Prisene øker og rentene øker, og strømmen er fortsatt dyr. Nordmenns sparing har dermed falt som en stein. Kan du likevel klare å trene opp sparmuskeren din igjen? Og hva kan vi lære av luksusveldendeltakerne? Det er blant temaene vi skal snakke om i dag. Pengerådet er laget av Dine penger og VG.
Teksting av Nicolai Winther
Og, Hager, vi skal også snakke om at sparing, ja, det kan være så mangt, men personlig så kjenner jeg jo at det er vanskelig å opprettholde de gode sparerutinene fra pandemiens dager. Hvordan er det med deg selv? Ja, det er mye ting å bruke penger på, det er jeg ikke i tvil om. Selv for en som er en nøysomhetens apostel her i landet, så merker jeg det. Det river sitt litt lommebok, og da er tinget dyre, og så...
så går det samme vei. Så sparing tror jeg de fleste merker er vanskeligere nå. Og det er jo, som du sier, det er mye mer å bruke penger på. Vi samlinger jo også gjerne fra pandemins tid, hvor det var ikke noe rente å snakke om. Vi hadde ikke så mye å bruke pengene på, og da ble det jo litt automatisk tvangssparing, egentlig. Nå har vi de høye prisene. Vi har mye å bruke pengene på. Det er jo
Hvis vi skal forklare hvorfor sparingen har sunket, så er det jo mange gode forklaringer. Men det er jo nettopp det, ikke sant? Du hadde lave priser, lav rente, strømprisen var jo lav i 2020, for eksempel, og kombinert med lite brukerpengene på. Så den strømprisen
spareviljen, spareevnen, definert med den såkalt spareraten, den føyk jo til vers, spesielt første kvartal 2020. Og der sa du et nøkkelbegrep, Alger, som jeg tenkte du skulle få lov til å forklare helt sånn en gang. Hva er sparerat for noe? Sparerat er et sett hvor mye du sparer av de pengene du får utbetalt
hver måned fra jobben og i hovedsak. De fleste i hvert fall får utbetalt en lønning. Den er færre i skatter. La oss si du får utbetalt 30 000 kroner i neste måned. Så ser du på hvor mye av det får jeg spart, hvor mye sitter jeg igjen med etter alle utgifter jeg har betalt. La oss si at du har 3000 kroner igjen av de 30 000. Resten går i fast utgifter, forbruk,
og rente, ikke minst på boliglånet, som også har gått til vers, da har du spareratte på 10%. Og det inkluderer også avdrag på boliglån. Altså all type sparing minus den sparingen som skjer automatisk via jobben din og folketrykten, den tas ikke med i den private spareratten.
Så hvis du har 10% da, og så sparer du 3000 kroner, da tenker jeg at, ok, kanskje du bruker 2000 av de til avdrag på boliglånet ditt, og så kanskje 1000 kroner fordelt med kanskje en 500-lapp på en bøfferkonto og 500 kroner på en fondsparing. Bare sånn eksempelvis. Det er jo en person da som har en 10% sparerate. Og det er jo 10% sparerate, det høres kanskje ikke så mye ut, men
Men i dette tilfellet, du hører jo at du ser vekk ifra avdrag på boligløyelånet.
så er det for mange som virker det ikke så fryktelig mye ut av med for eksempel 500 på en befrokant og 500 på fondsparing. Og det har jo kommet tall fra SSB som viser nettopp dette her også, at spareralten har falt. Det er ikke bare noe vi finner på. Nei. Hva er det de viser for noe? Jo, altså, jeg tok jo frem 10 prosent som et eksempel. Vanligvis har vi låget de siste ti årene rundt 8 prosent, så det er ikke tilfeldig med 10 prosent.
