Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
I dag er vi så heldige å ha lege Vassim Zahid med oss som gjest. Han er spesialist i indre medisin med grenspesialisering innenfor kardiologi. Han er forfatter og har skrevet tre bøker. Han har en svært populær YouTube- og Twitterkonto med 10 000 vis av følgere. Han er med i TV-program og er foredragsholder. I tillegg til dette er han firebarnsfar og ekte mann.
Hjertelig velkommen, Vassim. Tusen hjertelig takk. Det var litt av en introduksjon, så nå er jeg jo veldig gira på å levere her. Ja, det er litt av en introduksjon, og jeg fikk ikke med meg alt en gang. Når jeg satt meg ned og leste meg opp om deg, Vassim, så ble jeg ikke bare veldig imponert, jeg ble også...
Veldig inspirert over hva du har fått til på så kort tid. Hvordan legger du egentlig opp tiden din sånn at du får tid til alt dette? Jeg husker jo dette ordtaket som de brukte mye i brexit-avstemningen, at no man is an island, altså du er ikke alene. Du kan ikke gjøre sånne ting og være så aktiv og få til så mye helt på egenhånd. Du er avhengig av gode hjelpere da.
Og for min del så er det en kjempesnill kone og familie som støtter opp om det jeg gjør og avlaster meg på andre ting. Så uten dem så hadde det ikke vært mulig. Så man må ha gode støttespillere rundt seg. Og så er det jo sånn at jeg er nok glad i å gjøre mye ting. Å være opptatt og bli rastløs hvis jeg ikke har noe å gjøre. Så jeg liker å...
fylle alle halvtimen og timene som er ledige med ting som kan gjøres. Og den kombinasjonen har nok gjort at jeg har gjort mye. Og så er det sikkert en del flaks og uflaks også, at du har vært på de rette stedene til de rette tidspunkt, og fått sjansen av noen, og
For eksempel, noe av det aller første som jeg gjorde i media, det var jo at jeg fikk en fast spaltistjobb i VG Helg. Og den gang så var det Marte Spurkland, som jo også er forfatter og TV-personlighet, som ga meg en sjanse. Jeg var helt ukjent, men hun hadde sett meg skrive på Facebook og sånt, og ville at jeg skulle begynne å skrive i VG Helg. Og det var en kjempe sjanse å få. Så ja, litt heldig, litt dyktig personlighet.
litt medhjelpere, litt arbeidsom, så er vel det som er hoppskriften. Ja, men hva er det som driver deg? Det som driver meg, det er nok litt forskjellige ting. Jeg tror du må være litt glad i oppmerksomhet, skal være ærlig og innrømme det. Hvis man vil ha et navn i offentligheten, så må man nok trives med det, at det er fokus på det, og det gjør jeg.
Men det som driver meg mest, det er at hver gang jeg sitter og leser en interessant artikkel, eller ser et interessant TV-program, eller har lest en bok, den første tanken min er at dette må jeg dele med andre. Sånn er det for meg også. Er det? Ja. Ok. Da vet du hva jeg mener. Jeg vil skjønne at «åh, kult, dette må jo alle vite». Ja, ja.
Og det er ikke sikkert alle har lyst til å vite det, men jeg tenker at dette må jeg bare dele. Så det er på en måte det formidlingsbehovet. Og så er jeg bare veldig fan av vitenskap og kunnskap. Jeg er jo helt sånn crazy etter kunnskap. Kona mi har jo bemerket at hver gang vi sitter og prater om noe, og hvis det er noe som er litt uklart, så må jeg slå det opp med en gang, for jeg må vite det. Så jeg er veldig sånn kunnskapshungrig. Ja, så det er vel de tingene.
Ja, sånn er det også. Den stakkars familien min, jeg har jo holdt foredrag for de når vi samles i jula og påske, så jeg sier «I dag skal vi ha foredrag om søvn!» Og så er det om mat, så de har jo blitt litt sånn smågerne av det, så det er bra at jeg har denne podcasten og kan dele det jeg lærer her. Men det var artig å si.
