Sommerspørsmål: Investere etisk, betale billån med studielån og flytting av aksjesparekonto
00:03
Odin fikk et nytt hjerte som treåring etter å ha vært livstruende syk, og oppfordrer andre til å bli organdonorer.
06:00
Podcasten tar opp viktigheten av organdonasjon og diskuterer økonomiske strategier for studielån og investeringer.
12:34
Diskusjonen dreier seg om skatteutsettelse i investeringer og hvordan man pakker en ideell piknikkurv med mat og drikke.
Transkript
Point
En familie i sorg ga Odin livet tilbake – hjertet han fikk tilhørte et annet barn.
Fra reklamen for organdonasjon: donasjon kan redde liv og skape mening selv i sorg.
Studielånet har egenskaper som ingen andre lån har – lav rente, rentefritak under studiene og gratis livsforsikring.
Argument for at studielån kan brukes strategisk til å betale ut dyrere lån.
Å bytte et lån på 9,5 % med et lån på 5,1 % som er rentefritt under studiene, bør være en no-brainer.
Men husk at slutsummen over 20 år kan bli høyere enn for et bilån nedbetalt over 2-4 år.
Aksjesparekontoen er ikke en skattefelle – du har fått tatt ut hele det opprinnelige innskuddet skattefritt.
Den såkalte 'ekstreme skattemessige konsekvensen' skyldes at all avkastning er skattbar gevinst.
Fond med god ESG-skår skylder det ofte ikke definerte mål, men at bransjen rett og slett har lavere CO2-utslipp.
Teknologi- og finansselskaper skårer ofte godt på miljødelen uten at det er et aktivt valg.
En perfekt piknikkurv må ha kjølig hvitvin, god ost og en skikkelig dessert – ikke bare frukt.
Humoristisk avslutning med ostanbefalinger som Kraftkar, gorgonzola og gammel gouda.
Påstande
Odin fikk nytt hjerte som treåring.
Fra reklameinnslaget for organdonasjon.
Informasjon om organdonasjon finnes på organdonasjon.no.
Reklamehenvisning.
Nordnet bruker en klassifisering kalt artikkel 6-9 for fond, hvor 9 er høyeste og gjelder fond som har bærekraftige investeringer som ett av investeringsmålene.
Refererer til EUs SFDR-klassifisering.
DNB Klimaindeks skårer dårligere på Morningstars ESG-skår enn DNB Teknologi.
Kan sjekkes mot Morningstars databaser.
Teknologi- og finansselskaper har generelt god ESG-skår på miljødelen fordi bransjen har mindre CO2-utslipp.
Generell påstand om bransjesammenligning.
Noen batteriselskaper har miljøutfordringer knyttet til utvinning av kobolt.
Bekreftet i flere kilder om mineralutvinning til batteriproduksjon.
Den flytende renten hos Lånekassen er 5,1 %.
Oppgitt av podkasteren; kan sjekkes mot Lånekassens satser.
Paul betaler 9,5 % rente på bilånet.
Oppgitt av lytteren Paul i spørsmålet.
Lånekassens studielån har rentefritak under studiene og gratis livsforsikring.
Kan sjekkes mot Lånekassens lånevilkår.
Studielån betales normalt ned over cirka 20 år.
Typisk nedbetalingstid for Lånekassens studielån.
Rolf har et Odin Norden-fond på rundt 255 000 kroner, med opprinnelig innskudd som nå står igjen på 1 200 kroner og avkastning på ca. 254 000 kroner.
Fra skjermbildet Rolfs la ved; tallene kan sjekkes mot dokumentet.
Ved uttak fra aksjesparekonto kan hele det opprinnelige innskuddet tas ut skattefritt, mens avkastningen beskattes.
Samsvarer med skattereglene for aksjesparekonto i Norge.
Kraftkar er en blåmuggost fra Tingvoll.
Kraftkar produseres av Tingvollost i Møre og Romsdal.
Klubb Klas-medlemmer får opptil 30 % rabatt på bord- og taklamper fra Northlight og 20 % på dekorepærer.
Fra reklameinnslaget for Klas Olsson; kan sjekkes mot tilbudet.
Podcasten utgis av VG, med Gard Steiro som ansvarlig redaktør.
Innholdsopplysning fra avslutningen.
Loader
Ingen sa for seg at jeg måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Jeg var uden et øngav, men da jeg fant ut at det var noe som ikke stemte der. Jeg var blå etter fødsel. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kan være organdonor og redde mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også. All informasjon finner du på organdonasjon.no
Hjertelig velkommen til denne spørsmål- og svareepisoden av pengerådet «Sommer spesial».
Og, Alger, vi begynner hos Kjetil, som skriver «Hei, prøver å investere i alle tilfelle en god del etisk. Uten å gi bort penger, hva er fornuftige parametre å se på? Ser for eksempel at fond som Skagen Global og DNB Teknologi skårer bedre enn for eksempel Altavindeksfond og til og med DNB Klimaindeks, og Storebrand ESG Plus og KLP's fond på ESG Risko, og også fond med uttalt bærekraftfokus.»
Til slutt kunne jeg tenke meg at noen penger er med på å gi utvikling der utviklingen strenges, for eksempel Afrika eller India. Umulig å finne noen fond med bærekraftsskår, selv om et globalt indeksfond. Noen tips til fond å titte på? Ja,
Det er jo ulike måter å måle den kalle bærekraft på, og det kan jo være litt forvirrende. For eksempel så bruker jo Nordnet, de bruker en klassifisering på det de kaller artikkel 6-9 for fondene, hvor 9 da er høyeste. Dette er for fond
som har bærekraftige investeringer som et av investeringsmålene. Det går jo an å være snill, men ikke nødvendigvis ha det som et mål i seg selv. Men har man et investeringsmål, for eksempel investere i selskaper som har som mål å redusere karbonutslipp, så kan det være at man blir klassifisert i det som er artikkel 9.
Og her havner for eksempel DNB Klimaindeks.
så skårer de jo faktisk dårligere på Morningstar sin ESG-skår enn for eksempel DNB-teknologi. De har et mål om å være og investeringsmålet er å være og ha og direkte investere i selskapet som skal redusere bonuslippen, så får de da en lavere ESG-skår. Også fordi at ESG skårer jo på mer og måler mer enn bare miljøprofilen.
Og at de skårer dårligere kan jo skyldes også at førstnemte, altså dette klimafondet, kanskje må velge selskapet blant langt flere bransjer og regioner enn et teknologifond.
For i sistnemte fonder, så teknologifonder, så er det jo flere selskaper som er innenfor type tjeneste, konsulentvirksomhet, konsumteknologi, for eksempel Google, hvor det er jo litt enklere å styre klar av miljøutfordringer.
med inntekt av kanskje stort strømbehov. Men du finner også store konsulentselskap, software-selskap, som er i lavutslipsbygg i Silicon Valley, så det er ikke de største miljøutfordringene de blir konfrontert med.
Det gir jo kanskje mindre klimaslipp hvis du sammenligner med mer tradisjonelle industriselskaper. Og generelt så har jo mange selskaper innen spesielt finans, teknologi, en god ESG-skår, spesielt på miljødelen. Ikke nødvendigvis fordi de har definert dette som så himmelaviktig for seg, men fordi de bare er en bransje med mindre CO2-utslipp for eksempel.
så er det jo unntak for dette også. Det finnes jo teknologiselskap, eller batteriselskap også, som har litt sletthusterik, for eksempel til utvinning av kobolt. Det er jo miljøutslipp knyttet til batteriproteksjon, og så videre.
Når det gjelder akkurat spesifikt Afrika og India fond som skal ha en god ESG-skår, så ser jeg utfordringene med at det er få fond tilgjengelige via i hvert fall norske plattformer og kanaler hvis du skal være så spissa inn mot de regionene. Og der kan en eventuelt se på hva som tilbys via utendanske fondsplattformer. Det er jo noen få...
målrett av Afrika og India for eksempel hos Nordnet og andre plattformer, men jeg ser ikke i hvert fall når jeg sjekker fort noen Afrika-fondene, så er de enten ikke klassifisert eller har en ganske lav ESG-skår. Men sjekk litt på hva du kan få gjennom utenlandske fondspatformer, selv om kostnaderne er jo kanskje noe høyere via disse, og du tar jo også en
Det er jo også et valutaspørsmål her.
Ingen sa for seg at jeg måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Jeg var unødt til å unngå, men da jeg fant ut at det var noe som ikke stemte der. Jeg var blå etter fødsel. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kunne vært organdonor og reddet mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også. All informasjon finner du på organdonasjon.no
Vi fikser det!
