en mulighet å gå. Kalt vil dette det nuklear option, men det virkelige nuklear option er jo kanskje nummer syv dette her da. Hvis vi skal virkelig dra på. Det er betalingsutsettelse, ja. Da betaler du ingenting. Så da er jo terminen beløpet null. Og som du aldri skjønner at det er, det er jo sånn, det klør litt, men det gir en eller annen svie. Altså det blir dyrere for den kunden som gjør dette.
Men igjen, hvis det er andre ting som skriker mer i din privatekonomi, så kan det være at du skal sette ned et anonymi beløpet til null, hvis du har muligheten i noen måneder. Det er litt vanskeligere hvis du for eksempel har kansjonister, men ta en samtale med banken om akkurat det.
Vanligvis vil de nok ikke gi mann tre måneders betalingsutsettelse, men det kan variere litt fra bank til bank. Og i lånekassen kan du få i alt 36 måneders betalingsutsettelse, og du kan stykke dette selvfølgelig opp, altså du har to måneder i år eller fem måneder neste år, men du kan ikke få mann 36 måneder til sammen.
der behøver du heller ikke oppgi noen grunn, eller du trenger ikke gjøre noe annet enn å legge det inn på min side på lånekassen, så får du det automatisk da innvilget. Og det kan også være fornuftig ved det å ha rett til at lånekassen er jo den formangende der lånet med lavest renta, så du kan eventuelt begynne der med en betalingsutsettelse. Og det er jo et tema igjen da, folk som velger betalingsutsettelse i lånekassen, fordi det er en
den lavfinansieringen, og så bruker de deg pengene på langsiktig investering, for eksempel aksjefond. Men her var det jo først og fremst likviditetsskvis som følger dårlig økonomi, og ikke på grunn av at du skal investere i aksjefond, men jeg nevner også det som en mulighet. Punktum 8.
Punkt 8. Dette er jo et tema vi har hatt egne podcaster om også, men vi må jo nevne det her. Vi kan gå tilbake noen uker, så hadde vi en egen hovedsending om dette med fast rente og binding av renta. Men det er verdt å nevne som en mulighet her også. Ja, absolutt. Gå tilbake og hør på fordel i lømpen med bind av renta.
Generelt så er det jo ikke slik at du kan være smartere enn markedet. Fordi hvis du snur deg om og skal binde renter i dag og tenker at du kan få en binding til 1,5 så er det et pråge godt
Fastrentemarkedet ligger alltid lenger foran enn flytende markedet. Så skal du for eksempel binde renter på fem år i dag, så ligger nok det på drøyt 2%. Det er fordi at markedet forventer at flytende renten også skal bikke 2% i løpet av den femårsperioden.
Men det er klart at når flytende renter kanskje er 0,5 eller 0,8 prosent låg av, så er det ikke så mange som blir fristet av det der. Men sånn rent teoretisk så skal det jo egentlig ikke ha noe å si om de faste renterne ligger over de flytende.
Da den egentlig ligger under det, er det mer et spørsmål om forventningen som baserer seg på hva fastrentene er. Men hvis Norges Banksen Prokurans er riktig, og de flyttende rentene bikker 3% om dritt tre år, så kan jo tema rentebinding på dagens nivå lønne seg.
Altså markedet, de tror nok riktig nok at Norges Bank overdriver noe, sånn at det ikke vil lønne seg. Jeg vil jo poengtere, som vi også var inne på i den forrige podcasten, at uansett så bør ikke lønnsomhet være viktig.
Din motivasjon for å binde renter, men mest for å trygge privatekonomien, er å få mer forutsiktbar privatekonomi. På dagens rentenivå, når det gjelder fastrente, så tror jeg ikke du vil tjene noe på å binde renter. Tvertom, men jeg tror ikke nødvendigvis heller at tapet vil bli så fryktelig høyt.
Alternativt kan vi hoppe til punkt 9, som er det siste, og som kan være en god løsning for mange, nemlig det å lage en egen fast rente, eller kalle det å lage en egen rentebuffer.
Derfor går nemlig slånn sånn. Du behaller flytende renter på lånet ditt, sånn som i dag, men så øker du terminbeløpet. Du lurer deg selv og betaler egentlig terminbeløpet tilsvarende rente på for eksempel 3% hvis du betaler halvannen i dag.
Dette kan banken hjelpe deg å regne ut hva det skal være. Noen banker har til og med systematisert dette. S-banken for eksempel, de har en løsning, en mulighet for deg til å sette penger på den måten og bygge dine egne fastrenter.
Da kan du velge å la det som er at du betaler inn 3% renta, eller en terminbeløp, tilsvarende 3% renta. Så kan du si at grovt, litt forenklet, så går halvparten inn på lånet ditt og halvparten på et sparkonto. For du lurer deg selv litt og innbiller deg at det er 3% renta, men egentlig er det halvannet prosent.
Hvis renter faktisk bikker 3% om noen få år, så kan du bruke sparkontoen din til å betale ned på lånet ditt. Da har du laget din egen lille rentepuffer.
Hvis det motsatte skulle skje, at de flyttende renter blir værende på dagens nivå, eller bare litt høyere, så har du jo fortsatt dette overskuddet på den sparekontoen. Da går det tilbake til deg selv, i stedet for at det går til den som har solgt deg, den fastrente kontrakten.
Så det er du som blir vinneren ved et sånt opplegg, og ikke banken din. Og så er det jo mange muligheter, eller fastrente kontraktselger. Det er andre muligheter. Du kan gjøre selvfølgelig å betale en ekstra på boliglånet ditt og gjøre andre sånne type ting, men det kan være for å ha oversikten og motivasjonen til å gjennomføre dette, så kan det være rett og slett...
et enklere opplegg. At du rett og slett setter opp en sparkonto, betaler altså noe inn på lånet ditt, tilsvarende sånn som det før var, og det resterende betales inn på denne sparkontoen. Snakk med banken. De kan hjelpe deg sikkert å sette opp dette systemet. Så lager du din egen rentebefart til den dagen. Renter faktisk stiger, og da kan du bruke av den befart. Perfekt.
Da har vi fylt opp hvertakassa med ni fine punkter. Trenger ikke å følge alle dem, men noe av det vil nok gjøre hverdagen litt enklere å takle hvis du nå skal sitte og...
Å være nervøs for en mye høyere renteregning enn det du er blitt vant til nå de siste årene, det har jo vært behagelig å betale renter, kan man si. Ja, alt for behagelig på mange måter. Det blir jo en sånn soveputte. Ja, men den soveputten skal ikke vi ha nå. Så her er vi tilbake på to sånne V-skir som du ligger på og sover på litt sånn hardt.
og ukomfortabelt. Vi skal runde av nå. Vi tar en liten påskepause, vi også. Så på de røde dagene blir det ikke noe podcast fra oss, men vi er tilbake igjen på tirsdag.
etter påske med nye spørsmål også på onsdag med ny hovedsending men frem til da får vi alle en god påske hvordan dere måtte ha den produsent og påskehare Magne Antonsen som vanlig takk til plantasjen for lån av parkeringsplass
Nå har jeg skyndt meg barndagen, for det er tre små jenter som er klar for å komme seg på påskeferie. Nå skynder de. Ja, nå skal jeg skynde meg. Takk for at du hørte på. Vi snakkes. Ha det bra. God påske. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.