Ja, du har jo nettopp gjennomgått COVID-19 og har delt av det på YouTube. Hvordan går det med deg nå? Jo, jeg var jo uheldig og fikk COVID-19 i midten av januar, og det var liksom uka før jeg skulle vaksineres. Så det var jo utrolig ærgelig. Men så var jeg også heldig fordi jeg fikk et veldig mildt forløp.
Hadde aldri feber, aldri hoste, aldri tungpust, som på en måte er de alvorlige symptomene. Jeg hadde litt ubehag i halsen og etter hvert litt frysning i året og kroppssmerter som varte noen dager. Og så mistet jeg luktesansen, og det påvirker jo smaksansen. Men etter de ti dagene med isolasjon så var jeg egentlig frisk og tilbake og jobbet med en gang og trening og
Men denne luktesansen er fortsatt ikke tilbake. Så det er sånn at jeg kan åpne en helt fersk kaffeflaske, og det vet vi jo alle er en veldig deilig og sterk lukt egentlig. Men jeg kan putte nesa mi oppi og kanskje bare ane en svak eim av noe kaffe lignende. Når jeg drikker kaffe så smaker det egentlig ikke heller så veldig godt. Litt sånn bittert varmt vann. Ja.
Så smaksansen og luktesansen er ikke helt det, men det er plagsomt, men det er ikke så veldig plagsomt egentlig. Er du bekymret for at den ikke kommer tilbake?
Jeg tror den kommer tilbake. Jeg er jo veldig sånn som stole på vitenskapen, og det de sier er at halvparten av de som mister den får den tilbake innen fire uker, så jeg har fortsatt en uke igjen hvis jeg skal komme i den halvparten. Og så sier de at 95% får den tilbake innen seks måneder. Så jeg tenker at det er gode sjanser for at jeg er en av de 95%. Så ja, jeg håper den kommer tilbake. Det er bra å ha den måten å tenke på. Ja.
Ja, før dette intervjuet så leste jeg jo boka «De hemmelighetene slik lever du godt lenge». Kjempebra bok. Tusen takk. Og i boka så skriver du blant annet om de fem blåsonene. Og jeg synes det er kjempespennende å lese om de. Kan ikke du fortelle hva er egentlig de fem blåsonene? Jo, det var en amerikansk journalist som interesserte seg for...
områder i verden som hadde den høyeste tettheten av 100-åringer, og også folk som holdt seg friske veldig lenge. Han reiste rundt omkring i verden og prøvde å kartlegge disse områdene og kom frem til fem distinkte områder som var helt forskjellige fra hverandre geografisk, kulturelt sett. Et sted var Okinawa, borte i Japan der.
Også var det et par steder i Middelhavet, det var vel Sardinia og Ikaria i Hellas. Så var det et sted i Costa Rica, og et lite område utenfor Los Angeles. Og det som var med disse stedene her, det var at for det første så var det jo den høyeste tettheten av hundreåringer, men ikke bare levde de lenge, de hadde gode liv, de holdt seg friske, hadde lite sykdom.
Og journalisten interesserte seg for hva det var disse menneskene gjorde som gjorde at de hadde så god helse og levde så lenge. Og det som er interessant er at selv om dette er helt forskjellige steder for øvende som ikke har noe med hverandre å gjøre, så var det visse trekk som gikk igjen i livsstil. Og det de gikk på var at dette var folk som i stor grad spiste plantebasert, ikke vegetarianere.
men spiste mer plantebasert enn kjøtt. De spiste forholdsvis lite spasjomlig, og så var de fysisk aktive. Ingen av dem gikk på treningsstudio, men at de hadde en livsstil som var aktiv, enten fordi de bodde på et slikt sted, at man måtte gå en del for å komme til butikken eller til familien, eller at de hadde arbeid, for eksempel det å jobbe med jordbruk, som kredde en del fysisk.
Eller at de hadde hobbyer som også krevde at de måtte bevege på seg. Og så var det også det som gikk igjen, det var mange som hadde en mening i livet, en lydenskap, noe som ga dem en grunn til å stå opp hver morgen og ville komme ut og gjøre noe. En sånn drive. For noen var det troen deres, for andre kunne det være en hobby. Men et eller annet som gir deg en grunn til å leve.
