Kan kunstig intelligens gjøre at alle får en digital halgeier hjemme, som passer på at du til enhver tid har de beste vilkårene i banken og hos forsikringsselskapet, og som i tillegg kan hjelpe deg med å optimalisere dagligvarerandelen? Det og mye mer står på dagens benye halgeier. Og at alle ønsker en digital halgeier hjemme, det har jeg fra deg, Alf Gunnar Andersen, daglig leder og grunnleder av Horde. Velkommen til oss. Takk for det, Jan.
Før vi begynner å snakke om kunstig intelligens, eller AI da, som det gjerne forkortes til, kan du fortelle litt om deg selv? Hvem er du, og hvor kommer du fra? Ja, jeg er vanligvis på andre siden, så det er veldig rart å sitte her til mot spørsmålet. Jeg er Alf Gunn Andersen, jeg er grunner av Horda, jeg er utdannet økonom, skulle bli rokkestjerne, åpenbart ikke flink nok til det.
Så ble jeg hamt inn på økonomistudiene. Men så var jeg heller ikke en superdyktig analytiker heller. Jeg var ikke sånn analytisk nok til å være en skikkelig god økonom.
Og ikke kreativ nok for å være en skikkelig god musiker. Men den blandingen fungerer veldig bra som en sånn grunn der innenfor økonomi og finans. Jeg er ganske kreativ der da. Så ja, jeg kommer fra en grunn av familie. Min far har satt selskapet. På min mors side har vi drevet butikk og motel og restaurant i hundre år. Så det har vel ligget litt i årene nå, tenker jeg.
I Bergen området da, eller? Nei, min mor kommer fra Auerland, som er et par timer utenfor Bergen. Ja, stemmer. Du startet jo Horde, når gjorde du det? Jeg stiftet det i slutten av 2018, og begynte å jobbe fulltid selv i februar 2019. Og hva er Horde for noe?
Horde er et fintech-selskap, finans-teknologi. Vår misjon er å gjøre deg til sjef i egen økonomi. Vi samler dataen din og gir deg et skjerm
mest mulig bankagnostisk oversikt. Altså at du skal være uavhengig av hvilken bank du bruker, så skal du kunne bruke hårdt og ha en god opplevelse. Og så er jo målet at du selv er den som skal ta beslutningene. Vi skal ikke ta beslutningene for deg, men vi skal fremstille egentlig et beslutningsgrunnlag for deg og gi deg innsikt i økonomien din. Men det begynte egentlig, gjorde det som en slags...
å strukturere og vise folk litt bedre og lettere informasjon fra gjeldsregisteret? Ja, egentlig så søkte vi jo det som heter denne PST2-konstitusjonen, som var en ny konstitusjon fra Finansesynet, hvor vi da kunne få tilgang til din bankdata, og du kunne gjennomføre betalinger til oss. Og så skulle vi lage mye kule ting på det.
Og det skulle lanseres 1. april 2019. Og det var jo en aprilspøk for alle bankene, for ingen av bankene var klar. Men den sommeren da, så ble også gjeldsregisteret lansert. Og vi var litt sånn, hva kan vi gjøre? Vi må lage et eller annet nå, og det viktigste er at det skaper verdi for brukeren. Og da
så jeg på gjeldsregisteret, jeg så på lovverket der, det hadde jo rett til innsikt i din informasjon, og så satt vi igjennom sommeren 2019 og bygget det som ble første versjonen av Hårde, som da logget inn i gjeldsregisteret for deg, og hentet all denne dataen og presenterte det til deg på en forståelig måte da. Ja, fordi at jeg var jo
Veldig nysgjerrig på når gjeldsregister ble, og gjeldsinformasjon ble offentlig da, kan du si, eller ikke offentlig. Den har jo alltid vært offentlig for en selv, men det å samle den inn på et sted er veldig nyttig, men det er klart at måten det ble presentert på var ikke så intuitiv, og det gjorde jo hårde på en veldig god måte. Så det fikk jo veldig mange kunder veldig raskt, bare på grunn av den ene funksjonen da,
Ikke det samme? Ja, det vi gjorde der var vel egentlig det man håper å gjøre med open banking. At du setter forbrukeren i føresøte, og du skal ha tilgang på din data. Og det er helt riktig som du sier, når du logget inn direkte i helseregistret, så ble du møtt med en litt kjedelig pdf og litt fremmedord. Kapitaliseringsfrekvens og sånne type ting. Så tok vi den informasjonen, og så ble det latt i logoer fra banker.
og i dag har vi gjort veldig mye mer, men vi gjorde det i hvert fall enkelt for deg å logge inn et sted og så få oversikt over alle kreditkortene og forbrukslånene og handlekreditene du hadde.
Og det vi så var jo at godt over 80%, faktisk nesten 90% hadde flere kort enn det de faktisk var klar over. Så appen ble jo veldig populær. Vi lanserte i midten av august 2019, og så hadde vi 50 000 brukere til jul 2019. Det er ganske unormalt for en norsk app som kunne i Norge. Men hva er det dere kjenner penger på?