Ola og Karin Norman, og sparebitt litt mer. Mindre, unnskyld, 8%. Men, akkurat nå i 3. kvartal 2022, som er de ferskeste tallene, så falt også spareraten fra nesten 8 til 2,5%. Det er
er ikke spesielt mye. Så du kan da tenke deg at, i det jeg nevnte eksempelet med 30 000, så sparer du hver måned kun 750 kroner. Og det kan jo også for mange som sliter med forenende møtes hver eneste måned virke som, ja, men jeg gjør jo ikke engang det. Jo, du gjør kanskje det fordi du betaler avdrag på boliglånet. Så hvis du for eksempel da betaler 1000 kroner,
på avdrag, så har du faktisk innsparet rate over 200% hvis du får utbetalt 30 000 etter skatt hver måned. Og det kan tenke seg at det er mange som ligger høyere, men også ganske mange som tærer av oppsparte midlerne også, for 750 kroner hvis det skal inkludere boliglån og avdrag og sånt. Her må jo folk tygge av oppsparte midler. Absolutt, så det er ikke tvil om at, og det er jo noe som også
mener at nå er det veldig mange som tærer av reserverne, og rett og slett de tar ut av bufferkontoene og sparkontoene som tross alt har bygget seg litt opp under pandemien for å finansiere forbruk og nødvendige utgifter. Det, eller at man refinansierer og øker lånene, det er jo også en...
en annen måte på å finansiere forbruket sitt, men da får man jo gjerne en negativ sparerate. Så det er mange som ligger også i det negative landet. Men vi skal hjelpe dere på vei, selvfølgelig. Du skal få noen voldsomme sparemuskler etter å ha kommet deg gjennom de neste 20-25 minutter.
med denne podcasten her. Og jeg sa jo også innledningsvis at sparing, det kan være så mangt. Og er det mye man ikke tenker på at er sparing, men som er sparing? Når jeg ser for meg sparing, så er det du putter penger på sparegrisen eller du setter deg i aksjefond. Men det er jo mer abstrakt enn som så.
Ja, det er jo for eksempel dette avdraget på lån, ikke bare boliglån, det kan være bilån og så videre, som også er sparing. Du sparer jo også da, som jeg nevnte, i pensjon, gjennom da folketrygg, gjennom innskuddspensjon eller ytelsespensjon som du har i jobben. Så din sparekapital, den øker jo, selv om ikke du setter av noen penger. Men det er jo som regel...
og anbefaler at man gjør det selv også, ikke minst fordi at når det gjelder spesielt pensjonssparing, så er det ikke mulig å få ut de pengene før de blir 10,62 da. Da kan man begynne å tære av den, og når det gjelder sparing i bolig, så må man jo for å ta ut de pengene igjen, så må man jo enten selge boligen eller øke lån igjen, altså reversere den prosessen for å få ut pengene. Men det er fullt mulig, men det er ikke den...
Den frie sparingen vil vi gjerne tenke på når vi skal prøve å definere hva som er sparing i allmenn forstand. Og det er vel derfor, hvor mange år har du holdt på luksusveld nå, Halge? Det er ganske mange år. Skal jeg si 20 år? Nei. 15? 10? Ikke så galt. Jo, jo, for så vidt 15 år hvis du tar med fra starten av første opptaket, ja.
Hadde et par års pause innimellom der, men vi startet jo egentlig opptak i 2007, så ble vist våren 2008, så nei, det er jo over 15 år for å si det meg. Nei, det er 15 år. Da har du vært innom ganske mye, og felles for mange er jo også kanskje dette med manglende impulskontroll,
viljestyrke, kan man si også. Og det kan man jo se på i dag også. Mange har jo vendt seg til et høyt forbruk også. Og kanskje det er en del prioriteringer i deres egen økonomi man heller burde gjøre også, for å øke sparraten sin. Men hva er det du lærer en klassisk luksusfølgende deltaker? Jo, de har jo
De har jo en problem med impulsiviteten sin. Ikke bare det at de kjøper ting uten å tenke seg om, men de kan også si ja til ganske mange sånne type litt dårlige avtaler, altså type strømabonnement, fordi at de...
De får 500 kroner redaksjon av det de kjøper på elkjøp hvis de binder seg til en strømleverandør. De sier ja takk til avtaler både på gata og på telefon. Så vi må rett og slett lære opp dette. Dette er jo egentlig en muskel på mange måter. Det vil jo styrken din på like som andre. Styrka du har, den styrken
fiste litt vekk, altså, hvis du ikke utfordrer deg litt selv. Så du kan si at hvis du skal bli flinkere, fordi det er jo viktig, altså, hvis du skal spare mer, så må du også kanskje forbruke mindre, eller tjene mer. Men du skal tenke at du skal forbruke mindre og si ja, eller nei takk da, til disse avtalen nevnte. Så er det jo bare sånn enkle grep som å
legge fra seg kanskje kreditkortet eller i og for seg betalingskortet. Sakte brev til saksa? Ja, du trenger ikke klippe det. Du kan bare legge det fysisk vekk når du skal ut og kjøpe noe. Så du ikke blir fristet til å handle. Fordi en ting er å handle, det er både det du har på kontoen og en ting er å
finansiere, så handler det mer enn det du faktisk har råd til å betale. Og så er det også sånne ting som rett og slett fysisk går ut av butikken når du blir fristet til å kjøpe noe, tar deg en runde rundt kvartalet eller i etasjen på kjøpesenteret, og så går tilbake og ser
jeg liker Kira på kjøpet, da. Altså bare gi deg selv en pause, frys øyeblikket. Hvertfall handelsstanden er jo ekstremt kreative på å få gjennom kjøp. Jeg husker selv, før gamle dager, så det var ganske mange netthandelskjøp som stoppet opp i betalingsvinduet.
For der hadde du ikke mulighet til å betale med VIPs eller Klarna eller noe sånt. Du måtte ut, og så hadde du ikke lommeboka di på deg. Og så bare, nei, jeg driter i det. Og så gikk det to dager, og så tenkte jeg, hvorfor i alle dager tenkte jeg på å kjøpe det? Ja.
Det har jo blitt veldig lett da, å ikke slippe å trene denne musken her. Ja, altså både Vips og Klane er ikke så veldig bra for folk med lav impulskontroll heller. Det er jo avhengig om du knytter deg til et kreditkort eller ikke. Hvis du igjen har et debitkort, så er det jo, eller direkte mot konto, så er det jo en ting, men hvis det er knyttet til et kreditkort, så kan det være større problemer. Klane er jo muligheten til å
skriv på betalingen og da eventuelt får du en rente på dette. Så det er fint med friksjonsfri betaling, men det kommer med en kostnad også for en del. Ja, det er ikke for alle, rett og slett. Hvor mange tror er det som går tom for måneden i stedet for tom for lønn? Nei, det var for mye måneden av lønnen. Ja, det var morsomt.
Altså det er halvparten av alle nordmenn, i følge en jaffa nummer, som Storbrann gjorde for noen få år siden, og jeg tipper at den andelen er ikke mindre nå. Halvparten sier at de ofte laver til å gå tomt for penger før neste lønning. Så du er definitivt ikke alene hvis du lever etter det jeg kaller saldo-prinsippet, altså at du styrer til en hver tid forbrutt...
etter hva som er igjen på kontoen din. Altså, det vil si at hvis du har en god måned med ubetalt øvertid, så gir det automatisk et høyt forbruk, mens når lønningen går ned igjen, så dempes forbruket noe. Det som er likt for det er jo at det stort sett er tomt før neste lønning kommer på konto. Så du kan si at denne parten er jo...
i stor grad til nettopp deg som tenker at jeg burde jo egentlig klart å spare mer, betalt ned mer på lånet, eller spart det på andre måter enn jeg gjør i dag, med full viten om at det er svært mange som
ikke i anførselstegn har den luksusen. Vi sier at de har mer enn nok med å klare å få rett og slett lønninger til strekke i en hel måned, med hensyn til de økte priserne, rentene, strømmen og så videre. Og det er mange som er i den kategorien at de har ikke mulighet til å spare en eneste øre, hverken med sitt eget, bankens budsjett eller mitt budsjett.
Altså, hvis de skulle gått igjennom der økonomi, jeg vet godt det er mange som er helt og har kostnadene helt inn til strammabeltet som de kan. Så det er klart man må ikke bli provosert når man snakker om at man kan spare mer, for det er mest knyttet til de som ser at de har
evnen kan legge opp penger, men så mangler det litt den viljen. Og det er da vi har noen grep.
De grepene kommer vi snart til, men hvem er verst? Hvilken aldersgruppe er verst til å leve etter saldo-prinsippet? I følge den undersøkelsen til Storbrann som jeg nevnte, så er det unge under 30 år og voksne i alderen 30-39 som oftest mangler penger. 64% av alle i 30-årene opplever at de går tomme for penger av og til eller ofte.
Og det er ikke unnaturligt heller, fordi for det første, unge under 30, da har de blant annet ganske mange studenter, så de har lav eller liten inntekt. Og voksne i alderen 30-39, da er de ofte forbundet med etableringsfasen, ganske høye boliglån, store utgifter, altså både engangs- og flergangsutgifter når de etablerer seg med familie. Så jeg skjønner jo at det strammer der. Mhm.
Men vi skal over til grepene, og du skal vel igjen tilbake til disse 15 årene med erfaring fra luksusfellene, og det er vel mer etter de har vært igjennom en helvetesuke med deg og alle de uåpne vindueskonfluttene og alt annet som medfører at de kommer ut som en supermotivert sparer i andre enden? Ja, det
Det er jo et sentralt element, både for... Altså, det som også er fysisk, det er budsjettavler. Det er jo det som er... Med ekte penger? Med ekte penger, ja. Det er ikke lov å kødde med penger, så det er ekte. For magnet bak, så du skal feste seg til denne fantastiske tavla vår. Men budsjettavler for oss er fysisk. For deg er det ikke det. Du kan ha en budsjettavle i din mobiltelefon. Du må bare vite at den er der.
og både DNB, Sparbank, mange banker har veldig gode verktøy i mobilbanken, men bruk de. Altså, gå inn der, for det du vil kunne se da, er hvor mye du brukte siste måneden, og ut av det, så kan du legge et budsjett for neste, som kanskje er litt lavere enn det forbruket du hadde forrige måned, og da ser du lettere
om du vil få, eller hvor mye du vil kunne sette av penger. Så gjør det, altså bruk det, og ikke tenk at budsjett er liksom Excel, Arc og...
rare software fra en annen starttatter på siden. Du finner dette gjerne i din mobilbank. Ikke alle banker som har det, dessverre. Noen har jo sluttet med det, men noen av de største bankene i landet har det tross oss og bruker dette. Og hvis ikke, så kan du også bruke for all del type apper som You Need a Budget i NRB, Monify, det finnes liksom verktøy der ute, men
Begynn med din egen bank. Vi har jo, i Dine penger, har jo gått gjennom en god del av disse appene. 11 sånne budsjettapper som du finner på nettsiden vår, Dine penger er nå. Så kan du finne noe som er til enhver smak der. Det var budsjettet, det må man ha.
Hva skal man fylle inn i det? Man må jo på en måte ha en eller annen form for referanse til å måle seg mot. Ja, altså aller først, tenk hva du skal få til dette. Jeg tror du må lure deg selv og legge noe fast sparing rett etter lønningsdag. Jeg har ikke noe stor tro på at du skal kunne klare å spare så mye uten å hele tiden se på hva som er igjen når lønningsmånden er omme. Så legg det heller inn
samme dag eller dagen etter du har fått lønning på konto, legge inn, begynn med 100 kroner, 200 kroner, alt dette som øker etter hvert. For jeg tror at, i hvert fall vår erfaring er at de som har gjort dette, og kanskje fortsatt lever etter det jeg kalte saldepransippet, at de bruker det som til en hver tid er på kontoen,
de merker ikke at forbruket blir så mye dårligere etter de begynner å automatisere sparingen. Så selv om de kanskje har 200 kroner, 500 kroner, 2000 eller 5000 mindre på brukskontoen, fordi de pengene blir overført etter lønningsdagen, så synes de ikke at forbruket nødvendigvis er så mye dårligere av den grunnen.
Det er jo penger du aldri har hatt, teknisk eller mentalt sett også. Og så er det også en lurt ting å sette deg av på en separat sparekonto, gjerne ikke en sparekonto som du automatisk ser når du logger deg inn i for eksempel mobilbanken. Gjerne bruk en annen bank enn du vanligvis bruker til brukskonto, og da blir det fysisk en armlengdesavstand fra brukskontoen din og til sparekontoen.
Denne sparekontoen, bør man kalle den et navn, for eksempel? Det er jo dette med, hvis du skal spare, bare som generelt spare for å spare, det er jo ikke veldig motiverende. Noen synes jo det er motiverende, men det er jo gøy å ha et eller annet å spare mot. Sånn,
da kan du da litt sånn, føles det litt sånn, føles det litt lettere ut da, å gjøre de prioriteringene du har. Ja, det er altså definert sparemål. Det tror jeg er punkt to i å lykkes med sparinger. Vær mest mulig konkret, og så er det mange som sier, ja, men jeg vet ikke akkurat hva jeg sparer til, men det er liksom, jo, jo, men...
Har du den boligen du skal ha? Ja, nei, men det kan jo være at jeg skal kjøpe noe annet om en fem eller ti år. Ja, så kall det en boligkonto, eller neste bolig, drømmeboligen. Pension, kall det for en pensjon da. Altså det er jo ikke sexy med pensjon, men definer den konton som din ekstra pensjon. Du kan jo gjerne også kalle det en liksom maldivende pensjon.
når jeg blir 62 eller et eller annet. Bare definere noe. Det kan være neste ferie, det kan være en skuterkonto, det kan være en konfirmasjon for ungene, det kan være et bryllup.
Du har alltid noe du sparer til, bare bruk fantasien, og bruk gjerne flere kontoer så du følger opp, du merker at nå begynner jeg å nærme meg det jeg tenkte jeg skulle ha for å feire et bryllup for eksempel, eller ta en fin familieferie neste år.
Og så har du klart det, så kan du heller fylle på de andre kontoene, pensjon eller hva det skal være. Så definer dette. Det er det samme hvis du da begynner i minus, at du har litt kreditkort ihjel kanskje her og der, og har tatt på litt forbrukslånshjel også. Bør man kanskje definere sparmålet som gjeldfri da? Ja, absolutt. Det kan også være sånn type ting, gjeldfri bil. Altså hvis det er et poeng at du skal betale ned bilånet ditt, så kan du sette av noen penger der, og så
at det kan være et mål, så ja, bruker fantasien. Bør man gå sammen flere? Hvis man for eksempel skal på en ferietur til Italia, kaller det Italia sommeren 2025, det vil jo være veldig forpliktende da, hvis du, nå er vel ikke Spiff ble vel lagt ned, det var en veldig god app egentlig, når man skulle spare til noe vi brukte i vår familie, når vi skulle...
spare til en badestamp da, ikke sant? Og det blir jo veldig klart hvis du ikke har betalt inn. Ja, det var jo litt mer en leken måte å definere, ikke bare definere sparemål, men liksom å inkludere flere i det. Men du kan gjøre det uten den, og jeg tror også at du kan gjøre det innenfor for eksempel Dreams-appen, og du kan antagelig også gjøre det i vanlige banker nå. Men det er litt ulik praksis. Men poenget i hvert fall er at
Hvis du våger å være litt synlig med hva du faktisk skal spare penger til, og kanskje få med deg noen andre, heier på deg, så viser forskning at
og det var den gjengen i Spiff basert seg på at man lykkes raskere og bedre enn man ikke gjør dette. Så det å ha en sånn heie gjeng rundt deg, det er viktig. Og det gjør jo, det er ikke alt for mega, men det kan gjøre for en del det lettere å nå sparmålet sitt.
Det er en ting når man begynner med denne sparingen, sånn forlønning 25 er et helt sykt eksempel. Nei, vi får lønning 25 her. Og du har trekk da. 26 også lærte meg veldig lurt å ha trekke dagen etter, for innimellom så går disse automatiske trekkene på natt.
og så har ikke lønningen kommet inn deg enda, og da blir det styr, så blir det ikke trukk for dagen etterhåndsett, men du begynner jo det små da, setter av 1000 kroner, og så går du noen måneder, så går du inn der og ser, her var det jo 10 000, det var gøy, jeg har ikke merket noe som helst, kanskje jeg skal gønne på litt til da, jeg hiver på en 500 opp til, eller en 1000 opp til, så får du 2000 i måneden.
Så blir det enda morsommere, det blir dobbelt så gøy da. Ja da, det er jo dette styrer jo du selv, men igjen da, jeg tror at hvis du øker sparingen, og vil du ikke, og du lever litt ditt, som det kalles i saldo-prinsippet, så vil du ikke nødvendigvis merke det så godt på forbruket, altså for all del.
Hvis du plutselig legger inn 20 000, så er det jo begrenset hvor mye greier du hadde. Det var faktisk en liten digresjon, jeg tror vi snakket om det før muligens, også en annen podcastverte, som rett og slett
Han sparte via skattedrekk, og det er en del som gjør, men han la liksom en ordentlig svært sparing. Han trakk 20 000 kroner mer i skatt hver måned enn han egentlig behøvde, og levde for så vidt ganske sånn spartansk fra måned til måned.
Det var det som funket på han. Det var staten som på en måte måtte spare opp det. De pengene får han jo tilbake på vårparten når skattoppgjøret er klart. Og da ligger det kanskje da, ja, la oss si det ligger 240 000 klar hvis han hadde jo en rett inntekt, som han da flytter over på et sparealternativ. Jeg husker ikke om det var fonds eller krypt eller hva det var, men i alle fall. Det var liksom den type sparing som funket for han. Ja.
Og det er litt viktig at du også finner den sparingen som fungerer for deg. Men en godt sted å begynne er å automatisere sparingen, tvungen sparing, men også øke den etter hvert, så du merker at du faktisk takler de første 200-500.000.
Hva med hvis man har litt mer kortsiktige mål også da? Kjersti Grønnseth, forbrukerfru, har jo vært i podcastene før, hun har jo begrepet det hun kaller guerillasparing da. At du bare, en liten kort periode, så bare gønner du på og selger unna det du kan. Du sier nei til alt, nesten. At du bare komprimerer det i tid da, for å nå et kjapt sparmål. Ja, og det er en god timing akkurat nå, fordi at januar-februar er jo en
39. måned, jeg tror mange merker at de kan egentlig leve kanskje mer spartansk enn de gjør ellers i året. Det er en grunn til, eller flere grunner til, men det er også, det er mange som tar en hvit måned i januar, og bare i det så liker de jo en besparelse. Men jeg tror... Ja, hvit finner mye billigere drøvet. Ikke sant? Så du vil kunne ta av en del ved rett og slett
denne grillige sparingen, altså gå inn til margen forbruksmessig i en kortere periode, se hva du kan selge, og gjøre en sånn kort spurt. Og så er jeg jo opptatt av det at ja, man kan ha langsiktige sparemål, man kan ha kortsiktige sparemål, og en fin kortsiktig sparemål kan jo være at du sparer opp til en fin middag neste måned med kjæresten din eller samboen din. Men
Husk også at du skal ha det litt gøy. Du skal feire litt de små seirene. Når du fyller opp en konto, så la det være litt ekstra, slik at du kan ta en liten...
Gå av med en liten smel da, når du faktisk har nådd det målet, at ikke alt blir bare sånn salta ned og salta ned. Så legg inn noen korte spurter, og feir litt når du klarer de. Kjøp deg en kaffe ute, eller noe sånt. Ikke gå heit banan. Nei, nei. Kopp med te da, det kan du kjøpe.
Fint. Hvis du har noen veldig gode sparetips, du som hører på podcasten her, så er vi veldig interessert i å høre hvordan du gjør det. For det er jo som Hallegard sier, det er funker det for deg, så funker det. Det er jo ikke noe fasitsvar på dette her. Bortsett fra at du burde spare med en gang du får lønning, det er vel det mest almengyldige jeg alltid har snakket om, er det ikke det, Hallegard? Absolutt. Så send dine tips til oss til tipset dinepenger.no, så skal vi se på dem.
Er det noe mer du vil legge til nå, Geir, før vi runder av? Nei, jeg tror vi har dekket i hvert fall den strukturen i sparingen din. Og så er det jo mengdevis av råd på hva du kan gjøre med handlevane og hvordan du kan snu opp ned på klesenkjøp og så videre. Men dette tror jeg er en fin måte å strukturere sparingen sånn den virker, liksom. Mhm.
Ikke glem at vi på tirsdager har spørsmål og svareepisoder som går eksklusivt på podden min den uken her. Fante.
Tore Sagen har sendt til spørsmål neste uke. Jeg svarer på et spørsmål fra storbror Steinar Sagen, og andre spørsmål fra dere lyttere. Hvis du vil være med og få svar på dine spørsmål, så kan du også sende dette til tipset dinepenger.no. Send bare inn spørsmålet ditt til Halger der, og så legger vi det inn i lista vår. Takk.
produsent og sjefsparer, han som har mest penger av alle her på Veggehuset, Don Magne Antonsen, han krever jo inn en køtt av alle sammen for at de skal kunne gå trygt rundt i gatene her. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake igjen med en ny hovedepisode neste torsdag, og neste tirsdag, da var det som sagt spørsmål og svar på podding. Takk for at du var med.
Musikk
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.