Sommerspørsmål: Selge aksjer med tap, pensjonssparing og valg av fondsplattform
Transkript
Point
Ikke så veldig stor forskjell mellom handelsplattformene – se på pris og grensesnitt.
To hovedkriterier når man velger plattform for aksjehandel: gebyrer og brukervennlighet.
Vi føler større ubehag ved å tape en ekstra krone i markedet enn lykken ved å vinne en ekstra.
Beskriver tapsaversjon – et kjent fenomen fra atferdsøkonomi.
Hvis du tror historien gjentar seg, skal du være fullt investert i aksjer så lenge du kan tåle det.
Aksjemarkedet går historisk mer opp enn ned over lang tid, så lengst mulig investeringshorisont gir høyest forventet avkastning.
Folketrygden er veldig lav risiko, nesten som en obligasjon.
Derfor kan man tillate seg høyere risiko i jobbpensjon og privat sparing.
Det er ikke nok å ta pengene ut av en aksjesparekonto med tap – man må også avslutte selve kontoen.
Praktisk viktig detalj for å få realisert tapet til skatteoppgjøret.
Påstande
Ved kjøp av enkeltaksjer er det gebyr ved kjøp (kortasje) og gebyr ved salg, og de er gjerne like.
Om kostnadsstrukturen ved aksjehandel.
VPS er den instansen som holder selve verdipapirene, og man handler vanligvis ikke direkte med VPS.
Om Verdipapirsentralens rolle.
En lytter har en aksjesparekonto med 300 000 kroner i indeksfond og mulighet for skattefritt uttak inkludert skjermingsfradrag.
Faktum fra lytterens spørsmål i episoden.
Realisering av tap i aksjesparekontoen før nyttår gir tapsfradrag i skatteoppgjøret våren etterpå.
Om skattereglene for aksjesparekonto.
Ved å selge seg ned med 10 % per år fra aksje til rentefond i alderen 55–65 kan man gradvis redusere risikoen før pensjon.
Forslag til nedtrappingsstrategi.
Nordea starter nedtrappingen i ferdig profil for IPS-/pensjonssparing når man fyller 55.
Om en konkret banks praksis.
Bankene starter gjerne nedtrapping av risiko rundt 10 år før man skal ta ut pengene.
Generell praksis blant banker.
Pensjonen vår kommer hovedsakelig fra folketrygden.
Om det norske pensjonssystemet.
Den enkleste varianten av Wittmann Riesling kan koste rundt 180 kroner på Polet.
Vinanbefaling i episoden.
Podcasten er fra VG, og ansvarlig redaktør er Gard Steiro.
Informasjon om utgiver.
Loader
Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål og svar episode av pengerådet Sommerspesial. Og vi begynner hos Rangvald, Halger, og han skriver «Ved kjøp av enkeltaksjer er det stor forskjell mellom de ulike handelsplattformene, for eksempel Nordne, VPS og andre.»
Ikke så veldig stor forskjell, men det er kanskje to forhold du primært skal se etter. Det ene er selvsagt pris, altså hvor mye det koster, og når det gjelder å kjøpe vaksje, så er det i hovedsak to ting, altså kjøp ved kjøp, altså kortasje da, som det heter, gebyr ved kjøp, og gebyr ved salg.
Og de er gjerne det samme. Så se på prisen, se også på grensesnittet, altså hvor brukervennlig plattformen virker. Og det er klart at det er jo ikke nødvendigvis så lett å skue hånden på håret med en gang uten å bli kunde der. Men du kan jo også bli kunde i flere plattformer, sjekk ut hvordan de er. Men bare det å i deltatt...
Bli en kunde gir jo ofte et godt signal på om dette er en plattform som er intuitiv og god. Så se på hvordan denne onboarding-prosessen er som den heter. Men for all del, man kan også, selv om man ikke er kunde, få et ganske godt blikk på hvordan en slik plattform faktisk er. Så det er to ting, pris og grenssnitt.
Så kan du gjerne sjekke ut ulike plattformer også. Du nevnte Nordnet Securities, vi har jo Nordnet, du kan sjekke ut en egen bank også, der er det jo allerede kunder, det er kanskje enklere å ta steget videre til å handle enkeltaksjer der også, men disse spesialiserte plattformene kan være litt
bedre intuitiver og gir litt mer innhold for pengene. Han nevner jo også VPS, hva tror du han mener med det? Det er jeg litt usikker på. VPS er jo bare de som holder selve verdipapirene, kan du si, enten det er fond eller enkeltaksje, så man gjør jo vanligvis ikke en handel direkte med VPS. Man er ikke kunde på den måten man er for eksempel kunde i Nordnet, så jeg er litt usikker på det.
Råger skriver «Hei, Halgeir. Tidligere handlet jeg aksjer med høy risiko og har valgt å selge meg ut med tap. Nå har jeg en aksjesparekonto med 300 000 kroner i indexfond. På denne aksjesparekontoen har jeg mulighet for skattefritt uttak, inkludert skjermingsverdrag på 680 000 kroner».
Ville du solgt ut, slette aksjesparekontoen før nyttår og kjøpt deg opp igjen med en ny aksjesparekonto for å få 37,84 prosent i skattefrådrag som er ca. 140 000 mer å sette i indeksfond? Eller er det bedre å beholde dagens aksjesparekonto?
Ja, hvis jeg forstår dette riktig, så har han også et større latent tapsfra dag, som da kan du si løses ut hvis du tar ut pengene fra kontoen din, pluss at du da også, det er litt spesielt akkurat når man har tap på en aksjesparkonto, at man må også avslutte selve kontoen, det er ikke bare nok å ta pengene ut.
Og så kan du etter det tilbakeføre de 300 000 du har i tap i en ny aksjesparekonto og fortsette sparingen. Da vil du altså få et tapsfordrag til skatteoppgjøret våren 2025. Altså du har ikke noe hast for så vidt
i å gjøre dette, hvis du tenker på at du vil gjerne ha det skattefordraget så raskt som mulig, da må du bare gjøre det før nyttår for å få løst du dette tapet. Og da vil du få tilbakeført pengene ved skatteoppgjøret, og de kan da brukes til ny sparing. Så ja, ut fra det du skriver så kan det være fornuftig å ta tape før nyttår, men for all del, ta kontakt med banken din for å gjøre
for å få gjort dette på riktig måte og få en sikker opinion på om det ligger andre ting i den kontoen som gjør at du skulle gjort dette på en annen måte. Synøve, hun er 53 år og planlegger å gå med pensjon ved ca. 65. Jeg har hybridpensjon med investeringsvalg. Jeg har PT, 100% aksjer. Når bør jeg begynne å trappe opp rentefond? Ja.
Det er ikke noen fasit på dette svaret vil jeg si. Eller hvis du skal være veldig pedemeter, så er det jo kanskje en fasit her. Nemlig det at hvis en tror at historien gjentar seg, og det gjør gjerne aksjemarkedene, så skal en være fullt investert i aksje, så lenge en kan basert på dette med å maksimere forventet avkastning. Fordi at aksjemarkedene...
Går jo mer opp enn ned, og i en lang run så får du mer avkastning her. Men så er det sånn at vi har gjerne bygd sånn at vi føler et større ubehag ved å tape en ekstra kron i markedet, enn den lykken vi får ved å vinne en ekstra. Altså, vi er jo ulike for all del, men det har vært det med undersøkelser som har gitt det som resultat da. At vi er
mer giret på å unngå tap enn å nødvendigvis få gevinst. Og sånn sett så kan du gjerne gradvis ta ned risikoen ved å for eksempel selge deg ned med 10% per år fra aksje til rentefond i alderen 55-65 når du skal gå av. Nordea for eksempel i en sånn ferdig profil for IPS-sparing, pensjonssparing, når du bygger 55 så
så starter de nedtrappingen. Storbrann, de venter ikke nok til 57 år, men det er gjerne sånn 10 år før du skal ta ut pengene, så starter bankene nedtrapping. Som sagt, hvis du tror historien gjentar seg og har...
Ja, du har en du er ganske sånn kjenne litt på din egen risiko og kan gjerne ha en høy risiko så la du dette stå så lenge du kan. For den må jo også da
huske på at dette er jo ikke en eiendom sparing du har. Du har jo kanskje eiendom, du har folketrygden. Hovedsaken er jo folketrygden vi får pensjonen vår fra, og den er veldig lav risiko, nesten som en obligasjon eller rentepartipir å regne. Så derfor kan du jo da tilate deg å ta noe større risiko på jobbpensjonen din, eller din private sparing.
I en tidligere episode her av Spørsmål og Svar, spesielt av Halger, så la du ut om hvor viktig det var for deg å ha iskald hvitvin. Ja. Hvilken hvitvin er din foretrukne sommerhvitvin, Halger, hvis du har en? Du er jo en liten kondisør innenfor vinfaget. Det er jeg ikke. Du er glad i å høre på podcaster om vin. Ja, litt, ja. Nei, tjaa.
Jeg er ikke en stor kunnskapskilde på hvitvin, men jeg går nok kanskje for noen enkle greier fra Borgung. Ikke de store husene, men litt mer sånn... Hvitburgunnen, ja, det er jo folkelig og fint det. Det er jo noen 800 kroner pluss. Nei, nei, du kan få det til vel to-tre andre. Men...
Nei, Wittmann Riesling. Den enkleste varianten der kan kaste 180 eller noe sånt på Pole. Den er gullig god den også. Så det kan jo være en sånn go-to-vitvin. Bra, takk skal du ha. Vi er tilbake neste uke med nye spørsmål og svar. Det er vi gjennom hele sommeren. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.