Og det siste som gikk igjen, det var dette her med gode relasjoner. Mange av disse her bodde i store familier, hadde mye folk rundt seg, flere generasjoner, mange som samles rundt middagsbordet. Så det å på en måte ha gode venner og familie rundt seg, var også en av de tingene som på en måte...
kanskje gjorde at de levde lenge da. Så disse tingene gikk igjen, og da konkluderte jo da denne journalisten at dette her måtte være hemmeligheten til å leve lenge. Men jeg tenker at en ting er greit å se på de som har klart seg, men du kan ikke bare se på dem, for da får du en såkalt, det vi kaller for survivorship bias. Hvis du bare vurderer de som har klart seg, så vil du jo få et litt skjevt inntrykk av hva det er som hjelper da.
Så i boka mi så jeg også på de tingene som gjør at vi ikke lever lenge og ikke holder oss friske. Og hvilke sykdommer det er som tar flest liv i alt på ung alder. Og da var det jo mye livsstilssykdommer. Det er hjertekarsykdom, kreft, diabetes, overvekt, fysisk inaktivitet. Så jeg tok for meg både de tingene som hindrer oss i å ha gode og lange liv, og de som gir oss
lang og god liv, og slo de to sammen og prøvde å suge ut hva det er som skal til, hva som er hemmeligheten. Ja, den er verdt å få med seg, altså. Fikk mange gode tips. Og det jeg synes var litt artig med disse fem blåsonene som du prater om, det var jo at det var en god del forskjeller eller ulikheter. På Sardinia så drakk de mye geitemelk og spiste geitost. I Okinawa så var det søtpotet som var veldig populært. Og
I Luma Linda i USA var de opptatt av å drikke veldig mye vann. Og så hadde de en siestan i karia. Så det var jo en del forskjeller. Men de likhetstrekkene som du sa, de hadde gode relasjoner, de spiste plantebasert, men de hadde litt...
animalsk protein i tillegg, men det var ikke ofte de spiste det. Det var et par dager i uka, eller? Ja, eller til festmåltider, eller en gang i måneden, eller noe sånt. Ja, også det her med at de hadde en mening for å stå opp. Det er veldig spennende. Har du inkorporert noen av disse hemmelighetene i Ann Førselstein som du skrev om? Nei, du vet, det er jo sånn med oss leger at vi ...
Vi sier ofte, vi gjør som vi sier, men ikke som vi gjør. Jeg prøver å ha en sunn livsstil. Jeg prøver å trene og spise sunt, men jeg går ikke og tenker så veldig mye over at jeg må ha et kosthold som består av så mye av disse tingene. Det flyter litt sånn automatisk, tenker jeg.
Eller at jeg stresser med å finne et eller annet som gir meg mening i livet. Jeg har etter hvert måtte veldig tro på moderasjon og den gyldne middelveien. Når det gjelder kosthold, så husker jeg at jeg møtte en stor fransk ernæringsekspert for noen år siden på en ernæringskonferanse. Og jeg spurte ham rett og slett, hva bør man egentlig spise for å holde seg sunn og frisk?
Og da svarte han litt av alt. Og det tenker jeg at det er egentlig det det er. Litt, og så ikke spise for mye, og alt spise variert. Og så har jeg lagt til hovedsakelig grønt, så tror jeg mye er gjort for de aller fleste. Så jeg prøver å ha den litt holdningen, prøver å spise litt av alt, og mest grønt. Godt råd. Ja, for det er jo ikke rart vi blir bevidret, for en dag i avisen så står det
Aldri spis kjøtt, kjøtt er kreffen kallende, så neste dag står det spis kjøtt hver dag, det er bra for deg. Og plutselig er alkohol inn, eller så er det ut. Man blir jo forvirra, men er det en diet som har vist seg å være mer overleg enn de andre kostholdsdietene?
Ja, så hvis man ser for seg, hvis man tenker på hjertekarsykdom da, som er jo en stor årsak til at mange blir kjøkkenamle, så har det jo vist seg at den typiske middelhavstietten har gunstige effekt på helsa. Og det er jo da en diet som består av mye plantebasert fisk, mindre rødt kjøtt,
olivenolje, nøtter og egentlig det som er en ganske fornuftig diet og som egentlig også ligner på mye av det som folk spiste i de blå zonene også så har jo den dieten vist seg i hvert fall å ha en forebyggende effekt når det gjelder risiko for hjert- og karsykdom
Og det som er en fordel med den dieten, synes jeg, er at det er jo også god mat. Ja, enig. Ja, så den anbefaler du pasientene dine? Ja, det kan jeg gjøre, ja. Ok.
Ja, i boka di så skrev du jo litt om den, men så hadde du et kapittel om sukker, og jeg synes det var så godt skrevet det du sa om sukker. Og jeg tenker at jeg skal nesten bare sitere det du skrev. Du skrev at i stedet for å betrakte sukker som noe livsfarlig,
så må vi heller behandle det som en luksusvare, som champagne. Noe som tas frem og nytes ved spesielle anledninger og feiringer, men som vi ellers oppbevarer i skapet.
Og dette synes jeg er så viktig å få med seg, fordi man hører hele tiden at sukker er gift, og man skal ikke få i seg sukker. Jeg tror ikke det har noe effekt å si sånne ting, men det å heller behandle det som sjampanje, var veldig godt sagt. Så det her kommer jeg til å sitere deg på. Ja, jeg mener det. Jeg tror det er ingen leger som mener at det er kjempe lurt å spise mye sukker. Nei.
Og faktisk så har det jo vært en sterk bevissthet fra helsemyndighetene på å redusere sukker. Det er mange som ikke klarer det, mange som har den sånn misoppfattelse om at de offentlige kostholdsrådene er helt på trynet, og de har jo aldri brudd sammen fra å råde sukker og den type ting.
Men det stemmer ikke, fordi første gang dette her med sukker kom inn i kostrådene i Norge, er faktisk på 50 år siden. Allerede på 50 år siden så sto det at man ikke bør ha mer enn 10% av energiintaket fra sukker. Så det har på en måte, det er ingen leger som mener at man må spise sukker, men jeg er heller ikke enig i at sukker er giftig, og at mange vil ha det til at det kan forsøke alt mulig av sykdommer, sånn at de vil jo koble sukker til alt mulig.
Så nei, jeg tenker at man bare har et veldig fornuftig forhold til det. Spis lite av det, spis minst mulig av det, men at man koser seg med noe søtt innimellom, herregud, det må jo være helt greit. Hvis man ellers har kontroll på livsstilen. Ja, det er akkurat det å ha en balanse, tror jeg er veldig viktig. Det er kjempeviktig. Så du har jo sagt mye om hva du gjør for din helse, men er det noe du er veldig nøye på? Jeg tror...
Hvis jeg skulle gitt et råd, det husker kollegaen min fra Hva feiler jeg deg? på TV, Elisabeth, hun spurte meg, Hva sier du hvis du bare fikk lov til å gi et eneste helseråd av en eller annen grunn? Hva skulle det vært? Da svarte jeg egentlig ganske kjapt, og vi var helt enige at det er fysisk aktivitet. Det er klart at fysisk aktivitet er ikke det eneste som er viktig, men hvis jeg skulle trukket til en ting,
Som jeg vil anbefale at alle gjorde, så er det fysisk aktivitet. Og da mener jeg igjen, ikke at du løper intervallet på tredje mølle, eller at du går på helsestudio og løfter vekter, flott om du gjør det også, men at du bare har en aktiv liste, at du går mye. Jeg tror mye er gjort bare du går mye.
Så derfor er det en ting som jeg kanskje stresser litt med når det gjelder min egen helse, så er det å prøve å få nok fysisk aktivitet. Jeg har jo en jobb hvor jeg sitter mye gjennom dagen, så det er faktisk en ting som, apropos at jeg er med stress, det er noe av det som stresser meg hvis jeg ikke er nok fysisk aktiv.
Og det er jo ikke bra det heller at jeg går og gnager på meg og jeg går og tenker på det hele tiden, men det er faktisk såpass viktig for meg at jeg er villig til å skyve på andre ting for at jeg skal få nok fysikk aktivitet. Og dessverre så er jeg en sånn person som bare kan trene på helsestudio. Jeg klarer ikke å ta en joggetur ute med brodder, men hvis jeg kommer dit tre-fire ganger i uka og får trent ordentlig, så er jeg fornøyd.
Ja, ok, så hvordan har det vært for deg nå i koronasituasjonen? Ja, det har vært deprimerende dessverre. For det er noe som har vært det største problemet for meg. Det er jo ikke kunnet trene til at produsentene har vært stengt i to omganger over lengre perioder. Så jeg husker når du stengte sist gang, så var jeg i veldig god form. Og det er jo ferskvare, ikke sant? Styrke spesielt er jo ferskvare. Og kondis også, så du mister jo fort.
Så det var deprimerende, men nå er jeg i gang igjen. Så nå er jeg i hvert fall åpent i den kommunen som jeg bor i. Bra! Ja, for at du har jo gjort litt av en livsstilsendring. Når var dette du skiftet rundt på? Det var nok i rundt 2007-2008, kanskje, hvis jeg husker helt riktig. Jeg har ikke gjort det i flere omganger, men den siste ordentlige. Og det som hadde skjedd, det var jo at etter at jeg var ferdig med medisinstudiet og turnustjenesten, så hadde jeg lagt på meg en god del.
såpass mye at det faktisk gikk utover helsa. Det var ikke at jeg var syk, men som kardiolog så er jeg veldig opptatt av sånne ting som kolesterol og blodtrykk og sånt, så jeg merket jo at jeg hadde begynt å få høyt blodtrykk og også høyt kolesterol. Ok. Og hadde en mye større livvidde enn det jeg burde hatt da.
Så da bestemte jeg meg bare for, og jeg hadde egentlig lenge hatt planer om det, men kom liksom aldri i gang, men så bestemte jeg meg for at dette her er ikke bra. Du vet hvilken vei dette her går. Du vet hva som skjer hvis du ikke kjerper det. Så da, egentlig fra den ene dagen til neste, så bestemte jeg meg for å legge om livsstilen med å spise sunnere, mindre porsjoner, og trene regelmessig. Så jeg begynte i begynnelsen med å bare begynne å jogge forsiktig så mange ganger som mulig i uka,
og etter hvert også styrketrening. Så jeg tror nok i løpet av ett år så tok jeg av over 20 kilo. Oi!
Men jeg har jo alltid gjennom ungdomstiden vært slank, egentlig. Så det var veldig upassende for meg. Da følte jeg at jeg hadde lagt så mye på meg som jeg hadde. Du kjente det på kroppen? Ja, jeg var sliten og slapp og hadde ikke noe å orke og sånne ting. Det var jo en stor lettelse i både bokstavlig og overført betydning å ta av den ekstra vekten. Og komme tilbake til sånn som jeg identifiserte meg som da.
Men det er jo ganske vanskelig å gå ned i vekt når man først da har hatt en vekt, så er det vel, jeg husker ikke tallene, men det er i hvert fall over 95% som faller tilbake til vekten de hadde i løpet av et år. Stemmer ikke det? Nei, så det er jo, og jeg hadde en veldig sånn rasjonell fremgangsmåte, jeg var sånn som
hvor mange kilo trenger jeg å ta av, og ved hvor lang tid, hvor stor differanse i kalorier per dag må jeg ha, og hadde laget mine kalkyler og bare forholdt meg strengt til det. Ok.
Og for meg så var det viktig å gjøre det på den måten der, fordi det å bare ha et litt løst konsept om at nå skal jeg være mer aktiv, og jeg skal spise mindre, det ble for løst for meg. Og jeg vet at hvis jeg bare hadde gjort det på den måten, så hadde ikke jeg klart å oppnå de resultatene som jeg ønsket. Så jeg måtte ha helt klare, sånn at dette her er antall kalorier, og det høres veldig sånn, og det er ikke sikkert det er riktig for alle, men for meg så ble det viktig at jeg måtte vite at dette kunne jeg spise.
