‹ Tilbage til podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

9/7/2023

#346 Banksjefens best tips for å få boliglån

Podcasten "Dine Penger - Pengerådet" diskuterer rentesituasjonen og boliglånsmarkedet med konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan-Erik Kjerpeseth. De diskuterer blant annet hvordan banken opplever situasjonen for lånekunder, hvilke tips de har for å få boliglån, og hvordan konkurransen i bankbransjen er i endring. Samtalen fokuserer også på den digitale banken Bulder Bank, og hvordan den utfordrer tradisjonelle bankmodeller.

02:17

Banken har skapt suksess med mobilløsninger og mobilitet, og fokuserer på enkelhet for kundene ved bytte av bank.

07:52

Sterk konkurranse i banksektoren med økende kostnader og lav utlånsvekst, spesielt fra mindre sparebanker langs kysten.

14:29

"Boligmarkedet er i unntakssituasjon med lav rente, men rådes til å søke hjelp tidlig ved økonomiske utfordringer."

21:44

Forbered deg godt før du møter banken for å søke om boliglån, vurder økonomien din nøye og vær bevisst på dine behov.

30:46

Mange banker opplever få kunder som sliter, men dette kan endre seg med økte priser og renter.

Transkript

Nævnt i episoden

Sparebanken Vest

En norsk sparebank som er konsernsjefen i podcasten jobber for

Bulder Bank

En digital bank som er et datterselskap av Sparebanken Vest

DNB

En stor norsk bank som er nevnt i sammenheng med Bulder Bank

S-banken

En norsk bank som ble kjøpt opp av DNB

Mastercard

Et betalingskortselskap som ble nevnt i sammenheng med en løsning for å flytte avtaler

Forbrukerrådet

En norsk forbrukerorganisasjon som er nevnt i sammenheng med undersøkelse om bytte av bank

Google Play

En digital plattform for applikasjoner

App Store

En digital plattform for applikasjoner

Dine penger

En norsk nettside som gir råd om økonomi

VG

En norsk avis som er med på å lage Pengerådet

BSU

En norsk spareordning for bolig

R&K

En norsk spareordning for bolig

Nordea

En nordisk bank

Aftenposten

En norsk avis

Kjerstin Bråten

Konsernsjef i DNB

SIFO

En norsk stiftelse som utvikler budsjettmodeller

Airbnb

En plattform for å leie ut boliger

Finanswatch

En norsk nettside som rapporterer om finansnyheter

Forendeforsikring

Et norsk forsikringsselskap

Himla

En digital bank

Nybygger

En digital bank

Sparebanken Øst

En norsk sparebank

Fana Sparebank

En norsk sparebank

Essabank

En norsk bank

Sparebanken Møre

En norsk sparebank

Sparebanken Sognefjordene

En norsk sparebank

Vinmonopolet

En norsk statlig virksomhet som selger alkoholholdige drikkevarer

Stavanger

En norsk by

Ålesund

En norsk by

Rogaland

En norsk fylke

Deltagere

Guest

Jan-Erik Kjerpeseth

Host

Astrid Dahlen

Host

Holger Kvadsheim

Lignende

Loader

Det siste året har renten gått fra 1 til 5 til 4 prosent, og nå begynner vi for alvor å se effektene. Konsernsjef i Sparebanken Vest kommer til oss for å fortelle hvordan de som bank opplever situasjonen, og kanskje har han også med seg noen tips til gamle og nye lånekunder. Hengerådet er laget av Dine penger og VG.

Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Ja, med skole og barnehagestart er også virussesongen i gang, og derfor er det jeg, journalist i Dine penger, Astrid Dahlen, som sitter i studio i dag i stedet for Andreas Fredriksen. Men heldigvis har jeg med meg en fra The Original pengerådekast, Holger Kvadsheim. Og for å diskutere det som vi først var inne på her, det med renter og situasjon for lånekunder, som for en del begynner å bli ganske prekær,

så har vi med oss en vaskeekte banksjef i studio, Jan-Erik Kjerpeseth, som er konsernsjef i Sparebanken Vest. Velkommen til deg også. Tusen takk for det. Jeg ser at du har vært sjef i ti år nå, og det er en gammel bank dette her som du er sjef for. Norges neste eldste. Ja, og 200 år i år, stemmer det? Stemmer det. Ja.

Så dere har mye erfaring på bankfronten. Det må feires. Ja, det må feires. Ja, det var i mars, så vi hadde en kjempe stor feiring og to hundreårsjubileum i mars, og skal dele ut ganske mye penger i år, blant annet 450 millioner til allmennhet i formål, som en del av jubileumsfeiringen.

Ja, så det går ikke helt hus forbi dette her? Definitivt ikke. Det er 200 år med feires, det er lenge til neste jubileum som er så rundt. Men i tillegg til å være...

så er det også blant de mest framoverlente bankene her i landet, for det er jo dere som blant annet har underbruket Bulder Bank, det skal vi jo komme mer tilbake til, men det er jo en digital bank, det er mye selvbetjening, så dere henger virkelig med i tiden, selv om dere begynner å bli godt voksne.