Paul, han skriver, hei, jeg er fast ansatt som lektor, men vurderer 60 studiepoeng fra høsten i kombinasjon med jobb for å få stillingsopplikk og høyere lønn. Spørsmålet mitt er om det bare er å søke fullt lån hos lånekassen for dette året. Har bolig, studie og bilån fra før, men tanken er å bruke nytt lån fra lånekassen til å betale ut bilånet. Er det bare fordeler med dette, eller er det noen baksider jeg overser?
Ja, og Paul opplyser også med at flytende rente på lånekassen er nå 5,1, og bilånet han betaler er jo helt oppi 9,5. Så det er klart, det gir jo mening å betale ut bilånet med studielånet. Og brukt fornuftig, så ser jeg bare fordelen med dette å ta opp dette studielånet for å betale ut dyrere lån. Fordi studielånet, det har egenskaper som ingen andre lån har. Altså,
Gratis hjelpsforsikring, det har lav rente, rentefritak under studiene og så videre. Så du betaler jo normalt ikke noe rente mens du studerer. Så bytte et lån med 9,5 med et lån med 5,1 er jo fornuftig, og spesielt hvis det er rentefritt under studiene, så bør jo dette være no-brainer.
Men, hvis du ender opp med å betale ned dette lånet, og det gjør man jo gjerne over 20 år, sammenlignet med å betale ned bilånet ditt, selv om det er høy rente, over for eksempel 2-4 år, ja, så vil slutsummen bli langt høyere for studielånet når en spesifikt sammenligner disse to alternativene.
Så kan en da spørre seg, ok, ja vel, betyr det at det er bare å betale ned studielånet da, ganske smulig da, etter du har fått det og betalt ned bilånet? Nei, dette blir jo enda mer komplisert, fordi at det er klart, når du også har andre lån som du opplyser at du har, for eksempel boliglånet, så vil jo det antagelig ha høyere snittrente enn studielånet.
Så derfor vil jeg prioritert også boliglåne, framfor ekstra nedbetaling av studielånet. Med andre ord, oppsummert, punkt 1, ta opp studielån. Punkt 2, betal ned bilånet. Punkt 3, bruk det du sparer på terminbeløp, bilån, til å betale ned boliglånet ekstra. Så ikke la dette bli en sånn sovepute, men bruk det til å for eksempel betale ned
etterfølgende lån etter bilånet. Rolf, han har et spørsmål til deg, Hallgeir. Han skriver «Jeg har flyttet et fond mellom to aksjesparekontor hvor det var betalt inn rundt 90 000 kroner på en avtale med månedlig sparing avsluttet for noen år siden. Dette har til synlatende ekstreme skattemessige konsekvenser».
Kan du si noe om hvilke beregninger som ligger til grunn, og om dette betyr at aksjesparekontoen er en felle som låser deg til en bank, om du ikke vil risikere å få så godt som hele innskuddet beskattet som avkastning? Ja, og Rolf Leggeved er en skjermdomper som viser at han da har et Odin Norden-fond som nå er på rundt 255 000 kroner,
Og så står det, og dette blir litt sånn, man kan bli litt lurt da, for det står at opprinnelig innskudd er 1200 kroner, og avkastningen er da 254 000, så det gjør jo en avkastning på nesten 20 000 kroner.
Så gode har ikke Odinorden vært. Men det fremkommer sånn rett og slett fordi at her har nok Rolf tatt ut nesten hele det opprinnelige innskuddet, så det gjenstår bare 1200 kroner altså, og hele avkastningen, så man kan bli litt lurt der.
Og da har man altså anledning til å ta ut også det siste del av innskuddet, det opprinnelige innskuddet på 1200. Når man begynner å høste av avkastningen, så må man betale skatt på denne. Og det er ikke en skattefelle, det er jo sånn aksjesparkonto når du husker at du har fått tatt ut hele opprinnelig innskuddet ditt skattefritt, og latt gevinsten stå igjen i disse årene.
Så det gir ingen utilsiktet effekt, vil jeg si.
Deremot så kan den jo få en innlåsningseffekt hvis den har et fond stående utenfor aksjesparkonto. Det er jo mange som har erfart, de glemte å overføre sine fond til en aksjesparkonto. Og så ser de at dette fondet er jo et fond som presterer ganske dårlig, eller ganske dyrt, kanskje har ikke lyst til å flytte for et aktivt sendt indeksfond, men har det stående på en såkalt fri fondskonto.
Og da, hvis den har, hvis dette fondet har prestert dårlig relativt til andre fond, men du har spart i så mange år at det likevel er en ganske stor skattbar gevinst, så kommer den jo i et dilemma, skal jeg ta den skatteregningen allerede i år for å ta dette byttet, eller skal den bli værende i fondet, heter det du tar ut pengene for godt, for da vil du jo faktisk også la skatteregningen stå der, og du har
større totalbeløp stående i aksjemarkedet enn hvis du altså bytter om å betale ut en god del av dette beløpet i skatt. Det
det gir egentlig en slags innlåsningseffekt. Hvis du fortsatt har mange, mange år igjen å spare, så kan det likevel være verdt å ta den ... Nei, unnskyld, hvis du har veldig mange år igjen å spare, så vil det jo også være en fordel å ha og utsette skatten så lenge som mulig. Så i det tilfellet gir det innlåsningseffekt, men ikke sånn jeg ser det i Rolfs tilfelle.
Takk skal du ha, Algeir. En ting jeg har lurt mye på er når du skal pakke en piknikkurv. Hvordan ser en perfekt piknikkurv ut i dine øyne?
Tenker du da på hva du skal ha? Jeg tenker mest på mat og drikke, ikke hvordan den fysisk ser ut. Men jeg ser for meg deg, stråhatt på, som vi har sett på Instagram, og du har en stor, deilig kurv som bare bongner av ting. Hvordan ser du, du skal ha med familien på stranda, hva har du i kurven din?
Ja, nå kan vi jo velge akkurat som vi vil selv, siden ungerne har egentlig alltid likt nesten den samme maten som vi. Ikke tenk på ungene, tenk på deg selv. Ja, god ost da. Masse god ost da. Jeg er ikke så glad i, og så må det jo være at jeg er allergisk mot lunka hvitvin, og her snakker vi om hvitvin og eplemost, og uansett så må det være en måte hvor jeg har dette nedkjølt.
Så det må i den piknikorven være mulig å ha noe isbitte eller noen måter for å kjøle ned og holde den vinen og den eblosen konstant kald. Det er kjempeviktig for meg, Andreas. Men ellers salami, godt brød, gjerne baguette, gjerne noe lett lov, rødrosmør, en paté,
Og kanskje, jeg er jo en dessertmenneske også, så det må jo være noen gode desserter til slutt. Ikke bare frukt, som er det de kjedele menneskene sier. Det er ikke sånn at jeg bare hiver noe i frukt. Nei, er du gæren, du skal ha litt panacotta, eller du skal ha en liten kake, da er jeg lykkelig. Du nevnte ost. Hva er dine topp tre ost? Jeg har sikkert blåmigost, heller gorgonzola enn rockefår kanskje.
Det er mye god norsk ost. Kraftkar er jo en fantastisk blå myggost oppi fra Tingvold. Og ellers hollandsk gammel vellagra gauda synes jeg er fantastisk. Og så må vel vi ha noe litt flytende, så da velger jeg meg en god og veldig gammel flytende, kanskje Camembert, eller hvis det er i den tida, den sesongen, en måned i år.
Mont Dora? Den skal varmehandles, så om du har med deg noe varme, har med deg en liten gripe. Det gjør vi rett før vi går ned på stranda. Det hørte ut som en nydelig piknikktur, Halgeir. Takk skal du ha. Vi er tilbake igjen med nye spørsmål og nye svar og nye sommertips fra selveste Kvatsheim neste torsdag på alle plattformer. Skal du si noe?
Jeg glemte julebrunost. Den skal selvfølgelig også være med. Jeg er selv i denne karga som må julebrunosten være med. Svett og god! Ja, det har ingenting å si. Julebrunost og ost og hvitvin og alt, det blir så bra det. Vi er tilbake neste torsdag. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klaas Olsson, Kundradio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!
Sommerspørsmål: Skattefrie aksjegevinster, bruke studielån som egenkapital og valg av aksjefond
Hallgeir svarer på spørsmål fra lytterne, og gir et overraskende tips til deg som er på ferie i Oslo.
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro.