Pensjonsavtaler kan utrustere deg med millioner; lær hvordan du kan optimalisere din pensjonsordning og forstå inflasjonens påvirkning.
06:05
Podcasten diskuterer usikkerhet om renteendringer og viktigheten av økt kunnskap om pensjonssystemet i Norge.
17:30
Donald Trump kan påvirke oljefondets investeringer, noe som kan føre til bekymring for pensjonssparing blant nordmenn.
21:17
Diskusjonen fokuserer på viktigheten av pensjonssparing, risikofordeling og valg av pensjonsordninger for å maksimere fremtidige pensjonsutbetalinger.
Transkript
Poeng
Forskjellen på en god og en dårlig pensjonsavtale kan utgjøre millioner.
Åpner hele pensjonsdiskusjonen i episoden.
En måned med lavere inflasjon gjør ikke et rentekutt sannsynlig når Norges Bank ikke har lagt opp til det.
Skeptisk vurdering av markedets forventninger.
Med 7 % sparing fra arbeidsgiver får du 3,5 ganger så mye pensjon som med 2 % – alt annet likt.
Beregnet gjennom eksempelet med en 30 år gammel ansatt med 550 000 i lønn.
Folketrygden kan du ikke gjøre noe med – men jobbpensjonen kan du påvirke.
Understreker hvor tiltak bør rettes.
Hvis du bytter arbeidsgiver på feil tidspunkt og den nye ikke har AFP-ordning, kan du miste en vesentlig del av pensjonen din.
Advarsel som mange opplever på den harde måten.
Bruk billige globale indeksfond som grunnmur i sparingen, uansett kontotype.
Eksplisitt anbefaling i episoden.
Ikke belage deg på at rentekuttet kommer – ta det når det kommer.
Råd til låntakere basert på erfaringen med utsatte kutt.
Påstandar
Den generelle inflasjonen i Norge de siste tolv månedene var 3 %, målt mot mai 2024.
SSBs inflasjonstall omtalt i episoden.
Kjerneinflasjonen (justert for avgiftsendringer og kraft/strømpriser) var 2,8 %.
Lavere enn Norges Banks forventning på 3,1 %.
Norges Banks neste rentemøte er neste torsdag (i juni).
De fleste eksperter tror ikke på rentekutt da.
Markedet priset inn et rentekutt i september med 85 prosent sannsynlighet.
Omtalt i episoden.
Styringsrenten i Sverige og Danmark er under halvparten av Norges.
Sammenligning mellom skandinaviske land.
Inflasjonen i Sverige er på omtrent 0,6 %, og arbeidsledigheten der er høy.
Nevnt som forklaring på lavere svensk rente.
Matvareprisene steg 5 % fra mai i fjor.
Fra inflasjonsstatistikken.
Iskremprisene falt med nesten 6 % i mai.
Nevnt som kuriositet.
Beste fastrentetilbud til bankene på 3–5 års rente er rundt 4,8–4,9 %.
Markedsobservasjon.
Storbands undersøkelse (via YouGov) viser at 900 000 nordmenn har dårlig oversikt over hvor mye arbeidsgiver sparer i pensjon for dem.
Omtalt i Dine Penger.
EPSI Rating målte kundetilfredsheten i pensjonsmarkedet (privat sektor) til 56,4 på en skala 0–100, det laveste resultatet de har målt i noen bransje.
Basert på intervju med over 1200 pensjonskunder i april.
Hver tredje arbeidstaker sier de ikke vet hvor mye av lønnen som settes av til pensjon, og kvinner er overrepresentert i denne gruppen.
Fra EPSIs undersøkelse.
Bare halvparten av arbeidstakerne vet at de har rett til å velge sin egen pensjonsleverandør.
Fra undersøkelsen omtalt i episoden.
Sparbanken Østlandet spurte nesten 1200 bedrifter; bare to av ti sier at pensjonsvilkår er viktig for å tiltrekke seg arbeidskraft, mens fem av ti mener det ikke er avgjørende.
Bedriftsundersøkelse om pensjon som rekrutteringsverktøy.
Det norske pensjonssystemet består av tre trinn: folketrygden, jobbpensjon og privat sparing.
Grunnstruktur i pensjonssystemet.
I privat sektor settes det av mellom 2 og 7 prosent av lønnen til innskuddspensjon.
Lovpålagt minimum 2 %, vanlig tak 7 %.
Offentlig ansatte får grovt regnet rundt 66 % av lønnen utbetalt som pensjon, med noe mindre for de som tjener mer.
Beskrivelse av offentlig tjenestepensjon.
Innskuddspensjonen varer som regel til man blir 77 år, mens offentlig pensjon er livsvarig.
Pensjonsknegg-effekten ved 77 år.
Endringene i 2021 ga pensjonsopptjening fra første krone, opphevet 20 % stillingskravet, senket aldersgrensen for medlemskap fra 20 til 13 år, og fjernet unntaksregler for sesongarbeidere.
Lovendring i innskuddspensjonen.
Rundt 160 000 yngre arbeidstakere og folk i stillinger under 20 % fikk tjenestepensjon da endringen ble innført i 2021.