Vi er veldig opptatt av å være noen grunnfilosofien i banken, men samtidig være en dynamisk offensiv bank som prøver å gjøre nye ting, spennende ting, og utvikle seg i et stort tempo. Så Bullder er en av de tingene vi har gjort i det siste, som er med å utfordre opplevelsen av å være bankkunde. Var det en bank som dere kjøpte opp, eller var det en som startet arbeidet med den? Altså det vi gjorde i min start som konsernsjef for banken var jo å

IT-kompetanse som kjernekompetanse. Så det vi gjorde var å insource alt som hadde med brukergrensesnittet på mobilbank å gjøre, og fant ut at det måtte vi sitte tett på kunden og utvikle. Og det som skjedde etter hvert var at vi fikk den beste norske mobilbanken, i hvert fall i kundens rating i Google Play og App Store. Og så satt vi og tenkte, hvordan kan vi ta denne appen ut i et nasjonalt marked? Fordi vi hadde så bra kapabilitet og kompetanse. Og så

I 2019 så lanserte vi Bulder, som er verdens første fullverdig mobile-only-banktilbud på mobil, og det har gått så det griner. I dag eller i morgen så passerer vi 40 milliarder utlån.

som jo er halv S-banken. Vi var jo ikke fullverdige når vi var på luften i 2019, så dette har vi bygd på en sånn treårstid, mens S-banken ble bygd over 20 år. Så vi har en klar ambisjon om at bullet skal være like stort som S-banken var når det ble kjøpt av DNB ved utgangen av 2006, så det er ganske hård etter mål. Men vi er i henhold til planen på det. Så det er et grådisk spennende konsept som har slått veldig an i markedet. Og markedet trenger utfordrere som er med og utfordrer det etablerte, tenker vi. Ja.

Tydeligvis har en del gått over til Bulder Bank, siden det er såpass mye penger og kunder det er snakk om her. Men tidligere i år, i april, kom det en undersøkelse fra Forbrukerrådet om at det er kun en av fire som rett og slett tror det er noe å spare på Bytte Bank, og det er veldig få som tradisjonelt sett har giddig og tatt den jobben.

Nå blir det jo interessant å se hvordan disse renteøkningene påvirker den situasjonen, men hvordan er deres oppfatning av folks vilje til å bytte bank og undersøke hvordan muligheten er for å få en lavere rente et annet sted? Vi opplever at

Mobiliteten i banken er i betydelig økning. Vi så det under pandemien, så har det døtt litt igjen, og så er vi der i 2023. Der har vi en annen mobilitet enn vi har hatt før. Og så, siden dere var inne på Bulda-konseptet, så er jo vi veldig opptatt av, spesielt i Bulda, å finne nye måter å gjøre det lettere for kunden å bytte, for eksempel til Bulda. Nå lanserte Mastercard nettopp en veldig enkel løsning for å flytte alle avtalekirer i en et klikk.

Og det lanserte Bulda nettopp, og halvparten av alle norske avtale skyr og flytt etter den funksjonaliteten ble lansert for noen uker siden, det har Bulda. Så vi opplever at terskellen for å bytte bank er lavere, og vi opplever at de, sånn som Bulda, som er blant de fremste på å prøve å gjøre dette sømløst. Så jeg er ganske trygg på at det vi ser nå, hittil i år, når det gjelder mobilitet, det kommer for å bli, og kanskje kommer til å øke fremover også.

Du da, Holger, du som snakker med kunder, hvordan opplever du at de ser på det å bytte bank? Hvor lett synes de det er? Jeg tror de oppfatter det som nok mer komplisert enn det egentlig er. I alle fall å flytte, altså en ting er jo boliglånet, men det er jo en del som lar være å flytte for eksempel sparekontoen, og det er jo det aller enkleste. Tross alt boliglånet er kanskje hakket litt mer.

I hvert fall i vanlige banker er det ikke komplisert, men at du muligens må ha en ny verdivurdering og så videre. Men det som er den store bøygen for folk er jo brukskontoen. Så det er klart at hvis det blir lettere å flytte avtaler og så videre, så vil det bidra til konkurransen om det. Men så må jo også folk forstå at det er mulig å ikke samle alt i en bank også. Man kan jo.

Man kan velge en boliglånsbank, man kan velge en annen bank for beste sparekonto i og for seg hvis den boliglånsbanken i hvert fall tillater det at du forblir kunde i den gamle banken din med brukskontoen hvis det er det du ønsker.

Det er litt viktig å huske på også, at du ikke er nødt til å samle alt, selv om det kan være praktisk. Virker det som det er flere som ser mulighetene ved at det har noe for seg, og at man kan spare opp til mange tusen kroner som vi har skrevet om i dine penger, ved å ta den jobben?

Jeg hørte jo nede i kaffebaren her tidligere i dag at det var en som stod bak meg i køen og snakket om at nå hadde han fått fiksa seg lavere rente, og det er ikke en samtale jeg har hørt så mye de siste årene, så det er tydeligvis en endring. Men tror dere at den digitale banken, de løsningene der, kan gjøre det enklere fremover for kundene?

Ja, jeg tror det du var inne på er jo helt rett, betalingsformidling, det å forlyste e-fakturer, avtale skir og alle disse tingene er jo en byttebarriere i dag. Så med sånne enkle løsninger som vi har utviklet nå, så tror vi at dette blir enda lettere. Ingen tvil om det. Og som jeg sa, vi ser at mobiliteten er større enn den eksempelvis var i fjor.

Men altså, næringen selv sier jo ofte det, at konkurransen er så beinhard om boliglånskundene. At hver dag så går finansrådgiverne på jobb og må kjempe om å beholde kundene. Og jeg tenker jo at alt er jo selvfølgelig relativt, men

Hvis du sammenligner med kanskje en del andre næringer, så oppfatter jeg ikke konkurransen så sterk, eller sagt på en annen måte. Jeg tror det er ganske mange banker, der var hypotesen da, jeg tror det er ganske mange banker som er ganske fornøyd med den kundesitsen de har på her i dag, og ikke nødvendigvis skal ut og jakte nye kunder. Det gjør jo noe med konkurransen da. Hva tenker du om det?

Jeg opplever at konkurransen er ganske sterk. Uansett hvordan du ser på det, så om det er 130 eller 140 banker, alt etter hvilke kilder du bruker for hvor mange banktilbud det er i Norge, og hvor mange banker det er, så er det jo ganske tøff konkurranse, opplever vi. Vi tror at det blir enda tøffere fremover. Nå ser vi at utlånsveksten i markedet er vesentlig lavere enn den har vært de siste ti årene. Det betyr at det blir enda tøffere konkurranse.