Og når jeg hadde spist det for dagen, så hadde jeg brukt opp min kvote. Og hvis jeg på kvelden var sulten, da må jeg vente til neste dag og begynne å spise igjen. Jeg måtte være såpass streng med meg.
Og jeg tror det er det som er noe av greia også. Når du slanker deg, så er jo det egentlig fra kroppens side oppfattet som en skade på kroppen, for du tærer på den. Du stjeler fra den. Og det vil jo kroppen egentlig ikke. Så den motarbeider det, og prøver å sende deg signaler om at nå må du spise, og se på den smultringen som ligger der, og den må du få i deg. Og hvis man da lytter til de signalene,
så får man jo aldri det kalorigapet man trenger,
Så for meg var det veldig viktig å bare stole på vitenskapen, og tenke at jeg har fått i meg nok næring. Jeg har fått i meg det jeg trenger av ulike næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Og ja, jeg er sulten, men kroppen min skriker etter flere kalorier, men det får den hjemme med å ta fra fettlagrene mine. Og så gikk det, og etter hvert, når jeg først hadde kommet ned i den vekten jeg ønsket, så var det egentlig det samme prinsippet fortsatt.
At jeg måtte bare ha en balanse mellom kalorier inn og ut. Like mange, for da holdt vekten seg stabil. Og etterhvert, når jeg hadde gjort det tilstrekkelig lenge, så var det mange år siden jeg hadde tenkt på kalorier og sånne ting. Ja, så du slapp det etterhvert? Ja, etterhvert så ble det bare en livsstil, en vane. Så nå vet jeg jo hvor mye jeg kan spise og
Og kroppen min venter meg til det. Jeg har fått et nytt setpoint da. For jeg har holdt den nye vekten såpass lenge at det er det normale for kroppen. Så kroppen prøver ikke lenger å få meg til å spise mer. Hvor lenge må man holde den før du får en ny setpoint? Det er sikkert forskjellig, men jeg tenker at...
sikkert flere måneder eller til og med kanskje år fordi kroppen har nok når du har vært såpass overvektig så har kroppen det i minne ganske lenge og vil hele tiden tilbake dit men jeg kan ikke nå se for meg jeg kan se for meg at jeg hadde klart å bli overvektig igjen hvis jeg ville men da måtte jeg spist unormalt mye og tvunget meg selv til å spise også etter at jeg er mett men nå er det normale for kroppen min er den kroppen jeg har nå
Ja, for det er jo mye som har vist gjør at man øker matlyset, blant annet hvis man går med kronisk søvnmangel, så er det flere studier som har vist det. Og det er sånne små ting som kanskje ikke man vet om, for da skriker kroppen etter mer energi, og det kan jo også være en måte. Men...
Det viser jo at det lar seg gjøre å skifte om livsstilen sin igjen. Og det klarte jo du på veldig godt vis. En ting jeg er veldig dårlig på, og jeg har lyst til å spørre deg om, for nå kom du inn på det, det er jo nok søvn. Hvor mye må jeg sove? Vi har hatt en episode om det, jeg er veldig opptatt av søvn. Vi mennesker skal søve mellom 7 og 9 timer hver natt.
Også er det jo mange som sier, ja, ja, men jeg søv 6 timer hver dag i ukedagene, så jeg bare tar det igjen i helgen. Så søv de 10 timer fredag og lørdag. Men man kan dessverre ikke ta opp
igjen søvnene si. Så det er veldig spennende når du går med kronisk søvnmangel, hva det gjør med kroppen din. Ikke bare det at du kan bli veldig sulten og øke vekten din, men det er fysiologiske reaksjoner i kroppen. Man kan måle det, for eksempel på NK-celler, en type lymfosytter, hvite blodceller. Så kan man måle at
de reduseres drastisk bare etter en natt med fire timer sjøvn. Og disse cellene er jo veldig viktige, dette immunforsvaret da, er jo veldig viktige for å bekjempe infeksjoner og kreft. Så vi vet jo ikke enda, det er alt for tidlig til å si hva det fører til, men man tror at det kan gjøre at det er økt sjanse for
For eksempel kreft og andre sykdommer hvis du går med kronisk søvnmangel. Så det er jo viktig. Men mellom syv og ni timer, jeg tenker at jeg må stå opp klokken seks hver morgen. Eller jeg har alarmen på kvart på seks da. Så hvis jeg skal få syv timer, så må jeg ha sovnet senest klokken elve. Eller helst litt før det også. Det gjør jeg ikke. Gjør du ikke det? Nei. Er det kronisk sånn?
Jeg tror jeg kunne tjent mye på å sove mer. Hva tillegger du deg? Det er veldig forskjellig, men kanskje nå i det siste så har jeg blitt litt bedre til å legge meg tidlig. Men det er jo omtrent klokken 11 at jeg legger meg, eller litt etter det også. Så jeg tror jeg ligger på kanskje mellom 6 og 6,5 timer. Det er nok litt lite. Og jeg kjenner meg veldig enig i det du sier, at når du ikke har sovet nok over tid...
så føler jeg veldig sånn, ja for det første så blir du sliten og mangler energi, men det prøver du å kompensere ved å spise, for da får man jo energi, ikke sant? Men det er ikke den type energi man egentlig mangler, man mangler ikke kalorier bare fordi du har sovet for lite, du har bare ikke restituert. Så jeg ser jo den at det er veldig lett å ty til noe usynt hvis du er sliten på grunn av søvnmangel.
Ja, og så er det jo noe nytt for oss det her at vi får så lite sønn. Fordi at vi har jo blitt mennesker gjennom årevis av evolusjon. Og
Vi trenger den søvna. Hvis vi ikke hadde trengt den søvna, så hadde jo evolusjonen fint tilpasset sånn at vi slapp å søv åtte timer hver natt. Men det har ikke den klart, fordi den er så viktig for oss. Er det disse lampene da, som har ødelagt? Ja, leddlys er...
bra for oss. Så derfor er jeg ganske nøye på å skru ned og dimme alt av lyset i huset tre timer før jeg legger meg. Fordi at hvis du har på full flombelysning klokka 11 på kvelden, så får du ikke skilt ut melatonin som er så viktig for deg for å bli trøtt. Så det er veldig mange som ikke er trøtte klokka 11 fordi at de ser på skjermen eller på TV-en rett før de legger seg
Hva med å drikke brus sent på kveldene? Er det dumt? Hvis det er koffeinbrus da? Med koffein? Ja. Ja, det er dumt. Det er dumt. Ja, for koffein, vet du hvordan koffein fungerer? Det fungerer på hjernen, tenker jeg. Ja, det er så spennende. Koffein setter seg på de samme reseptorene som adenosin. Ja, stemmer det. Som gjør at du blir trøtt. Det gir deg det søvntrykket. Så hvis man...
drikke koffeinholdig brus eller kaffe sent så setter de seg på de resepter som egentlig der adenosin skal sette seg og si, nå er du trøtt, nå må du legge deg så det synes jeg er ja, dette med energibrus og sånn herre min, det er ikke rart at 15-åringer sliter med å få søv ok, men rent konkret, hvis jeg skal legge meg 11, når kan jeg senest drikke min Pepsi Maxx?
Ok, i den episoden vi hadde så anbefalte vi for de som sliter med søvn å kutte koffein fra klokka 12.00.
Men vitenskapen, hvis man skal gå vitenskapelig til verks, så har han Matthew Walker, en av de fremste forskerne på søvn, anbefalt at man kutter koffein etter klokka to, mellom to og fire. Det kommer an på hvor mye enzymer du har for å bryte ned kaffen. Og så er det veldig mange som sier, ja, men jeg har så mye av disse enzymerne, så jeg tåler kaffe klokka seks. Men det viser at det gjør du ikke. For at halveringstiden på kaffe er fem til seks timer.
som vil si at hvis du drikker kaffe klokka 6 på kvelden så har du halvparten av koffeinet i blodet ditt klokka 12. Så denne brusflasken her
Nå er klokka snart tolv, så det blir min siste i dag da. Ja, jeg er så glad for at jeg kan gjente med søvn av de. Men hva tenker du om sånn bifasisk soving da? Fordi er ikke det folk har hørt før i tiden at de la seg tidlig og så våknet de midt på natten og var våkne et par timer og så la man seg igjen? Ja.
Det er jo egentlig naturlig for oss. Det er ikke så praktisk. Det er ikke praktisk, men det lar seg gjøre sånn som i karia. Ellers gjør de jo det. For de setter opp tida til å søvn mitt på dagen i to timer.
Så det, i hvert fall en forskning jeg har lest, så sier de at det viktigste er at du får mellom 7 og 9 timer søvn innenfor en 24-timers periode. Så du kan leve veldig sunt selv om du ikke har den bifasiske søvna. Men for barn så er det veldig viktig faktisk opp til 4 år om man finner ut at de bør søvn to ganger om dagen. Ja.
Dette er spennende. Jeg føler at dette er virkelig skorter. Jeg spiser som passesynt, og jeg trener ganske bra, men jeg er dårlig til å sove. Jeg har så mange tanker i hodet at jeg ...
Jeg kan liksom plan om hva skal morgendagens video handle om og det kamera der, det objektivet, hvordan skal jeg få tak i det. Hvis jeg våkner midt på natten, det er jo min store skrekk, det er å våkne midt på natten. Fordi da vet jeg at det kommer tankene i 120 km i timen en eneste gang. Og så klarer jeg ikke å sovne igjen. Så ligger jeg våkne i et par timer og blir kjempesliten. Har du noen triks når du gjør det? Nei.
Nei, jeg har ikke det. Jeg er bare så dårlig. Det er derfor jeg spør deg så mye om dette her. Jeg er ikke dårlig på at det er med søvn. Jeg vet jo at jeg blir... For eksempel hvis jeg trener litt tidligere på dagen, så blir jeg mer sliten. Da sover jeg bedre også. Hvis jeg ikke spiser for sent... Jeg vet selv at hvis jeg drikker brus på kvelden, så sover jeg dårlig. Det er helt klart. Jeg vet det er enkelte ting som jeg kan justere på for å få...
en effekt altså. Ja, men da kan jeg jo gi deg en utfordring. Kutte Pepsi Max og alt av koffein etter klokka fire. Det tror jeg er fornuftig. Prøv det i en uke, så skal jeg skrive deg en melding om en uke og høre hvordan det har gått. Greit, da har jeg bestemt meg for her og nå at jeg ikke drikker brus fra jeg drar hjem fra jobb.
Det blir omtrent fire, ikke sant? Ja, det er omtrent fire. Kjempebra! Kult! Du, nå tror jeg kona di blir veldig fornøyd med deg. Og kanskje med meg som gir deg forslagene. Nei, men dette blir bra. Altså, søvn, det er kjempespennende. Kanskje vi får til en ny episode. Ja, gjerne det. Kan vi snakke om det. Det hadde vært veldig interessant. Jeg hadde jo i fjor jul lagd en...
PowerPoint-presentasjonen til hele familien, hvor jeg satt dem på rekke og rad og sa at nå skal dere se på denne PowerPoint-presentasjonen i en time og følge disse anrådene. Jeg vet ikke om de tok med seg alt, men i hvert fall litt. Så denne
Det foredraget der, det tok jeg videre med meg til under jeg jobbet på hudavdelingen og hadde det for alle legerne. Og så har den presentasjonen vært god sin gang. Så nå har han Henrik den til alle sine kollegaer. Så jeg kan sende deg den. Ja, takk. Veldig gjerne. Det var kjempe...
hyggelig å ha deg med i podcasten vår. Det var kjempehyggelig. Jeg føler at vi akkurat har begynt det, men vi er ferdige allerede. Det gikk så fort. Ja, det går så fort. Jeg kommer til å invitere deg på nytt. Jeg kommer gjerne. Det var veldig spennende. Tusen takk, Sara. Det var hyggelig å snakke med deg også. Takk.