I begynnelsen i førstehånd så kjetet vi jo ikke penger. For vi begynte jo egentlig bakvendt inn i dette her og skulle lage noe helt annet. Vi skulle lage en større plattform. Det vi begynner å bli i dag var ambisjonen vår den gang. Og så på andre siden skulle vi lage teknologi for bankene. Så vi har jobbet flere år med å utvikle teknologi.
det du kan kalle beslutningsmotorer for bankene, for hele tanken var at kredittscoring er litt sånn gammel laks, at det kunne gjøres på en bedre måte. I dag er det har du høy lønn får du lavere rente, og det er litt sånn counterintuitive da. For du kan tenke sånn, ok, hvis du har høy lønn og god betalingsevne, da får du lavere rente, men du har lav lønn, så du har lav betalingsevne. Så vi gir renten høyere for deg, så vi har litt vanskeligere for deg å betale. Så vi ønsker å utfordre den tankegangen litt da, om du kunne se på dette på en annen måte.
Så vi jobbet et par år med det, hadde et pilotprosjekt med en av de større sparebankene, det gikk i DAS, og så måtte vi snu modellen vår. Og da hadde jo hårde appen sånn som ble blitt ganske populær, så da begynte vi å samarbeide med disse nisjebankene. Så i dag har vi vel cirka ti banker som vi har samarbeid med, så hvis du har usikkerhet gjeld i appen din, så kan du søke refinansiering, og så henter vi en tilbud fra flere banker, og så får du presentert disse appene og kan velge det som passer deg best.
Hvordan kom dere på navnet Horde? På denne tiden var det veldig vanlig med litt sånn snillisme i navnet. Det var sånn Lendify og veldig myke navner. Og jeg har kanskje vært en motstrømsperson hele livet mitt.
Så jeg ønsket ikke noe sånt som gjør at du føler at du biter et ullteppe når du hører det. Jeg ønsket et navn som var litt annerledes. Og så var det litt sånn, ok, hva skal vi gjøre her? Vi skal sette forbrukeren i føresete. Vi skal samle forbrukermakten og forhandle bedre
betingelser på deres vegne, og det er jo en horde med forbrukere. Så det var liksom inngangen. Og så var også horde.no ledig, og var det å finne et godt domene. Ja, det er faktisk et poeng også. Så det var litt sånn, da var det avkatesment to be,
Og funny story er faktisk at rett etter at jeg hadde kjøpt domene og før liksom Horde var i gang, så var det noen som ringte til meg for de hadde jo da levert inn et prosjekt til en stor kunde og disse ville jo kjøpe domene for mellom 50 og 100 000 av meg da, der og da.
Sånn kunne egentlig hårdere endt. Jeg kunne ikke slutte jobben min, bare solgte domene og vært happy med det. Men det var en slags validering av at kanskje dette er et navn som man kan bygge merkevarer rundt.
Jeg ser jo på den listen over de bankene dere samarbeider med. Det er jo Lea Bank, Ressursbank, Instamank, Svea, Bluestep og så videre. Hvordan er det å samarbeide med denne type banker? De er mer fremoverlente enn de store bankene. Og vi har jo prøvd å samarbeide med de store bankene også, men...
Forskjellene er at de aller største bankene er veldig opptatt av at de skal eie kundeflaten. Disse nisjebankene er ikke så opptatt av det. De er mer opptatt av å drive bankvirksomheter. Så hele formålet vårt når vi startet pilotprosjektet med denne sparebanken, var jo at vi skulle få sparebanken inn etter space. At vi skulle gi dem en nasjonal plattform å konkurrere på. Men en sparebank har 150 år med kultur i veggene her.
Det er 40 personer som kan si nei der, og du trenger bare at en sier nei, og til slutt var det en person som sa nei da, og var litt skeptisk til dette her. Så da måtte vi snu oss rundt og samarbeide med disse bankene her, som er mye mindre, færre ansatte. Mange av dem har faktisk litt mer moderne teknologi enn de større bankene, for de har ikke så lang fartstid, så de har ofte en enklere rigg å samarbeide med.
Teknologi har vel også litt å si her, for det er jo, som du sier, en del av de har jo, om ikke startet sin egen kjernesystem, så har de noe helt annet i bunnen enn en del av de gamle bankene som har lag på lag på lag, og
Det har vært fusjoner, det har vært noen nye systemer inn i det gamle systemet, så det er jo helt krise for en del av de. Ja, og sånn har det forsøkt å være litt innenfor dette segmentet også. Du hadde Monobank som ble til BraBank, som funksjonerte til å bli LeerBank. Der har det vært en prosess, men produktspektraet deres er relativt enkelt, og de har liksom ikke 100 produkter som en storbank har, og de er ikke bygget på så gammelt stekk, så det går...
som regel nordlunde greiter å gjøre de transformasjonene. Men opplever du de tradisjonelle bankene med sirumpa, kanskje, på å ta i bruk nødvendigvis
Ny teknologi? Definitivt. Eller ikke ta i bruk ny teknologi, men i hvert fall samarbeide med ny teknologi. Hvis du lager ting som bare gjør ting i det som vi kaller back-end, altså bak teppet, så vil jeg gjerne kanskje samarbeide med deg hvis du leverer noe som kan gjøre de mer effektive. Men hvis du kommer med noe som utfordrer kundeflaten, så er de tradisjonelle bankene veldig, veldig skeptiske. Du har selvfølgelig noen som Santander, som er en av Europas største banker. De samarbeider sammen.