Bankene har en kostnadsvekst på mellom 6 og 10 prosent nå, mens utlånsveksten ligger kanskje på 3,7, kanskje 4, alt dette, hvordan du ser på denne K2-veksten da. Så at dette blir tøffere når kostnadene vokser mer enn utlånene vokser, så blir dette en ganske tøff konkurranse.

Og det ser vi konturen av nå. Hvis du ser på utlånsmarginen, så har den etter år 2000 ikke vært lavere enn den er akkurat nå, med unntak av 2007. Da var vi i en periode der utlånsmarginen til Norske Banka var litt lavere enn liten periode enn den er akkurat nå. Men så har den ganske god innskuddsmargin. Så situasjonen er jo egentlig akkurat nå at utlånsmarginen er rekordlav. I tillegg så kommer veksten til å være rekordlav.

Og det betyr at det blir en ganske tøff konkurranse, det er jeg helt overbevist om, til glede for forbrukerne, så jeg er ikke bekymret for konkurransen fremover. Og så er spørsmålet om mobiliteten er stor nok.

Der jobber vi for at det skal være enda enklere å flytte bank, sånn som eksempelvis det avtalekir og eksempel illustrerer. Så jeg er ikke bekymret for den norske bankkonkurransen, den er formidabel. Men i dagens dagens liv her i starten av vegen så var det en artikkel om blant annet Sparberken Vest, men også en del av de andre store regionbankene som har

hadde en mye høyere utlånsvekst enn både de store etablerte forretningsbankene, men også kanskje en del av de små forretningsbankene.

Foregår det, altså er konkurransen hardere på kysten enn den er her vi sitter i Oslo? Ja, altså det er et veldig godt spørsmål. Hvis jeg skal velge hvem jeg vil konkurrere med, så vil jeg heller helst konkurrere med de store nordiske, for der er vi annerledes. Vi har et annet verdiforslag, vi har kundutbytte,

som er viktig. Den kunden som fikk mest i kundutbytte av oss i fjor fikk 16 000 kroner. Det er en betydelig differensiator. Det skiller oss fra de store nordiske og kanskje norske bankene. Men det vi ser langs kysten er jo at

De store sparebankene er blitt våre tøffeste konkurrenter. Vi konkurrerer Steinhardt med Essabank som har beveget seg inn i Hordaland og Vestland. Vi konkurrerer Steinhardt med sparebanket Mør i Ålesund region. Vi konkurrerer hardt med sparebanket Sognefjordene i Sognefjordene. Så sparebankene har beveget seg inn i hverandre sin markedsområde. Nå er det jo til og med mange av dem på vei til Oslo, som dere sikkert har sett.

Så sparebankene brer om seg, og så ser vi at de store nordiske, og til dels også litt DNB, ikke satser like mye langs kysten og trekker seg litt ut, og så videre i enkelt lokalmiljø og steder. Så for oss er de andre sparebankene blitt de tøffeste konkurrentene. Og særlig så ser vi også på næringsliv. Hvis du ser borti fra de aller største engasjementene, så er det jo også sånn at

Og kundene husker hvordan de store nordiske opererte når det tidligere har vært krise. Da er det viktigere med utlandsvekst i hjemmemarkedet sitt enn utenlandskysten i Norge. Så vi opplever at det er en betydelig endring de siste fem årene bare på hvem som er de tøffeste konkurrentene. De andre sparebankene er

akkurat nå våre aller tøffeste konkurrenter langs kysten og på Vestlandet. Men hvordan er det å konkurrere med seg selv da? Det er jo både DNB og Sparerbanken Øst, Fana Sparerbank, og dere har jo nå, jeg vil ikke kalle det underbruk, men dere har altså egen bank som egentlig skal ta kunder både av morbanken og Sparerbanken Vest, og andre. Hvordan foregår det?

Det går helt fint. Vi tenker at hvis ikke vi gjør det, så gjør noen andre det. Så for oss er det uproblematisk. Vi har 5% av de kuldene som kommer til bølger. De kommer fra Sparbanket mest. Resten er fra andre banker, store banker. Sånn er det. Kanskje hadde de 5% likevel funnet seg i en annen bank. Det vet vi litt om. Men vi tenker at det lever vi med. Vi tenker at vi må være med å innovere. Vi må være med å tørre å utfordre bransjen og

Og vi tror at der er rom for en utfordret bank, der er rom for et mobile-only-konsept i norsk bankmarked, og det viser jo veksten som har vært formidabel.

med to milliarder i måneden nesten i Bulda-konseptet, så det er jo formidabelt. Men de som er etablerte kunder i Sparbank Invest har hatt lån der lenge, lenge, lenge, og så ser de at det er noen mjøplinger som kommer inn i Bulda, enten de kommer fra en konkurrerende bank, eller kanskje de er førstegangskjøpere, så får de kanskje mye bedre rentebetingelser enn i Sparbank Invest. Blir ikke litt forbannet da?

Det er jo sånn at det er to veldig forskjellige konsept. Noen tenker at 100% digital betjening, bare bruke mobilbank, er et godt konsept. Og så har vi, tror jeg, i større grad enn det vi har sett tidligere nå når renta har gått opp, så ser folk verdien av at vi har 35 kontor langs kysten, at vi er tilgjengelige for råd. Jeg tror veldig mange av de som sier

ser fra utsiden inn i bankmarkedet tenke at alle de unge, fordi de er digitalt modne, så er de super trygge i møte med kjøper sin første bolig. Det er to forskjellige kompetanser. Digital modenhet betyr ikke at du vet hvordan du skal agere når du skal kjøpe din første bolig, snakke med banken for første gang, hva kan du bygge, hvor mye kan du låne, hvordan vil dette spille seg ut?

Så det jeg ser egentlig er at det vi tilbyr i Sparbank Invest ender mer verdifullt akkurat nå enn det det har vært når rentene har vært lave og alt har gått fint, og det har vært spørsmål om hvor mye kan du låne. Nå spør kunden i mye større grad, hvor mye kan jeg betjene? Og det har endret seg veldig på kort tid. Så må ikke vi bli helt historieløse da, fordi det vi har vært vittne til, både som banker med veldig lave tap, og det vi har vært vittne til som kjøpere,

med veldig lav rente. Det er jo et unntak. Det har jo ikke vært regelen. Så vi kommer fra en unntakssituasjon. Vi kommer fra en situasjon vi mest sannsynlig ikke skal tilbake igjen til på veldig lenge når det gjelder rentenivå. Men for veldig mange så har de ikke opplevd så mye annet. Og derfor så blir det annerledes. Men det vi går tilbake igjen til nå er med en styringsrente på kanskje 4,75 da. For de som har lest Nordea i dag som forventer at den styringsrenten også skal holde seg ut neste år. Ja.

så er det det en må legge til grunn, tror jeg, når en kjøper en bolig. Vi er jo litt inne på det allerede, men dette her med hvordan...

denne rentesituasjonen og hvordan det påvirker situasjonen for lånekundene da nå begynner det å bli flere som sliter med å holde hodet over vannet rett og slett her om dagen i DN så sa eiendomsmeglere at de opplever at mange kommer til dem for å få verdivurdering fordi de ønsker å refinansiere for avdragsfrihet eller til og med at de må selge boligen sin og dette er altså da er det snakk om boliger i en del millionersklassen også hvor folk begynner å slite

I hvilken grad kan dere som bank hjelpe til når kundene begynner å slite med å holde hodet over vannet i denne situasjonen? Kom til oss og snakk med oss veldig tidlig. Det er det beste rådet. Få en god gjennomgang av økonomien. Få gjerne justert rentebelastningen eller renter avdragen periode, hvis det er nødvendig. Kanskje til og med ikke betale avdragen periode. Det går fint. Dere hadde en veldig god podcast for et par runder siden der dere snakket litt om

inflasjonseffekten på boliglånet ditt. Så hvis du klarer å holde boliglånet nominellt i verdi, og inflasjonen er 5-6 prosent, og lønnen går opp med 5,2 for eksempel, som var frontfagets lønnsoppgjøret, så vil det jo bli lettere å betjene lån over tid. Så kom til oss tidlig, ta en god diskusjon med bank som har rådgiver, det tror jeg har stor verdi, og diskutere hvordan det kan løse situasjonen, og skape

en litt lettere situasjon, fordi at det er noen elementer som vi gjerne glemmer nå, som gjør at hvis du klarer å betjene boliglånet litt nå, så vil det over tid i realtermer synke litt i verdi. Så snakk med oss tidlig, og så har jeg lyst til å si at for oss så ser vi at 90-dagers misselighold og 60-dagers misselighold og sånt på boliglån, det har vært

på enormt lave, eller veldig lave nivå, veldig lenge. Vi har ikke sett noen økning på det. Vi har sett litt økning i ønske- og avdragsfrihet. Det går helt fint å ha noen måneder uten avdrag hvis det er nødvendig. Men så har vi sett det samme som du beskriver at de siste ukene etter ferien så er det flere som trenger råd og trenger å diskutere hvordan får jeg

økonomien min til å være bærekraftig i forhold til det vi ser konturene av nå når det gjelder rentenivå. Så ta kontakt med oss tidlig. Men det er ikke så lett å kanskje få avdragsfrihet hvis dere skal manøvrere dere innenfor utlånsforskriften, og for de som da kanskje tok opp lån for 2-3 år siden og har fortsatt en belåning på 85-80% som er langt over egne grenser på 60%. Altså de

De skal jo egentlig ikke ha avdragsfrihet ifølge utgangsforskriften. Hva gjør dere? Under pandemien var det jo inntaket fra dette, men hvor mye slakk er det her?

Vi har jo anledning til å avvike, vi har en kvote på avvik på dette, som vi er opptatt av å bruke, det er fornuftig hvis det er viktig for kundene våre. Så vi har et visst handlingsrom, og det er vi opptatt av å bruke, og vi er opptatt av å strekke oss for at kundene skal få en god opplevelse, og få ting til å strekke ihop og siste ut.

fall er jo selvfølgelig det du er inne på, at folk må selge, men vi prøver å strekke oss langt for at kunden skal unngå det, og vi har et bra handlingsrom. Er du nervøs da når du sier at mislykkelige er lite, men du tenker på de som tok opp lån i 2019,

2020, de ble jo testet kanskje for en, ja hvis renta var 2% så ble de testet for og stresstestet for kanskje 7% da, maks. Du vet, ja, 5 stresset vi jo på da, sånn 5%. Ja, og nå er jo renta for noen allerede blitt

over 7% og vil i alle fall komme dit hvis Nordea da som du sier får rett på det. 6-7% ikke sant? Er du nervøs for at de vil da begynne å slitte? Altså det vi gjorde når renta var på det nivået så hadde vi jo la vi jo inn at det kun måtte tåle 5% økt rente sant? Det er omtrent det du beskriver. Og så er jo det enda redusert til 3% nå sant? Som dere vet og

Og det betyr jo at kundene, selv når rentenivået var lavt, skulle kunne tåle en rente på det nivået du beskriver. Men så skjer jo ting i folks liv, det skjer samlingsbrudd. Det er oftere kanskje de situasjonene der folk ser at dette blir vanskelig, og vanskelig å være alene hvis du havner i et samlingsbrudd, eller at situasjonen du hadde når du tok opp dette boliglånet er en annen enn den den er i dag. Og i alle disse situasjonene så tror jeg det er veldig

selv om du er digital moden som jeg sa i sted, så betyr ikke det at du føler deg veldig trygg i møte med økonomisk usikkerhet og privatøkonomi, og det er da vi skal være gode, det er da vårt verdiforslag skal komme til sin rett, og da skal vi gi god råd og prøve å strekke oss sånn at kundene kan leve greit med den boligen de har i dag.

Vi kan jo ta en annen gruppe da, de som enda ikke har kommet seg inn på boligmarkedet, og unge mennesker som du snakker om ikke har gjort dette før. Hva tenker dere om den gruppen? Jeg vet ikke helt hvordan det er. Det er jo fortsatt ganske høye priser i Bergen også, vil jeg tro. Bergen hadde jo i august en prisoppgang på 1,3 prosent og samlet 5,6 hit til i år, så Bergen var jo atypisk. Men Bergen har steget vesentlig mindre enn Oslo, altså Oslo har vært en øde øye i norsk sammenheng ganske lenge, så

Så hvis du ser på denne sykepleierindeksen, eller uansett hva du ser på, så er det jo mye vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo enn andre plasser fortsatt, selv om i det korte bildet så kan prisutviklingen variere litt. Dette bekymrer meg også. Jeg opplever at vi ikke kan gjøre så mye med boligprisutviklingen som har vært over tid, men det er jo ingen tvil om at det har bidratt til at terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er vesentlig høyere, og at vi over tid kan få et klasseskilde mellom de som kommer seg inn og de som ikke kommer seg inn.

Det der er et utrolig viktig politisk tema. Et tema som vi kan gjøre lite med for hovedproblemet er jo boligprisene. Og mitt beste råd er å passe på å spare litt i BSU, spare litt i R&K, så den har litt i enkapital. Og selvfølgelig, det er ikke lett å gjøre noe mer, men har du foreldre som kan...

eller stille opp med sikkerhet når du skal inn på boligmarkedet, så er det viktig. For egen del hadde jeg det. Jeg kom ikke inn på boligmarkedet før jeg var 29 år, så jeg var sent inne på boligmarkedet, men da kunne foreldrene mine heldigvis stille opp med sikkerhet, som gjorde at jeg kom inn på boligmarkedet etter å ha spart litt den perioden.

Så det er ingen kvikkfiks her, men det er utrolig viktig, og kjøttøkonomien ser greit. Prøver å spare litt, spesielt i BSU som er attraktivt, både på rentenivå, men også skattemessig.

prøver å rigge seg slik at den kan komme inn på boligmarkedet på et eller annet tidspunkt. Det er det samme med noen andre hvis det er det som har til for å komme seg inn på boligmarkedet. Men over tid så har jo det vært gunstig, og så er det jo ingen som kan spå om fremtiden. Det er jo også en situasjon for at du kan treffe boligpristoppen, og at du kan sitte noen år fremme i veien med negativ egenkapital. Så det er jo ikke uten risiko. Men herre, hva ville du sagt til en ung mann

boliglåns kjøper, eller kunder da, er nervøse for hva han skal, eller hva han skal til sin første møte med banken, med sparebanken, hva er det

Hva bør hun forberede seg på? Er det noe du bør gjøre? Bør du lage et budsjett på forhånd? Er det ting som gjør at hun foretrekkes framfor andre? Kun de samme situasjonen? Altså, det er noen triks her. Jeg vil tenke at det du er inne på er et veldig godt råd, det å

ikke møte opp helt uten forhold til egen økonomi, eget forbruk, helt uten tanker om hva du kan sette av til å betjene renteravdrag i måneden. Så det å møte forberedt, det er jo også sånn at det er jo mennesker du møter, og tillitsdimensjon betyr jo noe der også. Så det å ha gjort en liten jobb på forhånd, ha gått gjennom egne tall, og ha søkt litt og sjekket ut og kanskje brukt en budsjettmodell på nettet, det tror jeg er veldig klokt, for da

vil en også få mer ut av de rådene for å skjønne hvordan bankrådgiveren tenker på en annen måte. Så jeg tror det er et veldig godt råd å være litt forberedt og ha sondert litt også etter en har sett litt på egenøkonomi på hvilke type boliger, hvilke type prisnivå ønsker du å tro du må til slik at du ikke går i

i banken med et relativt naivt forhold til hva du trenger, og så viser det seg når du går på visning at du trenger noe helt annet. Så det er å være litt forberedt. Hvis det er en kunde som allerede, eller noen som allerede er kunde hos dere, har brukt banken i lang tid, har brukt kontoen der, for å så parafrasere litt en ung student. Jeg holdt foredrag i Stavanger, og da kom han bort med gittet på løsninger,

Lurte litt på dette med hvilke forberedelser man kunne gjøre for å få første boliglån. Han lurte på om banken så på kontoskriften, og så gitt hvor ofte han hadde vært på vinmonopolet, og hva andre typer ting han brukte penger på. Gjør dere det?

Nei, i liten grad gjør vi det, men vi er jo opptatt av å få et inntrykk av forbruket til kunden gjennom dialog, men vi er ikke noe politi på hva kunden har brukt penger på. Men det er klart at har du en historikk med mye overtrekk og den type ting, så er det problematisk, så det er kjøtt.

kunne forholde seg på en god måte. Ikke hva du bruker penger på, men det å ikke bruke mer enn du har over tid, det er klokt. Hvis du skal ha bolig i døgnet, så er det også sånn, tror jeg at

at hvis du har vært kunde i en bank lenge, du har hatt litt penger på BSU, du har et godt kundeforhold, så er det jo sånn at banken har jo noen avviktskvoter her, som vi kan bruke i forhold til denne boligansforskriften, og de vil vi jo på en måte alt annet like bruke på kunder som har en god historikk, og som vi kjenner fra før, og som har relasjon til oss fra før. Så det har jo en verdi.

Hvordan er det med den inntaktskorten? Det er vel 10% av lånevolumen, ikke det? Er det slik at dere bruker den mest på nye, kanskje unge førstegångskjøpere, eller er det mest eksisterende kunder som av ulike grunner er på de nivåene, altså maks 5 gang inntekt eller lave egenkapital?

Vi bruker de egentlig litt uavhengig av om du har vært kunde eller ikke. Vi prøver å finne gode løsninger for kunder uansett om de kommer inn som ny kunde eller som eksisterende kunder. Det er det først og fremst beteningsevnen som er viktig. Hva har du av inntekt? Får vi alt du har av inntekt? Hva er forventningene fremover?

er du en som nettopp har tatt høyere utdannelse, som har kjøtt økonomien bra og spart litt, så er det jo stor sannsynlighet for at du kommer til å få en god inntekt fremover, og sånne ting spiller inn. Så vi tenker ikke, har du vært kunde, har du ikke vært kunde? Vi ønsker selvfølgelig å strekke oss litt lengre for folk som har vært kunde, men

Vi prøver å imøte Kamale på en god måte og bruke den avis-kvoten så aktivt som mulig, egentlig. Jeg får en del spørsmål om dette med utleie. Det er jo en del som kjøper kanskje spesielt utenfor Oslo, altså

boligerrekkehus med utleiemulighet, altså at de har en hybel i kjelleren som de kan leie ut. Hvordan forholder dere til det? Hvis det er noen som skal kjøpe en bolig med utleiemulighet, men hvor de faktisk ikke har

kan vise seg til at de har leidt ut, vil det kunne tas med i vurderingen? Absolutt, absolutt. Og så tenker ikke vi at den utleieenheten er utleid 12 måneder, for det vet vi at det er veldig sjeldent det er. Det blir fort endringer, og det er fort en del måneder som går bort, men det tar vi med i betraktningen. Og det kan jo bli enda mer aktuelt og relevant

i en situasjon med høyere rente, der det er en del som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, så kan en sånn utleieenhet ha enda større verdi. Så det tar vi med. Ja.

Opplever dere at det er mange som er litt kreative i innfallsvinkelen sin når de skal søke om lån, eller tilhører det mer sjeldenhetene? Det er vanskelig å være så veldig kreative egentlig, fordi at budsjettmodellene våre er stramme, og det er godt etablert. Vi har SIFO-modell og andre ting som dere vet som vi legger til grunn, så

Så det er vel, handlingsrommet for å være kreativ er ikke så veldig stort egentlig. Nei, det er stort sett at du må finne noen, enten foreldre eller en kompis eller en samboer som du... Absolutt. Hvordan er det med utlån til... Vi har jo mange lesere og lyttere som har sett spare i sekundærbolig, altså utleiebolig. Hvordan har det endret seg for dere når det gjelder utlån til den gruppa, altså folk som rett og slett...

belåne første bolig, andre bolig, tre bolig, og prøve å bygge en litt liten sånn utleie på tilfellet? Ikke sånn. Vesentlig, vi opplever kanskje at det er litt mindre fokus på det nå, kanskje litt mindre etterspørsel etter den typen ting, men for oss er det jo

Er det jo å legge til grunn hva er inntektene her, hva er på en måte sikkerheten vi har, og så gjøre en god vurdering. Så vi sier jo ikke nei til det hvis du kun har god økonomi og god enkapital, men opplever kanskje at det er litt mindre fokus på det enn tidligere. Men så har vi jo Airbnb som også noen bruker, kjøper boliger for å leie ut, som fungerer for mange ganske bra, så

Så det er ikke helt borte, men kanskje litt mindre fokus på det enn tidligere. Nå har alle trodde at boligprisene bare skulle stige videre på samme kurve som det hadde. Nå tror jeg folk har fått et litt mer edruelig forhold til at det er ikke sikkert at vi vil ha den utviklingen i boligpriser som vi basically har hatt siden 92 i nye vetenskap. Det er mye høyere utgifter på mange plan. Absolutt. Strøm, rente, og så videre.

Siden vi nå har en vaskekte banksjef her hos oss, så må vi nesten inn på en annen banksjef som det har vært litt snakk om etter et portrettintervju i Aftenposten, altså Kjerstin Bråten i DNB, hvor det kom frem at hun tjener 15 millioner i året, bor i villa til rundt 40 med svømmebasseng og tennisbane, og så blir hun jo da

spurt da i dette intervjuet om det blir langt for henne fra toppen til vanlige folk som har en gjennomsnittsintekt på cirka 600 000. Og så svarer hun da at jeg synes ikke det. Og en av de viktigste oppgavene jeg har er å vite hvor vi har stein i skoen. Som en annen banksjef, da er jeg ikke nok på en annen del av landet, og jeg vet ikke om du har svømmebasseng og tennisbane, men hva tenker du om det der? Den der avstanden mellom

levestandard og situasjon til banktoppene og ned til vanlige folk som nå sliter med utgiftene. Jeg har stor respekt for Bråten og opplever hun som en dyktig leder som skal ikke uttale meg for mye om det men jeg har stor respekt for at nå er det enkelte som sliter som synes at dette er krevende både økte matpriser, økte strømpriser og økte rente er krevende

Personlig kommer jeg fra en liten bygd som heter Svelgen, industribygd, der alle tjente omtrent akkurat det samme. Og jeg tror jeg var ganske gammel før jeg skjønte forskjell på 17. mai og 1. mai. Så jeg tror jeg har en god forutsetning for å forstå at dette er krevende, og det viktigste vi kan gjøre er å være en god rådgiver, oppfordre folk til å komme til oss tidlig, og bruke oss i forhold til å finne gode løsninger når det er krevet.

når det blir mer krevende. Så ser vi heldigvis at det ikke er så mange som sliter en dag utifra det som mislyhold til lån, men jeg tror dette vil endre seg, og vi kommer tilbake igjen til en normal situasjon, holdt jeg på å si, i antall kunder som sliter, for nå har vi hatt veldig lite en periode.

Og det har vært veldig bra, men brukerskom til oss, og jeg har stor forståelse for at dette er krevende. Og så er det jo gjerne kombinasjonen som jeg sa innledningsvis som gjør at folk sliter, både at rentene og kostnaderne går opp, og gjerne en endring i livssituasjonen, som for eksempel samlingsbrud, som gjør at folk kommer i krevende situasjoner. Da tror jeg det har en verdi.

da er det sikkert at Bulder Bank er den beste bankalternativen. Da har det verdi. For eksempel å bruke en sparebank og sparebank i Vest, de har gode rådgiver tett på der de bor, og som også kjenner til lokale forhold og kan være en god sparingpartner. Så veldig ydmyk for at det er i møte med økte priser og økte renter, så er det veldig forskjellig hvem som sliter, og det skal vi være ydmyk for.

En annen debatt som har vært det siste året er at man ikke har så mange filialer hvor du kan gå og snakke med noen. Hvordan tenker du det? Bulderbank er jo litt spesiell, for det er jo en digital bank, men andre banker som akkurat i de situasjonene hvor du for eksempel har gjennomgått et samlepsbrudd eller av andre grunner sliter. Hva tenker du om muligheten for å rett og slett komme og snakke med en rådgiver? Hvordan er det for eksempel hos dere?

Det jeg ser kontorene av langs kysten er jo at mange av sparebankene etablerer nye kontorer. De som trodde at kontorene var døde, de tar feil. Det er ikke det som skjer rundt oss. Jeg har vært styreleder i Forendeforsikring, som er et annet forsikringsselskap, siden 2078. Jeg trodde når jeg ble styreleder den gangen at forsikring kom til å være 100% digitalt om 15 år. Jeg hadde aldri veddet noe som helst annet enn at det

at vi kun kjøpte forsikring digitalt 15 år frem i tid. Sånn har det ikke blitt. Og det er kanskje mer enn noen gang utenfor det vi har diskutert før i dag, sånn at kontoret har sin rett. Så det som skjer langs kysten er at sparebanken etablerer nye kontorer i hverandres markedsområde, og så får kunden ganske mye å velge mellom. Så det skjer hele tiden. Hvis du følger finanswatch eller andre ting, så ser du at sparebanken etablerer nye kontorer også.

Men det er ikke på samme måte som før, det er kanskje to stykker i stedet for sju stykker, det er ingen betalt nattseifer, det er ingen minibank og den type ting, men det er akkurat når du trenger det, så er det noen som kan snakke med deg om det skjer en endring i livssituasjonen. Vi har ikke endret og kuttet kontornevneverdet siden 2016, da gjorde vi en liten ryddershow, så vi har 35 kontorer, det har vi hatt ganske lenge, og vi etablerte et nytt kontor i Ålesund i fjor, vi

Vi sitter akkurat nå og diskuterer hva vi skal gjøre i Rogaland og videre i Ålesund. Så for oss handler det om å etablere flere kontor de neste tre årene. Vi sitter og diskuterer hva konsept skal vi rulle ut, hvordan skal det se ut, hvordan får vi det til å være kostnadseffektivt, sånn at kunden ikke trenger å betale veldig mer for det enn om du hadde gått til en helt annen bank.

Så jeg tror at tilgjengeligheten for dette kommer til å være mye større, så man kunne velge hvis kundekjønn skal gå inn i et kontor, så man kunne ringe til et kundeservice-senter der vi har masse rådgivere, eller så man kunne gjøre dette sømløst i nettbanken, og særlig opplåning eller refinansiering, så er det for meg at vi er nødt til å klare å gjøre mer digitalt enn i dag. Og der jobber jo Bulda-gjengen helt i front, og det Bulda gjør implementerer vi i banken, for de har blitt, tror jeg, verdensmester i

digital låneflyt egentlig. Og Bulda, når vi snakker om Bulda, så er det viktig å si at vi har den mest digitale låneflyten i verden. Vi prøvde for et år siden å gjøre vurderinger om vi kunne etablere Bulda-konsept i Sverige og i Danmark, men den digitale infrastrukturen er rett og slett ikke på plass for å gjøre det samme som vi har gjort med Bulda i Norge, i Sverige en gang, fordi at

restgjeldsbekreftelse må sendes fra kunden i posten til eksisterende banker og det er ikke forenlig med den 100% digitale låneflyttene. Så vi er kommet veldig langt i Norge, vi er fremst i verden og det skal vi fortsatt være. Så nok en ting, vi må la kunden få lov å velge digitalt først, og så skal vi være der når kunden skal snakke med oss. Og det tror jeg

det kommer ikke til å være sånn at det tilbudet er borte for kundene. Det kommer i hvert fall langs kysten til å bli enda mer av det, tror jeg. Fordi det jeg ser er flere kontoretableringer enn jeg har sett på veldig lenge. Men apropos det, altså den digitale flyten i Buldar,

Jeg vil ikke gi heit slipp på forskjellene mellom sparebankenvest og bilder og problemer. Et av salgspunktene der er jo at du skal ikke måtte mase på å få bedre rentebetingelser hvis sikkerheten din øker fordi du har betalt nedvån eller verdien på boligen din øker med markedsøkningen i bilder. Men i sparebankenvest er det vel litt sikkert forstått, sånn som det er i de fleste banker, at du må selv

Du må selv ta opp telefonen eller pølge rådgiveren din på at «hør nå her, nå har min sikkerhet økt, eller lånet er gått ned til 60 prosent, så jeg må få bedre rente». Hvorfor kan du ikke gjøre det riktig i begge banker?

Det er en litt sånn stor forskjell da, som jeg tenker er ganske viktig for det vi har snakket om, og det sa jeg i sted er at vi i Sparbanket mest primært vurderer hvilke inntekt, hvilke kontantstrøm for å bruke et bankteleologi du vil ha fremover. Det Bulda gjør egentlig er å finansiere sikkerheter, altså finansiere boliglån med i hovedsak pant i boligen. Og

Derfor er det sånn at i Bulda, hvis du går fra 60 til 55 prosent finansiering, så får du en litt bedre rente, og det skjer automatisk enten fordi du har betalt ned på lånet, eller at boligen din i henhold til egnomsverdiene som vi bruker har steget verdi. Det vi gjør i banken er litt mer skreddesom. Det er individuelle vurderinger, det er avviktskvoter, det er andre ting. Og så er Bulda et mye mer standardisert konsept, der du gjør det meste selv, og så er ting mer maskinelt.

enn det vi gjør i bankene. Så det er litt to forskjellige forretningsmodeller med to forskjellige måter å prise på. Men det koster rett og slett mer da i Sparebanken Vest å gjøre den jobben manuelt? Ja, det er klart at i Sparebanken Vest har vi en nettbank, vi har ikke bare en mobilbank, vi har et kontornett, vi har en annen rigg. Det er et annet setup da. Men så

Det er jo tanken vår at det ikke skal være veldig stor forskjell på disse konseptene. Hvis du har veldig lav belåningsgrad og veldig god inntekt, så kan du få veldig god rente i Sparbanket Vest. Du må flytte for å oppnå det, men det er mer individuell prising i en bank med kontornett enn det er i et type bullerbankkonsept. Men er det da en fare for at, som forbrukerrådet ofte snakker om, at man har eldre, trofaste kunder som har vært...

kunde i samme bank i 30 år, og så har de en, kanskje det er de da som får den renta på 7% nå, mens de yngre, framoverlente kundene får en god rente. Hva tenker du om det som banksjef?

Jeg tenker at det vil jo være ulikt, selv om dere tenker at alle burde flytte, personlig relasjon betyr ikke noe, det er bare priset som betyr noe. Så jeg er jo ikke sikker på at kunden tenker sånn, og jeg tror vi som forbrukere er veldig individuelle. Vi har forskjellige preferanser.

Det betyr at de ulike konseptene i bankmarkedet har forskjellig verdi for forskjellige kunder, og det tenker jeg er bra. Det viktigste tror jeg er at tilbudene er der, at det er noen som utfordrer det bestående, at tilbudene er der, at det er en valgfrihet. Det opplever jeg både når det gjelder banker med fysisk distribusjon, altså kontor, og disse digitalkonseptene som dere ramser opp i stad, med Himla og Nybygger og Bulder. S-banken er jo blitt et tilsvarende konsept etter det ble kjøpt av DNB.

Det viktigste må være at vi har et bredt tilbud, og det har vi, mener jeg, vi har i Bankenokkene, slik at kundene kan velge det som passer dem. Men du tenker at alle bør i hvert fall ta en liten sjekk på hva har jeg i rente nå, med tanke på konkurransen også i markedet. Hva tenker du om det? Jeg er helt enig, og så tror jeg at vi må nyansere diskusjonen, fordi det høres ut som at renta går opp, og at bankene har veldig store marginer på utlandet nå. Da må jeg gjenta deg, sa jeg i start, utenfor

Utlånsmarginen i hvert fall, de har ikke vært lavere siden år 2000, med unntak av en liten periode i 2007. Så utlånsmarginen er ikke veldig høye nå, og jeg opplever at konkurransen er tøff, og når veksten går ned så kommer konkurransen til å bli endret tøffere.

og det er et lyspunkt for kundene, tenker jeg. Jeg vet ikke om du kom helt, fikk det svaret du ønsket til slutt, men vi har i hvert fall kommet et godt stykke videre, har vi ikke det? Ja, det er klart at man får jo ikke pososektor, tydeligvis, altså hvis man skal ha en hel digital eller mobil bank, så er det jo, det vet jo også vi godt, når vi jobber også blant annet med

Men kunder som sliter litt økonomisk, så er det jo noen som angrer seg litt når de har flyttet til en hel digital bank. Hvis de skal avtale og ta en mer større gjennomgang av økonomien, de skulle gjerne hatt en rådgiver til å hjelpe seg. Så det passer jo ikke for alle heller med en fullt ut digital bank.

Og sånn er det jo i de fleste bransjer, hvis du er helt selvbetjent, så har den som leverer tjenesten til deg litt lavere kostnadsstruktur enn hvis du forventer et litt annet konsept. Så sånn er det jo også i bank. Så det viktigste som du sier er vel at alle i hvert fall har et tilbud som de er fornøyd med.

og det får man jo tro at de fleste sjekker opp at de har. Vi er ved veis ende, men det var utrolig spennende og interessant å høre litt sånn fra innsiden av bankbransjen hvordan dere tenker rundt dette her også. Så blir det jo spennende å se fremover hvordan

Hvordan renteutviklingen blir og hva som skjer med situasjonen til vanlige lånekunder, det er vel dere også spent på? Veldig spent på det. Det har jo egentlig vært ti enkle år å drive bank. Det har vært lave tap, lav rente, det meste har gått på skinner. Utlånsveksten har vært stor i markedet, så alle har hatt en utlånsvekst som har vært over 100%.

pris- og lønnsvekst som har vært kostnadsutviklingen i bank. Så det vi snakker mye om internt i min bank er jo at det har vært ti år der det har vært enkelt å drive bank. Nå kommer vi til å gå inn i ti år der det kommer til å bli mye vanskeligere å drive bank. Det blir kanskje noen år som blir vanskeligere å være lånekunde også. Absolutt. Det er vi veldig klare over. Da tror vi

Det enkelte som har sagt at litt mer krevende tid der er spalbankterreng, da vil verdien av å kunne snakke med noen kanskje være større enn det har vært på lenge. Det blir spennende å se, Hallgeir, men da får vi i hvert fall takke så mye for at du ville komme i studio i dag, og takk til deg, Hallgeir, for at du alltid stiller opp.

Vi gjør oss en bit i kjøpet med deg. Nei, ikke sant? Bare med oss småbarnsforeldrene. Takk for at dere stilte opp til en interessant drøy halvtime, og så for dere som har lyttet til pengerådet i dag, takk for at dere tok dere tid. Vi er tilbake om en ukes tid. Teksting av Nicolai Winther

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.