Tall omtalt i episoden.
Rundt 600 000 nordmenn har den minste pensjonssatsen på 2 % fra arbeidsgiver.
I enkelte politiske kretser snakkes det om å øke minstesatsen.
Ansatte i overnattings- og serveringsvirksomhet har en gjennomsnittlig pensjonssats på 2,4 %, mens ansatt i bank og forsikring har 6,6 %.
Tall fra Finans Norge, 2024.
Den gjennomsnittlige grunnsatsen for innskuddspensjon i 2024 lå på 4 %.
Ifølge Finans Norges oversikt.
Grunnbeløpet i folketrygden ble justert til 130 160 kroner fra 1. mai.
Oppjustert i forbindelse med tryggeoppgjøret.
En 30-åring med 550 000 i lønn og 2 % sparing får ca. 74 000 kroner i året utbetalt fra jobbpensjonen i dagens pengeverdi; med 7 % sparing får hun 258 000 kroner i året.
Regneeksempel fra Cecilie Tøtenstrand i Storebrand, 37 år med opptjening.
Rundt 50 prosent av alle arbeidstakere jobber i en bedrift med AFP-ordning.
Omtalt i episoden.
Med 42 års opptjening, 550 000 i lønn, 5 % sparing og 100 % aksjer blir det nesten 4,2 millioner i dagens kroneverdi; med 50/50 aksjer/rente rundt 3,2 millioner, og med 70 % rente/30 % aksjer 2,8 millioner.
Beregnet med 6 % brutto avkastning på aksjer.
1,4 millioner personer i privat sektor med innskuddspensjon har en pensjonskonto de kan flytte til annen leverandør.
Offentlig ansatte kan ikke flytte pensjonen sin på samme måte.
Innskuddsgrensen for IPS er 15 000 kroner per år, og økes fra 2026 til 25 000 kroner.
Skattefordel ordning for pensjonssparing.
Egne navngitte indeksfond som DNB Global Index, KLP Aksje Global Index og Kron Global Index har høy USA-vekting og liten andel fremvoksende marked.
Anbefalt som grunnmur i fondsmiksen.
Lastar
Forskjellen på en god og en dårlig pensjonsavtale kan utgjøre millioner. Dette er grepene du kan gjøre for å få mer å rute med når du blir pensjonist. Det kommer vi straks tilbake til, Halgeir. Først skal vi begynne med litt nyheter, eller tall som kom på tirsdag denne uken her, nemlig inflasjonstall. Hva sa de tallene? Ja, de sa at den generelle inflasjonen, denne
Siste tolv måneder har det vært 3%, altså at priserne i snitt, i hvert fall de som SSB måler, har økt med 3% målt mot meg i 2024. Og den korrigerte inflasjonen, altså hvis du tar vekk avgiftsendringer og kraft, spesielt strømprisen, den går jo litt opp og ned i år.
uavhengig av hvordan prisnivået ellers i samfunnet er. Hvis man tar vekk den, og som er jo den viktigste for Norges Bank også, så var den, altså den prisveksten var 2,8. Altså litt under den generelle prisveksten. Og det er det vi kaller kjerneinflasjon, er det ikke det? Stemmer det. Som altså ble...
litt ekstra opp da i farge måned av strømpriser. Som sikkert mange har merket så har det vært dyrere med strømmen i mai enn det vi kanskje er vant med. Så betyr dette at Norge Bank tar tid til scenen neste uke, neste torsdag er det vel? Blir det da rentekutt eller blir det ikke rentekutt? Nei, de fleste eksperter tror ikke at det blir noe rentekutt allerede nå i juni. Det har jo ikke heller...
Norges Bank har på en måte ikke lagt den guidingen til grunn og har ikke signalisert at det vil være så aktuelt i tidligere kommunikasjon. Men det skal sies at argumentet for rentekutt ble sterkere nå, fordi at da denne kjerninflasjonen sank mer,
og var på et lavere nivå enn det både Norges Bank og eksperterne trodde på forhånd. Norges Bank hadde vel innen forventning om 3,1, og den ble 2,8. Altså en 0,3, altså en ganske vesentlig nedgang fra det som var forventet på den viktig, viktige målestokken. Men hva er det hette for noe, Andreas? En blomst i ringen vår, eller en svarlig i ringen sommer, er det det? Kan det høres ut som noe som kan sies ja? Ja.
Blå ringen vår er vakkert. Og et enkelt hva skal du si? Et enkelt inflasjonstall godt under det som var forventet for en måned, den fører nok ikke til et rentekutt som
som kommer på et tidspunkt der ikke Norges Bank i utgangspunktet har lagt opp til. Så jeg tror ikke det blir noe i juni, det er veldig få som tror. Men i september så har det vel blitt enda mer sannsynlig at vi får det første rentekuttet. Markedet, de hadde allerede priset inn et kutt med 85 prosent sannsynlighet. Så mye galt skal skje, eller alt dette som hvordan du tolker det,
Om du har lånt penger eller om du har innskudd, for eksempel, for at det ikke skal bli et rentekutt i september. Det som taler mot er at vi har fortsatt et veldig sterkt lønnsvegs. Vi har høy sysselsetting. Det går godt i Kongerike. Vi har brukt mye offentlig budsjett de siste månedene, sånn at...
Temperaturen i norsk økonomi er jo vesentlig høyere enn for eksempel da Sverige og Danmark, hvor styringsrenten er vel på under halvparten av det som den er her i Norge. Det er en ganske stor forskjell nå blant våre skandinaviske naboer. Ja, men de har jo en helt annen inflasjon også i Sverige er det vel nesten, så man kan begynne å snakke om deflasjon, det er vel 0,6%.
et lavt tall. Og høy arbeidsledighet, ikke sant? Ja, det er jo det som gjør at renta der er betraktelig lavere, men samtidig er svenske kroner sterkere enn norske, Alger. Kan ikke du forklare det, da? Nå? Jeg trenger en hel podd. Ja, det tror jeg. Men det er godt.
det skjønner jeg ikke helt selv. Nei, de har kanskje forlatt skolebøkene, det har de kanskje gjort for en stund tilbake sin også, men det er jo interessant å se på, hvertfall det er mange nordmenn som har hytter i Sverige, mange nordmenn som fererer i Sverige. Og mange nordmenn som handler i Sverige. Ikke minst. Det var jo kaos i går, eller når vi nå spiller inn, det var i dagen etter andre pinsedag, det var kaos på veiene
over Svinesund og hjem, for grunn av at det var så mange som skulle tilbake til Norge etter en tur i Sverige. Så det er en svenske gode nærvikning. Er det noe annet å dra frem fra det? Inflasjonstallet, matvareprisene fortsetter å stige 5% fra mai i fjor.
Stemmer, der kan det komme inn ikke jeg setter så mye på, men sånn variasjoner selvfølgelig litt avhengig av hvor påske for eksempel ligger da, men den lå vel i mars i forfjor, nei unnskyld i mars i fjor og april i år, gjorde den ikke det? Men det kan jo likevel ha vært at de tok
inn matvarbutikkene en del av den priskonkurransen som var så sterk i april under påsken at den ble tatt litt inn i økte priser i mai. Her er det bare synsing. Sett i gang. Jeg bare noterte meg at iskremprisene de falt med nesten 6% i mai, så det er en viktig temperaturmåler for meg. Nordea
sier også det at dagens tall øker sannsynlig betydelig for fastekutt nå i høst, og de hadde på forhånd nesten avblåst hele rentefesten i 2025 og 2026, men er litt mer i tvil nå. Så som sagt, det går mot et rentekutt.
Ja, det gjorde vi også i mars. Vi snakket vel 85 prosent sannsynlig, kanskje høyere også, for at det blir rentekutt i mars, når vi var i november-desember i fjor. Det har jeg ikke sett enda, det rentekuttet. Så man må kanskje fortsette å bare ta det rentekuttet når det kommer, ikke belage seg på at det kommer et rentekutt i september. Ja, også litt interessant å se hvordan fast rentemarkedet også reagerer på dette, om vi får noe lavere utsikter.
fastrentetilbudet for bankene i de beste nå er vel på rundt 4-8-4-9 på 3-5 års rente. Så det kan jo være at den prises noe lavere.
Bra. Skal vi gå over til pensjon, Holger? Du har ramlet over to spennende undersøkelser nylig. Ja, egentlig tre. Både Storebanen, det setter EPS i Norway, og Sparbargen Østlandet har kommet med interessante tall. Og dine penger skrev en større artikkel om dette nå nylig.
Men det er grovt sagt, så når det gjelder for eksempel Storbrands undersøkelse, så har, eller mener de at 900 000 nordmenn har dårlig oversikt over hvor mye arbeidsgiver sparer i pensjon for de. Det viser undersøkelser som YouGov har utført på oppdrag fra Storbrand. Altså...
Og EPSI, EPSI Rating, de gjennomfører årlige, det er de som måler hvor godt er du fornøyd med vindmonopolet, med flytoget, med S-banken og så videre. Og de gjør litt mer dyptgående også kundundersøkelser i bransjevis. Og i april intervjuet de over 1200 pensjonskunder i privat sektor.
der ble altså kundetilfredsheten i pensjonsmarkedet målt til 56,4. Det er på en skår fra 0 til 100, og det er viktig her, dette er de laveste resultatene de har målt uansett bransje, og lavere også enn for t-svarende pensjonsstudier de foregående årene. Så folk er
er både misfornøyde og kan forlite om pensjonssystemet. Det er kanskje noe vi bør rette opp. Dette er også et problem, for det er en kjønnsdimensjon her. I Epsis i Norden og Søkelse, for det første sier hver treie arbeidstaker at de ikke vet hvor mye av lønnen som faktisk settes av til pensjonen.
Er det 2%, 3%, 5% eller 7%? Og blant deg som ikke vet hvor mye de får i pensjon, eller hvor mye som settes av, så er kvinner overrepresentert.
Bare halvparten av arbeidstakerne vet dessuten at den har rett til å velge sin egen pensjonsleverandør. Men nå må vi vel klarlegge om vi snakker offentlig eller privat pensjon her? Ja, dette var vel i private pensjon denne undersøkelsen ble gjort. Fordi det er på vegne av private pensjonsleverandører.
Ja, det var to undersøkelser, var det det? Jeg hadde funnet en tredje ennå. Ja da, Sparrak er i Nøstlandet, de har også gjort en der de ser på pensjonssparing fra arbeidsgiverne sin side. Og de har spurt nesten 1200 bedrifter som svarte på spørsmålet, vil du si at bedriften i større grad enn før har gode vilkår for pensjonsavtaler for å tetrekke seg riktig arbeidskraft? Og
Bare to av ti svarer at pensjonsvilkår er viktig for å tiltrekke seg arbeidskraft. Fem av ti, de mener at gode vilkår på dette området som er superviktig, det er slett ikke avgjørende for å tiltrekke seg de beste folka.
Og det er jo også, vil jeg si, litt synd, og det henger jo naturlig nok da, sammen med nettopp at vi kan forlite om pensjon, og å finne, altså at det er vanskelig å finne ut hvordan dette systemet virker, og hvilken pensjon vi faktisk får ut på andre enden da, tenker jeg. Da tenker jeg det er på sin plass at folk får opp kunnskapsnivået sitt litt om pensjonssystemet i Norge. Og
Og du har gjort klar den pensjonen 101, har du ikke det? Grunnkurs i pensjon, hva består det norske pensjonstid med? Det skal ikke bli en lang forelesning om selve systemet, men... Ikke vær flau nå, ikke vær flau nå. Nei, nei, men det er kjedelig. Det er jo ikke... Jeg vil nok svare. Da har du kanskje svaret på... Nei, men jeg skal på en måte pense inn på hva du kan gjøre for at det ikke skal bli så... Altså, hva du faktisk skal gjøre for å gjøre pensjonen din bedre. Men...
Men systemet er sånn, at det er sånn såkalt tre trinn her. Det er folketrykken i bånd, og det er mange som ofte liksom
lån og spill, at det er den viktigste pensjonen for de aller fleste. Og det gjelder offentlige og private? Offentlige og private. Den har alle som er medlemmer i Folkeutrykningen i Norge. Og den kan jo dekke opp mot 80% av pensjonen din, kanskje hele, nesten hele, for en del som har lav jobbpensjon. Så Folkeutrykningen i bånd, så har du jobbpensjonen, som vi kan kanskje kalle det da,
Der det er privat innskuddspensjon for privat arbeidstakere, og så har vi offentlig pensjon for de som jobber i det offentlige, kommuner, stat og så videre. Litt forskjellig, eller ganske forskjellig, de to typerne du får i private bedrifter. Der er det en viss prosentandel av lønner de som settes av til pensjon, varierende mellom 2-7 prosent gjerne.
Og dette er altså noe som kommer i tillegg til lønnen, det er ikke noe som tas av din lønn, og det er litt viktig. Det er et frunsegode som kommer i tillegg til lønnen din. Så det er den private delen. I det offentlige er det litt mer, hva skulle du si, øh,
regner det ut, men det systemet med sånn at du vet i større grad hva du får ut i den andre enden, og den er litt grovt fortalt, rundt 66% av lønna di, får du utbetalt i det offentlige da, med noe mindre for de som tjener mer.
Så det er på en måte trinn 2, og trinn 3, det har vi dine private sparinger. Det er fond, det er IPS, det kan for så vidt også være boligen din, hvis du har nedbetalt boligen, så er det mulig å frigive noe kapital derifra. Hvis du for eksempel flytter til en leilighet som når du blir eldre, som er noe billigere, så kan du frigive kapital ved hjelp av det kjøpet.
Kan man se det for seg som en liten pyramide dette her, med folketrygden i bånd, og så jobbpensjon, og så i midten, og så privatsparing på toppen? Ja, og for de fleste så har jo det en ganske sånn
Så blir det en spisser på pyramide på topp, det er lite privat sparing egentlig, og det meste er folketrygt. Og forskjellen på offentlig og privat er vel at det mellomste nivået, altså jobbpensjon i det offentlige, er livsvarig, mens det du sparer selv, det varer til
kassertom? Ja, det er som regel til det blir 77, hvis du begynner å uttake i 67 års alderen, altså rundt 10 år, ikke sant? Så det har du får et tillegg til folkeutrykten, frem kanskje det blir 77 år, da får en del det som kalles pensjonsknekken, altså at inntekten synker en del fra når du er 77 år, som altså de offentlige ansatte ikke har, at de med pensjonsordning fra det offentlige. Ja.
Og det gjør jo altså den pensjonsordningen svært gunstig i forhold til en helt vanlig privatpensjons, altså en privatjobb, privatbedrift, altså innskuddspensjon.
Vi står jo nå foran sommeren, og mange skal jo ha sin første sommerjobb. Da kan vel de... Hvor gammel er du? Du må ha 13-14 år, er det? Du må ha 13, ja. Men da kan man jo kanskje gå og legge seg med et smil om munnen og vite at du har spart dine første pensjonskroner allerede. Det stemmer det. Så det kan jo være at de som...
De som skal på sin første sommerjobb, og dere som er foreldre til unger som skal på sin første sommerjobb, de får faktisk bittelitt pensjonsutbetaling også fra den jobben. Det var en endring som kom vel i 2021, tror jeg, at man skulle få pensjon fra første kroner. Tidligere var det en del bedrifter som hadde det, at man fikk pensjon fra første kroner, men det var ikke lovpålagt. Nå er det det.
Og det som også ble endret der, er at det minnes kravet til, altså tilgjengeligvis var det sånn at hvis du hadde mindre enn 20% stilling, så hadde du ikke nødvendigvis rett medlemskap i pensjonsordning. Det ble opphevet. I tillegg da ble aldersgrenser for medlemskap satt ned fra 20 til 13 år. Sånn
i jobbpensjonen, altså innskuddspensjonen, sånn som den også er i folketrykken. Og det var heller ikke egne unntaktsregler for sesongarbeider. Så alt i alt er det veldig mange av de som nå går ut, eller inn i butikkerne, eller ut på jordene og...
Å plukke jordbær og stangseleri, det vet jeg, som stangseleri plukker, de har jeg gjerne lyst til å snakke med. Jeg håper at det produserer stangseleri i Norge. Det gjør det. Det gjør det. Det produseres i Norge. Masse. Men er det snakk om mye folk som får ekstra pensjon?
Ja, det var i hvert fall en 160 000 yngre arbeidstaker og folk i stilling under 20 prosent som fikk denne tjenestepensjonen da den endringen ble innført i 2021, mener jeg. Så det er jo en ganske god slump med folk.
Så kan du tenke deg at når du har egentlig så spare til, eller målet med jobben din er spare til Nintendo Switch, så får du også puttet ditt penger til til du skal på gamle hjemme også. Ja, og da skal du ha med Nintendo Switchen der også oppgradert når du skal på gamle hjemme, det må du ha penger til. Men hvis vi skal se på, vi kan vel først og fremst fokusere på det private, der du har muligheten til å påvirke pensjonen din i det hele tatt, bortsett fra fri sparing da.
Hvilke grep kan man gjøre for å få litt bedre pensjon? Folketrygden kan ikke gjøre en dritt med. Du kan velge når du vil ha ut pengene. Det er jo for så vidt et valg man kan ta. Nå skal du ha det ut allerede når du er 62, eller venter det er 67. Men det er ikke dette denne podden skal handle om. Da må du spole deg tilbake i podkastspillene dine. Du har en episode om tidlige pensjoner.
Har vi ikke det? Det er episode 430, så jeg er helt sikker på om vi har et eller annet om det. Ja, vi har det. Så vi skal da konsentrere oss om de som er ansatt i private bedrifter, for heller ikke den offentlige pensjonen kan du gjøre så mye med. Og det er jo for så vidt også fint for de som er offentlig ansatt,
kan det være, fordi at når det raser på børsene og så videre, så trenger ikke du bekymre deg så mye over det, som de som jobber i en privat bedrift og har en innskiss pensjon, kan ofte velge risiko og fondsfordeling selv.
Men hvis Donald Trump kofiskerer alle oljefondets investeringer i USA, så kan du kanskje begynne å bekymre deg litt. Ja, det er sant. Folk må alltid bekymre seg, Holger. De må alltid sove godt. For all del. Men når det gjelder den private bedriftas pensjonen, den såkalte innskuddspensjonen som Godtøvend Miljon har,
der er det sånn at jobben din setter inn minst 2% av lønna di på en sparing hvert år. Det er den hypervarianten, de som er best på dette, og mest rause, de setter inn 7%.
Rundt 600 000 nordmenn har faktisk den minste satsen på pensjonssparinger, og i enkelte politiske kretser snakkes det om å øke akkurat denne minste satsen. Det er jo de lavt lønte yrkene, det er vanligst også med
denne minste satsen ansatt i overnattings- og serveringsvirksomhet, de har en gjennomsnittlig sats på pensjonsspranger på 2,4 prosent og skårer aller laveste, jeg tror dette er tall fra Storbrann, øverst. Der finner du de som er ansatt i bokene og bank og forsikring, de nyter godt av en gjennomsnittlig pensjonssprang på hele 6,6 prosent. I
Ja, nei, disse tallene er ikke fra Storbrann, de er fra Finans-Norge sin oversikt, og i 2024 altså, så lå den gjennomsnittlige grunnsatsen for finsk ekspensjon, den lå på 4%, altså. Så du har et ganske stort spenn her mellom 2-7, snittet er på 4%.
Du har fått med at det har kommet en ny G til å komme på brott nå, for det er jo et viktig bokstav i denne sammenheng. Vet du hva grunnbløpet i folketryggen er på? Fra og med 1. mai ble vi oppjustert. 124 000 før, så nå er den 136, er det noe sånt? Nei, det er 130. 130 160 kroner.