og du har også store brann som har vist at de har vært frem på og gjort en del samarbeid men hvis du snakker om DNB og Nordea og Sparbank 1S-erbank så er det nok de liksom der er det litt sånn not invented here mentality at de vil helst eie dette selv
Og det skjønner jeg også, for de leverer jo egentlig et helt homogent produkt. En krone er en krone. Så du må bygge sånne barrierer, for hvis du konkurrerer i et åpent marked, så blir det «raise to the bottom» på margin. Så de har jo alt å vinne på å prøve å ha det vi kaller «regulatory capture». Altså at du lager reguleringer som gjør det vanskelig for andre å starte opp, og at du har et stilletidende samarbeid nesten med at
Ingen rock the boat, la oss holde våre markedsandeler og ha litt friksjoner i kundeforholdet. Det skal ikke være så enkelt å bytte bank. Man føler seg veldig heldig hvis man får et lån i en bank i dag, men banken har jo absolutt sin interesse av å låne ut penger til deg.
Har det noen nå-formidlinger til boliglån og samarbeid med banker om det, eller er det ikke et produkt dere... Vi har jo noen av disse nisjebankene, og så har vi hatt litt samarbeid med BN Bank. Men det er et produkt som vi ønsker i stor grad å levere. Men der var også problemet at
jeg ringte til DNB og sa at jeg gir dere gratis kunder. Samme med SR-banker. Jeg var på innovasjonsdagen i SR-banker og sa dette til alle som var i salen. Jeg tilbyr dere gratis kunder, men dere vil ikke ha dem. Så derfor snur vi om på den modellen, og så gjør vi ikke boliglån i Horde, men vi gjør det med den AI-assistenten som er Horde Plus. Så der snur vi om, for i Horde, teknisk sett,
så er jo det bankene som er kundene våre, de vi får betalt for, selv om vi fokuserer på konsumerene, så er det bankene som betaler oss. Men i HD+, så er vi da helt uhillet, helt objektiv, vi jobber utelukkende for deg, og du har den assistenten som sender ut og forespørsler på dine vegne. Så der har vi snudd modell
likevel, så vil ikke DNB, NORD og SR Bank samarbeide. Men tror du det er litt sånn, for jeg vet ikke om det var Sindre Nåss i Røntgen, eller en annen av våre gjester som trakk frem dette, at bankene, i hvert fall de som tilbyr, altså de tradisjonelle bankene, er jo livredde for at det skal skje med deire, cash cause, altså boliglåne, som har skjedd med nisjelån, forbrukslån, omstadslån, og så videre, at det er en veldig stor konkurranse
om det fra treepartsaktører. Kanskje 70 prosent av type forbrukslån eller omstadslån blir jo nå formidlet via for eksempel dere, eller Lendo, eller Uno, eller Defero, eller hvem det skal være. Og ikke direkte fra bankene selv. Det er en tredjepart, og det er de livredde som skal skje også i bygget.
i boliglånsmarkedet. Fordi det har jo skjedd i enkelte andre land, spesielt England, så er det jo en annen type konkurranse enn her. Det er jo det at de ønsker ikke å konkurranseutsette denne delen. For det er jo klart, det er mye bedre at du får tilbud fra 7-8 banker, bolånet ditt, enn kun en bank.
Og det er helt riktig sånn som du sier i England så er det sånne marketplaces på det her og på forsikring. Forsikring er et annet produkt som er veldig sånn nischete i Norge hvor vi liker å ha alt bøndlet et sted.
Men så sier UK, kan du gå på nettsiden og si jeg vil ha det derfra, det derfra, skredda siden din egen pakke. Men da mister jo på en måte banken litt av denne kundedialogen og den lokken så de kan gjøre på det. Så det er en helt bevisst strategi fra banken sin side. Og så kan du jo si at, ok, er dette bra for konsumere? Jo, på ene siden så kan du si at
Sånn som finansesynet sier det. Hvis bankene tjener mye penger, så er de stabile, og det er bra, for da får vi ikke en bankkrise. Men samtidig så har alle som har lest avisene sett hva overskudd DNB har levert, og DNB er faktisk eid en tredjedel av staten, så man kan si at
Kanskje de burde tatt et større samfunnsansvar for å slippe til ny teknologi. For det er klart at hvis du har disse tre største bankene, DNB, NOD og Asabank, så er det nesten 60 prosent av markedet. Hvis du ikke får de med på ting, altså på bolån, så er det veldig vanskelig for ny teknologi og nye forbrukerverktøy å få fotpeste. Du nevnte det med...
om Horde Plus. I introen min lovte jeg at vi skulle snakke om kunstig intelligens, og det er noe dere har virkelig tatt i bruk der. Kan du fortelle litt om hva Horde Plus er for en tjeneste?
Ja, HD Plus, da får du dine egne AI-assistenter som vi har tilpasset for å utføre oppgaver for deg. Den er helt objektiv. Vi har ingen kickback-avtaler med noen banker. Den jobber utelukkende for deg.
Så du har jo da boliglånsforhandleren som du svarer på noen spørsmål til angående, han henter faktisk boligverdien din fra en treiepart, så du får opp den, så kan du justere på den hvis du er veldig uenig med den da. Og så tar han hensyn til om du har medlemskap, om du har grønn bolig, det som heter LTV-en din, altså hvor mye gjeld du har i dag i forhold til husverdien.
Og så finner han da hvilke banker som er mest aktuelle, og sender ut forespørsler til dem, og rapporterer tilbake igjen til dem. Så det er som å ha en halger, så du kan ringe til og si «Halger, jeg har lyst på nytt bolig nå, kanskje du bare sjekker hvor jeg kan få best rente?» Og så to dager etterpå kommer halgeret tilbake og sier «Du, nå har jeg fått fem tilbud her, her er det beste, hva ønsker du å gjøre?»
Det høres jo veldig litt sånn science-fiction ut også. Kan jeg få noe kickback av å lage denne eien med litt skjeggeveksel og litt høy panne? Kan jeg få noe sånn? Kanskje vi skal snakke med Halger. Kanskje vi skal kalle han Halger.
Ja, nei, alle vil ha en halvgeier i stuen, det sa du til meg når vi snakket sammen på telefon her, Alkinar. Jeg vet ikke om... Det er noen som ikke trives så godt med meg i stuen. Uten at det er noe, da, kanskje? Når jeg kommer og banker på døren, i hvert fall i Lysesvelda, men ellers håper jeg at jeg har invitert mange plasser. Men dere har jo den boligomstassistenten, og dere har vel folk som har... Vi har jo en kollega...
I en annen avdeling her på huset som har fått lavere bolånsretter, fikk plutselig bare en melding i banken. Eller i Horde-appen er det vel sannsynlig som han får den meldingen, er det ikke det? Ja, han får melding fra Horde Plus, for det blir kun på web da, Horde.plus. Men vi jobber med versjon 4 av appen når vi kommer til å integrere den i mye større grad inn i appen. Og da kommer vi til å gjøre veldig mye kult. Men bare for å ta ferd med bolånsvarene her nå.
så rapporterer den tilbake og det som er kult med denne her det er at du kan be han sende til, han sender alltid til din egen bank i sånn, hei, nå er jeg ute og skikker her og det som ofte skjer er at rådgiveren ringer litt sånn nervøs ja, det ser du på jakten, så setter de ned en prosent da for når du har fått disse tilbudene, jeg startet min nå for jeg skulle teste den da igjen på fredag og i går i tre-tiden da har jeg fått faktisk inn seks tilbud
Og da kan jeg be han ta hør med min eksisterende bank om de ønsker å matche det beste tilbudet. Så du...
Det gode med den tjenesten er at vi ikke er insentivert at du faktisk må bytte bank. Vi er bare insentivert at du skal få best mulig rente. Og det er veldig deilig. I Horde tjener ikke vi penger hvis du ikke faktisk flytter lånet ditt. Og det har vi følt på denne siden. Det er litt teit. Og så har vi bygget sånn... Vi har ikke et call center som sitter her og prøver å overtale folk. Her er det opp til deg. Men vi har kanskje sett at andre aktører er litt mer fremme på...
for å få folk til å bytte. Mens her slipper vi den problemstillingen i sin helhet, fordi at kjempebra, hver sin eksisterende bank, du fikk lavere rente der, problemet er løst, du slapper å styre med en ny nettbank og hei hvor du går. Så det er litt sånn, og det er jo sånn det bør være, sant? Det aller beste er om du slipper det kravet. Og for å få til det, så må du ha en månedsavgift fra...
Ja, nå har vi gjort sånn at alle får en måned gratis, det har vi fortsatt. Og nå er det blitt en del tusen brukere her inne. Og fra måned to så er det 79 kroner i måneden. Så det er marginalt mer enn det du betaler i termingebyr for å betale lånet ditt. Og vi får meldinger av folk som har spart 2%, 1%. Altså dette er jo helt syke beløper.
Har du et lån på 3 millioner og sparer 2 prosent, så er du 60 000 i året. Sparer du en halv prosent, så er det 15 000 i året. Så det å ha dette relativt rimelige abonnementet, og sjekke to ganger i året for eksempel, en gang i halvåret,
tar deg nøyaktig to minutter og setter i gang prosessen, og i løpet av de neste dagene så renner din tilbud, og så kan du da sjekke om du fortsatt ligger godt an. Men er det sånn, du gir fra deg en del persondata for å sette i gang denne assistenten din, er de datene trygge?
Det er det. Vi opererer ikke direkte på OpenAI, selv om vi tror OpenAI er trygg. Så har vi valgt en annen metodikk hvor vi bruker Microsoft Azure, som er den teknologistekken vi jobber på. Og så bruker vi OpenAI sine assistenter, eller sin teknologi, men det kjører på Microsoft sine søvere, og all dataen lagers på databaser hos Microsoft som vi kontrollerer.
Det er ingen som får lov å trene på den datan, ingen som får lov å bruke den datan til noe utenom oss. Vi selger ikke den datan heller til andre.
Men det er jo bolånsassistenter, det er jo den dere har lansert og som er mest i bruk. Dere har jo andre assistenter inne i den tjenesten her også. Ja, for dette med bolån, et problem her er at, ok, hvis du ser på verdien det skaper her, la oss si at du sparer 20 000 på denne assistenten. Vi ønsket ikke å ha en modell hvor vi sier, oi, du sparte potensielt 20 000, så nå må du betale oss 10 % av det.
For det er liksom 2000 kroner, det føles mye ut. Og ikke sikkert du byttet lån en gang, sant? Og det var liksom vanskelig å finne hva er riktig forretningsmodell her, hvor vi fortsatt liksom er helt uavhengig
Og da endte vi med en sånn abonnementsmodell. Ulempen der er jo at du kan gjøre dette en gang, og så sette det på pause igjen. Og så setter du på igjen etter seks måneder og gjør det en gang til. Så da må vi bygge andre assistenter, som gjør at du får verdi av tjenesten i mellomtiden også. Og da har vi jo kommet inn på for eksempel denne handleassistenten, som da leser alle tilbudsavisene i hele Norge hver dag. Og du kan si at «Ja, i nærheten av meg så er det disse og disse butikkene». Så ser han på hvor du bor som postnummer og hvilke butikker som er i nærheten.
Og så kan du da spørre han hvor det er billigst å handle. Man kan også lage en handliste for deg. Hvis du skal ha taco, så kan du si jeg skal ha taco, lage en handliste for meg, så lager han det. Og så kan du spørre han hvor bør jeg handle? Sier han, jo taco, da må du ha kjøttet, kjøttet er billigst på Kiwi nå, der er det to for tre for eksempel. Der kan du gå og handle.
Men det er jo ikke sånn at du må kjøtte deg en pakke kiwi, og så må du ha den trepakken med kryddermix, den må du ha på ekstra, og så må du ha agurken, den må du absolutt kjøpe på Rem 1000. Det kan bli mye kjøring dette her. Det kan det, men du kan jo bare be han, vi har alltid en butikk. Men du kan jo be han hvordan det er best, for hos meg er det for eksempel en kiwi og en remer 100 meter fra hverandre.
Så det kan jo være at vi kjøper det der, men Pepsi Max. Lyksesfell, noe med en konsumprodukt. Det var det rabatt på der borte. Så det er litt opp til deg selv. Så poenget er at vi skal bygge verktøyene her, og så må vi se hvordan folk egentlig ønsker å ta disse i bruk. Og det er litt av utfordringen nå. Vi bygger ikke et verk. Det er kun for halger, eller kun for andre, eller kun for halvkunder. Vi må bygge noe som er
såpass formbart at du selv kan bruke det til sånn at du velger å hekke din økonomi. Det er ofte det vi gjør. Noen har felles økonomi, noen har separat økonomi, noen har sparekonto, andre har... Har du gjort noe... Har du noe sjekket forsikringer via den pluss abonnementet? Det er noe vi jobber med. Og der... Forsikringer er litt annerledes, for...
Banklån, altså bolån, er jo igjen homogent. Det er en krone. Den kronen smaker like godt om den kommer fra bank A eller B. Det er om vi gjør for kronen billigst. Med forsikring er det litt mer nyanser. Hvilken dekning skal du ha? Har du preferanser? Hva er du eier? Har du skråttak? Har du ditt? Har du datt? Så vi ser på en litt annen tilnærming der, hvor vi i stedet for å bare gå blindt ut og hente masse tilbud,
Først og fremst, laste opp dine vilkårene, så du kan snakke med dine forsikringer og spørre om de har en dekning for dette.
Og så i fase to så er det mer sånn, ok, hva er det som er viktig for deg? Og så begynner den avklaringsfasen med deg, og så kanskje du sonderer ned til, her er de to eller tre forsikringsselskapene som er aktuelt for deg å søke om. Det er i hårde pluss. Men så ser vi også at vi møter litt av samme motstand, kan jeg kalle det der, som du gjør fra bankene. Altså de store, det er jo fire-fem store forsikringsselskaper her. Mhm.
Og jeg har så tid møter med folk fra toppledelsen nær oss, ja. Vi vil ikke ha sånt. Det der er mareritt for oss. Da blir vi sånn som UK-
Her liker folk å bøndle det sammen, og det er så lett for oss da. Så vi har faktisk vurdert i Horde å se på å finne en samarbeidspartner i utlandet og faktisk levere en egen no-bullshit Horde-forsikring. Og bare gjøre den så billig som mulig. Og heller, kanskje til og med ta et abonnement på den. Si at, ok, her koster det 150 kroner i måned av forsikringen din. Horde legger ingen påslag på det. Du får da prisen direkte fra disse her...
internasjonale forsikringsleverandører. For det finnes store forsikringsselskaper der ute som er veldig gode på underwriting, altså på store porteføljer, regne risiko og gi pris på det. Så vi utforsker flere veier til måler. Det tror jeg er viktig at man er pragmatisk her, for det er ikke nødvendigvis en oppskrift som passer til alt. Fordi forsikring er jo, nettopp som du sier, dette med vilkårene er jo
bestemmende for prisen og det er mulig for et selskap å manipulere det til en viss grad, ikke sant? Selv om du kanskje har det via en type anbudstjeneste, så har jeg selv erfaring med at
De som konkurrerer leverer gjerne, selv om du ber om å få en egen del på dette og dette, eller du ber om å få den samme dekningen som du hadde, så leveres det egentlig med en sånn basic-variant. Uansett så ser det veldig bra ut på pris.
men du ser etterpå at du har ikke den samme gode dekningen, du har ikke den samme gode vilkåret. Og der ville det vært veldig nyttig, tenker jeg, å ha hatt en kreativ robot som leser vilkåret, også det med liten skrift, som ikke du gidder å si at, ok, her...
Det ser bra ut det her, men husk at forskjellen mellom disse to selskapene er på dette og dette og dette. Så du må be selskapene om å gjøre en ny vurdering eventuelt. Det hadde vært gul. Ja, og det er jo den veien vi ønsker helst å gå, og vi kan få tak i disse forsikringsvilkårene og gjøre en sånn prosess.
Men i motsetning til disse tjenestene der, som du kan gå på nett, så har de gjerne samarbeid med en eller to aktører. Og du vet ikke hva avtale de har. Ofte kan de få betalt nesten dobbelt så mye hos en aktør som en annen aktør. Det som skjer når du melder deg opp til dette, plutselig bare ringer masse forsikringsselgere til deg, sant?
For det er jo en modell. De selger nummeret ditt for 500 kroner til fire forskjellige selskaper, og så tjener de 2000 kroner på deg, og så står du midt i denne støyen. Så jeg synes det er en veldig spennende fremgangsmetode, og da må man gjøre det via Håreplus. For vi ønsker ikke at vi skal ha insentiver der for å si at du bør velge storebrann eller IF. Vi ønsker faktisk at du skal ha den dekningen du vil ha,
Og utfordringen da er at vi kan fortelle deg her er de forsikringsselskapene som har dekningen, men vi kan ikke nødvendigvis gi dem prisen der og da. Og ingen av disse selskapene kommer til å vil levere pris til oss. Så du må fortsatt søke
hos de selv, og da gjøre den prisvurderingen selv. Men vi tenker det er kanskje en mer naturlig inngang der kontra i boliglån hvor det er kun pris. Men vil disse forsikringsselskapene bli tvunget til å levere ut denne dataen med innføring av PST3 for eksempel? Ja.
Ja, PC3, eller open banking, og fyrer det masse synonymer her, men i utgangspunktet så betyr det at det er europeisk regulering på vei som gjør at bankene må optimere opp, og forsikringsselskapene må optimere opp. For det er ikke de som eier din data, det er du. Det er du som eier din data.
Så da kan du i fremtiden gi samtykke til å for eksempel dele den dataen med Horde eller andre aktører som jobber med slike typer tjenester. Bankene har jo fått litt innføring i dette allerede med det som er forgjengeren til dette direktivet, som heter PSD2, som egentlig var betalingskonto og kontoinformasjon. Det var mye der man lærte at det ikke fungerte helt som det skulle. Så den læringen håper vi de tar med seg inn i PSD3.
Men i fremtiden så er det gjerne sånn at du skal kunne samtykke til å gi tilgang der. Men samtidig så er det jo også
Vi merker det når vi snakker om forsikringsselskapet, at de er ikke helt innstillet. De er liksom fortsatt, vi vet ikke hva vi skal gjøre, om vi skal stille oss på bakbeina eller hva vi skal gjøre. Og vi har jo testet allerede, for allerede i dag på grunn av GDPR, så kan du sende melding til disse selskapene og si at hei, jeg vil se alle informasjonene dere har hos meg. Og det har vi gjort tester på.
Og da ser du at de har ikke systemer for å gjøre det på en god måte. Vi har fått screenshots fra interne systemer og mye rare greier. Så det må lages en felles standard, en slags scheme, på hvordan denne datan skal utleveres og hva som skal inneholdes her. Og da begynner jo kampen. Da begynner lobbyen på hva som skal være med og hva som skal holdes utenfor.
Så det blir veldig spennende å følge med på. Dette er jo mer sånn i 2027, så det er jo fortsatt en tre år frem i tid.
Bra. En ting. Dere ble jo veldig kjent før jul, i fjor var det det, hvor dere fant ut at dere skulle i stedet for å betale sånn som VG og Skipsted masse penger for at vi skal vise annonsen deres, så putta dere en million kroner i en boks og dumpa den opp på fjellet etter det. Ja, en million og 72 tusen. En million og 72 tusen, ja. Hva var bakgrunnen for det?
Nei, vi har jo et markedsføringsbudsjett som alle andre selskaper, og så har vi sett at prisene på å markedsføre seg på tradisjonelle kanaler, ikke nødvendigvis VG og Chipsted, men Meta og Google har gått veldig opp de siste årene. Mye på grunn av endringer som de har gjort. Det er jo en grunn til at disse selskapene har blitt veldig mye mer verdt de siste årene, og på grunn av konkurransen som kom, dropshipping for eksempel, ble mye mer konkurranse om adspacene der.
Så vi satt oss ned og tenkte, ok, vi har dette markedsføringsplettet, det er litt teit å betale dette til disse her super- og store selskaperne. Hvordan kan vi heller i større grad få den markedsføringen vi ønsker, men heller gi det tilbake til brukerne våre? Og
Og vi begynte jo egentlig litt sånn i smått, hvor vi testet disse handlestøntene, vet ikke om dere har sett de. At jeg bare sto utenfor en butikk, og så livestreamet vi, og så sa vi, har du hårdappen? Og første morgenen som hadde hårdappen, fikk da to minutter til å handle alt det de kunne i butikken. Og så så vi det at, oi, det var jo veldig populært, sant? Og det kostet oss, altså 3,5 tusen kroner da, i varer, og selvfølgelig litt arbeid på vår side. Men så ga de utrolig god traksjon.
og så tenkte vi at dette føltes godt. Dette var mer den merkevaren vi ønsker å være. Det ga oppmerksomheten.
Og så gjorde vi flere sånne type stønt, og så gikk det jo liksom med denne her, det gikk jo liksom fra 1 til 100 bokstavet talte, når vi gjorde dette støntet, eller nesten 1 til 300 ble det jo da, når vi gjorde dette støntet hvor vi plasserte 1.072.000 kroner i skogen, som da representerte antall personer med rentebærende forbruksel i Norge.
Så tallet der var viktig. Når du spør folk, og dette møter vi mye, vi spør folk om, har du kredikkort i alt? Ja, jeg har kredikkort, men jeg betaler alltid ned ved tiden. Men åpenbart gjør jo ikke alle det. For hver treie nordmann har rentværende kredikkort eller forbruksgjeld. Så vi ville belyse det litt. Gjøre det litt mindre skambelagt å innrømme det og ta tak i det.
Og så hadde vi ideen til stønte, det var jo Markus Hyri som er chief commercial officer som kom inn på kontoret mitt og sa, husker du Kjell E. Bøf? Han hadde en sånn kunstinstallasjon han hadde i New York hvor han livestreamet
Men så begynte folk å trolle denne utstillingen, så han plasserte den ute i et skog i et eller annet sted og filmet den der. Og da brukte internett liksom, internett gjør det internett gjør. De begynte å sjekke fly og stjerner, hei hvor det går, og til slutt fant de ut hvor denne her var. Og det var lyd der også som ble avgjørende, at de kjøt rundt og tutet i området. Så tenkte vi, ok, hva hvis du tar en million kroner, setter det ut i skogen i Norge, og så livestreamer vi hele greien.
Du fikk litt vondt i magen ved det du sa. Jeg tenkte at dette var en god idé. Risk-rewarden er veldig linjær på en måte. Hvis du fjerner alt det som er risiko, blir rewarden mindre. Dette føltes helt crazy. Det var litt sånn: "It's so crazy, it might just work."
Så vi fikk en avtale. Første og første punkt var jo bare å ta kontakt med banken. Jeg ringte Birthe i Sparbanket Vest, som er vår bank, og sa at du er med 1,1 millioner. Hvordan får du tatt ut det hvis de gangene jeg skal inn i banken og skal betale, er det noen som foretrukker kontakt? Så er det et styr bare å få ut 5 000. Stakkars Birthe ble veldig sjokkert og sa at hun tullet. Nei, jeg gjør ikke det. Vi må ha disse pengene.
Og etter mye moment så ble vi enige med de at det beste var at vi fikk en egen avtale med Nokas. Så vi hadde Nokas transport, en sånn fyr med koffert som kom inn på kontoret vårt og leverte pengene. Så filmet vi litt content der, og her var jo alt timet ganske bra, for vi ønsket ikke å sitte med contenter i lokalet. Sette ut i skogen, sier jeg. Mye bedre det. Ja.
Og så kjørte jo et team av gårder med disse pengene. Vi hadde jo vært rundt og sjekket forskjellige lokasjoner i forkant og valgt en.
Og så rigget de opp, satt pengekassen der, ganske grisklent strøk, og vi slo på streamen. Så skjedde egentlig ikke så veldig mye de første timene. Sente vi ut et sånt nyhetsbrev da, med at, hei, vi har satt en kommet million kroner her i skogen. For det er ikke sant. Og så tok det seg litt opp dag 1, og dag 2 bare boff, sa det. Da kom jo...
Dagbladet og Nettavisen, alle avisene begynte å dekke dette her. For det ble jo litt kaos, ble det ikke det? Det ble helt kaos. Og vi var jo så naiv også at vi tenkte at det time som var der ute, at de kunne dra hjem i mellomtiden. Men at da de var dratt en halvtime fra lokasjonen, så fikk vi så nøye at vi sa, nei, dere må bare snu og gå tilbake igjen, for nå er det så mye som skjer her. For her var jo det...
kontanter, så du kunne jo risikere at noen bare tok baksen og stakk av med den. Og vi hadde også en liten skrur der, der vi trodde noen var i nærheten etter allerede fire timer, og da er det skikkelig vondt i magen. Da begynte jeg å tenke sånn, åh, noen finner baksen opp. Kan du forklare dette til styret? Kan du forklare dette til aksjonærene? Men heldigvis så var det liksom bare skogen og fugler og sånt som gjorde at det hørtes ut som det var folk i nærheten. Men det var utrolig gøy. På dag treet
så har dette fått så stor oppmerksomhet. Og vi hadde dialog med politiet. Dette ble mye større, mye fortere enn det vi hadde forventet. Og vår viktigste fokus var at vi må trygge de som deltar i konkurransen og våre ansatte, alle de som er på lokasjonen. Og politiet sa at dette er 1,1 million kroner. Folk gjør mye dummere ting for mye mindre.
