Norske investorer strømmer til rentefond for stabil avkastning i usikre tider, med høy etterspørsel etter høyrentefond og valutasikring.
07:51
Obligasjonsfond gir ofte positive avkastninger når børsene faller, og nye skatteregler har gjort dem mer populære.
11:21
Utsatt skatt gir langsiktig fordel for avkastningen på aksjefond sammenlignet med rentefond, spesielt over flere år.
21:31
Å sette penger i banker eller rentefond innebærer lån til ulike aktører, med varierende risiko og sikkerhet for innskytere.
33:24
Investeringsstrategier i høyrentefond og obligasjonsfond avhenger av risikoklasser, rentemarkedet og løpetid.
Transkript
Point
Å ha obligasjoner eller rentefond i porteføljen er den eneste gratis lunsjen i finans.
Begrunnelsen er at obligasjonsfond ofte beveger seg motsatt av aksjemarkedet og dermed motvirker negative svingninger.
100% aksjefond til jeg dør.
Sitert fra Bjørn Eirik Settem i Nordnet, gjentatt i podkasten som hans privatsparer-prinsipp.
Skattefordeler skal aldri bestemme hvor du plasserer pengene dine.
Podkasten advarer mot å gå all in i rentefond kun på grunn av utsatt skatt – meravkastningen er moderat.
Om norske kommuner, energiselskap og banker skulle gå konkurs i massevis, har du større grunn til å bekymre deg for liv og helse enn for sparepengene.
Om likviditetsfonds praktisk talt fraværende konkursrisiko i investment grade-papirer.
I Norge har ikke innskuddskunder tapt penger på en bankkonkurs på over 100 år.
Brukes for å illustrere tryggheten ved bankinnskudd sammenlignet med rentefond.
Påstande
Ifølge Verdipapirfondenes forening ble det satt inn 7,2 milliarder kroner nettotegnet i rentefond i januar.
Tall for nettoinnskudd i rentefond i januar.
Ni av de ti mest kjøpte aktive fondene i februar hos Kron var rentefond.
Rangering basert på Krons salgstall for februar.
Heimdal Høyrente var det mest kjøpte fondet og Holberg Kredit det nest mest kjøpte hos Kron i februar.
Topprangering av fond hos Kron.
Heimdal Utbytte var det første aksjefondet på Krons liste, på fjerdeplass.
Plassering av aksjefond blant mest kjøpte fond.
Blant de mest kjøpte fondene hos Nordnet i februar var det to globale indeksfond som var valutasikret, henholdsvis KLP AksjeGlobal Indeks og DNB Global i valutasikrede varianter.
Om valutasikrede fond blant mest kjøpte hos Nordnet.
De beste rentefondene har gitt rundt 10–12 % avkastning siste år.
Basert på Nordnets rangering over siste tolv måneder.
Lavrisikorentefond (likviditetsfond) ga i snitt 4,7 % rente i 2025.
Snittavkastning for likviditetsfond i 2025.
Fra 1. januar 2026 ble rentefond akkumulerende, slik at skatt på renten først betales når fondet selges for godt.
Endring i skatteregler for rentefond.
Skattesatsen på rentefond og banksparing er 22 prosent, mens gevinstbeskatningen på aksjefond er nesten 38 prosent.
Sammenligning av skattesatser.
Utsatt skatt i akkumulerende rentefond kan gi 0,2–0,3 prosentpoeng høyere årlig nettoavkastning i et vanlig likviditetsfond ved lang eiertid.
Estimat på effekten av utsatt skatt.
Effekten av utsatt skatt er større for høyrentefond og obligasjonsfond enn for likviditetsfond, fordi avkastningen er høyere.
Om skattefordelens avhengighet av bruttoavkastning.
Rentefond har tidligere ikke vært akkumulerende i Norge, mens i Sverige, Luxembourg og Irland har reglene vært annerledes.
Om utenlandske regler og utflagging av fond.
Storebrand har flagget ut hele fondsporteføljen fra Norge.
Om Storebrands utflagging av fondene.
Innskuddsgarantien i norske banker er 2 millioner kroner per innskyter per bank.
Om garantiordningen for bankinnskudd.
Det er over 100 år siden norske innskuddskunder tapte penger på en bankkonkurs i Norge.
Historisk utsagn om bankkonkurser i Norge.
Et likviditetsfond sprer utlånene på mellom 20 og 100 selskaper, avhengig av fondstype.
Om spredning i rentefond.
Under markedskollapsen i mars 2020 gikk likviditetsfondene ned med 0,2–1 prosent og var tilbake på samme nivå en måned etterpå.
Om likviditetsfonds utvikling under pandemikollapsen.
Under markedskollapsen i mars 2020 falt enkelte obligasjonsfond 10–15 prosent.
Om obligasjonsfonds nedgang i 2020.
I store børsfall har norske høyrentefond falt omtrent halvparten av det aksjefond faller.
Tommelfingerregel om korrelasjon mellom høyrentefond og aksjefond.
Børsene falt godt over 30–40 prosent på noen få dager i mars 2020.
Om markedskollapsen under pandemiutbruddet.
Det anbefales en sparerhorisont på minst ett til tre år for høyrentefond.
Anbefalt horisont for risikable rentefond.
Obligasjonsfond låner typisk ut penger til store børsnoterte selskaper med 1–7 års løpetid.
Om obligasjonsfonds utlånsprofil.
Når rentene faller, øker gjerne verdien av obligasjonsfond.
Om sammenhengen mellom rentenivå og obligasjonskurs.
Obligasjonsfond er i utgangspunktet valutasikret, mens aksjefond normalt ikke er det.
Om valutasikring som standard i obligasjonsfond.
Det beste høyrentefondet har gitt opp mot 17 prosent avkastning de siste to årene.
Om toppavkastning i høyrentefond.
Norskbaserte høyrentefond låner typisk ut til selskaper med rating mellom BB+ og B-.
Om ratingprofilen i norske høyrentefond.
Konkurssannsynligheten for selskaper i høyrentefondenes ratingklasse varierer typisk mellom rundt 0,5 og 9 prosent.
Om konkursrisiko basert på historiske tall per rating.
Høyrentefondet Landkredit Ekstra hadde negativ toårsavkastning i bare åtte av 64 observasjoner mellom 2012 og 2022, og ingen treårsperiode var negativ, ifølge forvalteren.
Historisk avkastningsstatistikk for Landkredit Ekstra.
Holberg Kredit hadde en nedgang for noen år siden knyttet til obligasjoner i Intrum, som hadde finansielle problemer, men har hentet seg inn igjen.
Om Holberg Kredits feilskjær og Intrums problemer.
USA som stat falt for noen måneder siden litt ned på krediteratingen fra den høyeste ratingen.
Om nedgradering av USAs statsgjeld.
Ratingskalaen går fra AAA til CCC-, og AAA innebærer praktisk talt null konkurssrisiko.
Om krediteringssystemet.
Kanskje bare 10–15 % av privatpersoners frie fondssparing i rentefond skjer gjennom investeringskonto.
Anslag over andelen rentefond eid via investeringskonto.
Om en million arbeidstakere velger risikoen selv i innskuddspensjonen.
Om valgfrihet i jobbpensjon.
Rentefond, som tidligere ble kalt pengemarkedsfond, beskattes nå som banksparing med 22 prosent.
Om navneskifte og beskatning.
Podkasten har et liveshow 28. april med billetter på Ticketmaster og 18-årsgrense.
Praktisk informasjon om arrangementet.
Podkasten hadde tidligere besøk av Cathrine Foyen fra Arctic, som forvalter Arctic Nordic Corporate Bond.
Om tidligere episode med renteforvalter.
Dollarkursen svekket seg i forbindelse med hendelser i Midtøsten, og kursen var ved opptak 9,60–9,70, uten å ha nådd under 9,50.
Om kronens svekkelse mot dollaren.
Loader
Norske sparepenger renner inn i rentefond. Hvorfor er det smart nå, og hvilke fond bør du velge? Det er denne ukens tema dette, ikke den, dette, Hallgeir. Vi burde hatt norsk grammatikk også som kanskje tema en gang her, så vi klarer å snakke riktig, i hvert fall jeg. Vi skal snakke om rentefond. Det skal vi. Det er lenge siden sist, i hvert fall i denne podden. Forrige uke så hadde vi noen spørsmål i spørsmål-svaret-podden vår, om nettopp rentefond.
Så da er det på høytide med Red Bull, for det er jo litt nyheter rundt disse vakre fondene. Det har vært en nyhet da, fra og med 1. januar. Det sier litt om meg og mitt univers, men jeg føler liksom at det er veldig mye rentefond i monitor. Det er premiere på setning, og det er sikkert veldig få som akkurat uttaler den setningen rett.
Og det er sikkert bra, men jeg har lest veldig mye om rentefond de siste par månedene spesielt. Men det kan virke som om det også er på fondsinteressertes grunn.
kule fordi at det er veldig mye rentefond som blir solgt rett og slett. Altså ifølge tallet for verdipapirfondenes forening så satte de inn 7,2 milliarder kroner i rentefond i januar, altså såkalt nettotegning alene. Du tror jo jeg er litt sånn tall som er litt på storider fordi at det er vel reinvestert i utbytte og noe sånt da. Men denne har vært klar
stigende interessen, og den holdt seg jo også til de grade i februar. Både Kron og None nett meldte om en ganske kraftig økning i interessen for rentefond, og ni av de ti mest kjøpte aktive fondene i februar var rentefond hos Kron.
Og ser vi på de aller mest kjøpte fondene der, så finner vi på første plass Heimdal Høyrente, andre plass Holberg Kredit, og så er det Alfred Berg Nordic High Yield.
Først på fjerdeplass finner vi et aksjefond, nemlig Heimdal Utbytte. Og så etterpå på liste er det Storbanen Kortkredit IG, KLP Likviditet, DNB Aktiv Rente, DNB Likviditet, KLP Nåtid og Kraft Nordic Bonds. Bare rentefond, men ulike typer rentefond. Det skal vi komme litt tilbake til. Men det er alltid fra de mest lave risikoene rentefondene til høyere risikoene. Og Nordnet.
Der er det litt flere aksjefond i topplista for februar, hvis vi ser på de mest nettokjøpte fondene, og der tror jeg ikke de har rangert det, tror jeg, de ikke har sortert det, så der er det Nordnet Norgeindeks, blant de mest kjøpte, Heimdal Utbytte, det er Ben Nuclear Energy, Nordnet Emerging Markets,
Og så har du faktisk også, og det er litt verdt å merke seg, to globale indexfond valutasikret. Det er jo ikke de vanlige indexfondene til henholdsvis KLP-aksjeglobalindex og DNB-global som er mest kjøpt, men de valutasikre variantene. Og så har du da likevel blant den tida-banden tre valutasikre.
Kraft Corporate Bonds, Kraft High Yield og Heimdal Høyrente. Så interessen er stor. Ser du på de som er mest solgt i Nordnet universitet i hvert fall, så finner du mye teknologi. Du har DNB-teknologi, en av favoritterne blant norske fondsparere. Du har Nordnet Teknologi Index.
Men så har du også sånn som gamle favoritter, sånn som fondsfinansutbytte, du har First Global Focus, og du har det vanlige globalindeksfondet til KLP. Så man ser der også en blanding av, kan du si, gevinstsikring og kjøkken.
skifte til det er tre ting, det er gevinnssikring kanskje det er altså skifte til valutasikring og det er skifte til da til rentefond, altså lavere risiko
som har skjedd de siste månedene. Og det er en av de klare årsakene til at det er interesse for det nå. Det er jo geopolitisk uro. Vi kunne jo dvelt ganske lenge med denne valutasikret. Dette er tallene for februar, jeg tror ikke tallene for mars.
kommer til å være like mye fluktig valutasikkerhet for den her har jo kroner og kroner svekket seg, dollarene styrket seg i forbindelse med det som skjedde i Midtøsten det har jo vært et dårlig vedmål for de som har gått over jeg håper ikke at de traff bunnen der alt opp å si på dollarene, det kan hende 9,50 var den vel jeg tror ikke den nådde under 9,50 blank, nå er den as we speak på 9,60-9,70, nå får vi se
Men hvis man går inn og ser og trykker seg inn og deskifrerer alt hva fondstyper og kategorier og selskapet og oljasjoner, hvor man må inn for å finne en rangering på rentefond, for det gjør vi ikke i dine penger, men Nordnet har en veldig fin, åpen oversikt.
og hvis du rangerer det siste året så ser du at de beste berentefondene gir deg jo rundt 10-12% avkastning. Ja, absolutt. Så det er jo en av grunnene til at folk har blitt oppsavange på det også. Rentefond
Tross alt har det gitt en veldig god rente de siste par årene, selvfølgelig i takt med at den generelle renteoppgangen har vært stor, men det er også en stabil avkastning. Da har det jo vært veldig opp og ned, og har hatt noen fantastiske år med global indexfond spesielt, men sånn som i fjor så var ikke dette en hurra-historie nødvendigvis, mest på grunn av dollarsvekkelsen.
Så har du altså rentefond som gir en mye mer stabil rente. Da var det ikke populært akkurat på 2020-2023, fordi da var jo rentenivået lavt, i hvert fall ikke for vanlig likviditetsfond, og for så vidt heller ikke for høyr rentefond, men det har jo da snudd etter pandemien, og selv da i 2025 så ga
lavrisikorentefond, altså det vi kaller likviditetsfond, ga i snitt 4,7% rente, som er veldig bra. Og det du nevnte, 10-12%, vel for siste 12 måneder, vil jeg anta primært det vi kaller høyrent eller high yield fond, med høyere risiko, men med også en veldig, veldig attraktiv avkastning. Men det er jo flere ting også som har gitt denne sterke
Du var inne på geopolitisk uro, og grunnen til at folk flokker seg om rentefond, der er rett og slett at et rentefond, selv om det kommer i ulike risikoklasser, det skal vi komme nærmere inn på, det er rett og slett mye mindre utsatt for både børsuro og generell geopolitisk usikkerhet, som ofte gir børsuro. Avkastningen er mye mer forutsigbar her,
Og ikke minst, og det er kanskje litt viktig da, spesielt for det vi kaller obligasjonsfond, typisk som er kanskje et til syv års løpetid, de beveger seg gjerne i utakt med børsene. Altså når børsen går ned, så kan avkastningen i et obligasjonsfond være positiv med god margin.
Og også, ikke minst en annen god grunn til at det er blitt populært nå, er jo det som skjedde fra 1. januar. Jeg var litt inne på det i stad, uten å nevne hva det var for noe. Vi har fått nye skatteregler. Stemmer det. Skatteregler kan vi ta litt senere. Du sa at du hadde en premiere på en setning her i stad. Husker du fortsatt den premiere på setningen du hadde? At du har mye rentefond i Monaco. Men det skal bli premiere på noe annet også, 28. april. Vi må enda
Vi må bare fortsette å minne om liveshow vårt på Carl's. 28. april. Billetter er ute nå på Ticketmaster.
Trykk deg inn, kjøp. Kjøp til en venn, kjøp til en venninne, kjøp til mor, kjøp til far. 18-årsgrense, så hvis du kjøper til barn, så må de være over 18 år da. Det er... Nå må du få et finger altså, ut og kjøpe. Må det, og vi kan love både en litt mer underholdende podcast enn det vi kanskje vanligvis bedriver. Vi lover gjester, vi lover da åpenbar... Ikke åpenbar, ikke sånn...
Åpenbart som du hadde i bryllup, hvis vi ikke skal ha fribar. Men muligheten for å kjøpe seg noe der, og gode råd. Jeg håper jo at det skal være, ja, det går jo på forbruksbudsjettet ditt kanskje, denne inngangsbiletten, men jeg tror at det er en god investering også, forbevis med gode råd som du får i investeringen din. Mhm.
Da kan vi gå over på de nye reglene for 2026. Hva våknet vi opp til 1. januar uten å kanskje være klar over det? Da våknet vi opp til såkalt akkumulerende rentefond. Ikke den nye start på året. Det gamle rentefondet ditt, som du hvert år måtte, du merker det ikke selv nødvendigvis, men du måtte skatte av renten på. Det gikk ikke.
helt usynlig nesten over til å være såkalt akkumulerende. Det betyr da at du betaler ikke skatten av rentene før du selger fondet for godt. Fordi at rentefond har egentlig ikke skilt seg fra banksparing i så hensene.
Tidskildesek for så vidt heller ikke nå lenger når det gjelder selve skattesatsen. Den er for rentefond som for banksparing på gunstige 22 prosent. For aksjefond er den oppe i nesten 38 prosent på gevinsten altså, mens rentefond er lavere. I tillegg har han gjort de såkalt akkumulerende, vil si at det
Til forskjell fra bankkontoen din som du beskatter hvert eneste år, det er på slutten av året, så trenger du altså ikke gjøre dette før du skal selge fondet ditt for godt. Har jo ikke noen praktiske konsekvenser hvis du for eksempel bare kjøper et likviditetsfond i mars og selger dette i september.
For så vidt heller ikke så mye om du selger det i januar eller februar, du får en liten effekt av å slippe skatten akkurat 31.12. Men det er først og fremst hvis du skal eie dette fondet i mange år at det får utslag for din nettoavkastning.
Fordi det vil jo alltid være en fordel å utsette regninger til det vi før kalte skattefuten, som de sikkert ønsker å bli kalt lenger, skattetaten eller staten, så lenge som mulig. Og det er jo det som er en av fordelene av
med aksjefond også, som har gjort at i hvert fall de som forvalter rentefond har sagt at det er litt urettferdig da, at når du skal sette penger i et aksjefond, så slipper du å betale skatt helt til du selger dette fondet, mens hvis du setter deg et rentefond, som ofte kan være de samme, eller i hvert fall litt av de samme pengene som investeres, ja, så må du skatte av dette hvert år. Og den...
i forvaltners øyne, urettferdigheten, den har de følt såpass mye på at de også tror med å flagge ut. Fordi
I Sverige er det ikke sånne regler. I Luxembourg er det ikke sånne regler. I Irland er det ikke sånne regler. Så utenlandske, altså rentefond som har vært bosatt eller registrert utenlands, og du finner en del rentefond i Norge som faktisk er registrert utenlandske, du ser det ikke før du går inn på detaljerne i børslistene, de har nyttgått av dette akkumulerende regimet.
Og da har jo noen forvalter, sånn som Storebrand, tror jeg vi har flagget ut rett og slett hele fonds...
Fondsportet fra Linsen. Det er vel Norges største? Det er vel norsk, ja. Hvis du tar med pensjonsforvaltningen så må de være største, vil jeg tro. Og når de tror, det var først da Alfred Berg og sånne ting, ja, det er jo liksom, kanskje jeg sier det med fingre på, men nå Storebrand står der og er han sjefet med lange håret. Ja, sørgestad. Tror du må dra? Da sier VDM, hei, nei, nei, eller? Nei, jeg sa nok ikke det. Jeg hadde vært nervøs i latteren i tilfellet, for det er klart jeg har
mye å si. Og at det flankes ut, så om det var da han begynte nok å trekke i bremsen, og så fortsatte for så vidt når han gikk av bremsen, og så satte jo Stoltenbergsingen i stolen og fortsatt trykket på bremsen, og gjorde om dette da ved statsbudsjettet til de nye reglene. Ok,
Hva er det jeg sier? Ikke veldig mye, jeg skal ikke overdrive dette, men det er tross alt, hvis du snakker om et likviditetsfond som kanskje gir deg 4-5% årlig avkastning,
Så hvis du har 5% avkastning, så skulle du jo da gitt deg 2-20% av rente på avkastningen, gitt deg til staten, og nå får du altså skive ballen foran deg og lage den større. I stedet for at du da betaler den lille prosentpoenget, tenkte du at du tjener 5%, så tenkte du at du betaler 5%.
Gi 1%-poeng til staten hvert år. I stedet for at du gjør det, så får du lov til å holde på den 1%-poengen helt til du skal selge fondene for godt, og så får du også rente på den.
Så før så måtte du si farvel til den på den poengen. Nå får du fortsatt avkasting på den. Så avlaten er endelig historisk i Norge? Nei, den blir bare skjøvet til et slutt, kan du si. Og da må du betale den, og da blir den selvfølgelig større til slutt. Men siden du har fått en rentefordel, og ikke mitt rentes renteeffekt,
av den fordelen av utsattskatt, så vil det, bare for å spole frem til konklusjon, kanskje gjøre at avkastningen din er 0,2-0,3 prosent høyere i for eksempel et vanlig likviditetsfond. Selger du som sagt i januar-februar kjøpe et likviditetsfond i mars, og selger det i januar-februar-mars, så har du nesten
altså det har en null effekt nesten. Men det er først når du eier det over flere år at du kan få den type 0,2-0,3% høyere avkastning. Og selvfølgelig også dess...
Høyere avkastning, dess bedre effekt av den utsatte skattfordelen. Så spesielt for høyrentefond, altså high yield fond, og også obligasjonsfond, så vil effekten der være bedre på utsatt skatt. Fordi da snakker vi jo fort om fond som kanskje såkalt yielder eller gir en rente på 8-10%.
ikke bare 4-5% som i et likviditetsfond. Og så er jo også obligasjonsfond kanskje midt mellom der med 5-6-7% litt avhengig. Altså det er med dagens i hva
litt overskule fremtid, så neste etter to år kan man kanskje forvente at det vil være en slik rente, og så kan jo den falle både opp og ned. Men det er klart at dess lenger du eier fondet, dess høyere avkastning, bruttoavkastning, dess større effekt har også en utsatt skattfordelen. Det betyr ikke at du på en måte...
skal gå all in i rentefond, for sånn dere har forstått, så er jo ikke den der meravkastningen så enormt stor. Og det er veldig sjeldent at du skal ha skattefordeler bestemme hvor du skal plassere pengene dine, tross alt hvis du er heldig i et aksjefond.
så kan du kanskje forvente en bruttoavkastning på 8-9-10, og i de siste årene har vi hatt opp mot 25 prosent avkastning. Så du kan jo få veselig høyere avkastning i aksjefond hvis du har langsiktige briller på, selv om jeg ville være litt mer drulig, nærkort og 25-20 prosent i forventning. Så skal nå tross alt aksjefond, på tross av høyere slutskatt,
gi en bedre avkastning enn også for eksempel høy rentefond. Men den som hører mye på pengerådet vet jo at denne utsatte skatten, den kunne man jo allerede få før nyttår også, bare ved å eie fondene via en investeringskonto. Hvor mange tror det er som eier rentefonden? Det er ikke en kvist, jeg har ikke svaret. Via en investeringskonto kontra det å bare eie det direkte.
Jeg vil jo tro at det store flertallet eier dette gjennom direkte, altså det vi normalt kaller fondskonto, eller på andre sett og vis, så er det selvfølgelig også en veldig stor andel som eier også rentefond gjennom pensjonskontoen sin. Du kan jo velge å putte pensjonen din, eller innskuddspensjonen, altså den jobbpensjonen din, hvis den er valgfri, og det er jo en million som gjør det.
Altså hvis du velger risikoen selv, så er det jo mange som velger rentefond i den miksen. Da er det kanskje 60 fra, altså hvis du, ja, for eksempel 50-50, 50% aksjefond, 50% rentefond, så har du også der faktisk hatt med deg den utsatt skattfordelen, for der betaler du ikke skatt, for du tar ut pensjonspengene for godt.
Men hvis du ser vekk fra den ganske store andelen, så jeg vil anta at når det gjelder fri fondsparring hos privatpersoner, så er kanskje bare 10-15% eid gjennom en investeringskonto. Jeg måtte opprette det i Nordnet, husker jeg. Jeg skulle opprette det, og da måtte jeg gjennom en sånn lang quiz for å få lov til å opprette det.
Det var litt interessant, egentlig. Jeg måtte østrøyke opp til flere ganger før jeg fikk det riktige. For da mente Nordnet at jeg var klar til å investere i såpass risikofullte produkter som rentefond. Men det var vel for å opprette en investeringskonto? Ja, ikke sant? For investeringskonto gir deg et ganske stort og bredt investeringsunivers, inkludert også litt mer...
Ja, du kan vel også putte til PE-fond og sånt, og der er det jo veldig... Jo, selv da jeg gikk gjennom en sånn quiz for investering i PE-fond, og den også var lang, altså, før du gikk gjennom nåleie, for det har jo da spesielt finansstilsynet vært veldig på at vanlige folk skal egentlig ikke få...
få investert noe særlig i hverken PE eller hedgefond, og så kan du kan mene mye om det da, for så vidt, men det er sikkert bra at ikke i hvert fall det er det første som tilbyr seg, for å si det sånn, blant bankene. Men så står shipping, der kan du gå inn og spille deg blakk både en og to og tre ganger, det er noe annet sak.
Hvis man skal se litt fremover nå, hvor mye ekstra, ja, du har nevnt det, hvor mye ekstra avkastning, det er den ene prosenten da, man kan få ekstra hvert år? 0,2-0,3 prosentpoeng, altså, ja, og da må man jo måle på en måte nettoavkastningen, hva jeg så her, vi snakker om størrelsesorden, altså, la oss si, hvis du har nettoavkastning på 3,5, så får du kanskje 3,8 da, i et likviditetsfond etter skatte, ikke sant? Altså, hvis du regner inn skattefordelen
Også når du til slutt selger denne, så det ligger vel anslagsvis der, men du kan selvfølgelig få enda bedre regnestykke hvis du også sparer dette lenge. Likviditetsfond generelt, det blir jo brukt av mange som en regn, litt sånn buffer, så for enkelte står pengene der ganske kort, mens for andre står det i mange år, for de bruker
likviditetsfondene som en bufferkonto rett og slett, i stedet for å sette dem på en sparekonto. Hva er forskjellen da mellom en bank og et likviditetsfond? Ja, det er jo i praktisk...
Når du setter pengene i en bank, så låner jo banken dette via, ikke sånn en til en, men de kan låne via til boliglån eller kreditkort eller andre måter for en ekstra avkastning. Så dine penger lånes jo stort sett ut til andre.
Det samme skjer egentlig med rentefond. Du setter pengene inn i fondene, låner ut penger, men da ikke til privatpersoner, men til bedrifter, eller kommuner, og så videre. De gjør det på den måten at de kjøper det vi kaller obligasjoner, altså lånepapirer, og så får de en rente for dette. Det gjør også at i teorien så er
et rentefond litt mer utsatt for risiko enn en bankutlån, kan du si. Fordi at et rentefond som, selv om du har en god spredning, så snakker vi kanskje om mellom 20 og kanskje 100 selskapet, avhengig om du investerer i et såkalt høyrentefond eller et likviditetsfond. Så du sprer pengene, men ikke sant, en bank kan jo spre pengene sine på
Ja, det er hvor mange lånekunder de har. Nei, noen hundre tusen i hvert fall. Og bedrifter, altså tusenvis av bedrifter. Og det er det ene. Og det andre er at det ligger jo en garanti bak banken som gjør at du ikke kan tape penger selv om banken skulle gå
og har lånt ut alt for mye penger til feil bedrift eller personer. Den garantien er 2 millioner per innskyter, per bank. Så hvis du for eksempel er et ektepar, som har fire mil, så kan du jo fortelle 2 millioner på hver og sette de inn i en bank, og du vil være sikker på
at innskudd ikke tapes, selv om banken går konkurs. Det er jo en teoretisk risiko, ikke sant? Det har vel ikke vært en bankkonkurs på, jeg mener, litt over 100 år siden norske innskuddskunder tapte penger på en bankkonkurs i Norge.
Det kan være norske kunder som har tapt ønskuddspenger fordi de har satt pengene i en utenlandsbank, men ikke i Norge. Da har vi et sikkerhetsfond. Det har ikke et rentefond. Der kan du i teorien tape penger. Og så har du jo da ulike typer risiko i rentefond, men det som er trygghetslikviditetsfond, det er teorien så å si like, altså risikoen er så å si like lav som et bankønskudd. Fordi
De har såkalt investment grade, det betyr at de låner penger bare ut til de aller sikreste selskapene eller institusjonene. Så et likviditetsfond vil typisk låne pengene dine ut til sparebanker, de vil låne det ut til kommuner, de vil låne det ut til energiselskap, det kan være Elvia eller det kan være Fortum.
De låner det ut til kommuner, og selv om jeg leser mye om at norske kommuner sliter, så betaler de i hvert fall obligasjonene eller rentene sine. Og sannsynlig er det for at de da skal gå konkurs, og det snakker vi om kommuner, Elvia, eller Sparbanka, eller Equinor, som også får noen av disse pengene fra likviditetsfondene.
Den er så liten at sko det skjer. Altså sko er, om det så var et mindretal av disse aktørene som gikk konkurs, så er det nok skjedd noe i samfunnet som gjør at du skal være mer nervøs.
forholdt oppå å si for ditt eget liv og helsa enn for at du taper sparepenger for da snakker vi om en ikke bare finansiell armageddon men en reel da altså, dette er bedrifter som står til doverfallet nesten boktavelig talt ja
eller til Hormuz Strede Fryser, kanskje. Det kan være. Mange av de måtene. Vi skal over til å snakke litt om hva rentfond er for noe, men da tror jeg vi kan bare huke av at du har forklart hva et likviditetsfond er. Hvis vi skal fordele det på en risikoskala, fra sparekonto til...
For å få hele verden, hvertfall den delen av verden, til bitcoin, eller til en eller annen sånn ny coin som er ti. Hvor ligger likviditetsfond hen da? Ja, nå gjør det litt vanskelig kanskje for meg. Fra et barekonto til en aksjefond? Ja, jeg tror det hender jo at man tar en, jeg tror det er mange handelsplattformer som opererer med 1-7 risiko. Risiko 7 er typisk etter
Det mest risikable aksjefondet, kanskje spisse aksjefondet, store globale indeksfondet, kanskje klassifiserte 6. Likviditetsfond, de ligger nok, ok, bankkonto 1, sant, det er vi enige om. Likviditetsfond, jeg vil si 1 der også. Så snakker vi om da obligasjonsfond, 2 til 3, høyrentefond 4, aksjefond 5 til 7 da.
med kanskje global indeksfond som en 5 eller 6. Det finnes jo også type veldig lav risiko aksjefond, altså lav volatilitetsfond og så videre, som kanskje er mer mot 5. Men det er definitivt mindre risikofullt enn aksjefond. Og der finnes det som sagt tre kategorier stort sett av rentefond. Du har likviditetsfond, lav risiko, obligasjonsfond,
Likviditetsfond kan du forvente kanskje 4-5% nå i dag. Bankerenter pluss bittelitt til som risikoen du må ta? I de beste bankene, nå i hvert fall PT, så får du faktisk bedre renter enn i likviditetsfond. Jeg tror nok hvis du er veldig flink å shoppe beste sparkonto, så vil du, i hvert fall historisk sett på det, så er det faktisk...
Du tjener litt mer på bankkonto enn på et likviditetsfond. Du sa under to millioner kroner, så er det egentlig ingen argument for å ha penger i et likviditetsfond? Jo, det beste argumentet er andres. Du gidder ikke å hoppe fra bank til bank.
Du kan gjøre det, du kan være rar som meg som gidder det, men de fleste gjør ikke det. Hvis du har det i likviditetsfond, så er jeg ganske sikker på at du alltid er blant, la oss si da topp fem av norske høyrentekonti. Du får den avkastningen, du får ikke den beste, men du får den ved å være i likviditetsfond. Så det er jo veldig greit. Og i tillegg, nå har du da fått den ekstra fordelen ved utsatt skatt.
Så du slipper å betale skatt hvert år for den fondtalen. Likviditetsfondet gikk jo tidligere under navnet også, når man forstakker seg litt som pengemarkedsfond. Så det er jo akkurat det samme? Det brukes litt hult av det bulte fortsatt. Men jeg tror bransjen har blitt enige om at de skal kalle denne fondsklassen for likviditetsfond. Du ser jo også at i alle fall...
brorparten kanskje av disse fondene kalles likviditet i slutten av da, ja, ordet, KLP likviditet, DNB likviditet og så videre. Og så har du jo noen sånne raringer som er blant, altså du har jo sånn som storebankhortkredit, IG, som det heter. Det er jo også...
fra det praktiske formålet, likviditetsfond, selv om de tar bittelitt høyere risiko enn et ordinært likviditetsfond, men likefyllt et veldig godt likviditetsfond. Men la oss bare gjøre oss ferdig med likviditetsfond med en gang. Nå har du nevnt noen konkrete fond. Er det noen andre konkrete fond du kan be folk se på, hvis de er superintensiv?
superinteressert i å få utsatt skatt på sparepengene sine? På likviditetsfondet? Ja, gå for, jeg nevnte jo Storbrann kortkreditige, som de har gjort det veldig bra, men ellers se nok, du kan se på kostnadene, og se litt på det som er kanskje mest praktisk for deg å sette penger ned. Det er veldig små forskjeller i avkastning, så fokusere på kostnadene, og holdt på å si der du kanskje vanligvis handler fond, da.
de er gode, både KLP-likviditet og NB-likviditet, de er nok så like altså. Men kostnaderne kan jo variere litt fra plattform til plattform, så se først og fremst kanskje på det da.
Da lukker vi snork-snorkesen-fondene, og så går vi over til litt mindre. Vi går også litt høyere opp på risikoskalaen til obligasjonsfond. Hva hvis vi ser for deg 1-7, det var det du likte å bruke. Jeg vil ha 1-10 da, men 1-7 kan du få lov til å bruke. Hvor er vi enda på risikoskalaen? På 1-7?
Hva var det du sa? Vi skal opp et steg på risikoskalaen fra likviditetsvann opp til obligasjonsvann. For det er jo noen trinn opp. Nå har jeg gitt opp på 1-10, 1-7, 1-6. Jeg vet ikke hva du vil ha, men hvor mye større risiko er det for et obligasjonsvann enn et likviditetsvann?
Da går du kanskje fra 1 til 2 til 3 til 4, altså det går litt opp. Du vil jo se dette ganske godt på, det kan jeg anbefale folk å gjøre, hvis du ser på spesielt store markedsutslag, altså stor børsoro, se tilbake til mars 2020 for eksempel, eller april 2025,
Det er ikke så ofte at du finner en grav som går mange år tilbake i tid, men finanskrisen 2007-2009, det var en veldig god prøve for rentefondene generelt. Men la oss si da, i mars 2020, det var jo en enorm markedskollaps nesten, for man visste jo ikke, ja, dette er jo da seksårsjubileum, ikke sant? Man visste ikke hvordan pandemien ville ramme
Så børsene gikk jo ned med godt over 30-40 prosent på noen få dager. Hva skjedde med rentefondene? Jo, likviditetsfondene gikk ned med 0,201 prosent og var tilbake på samme nivå en måned etterpå.
Du ser det knapt. Den er en nesten linær graf, altså jevn graf. Obligasjonsfond, der var det en litt større utslag.
Kanskje 10-15% negativ avkastning for en del av de, mens et høyrentefond, og dette er litt sånn tommelfingerregel, så du kan ikke dra den sluttningen gjennom alle fall, men de større børsfallene så har vi jo sett at i hvert fall norske høyrentefond har falt omtrent halvparten av det at aksjefond faller. Med andre ord, hvis det Oslo Børs
ramler 40%, så kan du nok forvente av et slikt høyrentefond falle 20%. Så klatrer de litt raskere opp også enn vanligvis en aksjefond til normalavkastningen. Og jeg er kanskje tilbake igjen til utgangspunktet etter sånn som under pandemien, det var det jo, tror jeg, tok vel kanskje under et år, men blitt større, litt mer
langvarige markedsnedganger, så tar det kanskje ett til to år, og det er grunnen til at den også gjerne anbefaler minst en til tre års sparer og sånt for de mest risikable, altså høyrentefondene. Rett og slett, fordi at du kan være uheldig og tape 10-15 prosent da, hvis du kjøper på topp og må selge på bunn, hvis du har et høyrentefond.
mens du altså med et likviditet sånn slipper stort sett å tape penger.
Men til forskjell fra et likviditetshånd, hva er det et obligasjonshånd styrer på med da? De låner da penger ut til stort sett private bedrifter, altså store børsnoterte selskaper, og de låner de ut med mellom gjerne 1-7 års løpetid. Og det er nemlig slik at i et rekordtid,
Hvis du har den type obligasjonsfond i den ene spektra og høyre rentefond i den andre, så vil obligasjonsfond først og fremst ha såkalt renterisiko. Avkastningen er veldig avhengig av rentemarkedet først og fremst, og ikke minst den løpetiden som man har rentefond.
Mens i et høyrende fond så har du såkalt kreditrisiko. Der er det et risiko for at den bedriften du har lånt penger til går konkurs. I et obligasjonsfond, både fordi at de sprer pengene noe mer, og velger ofte litt tryggere bedrifter, så er ikke den kreditrisikoen særlig stor. Det er først og fremst renterisikoen. Så du vedder på en måte, eller forholder deg til hvilken rente som et obligasjonsfond faktisk gir.
Også vil det typisk, og det er litt sånn, føler det av og til ikke helt intuitivt, men når rentene faller, så vil også gjerne avkastningen på disse obligasjonsfondene øke noe. Du har da en avkastning som er basert både på rente og på selve kursen på obligasjonene. Det er klart at hvis du
selv kjøper en obligasjon, og det er et lånepapir, altså låner penger ut til for eksempel Equinor, så får du en rente og får løpende penger fra Equinor, og du kan holde på den obligasjonen eller den kupongrenten helt til såkalt forfall. Så hvis du har lånt penger ut til fem år, så får du løpende rente. Men hvis de mellomtida generelle rentenivået for eksempel synker,
så er jo egentlig, hvis du ønsker å selge den obligasjonen, så bør jo ikke du gjøre det den samme prisen du kjøpte den for. For nå kan du faktisk selge den til noen andre, og hvis det er for eksempel to og et halvt år igjen av dette, og de får en høyere rente enn det som markedet gir. Så den obligasjonen har gått opp i verdi. Så du kan gjøre det, få en avgassning på den måten, eller du kan bare la være, og så bare holde og sitte på den obligasjonen ut til lepetiden og motta dette.
Altså motta renten. Og det er litt av de samme avhengene som et obligasjonsfond gjør, for de har jo lånt pengene til ikke bare Equinor, men 2030 kanskje 50 andre selskapet, og sitter og vurderer om vi skal sitte på disse papirene og motta renta hvert eneste år eller måned, eller selge disse. Altså drive og kjøpe og selge for å skape mer avkastning på den måten. Men det betyr altså at det du mottar
som andelshaver her, er avhengig av rentenivå. Det gjør også at obligasjonsfond gjerne har en såkalt negativ korrelasjon med aksjemarkedet. Aksjemarkedet
Det er ikke alltid så slik, men når aksjemarkedet faller, i hvert fall når det faller kraftig, så kan det være at obligasjonene øker i verdi, fordi det har gjerne sammenheng med at rentenivået settes ned hvis det er kommet inn i en nedgangskonjunktur. Da øker verdien for deg som obligasjonsfondseier. Derfor er det jo at mange sier at det å
Ha obligasjoner eller rentefond i porteføljen sin. Det er den eneste gratis lønnsen du har i finans. Fordi at selv om du tar inn noe lav risiko i porteføljen din, og det er jo i utgangspunktet en fordel å ha litt mindre svingninger, så får du ganske godt betalt fordi at de svingningene motvirker litt de negative svingningene til aksjefondet når det synker.
Og så har du Høyre Interfon til slutt da.
Men før vi går helt til høyrentefond og på toppen av risikoskalaen innenfor rentefond, vil jeg merke, så må vi ha noen konkrete fonds anbefalinger. Jeg har vært og sett litt på forskjellige fond, og noen har jo obligasjon som et lite suffiks, og det gir jo en indikasjon på at det er riktig fond, men det er ikke alle fond som har det. Men har du noen verdiene for favorittobligasjonsfond da? Ja, du har jo eksempelvis...
et fondsommel ikke har deg i obligasjon i navnet sitt, og din kredit
Det er noen som er litt svevende, vil jeg kanskje si, hvor vi skal plassere dem. Men jeg vil jo si at det er et godt obligasjonsfond som kanskje noen nesten vil dra opp mot høyre endte fond, men de har klart å balansere avkastning og risiko her. Skagen avkastning, veldig bra fond, erfarne for lavalteret.
gjort det bra, fortet obligasjon. Så har du også de, altså flere av disse investerer jo også i utlandske selskaper. Og det er vanlig likviditetsfond, og gjerne også høyrentefond, investerer primært i Norge. Obligasjonsfondene kan investere gjerne breiere, og har også utlandske investeringer.
Og det som er verdt å merke for en privatperson er at disse obligasjonsfondene til forskjell fra aksjefond er i ukangspunktet valutasikret. Og det er fornuftig.
Når du kjøper et vanlig aksjefond, eller et globalt fond da, så er det i ukanspunkt ikke valutasikret. Hvis det er valutasikret, så står det som regel det. Obligasjonsfond er jo i ukanspunkt faktisk valutasikret. Og grunnen til det er rett og slett at du vil ikke ha
I en renteplassering så ønsker du ikke å ha en valutarisiko i tillegg, i hvert fall ikke som en privatperson. Du vil bare ta, kan du si, renterisikoen. Du vil bare ha avkastninger fra rentene og ikke fra eventuelle valutafluktasjoner i tillegg. Det handler jo også litt om at valutafluktasjonene relativt sett blir mye større i en renteplassering enn gjerne i en aksjefondsplassering, fordi at den nominelle avkastningen er større for aksjefondene enn
en gjerne obligasjonsfond som. Uansett, det er valuta sikra i et obligasjonsfond.
Så det jeg nevnte nå har vel stort sett også investert en del av pengene utenlandsrettet slett. Og så har du jo da, hvis du skal gå litt tryggere adverk, så du har regnende statsobligasjonsfond også, som for eksempel KLP Statsobligasjon, som er et godt fond som plasserer penger stort sett i år i stater i Norge. Ja.
Og så er det altså litt forskjell om du velger kanskje et... Altså det står ofte altså du sier at
En del av dem har benevnet sin applikasjon, og noen har også år bak seg. For eksempel tre år, fem år, syv år. Det betyr at under løpetiden er det tre, fem og syv. Hvis du for eksempel har en tanke om at vi var ute for et år eller to siden og sa at det kunne vært verdt å se på femårs- og syvårs-applikasjonsfond, fordi at de
De bandt inn renter på et ganske høyt nivå, så hvis du trodde at rentene skulle gå ned på det tidspunktet, så kunne det være at du fikk litt bedre avkastning av den grunnen. Så det indikerer, med andre ord, om de har rentepapirer som er bondet på kortere, altså 1-3 år, eller lengre, 5-7 år sikt. Men det har i hvert fall en skagen avkastning, Odin-kredit, Fortobligasjon,
KLP statsapplikasjon hvis du skal ha litt tryggere investeringer. Og sist men ikke minst, for eksempel KLP sitt obligasjon global, også et veldig godt fond i denne sekken. Og hvis du virkelig vil gå inn i det, så kan du oppsøke et og et fond også, så kan du trykke deg inn på det, så kan du rett og slett se hvor det største er.
posisjonene er da og ja, du vil vel finne for det meste mens vi har holdt på her litt og det er liksom, det er storbrann livsforsikring og det er KLP boligkredit og ensidig forsikring og det er DNB Bank det er ikke akkurat noe spennende techselskap dette her det er solide aktører som de har lånt ut penger til da. Stemmer det. Det er boligkreditselskapet også noe av det som har veldig lav konkursrisiko. Ja.
Skal vi da gå på toppen av risikoskalaen for rentefond, nemlig høyrentefond, og det er jo det som har vært det mest populære, eller? Ja, det har det. På grunn av den voldsomme avkastningen, spesielt de siste to årene, det beste har jo vært opp mot 17 prosent. Og da snakker vi jo ikke sant om aksjefondsavkastning, altså tema aksjefond i gode tider. Husk også at disse fondene beskattes bare 22 prosent,
Så selv om du tar en del risiko, og noen vil jo hevde at det er opp mot nesten asjefondsrisiko, så blir beskattningen mye lavere. Det er opp mot 38 prosent av asjefondet.
Men det har en helt annen risikoprofil. Og dette er ikke som om fondene på en måte bare stikker fingeren opp i været og tenker at jeg skal kjøpe litt av dette og litt av dette, og låne ut den bedriften og låne ut den bedriften. De baserer utlånene sine på en såkalt rating. Og hvert selskap har sin rating, gjerne fra et uavhengig analysebyrå.
Standard & Poor's for eksempel, eller Moody's er jo et annet, som reiter både kommuner, stater og bedrifter. Det var vel for noen måneder siden, var det ikke det, at USA som stat falt bittelitt ned på ratingen. Tidligere hadde den aller høyeste. Men det er jo blitt great again, Alger. Yes. Det beste du kan få er en såkalt trippel-A-rating.
Og det skal ganske mye til. Det er som sagt ikke fondet selv som gjør det, men uavhengige kreditvernøyingsbyråer. Og spokalene er fra AAA til CCC-. Og hvis du er på AAA, så har du egentlig ikke
praktisk talt null risiko for konkurs, og de måler dette. De måler på en måte de selskapene som er i den gruppa, måler mot gjerne historiske tall. Når det gjelder rente, altså sånn at når du da ser på likviditetsfond, så har de type, såkalt investment grade, altså de har selskapet som har dobbelt, trippel, eller dobbelt A av minus, for eksempel DNB,
Den B tror jeg er på AA. Equinor tror jeg er på AA minus, muligens. Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg sier akkurat nå. Du kan ikke se spørende på meg i hvert fall. Jeg tror ikke på meg. AA og AAA er batterier. De er høyt oppe. De er sånn norskbaserte høyrentefondene. Da tror jeg ikke vi skal gå inn på junk bonds og sånt, for de kjøper de som har høy risiko for... De som er interessert i det, de vet hva det er for noe, tenker jeg. Men norskbaserte, de låner typisk uten penger til selskapet som ligger mellom BB pluss og kanskje B minus.
så er det ikke sant at du ikke er nede på å se en gang. Altså der finner du, du finner jo også store selskaper som Beto Holding, du har Intrum, altså type inkassoselskapet, som er ikke nok av og til historisk kastelitt, men sannsynligheten for en konkurs, den vil typisk da i de tilfellene variere mellom type 0,5-9%.
9 prosent, det høres jo ganske mye ut, men de har jo da mange papirer, kanskje 30-40 papirer, hvor da de har noen som har høy konkursrisiko, men vi snakker jo fortsatt om 9 prosent bare, mens andre er på 0,512, ikke sant? Og denne sannsynligheten er basert på historiske tall for selskap som er låget på samme rating da.
Og ja, altså dette er jo mye høyere risiko enn for pengemarkedsfonder, men tross alt ganske liten risiko for mystelig hold, for i hvert fall mesteparten av porteføljen. Og
I og med risikoene er høyere, så er også disse selskapene nødt til å gi langt høyere rente, så de er et sett nødt til å utstede obligasjoner med 8-12% rente, kanskje, som er jo selvfølgelig langt høyere enn det du kan få for en sparekonto. Og så må du da...
ta høyde for da, at disse fondene i stor børsuro kan falle en del, som jeg sa. Ja, halvparten av det som kanskje skjer i et vanlig aksjefond. Bare for å ta som et eksempel da, Høyre Interfondet Landkredit Ekstra, de hadde for eksempel, altså
Hvis du ser på den løpende to års avkastningen, så var den negativ i forhold
bare åtte av totalt 64 observasjoner mellom 2012 og 2022, og ingen treårsperiode har vært negativ ifølge forvalteren selv, ikke sant? Sånn at det er forskjell fra oss aksjefond, så kan du være i dette markedet, men noe kortere tidshorisont, rett og slett, i høyreinterfondene. Og
som jeg har sagt, løper akkurat nå rundt 8-10% avkastning. Skal vi gi noen gode fonder da? Ja, det kan vi godt. Ser du på, og da ser en gjerne mot både avkastning, men også litt hvilken risiko de tar. Da har du, og vi fokuserer jo på det norske, da har du krafthøyrente, du har
Heimdal Høyrente, jeg er glad i holdbar kredit, de hadde et lite feilskjerm, men nå ser du på historikken der, plutselig for et par år siden, så dupper det ned, og da er det selskapsspesifikt. De satser ganske mye på
hadde en del obligasjoner i Intrum som da på den tiden og fortsatt nå litt i sånn finansiell hadde i hvert fall finansielle problemer og da ser du det igjen altså de kanskje gikk litt offensivt verks der, men de har klart hentet seg igjen og det var vel en sånn restrukturing der som gjorde at de kom ikke så aller verst ut av det, i hvert fall hvis du er langsiktig så har så Holberg Holberg og ditt vært veldig bra da
Hvis du vil høre litt mer praktisk hvordan et rentefond fungerer, så kan du spore deg, det blir jo 120 episoder tilbake, men vi hadde besøk av Cathrine Foyen i Artic.
som snakker litt om Inge, som er forvalt til, erfaren er forvalt til. Hun har jo Arctic Nordic Corporate Bond, som også er levert veldig bra. Da har de jo nordiske papiret, men det kan også absolutt være verdt å se på. Du har First High Yield, som også er et godt fond. Jeg tror også, lurer på om det er Heimdall også, som har satt seg på et nordisk høyrent fond, som også virker veldig
veldig spennende. Sånn generelt da, det du bør passe på, du bør selvfølgelig se både på historikken, men ikke minst, dette er litt sånn, nevnte Katrine Fein, hun har jo vært med i, og vært renteforvalter i
Ja, i hvert fall var jeg i finanskrisen og begynte vel lenge før det. Det er klart det er et kjempepluss for en forvalter, at vet hva man har vært i også de litt tøffe tiderne. Ikke minst fordi at fondet må klare å håndtere den, vi har snakket om kreditrisiko, vi har snakket om renterisiko, men det må også ligge...
håndterer det med en kallet likviditetsrisiko at de faktisk kan håndtere inn- og utgangen fra fondene folk selger gjerne med begge hendene når det blir...
Røftsjø, og da må faktisk også fondet klare å ha god nok likviditet, ha penger til å betale ut fondsparerne sine uten at de er nødt til å selge regn i regnverd. For da får de jo svært dårlig betalt hvis de er nødt til å gå ut og selge applikasjonene sine på grunn av høy innløsning. Det er bare sånn lite tips også. Hvis du
Det er langsiktig. Det kan være verdt å se på disse fondene som har en sånn type månedlig innløsning. Det betyr at du er nødt, hvis du skal ha ut pengene, å si fra en måned eller to i forkant. Det høres jo i utgangspunktet som et dårlig salgstriks.
Ja, du kan komme hit i fond. Fordelen med oss er at du må gi en eller to måneders varsel før du skaper pengene. En bank på femtetall, dette. Nå kan du komme inn til banken og ha en time hos din bankfunksjonær. Men det
en fordel hvis du er langsiktig, fordi at da slipper du det da slipper du nettopp at fondene er nødt til å selge applikasjoner med begge hendene ved korte, krappe markedsvingninger rett og slett. For det tærer, det kan tære veldig på
på fondene, og da er den fordelen enten å gå for et fond som har den type struktur, eller selvfølgelig, men det er jo gjerne at fondene har veldig høy minstetegning, gå for fond som primært har institusjonelle kunder, men det er vanskelig å, ja, det er vanskelig å dekode det kanskje for folk flest. Ja.
Og så har du vel noe å si om du har noen 10 000 der, eller om du har noen 100 millioner der også? Det er jo ganske store fond, noen av disse rentefondene også. Noen har jo mange millioner som minstetegning, men de som jeg nevnte nå, de er jo på mye mer druele nivå. Er det noe mer vi skal snakke om rentefond nå da, Halger? Du synes det er bra?
Nei, det er som sagt en fornuftig plassering både for penger som du egentlig ikke skal ha i markedet så lenge, som en bufferkonto, men også som en del av en landsiktig spareplan, nettopp på grunn av denne her såkalt gratis-lunchen du får ved at obligasjonsfond tenderer ofte til å bevege seg litt motsatt av aksjemarkedet. Så selv om kjernestrukturen i mye av det vi snakker om, Andreas, er
for å sitere gamle sparkenommen i Nordnet Bjørn Ørik Settem, 100% aksjefond til jeg dør, som han sier. Helt enn å begynne å jobbe med rentefond da. Ja, ja. På privatsparingen er det fortsatt 100% aksjefond for Bjørn Ørik. Det kan nok være fornuftig for en vanlig pensjonsspare, gjerne for frie sparinger, men litt mer utvidet sparing, eller kortsiktig sparing, så er rentefond veldig, veldig bra.
Og jeg så, siste apropos her, jeg så på to yngre kollegers pensjonsprofil nå, for her for en dag, hos Storbrød, som alt dette her er registrert i, jeg tror det var 50% renter for en som ikke har fylt 30 engang. Er det nok renter, eller skal det være mer renter, Algar? Jeg forstår 100% renter, ja da. Nei, nei. Det bør være det, absolutt. 100% aksjer, i hvert fall før du fyller...
Helt til du fyller 60 år, eller? Nei. Til du dør. Til du dør. Som Bjørn Eik sier, så kan vi, jeg tror vi trenger en helt podcast for det. Det har vi faktisk også. Jeg tror jeg hadde han som gjest for noen år siden, vi har holdt på i ti år, Andreas. Hva er det vi ikke har hatt podcast om, Halger? Jeg tror vi hadde fokus på, hvis ikke så tror jeg jammen jeg skal invitere han igjen for å
for å gå enda ned inn i rapid trollet 100% aksjefond tilgjengelig. Da gir vi oss 100% rentefond denne gangen her. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svarepsode, og så er vi tilbake igjen neste torsdag med nye problemstillinger. Kanskje kommer det rentefond da? Hvem vet? Hvem vet ikke jeg? Hvem vet ikke du? Men vi er jo også tilbake på alle mulige plattformer om uka. Ha det bra.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Salgsknappen gikk varm på flere fondsplattformer i årets fire første måneder. Hvor forsvant pengene, og var det så lurt da? Enten har du allerede fått feriepengene, eller så er de ikke så langt unna. Hallgeir gir deg noen gode råd til hva du kan gjøre med pengene.
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.