Ja, 36, ja, det var voldsom inflasjon i hodet på meg. Ja, nettopp. Men nå regner jeg eksempler på hva det betyr. Det er ikke så lenge siden den var på 99-100 000. Det er ikke lenge siden. Det har vært noen gode G-år. Ja.
Det henger jo sammen med lønnsveksten i samfunnet der, Janne. Den justeres jo hvert... Den får effekt fra 1. mai hvert år. Det er vel noe tryggeoppgjøret gjøres i slutten av mai at den blir satt. Men kan ikke du regne litt på dette her? Hva vil det si å ha en...
nederste del og øverste del av utvalget av mulige prosentsatser. Ja, nå har fått Cecilie Tøtenstrand i Storbrann har gjort den regneøvelsen og
Jeg har hatt et eksempel med en ansatt som er 30 år nå, og har 550 000 i lønn nå, og må bare gå ut for at den følger vanlig lønnsvekst. Går av i 60-70 år, altså det er 37 år her med pensjonsopptjening. Hvis hun får 2% sparing for arbeidsgiver, altså minimumsbeløpet, så får hun utbetalt ca. 74 000 kroner i året, i dagens da, pengeverdi.
Hvis derimot du får 7% sparing for arbeidsgiver, og jeg må jo her igjen understreke at dette er noe som kommer i tillegg til lønnen din, men det er bare det at arbeidsgiver er litt mer gamle i det siste nevnte tilfellet, så 7% sparing, da får hun 258 000 kroner utbetalt i året i dagens pengeverdi. Det er altså 3,5 ganger så mye. Så hvis du har to naboer like gamle, tjent like mye, alt identisk,
Det eneste som faktisk skylder dem er at de har hatt så vidt forskjellige pensjonssparinger i jobbene sine, så vil den heldige altså ha en pensjon for arbeidsgiver. Folketryggen er like her, men for arbeidsgiver vil den ha en pensjon som er 3,5 ganger høyere enn den aboen vil få. Så det er jo ganske vesentligt.
Ser man hva et lite beløp, eller en liten prosentandel, kan gjøre over lang tid. For her fortsetter man ganske langt, 37 år med oppsparing, som ligger til grunn her. Hva så med AFP? For det er det jo mange som tenker på. Absolutt, og rundt 50 prosent av alle AFP-stakere jobber jo i en bedrift med AFP.
og her er det viktig, altså hvis du bytter jobb, så er det jo en kjempefordel om nye arbeidsgiver også tilbyr AFP, og pass på hvis du da, selv om du er godt opp i året, bygget 55-60 år, altså hvis du bytter AFP, eller bytter arbeidsgiver på feil tidspunkt, og den nye arbeidsgiveren kanskje ikke har en AFP-ordning, så er det ikke sikkert at du får med denne gunstige ordningen når du blir pensjonist. Det er det mange som har rett og slett...
merker jeg på den feil måte at de får en vesentlig lavere pensjon da. Til og med i enkelte tilfeller hvor arbeidsgiver er den samme, men det er organisert i franchise virksomhet, så er jo du da...
Hvis du bytter fra en butikk for eksempel til en annen, og den ene franchise-tageren har en AFP-ordning og den andre ikke, så kan du risikere å ikke få med dette i din nye jobb. Så når du tenker at kjære folk, jeg har jo samme stilling, jeg har samme bedrift jeg jobber for, så kan de ha organisert seg ulikt fra arbeidsgiverståsted. Så pass på.
Men disse private pengene da, det kan jo være selv om du har 2% og den andre har 7%, så kan du jo ha en forskjellig vekting på, du kan velge selv hva pengene skal investeres i. Og vi hadde jo Bjørn-Erik Sette meg forrige uke, som var 100% i aksjer til jeg dør, var det hans mantra da.
Og det har jo litt å si om du velger aksje eller renter, eller en blanding, eller hvor stor den blandingen skal være. Definitivt. Når du skal få pensjonspengene dine. Ja, hvis vi legger bare litt et druel anslag til grunn her, og baserer på at
at aksjer skal ikke stige seg med mer enn 6% brutto i året, og rente noe mindre. I siste årene hadde det jo vært langt over det, men ok. Og historisk også hadde det vært over dette nivået, men fremover, kanskje vi skal roe litt ned og ha lavere
anslag. Tenk oss igjen da en ja, i dette eksempelet jeg har brukt her så vedkommende 25 og ikke 30 år, men det har ikke så mye å si for seg. Nå skal jeg ikke sammenligne de to øvelsene mot hverandre, men vi tenker i hvert fall at en har da en 42 års opptjening og hvis vedkommende setter alt i aksja
og tjener da 550 000 og har en 5% ordning, altså litt bedre enn snittet, men 5% settes av til pensjon. Så altså, du er 25 år, tjener 550 000, 5% ordning, så vil du, hvis du har alt i aksje, 100%, som Bjørn-Erik ville sagt,
100% er det du dør, har nesten 4,2 millioner i dagens kroneverdi opptjent. Mens hvis du setter dette 50-50, 50-50 aksjerente, altså helt fra i dag, når det er 25 år til du skal ta ut pengene, så er det rundt 3,2 millioner, og hvis du er veldig forsiktig i å sette 70% i rente og 30% i aksje, så er det på 2,8 millioner, sånn.
Våger du ta noe mer risiko, så kan altså gevinsten her fort bli 1,4 millioner i en oppspart saldo hvis du har en 5%-ordning på jobben din. Altså enorm forskjell på å ta høy risiko og lav risiko. Altså høy risiko er i anførselstegn her fordi at
Og tross alt du skal sitte med disse pengene 42 år, så finner du ikke noen perioder rullerende i den perioden som, i hvert fall historisk, som har gitt deg negativ avkastning, eller det har ikke svart seg å ha alt i aksje.
Men dette her er jo ting man kan ordne selv. Jeg har selv gjort det for min pensjonssparing. Du kan gå inn, i hvert fall, vi har jo da pensjon via Storebrand. Ikke noe ekstra i kraft til Storebrand. Det er ikke jeg som har bestemt at vi skal ha pensjonen via Storebrand, sånn er det bare. Og der var det veldig enkelt å gå inn, og du kan til og med velge fondene du vil ha. Ja.
pengene, eller pensjonssparingen din i da. Så ikke for sånn gull og krypto etter alle pengene mine. Men kan du velge, må du velge ved visse tidsom, eller kan du gjøre noe for sånn, altså kan jeg endre det noe som helst? Dette gjorde jeg for to år siden eller noe sånt da, og jeg har da etter storbrann alle markeder eller noe sånt da. Jeg har lagt mine pensjonskroner i den kurven da. Da har vi faktisk to på samme fond. Vi er
Vi er i samme båthall her, om du skal gå åt skogen eller hvor enn, så gjør vi det sammen. Det synes jeg er trivelig da. Noen pensjonsark. Så heiser flagget da, alle markeder, hele verden, fondene våre. Men dette er enkelt, det er noen klikk og litt bank i det, og kanskje litt banning og litt sånt, før du ikke finner ut av det, men du finner ut av det. Du gjør det, ja.
Men er det noe man bør gå inn i? Er det noe man kan forhandle med en potensiell arbeidsgiver om, dette her? Jeg vil ikke ha 2%, jeg vil i hvert fall ha 5%. Ja, ikke sånn som du sier, den selve risikofordelingen kan en gjøre selv, men satsen, 2-5-7%, det...
Ja, man kan forhandle, men det bør da komme kollektivt og i forbindelse med lønnsoppgjerd. Du får jo ikke...
med mindre du har bare deg selv å forhandle med, sånn som i min egen enkeltpersonfrontak, så er det ikke sånn at du kan få en bedre pensjonsordning enn hun eller han som står ved siden av deg i bedriften. Og det er klart, hvis dere klarer å få dette gjennom, altså øker for eksempel fra 3% til 4%, så er det ingenting bedre enn det.
Tar man det uten om lønnsoppgjøret dette kravet, så er det veldig litt sannsynlig kanskje at den får gjennomslaget. Dette er jo en ren kostnad for bedriften, og ikke noe de fleste kan gi de ansatte uten VR. Men
Det er jo mulig, som et annet alternativ, at arbeidsgiver rett og slett foreslår en løsning der arbeidstakerne gir avkall på noe lønnsøkning mot en bære pensjonsordning. Og det kan jo faktisk føre til en såkalt vinn-vinn løsning. At du sitter igjen med meg, og faktisk også dette går an å regne hjem for arbeidsgiver i hele
buketten, hva jeg kaller det, som de da, eller skattefri eller skattepliktig naturalytelser, som det også heter, som skal da gis via til arbeidstakere. Så det går an å gjøre det på den måten. Det er klart, jobben i en bedrift som ikke har noe øveskudd, så kan det jo være vanskelig igjen da å få økt pensjonssparing. Og en løsning som da i hvert fall trykkes fram av Cecilie Tøttensand i Storbanen er jo at kanskje de ansatte
kan trekkes for eksempel 2% i lønn, og dette er jo et tillegg til altså, man må jo understreke at dette er en tillegg til den obligatoriske pensjonssparingen, men hvis du trekkes i lønn, og så setter den dette inn i de ansattes egne pensjonskontoer sammen med sparingen som bedriften setter inn, så blir dette en form for tvungen sparing da, som hun foreslår. Så det kan jo også være noe som
bedre din pensjon uten at det nødvendigvis er slik at det er bedriften som sørger for de pengene. Det er jo egentlig fra deg da, den biten. Og det fjerde punktet du kan gjøre er å flytte via, nå sa jeg at jeg hadde i storbrann fordi arbeidsgiver stemte, men jeg kan jo egentlig bestemme det selv da, hvis jeg har lyst til å flytte det til et annet sted. Det er fortsatt ganske få som har gjort det, men 1,4 millioner, de kan altså flytte pensjonskontoen sin, det er de som er da
jobbe i en privat bedrift med en innskuddspensjon, de har en egen pensjonskonto, jobber du offentlig, så kan du ikke flytte pensjonen din på den måten, eller du kan ikke flytte pensjonen din, punkt da. Så en pensjonskonto, den kan du jo flytte, den står jo gjerne hos den arbeidsgiveren du nå er ansatt i.
Og der er alle pensjonsbehandlingene samlet, minus da folketrygden, og det vil si nåværende og tidligere jobbpensjoner, altså såkalt fri poliser, pensjonskapitalbevis altså.
I fjor... Nei, unnskyld. For... Ja, jeg tror det er to... Ja, noen få år siden så ble dette samlet i en egen pensjonskonto. Den kan du flytte. Og den vil det være gunstig å flytte hvis det...
Du kan få et bedre tilbud av noen andre enn det som arbeidsgiver i dag betaler i kostnad på din ordning. Så det du kan sjekke da, er jo hvor mye er det arbeidsgiver betaler i dag på din ordning, hvor mye kan du få, der finner du en fin oversikt på finansportalen.no, og så flytter du da til de billigste, og så får du da den differensen selv innbetalt på din egen pensjon hver måned eller hver uke, altså det du betaler.
spare, eller forskjellet mellom det bedriften i dag bekoster pensjonsavtalen med, og det som da nye leverandøren har. Så det går an å gjøre. Og da bare ta det enkleste du gjør, altså du logger deg inn på egen pensjonskonto hos norskpensjon.no der finner du ganske god oppskrift på hvordan du skal gå frem. Jeg elsker jo den norskpensjon.no, det er altså der har det ikke vært kastet mye ball altså.
Det er veldig røddig på nettsiden. Men den siste lille tuppen av pensjonspyramiden, der kan du snakke krypto og gull og ETF-er. Det er vel den vi snakker mest om, Andreas. De siste ti prosentene har vi 90 prosent av på den. Når vi snakker om sparing, stort sett. For her er det egeninisiert sparing, rett og slett.
i sparing. Det er en sparing som ikke kanskje er tenkt til ny bolig, eller oppbussing, eller ny hytte, eller hva det skulle være. Den er kanskje bare benchmarket for pensjon. Og bare ganske kort der, på langsiktig egen sparing, velg 100% aksjefond. Jeg ville valgt enten en aksjesparkonto eller en såkalt investeringskonto for en sånn langsiktig sparing, framfor en sånn
det du kaller gjerne en ordinær VPS eller fondskonto. For da har du muligheten til å bytte fond underveis uten at du betaler skatten før du tar ut pengene. Hvis du sparer inn en sånn ordinær VPS eller fondskonto, så må du betale skatten når du selger fondet eller bytter fondet. Det er klart at hvis du bare skal...
spare i ett fond, helt frem du er sikker på at du skal spare i det fondet, helt frem du når pensjonsalder, så er ikke dette med at du kan slippe skatt når du skal bytte på et fond så viktig poeng, egentlig. Men det har noen andre fordeler, som for eksempel at når du da skal ta ut pengene, når du blir pensjonist for eksempel, så kan du da ta ut innskuddet først, det vil si at du betaler ikke noe skatt
På de første pengene du tar ut, og det kan jo gå flere år da, der du tærer på innskuddet før du begynner å gnegge deg inn på selve gevinsten, og da betaler skatt.
Så du får på en måte en slags utsatt skatt også ved uttak som gjør en aksjesparkonto eller en investeringskonto til et godt valg. Er IPS noe å trakke etter da? Ja, det er for så vidt veldig bra, en god ordning. Det er blitt litt dårligere de siste årene, for du kan bare sette 15 000 kroner der, men skal øke fra 2026 til 25 000 i de minste årlig.
Jeg vil ikke egentlig gå inn for deg hvis jeg bare har 20-30 år, for du binder tross alt pengene som du setter inn på denne ordningen når du er 20-30 år. Du tenker kanskje du skal bruke de pengene på boligsparing og få gjort denne boligdrømmen. Så litt skeptisk til det da når du er helt ung, selv om du får en voldsom rentesrentefordel.
Så for all del, hvis du vet at du kan binde pengene, så gjør det også når du er så ung, men den ordningen er nok best når det blir litt å bjøre, ikke minst fordi du også sparer formueskatt på den. Uansett om du sparer i aksjesparkonto, på VPS-fondskonto eller IPS-konto,
Bruk billige globale indeksfond som grunnmur, for eksempel DNB Global Index, KLP Aksje Global Index, Kron Global Index, eller noen et sett indeksfond. Ulempen der er ikke noe ganske høy USA-vekting, lite i fremvoksen markedet. Så ønsker du å ha litt mer penger i for eksempel Kina, Sør-Korea, Brasil, Singapore, Taiwan og så videre, India,
så kan du velge fond som for eksempel det fondet som Andreas har valgt og jeg, Storbrann Index, alle markedar, eller KLP Aksjeverden Index, det finnes flere varianter her, men du bare må se på hvilken indeks du følger og spør eventuelt finansrådgiveren din om dette er et fond som også inkluderer fremvoksende markedar med 10-15%, for det anbefaler jeg i en sånn fondsmiks.
Bra. Skal vi sette strek for pensjonsspesial denne gangen? Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål-og-svar-episode. Den får du som alltid kun på Podby. Og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengeråd, og den får du på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG.