Hjertelig velkommen til denne sommerspesialen av Pengerådet. Gjennom hele sommeren svarer Halger på spørsmål som har kommet inn fra lyttere og lesere. Vi begynner hos Vemun denne uken, Halger, og han skriver hei. Halger, jeg følger porteføljeanbefalingen din med 75% global indeks, 15% KLP-aksjefremvoksende markeder flerfaktor,
og 10% kål på aksje, global og small cap flerfaktor. Den siste tiden har i midlertid flerfaktorfondet ligget en god del bak de vanlige indeksfondene. Med en sparhorisont på 10-15 år, ville du fortsatt valgt flerfaktor i dag, eller mener du at rene indeksfond nå er et bedre valg for passiv langsiktig sparer?
Ja, det stemmer det at de siste månedene har indeksfondene i både fremvoksenmarkedet og small caps, de har gjort det noe bedre enn flerfaktor, etter at de har en større vekting i selskapet som produserer råvarer til AI, altså type dataprosessorer, grafikkort og så videre. Og her har rett og slett ikke flerfaktorfondene hengt like godt med
Indeksfondet kan jo ha en andel på hele 15 prosent da, for eksempel i taiwanske TSMC som har hatt en veldig god vekst siste halvåret, mens faktorfondet til KLP har 9 prosent.
Det er fortsatt en svært høy andel for ett selskap, men du går da glipp av noe avkastning som følger av at man velger sånn sett å undervekte seg. Jeg synes likevel da, jeg blir litt nervøs når...
Når et selskap skal utgjøre så mye som 15 prosent av fondet mitt, så jeg tenker at det skal kunne leve likevel greit med at konsentrasjonen er litt mindre i et flerfaktorfond enn den er i et indeksfond, og leve med at det kan gi en periodelavere avkastning.
Dette flerfaktorfondet til KLP virker jo heller ikke som i for eksempel det koranske SK Heinex, som er en annen børsrakett av nevnte grunner, at de produserer rett og slett råvareder i
Dette kan gå begge veier. Hvis du har en børsnedgang i denne sektoren, i disse selskapene som er undervektet i flerfaktorfondet, så får du en bedre avkastning enn sånn sett i flerfaktorfondet. Som sagt, jeg er skeptisk til å ha opp mot 15% i ett selskap.
Når det gjelder small caps-fondet, så er det nok sannsynligvis en lignende sektorvekting som er utsakshivende, altså mye mer A i råvareselskapet i indeksfondet versus fler faktorer, selv om maks-andelen i disse fondene er på et helt annet nivå. I small caps er det for begge, både fler faktorer og indeksfondet, så er det vel rundt 1-2 prosent maks i de aller største selskapene.
Skal vi se på dette på siste fem år, så har fler faktorer fortsatt levert klart bedre i begge kategorier, både for fremvoksne og i SMB. Så jeg vil nok ikke roke helt om bare etter noen få måneders historikk, men det er klart, samtidig, altså lang sikt, så...
Det er sannsynligvis ikke utgjør noen voldsomt store forskjeller på lang sikt, og det viktigste er at du faktisk er i disse to sektorene med et fond, uavhengig om det er flere faktorer eller et rent indeksfond. Vi går til Kato, og han har et kort og kosy spørsmål. Skriv hei, jeg vil starte med aksjer, 3000 kroner. Hvilke burde jeg gå for? Og så 3000 i fonden.
Enkelt og greit. Ja, jeg skal ikke komme med noen konkrete aksjeråd, men jeg anbefaler gjerne å sjekke ut de månedlige rådene fra dine penger og sitt teknytta, eller sine teknytta med Klarhus. Det har vært en suksess, men vi videreformidler jo bare den porteføljen som de anbefaler. Pass, altså du har 3000 kroner, du må likevel passe litt på så at du ikke velger for mange selskap, i hvert fall ikke starten, fordi at
Kortasjen, altså det du betaler megler for å kjøpe og selge enkeltaksjer, den er jo gjerne fast på mindre beløp. Og da risikerer du at ganske mye av avkastningen rett og slett forsvinner i en sånn kostnad hvis du fordeler dette på flere selskaper. Når det gjelder aksjefond, hvis du kan holde fondet i minst fem til ti år, så vil jeg valgt et globalt indeksfond.
Vi går til Even som skriver følgende. Halla, stor fan av podcasten. Lytter hver tirsdag og torsdag. Jeg leier ut hybil i kjelleren av eneboligen min hele året. Skattefritt bor i en stor by. Og vurderer å leie ut hoveddelen vi bor i fra juni til august. Vil dette utløse skatt for hele året?
Skråstrekk all utleien, eller vil den skattepliktige utleien kun være de månedene jeg leier ut hele boligen? Ja, dette er et kjempegodt spørsmål som kanskje kan overraske deg litt på svaret, men jeg tror litt forsiktig her. Det avgjørende spørsmålet, nå har vi slått frem at den hybelen i kjellene er mindre enn halvparten av utleievardien, så den er skattefri for hele året.
i utgangspunktet. Men så det som kludrer det kanskje litt til, er at du leier ut hoveddelen i noen måneder. Og det avgjørende spørsmålet her, Even, er jo hvordan du leier ut. Er det korttidsutleie, altså typisk sånn Airbnb-utleie, typisk grensen, altså settes gjerne under 30 dager per leieforhold. Ja,
Ja, da er de første 15 000 i årlige inntekter, de er skattefritt, og så beskattes du 85 prosent av overskytende beløp, som det heter. Det er korttidsutleier.
Eller er det langtidsutleie? Altså leier du ut i disse sommermånedene 30 dager eller mer sammenhengende i et leieforhold. Hvis du gjør det, hvis du leier ut hele boligen, og leieintektene øverstikker 20 000 i året, så blir denne utleien skattepliktig. Så
Hva skjer med kjellene da? Jo, hvis du holder deg til korttidsutleie, Airbnb i hoveddelen altså, så skal du være all good for også skattefri utleie av kjellene. Selv om du altså leier ut hele boligen om sommeren. Men hvis du leier ut for eksempel til bare en eller to leietagere i over 30 dager sammenhengende,
Og i tillegg, den leien tenkte å øvestikke 20 000, så risikerer du faktisk at kjellerleien også blir skattepliktig, ikke bare for sommeren, men for hele året. Så med andre ord, jeg ville nok gått for typ Airbnb i sommermåndene for å være helt sikker på at du ikke får noe skattesmeld på kjellerhybelen din.
Men sjekk også med Skatteetaten for ditt konkrete tilfelle. Det er generelt et ganske godt råd, og de kan gi ganske rast og gode svar via chatten som de har på skatteetaten.no.
Bra, og nå tenker jeg de som har hørt på alle spørsmålene hittil, lurer fælt på hvilken by, Hager, det var du gikk deg bort i. Og hvis du drar frem Bryne nå, eller noe sånt da. Nei, da har du misforstått det. Jeg liker å gå meg bort i alle byer. Jeg gjør det alltid. Ja, men nå spørsmålet, tenk hvis vi har gått nå, og så har du noen gang gått deg bort i en fremmed by og likte. Så du går alltid bort. Ja, jeg gjør det. Det er vilje. Det er den godheten
gode feriefølelsene jeg kan få når jeg har gått med en gvill et sted. Er det med noe innfra? Er det planerer du går og plystrer litt og så, hei, her er et fint hus og en kirke, skal jeg gå inn her og ta en titt? Er det sånn du gjør det? Jeg gjør det. Men hvilken by er det du var mest fornøyd med denne strategien da?
Barcelona. Ja, det gikk med vilje. Så er det klart at den skal jo, hvis du er litt skvetten, så kan det være, og det hendte også der, at jeg forvilder meg inn i et strøk som, ja, der de ser litt sånn
Du føler litt svett rett og slett, du går litt raskere, men stort sett så synes jeg det er en fin måte å oppleve en by på, ikke ha nødvendigvis en plan, bare gå trask, så plutselig er du i et nabolag der det ikke er noen andre turister, det er fint. Hva synes du om storbyferien nå på sommeren, forresten?
Nei, nei, nei, fy av meg. Alt for varmt, stort sett. Ja, det lurer jeg på. De som drar til Roma midsommers, de skjønner ikke helt hva... Ja, da kan du hvertfall ikke klage over at det er varmt. Nei, kanskje det. Men man kan jo klage over at det er få pengerådepisoder i løpet av døgnet. Det er 50% færre enn det pleier å være, men vi holder hvertfall gående gjennom hele ferien, og er tilbake allerede neste torsdag med nye spørsmål og nye svar. Takk for at du har vært med.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.