Podcasten diskuterer strømmarkedets funksjon, prisutvikling, og forventede strømregninger for vinteren.
03:51
Nordisk strømmarked er sammenkoblet, men prisene varierer, påvirket av geopolitikk og gassmarkedet i Europa.
10:57
Podcasten diskuterer hvordan det anonyme kraftmarkedet fungerer, samt utfordringer og muligheter knyttet til lagring og bruk av strøm.
19:40
Podcasten diskuterer strømpriser, strømmarkedet i Norge, og hvordan infrastruktur påvirkes av nasjonal og internasjonal etterspørsel.
29:14
Investeringer fokuserer på å øke produksjonskapasiteten for å håndtere variasjoner i strømpriser, men utfordres av eldre vannkraftverk og motstand mot nye anlegg.
Transkript
Point
Strøm kan ikke lagres – den må konsumeres i det samme sekundet som den produseres.
Gjesten peker på dette som den viktigste egenskapen som skiller strømmarkedet fra andre varer, med vannmagasinene som et delvis unntak.
Det finnes ikke noe norsk sluttstrøm AS, men markedsmekanismene ligner veldig på sketsjen.
Referanse til norsk sketsj om balansemarkedet, hvor mekanismene faktisk stemmer godt med virkeligheten.
Den som til syvende og sist tjener mest på høye strømpriser, er stat og kommune.
Kontroversielt og overraskende poeng: Det aller meste av kraftproduksjonen i Norge er eid av kommunale og statlige selskaper, i tillegg til skatter og avgifter.
Utenlandskablene fører ikke bare til høyere priser – vi nyter også godt av lave priser fra kontinentet i perioder med god fornybar produksjon.
Viktig nyansering i debatten om utenlandskabler, knyttet til negative priser og tysk sol- og vindoverskudd.
Kraften flyter alltid fra der den koster minst til der den koster mest.
Enkel forklaring på hvordan prissmitte fungerer mellom land i et sammenkoblet marked.
Det er alltid kontroversielt å bygge kraftledninger.
Om monstermastdiskusjonen og hvorfor oppgradering av eksisterende trasser, som i Sverige, er lettere.
Påstande
Fyllingsgraden i vannmagasinene er god foran vinteren, noe som gir gode produksjonsmuligheter.
Vurdering av kraftsituasjonen ved episodeinnspilling.
Gasslagrene i Europa er fulle for årstiden.
Kan sjekkes mot europeiske gasslagerstatistikker.
Gassprisene har kommet ned etter sjokkprisene for et par år siden.
Refererer til gassprisutviklingen etter energikrisen i 2022.
Strømprisene i Sør-Norge ventes å ligge fra dagens nivå opp mot 80–90 øre per kWh i den kaldeste perioden, før skatter og avgifter, omtrent som forrige vinter.
Analytikerens prognose for kommende vinter.
Strømprisene i Nord-Norge ligger på 40–50 øre, nesten halvparten av nivået i sør.
Angitt utenfor skatter og avgifter gjennom vinteren.
Statnett bygger de store kraftledningene («motorveiene for strøm»), mens lokale nettselskaper bygger nettet hjem til forbrukerne.
Om ansvarsfordelingen i netteierskapet i Norge.
Sverige oppgraderer i stor grad kraftledninger ved å øke kapasiteten i eksisterende trasser, slik at man slipper å ta nytt areal.
Om nettsutbygging i Sverige.
Norge, Sverige, Danmark og Finland er del av et felles nordisk kraftmarked med god overføringskapasitet mellom landene.
Om sammensveisingen av de nordiske kraftmarkedene.
Europa har substituert seg bort fra russisk gass ved å bygge terminaler for flytende naturgass (LNG).
Om europeisk energipolitikk etter invasjonen i Ukraina.
I mange timer er det et gasskraftverk som setter kraftprisen i Tyskland, og kraftprisen i Sør-Norge svinger rundt denne.
Om merdinprisingslogikken i det europeiske kraftmarkedet.
En del av Europas LNG-volumer kommer fra Katar på lange kontrakter, og USA er på lengre sikt en viktig eksportør av LNG til Europa.
Om globale LNG-leverandører til Europa.
Dagsmarkedet på børsen stenger 12 timer før den første timen i neste døgn skal leveres, og 36 timer før den siste.
Om tidsfristene i Nord Pools dagsmarked.
Produsenter har et balansansvar som innebærer at de må levere den kraften de har lovet, og Statensnett (Statnett) tar over ansvaret i driftstimen.
Om balansemarkedet og systemansvaret i driftstimen.
Batterier varer noen timer og kan i stor grad bare flytte kraft innenfor dagen, og har dårlig lønnsomhet i Norge på grunn av den fleksible vannkraften.
Om batteriteknologiens begrensninger og norsk lønnsomhet.
Kraftsystemet er designet slik at det finnes flere linjer som kan serve et gitt punkt, slik at nettet tåler at enkeltlinjer faller ut.
Om robustheten i det norske strømnettet.
Russland bevisst angriper energiinfrastruktur i Ukraina når vinteren nærmer seg.
Om sikkerhetspolitiske aspekter ved kritisk infrastruktur.
Tidligere var kostnaden ved å produsere kullkraft viktig som prisanker i Europa; nå fases kullkraft ut og gasskraft er blitt det viktigste ankeret.
Om historisk utvikling av prisreferansen i det europeiske kraftmarkedet.
I et normalår har Norge et overskudd av kraft og produserer mer enn vi bruker, slik at snittprisen er lavere enn på kontinentet.
Om Norges kraftbalanse i et normalår.
Selv om alle kabler til kontinentet ble klippet av, ville Norge ikke blitt isolert fra europeiske priser, på grunn av ledninger via Sverige, Danmark og Finland.
Om konsekvensene av å «drive Norge som en øy».
Før liberaliseringen av kraftmarkedet var det mye mer myndighetsbestemt hvilken kapasitet som ble bygget ut, og etter liberaliseringen sank kraftprisen ganske kraftig.
Om effekten av kraftmarkedsliberaliseringen i Norge.
Det investeres ikke mye i ny vannkraft i Norge; investeringene går i stor grad til å øke produksjonskapasiteten på eksisterende anlegg.
Om vannkraftinvesteringer.
Mange av de gjenværende vannkraftressursene ligger i vernede vassdrag som ikke kan bygges ut.
Om vernet vassdrag i Norge.
Det er gitt støtte til et stort havvindprosjekt som skal komme tidlig i 30-årene.
Om norsk havvindutbygging.
Overskuddet av kraft i Norge minker kraftig frem mot 2030 på grunn av økende etterspørsel fra elektrifisering, ny industri og datasentre, kombinert med lite nye investeringer på tilbudssiden.
Analytikerens vurdering av fremtidig kraftbalanse.
Det aller meste av kraftproduksjonen i Norge er eid av kommunale og statlige kraftselskaper.
Om eierskapet til norsk kraftproduksjon.
Regler gjør at privateide vannkraftverk overgår til staten etter en gitt tidsperiode, noe som gjør det mindre attraktivt for private aktører; grensen er trolig noe over 30 prosent.
Om homogeniseringavgiften og overgangsregler for privateide vannfall.
Forvåndsmarkedet priser strøm gjennom vinteren opp mot 80–85 øre før skatter og avgifter i januar–februar.
Om prisene på det finansielle markedet for kraft.
Negative strømpriser i Sør-Norge skyldes i hovedsak negative priser på kontinentet, der Tyskland produserer så mye sol- og vindkraft at de eksporterer til svært lave priser.
Om årsaken til negative strømpriser.
Husholdninger med solceller under støtteordninger får betalt uansett markedpris, og produserer derfor selv når prisen er null.
Om insentivene bak dumping av fornybar kraft i markedet.
Batteriløsninger til privatpersoner koster langt over 100 000 kroner.
Om prisen på store husholdningsbatterier.
Strømstøtten utbetales via nettleieselskapet i perioder med høye strømpriser.
Om hvordan strømstøtteordningen fungerer.
Loader
Hvordan fungerer strømmarkedet? Hva avgjør prisene? Og hvor saftige strømregninger kan vi forvente oss i vinter?
Det er tema i dag, Halgeir, og det føles ut som det er en stund siden fyllingsgrad, utenlandskabler og strømstøtte var på alles lepper. Men nå går vi inn i vinteren, og da kan vi jo forvente oss høyere strømregninger. Stemmer det. Har du merket allerede at strømregningene har krøpet litt oppover? Ja, jeg følger jo med på dette nesten fra dag til dag, som den nerden jeg er. De fleste kan jo det via...
og forskjellige som man har, så man blir oppdatert på forbruket. Og så er det jo sånn at akkurat nå så er nok den prisen du betaler i appen, eller den prisen du betaler på forbruket, er nok så lik den du faktisk kommer nettopp til å betale. I perioder med veldig høye strømpriser så er det jo ikke helt riktig, for da får du jo igjen litt penger på strømstøtten via nettleieselskapet ditt.
Så jeg har merket meg der at den tikker greit oppover nå i november i forhold til i hvert fall spesielt august-september. Og vi har med oss en gjest som skal hjelpe oss å forklare hvordan strømmarkedet fungerer, hva som er ved prisene og hvilke regninger vi kan forvente oss nå i vinter. Velkommen tilbake, Marius Holm Rennesund. Du er kraftanalytiker og partner i Tema Consulting og har vært med i podcasten tidligere. Hyggelig å ha deg tilbake.
Takk for det. Hyggelig å være her igjen. Hvordan er kraftsituasjonen i Norge akkurat nå? Akkurat nå ser det ganske bra ut for vinteren. Det er godt med vann i vannmagasinene våre, som gjør at vi har gode muligheter til å produsere gjennom vinteren.
Og i tillegg så påvirker jo det som skjer i landene rundt oss i Europa også kraftprisen i Norge og Norden. Der produseres en del kraft basert på gass, og gasslagrene er også fulle for årstiden. Og gassprisene er kommet ned etter de sjokkprisene vi hadde for et par år siden.
Har kraftmarkedet stabilisert seg etter alt som har skjedd de siste to-tre årene? Ja, i stor grad har det det. Vi er vel ikke helt tilbake på prisene vi så før krisen, men det har stabilisert seg på et lavere nivå enn vi opplevde i noen år der.
Apropos priser, hvordan tror du prisene vil utvikle seg gjennom vinteren? Gjennom vinteren er det jo normalt, og det er sikkert en del kjent på allerede, at prisene øker noe. Når det blir kaldere, så bruker vi mer strøm. Etterspørselen blir høyere, og da øker også gjerne prisene. Men som det ser ut nå, så vil vi vel ende opp
omtrent som forrige vinter. Da med priser før du legger på avgifter i Sør-Norge som går fra dagens nivå opp mot 80-90 øre på den kaldeste perioden. Og så har vi et veldig skille i Norge som gjør at prisene i nord er langt lavere og vi ligger på 40.
40-50 øre, så nesten halvparten av det vi ser i sør for skatter og avgifter gjennom vinteren. Og minn meg på igjen hvorfor det er sånn at man betaler mye mindre i nord da? I nord så har vi et overskudd av kraft, og dette er jo et marked. Vi har mye større produksjon enn vi har etterspørsel.
Da ønsker vi å transportere kraften ned til der den trengs mest, som er i sør, men nettet er rett og slett ikke sterkt nok. Det er ikke sterkt nok i Norge til at vi får transportert alt sørover.
og det er heller ikke sterkt nok i Sverige, så vi får ikke brukt Sverige som en sånn transitland for å få det til Sør-Norge, og det gjør jo at vi får det vi kaller en sånn innelåst kraft, og det er klart når tilbudet er mye større enn etterspørselen, så presses også prisene ned. Mm.
Så vil vi få en utgjening over tid, tror vi. Og det skyldes jo både at vi bygger nett nord-sør i Norge og nord-sør i Sverige, sånn at transporten går lettere.
Og så gir jo det at det er lavere priser i nord et insentiv til å etablere industri som er kraftkrevende, og noe av det vil også komme som vil føre til et prispress i nord. Hvem er det som bygger ut dette nettet?
Det er det både Statenet som bygger de store linjene, kaller de gjerne motorveiene for strøm, som er det viktige for å få transportert nord-sør, og så er det lokale nettselskaper som bygger ut det lokale nettet hjem til deg. Og da de store motorveiene, da tenker du om disse
er vi på monstermaster? Da er vi på monstermasterdiskusjonen for så vidt. Det som er fint nå, spesielt i Sverige, de oppgraderingene som gjøres der, er i stor grad å øke kapasitetene i eksisterende trasser, så du slipper å ta nytt areal, og du slipper unna monstermasterdiskusjonen, som gjør det litt lettere, for det er alltid kontroversielt å bygge kraftledninger.
Men hvor sammensveis er det på norske, svenske, finske kraftmarkeder? Det er godt sammensveis. Vi har god kapasitet mellom de ulike landene. Vi snakker jo ofte om et nordisk marked. Det er et nordisk felles marked. Og vi ser jo riktig nok store prisforskjell innad i Norden, men mønstre også mye det samme i Sverige, hvor du har lavere priser i Nord og høyere priser i Sør.
Når du går nå inn i vinteren, som forløpig venter på seg, bort fra litt isholke på Østlandet her om dagen, men hva blir jokeren? Vi skjønner at det kan komme noen sjokk som gjør at prisen går opp eller ned, men hva er den store, i dine øyne, prisjokeren? Nei, jeg tenker et viktig poeng, vi er i en geopolitikk,
politisk verden som er rolig for tiden. Og vi har vært inne på at gasspris betyr også mye for kraftprisen i Sør-Norge. Vi har vært flinke, eller Europa har vært flinke til å substitutere seg vekk fra russisk gass.
Men det vi har gjort er å bygge terminaler for å ta imot flytende naturgass. Og det er jo et globalt marked for det. Og det hjelper ikke med bare terminaler. Vi må ha gassen på skipene dit også. Og en del langsiktige avtaler er skrevet. Men det er klart at hvis det blir problemer med leveransen i en urolig verden, så kan det føre til at gassprisen i Europa går opp.
Og litt forenklet så kan man si at det som setter kraftprisen hos handelspartnerne våre i Europa, Tyskland for eksempel, er i mange timer et gasskraftverk.
Også vil kraftprisen i Sør-Norge svinge rundt den. Har vi et overskudd av kraft, sånn som det ser ut nå, så vil vi ligge noe under. Blir det tørt og kaldt, og vi trenger import fra Tyskland, så blir kraftprisen presset over det vi ser i Europa. Kraften flyter alltid fra der den koster minst til der den koster mest, for det er der du trenger den mest.
Så jeg tror jo gasspris og hva som skjer i Europa og geopolitikken spiller kanskje i større grad inn nå enn vi har sett historisk for kraftprisen.
Dette kjenner jo Norge på. Vi eksporterer jo mye LNG, men det er også Katar som er en stor spiller i dette. Det ligger jo i et ekstremt urolig område. Absolutt. En del av volumene kommer fra Katar på lange kontrakter, men det er klart at hvis de stopper opp å komme, så får vi en utfordring. På litt lengre sikt er jo også USA en viktig eksportør av LNG til Europa.
Og der kan man jo etter Trump-tarover tenke seg at det også kan komme avgifter på den som vi vil spille inn. Men da snakker vi litt lenger frem i tiden enn kommende vinter. Klas Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!
Ving presenterer hjemreisedagen. Da er du der, eller? Nei, jeg blir. Du blir? Ja, jeg tenker på det, jeg blir. Nei, jo. Nei, men hallo. Kom tilbake. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra. La oss skifte litt tema. Vi skal holde oss godt inne på strømbransjen, men...
Hva skiller i det store og det hele strøm fra andre varer og tjenester man kjøper? Det viktigste i strømmarkedet er at strøm kan vi ikke lagre. Det må konsumeres når du produserer den. Så har vi riktig nok mye vannkraft i Norge, og med store vannmagasiner, så det er jo et slags lager. Vi fyller opp de gjennom sommer og høst, og så bruker vi av det vannet til å produsere strøm om vinteren.
Men med en gang den er produsert så må den også konsumeres samtidig, så vi er hele tiden avhengig av at det er momentan balanse mellom tilbud og etterspørsel. Og det at man ikke kan lagre strøm er jo kanskje den faktor som gjør at dette er et annet marked enn andre varer da.
Så det er nok den største forskjellen. Så når du ser lyset i studio her, når det lyser og det strøm som brukes, den er også produsert i akkurat samme sekund på et vannkraftverk et eller annet sted? Det stemmer. Og man kan ikke følge elektronene fra der de produseres til lysbæret her også, så du kjøper strøm, ikke strøm produsert hos et spesielt kraftverk, for eksempel.
Det er jo litt merkelig, for når vi som strømstøttbruker inngår en kontrakt, så er det jo det med et strømselskap. Man forventer jo kanskje at dette er strømmen som de har produsert, men sånn er det ikke? Sånn er det ikke, og man har jo ofte et skille mellom produsent
og de strømselskapene som selger strømmen til oss også. Og de kjøper kraften i markedet på en børs som klareres hver dag, time for time, og selger det videre til deg. Så de vet heller ikke hvem de kjøper strømmen av. Det er et anonymt marked hvor alle som ønsker å kjøpe legger inn et bud hver morgen på hvor mye de ønsker å kjøpe til hvilken pris.
Og så skjer det tilsvarende på produsent- eller tilbudssiden. Alle kraftprodusenter sender et bud på hvor mye de ønsker å produsere til ulike priser. Men sånn du sier at man må bruke den på en måte å strømme når den...
når den produseres, og den kan ikke lagre det. Nå er det jo enkeltaktører, for eksempel TIP, har begynt med å selge, hva skulle du si, sånne større batterier som også privatpersoner kan kjøpe relativt dyrt, det er vel langt over 100 000, tror jeg. Men
Tesla har vel også lansert den type teknologi, at den som privatperson skal lagre strøm når den er billig, og så bruker den når den er dyr, eventuelt selger den ut på markedet. Men hvor stort i Norge er den markeden, eller er den...
Hva det tjenes nå, og hvor stor og viktig kan den bli, tror du? I per i dag er den ikke viktig i det hele tatt. Og om den blir viktig handler litt om hvilke tidsaspekten brukes i.
Vi har ikke, selv om vi har mange som ikke synes det er store variasjoner i kraftprisen også i Norge, fra time til time, så er det ikke så store at det er lett å få lønnsomhet som en investor i hvert fall, å investere i en stor batteripark. Så finnes det andre markeder, mer kortsiktige markeder, hvor man kan ha bedre lønnsomhet rundt
et batteri. Og businesscasen din er kanskje bedre i for eksempel Tyskland, hvor du ikke har vannkraften som sørger for at markedet er relativt fleksibelt. Så forløpig så er det relativt vanskelig å få god lønnsomhet ved å flytte kraften, og du får ikke flyttet så mye over lang tid med et batteri.
De varer noen timer, så det er ikke store volymer over lange tidsperioder. I stor grad er det den fleksible vannkraften vi har som gjør at
at du ikke har en kjempegod case for batteriene. Men når det er sagt, så er det klart at hvis du kombinerer det for eksempel med et solanlegg, altså at du investerer både i sol og batteri, og du kanskje produserer mer enn du egentlig har brukt for midt på dagen, det er da sola skinner og du er på jobben og bruker lite kraft, så har du en case som kan se bedre ut. Men du kan ikke...
Tomspørsmål, selvfølgelig, men jeg skytter i går. Du kan ikke lagre store mengder hvis du har solceller, eller hvis du på andre måter har mulighet til å lagre strøm på sommeren, og så har det der i batteriene tre-fire måneder. Og du føler seg ut, nei, ok, greit, sier han. Så batterier kan du først og fremst flytte innad i dagen? Ok, ja vel, det var ikke lenge. Men akkurat nå så, men det er jo...
Akkurat nå så er det forholdsvis store, ser jeg, variasjoner mellom i hvert fall...
og natt da. Men ja, det er kanskje ikke nok i det store hele. Er det noe du skal stå frem som solcelleeier, Heir? Det har jeg gjort før. Det er ikke mulig, og det er en av de tingene jeg vel ikke har verken... Jeg klarte ikke helt å regne det hjem når jeg satte det opp, og det er vel kanskje enda vanskeligere nå, et par-tre år etterpå, hvor...
hvor prisen har for forløpig stabilisert seg på lavere nivåer enn vi har sett opp det taket. Men du har det på taket i hvert fall. Du er rustet. Ja.
Vi må bare grave litt i en ting som fascinerer meg veldig. Det er mange ting jeg ikke forstår, sånn vann til vann varmepump, skjønner jeg ingenting av. Jeg har ikke fått noe e-post til en av, som noen har forklart til Halger, så det er tydeligvis få sivilingeniører som hører på denne podcasten her. Men hvordan klarer man å produsere akkurat like mye strøm som brukes i enhver tid?
Og da har jeg, som nevnt, en av mine favorittsketsjer, norsk sluttstrøm AS i bakhodet. Det finnes ikke noe norsk sluttstrøm AS hvor det sitter og bruker opp den siste strømmen. Det finnes ikke, men det finnes mekanismer som ligner veldig på det. Du har jo, som vi var inne på,
på et marked for den neste dagen hvor du melder inn hva du ønsker å produsere og ønsker å konsumere. Det markedet stenger jo 12 timer før du produserer den første strømmen og 36 timer før du produserer det siste i det neste døgnet.
og da kan det skje endringer innad eller fram mot du faktisk skal produsere strømmen din eller konsumere strømmen din.
For eksempel kan det ene at ikke vermeldingen endrer seg, du får ikke like mye vind, ikke like mye vindkraftproduksjon som du har meldt inn til børsen og sagt du skal produsere, og har fått tidsslag på å produsere. Da har du mer kortsiktige markeder hvor du kan gå inn og betale for at andre produserer for deg det du mangler, at de skruer opp sin produksjon.
Og det er det vi kaller intradagmarkedet, hvor man helt frem til den timen man skal produsere, kan få andre å betale andre til å konsumere mindre eller produsere mer. Og det gjør man som aktør, fordi man har det man kaller et balansansvar som produsent. Du må levere det du har loft, på en eller annen måte, kort sagt.
Og så kan det skje noe på enda kortere horisont, og kommer du inn i den driftstimen da du skulle produsert, så tar staten etterover styringen, og det er de som har ansvaret for å sikre at tilbudet av et spørsmål til enhver tid er like høyt. Og da betaler de aktører for å stå klare til å produsere mer eller mindre, eller konsumenter til å konsumere mer eller mindre,
og de får betalt for å gjøre det. Og det er jo som å be Harald Eia skru på hårfødderen eller strøsugeren. Litt større format da? Litt større format, men konseptet i den sketsjen stemmer veldig bra med hvordan det egentlig gjøres. Det er utrolig fascinerende, for det er jo sånn at
når du skrur på en stikke, og sånn, det klarer du å skjønne at nå skal det på med noen lysbrytere, det betyr kanskje ingenting, kanskje, i det store og det hele. Nei, vi må nok inn med større volumer enn... Men da snakker vi store industribedrifter, som fyrer opp ovner, eller den type tingene. Og en vannkraftprodusent som produserer mer, for den får godt betalt for å skru opp
produksjonen sin akkurat i den timen. Og det er forholdsvis lett i et vannkraftsystem. Du åpner slusene litt mer, eller lokker den litt for å regulere produksjonen. Som gjør igjen at kraftmarkedet i Norge og Norden ser litt annerledes ut
enn på kontinentet, hvor det er kanskje et gasskraftverk som må øke produksjonen sin med større kostnader forbundet med det. Jeg ser jo at aktører som Tibber og Jan, de tilbyr jo det de kaller rewards, altså hvis du har en elbil, elbillader, så kan du åpne for at lading skjer
Jeg har ikke helt skjønt det, men jeg forstår selvfølgelig at det er gunstigere for deg å lade på natta når det er billigere, men også at du åpner for at tippet til en viss grad styrer den ladingen, sånn at øverskuddstrøm kan lagres i bilen din.
Men jeg har ikke helt forstått dynamikken i det, egentlig. Men kan det være noe om det, at de faktisk får de betalt for eksempel av staten et eller andre for å ha kunder som gjør dette? Ja, der ser vi en...
en endring, at det er flere selskaper som ønsker for å unngå det, at det er bare de store spillerne som kan bruke dette markedet, aggregere, samle flere småforbrukere sammen, og at de kan, som du sier, styre strømmen deres og strømforbruket deres innenfor
avtalevilkår man har blitt enige om, også på hvor mye de har lov til å kjøre opp og ned. Og så kan de bruke det i disse mer kortsiktige markedene, og vi tjener penger på den, og kan dele den med deg som forbruker, så du får noe igjen for å gjøre dette, og de som på en måte leverer tjenesten sitter igjen med fortjeneste på det.
Det høres ut som et utrolig avansert system dette her. Jobber det mange personer i Norge med akkurat dette her, med strømforsyning og forbruk og etterspørsel og alt sammen? Ja, det gjør det definitivt, og det er jo samfunnet å stoppe i opp hvis du ikke får strøm. Både bedriftene og ikke like mye der hjemme når kjøleskapet stopper og det ikke blir varme i ovnen, så det er jo en helt
essensiell infrastruktur, og sysselsettingstallene er ikke helt i hodet, men det er en viktig sektor. Ja, og ikke minst wifi, vil jeg anta, hvis det går på strøm der også, er det ikke det? Skjønner vi antatt at de har en del aggregat og så videre for å drive både
4-5G og WiFi rundt omkring. Hjørpeik. Sandvælt skjelving i stemmen. Det er jo det du hører i strømbrud, så hører du som på sykehuset at det fyres opp noen dieselaggregater og svartrøken står ut av pipene. Noe sikkert er det. Men hvor robust er strømpronettet i Norge hvis for eksempel det skulle skje sabotasje mot en av de motorveiene, for eksempel at de faller ned
i en lang tid. Blir det svart overalt da, eller er det nok reservekapasitet til at man tåler det? Det skal være flere linjer som kan serve et verdtpunkt i systemet, sånn at du alltid skal ha linjer som kan ta over. Sånn sett er det robust, men det er jo definitivt en kritisk infrastruktur, og vi ser jo det i Ukraina-konflikten nå, at
Russland bevisst går etter å ta energi i infrastrukturen når vi går mot en kald vinter. Så det er jo sikkerhetspolitisk hensyn rundt dette også. Ving presenterer hjemreisedagen. Da er du der, eller? Nei, jeg blir. Du blir? Ja, jeg tenker på det, jeg blir. Nei, jo. Nei, men hallo. Kom tilbake. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
Vi fikser det!
Litt om hvordan strømpriser fastsettes. Vi har forstått at det er på en børs hvor det er forskjellige aktører som legger inn et bud. Hvordan fungerer dette her i praksis? Det er som du sier, en børs, Nordpol, hvor
Alle aktørene legger inn et bud for hvor mye de ønsker å produsere til enhver time de neste 24 timene, og tilsvarende hvor mye ulike aktører ønsker å konsumere, og store industriaktører gjør det selv. Og så er vi selskaper som gjør det for oss, de selskapene vi kjøper strømmen av som private personer. Og så er det jo...
som tekstbok 101 i økonomi, der tilbud og etterspørsel møter hverandre. Men så er jo spørsmålet man ofte får, er jo at vi har masse tilbakebetalt vannkraft i Norge. Hvorfor er kraftprisen så høy og høyere enn det produksjonskostnaden der er? Og da går man inn på...
komplisert aspekt som man gjerne kaller vannverdien. Alle vannkraftprodusenter sitter der og setter en kroneverdi på det vannet som ligger i reservoarene sine.
Og de ønsker jo å produsere mest mulig når prisen er høyest, så de ser på hva er prisen i dag. Er det smart for meg å vente noen timer, uker, dager og produsere mer da, når jeg tror prisen blir høyere? Så det er en betraktning de gjør. Og så går man gjerne på en sånn, kall det en alternativ kostnadstankegang, hvis det
Den siste kilowattimen vi trenger for å møte etterspørselen, for den må møtes som vi var inne på i sted, ikke produseres av vannkraft i Norge. Hva skjer da? Da importerer vi gjerne den fra Tyskland, og der vil det være et gasskraftverk som ofte setter prisen nødvendig.
Så det betyr at litt forenklet så skjeler man til kostnadene ved å produsere gasskraft på kontinenten når man setter vannverdien sin inn.
Og er det mye vann, mye nedbør, så er man villigere til å produsere, og vi vil også eksportere noe til kontinentet, da presses prisene under det det koster å produsere gasskraft i Tyskland, og vice versa hvis det blir tørt og kaldt.
Så hva som skjer i områdene rundt oss er veldig viktig. Også har det i den debatten vi hadde gjennom energikrisa blitt fremstilt som dette er noe helt nytt, men det er egentlig sånn det alltid har fungert, for å si det sånn. Vi har samarbeidet med landene rundt oss. Tidligere var det koste å produsere kullkraft veldig viktig. Nå faser man ut
kulkraft på kontinentet. Og nå blir hva det koster å produsere gasskraft veldig viktig og er en slags prisanker også for det nordiske markedet. Og så vil vi svinge rundt det, som sagt, i det vi kaller et normalår, som ikke finnes, men det er normal nedbør, normal vind, normal temperatur, så har vi et ganske godt overskudd av kraft i Norge.
Vi produserer mer enn vi bruker, og det betyr at i snitt vil prisen være lavere i Norge enn det den vil være på kontinentet som vi handler med.
Hva vil skje hvis man går ned til Sør-Norge og klipper av alle strømkablene ut til kontinentet? Vil vi da bli løstrevet fra denne prissmitten fra resten av Europa? Nei, det vil vi ikke, også fordi vi har ledninger til Sverige, til Danmark, til Finland, som igjen har ledninger videre til kontinentet, så den linken vil alltid være der.
Du kan selvfølgelig tenke deg at du stopper alt, driver Norge som en øy. Som Island. Som Island. Men med den vannkraften vi har, som varierer så mye fra år til år, om det er tøtt eller vått, så vil vi da komme i situasjoner hvis vi ikke nå plutselig bygger opp en kjempeoverkapasitet, hvor vi ikke vil ha strøm nok, og du går inn i liksom rasjoneringstankegangen. Så da kan du få veldig store variasjoner også.
Så den påvirkningen vi har av landet rundt oss vil forbli oss og framover, det er ikke noe nytt sånn sett. Men ville du hatt, hvis du ser sånn 20-30 år tilbake, ville du den type, la oss si en hypotesen om at man ville fått for lite kraft, hadde den vært der? Hvis man så for seg at den ikke hadde noen kabler eller forbindelser til utlandet?
Da måtte man bygge til en stor overkapasitet. Og det hadde man også før man liberaliserte kraftmarkedet. For da var det mye mer myndighetsbestemt hva man bygde ut av ny kapasitet også. Og det var jo noe av ideen med å liberalisere at man skulle bruke, for det har en kostnad, å bygge ut ting du sjelden bruker. Og han
ønsket å ta ut de effektivitetsgevinstene liberaliserte markedet og det vi så da var jo at kraftprisen sank ganske kraftig og du brukte opp av det overskuddet du hadde og fikk lite investeringer en periode og så har du investeringene også tatt seg opp etter hvert, men vi har også hatt støttesystemer for det rundt grønne sertifikater med Sverige og så videre for å få kapasiteten
Det er mye debatt i Norge om vindmølle på land og til havs, og det virker som at vannkraft er veldig smart på mange måter. Du får magasinert strømmen som et stort batteri, men investeres det nå i ny vannkraft? Ikke veldig mye, og det som gjelder
investeres er i stor grad å øke kapasiteten på hvor mye man kan produsere på et tidspunkt fremfor å få ekstra produksjon, og det skyldes at vi får mer variasjon i strømprisene fra time til time, dag til dag, og da ønsker man å kunne produsere mer i de timene hvor det virkelig trengs, og mindre i andre timer. Så å øke kapasiteten på det som er der er det som i
og da følger det av og til med noe ekstra produksjon. Men det er jo relativt mye av de ressursene som står igjen er i vernede vassdrag, så det kan man ikke bygge ut. Så bygges det en del småskal av vannkraft, men ikke mye stor. Fordi de store magasinene er vel...
150-100 år gamle, er det ikke det nå? Da de store investeringene blir gjort, tenker vi på Dagvid og... Ja, de er i hvert fall gamle, så det er lenge siden det er veldig mye store vannkraftinvesteringer, så det som kommer av investeringer i Norge, litt vannkraft på land, nei, litt vindkraft på land, det er vanskelig. Det er en sterk motstand mot det i mange områder.
Og så er det Havvinn på sikt, hvor det nå er gitt støtte til et stort prosjekt som skal komme tidlig i 30-tall. Men vi går jo mot den, som vi var inne på i sted, så har vi et stort rekordtall
relativt stort overskudd av kraft i det vi kaller normalår i dag. Og så vet vi at etterspørselen vil øke. Kanskje litt saktere enn man trodde, men vi må elektrifisere mer av industrien for å møte klimamålene. Vi får nye industrier inn, datacenter, du var inne på Wi-Fi i sted, men datacenter er jo også en viktig aktør her som bruker mye strøm. Og samtidig så kommer det veldig lite investeringer på tilbudsmidene, så det gjør jo at
at overskudd av kraft når vi gjør analyser, minker ganske kraftig frem mot 2030 og litt etter. Da trekkes også prisene opp på nærmere det vi ser i Tyskland for eksempel. Hvem er det som til syvende og sist tjener mye på de høye strømprisene?
Det er jo stat og kommune egentlig. Det aller aller meste av kraftproduksjon i Norge er jo eid av kommunale og statlige kraftselskaper. Så det går direkte inn der, og så er det jo skatter og avgifter på dette i tillegg, som også tilfaller staten.
Indigent kan man gjerne si at det er oss, alle. Ja, men det er de store vannkraftverkene, og det er kommunalt eller statlig eid alt sammen. Ja, og det er regler som gjør at det er litt attraktivt for private aktører å gå inn i større vannkraft, fordi vannkraftverkene tilfaller staten etter en gitt tidsperiode. Ja.
hvis de er eid av private, men jeg tror noe over 30 prosent ligger vel limiten på.
Noe du vil spørre om strømhalget før vi runder av? Ja, altså vi må jo utfordre på pris her. Tenker jeg det er mulig å sette dere noen slags estimert strømpris for sluttkunder, for eksempel neste seks måneder eller på et år? Vi jobber stort sett med det litt lengre bildet, så vi gjør ikke de helt...
kortsiktige analysene, men ser vi på markedet som det ligger i dag, det finnes jo også et forvåndsmarked, et finansielt marked for kraft leverte gjennom vinteren, så ligger det med en stigning fra en dagens nivå opp mot en 80-90-årig, eller 80-85-årig, før skatter og avgifter i januar-februar. Nettopp.
Så der er i hvert fall der markedet ligger, og det betyr jo at vi får en økning fremover, som vi gjerne gjør når det blir kaldere. Men på nivå omtrent med forrige vinter. Og så merker man det jo som privatperson mer gjennom vinteren, for vi bruker mer støtte
drøm også. Vi bruker primært strøm til oppvarming. Og det gjør at både volymet vi bruker blir høyere og prisene gjerne er høyere om vinteren også. Så det slår godt ut. Men godt under i hvert fall nivået fra 2021-2022. Og da strømstøtten tar jo
Det meste av det som ligger over, selv om det ikke er så mange nøyrene over strømstøttenivået til 85-90 hvis vi skal dit, nei. En ting jeg må spørre om, hvorfor får vi i perioder negative strømpriser?
Det skyldes jo at vi har en veldig høy produksjon i enkelte timer. Og det vi ser er jo at når vi har negative priser i Sør-Norge spesielt, så skyldes det at vi har negative priser på kontinentet. Tyskland produserer så mye sol- og vindkraft at de klarer ikke å bruke opp alt selv, eksporterer det på veldig lave priser mot landet,
Norge og Sør-Norge også. Og for en del av disse aktørene, og spesielt husholdninger som har sol på taket, har gjerne gjort det under ulike støttesystemer, så de får betalt uansett med noen modifikasjoner. De gjør noe på reguleringene rundt dette, som gjør at for dem så lønner det seg å produsere selv om prisen er null, og da vil du gjøre det. Og da dumper
du kraften i markedet. Og det påvirker jo oss som forbrukere positivt også i Norge, at vi får all denne overskuddstrømmen også opp mot Sør-Norge. Så det er jo litt sånn viktig å ha med seg i hele denne debatten.
rundt kabler og så videre, de fører ikke bare til økte priser. Du får også å nyte i de periodene med god fornybar produksjon, godt av lave priser på kontinentet også, som spiller inn i Norge. Så de vil heller fortsette å produsere vindkraft, solkraft, i stedet for å skru av anleggene i perioder, bare for å holde prisen høyt?
Bare fordi at du fortsatt får betalt gjennom de støtteordningene du får, og da går du i pluss. Selv om du får null betalt i kraftmarkedet, så får du andre inntektsstrømmer gjennom subsidier, som gjør at du fortsatt har en positiv inntektsstrøm på deg, og da vil du produsere også når prisen er null.
Bra, da tenker jeg vi runder av deg. Tusen takk for at du kom i studio, Marius. Takk skal du ha. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål-og-svar-episode. Den får du kun på Podmy. Og så er vi tilbake igjen neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!