Siste episode før sommerferien: valutastrateg Dane Cekov forklarer hvorfor kronen er svak – hovedsakelig på grunn av sterk dollar – hvem som styrer valutamarkedet, oljefondets rolle, feriedestinasjoner som Japan og Balkan, og råd om valutaveksling for vanlige nordmenn.
00:03
I denne episoden diskuteres den svake norske kronen, valutamarkedet og en ny makro- og valutastrategs rolle.
03:39
I denne podcasten diskuteres valutakursens innvirkning på reiser, handel og den norske økonomien, med fokus på aktuelle utviklinger og fremtidsutsikter.
Transkript
Nævnt i episoden
Norske kronen
Hovedtema: hvorfor kronen er svak og om den vil styrke seg.
Nordea
Cekovs nåværende arbeidsgiver, har jobbet der fem år.
Sparbank 1 Market
Cekovs nye arbeidsgiver, omtalt som spennende mulighet.
Dane Cekov
Senior makro- og valutastrateg, gjest i episoden.
Hallgeir Kvadsheim
Programleder, skal reise til Japan på ferie.
Japan
Anbefalt feriedestinasjon – japansk yen svak, rimelig prisnivå.
Balkan (Montenegro, Albania, Nord-Makedonia, Bulgaria)
Rimelige europesiske ferieland anbefalt.
Norges Bank
Sentralbank, aktør i valutamarkedet, rentebeslutninger påvirker kronen.
Oljefondet
Drøftet om fondets valutakjøp svekker kronen – vurderes nøytralt.
USA/Dollaren
Sterk dollar hovedårsak til svak krone; rentekutt og valg omtalt.
Donald Trump
Joker i prognosen – historisk dårlige nyheter for kronekursen.
Norwegian oljeselskaper
Eksportører som kjøper kroner for oljeskatt.
Sverige/Svenske kroner
Brukes sammen med norske kroner for ren kroneeksponering.
Mundell-Flemings trilemma
Teoretisk rammeverk i diskusjon om egen valuta vs. fast kurs.
VG
Podcasten er produsert av VG.
Spania
Cekovs feriedestinasjon.
Makedonia
Cekovs familie kommer derfra, skal besøke.
Norway som turistland
Norge billigere enn før, mange utenlandske turister.
Deltagere
host
Hallgeir Kvadsheim
programleder/produsent
Andreas W. Fredriksen
guest
Dane Cekov
Sponsorer
Organdonasjon.no (kampanje)
hrm.com
Point
Det er egentlig dollaren som har styrket seg, ikke kronen som har svekket seg, som har gjort dollaren dyrere for nordmenn.
Deltas opp i diskusjonen om hva som egentlig driver kronekursen.
Jeg tror det billigste er å holde seg hjemme, faktisk.
Om sommerferie med valutabriller på.
I den lange linjen er det makroperspektivet som bestemmer kronekursen, men i det korte bildet er det finansaktørene.
Om hvem som egentlig styrer valutamarkedet.
Det eneste gratis i finans er diversifisering.
Gjentatt råd til private investorer.
Krona fungerte som en automatisk stabilisator etter oljekrisen – svekkelsen gjorde andre deler av norsk økonomi mer lønnsomme.
Et argument for flytende valutakurs.
Jeg tror verden de neste ti årene vil være mye mer volatil, og det er ikke sikkert det er bra for kronen.
Om fremtiden for kronekursen i en mer usikker verden.
Påstande
Dana Ekov har vært senior makro- og valutastrateg i Nordea i fem år og skal begynne i Sparbank 1 Market.
Om gjestens jobbbytte.
Styringsrenten i Japan har vært null, mens den i mange andre land har vært godt over null.
Forklaring på svak yen.
En dollar kostet vel 5-6 kroner for 10 år siden, og koster cirka 10 kroner og 50 øre nå.
Om utviklingen i dollarkursen.
Landene på Balkan, som Montenegro, Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria, har valuta med fast kurs mot euro.
Om valutasystemer i Balkan.
Det generelle prisnivået i mange Balkanland er to til tre ganger rimeligere i gjennomsnitt enn i Norge.
Om levekostnader.
Handlingsregelen tillater myndighetene å bruke 3 % av oljefondet over tid.
Om bruk av oljepenger.
Staten har et oljekorrigert underskudd på omtrent 300 milliarder kroner, som innebærer innfasing av ca. 1,2-1,3 milliarder kroner per handelsdag over 250 handelsdager.
Om kronestrømmer til Norge.
Oljeprisene var godt over 100 dollar fatet i 3-4 år, omtrent fra 2010 til 2013-14.
Om oljeprisene etter finanskrisen.
Norges Bank var en av de første sentralbankene som økte renten etter finanskrisen.
Om norsk pengepolitikk.
BIS gjennomfører en undersøkelse om valutahandel hver andre år med utgangspunkt i april måned.
Om datakilder for valutamarkedet.
Valutamarkedet er større enn både aksjemarkedet og rentemarkedet, og er desentralisert.
Om valutamarkedets størrelse.
Befolkningen i Kina falt for andre år på rad.
Om demografi i Kina.
Danmark har frie kapitalbevegelser og fast kurs mot euro, men bestemmer ikke sin egen styringsrente.
Om Mundell-Flemings trilemma.
Danmark eksporterer mye farma, jordbruksvarer og industrivarer, og har en næringsstruktur som ligner mer Tyskland og Frankrike enn Norge gjør.
Om dansk næringsstruktur.
Norske lønnsytelser kjøper masse utenlandske verdipapirer hver måned, hovedsakelig i USA og Europa, noe som svekker kronen.
Om pensjonssparingens effekt på kronekursen.
Krona svekket seg 60 øre på tre dager i starten av juli i fjor, etter høyere norsk inflasjonstall.
Om kronebevegelse i sommerferietid med dårlig likviditet.
Loader
Hvorfor er kronen så svak, og kommer den til å bli like svak også fremover? Og hvem er det egentlig som bestemmer i valutamarkedet? Det står på menyen i dag, Hallgeir, i denne sendingen som er siste ordinære episode før sommeren. Er du klar for ferie? Jeg er klar for ferie, ja. Og jeg reiser jo ganske så snart på ferie også. Ja.
Og du skal jo til et land, det kan vi komme tilbake til, som det faktisk er ganske gunstig å være norsk, og lønne seg norske kroner. Vi har nok sagt det i ganske mange episoder tidligere også, men la oss holde spenningen litt, for de som lurer på hvor du skal. Som jeg sa i introduksjonen, så er det valuta som står på menyen i dag, og vi har med oss en gjest, senur, makro og valutastrateg i Nordea, Danes Ekov. Velkommen. Takk, takk.
Når vi i mediebransjen får en jobb, så får vi kanskje notis i noen bransjemedier, men når det blir kjent at du nå skal flytte fra Nordea til Sparbank 1 Market, så blir det faktisk sak i samtlige norske finansmedier. Er det litt sånn life goal akkurat der? Nei, det vil jeg ikke si, men jeg antar det er hyggelig. Det var litt overraskende for meg også. Ja, for du skal da begynne en ny jobb i Sparbank 1 Market. Ja, men...
Det er samme type jobb som du har hatt frem til nå da, i Nordea? Ja, så jeg har vært i Nordea i fem fantastiske år. Vi har hatt det gøy på jobb hver eneste dag, vil jeg nesten si, med gode kollegaer som Kjetil Olsen og Lars Moland og vår sjef Olo Håkon E. Knilsen. Men så dukket det opp en spennende mulighet å jobbe sammen med andre flinke folk i et annet makrosted, så
Det var vanskelig å takke nei til sjansen å jobbe med Herre Magnus og Christian Semen blant annet. Ja, det høres jo veldig spennende ut. Kan du ikke si litt om hva en senior makro- og valutastrateg gjør for noe, egentlig? Ja, det høres jo litt avansert ut, men jobben min går i alt hovedsak på...
På å snakke med våre kunder da, faktisk. Vi har jo de fleste, om det er importører, eksportører, bedrifter i Norge som på en måte leverer tjenester eller varer til husholdningene, og vi snakker jo stort sett med de om hva vi tror om renteutviklingen fremover, og også om valutautviklingen fremover.
Så hverdagen min består jo veldig mye av å lese og samle, eller se på data, lese aviser, og på en måte filtrere ut en rød tråd. I gamle dager så handlet jo mye av jobben, tror jeg, for å skape informasjon, men nå er det veldig mye informasjon i alle mulige kanaler, så nå handler det mer om å sortere informasjon og på en måte hente ut essensen av det. Å lage prognoser er jo veldig vanskelig, så vi snakker jo veldig mye om risikoer og
Og ulike bedrifter er jo utsatte for ulike risikoer, så vi er en god diskusjonspartner, tror jeg, i hverdagen for veldig mange bedrifter. Og når vi ser i mediene, i hvert fall nå mot sommeren, så er jo kanskje vinklingen... I hvert fall der blir det ofte spurt om hvor mye valuta får vi for penger når vi reiser på sommerferie og sånt, men de bedriftene du snakker om, de har jo veldig kontinuerlig valutaspørsmål på en måte. Altså at for de så...
Er det ikke bare sommerferien som kan bli billig i alle dyrene om det hele året, kan bli ganske økonomisk svakere eller bedre, alt etter hvordan valutene går da? Ja, vi har veldig store eksportører i Norge, ikke sant? Oljeselskapene, laks, strøm og så videre, og så har vi veldig mange importører da. Det meste av det vi i dette rommet, og de som hører på brukere av varer,
er jo importert, så det er jo helt klart veldig mye kroner som på en måte handles bak. Så det er viktig, og det er veldig givende å snakke med kunder og på en måte drøfte og diskutere ulike problemstillinger de også står overfor.
Så det er egentlig en makro- eller rundt av valutastrateg som jeg gjør i alt hovedsak. Men la oss bare, siden jeg er det folkelale bier her, hvor bør man legge sommerferien til i år med valutabrillene på?
Nei, nå er jeg veldig spent på hvor du skal til, Halgeir. Du kan jo gjette da, kanskje litt. Jeg vil nok sagt Japan. Yes, hold seg. Ja, så jeg, og grunnen til at jeg sier det er at du får veldig mye for, for liksom, du får veldig mye for 100 kroner i Japan. Jeg var i Japan selv i starten av mars, kan jeg fortelle deg.
Og det er på en måte valutaen, den japanske igjen, har svekket seg mer enn kronekursen det siste året. Og så er prisveksten i Japan, ja, den har vært høy sammenlignet med hvordan den har ligget de siste 3-10 årene, men prisnivået i Japan er fortsatt rimelig. Du kan på en måte gå på en Michelin-stjerne-rammenskjappe og få en ganske stor kjøppe for 100 norske kroner, altså omlag 1200 japanske igjen. Jeg husker jo at...
de gamle undersøkelserne hvor er det dyrest å leve, altså levekostnadene og sånt, og sikkert just det at for å lytte an nå, det var alt de tok jo veldig høyt opp, men jeg tror ikke de er det
Det er snutsomt på hodet, og vi skal vel diskutere dette senere, men en viktig driver bak det er jo at styringsrøntgen i Japan er null, mens i veldig mange andre land så er den godt over null. Det har jo skapt en litt sånn perfekt storm for japansk igjen, som
Hvis jeg hadde tenkt i alt kjipet eller usikkerhet som har skjedd de siste tre årene, så hadde jeg tenkt at den store valuta som japanske hadde trivdes i en sånn makromiljø. Det var jo kjent som en sånn safe haven, kunne man si, en sånn trygg havn i usikre tider. Men mye av den usikkerheten vi har stått og overført de siste årene har jo handlet om prisvekst, og rentene har jo økt i USA, Europa, Norge, ikke minst.
men ikke som i Japan. Så det er jo helt klart gitt en god mulighet for de som liker å reise til Japan.
Men nå skal jeg jo si at den flybløtten dit, den tar den mesteparten, eller mye mer enn besparelsen på å leve der nede. Så hvis man skulle mer satse på europeiske land som har klart seg relativt, eller hvor det fortsatt ikke er dyrt for en nordmann å dra til i sommer, er det noe du vil trekke frem der?
Jeg vil nok si at landene på Balkanhavet, jeg tenker Montenegro, Albania, Nordmarkedania, Bulgaria, de er veldig mye mer rimelige. Så det er jo på en måte fast kurs mot euro, så kronekursene har jo svekket seg mot disse landsvalutaer, men prisnivået er betydelig lavere. Så jeg tror det generelle prisnivået i mange av disse landene er to til tre ganger rimeligere i gjennomsnitt enn
enn det det er i Norge, når du tenker på mat og drikke og restauranter og hoteller og så videre. Jeg tror det billigste er å holde seg hjemme, faktisk. Ja da. Men vi ser jo også at, jeg var i Ålesund forrige uke, og det er hotellene boket ut. Det er veldig mange utlandske turister som kommer til å komme til Norge, og veldig mange som legger og har planlagt Norges ferie, og det er jo fordi Norge har jo blitt et
For veldig mange er et billigere land, litt som Japan. Norge var jo et veldig dyrt land for ti år siden. Nå har krona svekket seg en god del de siste ti årene. Norge er ikke så dyr som vi var, så vi er populære nå. Ja, jeg var jo i Sortland her et par uker siden. Da har på en måte ikke feriesesongen helt startet enda, men
fluss med utlandske turister og ikke minst et par sånne internasjonale konferanser som var lagt opp dit og jeg tror ikke det er nødvendigvis fordi at det er mye billigere å ha sånne konferanser i Norge det hadde jo noe med settingen, jeg tror det var
Jeg tror det var miljøvern i Pol-områdene, men uansett, symptomatisk nok, så måtte vi til Storkmarknes for å bo, fordi det var sprengt på alle hotellet rett og slett der, og så vidt vi fikk plass også i Storkmarknes. Og en vanlig tirsdag i starten av juni. Ja, sånn har det blitt. Ja.
Ingen ser for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Siri fikk nyresvikt da hun ble gravid som 20-åring. Da var det dialyse-stativet på den ene armen, og så babyen i den andre. I dag er Siri 40 år og har fått ny nyre tre ganger. Den siste av han hun nå er gift med. Da jeg vokta opp så skjønte jeg jo forskjell med en gang. Masse energi. Siri lever i dag fordi noen sier ja til organdonasjon. Bli organdonor du også. All informasjon på organdonasjon.no
Men de fleste har kanskje allerede bestilt årets sommerferie, men neste års sommerferie, den kan jo folk fortsatt få lov til å bestille. Hva tenker du om kronekursen og utviklingen det neste året og lenger, egentlig?
Det blir veldig spennende, og det er veldig mange risikofaktorer her foran oss, tenker jeg. Vi ser jo at nå er det igjen litt sånn politiske spenning i Europa, valg i Frankrike. Det jeg egentlig er mest spent på er hvordan...
Stå og komme til å gå i amerikansk økonomi og hva som skjer i valget der, det tror jeg kommer til å bli helt avgjørende. Og grunnen til det er at vi har jo sett en ekstremt høy korrelasjon eller sammenheng mellom hvordan den norske kronen utvikler seg og hvordan dollaren utvikler seg. Så kort fortalt, hvis du ser tilbake de siste ti årene og ser på hvor mye det koster en dollar,
Det er i alt hovedsak bestemt av dollarkursen. Så en dollar har jo kostet vel 5-6 kroner for 10 år siden. Nå koster det dobbelt så mye. 10 kroner og 50 øre koster en dollar cirka nå.
Men det er ikke fordi kronekursen her, eller ja, krona har jo svekket seg, men egentlig er det dollaren som har styrket seg. Så når man tenker valuta, så må man alltid tenke relativt sett da. Er det på en måte kronedelen som har gitt oss en dyrere dollar, eller er det dollardelen?
Og det er egentlig dollarleddet som bestemmer dette her. Så det har vært store diskusjoner i det siste om er krona svag på grunn av politiske usikkerhet og så videre, og så får makroekonomer kritikk fordi de ikke snakker om politisk usikkerhet. Vi er opptatt av det. Men i min verden, og når jeg ser på tallene, så er det krona har jo sekket seg mye mot dollar, først og fremst, fordi dollaren har styrket seg, og samme mot euro. Euron har også styrket
Vi har ikke en eurokrise nå. Styringsrenten i Europa har jo siden finanskrisen og eurokrisen vært stort sett null. Nå har de en vesentlig høyere rente. Så for å svare på spørsmålet ditt, om 12 måneder, hvor er vi?
Jeg holder fortsatt på at krona vil styrke seg noe videre, gitt at inflasjonen i USA kommer under kontroll, gitt at den amerikanske sentralbanken som åpenbar har lyst til å senke ned renta og tenker at styringsrenten nå er høy og bremser økonomien, at de faktisk gjennomfører rentekutt.
Det som kan på en måte ødelegge for min prognose er jo at vi får et nytt sjokk som gjør at inflasjonen stiger igjen. Da er det bare å glemme, tror jeg, rentekutt i USA og en sterkere krone enn det vi har nå. Og så er Trump en joker. Kommer han tilbake? Ja, vi vet jo fortsatt ikke. Men historisk sett var jo Trump ikke noen gode nyheter for kronekursen.
Men jeg tror har du på en måte lavere prisvekst, lavere renter i USA og Trump som president, så holder jeg en knapp på at krona kanskje er litt sterkere enn dagens nivå, men ikke hvor vi var for ti år siden. Hvem er det som egentlig bestemmer kronekursen? Er det den amerikanske sentralbanken som egentlig bestemmer?
Hvis vi ser på hvem er aktørene i valutamarkedet, så kan du på en måte dele det opp i at du har noen som alltid kjøper norske kroner. Det er jo stort sett eksporterne. De får utenlandske valuta, så har de norske arbeidere og gjerne produksjon her hjemme. Så de får inn dollar og euro, og de kjøper kroner.
Tenk holdeselskapen også. Men sannheten er at de ikke alltid tjener inn veksler om til Norge. Mye av det holder oss i utenlandske valuta også. Så er det noen som selger kroner. Importørene må jo importere varer. De får jo norske kroner, og så skal de kjøpe varer utenfra. Så er det noen som både kjøper og selger. Norges Bank er der. De kan både kjøpe og selge, avhengig av hvordan det går med overskuddet på statens konto.
Og så har du jo norske liv og pensjonsselskaper. Men når jeg tenker på dette, hvem er det som bestemmer seg? I den lange linjen er det kanskje mer makroperspektiv. Det handler jo om hvordan det går i norsk økonomi og hva er handelsbalansen, men det er korrigert for alle disse faktorene, fordi alt det vi eksporterer, det er ikke penger som hentes inn til Norge. I det mer korte bildet er det helt klart finansmarkedet og finansaktørene som bestemmer, og det ser vi
klare tegn til, ettersom vi ser over de siste, eller egentlig godt enn på det av desember, krona styrket seg en god del. Da var jo utsiktene for at vi skulle få seks rentekutt i Norge, det tenkte vi det kommer ikke til å skje. Men så var det også priset seks rentekutt i USA, og vi tenkte at tre kutt høres rimelig ut, kanskje ikke seks da.
Og så fikk man jo dårlige inflasjonstall fra USA, markedet snudde i siden sitt, og krona ble svakere. Så nå prises 1-2 kutt i Norge, 1-2, eller omlag 2 kutt i USA, men krona er jo fortsatt litt svakere enn det vi var ved starten av året. Så i min bok er dette på en måte en stor makrotrade.
Finanseaktørene, de ser, skal jeg være i dollar, eller skal jeg ta risiko? Hvis jeg skal ta risiko, da kan jeg ha norske kroner, svenske kroner og litt mer sånn råvarudrevne valutaer. Men hvis det er slik at det går bedre i USA, hvis det er slik at USA har en høyere rente enn mange andre land, noe som har og fortsatt er tilfelle,
så skal de ha dollar. Så nå har det, de siste par månedene har det snudd da. Nå har dollaren svekket seg noe, man holder knappen, det blir rentekut i USA etter sommeren, og man tenker ok, det neste store bevegelse i valutamarkedet er igjen en svakere dollar. Problemet med det er at man har brent seg flere ganger på det, så
Hvem bestemmer? Det er jo de som i en kortere bilde bestemmer med finansaktører som påvirker ulike valutakrus, inkludert den norske kronen. Men over tid er det mer makrobilder, men det snakker vi gjerne over en del år.
Hvor viktig er oljefondet for hvordan, eller hvor kroneverdien settes? Altså det at de tross alt må kjøpe seg opp i internasjonale selskapene for større verdier tilført?
Når jeg tenker på oljefondet, så har du også oljeselskapene, de tjener jo mye valuta, så kjøper de kroner, blant annet fordi de skal betale oljeskatt i norske kroner, men så vet vi at vi har denne handlingsregelen hvor myndighetene kan ikke bruke alle pengene de får inn, de kan bruke 3% av det over tid, og så må de overføre resten til oljefondet.
Så det at oljefondet kjøper utenlandske aksjerobligasjoner, det bidrar ikke til en svakere kronedirekte. Hadde vi på en måte investert alle pengene i Norge, så hadde jo kronen sikkert vært på et annet nivå, men det finnes ikke nok investeringsmuligheter i Norge sånn sett. Så det tenker, det har vært store diskusjoner om det, så min påstand var jo at i 2021 og 2022, når energiprisene var veldig volda til det,
så var dette krone-systemet med hvordan Norges Bank handler disse kronene, og det tar jo litt tid før oljeselskapene kjøper norske kroner til de betaler det inn i oljeskatt til Norges Bank får tak i de kronene og kan selge dem tilbake i markedet og overføre dem til oljefondet. Da var det en driver som egentlig bidro til mer volatilitet i kronemarkedet. Og det bidro kanskje til tidligere, egentlig først kanskje noe sterkere kroner. Da snakker jeg i starten av...
og til en mer svakere kroner utover høsten. Men nå er de kontantstrømmene fra oljeselskapene på den ene siden og Norges Bank ganske nøytrale, eller hvor de skal være. Men det fases fortsatt. Hvis du tenker på
kontantstrømmen fra oljeselskapene og det Norges Bank gjør, så er det fortsatt kroner positivt. For staten trenger jo kroner om lag oljekorrigert underskudd av 300 milliarder. Det er 250 handelsdager i et år. Du skal fase inn 1,2 milliarder kroner, 1,3 milliarder kroner inn hver dag, som egentlig nettopp blir igjen i Norge. Så jeg tror ikke det er hovedårsaken til at kroner har blitt så svak.
Jeg tror hovedårsaken er jo først og fremst at store valutaer har blitt sterkere, ettersom det går bedre i oss og Europa enn det har gjort på mange år, eller relativt sett etter finanskrisen. Og så er rentene der høyere, og du kan si at når jeg vil dra på ferie så skulle jeg også gjerne ønske at en herre kostet 7 eller 8 kroner og ikke 11 eller 12.
Men på det tidspunktet så hadde vi nok sånn perfekt storm for kronekursen, altså etter finanskrisen. USA-Europa slet. Det var en stor finanskrise, altså den største krisen på 70 år, vel siden den store depresjonen i USA. Det tok mange år før problemene ble ryddet oppi. Mens i Norge så gikk det veldig bra, blant annet fordi oljeprisene var betydelig høyere enn det det er i dag.
Det var fordi Kina investerte veldig mye. Da skulle de på en måte investere seg ut av problemene. Det hjalp Norge. Oljeprisene var godt over 100 dollar fatet i 3-4 år, fra 10 til 13-14 år.
Og det førte til to ting. For det første så gikk det mye bedre i Norge, så Norges Bank var en av de første sentralbankene som økte renta etter finanskrisen. For det andre så fikk jo åldersselskapene veldig mye inn i valuta, det tjente godt. Men det var ikke penger som ble utbetalt til aksjonarene, eller ble igjen i utlandet, eller investert globalt. Det var mye av det som ble reinvestert her hjemme i Norge, hvor norske leverandører fikk godt nytte av det. Norske arbeidere fikk jo godt betalt penger
i de årene, og det bidro til kronekjøp mye mer trolig enn i dag, det vi har sett i etterkant. Og samtidig kom også den eurokrisen, så folk da var jeg student, så da var jo veldig mange snakket om at da var det den norske kronen var sett på som et trygt havn. Vi har jo lært at det er noe alt annet enn et trygt havn siden
Så da var det kanskje en perfekt storm, og krona var trolig sterkere enn den fundamentale verdier skulle kanskje tilsi. Og så har man hatt et stort holdeprisvalg, konsolidering, kostnadsskudd,
Og det at kronekursen svekket seg, hjalp veldig mange. Ikke når de skulle på ferie, men det gjorde på en måte at du hadde en automatisk stabilisator som gjorde at andre deler av norsk økonomi ble plutselig mer lønnsomme. Så var det enklere at de som på en måte mistet jobben i oljen kunne gjøre noe annet da. Bli ingeniører på andre steder og andre eksportbedrifter.
Kan du si litt om hvor stort valutamarkedet er? Går det an å tallfeste det? Det er veldig vanskelig. Det beste undersøkelsen du har der er fra BIS, som blir gjennomført hver andre år. Da tar de utgangspunkt i april måned, og så finner man at man handler jo
totale instrumenter nå som får jeg tror det var 60-100 milliarder kroner om dagen. Det er veldig usikre tall. Og et stort problem som vi har når det gjelder valuta, altså du tenker, ja, mediene de skrives veldig mye om valuta nå de siste par årene, men hva er mest spennende? Det er aksjer, så er det kanskje, ja, renter og så er det valuta. Men valutamarkedet er jo på en måte mye større enn både aksjemarkedet og rentemarkedet. Det er jo det største...
markedet vi egentlig har. Det er desentralisert. Så valutaen norske kroner, de omsettes ikke bare i Norge, men også i veldig mange andre land, og det er desentralisert marked. Det er ikke en markedsplass, det er ikke på en måte vi skal handle valuta på Oslo Børs, nei, du kan handle det på uendelig mange ulike markeder. Og så skal, og det problemet der er at det er veldig vanskelig å få tak i veldig gode data.
Så vi er, en av de store utføringene i jobben min er at datakvaliteten er egentlig veldig dårlig. Jeg skulle gjerne hatt en superbra dataset og kunne kommet med enda bedre analyser enn jeg nå gjør. Men største problemet er rett og slett datakvalitet, så det er egentlig veldig vanskelig å svare på det. Og det varierer fra tid til en annen.
Nå i juli, når folk drar på sommerferie, og veldig mange norske bedrifter kanskje folk ikke har på arbeidsplassen sin, så blir trolig likviditeten dårligere, så det handles mindre kroner. Merket er litt stengt, og det samme ser du i påsketider. Da skal det ikke så mye til for at kronene svekker seg eller styrker seg. På en måte små endringer eller små overraskelser kan gi egentlig større utslag. Og det har skjedd gang på gang. Altså i fjor sommer, jeg husker jeg var i Hellas i starten av juli,
De fikk en litt høyere norsk inflasjonsdal, litt lavere europeisk-amerikansk inflasjonsdal, og renteforventningene i Norge steg, og ære og norske falt jo 60 øre på tre dager. Men da var det trolig ikke så bra likviditet heller. Så vi ser jo at de store kronebevegelsene får vi når
Norge står i kontrast til USA da, og det kommer en sånn overraskelse som skiller seg ut. Det skjedde også i desember. Norges Bank økte noe overraskende, for det sa at vi skal kutte tre ganger. Så det fikk på en måte en dobbel effekt på kronekursen da. Og den effekten kommer jo, det virker som det kommer helt umiddelbart også da. Sånn som i dag onsdag, det kom noen tall fra, var det noen detaljehandling? Ja, i går. Og da styrka kronekursen seg.
Det stemmer, og det så vi også egentlig i forrige uke da, når vi hadde dette Fed-møtet. Vi fikk jo de siste inflasjonstallene fra USA var jo gode. Inflasjonen kom jo raskere ned enn mange så for seg. Ja, det var et godt tall, vil jeg si. Så hvis du får mange sånne tall, så blir det jo rentekutt allerede i september kanskje. Jeg er skeptisk at vi kommer til å få så mange gode tall nå.
fra USA på rekordrad men du fikk med en gang en 10 øre i euro-norske og 15 øre i dollar-norske fordi også dollaren svekket seg
Var det noe som skjedde i Norge? Nei, egentlig ikke. Men det er her på en måte dollaren svekker seg, og så tenker man ok, men hvor skal jeg kanskje plassere pengene mine? Ja ok, jeg skal ta litt mer risk, da er det kroner eller skandinaviske valutter som gjør det bra. Fordi svenske kroner har også egentlig gjort det bra. Så for å faktisk se på en ren sånn krone, hvordan går det med kronekursen, så ser vi veldig mye på norske kroner opp mot svenske kroner.
Er du en av de som handler i norske og svenske kroner, da får du en ren kronekurs og en norsk kroneeksponering mot Norge. Går det å skjøre noe sykt i utlandet, så vil både norske og svenske kroner svekke seg trolig litt mer. Men du er på en måte skjermet mer for andre faktorer. Du har en ren norsk kroneeksponering.
Og det at valutakrysten også har gjort det bra den siste tiden, så den norske kronen har styrket seg også mot den svenske kronen, basert på at Riksbanken kutter, Norge Bank gjør det bra. Og det tror jeg er, det at utenlandske aktører har på en måte fått mer stans for kronekursen, tror jeg er en viktig driver og grunn til at vi har noe sterkere kroner. Og vi har hatt noen sterkere kroner de siste par månedene.
Går det an å si noe om Norge i sum tjener på å ha en litt svakere eller en litt sterkere krone? Det er et veldig godt spørsmål. Og du kan si at bare tenk deg om de siste to årene, hvem er det som tjener og taper på deg? I min hode, så de som har tatt på deg er åpenbart husholdningene. Så er det jo importørene, byggebransjen på grunn av renter. Hvem har tjent på dette her? Det er jo eksportørene og staten.
Så i en perfekt verden så skulle jo vinnerne kompensere taperne, men vi lever ikke i en perfekt verden. Men Norge, på en måte i det store og hele, vi er jo nett og eksporter. Så jeg tror over tid, med tanke på den lønnstandelsen vi har, så vil man bli kompensert for at krona har svekket seg.
Så tenk i fjor, vi hadde egentlig en valutasjokk, krona svekket seg, Norge Bank økte renta. De skulle gjerne hatt en sterkere krone, men det de endte opp med å gjøre var å bremse kronesvekkelsen egentlig, eller forsøkte å gjøre det. Krona ble jo svakere, og det rammet jo husholdningene veldig mye. Men fordi krona ble svakere, så tjente eksportørene godt, og da får vi et bra lønnsoppgjør i år, som kompenserer for noe av det tape man så i fjor.
Så over tid så vil over tid så er dette litt sånn nullsumspill da. Jeg vil nok si at på marginen så tjener Norge med en svakere krone.
Men problemet for veldig mange bedrifter er jo på en måte ikke nivået. Det er ikke det at en euro koster 11 eller 12 kroner. Det er at vi bare går fra 10, 50 til 12 i løpet av noen få måneder. Så det gjør det ekstremt krevende å planlegge noe som helst. Hvis kronekursen bare handler rundt 11 de neste ti årene, så er påvirken av det på prisveksten null, fordi det er fasisk ut.
Altså, hvis det går til 13, 14, 15 for hvert år, da vil det bidra til høyere prisvekst. Men hvis kronekursen ligger hvor den er nå, så vil det egentlig ikke trekke inflasjonen isolert sett opp. Og det betyr ikke nødvendigvis at Nørges Bank vil øke renta, da.
av den grunn. Men sånn overordnet, så ja, den svakere kronen rammer ulike sektorer litt forskjellig. I det store og hele så tjener jo Norge opp på dette her, men det er noen tapere i hvert fall i det korte bildet her. Musikk
Ingen sa for seg at jeg måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Jeg var unødt til å unngå, men da jeg fant ut at det var noe som ikke stemte der. Jeg var blå etter fødsel. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kan være organdonor og redde mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også. All informasjon finner du på organdonasjon.no
Men er dette den nye normalen? Hvis ikke det skjer de, og det skjer jo alltid mye i internasjonal økonomi, men skulle det ikke skje så fryktelig mye, vil det være sånn at det kunne gå ut fra at krona stabiliserte seg på 10-11-tall mot euro og dollar? Det er et utrolig vanskelig spørsmål, men jeg vil nok tro at
Det jeg egentlig mest tror da, la oss si at vi møter oss her om ti år, og så ser vi hvordan det har gått med mine spådommer. Jeg tror dessverre at verden de neste ti årene vil være veldig annerledes fra verden vi levde i etter finanskrisen, også før det for øvrig. Globalisering da jeg vokste opp, det var kjempebra. Da var globalisering ikke så bra.
Vi ser jo at, eller det er jo fortsatt bra, men man tenker mer på sikkerhet, og vi skal jo på en måte ha lokalproduksjon og førevar da. Så ser vi at det er en stor krig i Europa, det er spenning i Midtøsten, det er spenning rundt Kina,
Og våre gamle handlingspartnere kan vi ikke stole så mye på. Så vi skal bli mer uavhengige, vi skal investere mer i grønn energi, og det er jo bare bra, men vi skal også investere mer i forsvar. På toppen av det har vi en demografi som er i endring. Vi har en eldrebølge i Norge, det har de også i Europa og i USA. Det har de også i Kina for øvrig. Befolkningen der falt andre, befolkningsantallet falt jo andre år på rad.
Så mye av det som har gitt oss lav prisvekst, tror jeg mange av de faktorene er i ferd med å bremse oss nå. Jeg tror prisveksten, altså prisene, og verden for øvrig, kommer til å være mer volatil de neste ti årene, og det er jeg ikke så sikker på om det er så bra for kronekursen. Så jeg tror at
Jeg har mer tro på at krona holder seg på disse svake nivåene som vi har sett hvor den har vært de siste ti årene, enn at den nå plutselig skal bli veldig mye sterkere. Men det finnes noen scenarier hvor vi kan igjen få en sterkere krona, hvis råværende tar seg veldig mye opp.
Det er kanskje ikke olje og gass, men vi har jo veldig mye rare earth minerals ut fra det jeg leser i aviserne. Så det finnes jo håp også etter olje og gassen. Vi har veldig mange dyktige ingeniører og høyt utdannet arbeidsstyrke i Norge. Så det finnes noen scenarier hvor kronen kan igjen bli sterk, men jeg tror...
Jeg tror at en mer usikker verden med økt spenning betyr egentlig at de store valutene vil kanskje gjøre det bedre, og da er det vanskelig for krona virkelig å prestere. Hvis jeg skal være veldig konkret, og du gir jo råd til eksportører, bedrifter og så videre, vi får jo enkelte spørsmål også fra lesere som sittet med, enten de har kanskje solgt en feriebolig i utlandet, eller de sitter med
som skal rett og slett flagges hjem og ikke til høstveits. Vi er jo en podcast ikke for de kjemperike, men for både de som har greit, men også helt vanlig råd. Så hvis du går an å gi noen råd der til om du skal ta inn de eventuelle valutene nå eller vente utover høsten,
For en vanlig nordmenn. Nå er jo krona, den er jo fortsatt svak, men den har styrket seg en del. I min verden så holder jeg heller knapp på at krona vil svekke seg igjen i det korte bildet. Og det har litt å gjøre med det jeg sa i stad, at jeg tror ikke de kommende inflasjonsstandene blir så bra som de vi har hatt nå. En rekke Fed-medlemmer har de siste dagene gått ut og sagt at
kanskje et kutt mot slutten av året, ikke kutt i starten av september, det er de ikke trygge på, det kan skje, men det er langt fra sikkert.
Og jeg tror at når valget i USA kommer nå i fokus, og hvis Trump finner at hvis inflasjonen i USA er lavere, men fortsatt for høy, så får du ikke noe rentekutt i USA. Da tenker jeg at dollaren vil trives, og krona vil svekke seg igjen. Samtidig så ser vi at Europa kutter, og Riksbanken kutter, og en rekke andre sentralbanker er i ferd med å senke renta. Men jeg tror at...
Jeg holder rett og slett en knapp på at krona vil svekke seg noe mer, men det er jo alt av nytte kost, så jeg tror at risikoen for en svakere krona er større enn at den skal bli voldsomt mye sterkere. Men har du en privat investor som skal investere pengene dine, så vet vi jo alle har i dette rommet det eneste gratis lønnsen i finans, det er på en måte diversifisering.
Jeg tror en viktig grunn til at kronekursen er svakere er at norske utholdninger hver eneste måned selger masse kroner. Ikke fordi de drar på ferie, men fordi vår pensjonssparing er lagt opp til at arbeidsgiver tar en gitt mengde med penger og setter det i fond for oss, eller utenlandske obligasjoner.
Og det er jo stort sett, ut fra hvordan indeksen er laget, så er det stort sett USA. Så norske usoldninger kjøper jo masse dollar hver eneste måned, fordi vi sparer på amerikanske børser og europeiske børser og så videre. Og det tror jeg også er en viktig driver til at krona på en måte har blitt svakere. Vi har jo på en måte rettet vår sparing mer til utlandet, fond og så videre har blitt mer populært. Og da på en måte tenker jeg at
Når det er tilfelle, og det fortsetter, så er det jo vanskelig å få til en veldig mye sterkere kroner. Da må du på en måte ha igjen etter finanskrisen at vi har en vesentlig høyere rente, at oljeprisene er høye, at Norge skiller seg ekstremt godt ut sammenlignet med alle andre. Da kan vi få noen sterkere kroner, men over hvor lang tid? Og er det en utlandske invester, så har du jo gang på gang sett at
kronekursen den svekker seg når det går dårlig i aksjemarkedet så du har på en måte en litt sånn naturlig hedge der hvis aksjene dine faller 20% så jeg heller vil jeg da tro at kroner svekker seg en god del som på en måte skjermer noe av det fallet da du får i kroner fordi du er jo du bor jo i Norge mm
Hvis vi tar litt avslutningsvis her og går over i filosofi i hjørnet, hva er egentlig argumentene for og imot å ha en egen valuta? Hadde det ikke vært bedre om vi hadde en felles nordisk valuta? Norge, Sverige og kanskje Danmark, som kanskje Danmark er noe sært tilfelle, men Norge og Sverige for eksempel, hadde ikke det vært en mye bedre løsning? Så det er en sånn teoretisk, når du har en liten åpen økonomi som Norge har, så
Du vil egentlig helse av tre ting. Du vil kunne bestemme din egen styringsrente, du vil ha frie kapitalbevegelser, og du vil ha en fast kurs mot en økonomi som du handler veldig mye med, men som har en lik næringsstruktur som deg.
Dette heter på en måte Mundelflemmings trilemma, og trilemma er at du kan velge kun to ting av disse tre. Så Danmark har jo frie kapitalbevegelser og fast kurs mot euro, men de bestemmer ikke sin egen styringsrente. Så når SEB kutter, så kutter sentralmarkedet i Danmark også, men når SEB økte renta, så folket i Danmark etter.
Vi i Norge har jo da frie kapitalbevegelser og bestemmer vår egen styringsrente, men vi har ikke da fast kurs mot euro. Og du kan si igjen i teorien, så ja, man skulle gjerne kanskje ønske det, men da er et problem her at vi i Norge, hva er det vi eksporterer veldig mye av? Det er olje og gass.
Mens Europa er nett og importør av olje og gass, så er olje og gassprisene veldig høye, så går det mest sannsynlig veldig bra i norsk økonomi, mens det er et stort kostnad for Europa. Det er ikke gitt at inflasjonen kan være høy i Europa, men det er ikke gitt at økonomien ellers gjør det så bra. Det så vi jo i 2022 når energiprisene var veldig høye i Norge, det var jo kjempebra for oss, men ikke så bra for Europa.
Så la oss si om 100 år, eller om 7 år, når vi har en naringstruktur som ligner resten av Europa, så er det litt sånn teoretisk, det er kanskje lurt å ha fast kurs. Det er mange praktiske problemer med det, fordi da må du endre masse lover, regler, det vil også ha en kostnad også, det er ikke bare at
at det er fordeler, men fordelene er forutsigbarheten, vet du. Det nære koster 10 eller 11, far, de snakket. Da kan du stole på det.
Men over tid kan det skje ting og uforutsette hendelser som gjør at de helst skulle ønske å gå vekk fra det. Et eksempel er at når oljekrisen kom i 2014, så var det egentlig bra at kronekursen svekket seg. Det gjorde at arbeidsledigheten økte mindre enn det ellers hadde gjort, og det ga Nukes Bank litt mer fleksibilitet.
I Hellas, etter eurokrisen, skulle de gjerne ha valuta som de kunne svekket over natta og plutselig blitt mye mer konkurransediktige på det internasjonale markedet, men det hadde de ikke.
De ventet i ti år for at deres lønninger skulle bli lavere. Det er veldig vanskelig å få folk med på lønnskutt, så du må egentlig vente til at lønningene i alle andre land øker, slik at du i reelle termer, eller relativt sett, blir billigere og mer konkurransediktig. I Norge så skjedde det nesten over natta. Svakere kroner, med en gang norske arbeidere er mer konkurransediktige.
Da mister du sånne automatiske stabilisatorer som etter oljekrisen beklager kjempebra. Egentlig at kronekursen svekket seg. Ikke når vi dro på ferie, men i det store og hele. De siste par årene er det veldig uheldig. Norges Bank vil egentlig ikke ha en svakere krone, men det er veldig vanskelig for dem å gjøre noe med det. Hadde vi akkurat tatt til 10%, så kunne de gjort det. Men da hadde vi hatt mange andre problemer. Så man må på en måte balansere dette bildet. Men ut fra teorien...
Det som er bra med fast kurs er at det gir forutsigbarhet, men da skal du gjerne velge en større økonomi som har lik næringsstruktur som deg, slik at når det går bra i den store økonomien så går det bra med deg, når det går dårlig i den store økonomien så går det dårlig med deg. Da gir det mening, og da er det på en måte en bra match for FA fast kurs mot større.
Men Norge, hvor vi er på en måte i dag, hit at vi eksporterer fortsatt veldig mye olje og gass, så er det ikke trolig en bra match å ha euro. For Danmark har det det, for Danmark eksporterer veldig mye farma og jordbruksvarer og industrivarer, så de har en næringsstruktur som ligner mer som Tyskland og Frankrike sitt, og da er det trolig en bedre match enn Norge. For Sverige hadde det vært en bedre match enn for Norge å ha euro, tror jeg.
Tror du hvis vi reiser frem til 2021-2024, tror du den norske krona fortsatt eksisterer som valuta? Ja, så om 100 år i tid, ja det er et godt spørsmål det. Jeg tror på en måte, altså egentlig når du er et selvstendig land, så vil du jo egentlig ha din egen valuta. Det er noe som heter seg-norage, hvor staten egentlig tjener ganske godt på å ha sin egen valuta, fordi det er jo egentlig
Alle de kronene vi har i banken og i lommeboka vår, det er egentlig en lån vi har gitt til staten som vi ikke får noe rente på, egentlig. Eller hvertfall de kronene vi har som mynter da, vi har cash. Så jeg tror staten vil gjerne beholde en valuta. Det er jo bra for en selvstendig land å ha sin egen valuta. Men om 100 år, hvis på en måte du ser at det er en stor integrering på gang, kanskje har vi ikke noen kronekurs mer, nei. Mhm.
Bra, er det noe mer du vil snakke om, Halger, før du setter deg på flyet? Østover? Eller vestover? Du kan nesten fly begge veier, kan ikke du? Nei, jeg tror vi har ganske mange temaer innenfor valuta i hvert fall.
Hvor har du tenkt deg i sommer på ferie? Er du litt skadet fra jobben, sånn at du følger litt ekstra med på valutakurser og sånt? Ja, jeg gjør jo det da, men hvis jeg og samboen min skal til Spania i et par uker, det tror jeg blir bra. Det blir også utrolig dyrere enn Japan, men kunstigere flybilletter, det blir det, så det går opp i opp, og så
komme, og min familie er fra Makedonia, så jeg skal ha en tur innom der, så det blir litt betydelig gunstigere. Ja, ja. Takk for at du kom i studio og forklarte litt om hva som foregår i valutamarkedet denne, og ha en riktig god sommer.
Dette var da siste ordinære sending før sommerferien, men i løpet av sommeren så kommer det nye episoder hver torsdag på alle plattformer hvor Halger svarer på spørsmål og gir også svar på spørsmål. Og den kommer altså hver torsdag. Så er vi tilbake en eller annen gang i tidlig august, tenker jeg. Ja, god sommer. God sommer.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gared Steiro. Det er en perfekt twist for den nye sesongen. Utdekke kolleksjonen nå i store og på hrm.com.