Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Kari som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver følgende.
Hei, jeg er i midten av 30-årene og har tre barn i alderen 2-14 år. Jeg har i alle år frem til nå jobbet i full stilling, og jeg har en meget god lønn, rundt 1,3 millioner kroner i året. Nå kjenner jeg at det ikke nødvendigvis gir meg så mye, hverken med høy lønn eller karrierejag, som den eventuelle friheten jeg føler at jeg vil få dersom jeg går ned til 80 prosent stilling.
Når jeg nevner dette for folk, kommer argumenten om redusert pensjon med en gang. Dette har jeg selvsagt tenkt på, men hvor mye vil det egentlig være snakk om at jeg taper dersom jeg jobber redusert i for eksempel 5-8 år? Jeg vil jo uansett ha en lønn som er høyere enn mange, så pensjonen kan vel umulig bli så utrolig dårlig. Ja.
Ja, Halgeir. Er det en myte dette her, at hun bare går ned litt i pensjon, så bare skromper pensjonen helt inn, eller? Nei, men det er en sannhet med en del modifikasjoner. Og for...
Du kan si relativt sett for henne, så med såpass høy inntekt, så er det ikke så mye hun taper i pensjon som det som kunne vært til tilfelle med en som går ned, som har litt lavere inntekt, altså som ligger på 500-600 000. Jeg skal også nevne det at hun skriver her at barn i alderen 2-14 år
Og det er jo slik da at du får en viss pensjonsopptjening som hjemmeværende med små barn opp til 6 år. Sånn at, i hvert fall for de som vurderer dette, og det er jo slagsgivende først og fremst for de som har
middelsinntekt, så går de ned i inntekten som følger det, så vil de likevel få noe pensjonsopptjening. Men akkurat i hennes konkrete tilfelle, det er forresten et veldig godt spørsmål, synes jeg, og interessant, og jeg skjønner jo veldig godt problemstillingen. Dette er jo litt sånn at i og med at hun er kvinne, så er det mange som setter kanskje
spørsmål ved beslutningen mer enn hvis det var en mann, da ville mange ha applaudert kanskje for nettopp en slik endring. Nå vet jeg ikke hva hennes, hvis du har en mann, om hva han gjør, men det er vel primært for de kvinner at dette da i alle fall pensjonen trekkes inn, og det kan som sagt være relevant, men i dette tilfellet så er det jo et stikker som er viktig, og det er pensjonstak.
Altså, hvor mye av din inntekt er det som genererer pensjonspenger, opptjening, enten i folketrygden eller i jobbpensjon. Og for å ta det først av først, du taper ingenting i folketrygden på å gå ned i inntekt her i dette tilfellet, altså ned til 80%.
I folketrygden, og det er jo den opptjeningen vi alle får, der betales jo 18,1 prosent av lønnen vår inn på vår egen lille lommebok i staten, kan du si. Der er pensjonstaket 7,1 g, så det heter. Så 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som nå er 106 000, tror jeg. Så det vil si at pensjonstaket der er 750 000.
Og det man også sier, hvis du tjener en million, og går ned til 800 000, så er dette en bit av inntekt, at du ikke får noe offentlig pensjonsopptjening på. Så du tar opp ingenting sånn sett i folketrykten. Og det er jo tilfelle for henne da, som går ned fra 1,3 til 80%, en 0,50 eller noe sånt myld.
Så har vi jobbpensjonen, det er litt annerledes. Og det er det jo for seg avhengig av avtalen i din konkrete bedrift, men med mindre du har en spesialavtale sånn type som konserndirektøren i SAS eller andre har, som de har avtalt seg.
når de gikk inn i konserteraktørjobben, så er jo normalt sett pensjonstaket i innskuddspensjonsordninger 12G. Altså du tjener pensjon opp til den nivåen. Nå i dag, eller 2021, så er det på rundt 1,27 millioner kroner, altså 1,270,000. Går du ned fra 1,3 som du har i dag til da
er 0,50 eller hva det blir omtrent, er 0,40 er det vel det, så er det 80%, så vil du sånn sett få noe lavere jobbpensjon på 230 000 kroner av inntektsnedgangen din, ikke sant?
Og hvor mye du tar opp i anførstegn, det avhenger egentlig av hvor raus bedriften i utgangspunktet er. Noen gir 2% uansett, altså opp til 12G, mens andre gir opp til 25% på nivåer som ligger mellom 7,1G, altså når du mister opptjening i folketrykten, og opp til 12G, altså 1,27 mil.
Så i verste fall så taper du kanskje 57 000 kroner per år i innskudd fra jobben din. Altså det er 57 000 kroner mindre som går inn på din jobbpensjonslommebok, inn på din pensjonskonto.
Så der må du eventuelt kompensere, men som du selv trekker frem, nå har du jo hatt og har en ganske god inntekt uansett. Det er kanskje du har lagt til sies ekstra penger, og du kan derfor tåle det at du ikke får like stor pensjon når du altså blir pensjonist. Jeg ser jo ikke dette store pensjoner.
pensjonshullet og gapet framfører deg rett og slett her. Det er i verste fall, hvis du har en veldig god ordning, så kan du tape 57 000 per år. Det er penger, absolutt det er også, men det er jo ikke kanskje så mye som du hadde fryktet. Du må også huske det at en annen del av regnestykket når det gjelder det å gå ned i
i stillingsandel. Stillingsandel, det er jo også kanskje at det kan være besparelse her, kanskje en mindre tid på anehagen, redusert andel i SFO-aks, som gjør at det betaler hver måned litt mindre. Det kan være at det andre
utgifter du vanligvis har, vask, andre type ting som ikke dere som familie trenger å ta, når en av dere, enten det er kvinne eller mann i økteskap, eller i samboerskap, eller kjæresteforholdet, jobber deltid. Så det er jo også et element, og sist men ikke minst, når du tenker på selve lønnsnedgangen, så er det også viktig å huske at
Du må jo måle det til etterskatt. Det er mange som glemmer. Når du går ned fra 1,3 til 1 for eksempel, så mister du ikke sånn set 300 000, du mister jo omtrent bare halvparten av det, fordi at halvparten vil jo godt til starten uansett. Tjener du over hva en vil nå i dag, så er marginalskattesatsen på det rundt 46%.
Så det er jo også et element i dette, at noe av denne inntektsnedgangen er ikke reell for deg, for hvis du hadde tjent det, så ville du gått til staten.
Bra. Takk for svaret, Alge. Takk for et godt spørsmål fra deg, Kari. Hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no og skriv da gjerne podcastspørsmål eller pengerådet i emnefeltet. Send oss også gjerne en melding via vår Instagram-konto eller vår Facebook-konto. Det heter vi Dine Penger begge stedene. Og så har vi også Facebook-gruppa vår, Pengerådet, som du bør melde deg inn i nå. Takk for at du hørte på.
Teksting av Nicolai Winther