Så etter en litt sånn frem og tilbake der, så bestemte vi oss for å fjerne kontantene, og heller erstatte det med en lapp da, med et hemmelig kodeord på. Og det var rett og slett for, du kan tenke deg, hvis 200 personer som tidlig kom her, folk kan gjøre desperate ting, det kan være kriminelle miljøer som har overvåket dette her, og
Det sier at du finner denne her, skal du traske rundt i skogen med 1,1 millioner i lommene og hele Norge setter på stream. Kanskje noen vet hvem du er, kanskje noen venter på deg. Så det var masse sånne scenarier da, så vi tenkte at da går du utover den kommersielle risikoen. Så jeg er veldig glad for at vi gjorde den beslutningen.
Det positive var at vi fikk et nytt mediestorm. Nå var pengene vekke, de var fullfølgelig. Så det var en held i uheld. Men det var en veldig, veldig kult kampanje. Utrolig gøy. Vi lærte utrolig mye. Vi gjorde faktisk en tilsvarende kampanje, eller en lik kampanje nå i slutten av april, begynnelsen av mai, som også var veldig bra.
Bra. Har du noe du vil spørre Alf Gunnar om, mens det er muligheten, Helgeir? Ja, bare det siste du teaser, tror jeg, i starten, FIDA, hva er det?
FIDA, Financial Information, jeg husker ikke hva grunnen min er, men det er egentlig dette PC2 at det er du som eier din, ikke PC2, men PC3 søsteren til det. Så det er mer det at hvis PC3 kun banker, så er FIDA også forsikringsselskapet og alle andre. Du som eier din data. Sparinstitusjoner også kanskje?
Hovedsakelig er det jo bank og forsikring. Men i utgangspunktet er det vel det meste innenfor den finansnæringen, kan du si. At man ser at det er for liten konkurranse her. Man er redd for at big tech skal kanskje komme inn her med store slem. Så for fremme innovasjoner har vi lagt frem
dette direktivet. Og finansnæringen er kanskje den siste bastionen som ikke har blitt disruptert. Media har blitt disruptert, alt har blitt disruptert her, mens finansbanker og forsikring til en viss grad står igjen der oppe, og det er vanskelig å rive de ned. Og det har du også litt paradoksen når en del, i hvert fall store banker, klager litt over at de må bygge opp så mye
compliance, altså juridisk avdeling for at de skal sjekke og ettergå alle regler og reguleringer fra myndighetene. Dette er blitt ganske stort, også med hvitvasking. Så er jo samtidig det en ganske enorm inngangsbarriere for alle nyetableringer.
i hvert fall hvis vi skal konkurrere på det som er på en måte den breie banken eller forsikringsvirksomheten, det er at du har ikke råd til å starte opp noe nytt nesten. Fordi at det krever så mye. Det er jo regular recapture. Og det er et kjent begrep, og bankene kan godt være, de offisielt sier det, men innen at så tror de tenker yes, enda mer at det blir vanskeligere. Og det går ikke an å lage en ny DNB i dag. Hvis du skal lage en bank i Norge,
så kan du maks ha 10% eierskap. Og så må du søke tilsyn, og kanskje du kan få litt mer da. Vi kjenner jo disse folkene i Aprilabank for eksempel, som har store investorer i utlandet, som skal investere masse penger i dem. Men de må si, vet du hva, vi kan ikke ta imot så mye penger, for dere kan ikke få lov å eie mer enn så mye. Så de klarer ikke å vokse. Mens DNB,
Det er jo 33% eid av staten. Så det er clean umulig å lage en ny DNB i Norge. Deilig for DNB. Ja, ja. Men det som skjer er jo at disse bankene redomaliserer, altså de flytter lisensen sin til utlandet, til Sverige eller andre steder. Så det kan godt være at det er bra i det korte bildet, men næringslivet og grunnlaget gjør jo det grunnlaget gjør, og det er å løse problemer.
Så de finner jo da andre steder hvor de kan få en banklisens og heller passporter inn. Og da har vi null kontroll. Da er det ikke under det norske finansesynet, da er det under det utlandske. Altså svenske for eksempel.
Bra. Hvis jeg til strekk, vet du, Alf Gunnar, hvis du googler navnet ditt, vet du hva du får opp da, som forslag? Nei. Du får opp navnet Alf Gunnar Andersen, så får du hytte, hårde, født og formue. Nå har jeg i hvert fall svart på det med hårde, så det trenger man ikke svare noe på. Det andre måneden da sende en mail til deg kanskje, og så får de svar på om du har en sinnssikker slag å hytte et eller annet sted, eller noe annet lignende. Det vet ikke vi. Men uansett, det var veldig fint å ha deg i studio. Takk for at du kom.
Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål hver episode. Den får du på podd med, og så er vi tilbake igjen neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.